Virksomhetsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virksomhetsplan 2014-2017"

Transkript

1 driftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan Foto: Trym Ivar Bergsmo Vedtatt i Kommunestyret i sak 13/119

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning DEL I: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Økonomiske oversikter Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde Økonomisk oversikt driftsbudsjett Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investeringsbudsjett Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per tjenesteområde Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden DEL II: Kommuneplanens fokusområder Utfordringer for Harstadsamfunnet DEL III: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hovedstyringssystem for kommunen Kommunens planstrategi Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Organisasjon/personell Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Barnehage Grunnskoleopplæring Voksenopplæring Helse og omsorg Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV) Barnevern Vann Avløp Renovasjon og avfall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Kirke, tros- og livssamfunn Samferdsel og parkering Boligutleie og Husbankmidler Brann og ulykkesvern Støttetjenester, fellesutgifter og administrativ styring Kommunal eiendomsdrift DEL IV: Politisk behandling

3 Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Fritakseiendommer Eiendomsskatt Vedlegg II Betalingsregulativ 2014 kommunale tjenester Vedlegg III Oversikt over eksterne søknader - 2 -

4 1. Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for 2014 og virksomhetsplan (VHP) for Forslaget bygger på «Strategi for økonomisk balanse» og VHP Det økonomiske opplegget for 2014 og kommende år er preget av den økonomiske omstillingen kommunen er midt inne i. Opplegget skal ivareta to motstridende hensyn. På den ene siden skal det bidra til å dekke inn det regnskapsmessige underskuddet fra 2011 og gjenskape en sunn kommuneøkonomi. På den annen side skal det legge til rette for vekst og utvikling. Dette medfører store investeringer. Satsingen i 2014 består av store investeringer som nytt sykehjem, nye barnehager, næringsarealer og fullføring av miljøoppryddingen i havnebassenget. Konsekvensen er økte forpliktelser i driften i form av renter, avdrag og ordinære driftsutgifter. Samtidig bortfaller momskompensasjon fra investeringer som inntektspost i driften. Det positive resultatbidraget fra premieavviket reduseres også på grunn av at amortiseringsutgiften øker. De ordinære pensjonsutgiftene vil videre øke på grunn av lav rente/avkastning og økte forpliktelser som følge av langt liv. I sum gjør dette situasjonen krevende og øker behovet for omstilling i årene framover. Budsjettet for 2014 viser et netto driftsresultat på 21,8 mill kr. Det er foreslått en avsetning på 27 mill kr til disposisjonsfond. Det tilsvarer den delen av det regnskapsmessige underskuddet rådmannen pr. 2. tertial 2013 meldte at kommunen ikke klarer å dekke inn i Budsjettet er krevende å oppfylle. Inntektspostene og utgiftspostene er strukket helt til grensen av det realistiske. Videre ligger det inne omstillinger innen områdene helse og omsorg, administrativ enheter og tekniske enheter som må realiseres. Den planlagte omstillingen innen skole er realisert etter planen i 2012 og Det er ikke lagt inn noen reserve for en eventuell renteøkning i Rådmannens bekymring er imidlertid større for balansen i driften og for den langsiktige evnen til å realisere større investeringer for årene etter Fra 2015 er det påkrevd med ytterlige omstilling for å balansere driften. Kommunens vil da ha om lag 2,44 mrd. kr i langsiktig gjeld. Det vil utgjøre over kr ,- pr. innbygger og % av driftsinntektene. Dette er svært høyt. De siste årene har investeringene vært så å si 100 % lånefinansiert og låneopptakene har vært på ca. kr. 200 mill. pr. år. Dette kan ikke fortsette. Låneopptakene bør begrenses til maksimum det kommunen betaler i avdrag. Ambisjoner på investeringssiden utover dette bør finansieres gjennom midler som frigjøres fra drift. Det bør være et mål å frigjøre mill. kr fra driften årlig. Det tilsvarer et netto driftsresultat på +/- 3 % pr. år. Videre er avsatt 8,8 mill. kr til kommunal medfinansiering av Bjarkøyforbindelsen. Dette er et årlig bidrag Harstad kommune skal gi i 15 ½ år, forutsatt at Troms fylkeskommune står ved sin forpliktelse og vedtar realisering av prosjektet. Dette er den første kommunesammenslåingen hvor den nye kommunen bidrar i en slik størrelsesorden til realisering av infrastruktur. Bjarkøyforbindelsen var en forutsetning for kommunesammenslåingen. Samtidig som kommunen er i en krevende økonomisk situasjon og gjennomfører store omstillinger ligger mye til rette for vekst og utvikling i Harstad. Byggeaktiviteten er stor. Bankene opplever sterk utlånsvekst. Alle kjøpesentrene i byen har konkrete utbyggingsplaner. Statoils hovedkontor i nord er lokalisert i Harstad. Selskapet skal doble bemanningen og vurderer om de skal utvide i Medkila eller bygge nytt. De andre petroleumsrelaterte virksomhetene oljeselskaper, engineeringselskaper og andre leverandørbedrifter tar markedsandeler og vokser. Lundin har gjort funn i Barentshavet i en lisens som de eier 40 % av, og hvor Det norske er partner med en like stor eierandel. Til sist kommer at flere virksomheter ser mot nord og vurderer Harstad som blant de mest attraktive lokaliseringsalternativene. Størst spenning knytter deg seg nå til Statoils lokalisering av driftsorganisasjonen for Johan Castberg. Harstad skipsindustri bygger ny dokk, og ønsker også å satse i markedet for riggvedlikehold. Det gjør at verkstedindustrien kan få et betydelig løft i byen. Kommunens utfordring og viktigste oppgave er å sikre gode og tidsmessige kommunale tjenester, sørge for en effektiv og forutsigbar forvaltning og gjennom samhandling med andre aktører bidra samfunnsutvikling. Blant annet er det pågående arbeidet med Harstadpakken, kommuneplanens - 3 -

5 arealdel og sentrumsplanen viktig. Det samme er det kontinuerlige omstillingsarbeidet som kreves for at kommunen skal ha økonomisk handlingsrom til å svare på en ny tids utfordringer Oppsummering og saldering Budsjettets hovedtall Samlet vil det bli omsatt for 2,1 mrd kr til drift og investeringer. Kommunens budsjett for 2014 har en omsetning sum driftsinntekter på 1,721 mrd kr. Driftsutgiftene, eksklusive avskrivninger, er på 1,593 mrd kr. Netto finansutgifter beløper seg til ca 109,7 mill kr. Budsjettet viser et netto driftsresultat på 18,2 mill kr. Dette avsettes til disposisjonsfond til inndekning av det som eventuelt måtte gjenstå av underskuddet fra Rådmannen foreslo avsetning av 26 mill kroner, men i den politiske behandlingen er dette redusert til 23,5 mill kroner. Utgiftene til lønn og sosiale utgifter i 2014 er budsjettert til 1,108 mrd kr. Antall årsverk ved inngangen til 2014 er Disse fordeler seg med 409 (23,3 %) årsverk i grunnskolen, 237 (13,5 %) årsverk i barnehagene, 699 (39,8 %) årsverk innen helse og omsorg og 410,9 årsverk (23,4 %) på øvrige områder (inkl. interkommunale samarbeid). Finansieringsbehovet i investeringsregnskapet er 360,3 mill kr. Av dette er 221 mill kr / planlagt finansiert med lån, hvorav ca 200 mill kr i nye lån. De største investeringsprosjektene i 2014 er: Fullføring av barnehage i Gullhaugen Påbegynning av barnehage og Fagerlia Harstad Teknologipark Ombygging Felleskjøkkenet til kok-kjøl Fullføring av investering vann Bergselvdammen-Grunnvannet Fornying avløp St. Olavsgate sør Fornying avløpsledninger Fauskevåg Fullføring av Bergsodden sykehjem Planlegging av Helsehuset/lokalmedisinsk senter Oppgradering av veier Oppgradering av kommunale bygg Ren Harstad Havn Den driftsmessige omstillingen fortsetter i I all hovedsak etter den planen som ble lagt i «strategi for økonomisk balanse» og i VHP Etter at gjennomførte tiltak har bidratt til saldering så gjenstår følgende mål om kostnadsreduksjoner fom 2014: Tjenesteområde Helse og omsorg Tekniske enheter Politisk område Øvrige enheter SUM Når det gjelder kostnadsreduksjoner på det politiske området så gjelder dette mål om reduserte utgifter til revisjons- og kontrollvirksomhet. Rådmannen overlater til kommunestyret å konkretisere innsparingsmålet på dette området. Avseting til fond/inndekning av underskudd i 2014 burde normalt gi et betydelig økonomisk handlingsrom resten av økonomipanperioden, når midlene som brukes til inndekningen frigjøres til andre formål. Slik er det imidlertid ikke. Når konsekvensen av tilleggsproposisjonen fra regjeringen er lagt inn så er netto driftsresultat i 2015 negativt selv om det er rom for å avsette litt til disposisjonsfond. Et negativt netto driftsresultat er bekymringsfullt og tilsier at det ikke er handlingsrom til nye tiltak. Fra 2016 er situasjonen ennå verre. Kommunen har en underliggende utgiftsvekst i årene framover som er svært sterk. Årsaken til dette er økte rente- og avdragsutgifter som følge av et svært ekspansivt investeringsprogram, økte utgifter til amortisering av premieavvik og økte driftsutgifter til barnehager. I tillegg kommer renterisiko - 4 -

6 knyttet til høy lånegjeld. Økningen i forventede rente- og avdragsutgifter fra 2014 til 2017 er på ca 36 mill. kroner. Dette tilsvarer ca. 72 årsverk og ca. 4,25 % av sum antall årsverk i Harstad kommune. Rådmannen mener at det er nødvendig å foreta en tilsvarende innsparing for å skape fremtidig handlingsrom for å få nødvendig egenkapital til investeringer. Det legges opp til reduksjon i antall årsverk med halv effekt i 2016 og full effekt fra Rådmannen må komme nærmere tilbake til hvor mange årsverk det er nødvendig å redusere på de enkelte tjenesteområdene. Hvis reduksjonen blir forholdsmessig lik i hele Harstad kommune så vil den bli som følger: Administrative enheter Tekniske enheter NAV og Barne- og ungdomstjeneste Barnehage Skole Helse og omsorg Kulturtjenester 3,9 årsverk 7,1 årsverk 2,4 årsverk 10,1 årsverk 17,4 årsverk 29,7 årsverk 1,2 årsverk Dvs totalt ca, 72 årsverksreduksjoner. Dette kommer i tillegg til tidligere vedtatte kostnadsreduksjoner for tjenesteområdene. Tiltak for budsjettbalanse og kostnadsreduksjoner i VHP perioden: Tjenesteområde Helse og omsorg* Teknisk* Øvrige områder* Politisk område* Bemanningskutt på årsverk /36 mill kr ** SUM * Tidligere vedtatt ** Nytt Tiltak som er lagt inn i VHP Investering i nye barnehager og netto økning i antall barnehageplasser. Utdanningsvalg utprøving VGO for elever Ombygging Harstad Felleskjøkken til kok-kjøl Drift av Sørvik legesenter Innkjøp av digitale trygghetsalarmer Renovering av kjøkken ved Sama aktivitetssenter Kjøp av ekstern bistand for analyse av omsorgssektoren Investering i Velferdsteknologi på sykehjem Videreføring av elektronisk melding innen omsorgssektoren Bergsodden sykehjem Helsehuset/lokalmedisinsk senter - 5 -

7 Utskifting av kunstgress på Harstad stadion Reduksjon av tilskudd til Grottebadet AS Ren Harstad Havn Ny sentrumsplan Oppgradering av veier Oppgradering kommunale bygg Eiendomstaksering på Bjarkøy og omtaksering i Harstad Nytt utrykkingstøy til brann- og redningstjenesten Etterutdanning av deltids brannpersonell Harstad Teknologipark Prosjekt rettet mot samfunnssikkerhet og beredskap Energiøkonomisering Flytting musikkbinger Grunnlovsmarkering Økning i antall lærlinger Nytt trådløst nettverk Innkjøpsanalyseverktøy Vann: Fornying St.Olavsgate sør Vann: Mercurveien Vann: Vika-Årnes Vann: Bergselvdammen Grunnvannet Vann: Skaret-Seljestadveien Vann: Stangnesveien del II Vann: Sørvik-Fauskevåg byggetrinn II Vann: Brannvann Teknologiparken Vann: Bergselvdammen-Skogveien Vann: Stornes høydebasseng Vann: Fornying 570 m Grøtavær Vann: Årnes-Stornes Vann: Mølnholtet vannledning Vann: Ruggevik trykkøkning Vann: Breivikhaugen trykkøkning Vann: VP Kanebogen Vann: VP Margrethe Jørgensens vei Vann: VP Byskillet Vann: VP Samakrysset Vann: VP Hagebyveien Vann: VP Remakrysset Vann: Skaret-Langsletta Vann og avløp: Fornying av kjøretøy Avløp: Stangnesvegen del 2 Avløp: Skogvegen Langsletta Avløp: Mercurveien og Merkurveien PS Avløp: Fornying St.Olavsgate sør Avløp: Fauskevåg avløpsledningeravløp: Fauskevåg RA Avløp: Fauskevåg PS Avløp: Skaret-Seljestadveien Avløp: Mølnholtet avløp Avløp: VP Kanebogen Avløp: VP Remakrysset Avløp: VP Margrethe Jørgensens vei Avløp: VP Byskillet Avløp: VP Samakrysset Avløp: VP Hagebyveien Avløp: Harstadbotn ledninger Avløp: Harstadbotn PS Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/kran Renovasjon: Utskift av renovasjonsbil, baklaster m/vinsj Renovasjon: kjøp av eiendom Sama: Utskifting av redskapsbærer Sama: Utskifting av spyle/slambil - 6 -

8 Tjenestebeskrivelser Kommunestyret har revudert alle 73 tjenestebeskrivelser som kommunen har for de viktigste tjenesteområdene. Tjenestebeskrivelsene legges til grunn for ny VHP Rådmannen viser til at alle tjenestene er i samsvar med lov og forskrift og gir et godt tilbud til brukere av tjenestene Gjennomgang av tjenesteproduksjonen Læringslean er tatt i bruk som metode for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å skape størst mulig verdi for brukerne til en lavest mulig kostnad. Grunntanken er å gjennomgå alle prosesser i virksomhetene med sikte på å fjerne de deler av prosessen som ikke gir verdi/bidrar til å realisere formålet. Fokus er på brukernes behov og bruk av anerkjente teknikker for stadig å kunne forbedre seg. Hensikten er ikke å utarme tjenestene eller gjøre arbeidsoppgavene i raskere tempo. Målet er å få en organisasjon som er tilrettelagt og målrettet, som er robust nok til å tåle endringer og påkjenninger, og som fremstår som ryddig og oversiktlig for både ansatte og brukere. Metodikken tar utgangspunkt i arbeidsprosesser og utfordrer organisasjonskulturen, slik at kontinuerlig forbedringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen. Rådmannen vil prioritere mellom tjenesteområdene, slik at den leankompetanse som er etablert blant våre 16 leanveiledere, blir nyttet på best mulig måte innen alle tjenesteområder. Dette gjelder både egenmeldte behov og styrte prosesser. Metodikken har fokus på å skape flyt i arbeidsprosessene innen forvaltning, administrasjon og i tilbudet til innbyggere/brukere. Medarbeidere får en arbeidshverdag der fag står i sentrum, og forbedring gjennom påvirkning fra alle er en viktig del av daglig drift. Egne prosjekter kan dokumentere følgende resultater: Bedre organisering av tjenester og arbeidsflyt Kortere, mer effektiv og hensiktsmessig behandling av flere tilstander Bedre kvalitet og kapasitet Fornøyde ansatte, økt trivsel og faglig stolthet Medvirkning til utvikling oppfattes som positivt av ansatte Lavere sykefravær Viktig verktøy for ledere med fokus på utvikling og forbedring Krevende arbeid som må følges opp og støttes - 7 -

9 2. DEL I: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Demografi og prognoser frem mot var det innbyggere i Harstad kommune (SSB). Befolkningsutviklingen fra 2000 til 2013 i Harstad har gått i små bølger, men i store trekk er folketallet relativt stabilt. De siste årene kan Harstad vise til en liten vekst. Tabellen under viser sammenlagte tall for tidligere Harstad og tidligere Bjarkøy kommune. Befolkningsendringer Harstad Bjarkøy og 1901 Harstad Folkemengde 1. januar K1 og K Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Folketall utgang K Befolkningsstruktur år år

10 16-19 år år år eller eldre Folketall for Harstad og Bjarkøy kommune per 1. januar - 9 -

11 Befolkningsfremskrivinger Folkemengde framskrevet etter alder , basert på middels vekst alternativet SSB (Data for Bjarkøy og data for Harstad satt sammen). Alder Barnehage Grunnskole Vgd Voksne Senior Eldre Total Oppsummert: Prognosen viser at barnehagegruppen forventes å øke frem mot 2025, deretter en liten reduksjon mot Det blir færre i skolepliktig alder frem mot Deretter forventes en økning fram mot Deretter viser en prognosen en liten nedgang. Antall 16 til 19 åringer går ned mot 2020, før tallet stiger litt mot Fram mot 2040 en økning i antatt innbyggere over 67 år med rundt 63 %, og mer enn fordobling av antall eldre over 80 år. Harstad i fremtiden Befolkningsstrukturen er en stor framtidig utfordring for Harstad kommune. Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 63 % økning av innbyggere over 67 år frem mot 2040, og en økning på over 100 % i gruppen eldre over 80 år. Fram til 2020 er utviklingen stabil for denne eldregruppen men i perioden etterpå til 2040 dobles tallene. I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen blir færre, hvor spesielt kvinner og generelt personer i årene viser en nedgang. Det er nettopp denne alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av økt tjenesteomfang i helse og omsorgstjenestene. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet. Hvordan påvirkes Harstad kommunes utgifter av den demografiske utviklingen? Telemarksforskning har beregnet Harstad kommunes demografikostnader basert på det samme opplegget som Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU) benytter. Beregningene tar utgangspunkt i de sist oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv. De yngste skal ha barnehage og skoleplass, men mange av de eldste skal helse og omsorgstjenester. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte/evner å redusere kostnader i tjenestetilbudet ved demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Under er det beregnet demografikostnader i perioden (basert på opplegget fra TBU)

12 Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen Harstad kommune. Faste kr. Kilde: SSB/TBU år år år år år år år og eldre Sum Sum ekskl år I perioden anslås Harstad kommune å få økte demografikostnader på omlag 64,6 mill. kr. Vekst i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av økte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere i aldersgruppene år og over 90 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre eldre i alderen år trekker noe i motsatt retning Mer-/mindreutgifter Harstad kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU

13 Frie inntekter Rammetilskudd / Skatt på formue og inntekt Inntektssystemet for kommunesektoren De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene til kommuner og til fylkeskommuner fastsettes gjennom Inntektssystemet. Det overordnede formålet med Inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter Inntektssystemet enkelte regionalpolitiske elementer, herunder skjønnstilskudd. Utgiftsutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Utjevningen beregnes ved hjelp av såkalte kostnadsnøkler, som består av et sett med objektive kriterier og tilhørende vekter. Utgiftsutjevningen overfører midler fra relativt sett lettdrevne kommuner til relativt sett tungdrevne kommuner. Samtidig bidrar inntektsutjevningen til å jevne ut ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg. Endringer for kommunesektoren For 2014 er det lagt inn 820 mill i økning i rammen til kommunene til nye oppgaver/helårsvirkning av nye oppgaver i fjor. Disse midlene kommer i tillegg til økningen i fri inntekter. Det er endringer i kommunenes oppgaveansvar/medfinansiering innenfor flere områder. Kommunenes inntekter i 2013 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett (RNB) er anslåtte skatteinntekter for kommunesektoren i 2013 oppjustert med 1,8 mrd (1,45 for kommunene). Nytt anslag på skatt på inntekt og formue for kommunene for 2013 er med dette 126,95 mrd kr, opp fra 125,5 mrd kr. Kommunenes inntekter i 2014 Det legges opp til en samlet vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,3 mrd i 2014, fra anslått inntektsnivå for 2013 i RNB. Det er en realvekst på 1,1 % (0,3 % for Harstad) målt fra RNB Målt fra forventet regnskap 2013 er realveksten anslått til 2,85 mrd. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren vil kunne få merutgifter i 2014 på om lag 3 mrd. kr knyttet til den demografiske utviklingen hvorav 2,5 mrd må dekkes av de frie inntektene. Det er også beregnet at kommunesektoren vil få økte pensjonskostnader i 2014 (ut over det som ligger i deflatoren) på ca 1,75 mrd kroner som må dekkes av de frie inntektene. Det er ikke gitt anslag for kommunene, men disse utgjør ca 80% av kommunesektoren. Skatteøren fastsettes ut fra en målsetning om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40% av de samlede inntektene. Det er derfor lagt opp til en reduksjon i skatteøren på 0,2 prosentpoeng til 11,4%. Prognose på skatt og rammetilskudd for Harstad kommune Forventet utvikling i skatteinntekter påvirker bl.a inntektsutjevning. Normal skatteinngang for Harstad kommune har vært % av landsgjennomsnittet. Rådmannen legger til grunn departementets beregninger når det gjelder skatt og rammeoverføring for 2014 som tilsier omtrent samme skatteinntekt for 2014 som Harstad kommunes prognoser for Usikkerheten lokalt er skatteinntektene, men en endring i skatteinntektene på 20 mill kroner vil bare medføre en endring i sum skatt/rammeoverføring på 1 mill kroner. Det som vil ha størst betydning for de frie inntektene for Harstad er om det blir endringer i skatteinngangen nasjonalt. Rådmannen vil følge dette løpende og fremme nye prognoser for dette i tertialrapporteringene. Et annet

14 usikkerhetsmoment er befolkningsutviklingen. Hvis Harstad kommunes andel av Norges totale befolkning er synkende vil det medføre at sum skatteinntekter og rammeoverføring vil bli lavere enn anslått i forslag til statsbudsjett. Harstad kommune har relativt mye fri inntekter i Årsaken til dette er regnemetoder i departementet som egentlig ikke takler kommunesammenslåingen og derfor ga Harstad kommune ca 12 mill ekstra gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR). Denne er nå redusert til ca 7 mill i 2014 og anslå å være i null i Dette er en årsak til at Harstad kommune i 2014 kommer ut med relativ lav vekst i frie inntekter. Med bakgrunn i dette legger rådmannen til grunn ingen realvekst i frie inntekter i Når det gjelder 2016 og 2017 så legger rådmannen til grunn en forventet realvekst i frie inntekter på 0,8% hvert år. På utgiftssiden har rådmannen lagt inn forventning om økte demografikostnader i form av bl.a bygging av barnehager ut fra forventningen og at barnetallet øker i årene fremover. Når statsbudsjettet fremlegges hvert år ligger det normalt inne en realvekst til kommunesektoren som bl.a skal dekke økte demografikostnader. En realvekst på 0,8 % tilsier 10 millioner kroner ekstra for Harstad kommune. Når endringer i utgiftssiden er lagt inn i budsjettet er det rimelig at endringene i inntektssiden også legges inn. Dette innebærer at eventuelle nye tiltak ut over det som nå ligger inne i økonomiplanperioden ikke kan finansieres med økning i frie inntekter, men må finansieres ved reduksjon av driftsutgiftene. Tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen Regjeringen la frem sin endringsproposisjon fredag 8.november. I stort så innebærer proposisjonen ingen endringer i kommunesektorens rammebetingelser for Det er imidlertid foreslått en del endringer i oppgavefordeling som allikevel får konsekvens for den enkelte kommune. Disse er beskrevet på de enkelte tjenesteområdene. Endringene i rammetilskuddet på kommunenivå vil først bli presentert i regjeringens budsjettrundskriv i desember, etter at kommuneopplegget for 2014 er vedtatt i stortinget. Det er derfor ikke mulig å beregne eksakt hvordan endringene påvirker Harstad kommunes rammetilskudd. Rådmannen har imidlertid gjort et anslag, bl.a ved hjelp av KS, som legges til grunn for forslaget til endring i budsjett 2014 og VHP Anslagene bygger bl.a på at justeringene skjer via de respektive delkostnadsnøklene i inntektssystemet. Kommunal deflator I Prop. 1 S ( ) ble pris- og kostnadsveksten (deflator) i kommunesektoren i 2014 anslått til 3 pst. I tilleggsproposisjonen er anslaget oppjustert til 3,1 pst., knyttet til økt anslag for konsumprisveksten i Kommunene blir kompensert for dette. Regjeringen varsler videre at de skal vurdere endringer i inntektssystemet frem mot kommuneproposisjonen for 2015 (se nedenfor). En slik endring vil normalt bli foretatt uten tilførsel av midler og resultere i en omfordeling av midler mellom kommunene. Konsekvensen vil være at noen få kommuner vil få større inntekter mens de aller fleste, inklusiv Harstad kommune, vil få mindre tilskudd. Inntektssystemet vekstkommuner Regjeringen vil styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Telletidspunktet for innbyggertall i inntektssystemet og utformingen av veksttilskuddet har betydning for utregningen av rammetilskuddet til kommuner med sterk befolkningsvekst. I dag beregnes rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene på grunnlag av innbyggertall per 1. juli året før budsjettåret. Med dagens ordning blir det et etterslep i beregningene av rammetilskuddet, og det kan ta noe tid før kommunen får uttelling for nye innbyggere i form av rammetilskudd. Regjeringen vil vurdere telletidspunktet for innbyggertall i inntektssystemet fram mot kommuneproposisjonen for I 2009 ble det innført et eget veksttilskudd i inntektssystemet. Tilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet den samme treårsperioden. Dette betyr at vekstkommuner vil få et tilskudd begrenset til den perioden befolkningsveksten er spesielt høy, og hvilke kommuner som får veksttilskudd vil variere fra år til år. Regjeringen vil vurdere innretning og omfang av veksttilskuddet fram mot kommuneproposisjonen for Tilleggsproposisjonen medfører 576 mill kroner mindre til kommunene. For Harstad kommune vil

