UNGDOMSKONTAKTENE I FREDRIKSTAD // Prosjektrapport TIDLIG INTERVENSJON MOT RUS I UNGDOMSSKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNGDOMSKONTAKTENE I FREDRIKSTAD // Prosjektrapport 2009-2012 TIDLIG INTERVENSJON MOT RUS I UNGDOMSSKOLEN"

Transkript

1 UNGDOMSKONTAKTENE I FREDRIKSTAD // Prosjektrapport TIDLIG INTERVENSJON MOT RUS I UNGDOMSSKOLEN

2 UngdomskontakteneiFredrikstad//Fredrikstadkommune2013 UtgittisamarbeidmedKompetansesenterrus regionøst. ProsjekteterfinansiertavopptrappingsplanenforrusfeltetgjennomFylkesmanneni Østfold. Rapportenkanlastesneddigitaltpå Forspørsmålomrapportensinnholdellerhenvendelseromsamarbeid, erfaringsutveksling,foredrage.l,takontaktmedtheresez.helgesen 2

3 Innhold 1. Innledning Etavslutningsbrev,leseveiledningogtakk... s Sammendrag Kortversjonenavprosjektet... s Et tilbakeblikk Prosjektetsbakgrunn,driftogprosess... s Tidlig intervensjon Tidligintervensjonsarbeidmotrussammenmed ungdommer,foreldre,prosjektskoleneogsamarbeidspartnere. s Hovedkonklusjoner Hvaerdetviktigsteviharfunnetut? s Vedlegg Enoversiktovermetodikk..... s. 28 3

4 4 1 Innledning SåerdetoverUprosjektperiodenerslutt. UngdomskontakteneiFredrikstaderhistorienår dennerapportenerferdig.determyeviharhatt lysttilåsiidennerapporten,påsåmangenivåer.vi villeogkunnekanskjeskrevetenbok,bådeom fagligeerfaringer,menogsåomerfaringerknyttet tilprosjektarbeidogomtankerogvyeromhvordan visynesattingkunneværtbedreidetkommunale systemet. Viharvalgtåleggevektpåettilbakeblikkpå prosjektperioden,somsiernoeombakgrunnenfor prosjektetogprosessenfremmotdervieridag. Hoveddelenirapportenerviettidligintervensjoni konkretarbeidmedungdommer,foreldre, prosjektskolerogsamarbeidspartnere. Konklusjonenevåreharvisamletsistirapporten. Viønskeråpresenteredisseutensåmangefineord, menmedtydeliginnhold. Særligmetodikkdelenerutdypetietvedlegg. Dersomduerinteressertiåsenærmerepå metodeneviharutvikletogbruktogeventueltta demibruk,børdutaentittpådette. Denneprosjektrapportenerskrevetavoss,og godkjentavstyringsgruppeniprosjektet. Eventuellevurderinger,synspunkterog konklusjonerstårforvårregning. Detteprosjektetharikkekommetditdeteridag utenmassivhjelpframangestøttespillere. Prosjektethargrepetinnihverdagentilmangefolk påflerearenaer.tadeggodtidtilåleseside6,hvor vitakkerdemsomtakkesbørudefortjenerdet Vihåperatrapportenviltilføredegnoe,ogatvår entusiasmeforsosialfagligtidligintervensjonsu arbeidiskolenogvårtengasjementforungdommer irisikoogforeldrenedereskansmitte Therese & Erik Etutvalgavsitaterfrafokusgruppeneog tilbakemeldingerfraungdomogforeldreer bruktidennerapporten.prosjektetharbedtom båderosogris,menharikkefåttnoeav sistnevnte.deravdenpositivevinklingenpå sitatene.

5 Nå oppdager vi dem tidligere. - lærer Vi har blitt stivet opp litt i ryggen blitt modigere og tydeligere overfor foreldre. - skoleleder Mitt barn har bare hatt 3 samtaler og jeg har snakket med Ungdomskontaktene et par ganger, men det hadde stor betydning. Mitt barn våknet opp og forsto alvoret i det jeg hadde snakket om. - mamma Dette prosjektet har vært en drøm av en faglig utfordring. Det har gitt rom for dypdykk i faglig litteratur,forskningogfordypning,ogpådenmåtenogsågittmegøktkompetanseinnenforfeltet.det hargittmulighetforåutviklemetodikkinnenforetfeltmedfåabsolutter.dethargittmegfaglige oppturer å få jobbe med foreldre og ungdommer som får hjelp på et tidligere tidspunkt enn det ordinærehjelpeapparatettilbyr.dethargittmeginnblikkiskoleverdenenogdensuforløstepotensialetilgodt sosialfagligarbeid.dethargittmegtropåatdeterromforåtenkenyttidetkommunalebyråkratiet,ogdet hargittmegensværtgodkollegasomharlærtmegmye UTherese ProsjektarbeidermoroDeterenviktigluksusåkunnebruketidpågrundigmetodeutvikling,ålese teori og forskning om et avgrenset felt som tidlig intervensjon og diskutere fag på jobb hver dag; særligmedenerfaren,stødigogkunnskapsrikkollegamederfaringfraandredeleravfeltetennjeg. Deterspennendeåværeimellomposisjon ikkehørehelthjemmenoested mensamtidigværeigod posisjontilåmøteoghjelpeungdommerogforeldre.kanskjeogsåbådemereffektivtogpåenbedremåteenn jeggjordefør.fireåriskjæringsfeltetmellomyrkesfagligteoriogpraksissomhargittmegmasselæringog personligutvikling. UErik 5

6 6 Takk til: Alle$ungdommer$og$foreldre$vi$ har$vært$i$kontakt$med.$alle$ lærere$som$vi$har$ samarbeidet$med$7$ingen$ nevnt,$ingen$glemt.$ Steinar$Ekeberg$ (virksomhetslederkvernhuset ungdomsskole)ufortydelighet, inkludering,kunnskapog løsningsfokus. Anne$Kari$Sønsterud(SLTU koordinator)ufor omdømmebygging, tilstedeværelseogomsorg. Gry$Haugland (spesialkonsulenthelseog velferd)uformye,menmestfor fagligerefleksjonerutenfor boksen,oghumlemetaforerog skråblikkpåmudderdeltaet. Terje$Alvheim (spesialkonsulentskole)ufor tydelighet,støttenårdettrengs ogforlunhumor. Tusentakktilprosjektskolene medsosiallærereog skoleledelse;somhartattossi mot,utfordretoss,gittossromu ogkaffenårdettrengtes. Iacob$Iuell$Nordby,Svein$ Liane,Kirsten$Skjødt$Semb,$ Camilla$Dahlstrøm,$Anne$O.$ AndersenogLinda$Waltherpå Cicignonskole. Kari$Lund$Kallerød,Petter$ Thulin,Inger$JohanneJørstad ogtorill$ramsliepåvestbygda ungdomsskole. Leif$Østli,$Tone$Amundsen, Sissel$EvensenogChristen$ TorppåBorgeungdomsskole. Hans$Petter$Danielsen,Linda$ Håkonsen,Therese$Bilet, Morten$KristiansenogLaila$ FlatlandpåKvernhuset ungdomsskole. Kari$Sørum,kommunalsjef utdanningogoppvekstuforå satsepådetforebyggende ungdomsarbeidet. Gry$EkstrandogJanne$ Aleksandersen(merkantilt ansattepåkvernhusetuforsmil, effektivitetogløsningsfokus. Helge$Bjørnsen$(KoRusØst)U forinnspill,velviljeogstøtte. Håkon$Løes(Fylkesmanneni Østfold)Uforgode tilbakemeldinger,fagligpåfyllog støtteunderveis. Bjørn$Hauger(LentSareptas) forhoftevrikk,positivpsykologi, godeverktøyogfriromien travelprosjektperiode. Christer$LundstenogCina$ Persman$(Skolverksamheteni Örebro)ogJörgen$Larsson (Prev.ochInfo),forgjestfrihet, konkretmetodiskstøtteogfaglig inspirasjon. Husne$Islekcerci$ $foretfriskt blikkpåvårpraksis, pågangsmot,entusiasmeog engasjementforungdommene. Marianne$Otterstad (Cannabisprosjektet)Ufor prosjektfellesskap,uformelle fagdrøftingerogforåværeen viktiglagspilleriåløfte foreldrefokusogdrive foreldregrupper. Og$ellers$takk$til$alle$gode$ samarbeidspartnere:$ Rita$Udengen$Larsen$og Susanne$Gillingsrud$Karlsen (LOSUprosjektet) Therese$Eddie$og$Lill7Iren$ Isaksen$,$barneverntjenesten,og restenavungdomsavdelingen. Sosialfagligerådgiverepå FredrikIIogGlemmen videregåendeskoler,linn$tonje$ Onsaker,Monica$Knudsenog Jannik$Magnussen. Helsevernforbarnogunge,ved Venche$F.$Bernhardsen,Heidi$ Strekerud,Ingrid$Skard$ Solhaug,Hege$Sørensen, Wenche$Meyer,Kari$Engdal,$ Anne$Elisabeth$Andersen,$ Grete$V.$BjørlandogHelle$Vig$ Petersen. PPTvedKari$HeienogNina$ Martinsen. Politiet(U18);Ragnar$Foss, Øyvind$Moksnes,Stian$ Ørjasæther$Karlsen,Stian$ Løvdal,Linda$Strømnes, Anniken$Røkke$Bergli,Hanne$ Blekkan,$Merete$Stav$Lervang ogjohnny$sten$larsen. Jens$Espeland(kommuneU overlege) Avdelingforrusogpsykiatri BarneUogungdomspsykiatrisk poliklinikk(bup) Utekontakten;$vedAstrid$Bye$ Tolfsen,$Juan$Maulen,$Barbro$ Svendsen$og$Anne7Lene$ Bråthen.$ Hege$Glad$ forkorrekturlesing ogspråkligassistansenårvihar ståttfastikronglete formuleringer. Ogallesomharhjulpetoss praktiskogøkonomisk: Dråpekonserten,vedMonica$ LeanderUforpengertildetlille ekstraiarbeidetmed ungdommene,lions,korus$øst$ og$korus$oslo. VerdensspeiletUfor kontorplassistartfasenogfor kaffeogkaketiltrøstogfeiring. Kirkens$bymisjonUfor kontorfellesskapdetførsteåret.

7 7 2 Sammendrag Ungdomskontaktenei Fredrikstadvaret rusforebyggendeprosjektfra 2009til2012.Detblestartet oppmedbakgrunniat Fredrikstadkommune utarbeidetenrusmiddelpolitisk handlingsplani2008ogetter behovmeldtfra ungdomsskoleneikommunen. Prosjektetsmålvaråbistå ungdommer,foreldreoglærerei tidligidentifikasjonog intervensjoniforholdtilrusog andresosialeproblemerpåde fireprosjektskolene. Prosjektetsmålgruppevar ungdommerfra12til18år,med hovedfokuspå ungdomsskolealder(13u16).i periodenhadde Ungdomskontaktenesto barnevernspedagoger oppfølgingmed160 ungdommer.60prosentavdisse haddeoppfølgingknyttettilen rusbekymring,deresterende oppfølgingsomselektivt forebyggendetiltak. Detfagligegrunnlagetvartidlig intervensjonmotrusog ungdomsskolensomarenafor dette,foreldresomensentral aktøriarbeidmedungdomog rus,ogkunnskapsbasert metodikk. Ungdomskontakteneog prosjektskolenesamarbeidetom systemerogrutinerfor bekymringogavklaring,for eksempeldrøftingsmøterder prosjektetogskolendeltok,og avklaringsmøterforåtaopp bekymring.ungdomskontaktene vartilgjengeligeforsosialfaglig drøftingogvedakuttehendelser derskolenønsketbistand. Prosjektettilbødungdomog foreldretiltakmedfaglig utgangspunkti foreldreinvolveringog familiefungering,evnetil selvregulering,sosial kompetanseogskoletilknytning ogskoleprestasjoner.konkret handletdetteomstrukturerte samtaleløpmedungdom,rådog veiledningtilforesatte, foreldreveiledningigruppe, urinprøveoppfølging,ogtett samarbeidmellomungdom, foresatte,skolenogprosjektet. Prosjektetsynliggjordeogså behovknyttettiltverrfaglig samarbeidogsystemerog rutinerikommunen særlig knyttettilrolleuog ansvarsavklaringogenhelhetlig tiltakskjedeforungdomirisiko forrus. Prosjektethaddesommålå avdekkebekymringtidligereog kommetidligereiposisjontilå hjelpe,ogvurdereratdette måleteroppnådd.dethar skjeddvedåbrukeskolensom arenaforidentifikasjonog intervensjoniforholdtilrisiko forrus,vedåsepåforeldresom ensentralaktøri rusforebyggendearbeid,ogved åtilbyungdomogforeldre kunnskapsbasertetiltakuten ventetid. Vedprosjektetsavslutninghar Fredrikstadkommunebesluttet åvidereføreprosjektets metodikkogsatseviderepå ungdommeririsiko,blantannet vedåoppretteetungdomsteam medfireårsverk. Lite tid? Les dette sammendraget og konklusjonene på side 27 Og resten senere

8 Lærerne våger mer nå, er mer direkte og har mer foreldrefokus. - PPT-ansatt 3 Et tilbakeblikk Prosjektets bakgrunn, drift og prosess Dettekapitteletbeskriverdendelenav Ungdomskontaktenesvirksomhetsomharhandlet omåjobbeiprosjekt,mensdirektearbeidmed ungdommerogforeldreerdekketinestedel.idette kapitteletbeskrivesbakgrunnenforprosjektet,og viktigeelementersomforprosjekt,fagligog teoretiskgrunnlag,organiseringoghovedelementer imetodikken. Prosjektarbeidskillersegfraordinærvirksomhet påflereområder.iprosjektetungdomskontaktene hardetihovedsakhandletomatprosjektetsto ansatteharivaretattbådedetdirektearbeidetmed målgruppenogprosjektskolene,ogsamtidigdrevet prosjektprosessenfremover. 8 ProsjektetUngdomskontaktenestartetoppi september2009. BakgrunnenforatkommunensøkteomSTYRKU midler(styrkningavkommuneneshelhetlige tjenestetilbudtilrusmiddelumisbrukere)til finansieringavprosjektetvarbehovsignalisertfra Borgeungdomsskoleogandreungdomsskoleri kommunenhøsten2008.skolenegauttrykkfor behoviforholdtiltidligintervensjonogtiltakfor ungdomirisiko. ProsjektetharvidereutspringiFredrikstad kommunes Helhetligrusmiddelpolitisk handlingsplan2008u2012.planenskisserernoen satsningsområderiforholdtilforebygging,somøkt

9 fokuspåoppsøkendearbeid,øktfokuspå skolefraværogsosialfagligkompetanseinni skolene.effektmålsomblirnevnti rusmiddelpolitiskhandlingsplan,ogsombørseesi sammenhengmedprosjektet,erata)færre ungdommerogvoksneutviklerrusavhengighet,b) forebyggendearbeidersamordnetoghelhetligog atc)tiltakeneerrettetmotforeldre,barn/ungeog risikoutsatte. FredrikstadkommunesøkteomSTYRK midlerfra FylkesmanneniØstfoldifebruar2009ogansatte prosjektmedarbeiderehøsten2009,etteren planleggingsprosesssomblantannetinvolverte skolene,helsevernforbarn/unge, barneverntjenesten,rusavdelingenm.fl. Borgeungdomsskole,Kvernhusetungdomsskole, Gaustad/VestbygdaungdomsskoleogCicignon skoleerskolenesomhardeltattiprosjektet. Målsombleskissertisøknadenforprosjekteter: Avdekkebekymringtidligereogkomme tidligereiposisjontilåhjelpe. Tilbyskolenesosialfagligkompetanse. Styrkesamarbeidetmellom barnevernstjenesten,skoleogandre samarbeidspartnere Muligetiltaksomblenevntiprosjektsøknaden: Gruppetilbudtilforeldretilungdomirisiko Kunnskapsformidlingogkompetansehevingi forholdtilrusforlærere/ansatteiskolene Gruppetilbudtilungdomirisiko. Etableresystemforraskinnsatsoghandling Informasjonsomsiernoeomrussituasjonen forungdommerifredrikstadkommune. Viktige elementer i prosjektet Oppstart og forprosjekt Mandatetsomvarformulertiforkantav prosjektoppstartvarvidt,ogstoredelerav prosjektetsførsteårhandletderforom konkretiseringavmandatetogutprøvingavulike arbeidsmåter.fraoppstartavprosjektetseptember 2009tilsommer2010varfokusområdene kompetanseheving,dialogmedprosjektskoleneog samarbeidspartnere,nettverksbygging, teambyggingogutprøvingavmetodikkidirekte arbeidmedungdom,foreldreog samarbeidspartnere.itilleggbledetbrukttidpå organiseringavprosjektet;kontorogtekniske løsninger,forankringogorganiseringavprosjektet, samtjuridiskeogfagligeavklaringer. Ungdomskontaktenevarvedoppstartorganisert somenenhetunderbarneverntjenesten,med virksomhetslederibarneverntjenestensom nærmesteleder. Prosjektetstoansatteerbegge barnevernspedagoger,beggehaddelangerfaring, menikkefrasammedelavfagfeltet.denenehadde sinerfaringfraoppsøkendearbeidogsosialfaglig arbeidpåungdomsskoleioslo,denandrehaddei allhovedsaksinerfaringfrabarneverntjenesteni Fredrikstad. Deførstemøteneogarbeidsdagenebleimangelav kontortilbragtpåkafé.vedprosjektoppstarthadde medarbeiderneikkekontor,ikkedatamaskiner ellertelefoner.dettegaromforenoppstartderdet varplasstilmangesamtaleromfag,paralleltmed praktiskarbeidmedorganiseringavkontor.detble ganskeforttydeligatprosjektmedarbeidernehadde fagligfellesgrunnunderføttene,menat dynamikkenvargodtsikret,sidenmedarbeiderne haddeulikeerfaringsbakgrunn. Etannettiltakforåskapefellesreferanserammer, varåletefremogleseforskningoglitteraturom emnet.itillegghaddeprosjektetdeførstemøtene medprosjektskoleneogsamarbeidspartnere,forå presentererammeneforprosjektetoginnhente andresforventninger. Iløpetavdeførsteukenebledettydeligfor prosjektmedarbeiderneatdetvarbehovforåbruke tidtilåavklareogavgrenseprosjektetsmandat, finnekunnskapsbasertmetodikkogvedhjelpav detteutarbeideenprosjektplanforvideredriftav prosjektet.styringsgruppentilprosjektetgaromtil enforprosjektperiode. Iforprosjektperiodengjordeprosjektetfølgende: letteetteroglesterelevantforskningog litteratur deltokpåmøterpåprosjektskolene utarbeidetmateriell;visittkortogplakater. lagdemånedsoppsummeringoverstatusi prosjektet,hvasomvargjortsidensistog 9

10 planervidere.disseblesendtuttil samarbeidspartnere haddekontaktmedungdommerogforeldre Prosjektplan. Heltfraoppstartseptember2009deltokprosjektet ietprosjektnettverkiregiavfylkesmanneni Østfold.Samlingenegjennomprosjektetsførsteår haddehovedfokuspåanerkjennende prosjektledelseoggaprosjektetviktigeverktøytil planarbeidet. Planenvartenktåskullestadfesteprosjektets fagligeogteoretiskegrunnlag,giretningvedåha konkretemål,målgruppeoghandlinger,giinnhold vedåbeskrivemetodikkogtiltak,beskrive prosjektetsplassogrammervedåsinoeom organisering,strukturogjuridiskeogetiske rammer.itilleggvartankenmedplanenatden skullekunnerevideresogendresdersomdetvar behovfordet. Faglig$og$teoretisk$grunnlag.$ TeorigrunnlagettilUngdomskontakteneharen utviklingspsykologisk,sosialøkologiskogsosial læringsteoretiskforankring. Gjennomarbeidetmedåstadfeste,konkretisereog formulereprosjektetsfagligeogteoretiske grunnlag,dukketdetstadigoppnye problemstillinger,nyanserogvinklinger.detvar viktigforprosjektetåsettenoesomvillestå noenlundefastnedpåpapiret,bådeforatviskulle hanoesomvartydeligfoross,menogsåforåvære tydeligeforandre.dettydeligsteresultatetavdette arbeideterungdomskontaktenesfagligeståsted(se boksunder). Detfagligeståstedetharværtviktignårviharvært usikrepåhvasomerriktigiarbeidetmed vanskeligeenkeltsaker.detharogsåværtviktigfor presentasjoneravprosjektet,fordidettydeliggjør detfagligebakteppet.. Ungdomskontakteneshandlingsmålbleformulert tilåvære: Bistå$ungdommer,$foreldre$og$lærere$i$tidlig$ identifikasjon$og$intervensjon$i$forhold$til$rus$ og$andre$sosiale$problemer$på$prosjektskolene.$ Fokusområder$$ Tidligintervensjon:Tidligintervensjonbetyrå identifisereoghåndtereetproblempåetsåtidlig tidspunktatproblemetforsvinnerellerblir redusertmedbegrensetinnsats. Tidligintervensjoneravhengigavtidlig identifikasjon,menogsåavkjennskaptilog tilgjengeligeintervensjonsformer.dersomdesom jobbertettestmedbarnogungdommerskalfåøkt kompetanseogbevissthetiforholdtilidentifisering avrisiko,trengerdeogsååseatdetfinnes intervensjonersomhjelperogendrersituasjonen forbarnet/ungdommen. Kunnskapsbasertetiltak:Tiltakenesomtilbysskal væreforankretogoppdatertiforholdtilkunnskap Ungdomskontaktenes faglige ståsted: Ungdommerhariboendemuligheterforutvikling. Foreldreønskerdetbesteforungdommenesine. Bekymringforenkeltungdommereroftestreell. Bekymringenmådelesmeddemsomernærmesttilåavklareogeventuelt gjørenoemedden. Mangeproblemerkanløsesmedbegrensetinnsats,dersomdesomtrenger hjelpfårdenhjelpendetrenger,nårdetrengerden. AlleungdommertrengeråværeinkludertiskoleUogklassemiljø. Skolensomenunikarenafortidligidentifikasjonogintervensjon. Skolensmulighetertilskapeendringforungdommer. Samarbeidogsamhandlingmellomulikehjelpeinstanser. Tydeligeogforutsigbarerammeriforholdtilansvarsforholdogtaushetsplikt Kunnskapsbasertetiltak 10

11 11 ogforskningpåfeltet. Foreldrefokus:Foreldreersentraleidet rusforebyggendearbeidet.forskningviseratde spillerensærdelesviktigrollenårdetgjelder forebyggingavrusbrukhosegetbarn. Deerogsåsentraleogviktigemedspillerenårdet skalsettesinnintervensjonstiltakforåstoppeen rusutvikling. Skolensomarena:Skolenerisegselvdetviktigste forebyggendetiltaketforbarnogunge.engod skoletid,fagligogsosialt,erviktigforålykkes senereilivet.skolenerenunikarenafortidlig intervensjon,fordideterenarenahvoralleereller skalvære,ogfordideterenarenahvorbarnog ungdommerhartettkontaktmedprofesjonelle voksne.disseprofesjonellevoksnekjennerogvet myeomdeflesteungdommene,ogdeterderfor mangesomharmulighettilåidentifiserebarnog ungdommeririsiko. Mål,$målgruppe$og$handlinger.$ Arbeidetmedmålformuleringeroghandlingervar enkrevendeprosess.ikkefordiviikkevisstehvavi villeoppnå,vihaddemangetankeromdet. Arbeidethandletomåkonkretisere:Hvaerdetvi egentligskalogvil,oghvordanskalviitilfellefådet til?entilleggsfaktorhandletogsåomat forebyggendeungdomsarbeidervanskeligå evaluere.detvarderforviktigforossat målformuleringeneoghandlingeneskullehjelpe medåevaluereprosjektet,bådeunderveisogtil slutt. Metodeutvikling. Prosjektetsåvedoppstartbehovforå systematisere,målretteogkunnskapsbasere samtaleoppfølgingensomskullegjøresiforholdtil ungdommene.prosjektethaddeerfaringmedat oppfølgingenavungdommerkanbliintuisjonsuog innfallsbasertogpådenmåtentilfeldigogvanskelig åtrekkelærdomav,fordidetblirvanskeligåforutsi hvasomerdetvirksommeelementet.itilleggvar erfaringenatslikoppfølgingkunnetrekkeutitid, utenåevaluereomoppfølgingenførtetilfaktisk endring.detharderforværtetmålforprosjektetå utvikleogtilbykunnskapsbasertmetodikk. Detfinnesendelforskningiforholdtilhvilke elementersomervirksommeiforholdtil målgruppen,mendetharværtvanskeligereåfinne konkretepraksiserfaringersomarbeider systematiskmeddisseelementene. Devirksommeelementeneiforholdtilmålgruppen er: Foreldreinvolveringogfamiliefungering Evnetilselvregulering Sosialkompetanse Skoletilknytningogskoleprestasjoner Metodeutviklinghengertettsammenmed kompetansebyggingogkontinuerlig praksisrefleksjon.metodeutviklingenharværthelt avhengigavatprosjektetharhattetkontinuerlig fokuspåmålrettetkompetanseheving,bådei forholdtilåfinneogtilegnesegteoretiskkunnskap, menogsåiformavkursogstudieturerforåhente inspirasjonogkonkreteverktøy. Ungdomskontaktene$mener$at$å$drive$løpende$ praksisrefleksjon$i$team$er$avgjørende$både$for$ å$holde$en$faglig$og$etisk$høy$kvalitet$i$direkte$ kontakt$med$målgruppene,$men$også$for$å$sikre$ at$metodiske$verktøy$skal$kunne$være$ virksomme.$kontinuerlig$praksisrefleksjon$er$ nødvendig$for$å$kunne$ha$kunnskapsbasert$ praksis.$$ Prosjektetharhattenuttaltmålsettingomådrive korttidsintervensjoner.dettehandletihovedsak omtoting:åsikretilgjengelighetentiltiltaketvedå ikkehaventetid,gjennomåhaflytavungdommer bådeinnogutavtiltakene;ogviktighetenavå avsluttetiltaketnårønsketeffektvaroppnåddeller nårdetblevurdertatungdommentrengtemer hjelp,slikatdekunnehenvisesvidere. Prosjektetharderforhattsommålat: Tiltakenesomtilbysskalvære kunnskapsbaserte. Tiltakeneskaliverksettesietavgrenset tidsrom. Detskalværeenfagligbegrunnelseforhvilket tiltaksomiverksettesogpåhvilkettidsrom. Tiltakeneskalevalueresfortløpende. Dersomtiltaketvurderestilikkeåhaeffekt, ellerdersommåleteroppnådd,skaldet avsluttesellererstattesmedannettiltak.annet tiltakkanværehenvisningvideretilandre hjelpeinstanser. Dersomungdom/foreldreikkeønskerbistand avslutteskontakten,eventueltmeldessaken videre,avhengigavgradavbekymring. Prosjektetharhentetkonkretmetodikkfra SkolverksamheteniÖrebroog foreldreveiledningsprogrammetföräldrastegen, someretprogramforforeldregruppermed ungdommeririsiko.föräldrastegenerutviklet gjennomstaduprosjektetistockholm. IforarbeidenetilprosjektetblesamtaleUog aktivitetsgrupperforungdomoppgittsometmulig tiltakformålgruppen,ogungdomskontaktenehar gjennomførttreslikegrupperiperioden. Ungdomskontaktenemeneratungdomsgrupper kanværeethensiktsmessigtiltakformålgruppen,

12 12 menatdeterflereforutsetningerfordette.detmå gjøresfagliggjennomtenktogmålrettet. Gruppesammensetningenbørikkevære stigmatiserendeoghellerikkestyrkeuheldige relasjonermellomungdommer.grupperer tidkrevendeådrivegodt ogbehovetmåvurderes oppmotkapasitetoghvilkeresultatermanønsker seg. Hovedelementer$i$metodikken$ Bevisstgjøringsopplegg:Enmetodehentetfra SkolverksamheteniÖrebroogtilpassetmålgruppen avungdom,ognorskeoglokaleforhold.måleterå giskolepersonellkunnskapomrisikofaktorerfor rus,kunnskapomrussituasjoneninorgeog kommunen,samtklarehandlingsalternativved bekymring.gjennomføresvedenpresentasjonfor personaletpåskolen(omtrentenklokketime). Drøftingsmøter:Jevnligemøter(hvereller annenhveruke)påskolene.måleterå$identifisere ungdommeririsikoforrus,drøftegradav bekymringogeventuelletiltak.haetsystemfor langvarigfokusslikatingenungdommerblir glemt.$dettefantesalleredepåflereav prosjektskolene,menilittforskjelligform.på skolenekallesdetteblantannettiltaksteam, sos.pedumøterogtiltaksmøter idennerapporten brukervibegrepetdrøftingsmøter.møteteri utgangspunktetmeddeltakerefraskolen,men detteerpraktisertforskjellig derogsåhelsesøster ogpptdeltarpånoenskoler. Avklaringsmøter:Etmøteforåavklarebekymring (oftestrusbekymring)medungdomogforeldre,der skolenogungdomskontakteneertilstede.metode hentetfraskolverksamheteniörebro,men tilpassetjuridiskogforenyngrealdersgruppe. Bekymringentasoppogdiskuteres,ogungdom og/ellerforeldretilbystiltakfraprosjektetved behov. Samtalemetodikk:Ungdomskontakteneharutviklet metodikkforåstrukturere,systematisereog kunnskapsbaseresamtaleoppfølgingmed ungdommer.eksemplerpåsamtaleløp: Kartleggingssamtaler(livslinje,genogramog jevnaldernettverk),styrkesamtaler(fokuspå framtidogpersonligestyrker)og bevisstgjøringssamtaleromrus. Foreldreveiledningigruppe:Harbrukt Föräldrastegen,etforeldreveiledningsprogram utvikletavstaduprosjektetistockholm. ProgrammeterDVDUbasertoggirforeldrene kunnskapogverktøytilbedresamhandlingmed ungdommenesine.atprogrammetforegårigruppe gjøratforeldrenemøterandreisammesituasjon, ogkanknyttenettverk,utveksleerfaringerogdra nytteavhverandreskompetanse. Forankring og implementering Implementeringogforankringhengeruløselig sammen.detervanskelig,omikkeumuligå implementerenoesomikkeerforankret.en forankringerderimotikkeensbetydendemedgod implementering. Organisering,$struktur$og$$ juridiske/etiske$rammer.$ Underforprosjektperiodenbledetklartat prosjektetvilleprofitterepåentetteretilknytning tilskolene.prosjektetblederforflyttetfra barneverntjenestentilskoleetatenikommunen, medvirksomhetslederpåenavprosjektskolene somnærmesteoverordnedeiforholdtilpersonal ogadministrasjon. Flyttingenfrabarneverntjenestensom organisasjonsmessigtilknytninghandletomat prosjektetilitengradvarforankretder. Itilleggbledettidligiprosjektperiodentydeligfor Ungdomskontakteneatendirektekommunikasjon medprosjektskoleneutenhinderavtaushetsplikt villeværeviktigforåfåtettnokdialog.. Prosjektethargjennomheleperiodenhatten styringsgruppe.styringsgruppensendelige sammensetningblesattvåren2010ogbestodav SteinarEkeberg(virksomhetslederKvernhuset ungdomsskole),terjebergalvheim (spesialkonsulentskole),annekarisønsterød(sltu koordinator)oggryhaugland(spesialkonsulent helseogvelferd).itillegghardetoprosjektansatte deltattistyringsgruppemøtene. Ioppstartsfasenbestodstyringsgruppenav tidligerenevntesltukoordinatorog spesialkonsulenthelseogvelferd,helsesøster VenkeF.Bernhardsen,virksomhetslederi rusavdelingentomgunnarnilsenoglederfor ungdomsgruppenibarnevernstjenesten,therese Eddie.Styringsgruppenhardermedihele prosjektperiodenhattentverrfaglig sammensetningmedkompetansepåmangefagfelt. Detteharværtenstyrke. ProsjektetUngdomskontakteneharsittutspringfra Fredrikstadkommuneshelhetlige En profesjonalitetstilnærming til når vi skal være bekymret. - skoleleder

13 rusmiddelpolitiskehandlingsplan,ogdetteer dermedprosjektetsoverordnedeplanmessige forankring. Iskoleetatenbleprosjektetforankrethosfagsjef skole,somfulgteprosjektetgjennomen spesialkonsulentiskoleetaten.hanvarendelav styringsgruppen. Prosjektethaddesommandatåsamarbeidetett medfireprosjektskoler,derforvardetnødvendigå sikreegenforankringiledelsenepådeulike skolene. Planlagtstrategiiforholdtilforankring: Tainitiativtilåendreorganisasjonsmessig tilhørighet. Taoppoghagodkjentalleplaneri styringsgruppen,førdeblepresentertfornoen andre. Hamøtemedvirksomhetsledernepå prosjektskoleneforåpresentereprosjektets innholdogplaner,medromforågi tilbakemeldingeroggjøreendringer. Hamøtermedledelsenepådenenkelteskole foråpresentereprosjektetsinnholdogplaner. Hamøtermedlederellerrepresentanterfor lederiallesamarbeidsinstanserforå presentereprosjektetsinnholdogplaner. Viskulleforholdeosstilfireprosjektskoler,fire ledelser,firepersonalgrupper,firekulturer,firesett avforventningerogkanskjeogsåfordommer.for ossharnøkkelordiimplementeringsarbeidetvært fagligtyngde,tydelighet,anerkjennelseog ydmykhet.anerkjennelsehandlerbådeomå anerkjenneandreskompetanse,menogsåå anerkjenneulikheterogverdienavdisse.dethar værtgiogta,menogsåvikanstrekkeossså langt,menikkelenger.detteibetydningavatdet erviktigågiromforlokaletilpasninger,menikke utoverprosjektetsfagligegrunnprinsipper. Drift av prosjektet Prosjektetvariordinærdriftfrahøsten2010.Med ordinærdriftmenesatprosjektetistorgrad arbeidetmedmålgruppenogdetsomvar utgangspunktetforprosjektet.deterlikevelslikat driftenavprosjektethartatttidvedsidenavdette arbeidet. Meddriftavprosjektetmenervi: Rapportering:Prosjektetskrevrapportersom beskrevstatus,statistikk,satsningsområderog oppsummeringer.forskjelligfrekvens;i begynnelsenmånedlige,etterhvertperkvartal, halvårogsidenskoleår. Rapporteringtilbevilgendemyndighet: FylkesmanneniØstfoldharsombevilgende myndighetfåttårligerapporteromøkonomiog driftiprosjektet. Rapporteringtilpolitisknivå:Styringsgruppenog Ungdomskontakteneharunderveisformidlet prosjektetsframdriftogevalueringertilpolitikerne ikommunen,ogdasærligtiloppvekstutvalget. Ungdomskontakteneharpresentertprosjekteti Oppvekstutvalgetvedtoanledninger. Styringsgruppemøter:Detharværtmøteri styringsgruppenrundtprosjektetomtrenthver sjetteukegjennomprosjektperioden.møterhar værtavholdtofterevedbehov.allebeslutningerav betydningharværttattistyringsgruppen, prosjektetsretningoginnholderogsåkontinuerlig drøftetogbesluttetder. Fylkesmannssamlinger:Somtidligerenevnthar prosjektmedarbeidernedeltattpåsamlingeriregi avfylkesmanneniøstfold,medhovedfokuspå anerkjennendeprosjektledelse,brukermedvirkning ogutvekslingavprosjekterfaringer. Forankring:Gjentakendeogkontinuerligarbeid medforankringogimplementering. Metodikk:Gjentakende,kontinuerligogsystematisk arbeidmedmetodeutvikling,kompetansebygging ogfagligerefleksjon. Utadrettetvirksomhet:Informasjonsarbeid (utarbeidelseavmateriell),presentasjoner, foredragogundervisning(sevedleggforoversikt). Prosjektetharholdtpresentasjonerogforedragpå oppfordringfraandre,elleretteregetinitiativ. Dettekommersomettilleggogsupplementtil prosjektetskjerneoppgaver,somharværtdirekte arbeidmedungdommerogforeldreimålgruppen, ogåbiståprosjektskolenemedsosialfaglig kompetanse. Økonomi FinansieringenavprosjektetfraFylkesmanneni Østfoldsinsidedekkerlønnsmidlertilde prosjektansatte.økonomitilprosjektetharliggettil kommunen.idenforbindelseharfredrikstad Prosjektet har fått tillit gjennom tydelighet og faglighet men uten å ha fasitsvar. - skoleleder 13

14 kommunefåttøkonomiskstøttefraforskjellige aktører;korusøstogkorusoslo,lionsog Dråpekort. Evaluering og avslutning. Evalueringharværtenprosessgjennomhele prosjektet.særligiforholdtilkontinuerlige brukerevalueringerellersystematisk tilbakemeldingfrabrukernekunnearbeidetvært bedre.prosjektetharutarbeidetverktøyfordette, menharpågrunnavforlitenkapasitetikkeklartå tadetibrukunderveis.jevnligtilbakemeldingfra brukere,sammenmedenkontinuerlige reflekterendepraksis,erviktigforåsikrefaglig kvalitet. Prosjektetshovedmålvarredusertrusbrukblant ungdommenepåprosjektskolene,etmåldeter vanskeligåmåle,særligsidendetikkefinnes oppdatertinformasjonomungdomsrusbruki kommunen.omdettemåleteroppnåddellerikke blirderforikkevietplassidenvidererapporten. Ungdomskontakteneogstyringsgruppenhari begynnelsenav2013brukttidpåavslutningog evalueringavprosjektet.dettehandletomå innhentetilbakemeldingerfraungdommene, foreldrene,skoleneogandresamarbeidspartnere påenordentligmåte,ogkunneoppsummereog brukedissetilnoebådeivårtarbeidmed målgruppenogogsåhaoverføringsverditilandre. Tidligintervensjonsarbeidrettetmotungdomog ruseretfelthvordetikkefinnessåmyeforskning, oghvormyeavdetsomgjøresernybrottsarbeid. Prosjektetharavkapasitetshensynikkeklartå gjennomførebrukerevalueringeridetomfangetog meddengrundighetensomvarønsket. Prosjektetinnhentetendeltilbakemeldingerfra bådeungdommer,foreldre,prosjektskoleneog samarbeidspartnerevedhjelpavspørreskjemaog fokusgruppeintervjuer.noenavdisse tilbakemeldingenebliroppsummertidetneste kapittelet. Oppsummering og resultat av prosjektet Ungdomskontaktenehaddesommålfor prosjektperiodenatetfokuspåmålgruppenog metodikkeniprosjektetskullevidereføresoveri fastvirksomhet.dettemåleteroppnådd,idet Fredrikstadkommuneharopprettetet ungdomsteammedfireårsverk.detnyeteametskal byggepåprosjektetsgrunnpilarerogtaoppiseg sentraletrekkvedprosjektetsmetodikk. Hovedtrekksomharværtviktigeforatprosjektet harkommetditdeteridag: Rekrutteringtilogansettelseietteamsomhar utfylthverandreogfungertgodtsammen. Atdetblebrukttidpåenforprosjektperiode Engrundig,gjennomtenktogkonkret prosjektplan Gjennomtenktforankringogimplementering Mulighettilkompetansehevingogutviklingav metodikk,foreksempelgjennom Fylkesmannensnettverkssamlinger Jeg tror lærerne har blitt flinkere og mer bevisste på hva de skal gjøre og ikke gjøre. Flinkere til å plukke ut hvem som sliter helsesøster

15 Tidslinjeforprosjektet 15

16 4 Tidlig intervensjon Konkret arbeid med ungdommer, foreldre, prosjektskolene og samarbeidspartnere UngdomskontakteneiFredrikstadharhattønske omåbiståungdommer,foreldreoglærereitidlig identifikasjonogintervensjoniforholdtilrusog andresosialeproblemerpåprosjektskolene.førsti dettekapitteletkommerendelmedstatistikkog tallpåarbeidet.deretterblirdetkonkretearbeidet medhenholdsvisungdommerogforeldre, prosjektskolene,tverrfagligsamarbeidogsystem presentertsammenmedenoppsummering.denne oppsummeringenertildelsenoppsummeringav prosjektetserfaringer,menogsåbasertpå tilbakemeldingerfraungdommer,foreldre, prosjektskoleneogsamarbeidspartnere.tilslutt presenteresenoppsummeringavdeviktigste konklusjonenefradettearbeidet. 16

17 Statistikk hva er gjort? Ungdomskontakteneharværtikontaktmedenlang rekkeungdommer,foreldreogøvrigfamilieiløpet avprosjektperioden.hervilvipresenterenoentall somviserhvilkeungdommerviharjobbetmedog påhvilkenmåte. NoenungdommerharikkeUngdomskontaktene jobbetdirektemed,mendeerblitttattoppiulike fora,foreksempeldrøftingsmøterpåskoleneder prosjektetharbidrattmedsosialfagligkompetanse (utgjørioverkantav500ungdommer).endel ungdommerharprosjektethattuformellkontakt medgjennomoppsøkendearbeidpåskoleneogpå andrearenaer,utenatdetharførttiloppfølgingfra Ungdomskontaktene.Dissegruppeneerikketatt medistatistikken. Statistikkensompresenteresunderbaserersegpå denkategorienungdommersomharfåtten oppfølgingfraungdomskontaktenei prosjektperiodenfraoktober2009tildesember 2012.Detinnebærerkontaktmedungdomog/eller foreldremedbakgrunnienbekymring. Hvem har vi jobbet med? Ungdomskontaktenehartotalthattoppfølgingpå 160ungdommer,hvorav56prosentergutterog44 prosenterjenter.ungdommenefordelerseg relativtujevntpådeforskjelligeprosjektskolene,og erfødtmellom1994og1999.enstorandel(57 prosent)erfødti1996og1997,noesomer naturlig,fordidettevarmidtiprosjektperioden prosjektetvargodtigang,menavslutningikke påbegynt. 75prosentavungdommenesomprosjektethar jobbetmederfødtinorgemedtonorskfødte foreldre,15prosenterinnvandrere,3prosenter fødtinorgeavinnvandredeforeldre,mens7 prosenterfødtinorgemedenutenlandskfødt forelder. Hvem har vært bekymret? Deflestehenvendelseneombekymringtil Ungdomskontaktenekommerfraprosjektskolene (52prosent).19prosentkommerfraungdommen selvellervenner,og14prosenterbekymringsom Ungdomskontakteneharfåttkjennskaptilpåegen hånd.10prosentavallehenvendelserkommerfra foresatte.idennesammenhengenbørdet presiseresatdettegjelderførstehenvendelsetil Ungdomskontaktene inoensakerhardetvært oppfølgingiflereperioder,ogdaerdetforskjellige aktørersomhartattkontakt.detvilinoentilfeller ogsåkommebekymringfraflereaktører,for eksempelpresentertavbådehelsesøsterogskoleni etdrøftingsmøte. Hva slags oppfølging har de fått? 48prosentavungdommeneharfåtttettoppfølging overtid,medkartleggingavbekymringog livssituasjonogtiltakietterkant.halvpartenav disseharfåttoppfølgingiperioderiløpetavtoeller flereskoleår.i15prosenthardetkunværtkontakt medungdommen,noesomtilsierlavgradav bekymring.deflesteavdissevariløpetav prosjektetsførsteskoleår.i9prosentavsakenehar detkunværtkontaktmellomungdomskontaktene ogforeldre,entenfordiungdommenikkeønsker kontakt,ellerfordiforeldreneikketenkeratdeter nødvendigellerhensiktsmessigmedkontaktmed ungdommen. 63prosentavungdommeneharfåttoppfølgingi løpetavettskoleår.deresterendeharfått oppfølgingiflereperioderiløpetavflereskoleår, noesomtilsiermeralvorligellertilbakevendende problematikk. I76prosentavsakenehardetværtkontaktmed foreldreellerfosterforeldre.i31prosentavsakene hardetpåettellerannettidspunktvært barnevernssak,entenfør,iløpetavelleretter Ungdomskontaktenesoppfølging.I16prosentav sakenevardetbarnevernssakdaprosjektetkomi kontaktmedungdommen.ungdomskontaktenehar påegetinitiativmeldtbekymringi6saker,oggitt opplysningertilbarnevernstjenesteniforbindelse medundersøkelsei12saker.itillegghar Ungdomskontaktenebiståttskoleneiåmeldesaker derbådeprosjektetogskolenharværtbekymret sammen. I53prosentavsakeneharforeldreneønsketogfått rådogveiledning,ogi11avsakenehareneller beggeforeldredeltattpåforeldreveiledningi gruppe(föräldrastegen). Ungdomskontakteneharinitiertgrupperi samarbeidmedprosjektskolenedertotalt20 ungdommerhardeltattitreforskjellige gruppetilbud. Deulikeformeneforsamtalemetodikksom prosjektetharutviklet(sevedlegg)erbrukti varierendegradiforskjelligeperioderiprosjektet. Enformforkartleggingergjennomførtiomtrent 17

18 allesakenederungdomskontakteneharværtinne medtiltak,mensmålrettedekartleggingssamtaler, sombeskrevetivedlegget,ergjennomførtmed47 ungdommer,og14ungdommerhargjennomført styrkesamtaler. Bekymring for rus Avde160ungdommenedetharværtoppfølgingpå, harrusbekymringværtknyttettil97ungdommer (61prosent).Avdisseharrusbekymringenhos12 avungdommeneværttattoppoggjortnoemedav andreinstanser,mensungdomskontaktenehar biståttmedandretypertiltak.detbetyrat Ungdomskontakteneharjobbetdirektemed rusbekymringhostotalt85ungdommer,derdetpå ettidspunktiløpetavoppfølgingenharværten bekymringknyttettilrus.deutgjør53prosentav totalen. Rus som inngangsbekymring Avdisse85ungdommenevardet58der rusbekymringenforanledigetførstekontaktmed prosjektet.hosderesterende27(32%)hardeti utgangspunktetværtenoppfølgingknyttettilandre utfordringer,menderdetharkommeten rusbekymringtilunderveisellerietterkantav førstekontakt. Hva slags rusbekymring? Enbekymringknyttettilrushosenungdomer vanskeligåkategorisere.samtidighardetvært nødvendigådeleinnungdommeneikategorier, sidenbekymringenestrekkersegfraendiffus bekymringforatungdommenpåettidspunkthar prøvdårøykehasjellererpåveiinnietmiljøder endelgjørdet ogtilungdommerdermaner bekymretforutstraktrusmisbruk. I48prosentavsakenesomharhandletom rusbekymring,harbekymringenblittbekreftet, entenvedatungdommenharinnrømmet,at foreldrenealleredeharhattkjennskaptildeteller atdetharkommetpositiveurinprøver.i26prosent avsakeneharungdomskontakteneog/ellerandre instanserhattkonkretebekymringer,mendissehar ikkeblittbekreftet,foreksempelvedat ungdommenharnektetforåhabruktrus.i26 prosentavsakeneharungdomskontakteneeller andreværtbekymretforatungdommeneriet miljøsomerpregetavrusmisbruk,menderdet ikkeerknyttetkonkretbekymringtilungdommen selv. Hosetstortflertall(76prosent)erdetbrukav cannabissomforanledigerbekymringen,mens alkoholgjelder21prosent.dettegjelderkunde ungdommenederdetharværtenkonkret rusbekymringknyttettildemselv,ikketil miljøbekymring.detfinnesenkeltsakerderdethar værtbekymringknyttettilanabolesteroiderog sniffingavdrivgass mendisseerfåiantall.de flesteavungdommenesomharrøyketcannabis, brukerogsåalkohol,menstatistikkenher presentererhvilketrusmiddelbekymringenhar værtknyttettilikontaktmedungdomskontaktene. Hva er gjort med rusbekymringen? I25prosentavsakeneerbekymringentattopp medungdomogforeldregjennomavklaringsmøte (21saker) ideresterendeerforeldreneinformert oginvolvertpåannetvis.ungdomskontaktenehar ikkeværtkonkretbekymretforungdommerder ikkeforesatteharblittinformert. Detertatturinprøveriforbindelsemed avklaringsmøterved13anledninger,og9 ungdommerharhattfrivilligurinprøveoppfølging overtid. I73prosentavsakeneharforeldreneønsketogfått rådogveiledning,ogi12prosentavsakeneharen ellerbeggeforeldredeltattpåforeldreveiledningi gruppe(föräldrastegen). I30prosentavsakeneerbekymringformidlet,men førerikketiloppfølgingietterkant.detkanhandle omatungdomskontakteneikkevurdereratdeter behovforvideretiltak,menogsåatungdom og/ellerforeldreikkeønskermersamarbeidmed Ungdomskontaktene.I16prosentavsakeneønsker ikkeungdommentiltak,samtidigsomforeldrene harønsketrådogveiledningogharfåttdet.i54 prosentavsakenehardetværtoppfølgingovertid, medkartleggingogtiltak. Nå ser vi på en måte elevens liv i 3D, i stedet for i 2D. - lærer 18

19 Kontakt med ungdommer og foreldre Hva er gjort? Samtalermedungdom:Samtaleoppfølgingmed enkeltungdommedutgangspunktiutviklet metodikk;blantannetførstegangssamtaler, kartleggingssamtalerogstyrkesamtaler(sevedlegg forbeskrivelseavmetodikk). Tilgjengelighetogkontakt:Kontaktmed ungdommerogforeldrepertelefon,tekstmeldinger ogsosialemedieretterbehov. Samtalermedforeldre:Samtalermedforeldreforå involveredemibekymringellerproblemstilling,og tilbyrådogveiledningvedbehov. Møtermedungdomogforeldre:Forskjelligetyper møtermedungdomogforeldresammen. Hjemmebesøk:Ungdomskontakteneharværtpå hjemmebesøkforåmøteforeldrealene,eller ungdomogforeldresammen.måletharværtå kunnemøteungdomogforeldrepåegenarena, jobbemedkontaktetableringogellersbiståmed rådogveiledning. Avklaringsmøte:Møteforåavklarebekymring,der ungdom,foreldre,skoleogungdomskontaktene deltar.særligbruktiavklaringavrusbekymring,og inkludererinoentilfellerfrivilligurinprøvetakingi etterkantavmøtet. Foreldreveiledningigruppe:Ungdomskontaktene harsammenmedcannabisprosjektetoglosu prosjektetikommunenprøvdutföräldrastegen,et svenskprogramforforeldremedungdomirisiko. Detharværtavholdfireforeldregrupperiløpetav 2011/2012.Påtreavdissehar Ungdomskontakteneværtmedsomkursledere. Direktekontaktmedlærer:Prosjektethariarbeid medenkeltsakerværtitettkontaktmed kontaktlærervedbehov,foreksempelsamarbeid omtiltak,leksehjelp,motivasjonsarbeidiforholdtil fraværm.m. Ungdomsgrupper:Ungdomskontakteneharsatti gangungdomsgrupperpåtoavskolene.to aktivitetsgrupper(matgruppeogparkourgruppe) ogengruppemedutgangspunktiarbeidmed framtidsuogstyrkefokus. Frivilligeurinprøvekontrakter:Tilbudtil ungdommerogforeldresomønsker urinprøvetakingiforbindelsemedatenungdom harinnrømmetåharøykethasj,ellervedmistanke omhan/hunharrøykethasj.detteergjortiregiav Ungdomskontaktene,meniendeltilfellermed bistandfrahelsesøsterpåskolen. Overgangtilvideregåendeskole:Bistandi overgangsfasenfra10.klasseoginnivideregående skole,foreksempelbesøkpåvideregåendeskolefør oppstart,møtermedkontaktlærerførskolestart, motivasjonogbistandivalgavlinjeog videregåendeskoleogoverføringssamtalemed sosialfagligrådgiverellerannenhjelperpå videregåendeskole. Overføringavsakertilanneninstans:Hvis ungdom/foreldreønskerdet,ellerdetermeldeplikt etterbarnevernsloven,harungdomskontaktene formidletkontakttilbarneuogungdomspsykiatri, barnevernstjenestenellerandre.detteharofte betyddfellesmøtemedungdomog/ellerforeldre, Ungdomskontakteneoganneninstans og Ungdomskontakteneharfulgtoppoverføringenien periodeforåseatsamarbeidmednyinstans fungerer. Ungdomskontaktene dømmer ingen, men veileder, inspirerer, motiverer og gir oss [foreldre] et spark bak når det er behov for det. - forelder Andremøter:Ungdomskontakteneharinitiert og/ellerdeltattisamarbeidsuog ansvarsgruppemøterrundtungdommersomhar behovfordet. HjemXskole:Ungdomskontakteneharhattsomfaglig fokusåstyrkehjemuskoleusamarbeidet,dettehar skjeddvedulikemøtermedenellerflereav følgendeaktører:ungdom,foreldre,kontaktlærer ogskoleadministrasjon. Skolefungering:Prosjektetharhattsomfagligfokus åstyrkeungdommensfungeringpåogtilknytning tilskolen.detteharskjeddgjennomsamtalerog møtermedungdom,foreldreogkontaktlærer,samt leksehjelpmedenellerflereungdommer. 19

20 Grupper:Ungdomskontaktenehari prosjektperiodeninitiertogdrevettreforskjellige grupperforungdom,toaktivitetsgrupperogén gruppebasertpåpositivpsykologiogappreciative Inquiry. Formerinformasjonomhvilkenmetodikk Ungdomskontakteneharutvikletogbenyttet,se vedlegg. Oppsummering og erfaringer Ungdommerogforeldrehargittuttrykkforat Ungdomskontakteneerletteåfåtakipå telefon/smsogatdeertilgjengeligeogsåutenfor kontortid,ogatmøterkommeristandiløpetav korttid.spesieltforeldrenemeneratdetteharvært viktig. Prosjektetharsammenmedskoleneklartå identifiserebekymringogintervenereiforholdtil dennepåettidligeretidspunkt skolenerengod arenaåjobbemedtidligintervensjon. Fokuspåkunnskapsbasertmetodikkogoversikt overfagfeltethargitttyngdeogtroverdighethos ungdommer,foreldreogsamarbeidspartnere. Fokuspåoverganger(foreksempelskolebytteog overgangfraungdomsskoletilvideregående)har værtnyttig. Ungdomskontakteneharinvolvertforeldremer ogtidligereibekymringforungdom,mendette kunneværtgjortiendastørregrad,særligi forbindelsemedkartleggingsuogstyrkesamtaler. ProsjektetharsattrusUogforeldrefokuspå dagsordenpåprosjektskolene. Detharværtrelativtfåhenvendelserfraforeldre ombekymring. Lærernefortellerievalueringatdeerfornøyd medatdefårmyeinformasjonfra Ungdomskontakteneomeleversomerioppfølging. Ungdommenesierdesynesdetergreitåbruke skoletimertilsamtalermedungdomskontaktene, mensforeldreneproblematisererdettemer. Fornøydhetsvurderingenefraungdommersom harfyltutevalueringsskjemaererveldigvarierte, mensmajoritetenavforeldreneerfornøyde. Takk for kakao. - gutt (15) Arbeid på skolenivå Hva har vi gjort? Presentasjoner:Ungdomskontakteneharetter kapasitetpresentertsegiklassenepå prosjektskolene,samtpåforeldremøter.detteforå åpneoppforhenvendelserfraungdomogforeldre, giinformasjonomungdomskontaktene,slikat ungdomogforeldrevedeventuellsenerekontakt kjennertilprosjektetogdeansatte. Prosjektmedarbeiderneharogsådeltattpåmøteri Foreldrenesarbeidsutvalg(FAU)påflereav prosjektskolene. Drøftingsmøter:Ungdomskontaktenehardeltattpå drøftingsmøterpåalleprosjektskolene.møtenehar ulikenavnoggjennomføring,meneravholdthver ellerannenhveruke,ogbrukestildrøftingav bekymringogoppfølgingienkeltsaker.deltakere varierernoe,menerforeksempelsosiallærer, rektor/inspektør,spesialpedagogiskansvarlig, helsesøsterm.m. Bevisstgjøringsopplegg:Ungdomskontaktenehar gjennomførtbevisstgjøringsoppleggfiregangerpå treavprosjektskolene.oppleggeneeren presentasjonforskolepersonellmed kompetansehevingknyttettilrus,risikofaktoreri forholdtilrus,samtpresentasjonav handlingsalternativervedbekymring, ANTDXopplegg:Ungdomskontakteneharbiståttett trinnpåenavprosjektskolenemed undervisningsoppleggknyttettilalkohol,narkotika, tobakkogdoping(antd). ØPP:Ungdomskontakteneharfungertsom ressurspersoneriforbindelsemedkommunens implementeringavörebropreventionsprogram 20

Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg?

Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg? Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg? Av: Therese Zimmermann Helgesen og Erik Lindbæk Kruse, barnevernspedagoger og ansatt i Ungdomsteamet i Fredrikstad kommune. Hvordan skal vi oppdage og hjelpe

Detaljer

Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg?

Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg? Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg? 65 Rusfag nr. 1 2014 Av: Therese Zimmermann Helgesen og Erik Lindbæk Kruse, Fredrikstad kommune i samarbeid med KoRus - Øst Hvordan skal vi oppdage og hjelpe

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i foreldremøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet fra

Læringsmiljøprosjektet fra Læringsmiljøprosjektet fra 2013-2017 14.03.2017 laeringsmiljosenteret.no Tirsdag 14.mars 10:00-11:00 Velkommen Status for Læringsmiljøprosjektet 11:15-13:00 Grunnlagsdokumentet - En felles plattform for

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Marianne Ihle Ungdomskontakten PKF

Marianne Ihle Ungdomskontakten PKF Marianne Ihle Ungdomskontakten PKF 11.03.2015 Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler 5 ungdomsskoler 1 videregående skole SLT kommune fra 2006 Politiet: «Stort problem» Ungdomskontakten: «Vi ser svært lite

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018

Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018 Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018 Ringsaker kommune Innlandets største kommune 34 151 innbyggere 1280 km 2 Norges største hyttekommune

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Teknas lederutviklingsprogram GILA 11. 13. ferbruar 2013!

Teknas lederutviklingsprogram GILA 11. 13. ferbruar 2013! Teknas lederutviklingsprogram GILA 11. 13. ferbruar 2013 Et sammendrag fra Ergo Credo AS www.ergocredo.no HeialleGILA+deltagere,ogtakkforsistpåLysebuVihåperderefikklikemyeutavsamlingensom vigjorde,ogatduharfåttmeddegnoehjemsomdukanbruke.nedenforvildufinneet

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

STOPP MOBBINGEN. Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260

STOPP MOBBINGEN. Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260 Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260 STOPP MOBBINGEN Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. En del av Vikhammer skole sin sosiale læreplan. Sist revidert høsten 2009. TEORIDEL Hva er mobbing

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte David Bahr Spesialpedagog Hvorfor informere om barnet Mange foreldre er usikre på om informasjon til medelever vil få en positiv effekt

Detaljer

«ET LAG RUNDT LÆREREN»

«ET LAG RUNDT LÆREREN» FoU-prosjektet «ET LAG RUNDT LÆREREN» AFI-forum 2. desember 2014 Sammensatt bakgrunn for sammensatte utfordringer KORTSIKTIG MÅL (LRL) Utvikle forslag til en eller flere modeller for bruk av flerfaglig

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller foreldrene

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Notodden DPS NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Utvikling av en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk helse/rus Et prosjektsamarbeid mellom Notodden/Seljord DPS (Sykehuset Telemark), Helse

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte En veileder 2010 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Solveig Storbækken 1 Innhold Bakgrunn for veilederen

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN

ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN LIS REIDUN REIKERÅS LISE SCHJERVERHEIM OG REIDUN REIKERÅS DISPOSISJON 1. Bakgrunn (forankring og etablering av prosjektet) 2. Hvordan valgte vi å kartlegge

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

Henvendelse til Enhet barn og ungdom Journalstempel: Postadresse: Stjørdal kommune, PB 133, 7501 Stjørdal Besøksadresse: Kjøpmannsgata 9, STJØRDAL Tlf: 74 83 35 00 Henvendelse til Enhet barn og ungdom Informasjon om barnet/ungdommen Fødselsdato

Detaljer

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE «GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Øykommune 4 lokalsamfunn - Havøysund størst 1241 innbyggere/ 240 < 20 år 4 skoler 1 med fastlandsforbindelse 1 barnehage (41 barn) Fiskeriindustrien er

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Ingen kan alt Alle kan noe Sammen kan vi det hele

Ingen kan alt Alle kan noe Sammen kan vi det hele Prosjekter er et viktig verktøy hvis man vil forandre og utvikle sitt lokalsamfunn. Et prosjekt er et tiltak som kan gjennomføres med et klart definert formål innenfor et avgrenset tidsrom og som forandrer

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen 0. INNLEDNING...2 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Mål for forprosjektet...2 1.3 Mål for hovedprosjektet...2 1.4 Rammer...3 2. OMFANG

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. 10. november 2015

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. 10. november 2015 Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal 10. november 2015 Prosjektansatte lokalt: NAV-Veileder Kristine Heggvik NAV-Veileder Frode Bøe Hatlelid NAV, 11.11.2015 Side 2 Hva er «Forsøk

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Ungdataundersøkelsen Ung i Agder 2016 - oppfølging Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 Blueskommunen VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 11 grunnskoler i Notodden: 1 barne- og ungdomsskole 2 ungdomsskoler 8 barneskoler ALLE SKOLENE DELTOK MED ALLE LÆRERNE Notodden kommune, Seksjon

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013

Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013 Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013 Om studien Studien har sett på hvordan kommuner trekker innbyggere med i politiske beslutningsprosesser mellom

Detaljer

JIPPI! vi jobber faktisk på systemnivå. Ressursteam for Ungdom Psykologspesialist Hanne Naug Psykolog Ingeborg S. Lishaugen

JIPPI! vi jobber faktisk på systemnivå. Ressursteam for Ungdom Psykologspesialist Hanne Naug Psykolog Ingeborg S. Lishaugen JIPPI! vi jobber faktisk på systemnivå Fra det trange terapirommet til det store handlingsrommet Bærum kommune Stor kommune Mange tjenester og tilbud Ca 30 psykologer i ulike roller «Kvalitetsbevisste»

Detaljer

Folkehelse-Bodø mars 2010 Ingolf S.Markussen

Folkehelse-Bodø mars 2010 Ingolf S.Markussen 1 Sortland kommune Midt i Vesterålen 9800 innbyggere Areal 713 km2 2 3 Sortland -- den blå byen. Kommunesenter og regionsenter Handelssenter for om lag 40 000 4 Utfordringer Vekstkommune Sosiale utfordringer

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN

EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Vilje-con-valg: EN LITEN BUKETT AV FUNN FRA FORSKNINGEN Ellen K. Henriksen, Fysisk institutt, UiO TIMSS-seminar, høsten 2010 TIMSS forteller oss om hva elevene kan. Men hva VIL de? Hvordan kan vi øke kvantitet

Detaljer

Formidling av resultater fra Ungdata

Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Teoretiske modeller Analyse Kommunedata Modell 1 (sortering av data) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep I Laksevåg og Fyllingsdalen bydel har til sammen 23 barnehager meldt seg på kompetanseheving vedrørende omsorgssvikt

Detaljer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer Psykologisk førstehjelp for skolebarn Helsesøstre i Asker sine erfaringer 2 Agenda Bakgrunn for at vi står her Suksesskriterier for implementering av Psykologisk førstehjelp (PF) i Askerskolen Implementeringen

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag FUB og FUG mener at vennskap er det viktigste virkemiddel mot mobbing. At alle har minst en venn, er et godt arbeidsmål for alle voksne

Detaljer

G O D SKOLE ER GODT BARNEVERN

G O D SKOLE ER GODT BARNEVERN G O D SKOLE ER GODT BARNEVERN VELKOMMEN TIL DIALOGKONFERANSEN! Dagens tema Mål med denne dagen Agenda og praktisk 2 BUFDIR / 24.03.2015 MÅL FOR DIALOGKONFERANSENE Dialogkonferansene er en del av en større

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

Last ned Barns møte med psykisk lidelse - Grete Lillian Moen. Last ned

Last ned Barns møte med psykisk lidelse - Grete Lillian Moen. Last ned Last ned Barns møte med psykisk lidelse - Grete Lillian Moen Last ned Forfatter: Grete Lillian Moen ISBN: 9788202357504 Antall sider: 157 Format: PDF Filstørrelse:29.11 Mb Barns møte med psykisk lidelse

Detaljer

Last ned Barns møte med psykisk lidelse - Grete Lillian Moen. Last ned

Last ned Barns møte med psykisk lidelse - Grete Lillian Moen. Last ned Last ned Barns møte med psykisk lidelse - Grete Lillian Moen Last ned Forfatter: Grete Lillian Moen ISBN: 9788202357504 Antall sider: 157 Format: PDF Filstørrelse: 15.87 Mb Barns møte med psykisk lidelse

Detaljer

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag

Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag Barnearket vi blir kjent med barnets hverdag Tone Sofie Hestmo Spesialpedagog Med barnespor i hjerte Molde 9.mai 2012 Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS), Lade BehandlingsSenter Rusinstitusjon

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum juni 2007 Opplæringsloven 8.2 Organisering av elevane i grupper.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske,

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010

Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap. Presentasjon av Åsen skole. Presentasjon av Åsen skole 27.09.2010 Presentasjon av Åsen skoles erfaringer med bruk av Snap Presentasjon av Åsen skole Flerkulturell barneskole i Lørenskog 4.års Palsskole 29 ulike morsmål Ca 350 elever Ca 57 % flerkulturelle elever Presentasjon

Detaljer

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest Foreldrenettverksgrupper fordi nærmiljøet betyr mest VILLE DU VOKST OPP I DAG? Tradisjonelt sett har ungdomsskolene en tradisjon i forhold til å holde foreldremøter. En utfordring man ofte støter på, er

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer