Bisp mot borger i reformasjonens Stavanger

Transkript

1 Bisp mot borger i reformasjonens Stavanger Av Olav Sinding I: Stavanger Museum / Arshefte, Arg. 49(1938/39), s

2 Hr.,Jorgon. Utsnitt av por-ti'ctt i StaY811i;c.r Domkit'ke, =1 L u,' 1'010" Reimers oj1ikring BISP MOT BORGER I REFORMASJONENS STAVANGER. Av OLAV SINDING. FORORD. Wir jeg er bedt om a ledsage pastor Sindings artikke1 i Stavanger Museums arbok med noen ord om ham se1v, sa gj0r jeg det med glede. For i de ar vi arbeidet sammen som prester i Domkirkens menighet, kerte jeg a holde av denne pa mange mater s<erpregede mann. Han var likesom noe for seg selv og ut fra de andre som kan v<ere sa utrolig lik i var nivellerende tid. Vel meget embetsmann, i mange tilfeller litt for myndig, kanskje ogsa imeuom en smule barsk i sin opptreden - slik fait vel dommen om ham hos mange. Men det stakk nok ikke sa dypt. Ingen vii lese hans artikkel om biskop J0rgen 95

3 Eriksen uten klart a fole at hans sympati ikke er hos den myndige biskop, men hos dem som han mener blev forurettet. Og dette trekk horte nok med i Sindings karakter. I det hele gar det vel an a si om ham at han tilhorte en prestetype som holder pa a svinne, en type som horte hjemme den gang da prestene hadde tid og hove til a pleie interesser utenom sin rent praktiske prestegjerning og vel forresten ogsa sa dette som en del av sin oppgave. Den gang da prestene hadde tid til a lese og studere - bade teologi og annet - og det slett ikke horte til sjeldenhetene at presten ogsa hadde sine samlinger. Jeg hal' nok imellom grepet meg i a tenke: I en slik tid skulle Sinding ha levd. Da ville han ha kommet mer til sin rett og fatt bedre utlosning for sine spesielle gaver. For Sinding hadde interesser pa mange felter, og han val' en stor samler. Den kunne kanskje synes - iallfall i hans senere levear - noe spredt denne hans samlerinteresse. Men jeg tar allikevel neppe feil nar jeg sier at gjennom aile ar, sa val' hans storste interesse ogsa her samlet om det som 1<1 n~r opp til hans livsgjerning som prest. Det val' kirkehistorien, den kirkelige arkeologi og ikke minst den gamle kirkelige kunst som hadde fanget ham fra unge ar av, og han val' trofast mot denne sin forste kj~rlighet. Den hadde ogsa preget hans kirkelige syn. Han val' ingen snever mann som bare kunne vurdere sitt eget kirkesamfunn, men hadde opplatt Dye for at del' ogsa val' kristelige verdier innen andre samfunn. Det er ikke greit for en prest i Val' tid - og aller minst i en stor bymenighet - a fa pleiet slike interesser pa en tilfredsstillende og fruktbar mate. Det fikk nok ogsa pastor Sinding merke. Kanskje hal' han tenkt at han i sitt otium skulle fa ta seg mer av sine kj~re samlinger og ordne mer opp idem. Men det skulle ikke v~re slik. Den 5. november I939 dode han, et par maneder for han nadde aldersgrensen. SVERRE JERVELL. Som grundkarakteristik av Jorgen, jeg kaller ham for korthets skyld ikke magister eller bisp, rna en si at han folte sig forst og fremst som den danske kirkes og den danske konges vel bestaltede embedsmann i det politisk tvilsomme, urolige, ville og ukultiverte bondeland Norge. Han synes ikke slik sam listerprosten Peder Clausson Friis a ha storre interesse for riktig a trenge inn i norske forhold og norsk histarie. 96

4 J0rgen hadde mange stridigheter med forskjellige personer i Stavanger. Det er jo is~r i den slags pr0velser at et menneskes virkelige natur r0ber sig. I magsv::er er det selv for et kategorisk anlagt menneske sam bispen ingen sak a v~re bade mild og broderlig. Fra Stavanger Domkapitels protokoll trekkes nogen eksempler pa J0rgens mate a v~re pa. I 1584 innstevnet han j~rbuen Jakob Jenssen til a m0te for sitt domkapitel og svare for bvad han hadde foretatt sig med en meget h0itstillet stavangerfrue, nemlig fru Tora Arildss0n, lagmann Cosmas Arildss0ns hustru. Dette ektepar gjetter jeg pa val' norske adelsfolk som hang ikke litet i den gamle tros skikke, som nu ikke lenger pa legitim mate kunne f0lges. Jakobs kur overfor den syke lagmannsfruen hadde v~rt den ganske radikale a skj::ere eller risse 5 blodige kors pa hennes rygg. Dette hal' visstnok oprinnelig v~rt en streng bodspraksis, s~rlig n~r1iggende i fasten og pa Langfredag, for at den bodf~rdige bokstavelig kunde indvies i Kristi lidelsers samfund og fa kjenne hans opstandelses kraft. Jakob hadde blandet denne gamle bodsfromhet med adski1lig omhu. Straffen blev, at han matte sta offentlig til skrifte som en i.forfengelig dmmmenl. Dessverre hadde den syke og nerv0se lagmannsfrue v~rt uklok nok til ogsa a tilkalle nogen navngjetne bergenske signekjerringer. Disse hadde lest over henne, d. v. s. anf0rt nogen gamic latinske b0nner, som de ikke forstod. J0rgen lot dem slippe med sv::ere trusler. Dessverre stanset ikke J0rgen her sitt l0p; men i ilsin vel heftige iver» - hans egne ord om sig - innberettet han saken til sin velynder kong Frederik II. Kongen fikk inntrykk av at Stavanger omegn herjedes av (Istor kristelig utilb0r1ighed fl og (,Guds navns store misbrug>l. Her matte del' straffes eftertrykkelig og eksemplarisk, hvis ikke heie Syd Norge skulde forpestes av trolldom. Frederik gil' derfor i september 1584 lensherrene i Stavanger og Bergens stift befaling til a straffe pa livet (d. v. s. levende a brenne) alle slike ugudelige folk og aldeles ikke a se gjennem fingre med dem; ellers skulde de selv undgjelde. Sikkert hal' J0rgen latt kongen forsta hvem klagen i f0rste rekke gjaldt. Nu val' del' fare pa ferde bade for fru Tora og hennes mann. Selvf0lgelig matte herav opsta bittert fiendskap mellem bisp og lagmann. Det er dette fiendskap og dets f0lger som J0rgen i sin fortale til profeten Jonas bok av 1592 kaller for Satans annet an10p pa ham, idet han her is~r klager over de hemmelige bakvaskelser del' fra lagmannsparrets og dets venners side rettedes mot ham, hans husfrue og hans svigermor, bispinne Schielderup, og mot hans hele hus. 7 97

5 J0rgen var ikke den mann, der talmodig vilde lide en slik krenkelse. Pa Herredagen i Bergen i 1585 var saken fore. Lagmannen avla her ed pa at det bysnakk her var tale om hadde han aldri trodd pa, enn si da satt i oml0p. Herredagen meglet sa forlik mellem de to Stavanger-herrer; og bisp og lagmann samtykket i a efkl~re, at de intet annet visste a si om hverandre enn godt. All trette skulde v~re slutt og alle bevisligheter de hadde skaffet frem mot hverandre - antagelig is~r stavangerske herrers og darners erkl~ringer skulde v~re «(d0de og maktesi0se». Men hvordan kunde J0rgen i den grad la sin egen innberetning til kongen i glemmeboken? Og hvad verre var: Hvordan kunde han, tross Bergensforliket, 8 ar senere viden om i Norge og Danmark i fortalen til Jonasboken minne om Toras og Cosmas djevelske renker, og med from skadefryd ihukomme ekteparrets senere guddommelige avstraffelse? Ekteparret er antagelig blitt hjems0kt av pest eller kopper, sykdommer der i hine tider ansaes for Guds s~regne ris. Antagelig har J0rgen ansett sig selv som s~rlig kallet til a v~re den guddommelige maiestets s~regne og s~rbeskyttede utsending i det trol0se og utakknemmelige Norge. Alt der var ham i veien matte og skulk knuses - f0r eller senere. Men hvad slags anker var det, der i Stavanger lagmannskretser var i oml0p mot bispen og hans hus? Det var vel ikke bare det, at han var for myndig og herskesyk og for meget til venns med de store i Kj0benhavn, og det at han var for link til a fa sig tildelt alskens inntekter bade her og der i stiftet. Det eneste jeg kan tenke mig av virkelig djevdske anklager mot J0rgen og hans hus rna v~re noget i tilslutning til hans egen selvbebreidelse, at han i sin f0rste bispetid gikk (<vel heftig» til verks for a nedbryte levningene av «(Dj~velens Kirke». Der har v~rt kretser, der en dag har skaffet bevisligheter mot J0rgen for forseelser her. Der var jo rundt i stiftets kirker ennu gamle kultusgjenstande av guld og s0lv og annet kostbart materiale som r0kelseskar, relikviegjemmer, krumstaver, kostbare messekl~r, monstrenser, prydkalker, billeder, kostbare rammer o. s. v., o. s. v. Hvem alt slikt gods skulde tilfalle nar det ved visitatser og ellers konfiskertes av proster og biskop, ja det var vel ikke sa ganske klart. Det n~rmeste var jo a for~re det til kongen i Kj0benhavn, der fra gammel tid var vant til gayer fra bispene. Antagelig har J0rgen likesom svigerfaren, bisp Schjelderup i Bergen, like fra f0rste ferd av v~rt klar over at alle billeder fra den gamle tros tid burde «(br~ndes i gi0r}). Ellers hadde der nok sett anderledes ut bade i domen og rundt om i stiftets kirker! 98

6 Herunder kunde nok ved vanvare og uforsiktighet et eller annet mer tvilsomt forekomme. Vi kommer nu til hvad J0rgen i Jonasbokens fortale kaller Satans f0rste anl0p mot ham. Ogsa her er det et stavangersk ektepar det gjelder, men denne gang s0rgelig nok et prestepar, herr Mauritz; og fru Vivicke. Alt det onde som siges kan utslynger J0rgen mot disse to. De er tyve, 10gnere, ja menedere. Han utgir sig for en merkelig l;:erefader, og kan ikke engang oversette sitt navn pa latin, og «fiittig~) er han i «tyveri og anden grovhet}). Antagelig har Mauritz; - iallfall efter J0rgens mening - beregnet sig for store honorarer. Det kritiske 0ieblikk, da J0rgen for alvor begynte kampagnen mot Mauritz; og Vivicke var i anledning besettelsen - antagelig iallfall - av domkirkens prestekall efter Jon Guttorms0ns d0d. Mauritz vilde gjerne ha dette «merkelige Vilkaar'), men J0rgen stod skarpt imot ham bade embedsmessig og sikkerlig ogsa i ledende stavangerkretser. Damene pa begge sider kommer sa til all ulykke med i striden; det hele blir til en bakstrid. Ogsa denne gang rettes der angrep pi bispen og hans hus. J0rgen taler ikke alene om 10gn og skalkhet, men ogsa om en (,hovedl0gm rettet imot ham og hans hus fra den annen part. Vi rna vel tro, at bispen og hans hus i hovedsaken har hatt rett. Men de billeder vi har av J0rgen i domen og Hjelmelands kirke viser oss ogsa, at han har v;:ert en hardhendt, dyster og m0rk natur, som sandelig ikke har tatt pi sine motstandere med silkehansker. En del fornemme danske herrer d0mte i saken. Det arme prestepar slapp ganske visst livsstraff, men d0mtes til raffinert grusomme straffe, s;:erlig da prestefruen. J0rgen hadde i0vrig om h0sten 1578 kongens s;:erlige hjelp behov for a fi det brysomme prestepar drevet ut av landet; der har apenbart v;:ert endog h0ie embedsmenn der forbarmet sig over parret. Hvad den annen part her har hatt a f0re i marken av reelle ting vet vi ikke - dessverre. Hadde vi visst det, vilde det v;:ert lettere a bed0mme J0rgens karakter enn det nu er, og vi hadde fatt et formentlig ganske verdifullt billede av byen og stiftet i en sv;:er overgangstid. Visst er det dog, at mangen prest mislikte J0rgens egenridighet, maktfylde og retthaveri. Og i 1593 truer J0rgen hirdelig den slags prester gjennem en stavangersk synodes munn. Det synes ogsa, og er i og for sig naturlig, at J0rgen blev m0rkere og hardere med tiden. Det fikk presten Jens Buch bittert f0le, fordi han ved et bryllup hadde vovet sig for langt med en sp0k overfor }0rgens dydsirede datter Susanna. Den 15. november 1594 blev han innstevnet for J0rgens domkapitel. Her sp0r bispen ham barsk, om han i nogen henseende har noget i si pi hans 99

7 datter, og om hans spydige bemerkninger val' takken for alt det 01 og den mat han hadde fatt hos sin bisp. - Stakhls Jens! Han matte ydmykt (\med gredende tare» be om tilgivelse, som han ogsa nadigst 1kk. Men langt alvorligere val' endelig J0rgens affa:re med Stavanger skoles rektor PedeI' Henrikss0n. Ogsa her gjelder det tross offisielle domsavsigelse at vi bare far h0re den mektigere parts innlegg. Bispen Bangs karakteristikk av PedeI' som «(en trettekja:r, egenradig og i det hele litet aktverdig personlighev>, vilde vel, om saken Iii helt klar for oss, neppe bli en upartisk historieskrivers endelige dom. Forsyndelsen er forholdsvis uskyldig. Rektoren hal' ved en aftenvisitt hos borgermesterens frue, formodentlig under et ordskifte, kommet i skade for a utpeke fruen som den del' val' bispens ~trappedragerske», d. v. s. hans spion i byens familier. Rektor rna i J0rgens domkapitel be den harmfylte borgermester om tilgivelse. Ved samme leilighet klaget domprosten over at rektoren ved nogle predikener pa tredje hl2litid hadde beholdt inngangskonenes offer. Retten fratok derfor den stakkels rektor hans rett til a predike i domen uten domprostens sa:rskilte tihatelse. Bispen klaget likeledes, men kun i sin almindelighet. Rektoren hadde ikke va:rt Iydig og ydmyk nok mot ham slik som han hadde lovet det ved sin ordinasjon. Rektoren matte be om tilgivelse Hmed gredende tare». Men rektoren fl2jlte det slik: En stor skarn er gaet over mig. En h0ist eiendommelig sak bragte rektorens harme mot bispen til a eksplodere. Som bekjent sa e1dre tiders almindelige mennesker med gru og redsel pa mestermannen, del' ikke alene hadde a hemette misda:dere, men sa:rdeles ofte ogsa hadde det pa sig a pine og martre de d0mte pa offentlig plass til folkets skrekk og advarsel, men tillike til intens fryd for de darligste og mest sensasjonslystne individer. I de f0rste dager av januar 1599 avgikk nu Stavangers mestermann ved d0den. Stavangers h0ieste geistlige I2lvrighetspersoner fant naturligvis at denne rettferdighetens tro tjener burde fa en smukk og ogsa hl2litidelig begravelse til takk for sitt gode og alvorlige virke. Bispen tilsa da rektoren med domskolens disiple - mest vordende prester - at de skulde m0te frem og synge liket til graven. Rektoren fant tilsigelsen forna:rmelig, men b0iet sig dog, da bispen annen gang krevet sin befaling utf0rt. Domprosten synes sa a ha talt ved graven og hal' sikkerlig kraftig fost den avd0de, mens tilh0rerne f0lte sig uhyggelig til mote og fms i januarkulden. Da sa tjenesten endelig val' ferdig, grep bispen ordet for i alles pah0r offentlig a revse 100

8 rektor, fordi han ikke hadde skjemt at en mestermanns gjerning var likesa god sam deres, hvis kall hadde mer ;rre i verdens 0ine. Rektoren f0lte denne offentlige tuktelse som sviende og ;rrekrenkende sv0peslag, og uten a akte pa den fryktelige fare han utsatte sig for, gikk han dristig 10s pa bisp og domprost med ord som J0rgen fant bade trossige og meget unyttige. Straffens ris hang naturligvis nu over den arme rektors hode. Alt 12. januar fikk han innkaldelse for J0rgens kapitel. Denne gang fant rektor retten a v;rre pa sin side og at motparten hadde handlet uviselig. Hverken vilde han be bispen om nade eller domprosten om undskyldning. Begge prelater ansa dette for den rene forbrydelse, og n0iaktig 5 maneder derefter m0tes J0rgen og hans rektor for herredsdomstol i Bergen. I mellemtiden har nok begge menns vrede lagt sig noget, og det gikk til sedvanlig forlik. Det synes dog som rettens h0ie herrer har funnet det upakrevet aforlange un0dige ydmykelser av rektoren. Det de finner a burde gj0re er det sedvanlige: bispens autoritet rna oprettholdes i full h0ide. Blind lydighet og ydmykhet skal rektor vise ham, bade i stort og smatt, bade i ord og gjerning - alt under embeds og ;rres fortapelse. De smas underdanighet under de store var jo datidens 10sen og universal l;rgedom for aile samfundssykdommer. Domprosten beh0ver rektoren bare a vise skyldig h0f1ighet, og s;rrlig vokte sig for overfor ham a bruke sterke ord. Hvad skolen angar skal den arme rektor ei alene v;rre f1ittigere og ivrigere, men han skal navnlig vise sig f1ittig og ivrig pa ett springende punkt: Han skal tukte og straffe sin skoleungdom strengt og alvorlig, men dog i faderlig kj;rrlighet. Bispen har altsa klaget over at riset og ferlen bruktes altfor lite i Stavanger skole. Kanskje ungdommen ogsa skuide tuktes for nogen partitagen for sin l;rrer i hin begravelse? Til slutt palegger retten rektor i ett og alt i og utenfor skolen og overfor domkapitlets medlemmer a f0re en stille og fredelig livsf0rsel og aldri kritisere h0ie 0vrighets dommer. Pa den annen side opfordrer retten bade bisp og kapitel til a optre venlig og fredsommelig overfor rektor, sa lenge han gjorde sitt beste for av;rre im0tekommende og fredelig. OLAV SINDING. 101

9 OLAV SINDlNG var f0dt i Oslo 3. ianuar 1870 som S0nn av direkt0r ved Chr.a. tekniske skole Ernst Anton Henrik Sinding og hustru Alfhild, f0dt Bass0e. Han ble student 1888 og cando theol Det f0lgende ar ble han pers. kap. ved garnisonsmenigheten i Oslo, 1902 stiftskapellan i Agder, 1904 sogneprest i Skanevik, 19II i V. Gausdal, 1917 res. kap. ved St. Johannes menighet i Stavanger og 1926 res. kap. ved Stavanger domkirke. Sinding etterlot seg 3 manuskripter om J0rgen Erickss0n, om Stavanger-synoden 1573 og kampen mot gamletroen, om bispens personlighet, og om tiendestriden. Her fremlegges artikkelen om hans personlighet med fradrag av dets f0rste polemiske del som han nu ikke lenger kan forsvare selv. Om bispen har Sinding tidligere utgitt ~En gravtale av J0rgen Erickss0n, (,Norges Luther fra aar 1578~ i Kirke og Kultur 1923 s Disse manuskripter, som nu fins pa Stavanger Museum, er fra samme tid, og rettskrivningen er normalisert efter den da gjeldende. De mange understrekninger er sl0yfet, men sproget for0vrig er ikke r0rt. Fra Sindings samlinger kom II I nr. til Museet som kj0p eller gave fra fruen, dessuten ca. 500 nr. verdifull kunstlitteratur. Red. I02