UNGDOMSKONTAKTENE I FREDRIKSTAD // Prosjektrapport TIDLIG INTERVENSJON MOT RUS I UNGDOMSSKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNGDOMSKONTAKTENE I FREDRIKSTAD // Prosjektrapport 2009-2012 TIDLIG INTERVENSJON MOT RUS I UNGDOMSSKOLEN"

Transkript

1 UNGDOMSKONTAKTENE I FREDRIKSTAD // Prosjektrapport TIDLIG INTERVENSJON MOT RUS I UNGDOMSSKOLEN

2 UngdomskontakteneiFredrikstad//Fredrikstadkommune2013 UtgittisamarbeidmedKompetansesenterrus regionøst. ProsjekteterfinansiertavopptrappingsplanenforrusfeltetgjennomFylkesmanneni Østfold. Rapportenkanlastesneddigitaltpå Forspørsmålomrapportensinnholdellerhenvendelseromsamarbeid, erfaringsutveksling,foredrage.l,takontaktmedtheresez.helgesen 2

3 Innhold 1. Innledning Etavslutningsbrev,leseveiledningogtakk... s Sammendrag Kortversjonenavprosjektet... s Et tilbakeblikk Prosjektetsbakgrunn,driftogprosess... s Tidlig intervensjon Tidligintervensjonsarbeidmotrussammenmed ungdommer,foreldre,prosjektskoleneogsamarbeidspartnere. s Hovedkonklusjoner Hvaerdetviktigsteviharfunnetut? s Vedlegg Enoversiktovermetodikk..... s. 28 3

4 4 1 Innledning SåerdetoverUprosjektperiodenerslutt. UngdomskontakteneiFredrikstaderhistorienår dennerapportenerferdig.determyeviharhatt lysttilåsiidennerapporten,påsåmangenivåer.vi villeogkunnekanskjeskrevetenbok,bådeom fagligeerfaringer,menogsåomerfaringerknyttet tilprosjektarbeidogomtankerogvyeromhvordan visynesattingkunneværtbedreidetkommunale systemet. Viharvalgtåleggevektpåettilbakeblikkpå prosjektperioden,somsiernoeombakgrunnenfor prosjektetogprosessenfremmotdervieridag. Hoveddelenirapportenerviettidligintervensjoni konkretarbeidmedungdommer,foreldre, prosjektskolerogsamarbeidspartnere. Konklusjonenevåreharvisamletsistirapporten. Viønskeråpresenteredisseutensåmangefineord, menmedtydeliginnhold. Særligmetodikkdelenerutdypetietvedlegg. Dersomduerinteressertiåsenærmerepå metodeneviharutvikletogbruktogeventueltta demibruk,børdutaentittpådette. Denneprosjektrapportenerskrevetavoss,og godkjentavstyringsgruppeniprosjektet. Eventuellevurderinger,synspunkterog konklusjonerstårforvårregning. Detteprosjektetharikkekommetditdeteridag utenmassivhjelpframangestøttespillere. Prosjektethargrepetinnihverdagentilmangefolk påflerearenaer.tadeggodtidtilåleseside6,hvor vitakkerdemsomtakkesbørudefortjenerdet Vihåperatrapportenviltilføredegnoe,ogatvår entusiasmeforsosialfagligtidligintervensjonsu arbeidiskolenogvårtengasjementforungdommer irisikoogforeldrenedereskansmitte Therese & Erik Etutvalgavsitaterfrafokusgruppeneog tilbakemeldingerfraungdomogforeldreer bruktidennerapporten.prosjektetharbedtom båderosogris,menharikkefåttnoeav sistnevnte.deravdenpositivevinklingenpå sitatene.

5 Nå oppdager vi dem tidligere. - lærer Vi har blitt stivet opp litt i ryggen blitt modigere og tydeligere overfor foreldre. - skoleleder Mitt barn har bare hatt 3 samtaler og jeg har snakket med Ungdomskontaktene et par ganger, men det hadde stor betydning. Mitt barn våknet opp og forsto alvoret i det jeg hadde snakket om. - mamma Dette prosjektet har vært en drøm av en faglig utfordring. Det har gitt rom for dypdykk i faglig litteratur,forskningogfordypning,ogpådenmåtenogsågittmegøktkompetanseinnenforfeltet.det hargittmulighetforåutviklemetodikkinnenforetfeltmedfåabsolutter.dethargittmegfaglige oppturer å få jobbe med foreldre og ungdommer som får hjelp på et tidligere tidspunkt enn det ordinærehjelpeapparatettilbyr.dethargittmeginnblikkiskoleverdenenogdensuforløstepotensialetilgodt sosialfagligarbeid.dethargittmegtropåatdeterromforåtenkenyttidetkommunalebyråkratiet,ogdet hargittmegensværtgodkollegasomharlærtmegmye UTherese ProsjektarbeidermoroDeterenviktigluksusåkunnebruketidpågrundigmetodeutvikling,ålese teori og forskning om et avgrenset felt som tidlig intervensjon og diskutere fag på jobb hver dag; særligmedenerfaren,stødigogkunnskapsrikkollegamederfaringfraandredeleravfeltetennjeg. Deterspennendeåværeimellomposisjon ikkehørehelthjemmenoested mensamtidigværeigod posisjontilåmøteoghjelpeungdommerogforeldre.kanskjeogsåbådemereffektivtogpåenbedremåteenn jeggjordefør.fireåriskjæringsfeltetmellomyrkesfagligteoriogpraksissomhargittmegmasselæringog personligutvikling. UErik 5

6 6 Takk til: Alle$ungdommer$og$foreldre$vi$ har$vært$i$kontakt$med.$alle$ lærere$som$vi$har$ samarbeidet$med$7$ingen$ nevnt,$ingen$glemt.$ Steinar$Ekeberg$ (virksomhetslederkvernhuset ungdomsskole)ufortydelighet, inkludering,kunnskapog løsningsfokus. Anne$Kari$Sønsterud(SLTU koordinator)ufor omdømmebygging, tilstedeværelseogomsorg. Gry$Haugland (spesialkonsulenthelseog velferd)uformye,menmestfor fagligerefleksjonerutenfor boksen,oghumlemetaforerog skråblikkpåmudderdeltaet. Terje$Alvheim (spesialkonsulentskole)ufor tydelighet,støttenårdettrengs ogforlunhumor. Tusentakktilprosjektskolene medsosiallærereog skoleledelse;somhartattossi mot,utfordretoss,gittossromu ogkaffenårdettrengtes. Iacob$Iuell$Nordby,Svein$ Liane,Kirsten$Skjødt$Semb,$ Camilla$Dahlstrøm,$Anne$O.$ AndersenogLinda$Waltherpå Cicignonskole. Kari$Lund$Kallerød,Petter$ Thulin,Inger$JohanneJørstad ogtorill$ramsliepåvestbygda ungdomsskole. Leif$Østli,$Tone$Amundsen, Sissel$EvensenogChristen$ TorppåBorgeungdomsskole. Hans$Petter$Danielsen,Linda$ Håkonsen,Therese$Bilet, Morten$KristiansenogLaila$ FlatlandpåKvernhuset ungdomsskole. Kari$Sørum,kommunalsjef utdanningogoppvekstuforå satsepådetforebyggende ungdomsarbeidet. Gry$EkstrandogJanne$ Aleksandersen(merkantilt ansattepåkvernhusetuforsmil, effektivitetogløsningsfokus. Helge$Bjørnsen$(KoRusØst)U forinnspill,velviljeogstøtte. Håkon$Løes(Fylkesmanneni Østfold)Uforgode tilbakemeldinger,fagligpåfyllog støtteunderveis. Bjørn$Hauger(LentSareptas) forhoftevrikk,positivpsykologi, godeverktøyogfriromien travelprosjektperiode. Christer$LundstenogCina$ Persman$(Skolverksamheteni Örebro)ogJörgen$Larsson (Prev.ochInfo),forgjestfrihet, konkretmetodiskstøtteogfaglig inspirasjon. Husne$Islekcerci$ $foretfriskt blikkpåvårpraksis, pågangsmot,entusiasmeog engasjementforungdommene. Marianne$Otterstad (Cannabisprosjektet)Ufor prosjektfellesskap,uformelle fagdrøftingerogforåværeen viktiglagspilleriåløfte foreldrefokusogdrive foreldregrupper. Og$ellers$takk$til$alle$gode$ samarbeidspartnere:$ Rita$Udengen$Larsen$og Susanne$Gillingsrud$Karlsen (LOSUprosjektet) Therese$Eddie$og$Lill7Iren$ Isaksen$,$barneverntjenesten,og restenavungdomsavdelingen. Sosialfagligerådgiverepå FredrikIIogGlemmen videregåendeskoler,linn$tonje$ Onsaker,Monica$Knudsenog Jannik$Magnussen. Helsevernforbarnogunge,ved Venche$F.$Bernhardsen,Heidi$ Strekerud,Ingrid$Skard$ Solhaug,Hege$Sørensen, Wenche$Meyer,Kari$Engdal,$ Anne$Elisabeth$Andersen,$ Grete$V.$BjørlandogHelle$Vig$ Petersen. PPTvedKari$HeienogNina$ Martinsen. Politiet(U18);Ragnar$Foss, Øyvind$Moksnes,Stian$ Ørjasæther$Karlsen,Stian$ Løvdal,Linda$Strømnes, Anniken$Røkke$Bergli,Hanne$ Blekkan,$Merete$Stav$Lervang ogjohnny$sten$larsen. Jens$Espeland(kommuneU overlege) Avdelingforrusogpsykiatri BarneUogungdomspsykiatrisk poliklinikk(bup) Utekontakten;$vedAstrid$Bye$ Tolfsen,$Juan$Maulen,$Barbro$ Svendsen$og$Anne7Lene$ Bråthen.$ Hege$Glad$ forkorrekturlesing ogspråkligassistansenårvihar ståttfastikronglete formuleringer. Ogallesomharhjulpetoss praktiskogøkonomisk: Dråpekonserten,vedMonica$ LeanderUforpengertildetlille ekstraiarbeidetmed ungdommene,lions,korus$øst$ og$korus$oslo. VerdensspeiletUfor kontorplassistartfasenogfor kaffeogkaketiltrøstogfeiring. Kirkens$bymisjonUfor kontorfellesskapdetførsteåret.

7 7 2 Sammendrag Ungdomskontaktenei Fredrikstadvaret rusforebyggendeprosjektfra 2009til2012.Detblestartet oppmedbakgrunniat Fredrikstadkommune utarbeidetenrusmiddelpolitisk handlingsplani2008ogetter behovmeldtfra ungdomsskoleneikommunen. Prosjektetsmålvaråbistå ungdommer,foreldreoglærerei tidligidentifikasjonog intervensjoniforholdtilrusog andresosialeproblemerpåde fireprosjektskolene. Prosjektetsmålgruppevar ungdommerfra12til18år,med hovedfokuspå ungdomsskolealder(13u16).i periodenhadde Ungdomskontaktenesto barnevernspedagoger oppfølgingmed160 ungdommer.60prosentavdisse haddeoppfølgingknyttettilen rusbekymring,deresterende oppfølgingsomselektivt forebyggendetiltak. Detfagligegrunnlagetvartidlig intervensjonmotrusog ungdomsskolensomarenafor dette,foreldresomensentral aktøriarbeidmedungdomog rus,ogkunnskapsbasert metodikk. Ungdomskontakteneog prosjektskolenesamarbeidetom systemerogrutinerfor bekymringogavklaring,for eksempeldrøftingsmøterder prosjektetogskolendeltok,og avklaringsmøterforåtaopp bekymring.ungdomskontaktene vartilgjengeligeforsosialfaglig drøftingogvedakuttehendelser derskolenønsketbistand. Prosjektettilbødungdomog foreldretiltakmedfaglig utgangspunkti foreldreinvolveringog familiefungering,evnetil selvregulering,sosial kompetanseogskoletilknytning ogskoleprestasjoner.konkret handletdetteomstrukturerte samtaleløpmedungdom,rådog veiledningtilforesatte, foreldreveiledningigruppe, urinprøveoppfølging,ogtett samarbeidmellomungdom, foresatte,skolenogprosjektet. Prosjektetsynliggjordeogså behovknyttettiltverrfaglig samarbeidogsystemerog rutinerikommunen særlig knyttettilrolleuog ansvarsavklaringogenhelhetlig tiltakskjedeforungdomirisiko forrus. Prosjektethaddesommålå avdekkebekymringtidligereog kommetidligereiposisjontilå hjelpe,ogvurdereratdette måleteroppnådd.dethar skjeddvedåbrukeskolensom arenaforidentifikasjonog intervensjoniforholdtilrisiko forrus,vedåsepåforeldresom ensentralaktøri rusforebyggendearbeid,ogved åtilbyungdomogforeldre kunnskapsbasertetiltakuten ventetid. Vedprosjektetsavslutninghar Fredrikstadkommunebesluttet åvidereføreprosjektets metodikkogsatseviderepå ungdommeririsiko,blantannet vedåoppretteetungdomsteam medfireårsverk. Lite tid? Les dette sammendraget og konklusjonene på side 27 Og resten senere

8 Lærerne våger mer nå, er mer direkte og har mer foreldrefokus. - PPT-ansatt 3 Et tilbakeblikk Prosjektets bakgrunn, drift og prosess Dettekapitteletbeskriverdendelenav Ungdomskontaktenesvirksomhetsomharhandlet omåjobbeiprosjekt,mensdirektearbeidmed ungdommerogforeldreerdekketinestedel.idette kapitteletbeskrivesbakgrunnenforprosjektet,og viktigeelementersomforprosjekt,fagligog teoretiskgrunnlag,organiseringoghovedelementer imetodikken. Prosjektarbeidskillersegfraordinærvirksomhet påflereområder.iprosjektetungdomskontaktene hardetihovedsakhandletomatprosjektetsto ansatteharivaretattbådedetdirektearbeidetmed målgruppenogprosjektskolene,ogsamtidigdrevet prosjektprosessenfremover. 8 ProsjektetUngdomskontaktenestartetoppi september2009. BakgrunnenforatkommunensøkteomSTYRKU midler(styrkningavkommuneneshelhetlige tjenestetilbudtilrusmiddelumisbrukere)til finansieringavprosjektetvarbehovsignalisertfra Borgeungdomsskoleogandreungdomsskoleri kommunenhøsten2008.skolenegauttrykkfor behoviforholdtiltidligintervensjonogtiltakfor ungdomirisiko. ProsjektetharvidereutspringiFredrikstad kommunes Helhetligrusmiddelpolitisk handlingsplan2008u2012.planenskisserernoen satsningsområderiforholdtilforebygging,somøkt

9 fokuspåoppsøkendearbeid,øktfokuspå skolefraværogsosialfagligkompetanseinni skolene.effektmålsomblirnevnti rusmiddelpolitiskhandlingsplan,ogsombørseesi sammenhengmedprosjektet,erata)færre ungdommerogvoksneutviklerrusavhengighet,b) forebyggendearbeidersamordnetoghelhetligog atc)tiltakeneerrettetmotforeldre,barn/ungeog risikoutsatte. FredrikstadkommunesøkteomSTYRK midlerfra FylkesmanneniØstfoldifebruar2009ogansatte prosjektmedarbeiderehøsten2009,etteren planleggingsprosesssomblantannetinvolverte skolene,helsevernforbarn/unge, barneverntjenesten,rusavdelingenm.fl. Borgeungdomsskole,Kvernhusetungdomsskole, Gaustad/VestbygdaungdomsskoleogCicignon skoleerskolenesomhardeltattiprosjektet. Målsombleskissertisøknadenforprosjekteter: Avdekkebekymringtidligereogkomme tidligereiposisjontilåhjelpe. Tilbyskolenesosialfagligkompetanse. Styrkesamarbeidetmellom barnevernstjenesten,skoleogandre samarbeidspartnere Muligetiltaksomblenevntiprosjektsøknaden: Gruppetilbudtilforeldretilungdomirisiko Kunnskapsformidlingogkompetansehevingi forholdtilrusforlærere/ansatteiskolene Gruppetilbudtilungdomirisiko. Etableresystemforraskinnsatsoghandling Informasjonsomsiernoeomrussituasjonen forungdommerifredrikstadkommune. Viktige elementer i prosjektet Oppstart og forprosjekt Mandatetsomvarformulertiforkantav prosjektoppstartvarvidt,ogstoredelerav prosjektetsførsteårhandletderforom konkretiseringavmandatetogutprøvingavulike arbeidsmåter.fraoppstartavprosjektetseptember 2009tilsommer2010varfokusområdene kompetanseheving,dialogmedprosjektskoleneog samarbeidspartnere,nettverksbygging, teambyggingogutprøvingavmetodikkidirekte arbeidmedungdom,foreldreog samarbeidspartnere.itilleggbledetbrukttidpå organiseringavprosjektet;kontorogtekniske løsninger,forankringogorganiseringavprosjektet, samtjuridiskeogfagligeavklaringer. Ungdomskontaktenevarvedoppstartorganisert somenenhetunderbarneverntjenesten,med virksomhetslederibarneverntjenestensom nærmesteleder. Prosjektetstoansatteerbegge barnevernspedagoger,beggehaddelangerfaring, menikkefrasammedelavfagfeltet.denenehadde sinerfaringfraoppsøkendearbeidogsosialfaglig arbeidpåungdomsskoleioslo,denandrehaddei allhovedsaksinerfaringfrabarneverntjenesteni Fredrikstad. Deførstemøteneogarbeidsdagenebleimangelav kontortilbragtpåkafé.vedprosjektoppstarthadde medarbeiderneikkekontor,ikkedatamaskiner ellertelefoner.dettegaromforenoppstartderdet varplasstilmangesamtaleromfag,paralleltmed praktiskarbeidmedorganiseringavkontor.detble ganskeforttydeligatprosjektmedarbeidernehadde fagligfellesgrunnunderføttene,menat dynamikkenvargodtsikret,sidenmedarbeiderne haddeulikeerfaringsbakgrunn. Etannettiltakforåskapefellesreferanserammer, varåletefremogleseforskningoglitteraturom emnet.itillegghaddeprosjektetdeførstemøtene medprosjektskoleneogsamarbeidspartnere,forå presentererammeneforprosjektetoginnhente andresforventninger. Iløpetavdeførsteukenebledettydeligfor prosjektmedarbeiderneatdetvarbehovforåbruke tidtilåavklareogavgrenseprosjektetsmandat, finnekunnskapsbasertmetodikkogvedhjelpav detteutarbeideenprosjektplanforvideredriftav prosjektet.styringsgruppentilprosjektetgaromtil enforprosjektperiode. Iforprosjektperiodengjordeprosjektetfølgende: letteetteroglesterelevantforskningog litteratur deltokpåmøterpåprosjektskolene utarbeidetmateriell;visittkortogplakater. lagdemånedsoppsummeringoverstatusi prosjektet,hvasomvargjortsidensistog 9

10 planervidere.disseblesendtuttil samarbeidspartnere haddekontaktmedungdommerogforeldre Prosjektplan. Heltfraoppstartseptember2009deltokprosjektet ietprosjektnettverkiregiavfylkesmanneni Østfold.Samlingenegjennomprosjektetsførsteår haddehovedfokuspåanerkjennende prosjektledelseoggaprosjektetviktigeverktøytil planarbeidet. Planenvartenktåskullestadfesteprosjektets fagligeogteoretiskegrunnlag,giretningvedåha konkretemål,målgruppeoghandlinger,giinnhold vedåbeskrivemetodikkogtiltak,beskrive prosjektetsplassogrammervedåsinoeom organisering,strukturogjuridiskeogetiske rammer.itilleggvartankenmedplanenatden skullekunnerevideresogendresdersomdetvar behovfordet. Faglig$og$teoretisk$grunnlag.$ TeorigrunnlagettilUngdomskontakteneharen utviklingspsykologisk,sosialøkologiskogsosial læringsteoretiskforankring. Gjennomarbeidetmedåstadfeste,konkretisereog formulereprosjektetsfagligeogteoretiske grunnlag,dukketdetstadigoppnye problemstillinger,nyanserogvinklinger.detvar viktigforprosjektetåsettenoesomvillestå noenlundefastnedpåpapiret,bådeforatviskulle hanoesomvartydeligfoross,menogsåforåvære tydeligeforandre.dettydeligsteresultatetavdette arbeideterungdomskontaktenesfagligeståsted(se boksunder). Detfagligeståstedetharværtviktignårviharvært usikrepåhvasomerriktigiarbeidetmed vanskeligeenkeltsaker.detharogsåværtviktigfor presentasjoneravprosjektet,fordidettydeliggjør detfagligebakteppet.. Ungdomskontakteneshandlingsmålbleformulert tilåvære: Bistå$ungdommer,$foreldre$og$lærere$i$tidlig$ identifikasjon$og$intervensjon$i$forhold$til$rus$ og$andre$sosiale$problemer$på$prosjektskolene.$ Fokusområder$$ Tidligintervensjon:Tidligintervensjonbetyrå identifisereoghåndtereetproblempåetsåtidlig tidspunktatproblemetforsvinnerellerblir redusertmedbegrensetinnsats. Tidligintervensjoneravhengigavtidlig identifikasjon,menogsåavkjennskaptilog tilgjengeligeintervensjonsformer.dersomdesom jobbertettestmedbarnogungdommerskalfåøkt kompetanseogbevissthetiforholdtilidentifisering avrisiko,trengerdeogsååseatdetfinnes intervensjonersomhjelperogendrersituasjonen forbarnet/ungdommen. Kunnskapsbasertetiltak:Tiltakenesomtilbysskal væreforankretogoppdatertiforholdtilkunnskap Ungdomskontaktenes faglige ståsted: Ungdommerhariboendemuligheterforutvikling. Foreldreønskerdetbesteforungdommenesine. Bekymringforenkeltungdommereroftestreell. Bekymringenmådelesmeddemsomernærmesttilåavklareogeventuelt gjørenoemedden. Mangeproblemerkanløsesmedbegrensetinnsats,dersomdesomtrenger hjelpfårdenhjelpendetrenger,nårdetrengerden. AlleungdommertrengeråværeinkludertiskoleUogklassemiljø. Skolensomenunikarenafortidligidentifikasjonogintervensjon. Skolensmulighetertilskapeendringforungdommer. Samarbeidogsamhandlingmellomulikehjelpeinstanser. Tydeligeogforutsigbarerammeriforholdtilansvarsforholdogtaushetsplikt Kunnskapsbasertetiltak 10

11 11 ogforskningpåfeltet. Foreldrefokus:Foreldreersentraleidet rusforebyggendearbeidet.forskningviseratde spillerensærdelesviktigrollenårdetgjelder forebyggingavrusbrukhosegetbarn. Deerogsåsentraleogviktigemedspillerenårdet skalsettesinnintervensjonstiltakforåstoppeen rusutvikling. Skolensomarena:Skolenerisegselvdetviktigste forebyggendetiltaketforbarnogunge.engod skoletid,fagligogsosialt,erviktigforålykkes senereilivet.skolenerenunikarenafortidlig intervensjon,fordideterenarenahvoralleereller skalvære,ogfordideterenarenahvorbarnog ungdommerhartettkontaktmedprofesjonelle voksne.disseprofesjonellevoksnekjennerogvet myeomdeflesteungdommene,ogdeterderfor mangesomharmulighettilåidentifiserebarnog ungdommeririsiko. Mål,$målgruppe$og$handlinger.$ Arbeidetmedmålformuleringeroghandlingervar enkrevendeprosess.ikkefordiviikkevisstehvavi villeoppnå,vihaddemangetankeromdet. Arbeidethandletomåkonkretisere:Hvaerdetvi egentligskalogvil,oghvordanskalviitilfellefådet til?entilleggsfaktorhandletogsåomat forebyggendeungdomsarbeidervanskeligå evaluere.detvarderforviktigforossat målformuleringeneoghandlingeneskullehjelpe medåevaluereprosjektet,bådeunderveisogtil slutt. Metodeutvikling. Prosjektetsåvedoppstartbehovforå systematisere,målretteogkunnskapsbasere samtaleoppfølgingensomskullegjøresiforholdtil ungdommene.prosjektethaddeerfaringmedat oppfølgingenavungdommerkanbliintuisjonsuog innfallsbasertogpådenmåtentilfeldigogvanskelig åtrekkelærdomav,fordidetblirvanskeligåforutsi hvasomerdetvirksommeelementet.itilleggvar erfaringenatslikoppfølgingkunnetrekkeutitid, utenåevaluereomoppfølgingenførtetilfaktisk endring.detharderforværtetmålforprosjektetå utvikleogtilbykunnskapsbasertmetodikk. Detfinnesendelforskningiforholdtilhvilke elementersomervirksommeiforholdtil målgruppen,mendetharværtvanskeligereåfinne konkretepraksiserfaringersomarbeider systematiskmeddisseelementene. Devirksommeelementeneiforholdtilmålgruppen er: Foreldreinvolveringogfamiliefungering Evnetilselvregulering Sosialkompetanse Skoletilknytningogskoleprestasjoner Metodeutviklinghengertettsammenmed kompetansebyggingogkontinuerlig praksisrefleksjon.metodeutviklingenharværthelt avhengigavatprosjektetharhattetkontinuerlig fokuspåmålrettetkompetanseheving,bådei forholdtilåfinneogtilegnesegteoretiskkunnskap, menogsåiformavkursogstudieturerforåhente inspirasjonogkonkreteverktøy. Ungdomskontaktene$mener$at$å$drive$løpende$ praksisrefleksjon$i$team$er$avgjørende$både$for$ å$holde$en$faglig$og$etisk$høy$kvalitet$i$direkte$ kontakt$med$målgruppene,$men$også$for$å$sikre$ at$metodiske$verktøy$skal$kunne$være$ virksomme.$kontinuerlig$praksisrefleksjon$er$ nødvendig$for$å$kunne$ha$kunnskapsbasert$ praksis.$$ Prosjektetharhattenuttaltmålsettingomådrive korttidsintervensjoner.dettehandletihovedsak omtoting:åsikretilgjengelighetentiltiltaketvedå ikkehaventetid,gjennomåhaflytavungdommer bådeinnogutavtiltakene;ogviktighetenavå avsluttetiltaketnårønsketeffektvaroppnåddeller nårdetblevurdertatungdommentrengtemer hjelp,slikatdekunnehenvisesvidere. Prosjektetharderforhattsommålat: Tiltakenesomtilbysskalvære kunnskapsbaserte. Tiltakeneskaliverksettesietavgrenset tidsrom. Detskalværeenfagligbegrunnelseforhvilket tiltaksomiverksettesogpåhvilkettidsrom. Tiltakeneskalevalueresfortløpende. Dersomtiltaketvurderestilikkeåhaeffekt, ellerdersommåleteroppnådd,skaldet avsluttesellererstattesmedannettiltak.annet tiltakkanværehenvisningvideretilandre hjelpeinstanser. Dersomungdom/foreldreikkeønskerbistand avslutteskontakten,eventueltmeldessaken videre,avhengigavgradavbekymring. Prosjektetharhentetkonkretmetodikkfra SkolverksamheteniÖrebroog foreldreveiledningsprogrammetföräldrastegen, someretprogramforforeldregruppermed ungdommeririsiko.föräldrastegenerutviklet gjennomstaduprosjektetistockholm. IforarbeidenetilprosjektetblesamtaleUog aktivitetsgrupperforungdomoppgittsometmulig tiltakformålgruppen,ogungdomskontaktenehar gjennomførttreslikegrupperiperioden. Ungdomskontaktenemeneratungdomsgrupper kanværeethensiktsmessigtiltakformålgruppen,

12 12 menatdeterflereforutsetningerfordette.detmå gjøresfagliggjennomtenktogmålrettet. Gruppesammensetningenbørikkevære stigmatiserendeoghellerikkestyrkeuheldige relasjonermellomungdommer.grupperer tidkrevendeådrivegodt ogbehovetmåvurderes oppmotkapasitetoghvilkeresultatermanønsker seg. Hovedelementer$i$metodikken$ Bevisstgjøringsopplegg:Enmetodehentetfra SkolverksamheteniÖrebroogtilpassetmålgruppen avungdom,ognorskeoglokaleforhold.måleterå giskolepersonellkunnskapomrisikofaktorerfor rus,kunnskapomrussituasjoneninorgeog kommunen,samtklarehandlingsalternativved bekymring.gjennomføresvedenpresentasjonfor personaletpåskolen(omtrentenklokketime). Drøftingsmøter:Jevnligemøter(hvereller annenhveruke)påskolene.måleterå$identifisere ungdommeririsikoforrus,drøftegradav bekymringogeventuelletiltak.haetsystemfor langvarigfokusslikatingenungdommerblir glemt.$dettefantesalleredepåflereav prosjektskolene,menilittforskjelligform.på skolenekallesdetteblantannettiltaksteam, sos.pedumøterogtiltaksmøter idennerapporten brukervibegrepetdrøftingsmøter.møteteri utgangspunktetmeddeltakerefraskolen,men detteerpraktisertforskjellig derogsåhelsesøster ogpptdeltarpånoenskoler. Avklaringsmøter:Etmøteforåavklarebekymring (oftestrusbekymring)medungdomogforeldre,der skolenogungdomskontakteneertilstede.metode hentetfraskolverksamheteniörebro,men tilpassetjuridiskogforenyngrealdersgruppe. Bekymringentasoppogdiskuteres,ogungdom og/ellerforeldretilbystiltakfraprosjektetved behov. Samtalemetodikk:Ungdomskontakteneharutviklet metodikkforåstrukturere,systematisereog kunnskapsbaseresamtaleoppfølgingmed ungdommer.eksemplerpåsamtaleløp: Kartleggingssamtaler(livslinje,genogramog jevnaldernettverk),styrkesamtaler(fokuspå framtidogpersonligestyrker)og bevisstgjøringssamtaleromrus. Foreldreveiledningigruppe:Harbrukt Föräldrastegen,etforeldreveiledningsprogram utvikletavstaduprosjektetistockholm. ProgrammeterDVDUbasertoggirforeldrene kunnskapogverktøytilbedresamhandlingmed ungdommenesine.atprogrammetforegårigruppe gjøratforeldrenemøterandreisammesituasjon, ogkanknyttenettverk,utveksleerfaringerogdra nytteavhverandreskompetanse. Forankring og implementering Implementeringogforankringhengeruløselig sammen.detervanskelig,omikkeumuligå implementerenoesomikkeerforankret.en forankringerderimotikkeensbetydendemedgod implementering. Organisering,$struktur$og$$ juridiske/etiske$rammer.$ Underforprosjektperiodenbledetklartat prosjektetvilleprofitterepåentetteretilknytning tilskolene.prosjektetblederforflyttetfra barneverntjenestentilskoleetatenikommunen, medvirksomhetslederpåenavprosjektskolene somnærmesteoverordnedeiforholdtilpersonal ogadministrasjon. Flyttingenfrabarneverntjenestensom organisasjonsmessigtilknytninghandletomat prosjektetilitengradvarforankretder. Itilleggbledettidligiprosjektperiodentydeligfor Ungdomskontakteneatendirektekommunikasjon medprosjektskoleneutenhinderavtaushetsplikt villeværeviktigforåfåtettnokdialog.. Prosjektethargjennomheleperiodenhatten styringsgruppe.styringsgruppensendelige sammensetningblesattvåren2010ogbestodav SteinarEkeberg(virksomhetslederKvernhuset ungdomsskole),terjebergalvheim (spesialkonsulentskole),annekarisønsterød(sltu koordinator)oggryhaugland(spesialkonsulent helseogvelferd).itillegghardetoprosjektansatte deltattistyringsgruppemøtene. Ioppstartsfasenbestodstyringsgruppenav tidligerenevntesltukoordinatorog spesialkonsulenthelseogvelferd,helsesøster VenkeF.Bernhardsen,virksomhetslederi rusavdelingentomgunnarnilsenoglederfor ungdomsgruppenibarnevernstjenesten,therese Eddie.Styringsgruppenhardermedihele prosjektperiodenhattentverrfaglig sammensetningmedkompetansepåmangefagfelt. Detteharværtenstyrke. ProsjektetUngdomskontakteneharsittutspringfra Fredrikstadkommuneshelhetlige En profesjonalitetstilnærming til når vi skal være bekymret. - skoleleder

13 rusmiddelpolitiskehandlingsplan,ogdetteer dermedprosjektetsoverordnedeplanmessige forankring. Iskoleetatenbleprosjektetforankrethosfagsjef skole,somfulgteprosjektetgjennomen spesialkonsulentiskoleetaten.hanvarendelav styringsgruppen. Prosjektethaddesommandatåsamarbeidetett medfireprosjektskoler,derforvardetnødvendigå sikreegenforankringiledelsenepådeulike skolene. Planlagtstrategiiforholdtilforankring: Tainitiativtilåendreorganisasjonsmessig tilhørighet. Taoppoghagodkjentalleplaneri styringsgruppen,førdeblepresentertfornoen andre. Hamøtemedvirksomhetsledernepå prosjektskoleneforåpresentereprosjektets innholdogplaner,medromforågi tilbakemeldingeroggjøreendringer. Hamøtermedledelsenepådenenkelteskole foråpresentereprosjektetsinnholdogplaner. Hamøtermedlederellerrepresentanterfor lederiallesamarbeidsinstanserforå presentereprosjektetsinnholdogplaner. Viskulleforholdeosstilfireprosjektskoler,fire ledelser,firepersonalgrupper,firekulturer,firesett avforventningerogkanskjeogsåfordommer.for ossharnøkkelordiimplementeringsarbeidetvært fagligtyngde,tydelighet,anerkjennelseog ydmykhet.anerkjennelsehandlerbådeomå anerkjenneandreskompetanse,menogsåå anerkjenneulikheterogverdienavdisse.dethar værtgiogta,menogsåvikanstrekkeossså langt,menikkelenger.detteibetydningavatdet erviktigågiromforlokaletilpasninger,menikke utoverprosjektetsfagligegrunnprinsipper. Drift av prosjektet Prosjektetvariordinærdriftfrahøsten2010.Med ordinærdriftmenesatprosjektetistorgrad arbeidetmedmålgruppenogdetsomvar utgangspunktetforprosjektet.deterlikevelslikat driftenavprosjektethartatttidvedsidenavdette arbeidet. Meddriftavprosjektetmenervi: Rapportering:Prosjektetskrevrapportersom beskrevstatus,statistikk,satsningsområderog oppsummeringer.forskjelligfrekvens;i begynnelsenmånedlige,etterhvertperkvartal, halvårogsidenskoleår. Rapporteringtilbevilgendemyndighet: FylkesmanneniØstfoldharsombevilgende myndighetfåttårligerapporteromøkonomiog driftiprosjektet. Rapporteringtilpolitisknivå:Styringsgruppenog Ungdomskontakteneharunderveisformidlet prosjektetsframdriftogevalueringertilpolitikerne ikommunen,ogdasærligtiloppvekstutvalget. Ungdomskontakteneharpresentertprosjekteti Oppvekstutvalgetvedtoanledninger. Styringsgruppemøter:Detharværtmøteri styringsgruppenrundtprosjektetomtrenthver sjetteukegjennomprosjektperioden.møterhar værtavholdtofterevedbehov.allebeslutningerav betydningharværttattistyringsgruppen, prosjektetsretningoginnholderogsåkontinuerlig drøftetogbesluttetder. Fylkesmannssamlinger:Somtidligerenevnthar prosjektmedarbeidernedeltattpåsamlingeriregi avfylkesmanneniøstfold,medhovedfokuspå anerkjennendeprosjektledelse,brukermedvirkning ogutvekslingavprosjekterfaringer. Forankring:Gjentakendeogkontinuerligarbeid medforankringogimplementering. Metodikk:Gjentakende,kontinuerligogsystematisk arbeidmedmetodeutvikling,kompetansebygging ogfagligerefleksjon. Utadrettetvirksomhet:Informasjonsarbeid (utarbeidelseavmateriell),presentasjoner, foredragogundervisning(sevedleggforoversikt). Prosjektetharholdtpresentasjonerogforedragpå oppfordringfraandre,elleretteregetinitiativ. Dettekommersomettilleggogsupplementtil prosjektetskjerneoppgaver,somharværtdirekte arbeidmedungdommerogforeldreimålgruppen, ogåbiståprosjektskolenemedsosialfaglig kompetanse. Økonomi FinansieringenavprosjektetfraFylkesmanneni Østfoldsinsidedekkerlønnsmidlertilde prosjektansatte.økonomitilprosjektetharliggettil kommunen.idenforbindelseharfredrikstad Prosjektet har fått tillit gjennom tydelighet og faglighet men uten å ha fasitsvar. - skoleleder 13

14 kommunefåttøkonomiskstøttefraforskjellige aktører;korusøstogkorusoslo,lionsog Dråpekort. Evaluering og avslutning. Evalueringharværtenprosessgjennomhele prosjektet.særligiforholdtilkontinuerlige brukerevalueringerellersystematisk tilbakemeldingfrabrukernekunnearbeidetvært bedre.prosjektetharutarbeidetverktøyfordette, menharpågrunnavforlitenkapasitetikkeklartå tadetibrukunderveis.jevnligtilbakemeldingfra brukere,sammenmedenkontinuerlige reflekterendepraksis,erviktigforåsikrefaglig kvalitet. Prosjektetshovedmålvarredusertrusbrukblant ungdommenepåprosjektskolene,etmåldeter vanskeligåmåle,særligsidendetikkefinnes oppdatertinformasjonomungdomsrusbruki kommunen.omdettemåleteroppnåddellerikke blirderforikkevietplassidenvidererapporten. Ungdomskontakteneogstyringsgruppenhari begynnelsenav2013brukttidpåavslutningog evalueringavprosjektet.dettehandletomå innhentetilbakemeldingerfraungdommene, foreldrene,skoleneogandresamarbeidspartnere påenordentligmåte,ogkunneoppsummereog brukedissetilnoebådeivårtarbeidmed målgruppenogogsåhaoverføringsverditilandre. Tidligintervensjonsarbeidrettetmotungdomog ruseretfelthvordetikkefinnessåmyeforskning, oghvormyeavdetsomgjøresernybrottsarbeid. Prosjektetharavkapasitetshensynikkeklartå gjennomførebrukerevalueringeridetomfangetog meddengrundighetensomvarønsket. Prosjektetinnhentetendeltilbakemeldingerfra bådeungdommer,foreldre,prosjektskoleneog samarbeidspartnerevedhjelpavspørreskjemaog fokusgruppeintervjuer.noenavdisse tilbakemeldingenebliroppsummertidetneste kapittelet. Oppsummering og resultat av prosjektet Ungdomskontaktenehaddesommålfor prosjektperiodenatetfokuspåmålgruppenog metodikkeniprosjektetskullevidereføresoveri fastvirksomhet.dettemåleteroppnådd,idet Fredrikstadkommuneharopprettetet ungdomsteammedfireårsverk.detnyeteametskal byggepåprosjektetsgrunnpilarerogtaoppiseg sentraletrekkvedprosjektetsmetodikk. Hovedtrekksomharværtviktigeforatprosjektet harkommetditdeteridag: Rekrutteringtilogansettelseietteamsomhar utfylthverandreogfungertgodtsammen. Atdetblebrukttidpåenforprosjektperiode Engrundig,gjennomtenktogkonkret prosjektplan Gjennomtenktforankringogimplementering Mulighettilkompetansehevingogutviklingav metodikk,foreksempelgjennom Fylkesmannensnettverkssamlinger Jeg tror lærerne har blitt flinkere og mer bevisste på hva de skal gjøre og ikke gjøre. Flinkere til å plukke ut hvem som sliter helsesøster

15 Tidslinjeforprosjektet 15

16 4 Tidlig intervensjon Konkret arbeid med ungdommer, foreldre, prosjektskolene og samarbeidspartnere UngdomskontakteneiFredrikstadharhattønske omåbiståungdommer,foreldreoglærereitidlig identifikasjonogintervensjoniforholdtilrusog andresosialeproblemerpåprosjektskolene.førsti dettekapitteletkommerendelmedstatistikkog tallpåarbeidet.deretterblirdetkonkretearbeidet medhenholdsvisungdommerogforeldre, prosjektskolene,tverrfagligsamarbeidogsystem presentertsammenmedenoppsummering.denne oppsummeringenertildelsenoppsummeringav prosjektetserfaringer,menogsåbasertpå tilbakemeldingerfraungdommer,foreldre, prosjektskoleneogsamarbeidspartnere.tilslutt presenteresenoppsummeringavdeviktigste konklusjonenefradettearbeidet. 16

17 Statistikk hva er gjort? Ungdomskontakteneharværtikontaktmedenlang rekkeungdommer,foreldreogøvrigfamilieiløpet avprosjektperioden.hervilvipresenterenoentall somviserhvilkeungdommerviharjobbetmedog påhvilkenmåte. NoenungdommerharikkeUngdomskontaktene jobbetdirektemed,mendeerblitttattoppiulike fora,foreksempeldrøftingsmøterpåskoleneder prosjektetharbidrattmedsosialfagligkompetanse (utgjørioverkantav500ungdommer).endel ungdommerharprosjektethattuformellkontakt medgjennomoppsøkendearbeidpåskoleneogpå andrearenaer,utenatdetharførttiloppfølgingfra Ungdomskontaktene.Dissegruppeneerikketatt medistatistikken. Statistikkensompresenteresunderbaserersegpå denkategorienungdommersomharfåtten oppfølgingfraungdomskontaktenei prosjektperiodenfraoktober2009tildesember 2012.Detinnebærerkontaktmedungdomog/eller foreldremedbakgrunnienbekymring. Hvem har vi jobbet med? Ungdomskontaktenehartotalthattoppfølgingpå 160ungdommer,hvorav56prosentergutterog44 prosenterjenter.ungdommenefordelerseg relativtujevntpådeforskjelligeprosjektskolene,og erfødtmellom1994og1999.enstorandel(57 prosent)erfødti1996og1997,noesomer naturlig,fordidettevarmidtiprosjektperioden prosjektetvargodtigang,menavslutningikke påbegynt. 75prosentavungdommenesomprosjektethar jobbetmederfødtinorgemedtonorskfødte foreldre,15prosenterinnvandrere,3prosenter fødtinorgeavinnvandredeforeldre,mens7 prosenterfødtinorgemedenutenlandskfødt forelder. Hvem har vært bekymret? Deflestehenvendelseneombekymringtil Ungdomskontaktenekommerfraprosjektskolene (52prosent).19prosentkommerfraungdommen selvellervenner,og14prosenterbekymringsom Ungdomskontakteneharfåttkjennskaptilpåegen hånd.10prosentavallehenvendelserkommerfra foresatte.idennesammenhengenbørdet presiseresatdettegjelderførstehenvendelsetil Ungdomskontaktene inoensakerhardetvært oppfølgingiflereperioder,ogdaerdetforskjellige aktørersomhartattkontakt.detvilinoentilfeller ogsåkommebekymringfraflereaktører,for eksempelpresentertavbådehelsesøsterogskoleni etdrøftingsmøte. Hva slags oppfølging har de fått? 48prosentavungdommeneharfåtttettoppfølging overtid,medkartleggingavbekymringog livssituasjonogtiltakietterkant.halvpartenav disseharfåttoppfølgingiperioderiløpetavtoeller flereskoleår.i15prosenthardetkunværtkontakt medungdommen,noesomtilsierlavgradav bekymring.deflesteavdissevariløpetav prosjektetsførsteskoleår.i9prosentavsakenehar detkunværtkontaktmellomungdomskontaktene ogforeldre,entenfordiungdommenikkeønsker kontakt,ellerfordiforeldreneikketenkeratdeter nødvendigellerhensiktsmessigmedkontaktmed ungdommen. 63prosentavungdommeneharfåttoppfølgingi løpetavettskoleår.deresterendeharfått oppfølgingiflereperioderiløpetavflereskoleår, noesomtilsiermeralvorligellertilbakevendende problematikk. I76prosentavsakenehardetværtkontaktmed foreldreellerfosterforeldre.i31prosentavsakene hardetpåettellerannettidspunktvært barnevernssak,entenfør,iløpetavelleretter Ungdomskontaktenesoppfølging.I16prosentav sakenevardetbarnevernssakdaprosjektetkomi kontaktmedungdommen.ungdomskontaktenehar påegetinitiativmeldtbekymringi6saker,oggitt opplysningertilbarnevernstjenesteniforbindelse medundersøkelsei12saker.itillegghar Ungdomskontaktenebiståttskoleneiåmeldesaker derbådeprosjektetogskolenharværtbekymret sammen. I53prosentavsakeneharforeldreneønsketogfått rådogveiledning,ogi11avsakenehareneller beggeforeldredeltattpåforeldreveiledningi gruppe(föräldrastegen). Ungdomskontakteneharinitiertgrupperi samarbeidmedprosjektskolenedertotalt20 ungdommerhardeltattitreforskjellige gruppetilbud. Deulikeformeneforsamtalemetodikksom prosjektetharutviklet(sevedlegg)erbrukti varierendegradiforskjelligeperioderiprosjektet. Enformforkartleggingergjennomførtiomtrent 17

18 allesakenederungdomskontakteneharværtinne medtiltak,mensmålrettedekartleggingssamtaler, sombeskrevetivedlegget,ergjennomførtmed47 ungdommer,og14ungdommerhargjennomført styrkesamtaler. Bekymring for rus Avde160ungdommenedetharværtoppfølgingpå, harrusbekymringværtknyttettil97ungdommer (61prosent).Avdisseharrusbekymringenhos12 avungdommeneværttattoppoggjortnoemedav andreinstanser,mensungdomskontaktenehar biståttmedandretypertiltak.detbetyrat Ungdomskontakteneharjobbetdirektemed rusbekymringhostotalt85ungdommer,derdetpå ettidspunktiløpetavoppfølgingenharværten bekymringknyttettilrus.deutgjør53prosentav totalen. Rus som inngangsbekymring Avdisse85ungdommenevardet58der rusbekymringenforanledigetførstekontaktmed prosjektet.hosderesterende27(32%)hardeti utgangspunktetværtenoppfølgingknyttettilandre utfordringer,menderdetharkommeten rusbekymringtilunderveisellerietterkantav førstekontakt. Hva slags rusbekymring? Enbekymringknyttettilrushosenungdomer vanskeligåkategorisere.samtidighardetvært nødvendigådeleinnungdommeneikategorier, sidenbekymringenestrekkersegfraendiffus bekymringforatungdommenpåettidspunkthar prøvdårøykehasjellererpåveiinnietmiljøder endelgjørdet ogtilungdommerdermaner bekymretforutstraktrusmisbruk. I48prosentavsakenesomharhandletom rusbekymring,harbekymringenblittbekreftet, entenvedatungdommenharinnrømmet,at foreldrenealleredeharhattkjennskaptildeteller atdetharkommetpositiveurinprøver.i26prosent avsakeneharungdomskontakteneog/ellerandre instanserhattkonkretebekymringer,mendissehar ikkeblittbekreftet,foreksempelvedat ungdommenharnektetforåhabruktrus.i26 prosentavsakeneharungdomskontakteneeller andreværtbekymretforatungdommeneriet miljøsomerpregetavrusmisbruk,menderdet ikkeerknyttetkonkretbekymringtilungdommen selv. Hosetstortflertall(76prosent)erdetbrukav cannabissomforanledigerbekymringen,mens alkoholgjelder21prosent.dettegjelderkunde ungdommenederdetharværtenkonkret rusbekymringknyttettildemselv,ikketil miljøbekymring.detfinnesenkeltsakerderdethar værtbekymringknyttettilanabolesteroiderog sniffingavdrivgass mendisseerfåiantall.de flesteavungdommenesomharrøyketcannabis, brukerogsåalkohol,menstatistikkenher presentererhvilketrusmiddelbekymringenhar værtknyttettilikontaktmedungdomskontaktene. Hva er gjort med rusbekymringen? I25prosentavsakeneerbekymringentattopp medungdomogforeldregjennomavklaringsmøte (21saker) ideresterendeerforeldreneinformert oginvolvertpåannetvis.ungdomskontaktenehar ikkeværtkonkretbekymretforungdommerder ikkeforesatteharblittinformert. Detertatturinprøveriforbindelsemed avklaringsmøterved13anledninger,og9 ungdommerharhattfrivilligurinprøveoppfølging overtid. I73prosentavsakeneharforeldreneønsketogfått rådogveiledning,ogi12prosentavsakeneharen ellerbeggeforeldredeltattpåforeldreveiledningi gruppe(föräldrastegen). I30prosentavsakeneerbekymringformidlet,men førerikketiloppfølgingietterkant.detkanhandle omatungdomskontakteneikkevurdereratdeter behovforvideretiltak,menogsåatungdom og/ellerforeldreikkeønskermersamarbeidmed Ungdomskontaktene.I16prosentavsakeneønsker ikkeungdommentiltak,samtidigsomforeldrene harønsketrådogveiledningogharfåttdet.i54 prosentavsakenehardetværtoppfølgingovertid, medkartleggingogtiltak. Nå ser vi på en måte elevens liv i 3D, i stedet for i 2D. - lærer 18

19 Kontakt med ungdommer og foreldre Hva er gjort? Samtalermedungdom:Samtaleoppfølgingmed enkeltungdommedutgangspunktiutviklet metodikk;blantannetførstegangssamtaler, kartleggingssamtalerogstyrkesamtaler(sevedlegg forbeskrivelseavmetodikk). Tilgjengelighetogkontakt:Kontaktmed ungdommerogforeldrepertelefon,tekstmeldinger ogsosialemedieretterbehov. Samtalermedforeldre:Samtalermedforeldreforå involveredemibekymringellerproblemstilling,og tilbyrådogveiledningvedbehov. Møtermedungdomogforeldre:Forskjelligetyper møtermedungdomogforeldresammen. Hjemmebesøk:Ungdomskontakteneharværtpå hjemmebesøkforåmøteforeldrealene,eller ungdomogforeldresammen.måletharværtå kunnemøteungdomogforeldrepåegenarena, jobbemedkontaktetableringogellersbiståmed rådogveiledning. Avklaringsmøte:Møteforåavklarebekymring,der ungdom,foreldre,skoleogungdomskontaktene deltar.særligbruktiavklaringavrusbekymring,og inkludererinoentilfellerfrivilligurinprøvetakingi etterkantavmøtet. Foreldreveiledningigruppe:Ungdomskontaktene harsammenmedcannabisprosjektetoglosu prosjektetikommunenprøvdutföräldrastegen,et svenskprogramforforeldremedungdomirisiko. Detharværtavholdfireforeldregrupperiløpetav 2011/2012.Påtreavdissehar Ungdomskontakteneværtmedsomkursledere. Direktekontaktmedlærer:Prosjektethariarbeid medenkeltsakerværtitettkontaktmed kontaktlærervedbehov,foreksempelsamarbeid omtiltak,leksehjelp,motivasjonsarbeidiforholdtil fraværm.m. Ungdomsgrupper:Ungdomskontakteneharsatti gangungdomsgrupperpåtoavskolene.to aktivitetsgrupper(matgruppeogparkourgruppe) ogengruppemedutgangspunktiarbeidmed framtidsuogstyrkefokus. Frivilligeurinprøvekontrakter:Tilbudtil ungdommerogforeldresomønsker urinprøvetakingiforbindelsemedatenungdom harinnrømmetåharøykethasj,ellervedmistanke omhan/hunharrøykethasj.detteergjortiregiav Ungdomskontaktene,meniendeltilfellermed bistandfrahelsesøsterpåskolen. Overgangtilvideregåendeskole:Bistandi overgangsfasenfra10.klasseoginnivideregående skole,foreksempelbesøkpåvideregåendeskolefør oppstart,møtermedkontaktlærerførskolestart, motivasjonogbistandivalgavlinjeog videregåendeskoleogoverføringssamtalemed sosialfagligrådgiverellerannenhjelperpå videregåendeskole. Overføringavsakertilanneninstans:Hvis ungdom/foreldreønskerdet,ellerdetermeldeplikt etterbarnevernsloven,harungdomskontaktene formidletkontakttilbarneuogungdomspsykiatri, barnevernstjenestenellerandre.detteharofte betyddfellesmøtemedungdomog/ellerforeldre, Ungdomskontakteneoganneninstans og Ungdomskontakteneharfulgtoppoverføringenien periodeforåseatsamarbeidmednyinstans fungerer. Ungdomskontaktene dømmer ingen, men veileder, inspirerer, motiverer og gir oss [foreldre] et spark bak når det er behov for det. - forelder Andremøter:Ungdomskontakteneharinitiert og/ellerdeltattisamarbeidsuog ansvarsgruppemøterrundtungdommersomhar behovfordet. HjemXskole:Ungdomskontakteneharhattsomfaglig fokusåstyrkehjemuskoleusamarbeidet,dettehar skjeddvedulikemøtermedenellerflereav følgendeaktører:ungdom,foreldre,kontaktlærer ogskoleadministrasjon. Skolefungering:Prosjektetharhattsomfagligfokus åstyrkeungdommensfungeringpåogtilknytning tilskolen.detteharskjeddgjennomsamtalerog møtermedungdom,foreldreogkontaktlærer,samt leksehjelpmedenellerflereungdommer. 19

20 Grupper:Ungdomskontaktenehari prosjektperiodeninitiertogdrevettreforskjellige grupperforungdom,toaktivitetsgrupperogén gruppebasertpåpositivpsykologiogappreciative Inquiry. Formerinformasjonomhvilkenmetodikk Ungdomskontakteneharutvikletogbenyttet,se vedlegg. Oppsummering og erfaringer Ungdommerogforeldrehargittuttrykkforat Ungdomskontakteneerletteåfåtakipå telefon/smsogatdeertilgjengeligeogsåutenfor kontortid,ogatmøterkommeristandiløpetav korttid.spesieltforeldrenemeneratdetteharvært viktig. Prosjektetharsammenmedskoleneklartå identifiserebekymringogintervenereiforholdtil dennepåettidligeretidspunkt skolenerengod arenaåjobbemedtidligintervensjon. Fokuspåkunnskapsbasertmetodikkogoversikt overfagfeltethargitttyngdeogtroverdighethos ungdommer,foreldreogsamarbeidspartnere. Fokuspåoverganger(foreksempelskolebytteog overgangfraungdomsskoletilvideregående)har værtnyttig. Ungdomskontakteneharinvolvertforeldremer ogtidligereibekymringforungdom,mendette kunneværtgjortiendastørregrad,særligi forbindelsemedkartleggingsuogstyrkesamtaler. ProsjektetharsattrusUogforeldrefokuspå dagsordenpåprosjektskolene. Detharværtrelativtfåhenvendelserfraforeldre ombekymring. Lærernefortellerievalueringatdeerfornøyd medatdefårmyeinformasjonfra Ungdomskontakteneomeleversomerioppfølging. Ungdommenesierdesynesdetergreitåbruke skoletimertilsamtalermedungdomskontaktene, mensforeldreneproblematisererdettemer. Fornøydhetsvurderingenefraungdommersom harfyltutevalueringsskjemaererveldigvarierte, mensmajoritetenavforeldreneerfornøyde. Takk for kakao. - gutt (15) Arbeid på skolenivå Hva har vi gjort? Presentasjoner:Ungdomskontakteneharetter kapasitetpresentertsegiklassenepå prosjektskolene,samtpåforeldremøter.detteforå åpneoppforhenvendelserfraungdomogforeldre, giinformasjonomungdomskontaktene,slikat ungdomogforeldrevedeventuellsenerekontakt kjennertilprosjektetogdeansatte. Prosjektmedarbeiderneharogsådeltattpåmøteri Foreldrenesarbeidsutvalg(FAU)påflereav prosjektskolene. Drøftingsmøter:Ungdomskontaktenehardeltattpå drøftingsmøterpåalleprosjektskolene.møtenehar ulikenavnoggjennomføring,meneravholdthver ellerannenhveruke,ogbrukestildrøftingav bekymringogoppfølgingienkeltsaker.deltakere varierernoe,menerforeksempelsosiallærer, rektor/inspektør,spesialpedagogiskansvarlig, helsesøsterm.m. Bevisstgjøringsopplegg:Ungdomskontaktenehar gjennomførtbevisstgjøringsoppleggfiregangerpå treavprosjektskolene.oppleggeneeren presentasjonforskolepersonellmed kompetansehevingknyttettilrus,risikofaktoreri forholdtilrus,samtpresentasjonav handlingsalternativervedbekymring, ANTDXopplegg:Ungdomskontakteneharbiståttett trinnpåenavprosjektskolenemed undervisningsoppleggknyttettilalkohol,narkotika, tobakkogdoping(antd). ØPP:Ungdomskontakteneharfungertsom ressurspersoneriforbindelsemedkommunens implementeringavörebropreventionsprogram 20

Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg?

Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg? Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg? 65 Rusfag nr. 1 2014 Av: Therese Zimmermann Helgesen og Erik Lindbæk Kruse, Fredrikstad kommune i samarbeid med KoRus - Øst Hvordan skal vi oppdage og hjelpe

Detaljer

Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg?

Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg? Hvordan tidligere oppdage ungdom som ruser seg? Av: Therese Zimmermann Helgesen og Erik Lindbæk Kruse, barnevernspedagoger og ansatt i Ungdomsteamet i Fredrikstad kommune. Hvordan skal vi oppdage og hjelpe

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen 0. INNLEDNING...2 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Mål for forprosjektet...2 1.3 Mål for hovedprosjektet...2 1.4 Rammer...3 2. OMFANG

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni 2014.

Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni 2014. Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni Bakteppe > Psykisk helse og rus er tett koblet Ca 75% av de som ruser seg, forteller

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Folkehelse-Bodø mars 2010 Ingolf S.Markussen

Folkehelse-Bodø mars 2010 Ingolf S.Markussen 1 Sortland kommune Midt i Vesterålen 9800 innbyggere Areal 713 km2 2 3 Sortland -- den blå byen. Kommunesenter og regionsenter Handelssenter for om lag 40 000 4 Utfordringer Vekstkommune Sosiale utfordringer

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

G O D SKOLE ER GODT BARNEVERN

G O D SKOLE ER GODT BARNEVERN G O D SKOLE ER GODT BARNEVERN VELKOMMEN TIL DIALOGKONFERANSEN! Dagens tema Mål med denne dagen Agenda og praktisk 2 BUFDIR / 24.03.2015 MÅL FOR DIALOGKONFERANSENE Dialogkonferansene er en del av en større

Detaljer

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Øykommune 4 lokalsamfunn - Havøysund størst 1241 innbyggere/ 240 < 20 år 4 skoler 1 med fastlandsforbindelse 1 barnehage (41 barn) Fiskeriindustrien er

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Prosjekt: Tidlig intervensjon unge & rus Samarbeid

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Ny GIV Rådet. En presentasjon av Ny GIV Rådet og elevenes tilbakemeldinger om Ny GIV. always on, live research

Ny GIV Rådet. En presentasjon av Ny GIV Rådet og elevenes tilbakemeldinger om Ny GIV. always on, live research Ny GIV Rådet En presentasjon av Ny GIV Rådet og elevenes tilbakemeldinger om Ny GIV always on, live research I 4.-6. tror jeg, så hadde fattern og jeg avtalt at jeg kunne få en ny sykkel hvis jeg arbeidet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Teknas lederutviklingsprogram GILA 11. 13. ferbruar 2013!

Teknas lederutviklingsprogram GILA 11. 13. ferbruar 2013! Teknas lederutviklingsprogram GILA 11. 13. ferbruar 2013 Et sammendrag fra Ergo Credo AS www.ergocredo.no HeialleGILA+deltagere,ogtakkforsistpåLysebuVihåperderefikklikemyeutavsamlingensom vigjorde,ogatduharfåttmeddegnoehjemsomdukanbruke.nedenforvildufinneet

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

HVORDAN HELHETLIG OPPFØLGING AV UNGDOM HINDRER FRAFALL FRA VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. PRESENTASJON AV HVORDAN VI JOBBER I VALDRES

HVORDAN HELHETLIG OPPFØLGING AV UNGDOM HINDRER FRAFALL FRA VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. PRESENTASJON AV HVORDAN VI JOBBER I VALDRES HVORDAN HELHETLIG OPPFØLGING AV UNGDOM HINDRER FRAFALL FRA VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. PRESENTASJON AV HVORDAN VI JOBBER I VALDRES Prosjektperiode 2009-2012 ca. 18.000 innbyggere, 7 ungdomsskoler Ca. 580 elever

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag FUB og FUG mener at vennskap er det viktigste virkemiddel mot mobbing. At alle har minst en venn, er et godt arbeidsmål for alle voksne

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Soma-Stangeland skole

Soma-Stangeland skole Soma-Stangeland skole Soma skole Fådelt skole 60 elever 10 ansatte Stangeland skole 500 elever (23 klasser) 80 ansatte Pedagogisk utviklingsarbeid Inspektør Rektor Ped.ut.gr Inspektør Inspektør Soma skole

Detaljer

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest Foreldrenettverksgrupper fordi nærmiljøet betyr mest VILLE DU VOKST OPP I DAG? Tradisjonelt sett har ungdomsskolene en tradisjon i forhold til å holde foreldremøter. En utfordring man ofte støter på, er

Detaljer

Prosjektrapport «Veiledet skriving med de yngste» Charlottenlund barneskole 2010-2013

Prosjektrapport «Veiledet skriving med de yngste» Charlottenlund barneskole 2010-2013 Prosjektrapport «Veiledet skriving med de yngste» Charlottenlund barneskole 2010-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Sammendrag 3. Målsetting 4. Gjennomføring sammenliknet med planer 5. Resultater 6. Økonomi

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING

Detaljer

Ingen kan alt Alle kan noe Sammen kan vi det hele

Ingen kan alt Alle kan noe Sammen kan vi det hele Prosjekter er et viktig verktøy hvis man vil forandre og utvikle sitt lokalsamfunn. Et prosjekt er et tiltak som kan gjennomføres med et klart definert formål innenfor et avgrenset tidsrom og som forandrer

Detaljer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer

Psykologisk førstehjelp for skolebarn. Helsesøstre i Asker sine erfaringer Psykologisk førstehjelp for skolebarn Helsesøstre i Asker sine erfaringer 2 Agenda Bakgrunn for at vi står her Suksesskriterier for implementering av Psykologisk førstehjelp (PF) i Askerskolen Implementeringen

Detaljer

Unge Utforskere viser vei!

Unge Utforskere viser vei! Unge Utforskere viser vei! Eksempler fra samfunnsutforskning utført av barn og unge om barn som bekymrer. Eksempler fra samfunnslaboratorier med ungdommer.. Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Detaljer

STOPP MOBBINGEN. Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260

STOPP MOBBINGEN. Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260 Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260 STOPP MOBBINGEN Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. En del av Vikhammer skole sin sosiale læreplan. Sist revidert høsten 2009. TEORIDEL Hva er mobbing

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angst

Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angst Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angst FORSKNINGSPROSJEKT OG INTERKOMMUNALT SAMARBEIDE Oktoberseminaret Solstrand 1. Oktober 2014 Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angstsymptomer Deltar

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave Innledning: Gruppe på 7 personer (5 tannpleiere, 2 tannhelsesekretærer) Ønske om å utvikle et folkehelsearbeid for ungdomsskoletrinnet Oppgaven

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Dette er punktene u-dir etterspurte fra oss

Dette er punktene u-dir etterspurte fra oss Dette er punktene u-dir etterspurte fra oss Organisering av ressurslærerstillingen hva prioriteres tiden til? Deres samarbeid med skoleledelsen og eventuelt UH andre? Forankring av skolebasert kompetanseutvikling

Detaljer

JIPPI! vi jobber faktisk på systemnivå. Ressursteam for Ungdom Psykologspesialist Hanne Naug Psykolog Ingeborg S. Lishaugen

JIPPI! vi jobber faktisk på systemnivå. Ressursteam for Ungdom Psykologspesialist Hanne Naug Psykolog Ingeborg S. Lishaugen JIPPI! vi jobber faktisk på systemnivå Fra det trange terapirommet til det store handlingsrommet Bærum kommune Stor kommune Mange tjenester og tilbud Ca 30 psykologer i ulike roller «Kvalitetsbevisste»

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Veiviser Bolig for velferd. Gi gjennomføringskraft til strategien og bidra til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt.

Veiviser Bolig for velferd. Gi gjennomføringskraft til strategien og bidra til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt. Veiviser Gi gjennomføringskraft til strategien og bidra til bedre måloppnåelse i det boligsosiale arbeidet lokalt. Oppdraget veiviseren Strategien sier: Verktøy for kommunene. Være tverrfaglig og gi en

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert

Detaljer

Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted

Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted Yngvild Ziener Nilsen, seksjonssjef i Oslo, Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet 170 undervisningssteder 135 grunnskoler 24 2 videregående skoler Kombinerte

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

En egen dør inn for barn og pårørende

En egen dør inn for barn og pårørende En egen dør inn for barn og pårørende 137 Rusfag nr. 1 2012 Av: Anne Schanche Selbekk Med ønske om å utvide og forsterke tilbudet til barn og andre pårørende opprettet Rogaland A- Senter en egen stilling

Detaljer

Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn

Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn Børge Erdal, institusjonssjef Uteseksjonen i Oslo borge.erdal@rme.oslo.kommune.no Utekontaktenes

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i foreldremøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat15/2004 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 1. års følgeevaluering av Svein Frydenlund

Detaljer

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid? 1. Kunnskapsbaserte tiltak 2. Iverksetting av tiltak/implementering

Detaljer