15 det anslagsvis medføre ca 2,3 mill kroner mindre i rammetilskudd for 2014 og 4,2 mill fom (tall i 1000) Frie inntekter forslag statsbudsjettet Tilleggsproposisjonen Realvekst Politisk forventning om økt realvekst SUM Eiendomsskatt Rev Bud Verk og bruk Annen fast eiendom Eiendommer Bjarkøy Sum Det er lagt opp til videreføring av dagens ordning og dagens satser. Eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune er unntatt eiendomsskatt tom Det er derfor lagt inn et anslag på eiendomsskatt på eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune fom Det er i budsjettet lagt inn 1 mill i 2014 til taksering av eiendommer i Bjarkøy samt at det i 2015 er lagt inn 3 mill til omtaksering av eiendommer i Harstad. Eiendomsskatten er den eneste inntekten som Harstad kommune selv kan velge å øke for å øke kommunens totale inntekter vesentlig. Momskompensasjon Øvrige statstilskudd/refusjoner Formålet med momskompensasjonsordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av momskompensasjonsordningen ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Budsjettert momskompensasjon fra driftsregnskapet er lik budsjettert momsutgift som igjen er beregnet ut fra budsjetterte driftsutgifter. Når det gjelder forventet momskompensasjon fra investeringsregnskapet er dette anslag stipulert ut fra budsjetterte investeringer i Momskompensasjon fra investeringene skal fom 2014 inntektsføres i sin helhet i investeringsregnskapet. Endringer i fremdriften av investeringsregnskapet vil da ikke lengre påvirke driftsregnskapet. (mill kroner) Rev Bud Momskompensasjon drift 28,2 27,4 27,8 28,0 28,0 Momskompensasjon investering i 10,7 driftsregnskapet Momskompensasjon investering 42,9 30,1 21,3 12,9 1,0 Sum 81,8 57,5 49,1 40,9 29,0 Tom 2009 ble all momskompensasjon på investeringene inntektsført i driftsregnskapet. Fom 2010 til 2013 er gradvis mer av kompensasjonen overført til investeringsregnskapet og fom 2014 inntektsføres alt i investeringsregnskapet. Denne endring av regnskapsføringen av momskompensasjon investering har medført at Harstad kommunes driftsinntekter gradvis er blitt lavere og i 2014 har dette forverret budsjettbalansen med over 10 mill kroner sammenlignet med Denne kompensasjonen har bidratt til følgende inntekter i driftsregnskapet de siste årene (mill kroner) Momskompensasjon investering i 40,9 22,9 8,3 10,8 10,7* driftsregnskapet *Anslag for

16 Refusjon/kompensasjon fra staten Rev Bud Refusjon utbedring skole (Kila og Seljestad U) Refusjon inv.utg reform Kompensasjonstilskudd omsorg/sykehj Kompensasjonsbeløpet vil gradvis bli mindre fordi grunnlaget for beregningen blir lavere. Det er imidlertid også forventning om renteøkning i økonomiplanperioden. Kompensasjonsbeløpet holdes derfor uforandret i perioden. Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Den antatte pris- og lønnsveksten for kommunene (kommunal deflator) er i tillegsproposisjonen til forslag til statsbudsjettet anslått til 3,1 %. Lønns- og prisveksten i kommunene kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt og vektet på følgende måte: Vekt Lønnsvekst 4,00 3,50 3,50 0,635 Varer og tjenester 1,80 2,00 2,40 0,365 Deflator 3,25 3,00 3,10 Når det gjelder prisstigningen på varer og tjenester så kompenseres enhetenes budsjettrammer ikke med den forventede prisstigningen. Rådmannen forventer besparelser ved at enhetene benytter inngåtte rammeavtaler. Unntaket er budsjett for strøm og kommunale avgifter som er kompensert etter forventet prisstigning i forige regjerings budsjettforslag på 2,0%. Med bakgrunn i faktorene i den kommunale deflatoren, prognoser på pensjonspremie pensjonsselskap er følgende forutsetning er lagt til grunn ved utarbeidelse av budsjett for den enkelte enhet og investeringsprosjekt for : Lønnsstigning * 3,50 % Prisstigning 0 % Avgiftsøkning/bet.satser ** 3,10 % Pensjon fellesordningen HKP 19,40 % Pensjon lærere SPK 12,25 % Pensjon sykepleiere KLP 20,70 % Arb.g.avg. 5,10 % Rentesats nye lån 2,15 % 2,90% 3,32% 3,66% Løpetid lån år *** * Benyttes for tilleggslønn, overtid og godtgjøringer da den faste lønnen budsjetteres med virkelig lønn ** Dersom det er satser som avviker fra dette så er det kommentert spesielt under pris på den enkelte tjeneste ***Beregnet i henhold til minimumsavdrag. Se kapittel Pensjonskostnad Fra 1.januar 2013 har Harstad kommune opprettet egen pensjonskasse (Harstad Kommunale Pensjonskasse) som omfatter alle ansatte som ikke er lærere eller sykepleiere. Lærerne er i Statens Pensjonskasse og sykepleierne er i KLP. Det er den likviditetsmessige pensjonspremie for 2014 som er budsjettert. I prognosene for pensjonsutgiftene for de forskjellige ordningene har vi lagt til grunn forventet

17 lønnsvekst og G-regulering i hht forslag til statsbudsjett. Det er ikke budsjettert med tilbakeføring av overskudd til premiefondet i Premieavvik Prognosen for premieavvik alle ordninger for 2014 utgjør totalt ca 47 mill inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er et estimert premieavvik som kommer til inntekt i Til utgiftsføring kommer amortisering av tidligere års premieavvik. Det er knyttet stor usikkerhet til de elementer som innvirker på de beregnede premieavvik. Det er flere vesentlige forhold som i løpet av året vil kunne påvirke beregnet premieavvik. Her kan bl.a. nevnes lønns- og trygdeoppgjøret. Et annet usikkerhetsmelement er at Harstad Kommunale Pensjonskasse først 25.oktober 2013 fikk oversendt alle flyttedata fra Storebrand. Disse dataene må kvalitetssikres før man kan vurdere om det påvirker prognosene på premieavviket. Amortiseringstiden ble endret fra 15 til 10 år for premieavvik oppstått i 2011 og senere, noe som fikk effekt fra regnskapsåret Det er nå ute på høring et forslag om ytterligere endring i amortiseringstiden for premieavvik oppstått fom 2014, slik at det blir amortisert på 5-7 år. Rådmannen legger til grunn en amortiseringstid på 5 år. I den politiske behandlingen er det forusatt en amortiseringstid på 7 år, og beregnet mindre amortiseringskostnad på 2,3 mill årlig fom Å budsjettere med premieavvik ut over 2014 er usikkert, men samtidig så er det viktig å prøve å anslå både utgifter og inntekter mest mulig realistisk i hele økonomiplanperioden. Rådmannen legger derfor til grunn en forventning om samme premieavvik i alle årene i økonomiplanperioden. Følgende tall ligger da inne i budsjettet når det gjelde premieavvik og amortisering totalt: (tall i millioner) Rev Bud Premieavvik inkl. arb.g.avg. 27,2 40,5 40,5 40,5 40,5 Amortisering av premieavvik 12,3 15,9 24,0 32,1 40,2 Politisk forventning om 7 års -2,3-2,3-2,3 amortiseringstid Netto premieavvik 14,9 24,6 17,8 10,7 2,6 Akkumulert premieavviksgjeld 31/12 151,3 182,4 207,6 230,5 232,7 Amortiseringen av premieavvik er en av utgiftene som øker betraktelig i årene fremover og som vanskeliggjør budsjettbalanse. Ser man på tidligere år så ser man at netto premieavvik har blitt redusert over flere år. Netto premieavvik har vært slik de siste årene: (tall i millioner) Netto premieavvik 25,8 25,5 23,7 21,3 14,9* *Anslag for 2013 Egenkapitalinnskudd KLP anbefaler at man budsjetterer med egenkapitalinnskudd også for Egenkapitalinnskudd for 2014 estimeres til kr ,- som er lagt inn i VHP i alle årene i økonomiplanperioden. Avsatte midler lønnsoppgjør Forslag til statsbudsjett viser en forventet økning i kommunenes lønnsutgifter på 3,50%. Når det tas hensyn til et beregnet overheng på 0,42 %, er det avsatt 3,08 % av lønnsmassen til dekning av lønnsoppgjør Dette utgjør ca 30 mill kroner Finansforvaltning Langsiktig gjeld og kapitalutgifter Det er mye usikkerhet omkring forventet renteutvikling. Forhold internasjonalt, og da særlig Europa, tilsier at rentene bør holdes lave for at ikke kronen skal bli for sterk og dermed Norges

18 konkurranseevne svekkes. Innenlandske forhold med gode vilkår for de norske husholdningene taler for at rentene bør settes opp for å dempe veksten. Et relativt stramt statsbudsjett er et forsøk på å dempe veksten i de offentlige utgiftene, og nok kanskje en erkjennelse av at det er vanskelig å dempe veksten i husholdningene fordi de internasjonale forholdene nok vil være mest avgjørende for renteutviklingen. Det er flere sentrale aktører som har laget flere scenarioer for forventet renteutvikling. Disse viser fortsatt lave renter som gradvis økes utover i økonomiplanperioden. Det er usikkerhet omkring når rentene begynner å stige. Rådmannen legger til grunn at rentene holder seg uforandret i hele Fom 2015 legges det til grunn et gjennomsnitt av flere scenarioer for renteutviklingen på flytende renter Lagt til grunn nye lån 2,15 2,90 3,32 3,66 Graden av rentebinding vil påvirke den reelle lånerenten. Når det gjelder gamle lån så er det forutsatt en gradvis økning av lånerentene også på disse fra dagens nivå fom Det er i den forbindelse viktig å være klar over Harstad kommune finansreglement som tilsier at det skal være rentebinding på en del av låneporteføljen. Den gjennomsnittlige renten på Harstad kommunes totale låneportefølje slik rentenivået nå er derfor vil ligge over markedsrenten på flytende lån. Det forventes følgende utvikling i låneopptak, avdragsbelastning og kommunens lånegjeld i økonomiplanperioden: Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr Ubrukte lånemidler per 1/1 år Totalt låneopptak/bruk av lån (ekskl. startlån)* Herav låneopptak/bruk av lån selvkostområder VARS (inkl.ubl) Budsjettert avdrag** Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr Formidlingslån Sum langsiktig gjeld *Låneopptak 2014 er anslått ut fra beregnete ubrukte lånemidler per 1/ og vil ikke samsvare med budsjettert bruk av lån som også omfatter bruk av ubrukte lånemidler ** Kommunelovens 50 regulerer hvordan kommunens lånegjeld skal avdras. Kommunens samlede lånegjeld til investeringer, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjettert avdrag er i henhold til beregnet minimumsavdrag. Rente- og avdragsutgifter budsjetteres på grunnlag av beregnede rente- og avdragsutgifter på løpende lån, vedtatte låneopptak på investeringer fra tidligere år som ikke er gjennomført, samt vedtatte investeringer i virksomhetsplanen Det budsjetteres med beregnede minimumsavdrag. Langsiktig gjeld pr inkluderer lån til investeringer i samtlige anleggsmiddel inklusive selvkostområdet. Kommunen opptar samlet lån. Det blir ikke tatt opp egne lån til investering i VAR området. For å finne kapitalkostnad i selvkostområdet, blir det brukt kalkulatoriske kostnader. I tabellen ovenfor framkommer det at en del av kommunens lån er tatt opp for å finansiere selvkostområdet (Vann, Avløp, Renovasjon). Dette er et område hvor inntektene fra forbrukerne skal dekke alle utgiftene. I tabellen nedenfor er kapitalkostnadene for selvkostområdet trukket fra de totale kapitalkostnaden. Netto rente- og avdragsutgifter er her kapitalkostnaden utenom selvkostområdet. Renteutgifter investeringer Brutto renteutgifter Kalkulatoriske "renteinntekt." Byggelånsrente

19 Netto renteutgifter Avdragsutgifter Brutto avdragsutgifter Kalkulatoriske "avskrivninger" (selvkost sin andel av avdrag) Netto avdragsutgifter Rente- og avdragsinntekter: Det er vanskelig å forutse hvordan fremtidig rentenivå og kommunens likviditet vil bli. Renteinntekten til kommunen vil være avhengig av hvor mye som til en hver tid står på bok, noe som avhenger av mange faktorer; tidspunkt og størrelse for låneopptak, når innbetaling av avgifter fra innbyggerne skjer, når på året investeringer skjer osv. Renteinntekt på bank baserer derfor i all hovedsak på historikk. I tillegg er det planlagt låneopptak allerede i januar og renteutgiftene anses derfor å bli større enn tidligere år. Refusjonen fra Harstad Fjellhall gjelder en avtale fra 2003 hvor Harstad kommune yter et lån på 5,2 millioner til Harstad Fjellhall AS. Fjellhall betaler årlig renter og avdrag på lånet. Rentene inntektsføres i driftsregnskapet og avdragene inntektsføres i investeringsregnskapet. Rev Bud Renteinnt. bank/kommunal fakturering Refusjon Harstad Fjellhall (renter) Refusjon Harstad Fjellhall (avdrag) Diverse inntekter, utgifter og fondsbruk Er budsjettert ut fra historikk, forventninger og tidligere vedtak. Rev Bud Internkjøp fra selvkostområdene Feriepenger refusjon sykelønn Rente lån Hålogaland kraft Utbytte Hålogaland kraft Brannsikring omsorgsboliger* *Det skal ses på muligheten for at Harstad kommune kan overta lånene til brannsikring fra de private borettslagene for å oppnå bedre rentebetingelser

20 Økonomiske oversikter De økonomiske oversiktene skal i tillegg til tall for budsjett- og økonomiplanperioden normal også inneholde budsjettall for inneværende budsjettår og siste avlagte regnskap. Pga av kommunesammenslåingen utelates historiske regnskapsdata. Denne måten å fremstille de økonomiske oversiktene har vært praktisert ved tidligere kommunesammenslåinger og er godkjent av fylkesmannen Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet (I hht budsjettforskriftens 6) Beskrivelse Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter-utgifter Dekning av tidl års regnskapsm merforbruk Bruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk - Mindreforbruk

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1

HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1 HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1 TILTAK I ØKONOMIPLANPERIODEN 1.1.1. Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden 2015-2018 (nye tiltak samt ligere tiltak med

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Virksomhetsplan 2013-2016 Vedtatt i Fellesnemnda 13.12.2012 i sak 12/39

Virksomhetsplan 2013-2016 Vedtatt i Fellesnemnda 13.12.2012 i sak 12/39 driftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan 2013-2016 Vedtatt i Fellesnemnda 13.12.2012 i sak 12/39 Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning... 3 2. DEL I: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN 2013-2016...

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Virksomhetsplan 2016-2019

Virksomhetsplan 2016-2019 Harsdriftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan 2016-2019 Foto: Trym Ivar Bergsmo Vedtatt i Kommunestyret 17.12.2015 [0] Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning... 3 2. DEL I: BUDSJETT 2016 OG

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 02.12.2013 Møtested: Harstad Rådhus Møterom 1 - Rådhus 1B (4. etg.) Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00.

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Virksomhetsplan 2015-2018

Virksomhetsplan 2015-2018 Harsdriftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan 20152018 Foto: Trym Ivar Bergsmo Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2014 Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning... 3 2. DEL I: BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 21.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:50 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 1 Til saksnr.

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 21.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:50 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 1 Til saksnr. HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 21.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:50 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 1 Til saksnr. 2 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte:

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs

Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs Økonomisjef Kristian Mehus Budsjett og handlingsprogram 2012 2015 - budsjettprosess og lesekurs 2. november 2011 Side 1 Budsjettdokumentene Politisk behandling: - Presentasjon 26. okt. - Budsjettkonf.

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering.

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering. Virksomhetsplan 2014-2017 Behandling Formannskapet - 26.11.2013: Frp. v/hanne Simonsen Iversen fremmet følgende forslag: 1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering

Detaljer

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 25.05.2011 Tidspunkt: 08:30 10:20 Møtested: Rådhus IA, Fra saksnr: 2 Til saksnr. 2

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 25.05.2011 Tidspunkt: 08:30 10:20 Møtested: Rådhus IA, Fra saksnr: 2 Til saksnr. 2 HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 25.05.2011 Tidspunkt: 08:30 10:20 Møtested: Rådhus IA, Fra saksnr: 2 Til saksnr. 2 Av utvalgets medlemmer møtte: 3 av 5 Følgende medlemmer møtte:

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2014 Møtested: Rådhus IA Formannskapssalen Tidspunkt: 13:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer