2. Kongsvinger kommune Organisering Kommunens styringssystem Redegjørelse om etisk standard Økonomi...

Transkript

1 2018 Årsberetning 1

2 1. Innhld 2. Kngsvinger kmmune Organisering Kmmunens styringssystem Redegjørelse m etisk standard Øknmi Balanse Utvalgte nøkkeltall Investeringer Interkmmunalt samarbeid Internkntrll Likestillingsredegjørelse

3 2. Kngsvinger kmmune Kngsvinger kmmune er en bykmmune sør i Hedmark, ca 1 times tgtur utenfr Osl. Kmmunen er reginsenter fr Kngsvingerreginen, sm består av Eidskg, Grue, Nrd-Odal, Sør-Odal g Åsnes. Kngsvingerreginen er en del av Oslreginen. I Kngsvinger ligger høgsklesenteret, sm tilbyr utdanning innenfr bærekraft, digitalisering, helse g ssialfag, øknmi g næringsutvikling. Kngsvinger festning er byens landemerke g ligger ver gamlebyen, Øvrebyen. I Kngsvinger kan man besøke Nrges beste Glfbane g prisvinnende festningshtell. Kngsvinger kmmune er Nrges største skgkmmune. Nrges lengste elv, Glmma, renner gjennm Kngsvinger g deler byen i t. I Kngsvinger ligger Finnskgen sm i tillegg til sine spennende histrier, er et senter fr friluftslivspplevelser innen tur, sykkel, jakt g fiske. 3

4 3. Organisering Plitisk rganisering Sentrale plitiske psisjner Ordfører Varardfører Leder planutvalg Leder kmité fr ppvekst Leder kmité fr helse g msrg Leder kmité fr samfunnsutvikling Leder kntrllutvalget Sjur A. Strand (AP) Margrethe Haarr (SP) Elin Såheim Bjørkli (AP) Margrethe Haarr (SP) Tve Stangnes (AP) Ole Martin Knashaug (AP) Øystein Østgaard (H) 4

5 Administrativ rganisering 5

6 4. K mmunens styringssystem Kngsvinger kmmune benytter balansert målstyring sm rammeverk fr å versette strategier til mål sm skal styre både adferd g leveranser. Balansert målstyring baseres på et flerdimensjnalt rammeverk fr å kunne implementere g måle vedtatte strategie r på alle nivåer i kmmunen. Figur 1 Figur 1 viser mdellens ppbygning g sammenhenger. Samfunnsppdraget danner grunnlag fr hvilke ppgaver g rller kmmunen har. Verdiene legger føringer på hvrdan ppgaver utføres g rller utøves. Visjnen er kmmunens ledestjerne g høyeste siktemål. Strategier g planer skal sikre at rganisasjnen beveger seg i visjnens retning. Strategien beskriver gså de endringene man ønsker å få til. Verdigrunnlaget ble etablert i 2006 g beskriver Kngsvinger kmmu nes menneskesyn når det gjelder frhldet mellm leder g medarbeider, mellm medarbeidere g mellm kmmunen sm tjenesteprdusent g innbyggerne. LI VET er en sammenfatning av kmmunens verdigrunnlag. Hver av bkstavene i LI VET står fr en spesifikk eti sk verdi: Livsglede - Inkludering - Verdsetting - Engasjement - Trverdighet - humr, livsglede g en psitiv innstilling medvirkning g tleranse respekt, rmslighet g raushet iver g glød fr innbyggerne g et bedre samfunn åpenhet g ærlighet 6

7 Plandkumenter: Kmmuneplanen g kmmunedelplanene er det verrdnede regelverk fr alle planer i kmmunen. Rådmannen utarbeider hvert år utarbeides strategier sm knkretiserer målene i henhld til disse hvedplanene. Det settes pp knkrete hvedmål g delmål fr påfølgende planperide innenfr hvert strategimråde. På bakgrunn av målene utarbeides det resultatindikatrer sm viser hvrdan rådmannen skal dkumentere at kmmunen er på rett veg i frhld til verrdnede mål. Føringene i strategi er retningsgivende fr rådmannen når det skal utarbeides frslag til øknmiplan fr den kmmende fireårsperide. Tiltaksplanene er det laveste perative nivået i planprsessen, hvr administrasjnen fastsetter knkrete administrative tiltak fr å kunne nå målene. Rådmannen utarbeider årlig perspektivmelding. Den gir en status på dagens frutsetninger g belyser fremtidige muligheter g begrensninger. Rapprtering Det rapprteres annen hver måned på øknmisk status. Kmmunalmrådene er pålagt å prgnsere frventet årsfrbruk innenfr egen enhet. I tillegg rapprteres det tertialvis på strategiske mål g initiativ. Tjenestekvalitet I tillegg til strategiske mål har kmmunen et kntinuerlig fkus rundt kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Kmmunen har innen alle kmmunalmråder minimumsstandarder/prsedyrer fr hvrdan ppgaver skal utføres, slik at både brukere g ansatte er kjent med hva tjenesten skal innehlde. Fr å kunne følge pp tjenesteleveransene har kmmunen tatt i bruk et kvalitetssystem hvr alle prsedyrer er samlet, g hvr ansatte kan melde fra m frbedringsfrslag g avvik. Prteføljestyring Kngsvinger kmmune har pågående et digitaliserings- g effektiviseringsprgram, sm skal bidra til effektivisering gjennm prsessendringer g økt bruk av digitale verktøy. Alle IT prsjekter er innrdnet i dette prgrammet, g alle prsjekter i prgrammet benytter Difi s Prsjektveiviser. Det jbbes videre med å etablere tilsvarende prteføljestyring på alle prsjekter av strategisk karakter. 7

8 5. Redegjørelse m etisk standard Innledning Kmmunelvens frmålsparagraf markerer tydelig hva sm skal kjennetegne kmmunenes virksmhet: «Lven skal gså legge til rette fr en tillitsskapende frvaltning sm bygger på en høy etisk standard». I 14-7 d) krever samme lv at kmmunen beskriver tiltak sm er iverksatt g tiltak sm planlegges iverksatt fr å sikre en høy etisk standard. Dette innebærer en frventning m at kmmunen fretar seg ne fr å sikre høy etisk standard, g redegjørelsesplikten gir grunnlag fr at det føres kntrll med kmmunens innsats. Gjennmførte tiltak fr å sikre en høy etisk standard Kngsvinger kmmune har gjennm lengre tid arbeidet med etikk sm grunnlag fr mål, rganisasjn, tjenester g relasjner mellm mennesker. Allerede i 2006 vedtk kmmunestyret etiske retningslinjer basert på de fem grunnleggende verdiene livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement g trverdighet. Arbeidet med verdigrunnlaget var bredt anlagt g inkluderte representanter fra hele kmmunen, gså flkevalgte. Retningslinjene gjelder fr flkevalgte, ledere g ansatte g er tilgjengelig fr alle i kmmunens kvalitetssystem. Det gis pplæring m verdigrunnlag g etiske retningslinjer til alle nyansatte. Fr å frebygge ssial dumping ble det i 2015 etter ønske fra flkevalgte frmulert en intern plicy fr bruk av arbeidskraft via vikarbyrå. Enhetsledere kan ikke fritt gjøre bruk av vikarbyrå, dette må skje unntaksvis g med tillatelse fra verrdnet leder. I slike tilfeller skal ansvarlig leder se til at innleid arbeidstakers lønns- g arbeidsvilkår er i tråd med tjenestemrådet fr øvrig. Plicyen er tilgjengelig i kmmunens kvalitetssystem (Persnalmelding 04/2015). I 2010 vedtk kmmunen en varslingsrdning fr både ansatte g brukere, med et eksternt varslingsmttak. I tillegg ble det vedtatt prsedyrer fr administrativ håndtering av varslingssaker. Alle varslingssaker går først til det eksterne mttaket, g varsling kan skje gjennm ulike kanaler. Det er tilgjengelig fr innbyggerne via kmmunenes nettside. Siden 2010 har kmmunen mttatt g undersøkt 27 varsler. Det antas at bruken av eksternt varslingsmttak har senket terskelen fr å inngi varsler, frdi det sikrer saklig g rask behandling g en vurdering av hvilke regelverk sm gjelder. Kmmunestyret påla i 2016 kmmunens selskaper g fretak å pprette en varslingsrdning etter mdell fra rådmannskmmunen, med etablering av et eksternt varslingsmttak g prsedyrer fr undersøkelse. Varsleres vern mt gjengjeldelse ble spesielt understreket. 8

9 I 2017 frmulerte rådmannen verrdnede prinsipper fr håndtering av private g persnlige relasjner mellm medarbeidere på arbeidsplassen. Prinsippene gjelder gså fr ledere g medarbeidere med tillitsverv. Begrunnelse fr prinsippene er arbeidsmiljømessige g frvaltningsmessige hensyn, ved siden av hensynet til kmmunens mdømme sm en habil g trverdig ffentlig rganisasjn. Prinsippene er frmulert i en persnalmelding (09/2017) sm er tilgjengelig kmmunens kvalitetssystem. I 2018 vedtk kmmunen nytt arbeidsreglement med bestemmelser sm berører både etiske g juridiske prblemstillinger. Det peker spesielt på mbbing, trakassering g ekskludering sm uakseptable handlinger. Det samme gjelder deltakelse g medlemskap i kriminelle miljøer g rganisert kriminalitet. Arbeidsreglementet har gså bestemmelser annet lønnet arbeid sm kan føre til inhabilitet g dbbeltrller. Bestemmelsene i reglementet er utdypet i en intern persnalmelding (02/2018) sm er tilgjengelige i kmmunens kvalitetssystem. Kmmunen har dessuten fretatt en gjennmgang av enkeltpersnfretak sm drives av ansatte med tanke på å avdekke uønskede frhld. Slike gjennmganger fretas løpende ved behv. Planlagte tiltak fr å sikre en høy etisk standard Arbeidet med verdigrunnlag, varslingssystem g arbeidsreglement har satt nytt lys på frhld sm kan frebygge g frhindre misligheter g kritikkverdige frhld. Åpenhet m rller sm enkeltpersner har er en frutsetning fr høy etisk standard. Fra høsten 2019 ønsker kmmunen å iverksette t tiltak: Kmmunen ønsker å ta i bruk KS styrevervregister fr alle nyvalgte kmmunestyrerepresentanter g alle ledere. Registeret henter ffentlig tilgjengelige pplysninger direkte fra Brønnøysundregistrene m styreverv g psisjner i rganisasjns- g arbeidsliv. Omkring 350 kmmuner g 100 kmmunale selskaper er tilknyttet styrevervregisteret. Registrering krever kmmunestyrevedtak. Videre vil kmmunen ta i bruk KS sin håndbk i antikrrupsjnsarbeid i pplæringen av nye flkevalgte. Håndbken henvender seg til flkevalgte, ledere, ansatte g tillitsvalgte i kmmuner, fylkeskmmuner g kmmunale bedrifter. Håndbken er utarbeidet av Transparency Internatinal Nrge i samarbeid med KS g støttet øknmisk av Kmmunalg mderniseringsdepartementet. 9

10 6. Øknmi Krt sammendrag Fr 2018 hadde kmmunen et nett driftsresultat på 2,0% av driftsinntektene, tilsvarende 29 mill.kr. Målkravet var på 1,75%. Overskuddet/mindrefrbruket i 2018 var på 9,1 mill. kr. Overskuddet skyldes i hvedsak merinntekter på skatteinntekter (5,96% i vekst). Dette kan frklares med bakgrunn i blant annet: Flere i arbeid. I følge statistikk fra Nav pr utgangen av ktber 2018 er det 14 % færre persner sm er heltidsledige i Kngsvinger sammenliknet med samme tidspunkt i nye arbeidsplasser fra 2017 til 2018 Endring i frdelingstall til skattekreditrene. Endrede krrigerte frdelingstall fr inntektsåret 2017 km pr Ny frdeling på frskuddspliktige ble endret fra 30,53 % til 31,17 %. I nettvirkning utgjrde dette en økning i skatteinntekten til Kngsvinger kmmune på kr 8 mill.kr. Sammenlignet med tidligere er innfrdringen bedret. Felles kemnerkntr med Eidskg, større fagmiljø. Marginppgjøret per ( inntektsåret 2017) viste fr mye avsatt margin med ttalt kr 14 mill.kr. Frdelt mellm skattekreditrene i månedsppgjør fr nvember Driftsutgiftene tilsvarte 1,41 milliarder kr, en økning fra 2017 med 4,9%. Driftsinntektene tilsvarte 1,45 milliarder kr, en økning fra 2017 med 4,6%. Driftsutgiftene øker mer en driftsinntektene. Det har vært en negativ beflkningsutviklingen fra 2017 til 2018 med 111 innbyggere. Det er en økning i aldersgruppen 0-18 år med 150, nedgang i aldersgruppen år på 77 g en nedgang i eldre fra 67 g ver med 184 persner. Skatteveksten var på 5,96 % ne sm er høyere en landet på 3,8%. Arbeidskapitalen er på 181 mill.kr. Ne sm er en bedring med 16 mill.kr fra

11 Utfrdringer de nærmeste år: Tilpasse aktiviteter/tjenester i frhld til øknmiske ressurser. Utgiftsnivået må tilpasses inntektsnivået. Fr høyt investeringsnivå utfrdrer dagens frdeling av de øknmiske ressursene. Frtsette å bygge pp egenkapital til bruk på fremtidige investeringer g endringer i eksterne øknmiske rammebetingelser. Ikke benytte premieavvik til finansiering av drift, slik at kmmunen klarer sine betalingsfrpliktelser. Inntektsføring av premieavvik må ikke benyttes til finansiering av løpende driftsutgifter. Drive en kntinuerlig prsess med utvikling/endring av rganisasjnen i frhld til tjenesteyting. Skape beflkningsvekst. Hvrdan håndtere demgrafiutviklingen til det beste fr innbyggeren. Skape flere arbeidsplasser Flkehelse tilpasse øknmien til nk frebyggende arbeid tiltak Tilpasse seg nye lvkrav g refrmer Endringer i inntektssystemet. Ut fra signaler fra regjeringen kan det bli fremtidig øknmiske utfrdringer på bakgrunn av endringer i frdelingsnøkler. 11

12 Resultat 2018 R R R B.2018 R.2018 Brutt drifts res ultat Res ultat eks terne finans trans aks jner Nett drifts res ultat Nett driftsresultat i prsent av driftsinntekter 4,5 % 2,1 % 2,8 % 1,3 % 2,0 % Bruk av dispsisjnsfnd Avsetning Regnskapsmessig til dispsisjnsfnd merfrbruk-/ mindrefrbruk Det anbefales at kmmunene skal ha et nett driftsresultat på 1,75 % fr å ha en sunn kmmuneøknmi. Premieavviket er ikke driftsrelatert, g bør krrigeres ut av regnskapet fr å få et riktig bilde av nett driftsresultat knyttet til tjenesteprduksjnen. Premieavvik er differansen mellm den faktisk betalte premien g den beregnede kstnaden, sm føres sm en inntekt eller utgift i regnskapet. Denne frdrings- eller gjeldspsten, akkumulert premieavvik, skal deretter utgiftsføres ver 7 år, g fra tidligere år 15 g 10 år. I 2018 er det brukt til sammen 22,7 mill. kr. fra premiefnd til å finansiere pensjnsutgifter. Det vil i praksis si at kmmunen innbetalte 22,7 mill. kr. mindre enn vi ville gjrt uten premiefnd. Bruk av premiefnd inntektsføres i regnskapet g reduserer årets premieavvik. Premiefnd består hvedsakelig av avkastning på pensjnsmidlene. R R R R R Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Årlig nedbetaling av akk. premieavvik I nedenstående matrise fremvises nett driftsresultat fr kmmunen, krrigert fr premieavvik: R R R R R Nett drifts res ultat Nett premieavvik Krrigert nett drifts res ultat Nett driftsresultat i prsent av driftsinntekter krrigert fr premieavvik 1,4 % 6,0 % 1,9 % 2,8 % 1,4 % 12

13 Hvedtrekk i den øknmiske utviklingen Brutt driftsresultat viser hvr str del av driftsinntektene sm kan brukes til å dekke utgifter utver rdinær drift, dvs. utgifter til renter g avdrag, avsetninger g eventuell egenfinansiering av investeringer. Brutt driftsresultat fr 2018 ble på 2,9 %. Dette er en frverring fra fjrårets brutt driftsresultat, 3,2 %, med 0,3 prsentpeng har vært et psitivt år med tanke på skatteinngangen, g det endte med at kmmunen fikk inn 15,4 mill. kr. mer i skatt g rammetilskudd enn pprinnelig budsjett. Tjenestemrådene har et samlet merfrbruk i frhld til budsjett på 12,4 mill. kr i 2018 mt et mindrefrbruk på 7,3 mill. kr. i Nett driftsresultat fremkmmer etter at eksterne finanstransaksjner er dekket, men før bruk g avsetninger til fnd er fretatt. Et nett driftsresultat skal ver tid dekke kstnader sm slitasje g verdifrringelse på bygg, inventar etc., g kunne gi et handlingsrm sm kan dekke pp fr ufrutsette svingninger i inntekter/utgifter. På sikt bør det gså være et mål å få satt av reserver sm blant annet skal bidra til egenfinansiering av fremtidige investeringsprsjekter. Oppnådd nett driftsresultat i 2018 ble 2,0 %. Målet fr kmmunen i budsjett 2018 var et nett driftsresultat på minimum 1,75 % g er dermed nådd. I årets regnskap er det inntektsført bruk av bundne fnd på 12 mill. kr., samtidig med at det er avsatt 15 mill. kr. Dette er blant annet midler sm etableringstilskudd fra Husbanken, øremerkede tilskuddsmidler g gavemidler innen helse g msrg, øremerkede tilskudd ppvekst, mstillingsmidler næringsutvikling g midler til vilttiltak. Grafisk fremstilling av utviklingen av nett driftsresultat. 13

14 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % Nett driftsresultat i prsent av driftsinntekter 3,0 % 2,0 % Nett driftsresultat i prsent av driftsinntekter krrigert fr premieavvik 1,0 % 0,0 % R R R R R Driftsinntekter Inntektsutviklingen er en sentral rammebetingelse sm kmmunen i liten grad kan påvirke selv. Kmmunen får fastsatt sine inntekter gjennm statsbudsjettet, g kan selv bare påvirke brukerbetalinger g eiendmsskatt. Det er begrensede muligheter til prispåslag innenfr brukerbetalinger, da mye er regulert i frskrifter eller er selvksttjenester. Grunnet at skatteinngangen i landet har blitt høyere enn anslått på landsbasis fikk Kngsvinger 15,4 mill. kr. høyere skatt g rammetilskudd enn pprinnelig budsjettert. Kmmunen selv har hatt en gd skatteinngang g fikk en vekst på 6,0 % fra Landet ttalt endte på 3,7% fr kmmunene. Estimatet på refusjn fr særlig ressurskrevende brukere er på 48,7 mill. kr i 2018, ne sm er på linje med refusjnen fr Ttalt sett har kmmunen et vesentlig lavere inntektsgrunnlag enn landet fr øvrig med en samlet skatteinngang g inntektsutjevning på ca. 94,3 %. Kmmunen har i 2018 generell eiendmsbeskatning fr skattepliktige eiendmmer med 2,2. Inntektene fra eiendmsskatten i 2018 ble 46,0 mill. kr. 14

15 Grupperte driftsinntekter Brukerbetalinger 32 % 3 % 4 % 7 % 15 % Andre salgs- g leieinntekter Overføringer med krav til mtytelse Rammetilskudd 36 % Andre statlige verføringer 0 % 3 % Andre verføringer Skatt på inntekt g frmue Skatt g rammetilskudd står fr den største delen av inntektene, ttalt 9 84 mill.kr. Andelen er nenlunde ufrandret fra g er på 6 7 % av inntektene. Frdelingen mellm andre inntektsgrupper er ufrandret fra

16 Driftsutgifter Samfunn har redusert sin andel med 3 prsentpeng fra grunnet flytting av Flyktning g inkluderingsenheten til Helse g msrg. Administrasjn g støttefunksjner er uendret. Oppvekst er redusert med 1 prsentpeng fra 2017, ne sm skyldes nedgang i elevtall. Helse g msrg er økt med 4 prsentpeng fra Økningen skyldes flytting av Flykt n ing g inkluderingsenheten g økning i tjenestevlum. Andelen utgifter sm går til dekning av lønn g ssiale utgifter er redusert med 1 prsentpeng fra Økningen i fastlønn fra 2017 til 2018 er på 31,9 mill. kr, g utgjør 5,1%. Av dette utgjør lønnsppgjør 28,6 mill. kr g 2,9%. Lønnsppgjøret ble lavere enn budsjett på 3,0%. Resten av økningen i fastlønn er nye stillinger, nyansettelser g eventuelle resu ltat av særskilte frhandlinger. Den ttale økningen i alle typer lønnsksnader fra 2017 til 2018 er på 23,5 mill. kr. g 2,9%. Årsaken til at økningen ikke er på mer enn 2,9% er at Kngsvinger kmmune har hatt lavere utgifter til vikar, ekstrahjelp, gdt gjøreslser, kvalifiseringsstønad NAV. Ttal pensjnskstnad, regnskapført i 2018, er 1,6 mill. kr. g 2,1% høyere enn i Økningen i pensjnskstnad fra 2017 til 2018 er dermed lavere enn både lønnsøkningen g driftsutgifter ttalt. En del av de red userte kstnadene knyttet til vertid g vikar, er erstattet med kjøp av vikartjenester innen Helse g msrg på 2,9 mill kr. Dette kmmer igjen sm en utgift under neste punkt. K jøp av varer g tjenester sm inngår i tjenesteprduksjnen øker med 1 prsentpeng. Her kan økningen i str grad henføres til økt bruk av knsulenttjenester på utviklingsenhetens prsjekter til 16

17 digitalisering g utvikling samt til prsjekter innen samfunn generelt, i tillegg kmmer kjøp av vikartjenester innen Helse g msrg. Kjøp av varer g tjenester sm erstatter tjenesteprduksjn, verføringer g avskrivninger er uendret. Nett finansutgifter sin andel av de ttale driftskstnadene øker med 1 prsentpeng. I krner er økningen i finansutgifter fra 2017 til 2018 på 9,8 mill. kr. Dette skyldes i str grad økte renter g avdrag i frbindelse med økt lånegjeld til investeringsprsjekter hvr andelen lån til ny ungdmsskle er den største psten. 17

18 Utvikling/samsvar mellm driftsinntekter g driftsutgifter Sm illustrasjnen viser har frhldet mellm driftsutgiftene g driftsinntektene endret seg vesentlig i Denne trenden flater ut i 2017, men gså i 2017 g 2018 øker driftsutgiftene mer enn driftsinntektene. Driftsinntektene i 2018 øker med 4, 6 % g driftsutgiftene med 4, 9 %. Økningen i driftsinntektene er i hvedsak økning i skatt g rammetilskudd. Øvrig økning skyldes i alle hvedsak økte refusjner innen ppv ekst g helse g msrg. Økningen i driftsutgifer utver rdinær lønns - g prisstigning skyldes blant annet satsing på samfunnsutvikling g vlumøkning innen Helse g msrg. Avviksanalyse driftsregnskap 18

19 De største avvikspstene innen driftsinntekter er: Kmmunen har fått 15 mill.kr. mer i skatt g rammeverføring enn i revidert budsjett. Dette skyldes at skatteinngangen ble høyere enn antatt. Refusjner g tilskudd direkte knyttet til økte aktiviteter i driften, refusjn sykelønn g refusjn merverdiavgift sm vises i økte driftsutgifter tilsvarende 9 mill.kr. Merinntekt andre statlige verføring skyldes etterslep integreringstilskudd tilsvarende 4 mill.kr. Innen driftsutgifter er det avvik på: Lønn g ssiale utgifter er ttalt sett i balanse, men det er ne verfrbruk innen helse g msrg g ne mindrefrbruk innen samfunn g administrasjn g støttetjenester. Merfrbruk på kjøp av varer g tjenester sm inngår i tjenesteprduksjn skyldes økte lisenskstnader g kjøp av knsulenttjenester innen administrasjn g støttefunksjner 1 mill kr. Oppvekst har verfrbruk på digitalt undervisningsmateriell, energikstnader, Ikt-utstyr, matvarer g vedlikehld på 2 mill. kr. Helse g msrg har verfrbruk på kjøp av sykepleiertjenester, leasing av maskiner, kjøp av inventar, medisinsk frbruksmateriell, matvarer g datakmmunikasjn på 5 mill. kr. Merfrbruk på varer g tjenester sm erstatter tjenesteprduksjn kjøp av institusjnsplasser g sykehjemsplasser innen helse g msrg 5 mill. kr. Merfrbruk verføringer er grunnet merverdiavgift g etableringstilskudd fra Husbanken. Avvikene innen bruk av fnd: Bruk av bl.a. viltfnd, renvasjnsfnd g etabl/utbedringstilskudd 5 mill. kr. Avvikene innen avsetning til fnd er til bundne fnd: Øremerkede midler etabl/utbedr.tilsk., miljøtiltak, andre prsjekt 6 mill. kr 19

20 Enhetenes regnskapsresultater Enhetene Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap Administrasjn g støttefunksjner Rådmannsenheten ,2 % Utviklingsenheten ,4 % HR ,6 % Øknmienheten ,2 % Skatt ,8 % Service g frvaltning ,0 % Barnevern ,0 % Overføringer administrasjn ,7 % Sum Administrasjn g støttefunksjner ,5 % Enhetene Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap Samfunn Kultur- g fritidsenheten ,6 % NAV Ssial ,3 % Næring g miljø ,3 % Areal g byutvikling ,3 % 167 Kngsvinger kmmunale eiendmsenhet ,5 % Overføringer Samfunn ,0 % Sum Samfunn ,0 % Enhetene Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap Oppvekst Tråstad ungdmsskle ,8 % Hlt ungdmsskle ,2 % Rverud skle ,4 % Langeland skle ,0 % Vennersberg skle ,1 % Austmarka barne- g ungdmsskle ,0 % Marikllen skle ,8 % Brandval ppvekstsenter ,9 % Marikllen barnehage ,5 % Langeland barnehage ,3 % Vinger barnehage ,1 % Vangen barnehage ,3 % Ppt ,0 % Overføringer ppvekst ,3 % Kngsvinger ungdmsskle ,3 % 534 Sum Oppvekst ,1 % Enhetene Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap Helse Flyktning- g inkluderingsenheten ,9 % Helse g rehabilitering ,1 % Rverud msrgsenhet ,5 % Austmarka g Hlt msrg ,9 % Langeland g Skyrud msrg ,2 % Hjemmebaserte tjenester Kngsvinger ,7 % Aktivitet g bistand ,7 % Overføringer helse ,4 % 3 Sum Helse ,5 % Tjenestemrådene Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap Sum Administrasjn g støttefunksjner ,5 % Sum Samfunn ,0 % Sum Oppvekst ,1 % Sum Helse ,5 % Ttalt alle enheter ,2 % Sum finans ,2 % Ttalt Ttalt sett har driften i enhetene et merfrbruk i 2018 på 12,4 mill. kr. i frhld til budsjett. Rådmannen vil berømme ledere g ansatte fr innsatsen, men kmmunen må finne et nivå fr driftsutgiftene sm er lavere enn driftsinntektene. 20

21 Tjenestemråde administrasjn g støtte fikk samlet et mindrefrbruk på 2,5 mill. kr: Rådmannsenheten hadde et merfrbruk på 2,2 mill kr i Merfrbruket skyldes i hvedsak lønnsutgifter rådmann, inventar, gdtgjørelse til plitikere, mbilmast (frskjøvet fra 2017) g knsulenttjenester. Utviklingsenheten har hatt mindre utgifter på 2,5 mill kr i hvedsak til Bredbåndsutbygging i 2018 på grunn av frsinkelser i prsjektet. HR har mindrefrbruk på 0,9 mill kr sm i hvedsak knytter seg til merinntekter, blant annet refusjn sykelønn. Øknmienheten har mindrefrbruk på 0,4 mill kr i hvedsak grunnet mindre lønnsutgifter g mindre innkjøp. Skatteppkrever g arbeidsgiverkntrll har mindrefrbruk på 0,7 mill kr i hvedsak grunnet mindreutgifter på lønn g økte refusjner fra private. Service g frvaltning har mindrefrbruk 0,2 mill kr sm i hvedsak relaterer seg mindre lønnsutgifter, grunnet ledige stillinger i deler av året. Barnevernet er i balanse i Kmmunalmrådet Samfunn fikk et verfrbruk på 1,4 mill. kr: Kultur- g fritidsenheten har et merfrbruk på 0,1 mill. kr. i Kindriften viser et verfrbruk fr året g skyldes endring av prinsipp fr peridisering av salgsinntekter samt lavere kisksalg enn budsjettert. Overfrbruket innen kindrift ppveies i str grad av mindrefrbruk på de andre kstnadsstedene. Nav har et merfrbruk på 2,3 mill. kr. Dette skyldes ne høyere husleiekstnader på kmmunalt dispnerte bliger, økning i bidragspsten (ssialhjelp) samt lavere refusjn fra private enn budsjettert, det vil si færre persner sm går ver til arbeidsavklaring eller uføretrygd. Næring g miljø fikk et merfrbruk på 1,6 mill. kr. fr 2018 g skyldes høyere utgifter til vintervedlikehld samt høyere strømutgifter. Areal g byutvikling viser et mindrefrbruk på 0,8 mill. Dette skyldes mindrefruk på lønn da det har vært delvis vakante stillinger gjennm året samt høyere gebyrinntekter enn budsjettert. Kngsvinger kmmunale eiendmsenhet kan vise til et underfrbruk på 1,8 mill. kr. g skyldes mindrefrbruk på drift g vedlikehldsutgifter samt ne lavere lønnskstnader. Kmmunalmrådet Oppvekst fikk et samlet underfrbruk på 0,3 mill. kr: Sklene viser et samlet merfrbruk på 1,2 mill. kr. fr 2018 g skyldes i str grad merfrbruk ved Langeland skle på 1,9 mill. kr. Ungdmssklene (Kusk, Tråstad g Hlt) må sees samlet fr året g viser et mindrefrbruk på 0,6 mill. kr. Utver dette er det kun mindre variasjner i mer- g mindrefrbruk på de andre sklene. Barnehagene viser et samlet mindrefrbruk på 1,3 mill. kr. fr 2018 g skyldes mindrefrbruk på lønn samt generell innsparing i frbindelse med innkjøpsstppen iverksatt høsten Marikllen bhg viser et mindrefrbruk på 0,3 mill. kr. g skyldes økte refusjner samt generelt mindrefrbruk 21

22 på driftskstnader. Langeland bhg viser 0,4 mill. kr. g Vinger bhg viser et mindrefrbruk på 0,2 mill. kr. g skyldes besparelser ifm vikarbruk ved sykdm. Vangen bhg viser et mindrefrbruk på 0,5 mill. kr. g skyldes i str grad mindrefrbruk lønn på familieavdeling samt refusjn på 0,1 mill. kr. fra Bufdir ifm feldrestøttende tiltak fr Kngsvinger PPT viser et mindrefrbruk på 0,3 mill. kr. g skyldes besparelser innen lønnskstnader i frbindelse med vakant stilling. Innen verføringer ppvekst var det et merfrbruk på Vksenpplæring på 2,6 mill. kr. Merfrbruket skyldes mindre inntekter fra staten enn budsjettert. Utgifter til spesialpedaggisk undervisning fr fsterbarn plassert i andre kmmuner ble 1,4 mill. kr høyere enn budsjett. Utgifter til skyss g spesialpedaggisk undervisning til Friskler ble 0,2 mill.kr høyrere enn budsjett. Overføringer til barnehagene km ut med et verskudd på 3,6 mill. Dette skyldes lavere verføringer til private barnehager enn budsjettert på 1,2 mill. kr. samt et mindrefrbruk innen styrket tilbud til førsklebarn innen både private g kmmunale barnehager med 2,4 mill. kr. R 2017 B 2017 Avvik kr Avvik % Lærlinger ppvekst % Ungdmsråd % Vksenpplæring % Overføring barnehagene % Spes ped andre kmmuner % Friskler % Sum Overføringer ppvekst % Tjenestemråde Helse g msrg fikk et samlet merfrbruk på 13,9 mill. kr: Flyktning g inkluderingsenheten har mindrefrbruk på 1,4 mill kr, ne sm hvedsakelig skyldes mindre utgifter til ansatte g lavere bidragsutbetalinger. Helse- g rehabiliteringsenheten har et mindrefrbruk på 1,8 mill kr. Mindrefrbruket skyldes lavere utgifter til Rus g psykisk helse. Kjøp av tjenester fra sykehuset, utskrivningsklare pasienter, ga et verfrbruk islert sett på 2,0 mill kr. Nedenfr er det en ppstilling ver kstnaden ved kjøp av liggedøgn på sykehus, g kjøp av sykehjemsplasser i andre kmmuner. Betaling til sykehuset fr utskrivningsklare pasienter er økt med 0,2 mill kr fra 2017 til Kjøp av sykehjemsplasser utenfr kmmunen har merfrbruk på 2,5 mill kr, økningen fra 2017 til 2018 er på 3,8 mill kr. Utskrivningsklare pasienter Regnskap 2018 Budsjett 2018 Avvik Regnskap 2017 Kjøp av tjenester fra Sykehuset Kjøp av sykehjemsplasser i andre kmmuner Rverud msrg har et merfrbruk på 8,0 mill kr. 2,5 mill kr i verfrbruk skyldes kjøp av sykehjemsplasser. Oppstart av sykehjemsavdeling i Eidskg med bemanning g kjøp av inventar g utstyr gir ytterligere verfrbruk på 1,6 mill kr. Ved Rverudhjemmet er det verfrbruk på 3,7 mill 22

23 kr, ne sm skyldes mer lønnskstnader g kjøp av knsulent/sykepleiertjenester. Hjemmebaserte tjenester g ressurskrevende brukere har verfrbruk på til sammen 0,2 mill kr. Austmarka g Hlt msrgsenhet har et verfrbruk på 1,9 mill. kr. Tjenestemfanget til brukerne har økt. Sykefraværet er høyt g det er sykepleiermangel, ne sm medfører frskjøvne vakter g vertid. Langeland g Skyrud har et verfrbruk på 0,2 mill kr, ne sm skyldes kjøp av knsulent g økning i utgifter medisinsk frbruksmateriell. Hjemmebaserte tjenester Kngsvinger har et mindrefrbruk på 0,9 mill kr. Digitale løsninger i enheten g midler til økt bemanning til hjemmesykepleie er årsak til mindrefrbruket. Aktivitet g bistand fikk estimert en mindre refusjn fr ressurskrevende brukere enn budsjettert på 2,8 mill kr. I tillegg har enheten andre brukere med større hjelpebehv enn tidligere, inkludert kjøp av institusjnsplass. Ttalt sett fikk enheten et verfrbruk på 7,6 mill kr i Eldres råd har ne verfrbruk på møtegdtgjørelse. Utgifter til husleie g strøm til Bligstiftelsen øker mer enn inntekten fra leietakerne. Ttalt fr mrådet verføringer Helse er det et verfrbruk på 0,3 mill kr. Ressurskrevende tjenester 2018 ble estimert til 48,7 mill.kr. Et freløpig estimat på tidspunkt fr regnskapsavleggelsen, sm baserer seg på rundskrivet sm km i januar Det er en brukere mindre i 2018 sammenlignet med Antall brukere Refusjnskrav Differanse

24 Ettergivelser g tapsføringer 2018 Tekst - mråde Beløp Barnehage ,00 Grunnskle 1 350,00 Sklefritidstilbud ,00 Annet frebyggende helsearbeid 400,00 Aktiviserings- g servicetjenester verfr eldre g persner med funksjnsnedsettelse 385,00 Diagnse, behandling, re-/habilitering 462,00 Råd, veiledning g ssialt frebyggende arbeid 5 100,00 Helse- g msrgstjenester i institusjn 9 628,00 Helse- g msrgstjenester til hjemmebende ,11 Kmmunalt dispnerte bliger ,71 Kmmunal næringsvirksmhet 525,00 Samferdselsbedrifter/transprttiltak ,00 Biblitek ,00 Kin 3 000,00 Kunstfrmidling 7 800,00 Kmmunale idrettsbygg g idrettsanlegg ,00 Musikk- g kulturskler 1 250,00 Ttalt tap på krav ,82 Alle kmmunale krav vil etter endt inkassløp bli vurdert. Dersm kravene i.h.t gd inkassskikk anses sm uerhldelige så blir de ført sm tap på krav i kmmunens regnskap. Dersm det antas at nen av kravene kan inndrives ver ne lengre tidshrisnt så legges til de vervåking hs inkass fr videre ppfølging. 7. Balanse Tekst (tall i tusen) Endring 2017 til 2018 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Krtsiktig gjeld Sum egenkapital g gjeld

25 Eiendelene er ttalt økt med m lag 421 mill. kr. Økningen skyldes i hvedsak: Anleggsmidler (nyanskaffelser fratrukket avskrivninger på 42,6 mill. kr.): Ny ungdmsskle g idrettshall 195 mill. kr Oppgradering inventar/utstyr 8 mill.kr Oppgradering i sentrum 2 mill.kr Oppgraderinger av veger 17 mill.kr Oppgraderinger kmmunale bygg g eiendmmer 26 mill.kr Psykiatribliger/aktivitetsbygg 2 mill.kr Oppgradering Sæter 39 mill.kr Pensjnsmidler 130 mill.kr Omløpsmidler: Økt behldning i bank 24 mill.kr Reduserte kundefrdringer 8 mill.kr Reduserte premieavvik pensjn 6 mill.kr Egenkapitalen kan grvt deles inn i t hvedgrupper, hvr den delen består av fnd g reserver g den andre delen er kapitalknten. Egenkapitalen er samlet styrket med i verkant 176 mill. kr. Likviditet Kmmunens har all sin likviditet plassert sm bankinnskudd. Nedenfr viser den stiplet blå linjen utviklingen av dispnible bankinnskudd. Periden viser stre variasjner i dispnible bankinnskudd. 25

26 Utvikling av likviditet siste 12 mndr Ttale bankinnskudd Bankinnskudd, krrigert - fratrukket bundne frmål Trendlinje Jan 2018 Febr 2018 Mars 2018 Apr 2018 Mai 2018 Juni 2018 Juli 2018 Aug 2018 Sept 2018 Okt 2018 Nv 2018 Des 2018 (telledat på bankinnskudd er satt til 15. i hver mnd, dvs rett etter lønnsutbetaling) Deler av kmmunens samlede likviditet er bundet pp til bestemte frmål inn i fremtiden g kan ikke benyttes til daglig drift av kmmunen. Dette gjelder øremerkede midler sm bundne drifts- g investeringsfnd, ubrukte lånemidler til investeringer g startlån. En krrigert likviditet hvr disse elementene er trukket ut fremgår av diagrammet sm heltrukken rød linje. En analyse av likviditeten på et gitt telletidspunkt er i seg selv mindre interessant g det er stre variasjner innenfr en enkelt måned. Det er utviklingen ver tid sm er interessant g hvilken retning likviditeten beveger seg. Likviditetsutviklingen de 12 siste måneder viser en negativ trend. Men vi ser at det meste av året har den krrigerte likviditeten vært psitiv. Fra siste tertial 2018 ser vi at vi har negativ krrigert likviditet sm i hvedsak, skyldes utsatt lånepptak helt til desember. Vedtatt lånepptak til investeringer fr 2018, herunder ny ungdmsskle, ble først tatt pp i desember Denne frskutteringen tæret på likviditeten helt frem til lånepptaket i desember men medførte samtidig til lavere renteutgifter ttalt fr Nen frklaringer til knekkpunktene fr krrigert likviditet: Jan-Mars: Svekket likviditet skyldes i hvedsak nett effekt av peridisk utbetalinger fr a-knt på driftstilskudd private barnehager g fr ulike samarbeid/iks, avdrag på lånegjeld, bygging ny u-skle. Skatteinntekter, mms refusjn g frie rammeverføringer fra staten demper utviklingen. April: Frfall km.eie.avg 1.termin 2018 samt skatteinngang fr mars mnd har styrket likviditeten. 26

27 Mai-Juni: Svekket likviditet med utbetaling av avsatte feriepenger (ca 20 mill høyere enn rdinær lønn pr mnd), frfall arb.giv.avg, frfall pensjn SPK/KLP, samt nybygg Kngsvinger ungdmsskle. Juli: Bedret likviditet sm følge av mttatt innbetaling fr refusjn særlig ress.krevende tjenester 48 mill samt fretatt lånepptak Startlån med 50 mill. Aug: Svekket likviditet sm følge av at det ikke utbetales rammetilskudd fr august, samt nybygg Kngsvinger ungdmsskle. Sept-nv: Etterslep g utbetaling av fakturaer fr ny Kngsvinger ungdmsskle, reguleringspremie pensjn, driftstilskudd til selskaper g private barnehager g frfall på lånegjeld utgjør i sum mer enn økte skatteinntekter g hvedfrfall 2.termin på kmmunale eiendmsavgifter. Des: Økte skatteinntekter g lånepptak til vedtatte investeringer nrmaliserer likviditetssituasjnen. Mt årets slutt gjøres regnskapet pp g innkjøp begrenses. Frskuttering g bruk av bundne fnd avstemmes mt bankknti. Det er ikke trukket på kassekreditt i Likviditetsgrader Frhldet mellm mløpsmidler g krtsiktig gjeld mtales sm likviditetsgrad g frteller ne m kmmunens evne til dekke sine krtsiktige frpliktelser etter hvert sm disse frfaller. Likviditetsgrad 1 er definert sm frhldet mellm mløpsmidler/krtsiktig gjeld g måltallet bør være ver 2. Likviditetsgrad 2 er definert sm frhldet mellm de mest likvide mløpsmidler/krtsiktig gjeld g måltallet bør være ver 1. Mest likvide mløpsmidler mfatter kasse- g bankbehldninger. Ubenyttet kassekreditt er hldt utenfr. Periden viser en psitiv utvikling sm i hvedsak tilskrives de senere års resultater med avsetning til fnd/buffere g ne på grunn av økning i ubrukte lånemidler fr

28 Likviditetsgrader ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Arbeidskapitalen Arbeidskapitalen gir et uttrykk fr kmmunens evne til å betjene den krtsiktige gjelden. Arbeidskapitalen er definert sm mløpsmidler fratrukket krtsiktig gjeld. En str del av arbeidskapitalen er knyttet pp til bestemte frmål g bør trekkes ut/krrigeres fr. Dette gjelder ubrukte lånemidler g bundne drifts- g investeringsfnd. I tillegg bør inntektsført premieavvik pensjn på 74,2 mill. kr. trekkes ut da dette er pensjnspremie sm er betalt til pensjnskassen, men ikke fullt ut kstnadsført mt resultatet/egenkapitalen. Trekkes disse ut av behldningene kmmer en frem til en krrigert arbeidskapital. Frie drifts- g investeringsfnd inngår i nøkkeltallet. Utvikling i arbeidskapital (tall i tusen) Omløpsmidler Krtsiktig gjeld Premieavvik pensjn inkl AGA (nett) Arbeidskapital krrigert fr premieavvik Ubrukte lånemidler Bundet fnd (drift/investering) Krrigert arbeidskapital Utviklingen fr den krrigert arbeidskapitalen de senere år, viser at kmmunen har bedret sin evne til å betale sin løpende frpliktelser. De årlige psitive driftsresultatene har muliggjrt styrking av dispsisjnsfnd. Fnd Fnd pr (tall i tusen) Dispsisjnsfnd Bundet driftsfnd Ubundet investeringsfnd

29 Bundet investeringsfnd Sum fndsmidler Beskrivelse av fnd: Dispsisjnsfnd: Midler sm er vedtatt avsatt av kmmunestyret selv etter tidligere års mindrefrbruk eller ønske m bufferbygging. Dette er frie midler sm kan benyttes til både driftsfrmål g investeringsfrmål. Dette består bl.a av rentefnd, strebrandfndet, integreringsmidler m.m. Bundne driftsfnd: Midler sm er avsatt til bestemte frmål i driftsregnskapet. Bruken er bundet ut i fra de frmål midlene er gitt til fra eksterne aktører. Dette kan være tilskudd, gaver eller øremerkede midler fra staten. Ubundne investeringsfnd: Midler sm tidligere er avsatt til fremtidige investeringer. Dette er midler sm fritt kan benyttes til nye investeringer. Eksempel er inntekter fra salg av eiendm. Bundne investeringsfnd: Midler sm er avsatt til bestemte frmål i investeringsfnd regnskapet. Bruken av midlene er bundet ut i fra de frmål midlene er gitt. Oversikt ver frie dispsisjnsfnd pr (tall i tusen) Fritt dispsisjnsfnd Familieavdeling Ungdmsarbeid Utviklingsfnd Brannsikringstiltak Øvrebyen Strebrandfndet Sykkelbyen Kngsvinger Rentefnd Integreringsmidler Sum pr Bankinnskudd/plasseringer Bankinnskudd g plasseringer Dispnibelt bankinnskudd pr (tall i tusen) Plasseringer (tall i tusen) 0 Gjennmsnittlig rente i % - 3 MNDR Nibr (referanse rente) 1,07 Gjennmsnittlig rente i % på bankinnskudd (bankavtale) 1,44 Kredittrating hvedbank (minimum BBB-) A (Mdys) Har kmmunen tidsbinding på bankinnskudd sm er lengre enn 6 mnd Nei Har kmmunen tidsbundne bankinnskudd sm verstiger NOK 40 mill Nei Har kmmunen bankinnskudd i utenlandske banker Nei Overstiger kmmunens samlede innskudd 2 % av institusjnens frvaltningskapital Nei 29

30 Langsiktig gjeld Lånetype (tall i tusen) Sald pr Nye lån 2018 Avdrag i periden Sald pr Andel av ttal Frmidlingslån ,7 % Frmålslån ,6 % Frretningslån ,7 % Ttale lån ,0 % Opp- g Sald Nye lån nedskrivning Mttatte Sald pr. Utlånetype avdrag Andel av ttal Ssiallån ,0 % Startlån ,0 % Ttale utlån ,0 % Vedtak m pptak av lån Ja/nei Avvik i frhld til finansregl. Er alle pptatte lån pptatt i henhld til kmmunestyrevedtak Ja Er det fretatt refinansiering av lån i inneværende år Nei Er alle lån tatt pp i nrske krner Ja Er refinansieringsrisiken redusert ved at tidspunktet fr renteregulering/ frfall er differensiert Ja Har maksimalt 20 % / 40 % av låneprteføljen frfall i løpet av 1 år/3 år. Ja Har kmmunen en rentebindingstid fr den ttale gjeldsprtefølje sm verstiger 4 år Nei Er det fretatt vesentlig endring i risikekspnering i periden Nei Har fastrentelån en bindingstid sm verstiger 5 år Nei Beregnet økning i rentebelastning på frmålsgjeld ved 1 % økning på lånrente, eksklusive selvfinansierende lån (frretningslån g Startlån) 6,9 mill.kr Andel av ttal gjeldsprteføljen sm har fastrentebinding pr (194 mill kr) 23 % Andel av gjeldsprteføljen sm har flytende betingelser pr % Nye lån Det er fretatt lånepptak til Startlån i 2018 på 80 mill. kr. Samlet ubrukte lånemidler startlån utgjør 35,6 mill. kr. pr utgangen av 2018, ne sm er en økning fra 2017 med 22,8 mill.kr. Nye lånepptak til vedtatte investeringer i 2018 utgjrde 204,1 mill. kr. 225,0 mill. kr. gikk med til finansiering av vedtatte investeringsprsjekter hvrav 20,9 mill. kr. er tatt fra ubrukte lånemidler. Sald av ubrukte lånemidler til investeringer pr utgangen av 2018 utgjør 67,9 mill. kr. Sald ubrukte lånemidler skyldes lavere påløpte investeringer i 2018 g vil samlet sett bli hensyntatt g vurdert sammen med nye lånepptak i Frmidlingslån g frretningslån er selvfinansierende ved at renter g avdrag dekkes av andre. Resterende lånegjeld utgjør da frmålsgjelden til bygg/anlegg sm benyttes i tjenesteprduksjnen. Dette er gjeld sm belaster kmmuneregnskapet. Kmmunens frmålsgjeld utgjør mlag 73 % av ttale driftsinntekter. Dette er ne høyere enn anbefalt nivå sm er en gjeldsandel på 50 %. Kmmunen valgte i 2017 å inngå fastrenteavtaler fr deler av låneprteføljen med utløpsfrist Andelen av 30

31 låneprteføljen sm er bundet av fastrenteavtale er ved utgangen av %. En økning på 1 % rente på frmålslån med flytende rente vil på årsbasis anslagsvis utgjøre en økt renteutgift på ca. 6,9 mill. kr. hensyntatt at 366 mill. kr. er knyttet mt fastrentevilkår. I tillegg til egen lånegjeld har kmmunen et lånegarantiansvar fr andre tilsvarende 441,7 mill.kr. 8. Utvalgte nøkkeltall Kngsvinger KOSTRAgruppe 8 Gj. snt. Hedmark Landet u/osl Nett dr.res. I % av brutt driftsinntekter 4,5 % 2,2 % 2,9 % 2,1 % 1,5 % 1,1 % 2,1 % Nett lånegjeld i % av br. driftsinnt.knsern 82,2 % 82,6 % 85,0 % 78,5 % 95,1 % 77,0 % 78,5 % Dispsisjnsfnd i % av br. dr.inntekt knsern 6,3 % 9,3 % 10,5 % 12,6 % 9,8 % 12,7 % 9,5 % Eiendmsskatt i % av brutt dr.innt. knsern 2,9 % 2,8 % 2,6 % 3,0 % 3,8 % 2,5 % 3,2 % Brutt dr.utg. adm. g styring i % av tt. br. driftsutg. knsern 6,3 % 5,8 % 7,6 % 7,6 % 6,5 % 7,0 % 6,4 % -Herav brutt dr.utg. styring g kntrllvirksmhet av tt.br. dr.utg. knsern 0,7 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % -Herav brutt dr. utg. administrasjn i % av tt.br.driftsutg. knsern 5,6 % 5,1 % 7,0 % 7,0 % 5,9 % 6,4 % 5,7 % Nett driftsresultat er et mål på kmmunens øknmiske handlefrihet g er de midlene kmmunen kan benytte sm egenkapital til investeringer g fndsavsetninger. Kngsvinger har hatt et psitivt nett driftsresultat siste 4 år. Anbefaling m nett driftsresultat på minst 1,75 % er nådd i 2018 Fr å få best mulig sammenligningstall i enkelte av nøkkeltallene brukes knserntall, sm er inklusiv IKSene i KOSTRA. Ovenstående tabell viser at kmmunen har lavere nett lånegjeld målt i % av brutt driftsinntekter enn Kstragruppe 8, men ne høyere enn Hedmark g på linje med landet. Her er det viktig å huske på det garantiansvaret sm ligger fr andre parter. Dispsisjnsfnd viser en økning siste 4 år, g Kngsvinger har høyere andel dispsisjnsfnd enn Kstragruppe 8 g landet u/osl g 0,1% lavere enn gjennmsnittet fr Hedmark. Brutt driftsutgifter til administrasjn g styring viser at Kngsvinger har høyere kstnader enn gjennmsnittet i Hedmark g landet uten Osl. 9. Investeringer Opprinnelig investeringsramme fr investering i anleggsmidler fr 2018 var på 343,3 mill. kr. (KS 141/17), mens det i løpet av året er fretatt en reduksjn i investeringene på 49,0 mill. kr. Samlet justert vedtatt investeringsramme fr 2018 ble derfr 294,3 mill. kr. Ved regnskapsavslutningen er det ttalt brukt 291,4 mill. kr. Det vil si et mindrefrbruk i frhld til justert investeringsramme på 2,9 mill. kr. I nedenstående avsnitt vil det bli krt redegjrt fr investeringer sm er gjennmført i 2018: Oppsummering investeringsrammer - utgifter (tall i tusen) Regnskap 2018 Reg.budsj 2018 Oppr.budsj 2018 Regnskap 2017 Kjøp g salg av eiendm Ikt

32 Inventar g utstyr Ny ungdmsskle g idrettshall Kultur g fritid Sentrumsutvikling Veg g parkering Vassdragsanlegg Kmmunale bygg g eiendmmer Psykiatribliger/aktivitetsbygg Sæter gård Krisesenter Andre investeringer T O T A L T (knti 3000:3501) IKT Oppgradering av trådløs Internett-dekning i de kmmunale barnehager. Oppgradering av kabling ved utvalgte barnehager fr å imøtekmme dagens krav i frhld til bruk av digitale verktøy. Oppgradering g pprydding i svakstrømskablingen ved Vennersberg skle, fr å imøtekmme bruk av digitale verktøy. Anskaffelser av alt-i-ett-pcer til alle lærere høsten Fiberføring fra hvedbygg g til gymsalen ved Austmarka skle, fr å kunne gjennmføre eksamensavvikling, digital bruk i undervisning g tilrettelegge fr samlinger. Innkjøp av nytt rekrutteringssystem. Oppgradering av infrastruktur i Rådhuset i Kmmunestyresal g Lille festsal. Inventar g utstyr Investeringsprgrammet er gjennmført med følgende unntak: Teleskptribune til aula Rverud skle ble levert først i 2019 g er ikke med Inventaranskaffelser til Vennersberg skle er ikke gjennmført. Det er investert i ppgradering av Lille festsal i rådhuset Ny ungdmsskle Sklen med idrettshall ble ferdigstilt til sklestart i august. Sluttavregning blir ikke klar før i Kultur g fritid Investeringen ved Rådhus-Teatret til ppgradering av lydanlegg med Atms lyd Sentrumsutvikling 32

33 I Øvrebyen samarbeider Kngsvinger kmmune med Eidsiva nett g Eidsiva Brebånd med ppgradering av ledningsnettet. Hvedtrykket på investeringer på nytt veilys blir i Aktivitetsparken Strandprmenaden er ferdig prsjektert g lagt ut på anbud. Strgata Brugata er et samarbeidsprsjekt mellm Statens vegvesen g kmmunen. Prsjektet er frsinket da arbeidet med å krdinere alle små prsjektene til en større pakke har tatt lengre tid enn planlagt. Aktivitetsparken er ferdigprsjektert g lagt ut på anbud. Prsjektet ferdigstilles smmeren 2019 Veg g parkering Det er gjennmført større investeringstiltak på Bergeseter bru, Tmtavegen bru g Snarevegen ved Lierdammen etter at en tilstandsvurdering av bruene ble vurdert sm nødvendig å gjennmføre tiltak. Bæreiavegen mellm Utsiktvegen g Bæreiavangen er stikkrenner blitt skiftet ut, vegen er grøftet g det er gjennmført dypstabilisering av vegen. Asfaltering til Bæreiavangen utføres i Utskifting av kvikksølvpærer g ppgradering av strømskap med strømmålere pågår g videreføres i Det er gjennmført trafikksikkerhetstiltak på Langeland skle med veibelysning ved A.K.Blix veg etter tilskudd fra Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg. Asfalteres i Det er gså etablert ny gang- g sykkelveg mellm Jhan F. Schmidts veg g Ekrnvegen. Det er etablert «Kiss and ride»-plasser ved Amundheimen barnehage fr å bedre frhldene ved henting g levering av barn. Flere kmmunale vegstrekninger er ppgradert med nytt asfaltdekke. Det pågår større ppgradering av vann- g avløpsnettet i Øvrebyen hvr Kngsvinger kmmune samtidig ruster pp vegnettet. Dette har medført til merfrbruk i år i frhld til budsjettet da flere strekninger ble ppgradert enn pprinnelig planlagt. Vassdragsanlegg Oppgradering av pumpestasjnene på Rya g Rverud i samarbeid med NVE er ferdigstilt. Ne sluttfakturering gjenstår. Det pågår en revurdering av kmmunens fem damanlegg etter krav fra NVE. Psykiatribliger Bligene g aktivitetsbygg er ferdigprsjektert g entreprenør er kntrahert. Byggestart januar Kmmunale bygg g eiendmmer Gjemselund bane 1, utbedring av underlag fr kunstgresset på bane 1 er gjennmført. Rådhuset ppgradering, inntektsføring på prsjektet skyldes sluttppgjør med entreprenør. Kngsbadet, det er etablert nytt ventilasjnsanlegg i utleiedelen i Kngsbadet. Dette ble ferdigstilt i desember. Brandval skle, ENØK tiltak g ppgradering av fasader på Brandval skle ble påbegynt i nvember, ferdigstilles våren Rverud skle, det er gjennmført ppgradering av varme g ventilasjns anlegget, samt etablert Sæter Gård sentralt styresystem (SD anlegg). 33

34 Sæter gård, teknisk kjøregård er ferdigstilt med asfalt g flmbelysning. Bygging av nytt skyteanlegg fr PHS er igangsatt, g vil bli ferdigstilt februar Anlegget vil innehlde briefing/undervisningsrm, t stk 360 graders baner, en 50 m bane g en 100 m. Andre investeringsutgifter utver anleggsmidler Tilskudd til Kirkelig fellesråd Det er i 2018 gitt tilskudd til Kirkelig fellesråd på til sammen kr ,-. Dette gjelder tilskudd til navnet minnelund med kr ,- samt til brannsikring med kr ,-. Det var besluttet å gi et tilskudd til veilys til krematriet på kr ,-, men dette ble ikke utbetalt i 2018 g må justeres inn i 2019 budsjettet. Startlån Det er utbetalt m lag 57,1 mill. kr i startlån fr Disse utlånene er finansiert med lånepptak i Husbanken. Samlet utlån til startlån pr utgjør 248,5 mill. kr. Til sammen er det mttatt avdrag på utlån/startlån med til sammen ca. 16,8 mill. kr fra låntakere. Videre har kmmunen nedbetalt rdinære avdrag til Husbanken på startlån med m lag 12,1 mill. kr. Egenkapitalinnskudd Det er innbetalt 4,2 mill. kr i egenkapitalinnskudd til KLP fr fellesrdningen g sykepleierrdningen, dette i tråd med budsjettramme. 34

35 10. Interkmmunalt samarbeid Type samarbeid Deltakere Frmål Interkmmunale selskaper Glåmdal interkmmunale Vann g Avløp IKS (GIVAS) Glåmdal interkmmunale brannvesen IKS (GBI) Glåmdal interkmmunale Vksenpplæring IKS (GIV) Glåmdal sekretariat IKS Kmmunene Kngsvinger, Grue, Nrd-Odal g Eidskg Kmmunene Kngsvinger g Grue Kmmunene Kngsvinger, Sør Odal, Eidskg, Grue, Nrd-Odal, Våler g Hedmark fylkeskmmune Kmmunene Kngsvinger, Åsnes, Grue, Eidskg, Nrd- Odal, Sør-Odal g Våler Utvikling, vedlikehld g drift av kmmunaltekniske anlegg innenfr vann- g avløpssektren. Oppgaver knyttet vegvedlikehld. Mttak av hageavfall. Kngsvingers andel vann g avløp: selvkst Kngsvinger andel hageavfall: selvkst Kngsvingers andel veg g utemråder: 7,3 mill. kr. Effektiv g samfunnsmessig drift av tjenester i henhld til lv m vern mt brann, eksplsjn g ulykker med farlige stffer, samt i frhld til brannvesenets redningsppgaver i henhld til lv m brann g eksplsjnsvern Kngsvingers andel: 18,5 mill. kr. Effektiv utvikling av tjenestetilbudet g drift av et ressurs- g kmpetansesenter fr vksenpplæring på tvers av kmmuner i Glåmdalsreginen. Kngsvingers andel: 12,7 mill. kr. Utøve en felles sekretariatsfunksjn fr kntrllutvalgene i kmmunen. Kngsvingers andel: 0,4 mill. kr. 35

36 Vertskmmunesamarbeid etter kmmunelven Krisesenter Kmmunene Kngsvinger, Grue, Eidskg, Nrd-Odal, Sør-Odal g Åsnes Interkmmunal legevakt Kmmunene Kngsvinger, Grue, Eidskg, Nrd-Odal g Sør-Odal Øyeblikkelig hjelp - døgnplasser Interkmmunal veterinærvakt Reginalt innkjøp i Kngsvingerreginen (RIIK) Kngsvinger g Eidskg kemnerkntr Hedmark revisjn Iks Glåmdal interkmmunale renvasjn Iks (GIR) Kmmunene Kngsvinger, Grue, Eidskg, Nrd-Odal g Sør-Odal Kmmunene Kngsvinger, Grue, Eidskg, Nrd-Odal, Sør-Odal g Åsnes Kmmunene Kngsvinger, Grue, Sør Odal, Nrd Odal, Åsnes g Våler Kmmunene Kngsvinger, Eidskg, Grue, Nrd Odal g Sør Odal Kmmunene Eidskg, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kngsvinger, Løten, Nrd Odal, Ringsaker, Stange, Str- Elvdal, Sør Odal, Trysil, Våler, Åmt g Åsnes g Hedmark Fylkeskmmune Kmmunene Eidskg, Sør Odal, Nrd Odal g Kngsvinger Interkmmunalt tilbud til persner sm er utsatt fr vld eller trusler m vld i nære relasjner. Kngsvingers andel: 1,7 mill. kr. Sikre en effektiv drift g sikre innbyggerne et størst mulig fagmiljø i frbindelse med legevakttjenester. Kngsvingers andel: 4,0 mill. kr. Kmmunen har plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnpphld. Plikten skal kunne gjelde fr de pasientgrupper sm kmmunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte msrg til. I all hvedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdmmer sm med frverring av sin tilstand, kan få en på frhånd kjent g avtalt behandling. Tilbudet skal være bedre eller like gdt sm et alternativ tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kngsvingers andel: 4,7 mill. kr. Sikre en effektiv drift g ha et gdt veterinærtilbud til innbyggerne. Samarbeidsavtale inngått med Kngsvinger veterinærklinikk sm er delegert ansvaret fr å etablere en vaktrdning sm sikrer innbyggerne et tilpasset tjenestetilbud. Kngsvingers andel: 0 Sikre et gdt fagmiljø g effektiv ressursbruk fr frvaltning av ffentlige innkjøp Kngsvinger andel: 0,4 mill. kr. Sikre et gdt fagmiljø med effektiv skatteinnkreving g arbeidsgiverkntrll Kngsvingers andel skatteinnkreving: 2,6 mill. kr. Kngsvingers andel arbeidgiverkntrll: 1,2 mill. kr. Hedmark Revisjn IKS er en samfunnsansvarlig, uavhengig revisr med fkus på å bedre frvaltningen i kmmunal sektr. Vår primærppgave er å revidere kmmuneregnskapene fr de flkevalgte i eierkmmunene. Gjennm vår erfaring g kmpetanse skal vi være en støttespiller g veileder fr kmmunene, slik at frvaltningen skjer innenfr de til enhver tid gjeldene rammer g lvverk. Hedmark Revisjn IKS skal bidra til å trygge en effektiv g trverdig kmmunal virksmhet Kngsvingers andel: 7,5 %, 2,0 mill. kr Selskapet har ansvaret fr renvasjnsrdningen i de fire kmmunene. Kmmunene vedtar g fakturerer renvasjnsgebyret. Kngsvingers andel: selvkst 36

37 11. Internkntrll Kmmunens internkntrll skal sikre: Kvalitetssystem Kmmunen har et elektrnisk kvalitetssystem. Målet med et kvalitetssystem er å kunne drive med kntinuerlig frbedring g leve pp til målet m å være en lærende rganisasjn. Kvalit etssystemet gir ledere på alle nivåer mulighet til å drive innvasjn gjennm mttatte frbedringsfrslag g tilbakemeldinger m uønskede hendelser g avvik. Nedenstående figur viser er det er et økende antall meldinger fr hvert år. M E L D I N G E R I K VALI TE TS S YS TE M E T TO TAL T AN TAL L M E L D I N G E R AN TAL L L U K K E D E M E L D I N G E R AN TAL L M E L D I N G E R T I L B E H AN D L I N G AN TAL L N YE M E L D I N G E R AN TAL L AVV I S TE M E L D I N G E R I 2018 er det ttalt registrert 1411 meldinger, g av disse utgjør Frbedringsfrslag (37), Merknader (384), Avvik tjenestekvalitet (737), Avvik Infrmasjnssikkerhet (31) g Avvik HMS (220). Frtsatt er det innenfr kmmunalmråde helse - g msrg det er flest meldinger, men det er et stadig økende antall innenfr andre kmmunalmråder. Risikvurderinger Risikanalyser blir gjennmført ved alle større prsjekter i kmmunen. Innenfr prgrammet digitale Kngsvinger følges risikaspektet pp kntinuerlig av prgramledelsen g p rgramstyret. Frmalisering 37

38 Kmmunen har utarbeidet verrdnede retningslinjer sm er vergripende i frhld til kmmunalmrådene bl.a gjennm delegeringsreglement, øknmireglement, etiske retningslinjer g verrdnet arbeidsgiverplitikk. Kntrllaktiviteter Daglig gjennmføres det kntrllaktiviteter i linja i henhld til krav satt i lv g frskrift fr kmmunalmrådet. Det er pprettet revisjnssirkler g interne revisjner innenfr mange mråder. 38

39 Sykefraværet i 2018 hadde et årsgjennmsnitt på 7,7 % g var det laveste nensinne. Det er betydelige utfrdringer med å rekruttere sykepleiere. Situasjnen er ne bedre når det gjelder lærere, men bemanningssituasjnen i sklene er preget av at mange er i utdanning. Gjennmsnittlig stillingsstørrelse øker, g det er psitive trender i Helse g msrg ved at flere jbber heltid g i høye stillingsbrøker. 12. Likestillingsredegjørelse Kmmunen er pålagt å avgi en årlig tilstandsrapprt m likestilling mellm kjønnene i egen rganisasjn. I tillegg skal kmmunen sm arbeidsgiver rapprtere m planlagte g gjennmførte tiltak på grunnlag av kjønn, etnisitet g nedsatt funksjnsevne. Samtlige rapprter er pr Generell kjønnsbalanse Tabellen viser kjønnsbalansen i prsent blant kmmunens ansatte ttalt g fr tjenestemrådene M K M K M K M K Kngsvinger kmmune Administrasjnen Samfunn Skler g PPT Barnehager Helse g msrg av 100 medarbeidere er menn. Kjønnsbalansen har variert lite ver tid g er i tråd med situasjnen i andre kmmuner, men er en utfrdring når det gjelder å gjenspeile beflkningssammensetningen, slik intensjnen er. Kjønnsbalanse ledere Tabellen viser kjønnsbalansen i prsent på de ulike ledernivåene i rganisasjnen Ledernivå M K M K M K M K Rådmannsteam Enhetsledere Teamledere

40 Andelen menn er generelt høyere i ledergruppene enn i rganisasjnen fr øvrig, g den beveger seg relativt lite ver tid. Kvinnene dminerer imidlertid i alle ledergrupper g mest i rådmannens ledergruppe. Utdanning g kjønn Tabellen viser kjønnsfrdelingen innenfr ulike utdanningsnivåer. Det er lite utvikling ver tid, brtsett fra at andelen menn øker i gruppa uten fagutdanning. Utdanningsnivå M K M K M K M K Uten fagutdanning Med fagutdanning Høyere utdanning/øvrige Høyere utdanning/undervisning Likelønn Lønn er en viktig indikatr på likestilling. Fra 2017 er lønnsdannelsen utelukkende lkal fr alle ledernivåer g kan styres av arbeidsgiver. Tabellen viser utviklingen av gjennmsnittlig årslønn fr menn g kvinner på ulike ledernivåer. Rådmannens lønn er ikke med i statistikken. Stillingstype M K I menns favør M K I menns favør M K I menns favør M K I menns favør Rådmannsteam % % % Enhetsledere % % % % Teamledere % % % % Lederlønn fastsettes med utgangspunkt i ledernivå, stillingens kmpleksitet g ansvar. Sentrale kriterier fr videre lønnsutvikling er ppnådde resultater g utøvelse av lederskap. Det er adgang til å vektlegge rganisatriske endringer g behv fr å behlde kvalifisert arbeidskraft. Statistikken viser at det er små, men tydelige lønnsfrskjeller mellm mannlige g kvinnelige ledere på alle ledernivåer. Fr rådmannsteamet er lønn knyttet til både stillingstype g individuell vurdering. Enhetene er svært frskjellige når det gjelder størrelse g kmpleksitet, g dette er én av årsakene til at enhetslederne sm gruppe har ulik lønn. Årslønna til teamledere bygger på vedkmmendes utdanningskmpetanse g ansiennitet, frdi teamledere deltar i rdinær tjenesteprduksjn i en 40

41 del av sin stilling. Frskjeller i utdanning gjør at det er større individuelle lønnsfrskjeller mellm teamlederne enn mellm øvrige ledere. Det sm påvirker lønnsdannelsen fr ledere mest, er nyrekruttering. Nyansatte ledere får fte høyere lønn enn de sm er i rganisasjnen. Dette kan skyldes utfrdringer med å rekruttere ønsket kmpetanse. Lønnsfrskjellene mellm ledere vurderes sm frsvarlige, g situasjnen kan frt snu ved nyrekruttering g ved lkale lønnsfrhandlinger. Heltidskultur Kngsvinger kmmune er på linje med landet fr øvrig når det gjelder gjennmsnittlig stillingsstørrelse fr kmmunen sm helhet. De største utfrdringene med deltidsansatte g manglende heltidskultur ligger imidlertid i Helse g msrg. Tabellen viser frdeling g utvikling av stillingsstørrelser i Helse g msrg i 2017 g Stillingsstørrelse 100 % % % % <19 % Antall ansatte Andel ansatte 29 % 29 % 27 % 10 % 6 % Antall ansatte Andel ansatte 32 % 31 % 24 % 9 % 3 % Utvikling % +11 % -7 % -2 % -38 % Statistikken viser en tydelig trend. Fra 2017 til 2018 er det 16 % flere sm jbber i 100 % stillinger, g 11 % sm flere sm jbber i høyere deltidsstillinger. Andelen ansatte sm jbber i lavere deltidsstillinger synker. De sm jbber i stillinger på under 20 % er utelukkende ansatte i helgestillinger, g dette er fr en str del studenter sm kmbinerer stillingen med studier. Utviklingen skyldes bevisst arbeid med rganisering g arbeidsplaner. Utfrdringene med å rekruttere sykepleiere har gså ført til ny praksis når det gjelder utlysning av hele stillinger, sm nå er hvedregelen. Persnalplitiske satsninger Kmmunen har målrettede persnalplitiske satsinger innenfr kmpetanseutvikling g lederutvikling. Kmpetanseutvikling gir lønnsmessig uttelling på alle kmpetansenivåer. Knkrete satsinger: Lærlinger: Kmmunen skal frdble sitt lærlinginntak fram mt 2020, g målet er 2 lærlinger pr 1000 innbyggere, sm tilsvarer ca 36 lærlinger. Kmmunen hadde i lærlinger, g inntaket øker hvert år. Samtidig er gså flere lærlinger enn før sm drpper ut i løpet av læretida, g dette frsinker pptrappingen. 41

42 Fagutdanning: 12 % av kmmunens 1257 ansatte er uten fagutdanning. Kmmunen legger til rette fr at disse får ta fagutdanning gjennm terikurs g praksis. Delkmpetanse fr den sm ikke tar fagbrev gir lønnskmpensasjn. Kmmunen vil gså ta i bruk den nye rdningen «Fagbrev på jbb» sm er en ny type lærlingrdning fr kmmunens egne ansatte. Videreutdanning: Strategiske kmpetanseplaner gir økt mulighet til kmpetanse- g lønnsutvikling fr fagarbeidere g høyskleutdannede i kvinnedminerte tjenestemråder (helse-msrg g ppvekst). Fr kmmunalmrådene er et utarbeidet målrettede kmpetanseplaner i tråd med nasjnale satsinger. Lederutvikling: Kmmunen har egen lederutviklingsstrategi g flere interne lederpplæringg utviklingstiltak. Lederutvikling med spesielt fkus på endringsledelse, frnyelse g digitalisering vil stå sentralt i årene sm kmmer. Kjønnsbalanse: I alle stillingsutlysninger ppfrdres menn til å søke der de er i mindretall, g det gjennmføres mderat kjønnskvtering ved ansettelser. Kjønnsbalansen i kmmunen tilsvarer den i andre nrske kmmuner. Heltidskultur: Alternative arbeidstidsrdninger g systematisk økning av stillinger ved ledighet har i nen grad gitt resultater. Kmmunen har nå vedtatt særskilte målsettinger fr å redusere antall deltidsansatte g øke gjennmsnittlig stillingsstørrelse i Helse g msrg. Verdsetting: En rekke nye lønnsmessige virkemidler er etablert fr å rekruttere nyutdannede g verdsette videreutdanning. Kmmunens lønnssystem gir uttelling fr videreutdanning av ulik mfang. Dette kmmer ansatte i typiske kvinneyrker spesielt til gde, da det har vist seg at kvinner i gjennmsnitt tar krtere videreutdanninger enn menn. Tiltak rettet mt etnisitet Følgende frmulering ved utlysing av ledige stillinger er i bruk: «Kngsvinger kmmune ønsker å gjenspeile beflkningen fr øvrig g være en mangfldig rganisasjn g ppfrdrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, etnisitet eller funksjnsevne.» Enkelte av kmmunens ansattgrupper tilbys pplæring i grunnleggende ferdigheter i samarbeid med vksenpplæringssenteret. Det blir årlig arrangert rasismefri dag i regi av kmmunens biblitek. Kmmunen tilbyr språkpraksisplasser innenfr intrduksjnsrdningen fr innvandrere g har et nært samarbeid med NAV m dette. Tiltak rettet mt nedsatt funksjnsevne Kmmunen har et system fr å ivareta medarbeidere sm ikke lenger kan stå i pprinnelig stilling av helsemessige årsaker g vurdere m det er mulig med mplassering i annen stilling. 42

43 Kmmunen vil frtsette å være seg sitt samfunnsansvar bevisst g frtsette å gi arbeidspraksis persner med nedsatt funksjnsevne samarbeid med Nav. Kngsvinger, 31.mars 2019 Gry Sjødin Neander Rådmann Malin Westby Skglund Øknmisjef 43