Vil det fortsette slik?

Transkript

1 FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet nummer De siste årene har finansnæringen hatt en eventyrlig vekst. Men næringen har ikke vært like gode på bærekraft og innovasjon. Vil det fortsette slik?

2 BRUK HØSTEN TIL Å ØKE DIN KOMPETANSE! Kurs i bank- og forsikringsfag høsten 2015 Søknad og informasjon: bi.no/bankogforsikring Vi tilbyr en rekke kurs på bachelornivå i tillegg til et masterprogram spesielt utviklet for finansielle rådgivere. Her er noe av det vi tilbyr: Master i Finansiell rådgivning Veien til kunnskapsprøven AFR Kredittvurdering I Autorisasjonsutdanning for forsikringsansatte og meglere Forsikringseksamen Risk and Insurance (Høyere forsikringseksamen) Se oversikt over alle våre kurs på bi.no/bankogforsikring

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory FINANS FOKUS INNHOLD Bankene var litt frustrerte over at det sto så dårlig til med å praktisere egne retningslinjer for bærekraftige investeringer. Prosjektleder Jakob König i Fair Finance Guide. 14 DU ER NORGES MEST PRODUKTIVE Ansatte i finanssektoren hadde en gjennomsnittlig verdiskaping på fire millioner kroner i Det gjør bransjen til den beste i landet, ifølge ny BI-rapport. 16 DNB VIL HJELPE OPPSTARTSBEDRIFTER Kreditt til små og mellomstore bedrifter er ikke lønnsomt. I stedet for kapital stiller DNB med rådgivningstjenester og nettverksbygging, mens svenskene tilbyr kapital. 30 FONDSFORVALTNING UTEN KLIMAMÅL En fersk rapport fra Swedwatch viser at de ti største svenske kapitalforvalterne ikke har noen plan for hvordan de skal øke investeringene i nye klimaløsninger. 36 INNOVATIVT SVEIP Snart kan du legge tommelen på bankkortet, som lynraskt leser fingeravtrykket ditt, identifiserer deg og autoriserer den kontaktløse transaksjonen. 38 NORGE TO SKRITT FORAN Et lite norsk softwareselskap vinner store anbud i et knallhardt fintechmarked. Snart rulles norskutviklede autentiseringsløsning ut i det amerikanske markedet. 40 FIKK GOD NYE ADVOKATHJELP Mange medlemmer har behov for advokathjelp til privatrettslige spørsmål. May Viola Egge benyttet seg av Finansforbundets kampanje og fikk god hjelp hos Eckhoff, Fosmark & Co. 43 REGLER FOR UFØRETRYGD Fra 1. januar i år er det blitt enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. Da trådte de nye reglene i kraft, og de gjelder også for dem som allerede har uførepensjon. Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! FINANSFOKUS 03/15. MAGASIN FOR FINANSFORBUNDET. 16. ÅRGANG. ISSN Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Sjur Frimand-Anda og Mona Sæther Evensen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 5. mai Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf.: 03040, faks: Design/redigering: Mediamania.no Trykk: Merkur Grafisk AS Annonser: Salgsfabrikken Caroline Hynne, caroline@salgsfabrikken.no Tlf.: Godkjent opplag: Forsideillustrasjon: Kenneth Lauveng 3

4 FINANS FOKUS Helt grønne leder Leserinnlegg Finansforbundet og Norwegian Stadig flere snakker om det grønne skiftet, men det er et godt stykke igjen før bankene er villige til å skifte ut sine investeringer i en mer bærekraftig retning. To svenske undersøkelser viser at det er stor avstand mellom bankenes policy på området og hva de gjør i praksis. Det er også en stor mismatch mellom kundenes forventninger og bankenes investeringer i selskaper som arbeider for en bærekraftig utvikling i klima, miljø og menneskerettigheter. Riktignok er interessen for bærekraftige investeringer økende hos aktørene i finansnæringen, og flere tilbyr investeringer i bærekraftige fond og har klare policyer. Men i dag er ikke aktørene flinke nok til å kommunisere bærekraftige investeringsalternativer med sine kunder. I tillegg er det ikke tilstrekkelig åpenhet ut mot kundene, og da blir det vanskelig å sammenligne de ulike tilbudene. Det er ingen tvil om at bankene og forsikringsselskapene har stor innflytelse når de investerer kundenes og egne midler i fondsmarkedet. Å endre sine investeringspolicyer i en bærekraftig retning, vil kunne få stor betydning for klima, miljø og menneskerettigheter. Det nye svenske nettstedet Fair Finance Guide gir kundene en oversikt over hvordan de største aktørene i finansnæringen lever opp til og praktiserer sin egen investeringspolicy. Dette er et prisverdig initiativ som allerede har fått stor oppmerksomhet. Over har besøkt den svenske guiden som ble lansert i januar. Jeg tror at banker og forsikringsselskaper som tar det grønne skiftet på alvor, vil få en varig konkurransefordel. Det krever at de må være villige til å tenke nytt. Noen er så smått i gang, men det er et langt stykke igjen før aktørene er helt grønne. Dette vet næringen. Da er det også håp om at vi i løpet av rimelig tid vil se konkrete resultater av dette arbeidet. SVEIN ÅGE ERIKSEN Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Facebook: Finansforbundet Tips: De enorme omstillingene vi har hatt i våre bedrifter gjennom mange år, har bidratt til den fantastiske produktivitetsveksten både næringen og landet har nytt godt av. Hvordan har dette vært mulig? Hva er det vi har fått til, som vi bør ta vare på? Hvordan kan vår erfaring bidra i andre sektorer i samfunnet? Ansatte i norsk finansnæring vet at det eneste som er konstant over tid, er endring. Vi forholder oss til det. Vi insisterer derfor på høy grad av involvering i omstillingsprosessene. Vi krever samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Vi som har vært med på slike prosesser, vet at dette er avgjørende faktorer for å lykkes, og forskningen støtter oss i dette. Ansatte i virksomheter med Ansatte og tillitsvalgte i Finansforbundet reiste ikke med Norwegian så lenge konflikten med Parat pågikk, kan man lese i Finansfokus. Det var vel knapt mulig å fly med Norwegian under streiken til flyverne, som har en lønn og arbeidstid som andre kan drømme om. Dette er spesielt. Den ene konkurrenten de har, SAS, har mottatt millioner kroner i subsidier for å holde det gående. Midlene ble blant annet brukt til å sørge for at både Braathens SAFE og Color Air gikk konkurs. Det er ganske spesielt at et fagforbund skal ønske at vi kommer tilbake til den monopolsituasjonen vi hadde før Norwegian ble eta- Grunnlaget for innovasjon og vekst høy grad av innflytelse på virksomheten og på egen arbeidssituasjon, deltar i større grad enn andre i både uformelle og formelle læringsprogrammer. De er rustet for endring og frykter den derfor mindre. Det er de ansatte som er den viktigste ressursen i bedriften. Vi har og har hatt omstillingsvillige ansatte som tilegner seg ny kompetanse for fremtiden. Krav om endring forutsetter at de ansatte gis muligheter til å heve og utvikle sin kompetanse for morgendagens oppgaver - kontinuerlig. Trygge, kompetente ansatte med reell innflytelse er bedriftenes beste garanti for vellykkede omstillingsprosesser, både i finansnæringen og i resten av næringslivet. Leder av produktivitetskommi- Pensjonister og kontingent Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Jeg fikk tilsendt en konvolutt fra Finansforbundet her om dagen. Den inneholdt en fin presentasjonsbrosjyre og en giro på årlig kontingent til forbundet. Og så jeg som pensjonist da, som har hatt det privilegium å surfe på en gratisbølge, og gjennom Finansfokus og andre kilder forsøkt å holde meg ajour, men forøvrig følt meg til overs. Det rare er at jeg nå, etter å ha sendt inn en autogirofullmakt og noen opplysninger jeg ble spurt om, og etter å ha lagt tilsendt giro til betaling, føler en sterkere tilknytning til det forbundet som i mitt lange arbeidsliv betydde så mye for meg. 4

5 forbundsleder Pengene eller livet? blert, og de prisene SAS tilbød oss da. SAS har et sugerør direkte inn i våre skattepenger. Norwegian burde vært båret frem på gullstol sjonen sier at kunnskap er den viktigste kilden til økt produktivitet. Finansnæringen må ta sin del av ansvaret for å utvikle arbeidstakernes kompetanse. Skal vi ivareta norsk innovasjonsevne må vi utvikle våre ansatte, ikke bytte dem ut. Finansforbundet tar sin del av ansvaret. Vi har blant annet økt muligheten for våre medlemmer til å søke utdanningsstipend fra fagforeningen sin. Vi har også initiert et forskningsprosjekt i samarbeid med BI: «Den norske finansnæringen en vekstnæring.» Sluttrapporten ble lansert på en stor konferanse den 8. april. Den viste at mulighetene for næringen er store og mange. Ikke minst kom det frem at næringen kan gi et enda mer effektivt bidrag til ny vekst og nye arbeidsplasser i Norge gjennom å bidra til det grønne skiftet som vi er avhengige av å gjennomføre i Norge. for det de har betydd for konkurransen i markedet! Rolf Evensen Alle vil ha fremskritt, men mange frykter forandring. Skal vi klare å endre Norge må vi sørge for trygge, kompetente ansatte. Det er det beste utgangspunktet for innovasjon og vekst. Bente Hornsrud Espenes, nestleder i Finansforbundet Samfunnet vi er en del av, utvikler seg i høyt tempo. Vi utvikler oss også. Finansforbundet bruker ressurser på å forstå utviklingstrekk og å identifisere muligheter fremover. Vi har nettopp gjennomført en stor konferanse: Den norske finansnæringen en vekstnæring med fokus på hvilken vital rolle næringen har i utviklingen og for å se etter nye potensial for vekst i næringen. Hva er et kjennetegn ved Norge? Ett av dem er bruk av teknologi. Som fagforbund er det et dilemma at vi ser bruken av teknologi både som god utvikling og en trussel for sysselsettingen. En avisartikkel i fjor fokuserte på at halvparten av alle jobber kommer til å bli erstattet med teknologiske løsninger. Er det realistisk å tro på dette? Eller skal vi ta utfordringen og se hva vi kan bruke vår kunnskap og våre innovative evner til for å skape nye bedrifter og flere arbeidsplasser? Vi kan se for oss at det ryker arbeidsplasser i fleng gjennom nye løsninger. Det er her Norge har et fortrinn: Vi har våget før, og vi kan våge det igjen å bruke krefter og investeringer på å skape noe nytt. Skape produkter og tjenester vi gjennom kompetanse og investeringsvilje gir oss varige konkurransefortrinn, slik oljen har vært et fortrinn for oss i mange tiår. Våre evner til å ta teknologiske løsninger i bruk, gjør også at vi kan møte det grønne skiftet på en måte som ikke bare gjør begrepet til et pop-ord. Det kan sogar hende at norsk lønnsnivå er en fordel når vi skal tiltrekke oss og bruke riktig kompetanse i utviklingen av det nye Norge. Det blir ikke et spørsmål om pengene eller livet, men et spørsmål om både og. Norge kan bli en nasjon som tiltrekker seg investeringer i ny utvikling. Snart er det nasjonaldag. I 17.mai-toget går stoltheten fremst. Vi andre følger glade med. La oss gå foran i utvikling også. Finansforbundet ga meg mange gleder og utfordringer i min posisjon som tillitsvalgt. Jeg er rett og slett glad for, med en beskjeden årlig sum, fortsatt å være bidragsyter slik at mine etterkommere i samme forbund kan nyte godt av, og videreutvikle arbeidet med å beholde og skape trygghet, gode arbeidsvilkår og gode menneskelige relasjoner i finansnæringens bedrifter. Jeg skal fortsatt sitte her i godstolen å følge med på at dere forvalter mitt årlige bidrag godt, og fortsatt vil være både synlige og en hørlig stemme i den offentlige debatt. Er det flere enn meg som har opplevd å føle glede og bli i godt humør av å få en regning i posten? Medlem Harald Holtan PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Mobil: pah@finansforbundet.no Finansfokus 3-15

6 NYHETER Narkobossene går m Lavere risiko og god lønnsomhet gjør at mange kriminelle organisasjoner nå snur seg mot digital kriminalitet. De kommer med høy kompetanse og store ressurser. I Norge er imidlertid denne datakriminaliteten foreløpig ganske liten. TEKST OG FOTO: SJUR FRIMAND-ANDA Det meste er stabilt, og det er få endringer fra Men tapene fra stjålet kortinformasjon har økt med 39 prosent. Dette følger trendene internasjonalt, sier seksjonssjef Olav Johannessen i Finanstilsynet. Han la i begynnelsen av april ut Finanstilsynets risiko og sårbarhetsanalyse for Selv om kortsvindelen øker kraftig, er nivået fremdeles lavt. Det er blitt en stor industri å selge stjålet kortinformasjon. Men nivået er ikke så dramatisk som det ser ut til, for det var i utgangspunktet ganske lavt, sier Johannessen. Kortselskapene og betalingsforetakene ser kontinuerlig på tiltak som kan møte denne svindelen, og myndighetsorganene både internasjonalt og nasjonalt vurderer regulatoriske tiltak. Vi undersøker hvordan betalingen via kort kan skje tryggere og bedre. Det kommer blant annet nye retningslinjer for sikkerhet ved internettbetalinger utarbeidet av det europeiske banktilsynet i august, forteller seksjonssjefen. INTERNETTAVHENGIG IKT og cyberkriminalitet øker stadig og finanssektoren er et klart mål for mange. Man frykter at inntrengerne vil angripe lenger inn i infrastrukturen og angripe på applikasjonsnivå. Det kan være veldig skummelt. Hvis noen klipper av internett ut av Norge, kan det få store konsekvenser for finansbransjen. Særlig hvis det kombineres med ukjente sårbarheter i programvaren, fortsetter Johannessen. Finansnæringen i Norge har så langt vært forskånet for slike store angrep. Men det finnes flere eksempler internasjonalt. Kriminelle tok seg inn i dekningskontrollsystemene til et internasjonalt foretak og manipulerte systemet. De kunne dermed bruke stjålet kortinformasjon til å ta ut mye penger i løpet av kort tid. I Norge har vi eksempler der foretak har fått inn skadevare som har kryptert data. Men det har foreløpig bare skjedd på kontornettsiden, ikke i datasystemene for produksjon, sier Johannessen. I dag er finansbransjen meget avhengig av internett. Blant annet er svært mange av løsningene avhengige av sertifikater eller oppslag mot lisenskontroller som ligger utenfor Norges grenser. Dette er sårbart. Hvis noen klipper av internett ut av 6

7 ot nettkriminalitet Norge, kan det få store konsekvenser for finansbransjen. Hvor lett det er å forebygge dette er usikkert, men bransjen er bevisst på problemet, sier Johannessen. LÆRER AV FEILENE Ikke alle sårbarheter handler om kriminalitet. Dårlige rutiner og programmer kan også skape problemer. Endringer i applikasjonene og driftsleverandørforhold har skapt en del problemer. Mange undervurderer risikoen og muligheten for feil ved endringer. Her har en del foretak noe å gå på. Men stort sett er de flinke til å iverksette tiltak i etterkant. Slike hendelser gir god læring, sier Johannessen, som også påpeker at en del foretak hadde svakheter i sine kontinuitets- og katastrofeløsninger. Men generelt sett er det en god bevissthet rundt problematikken, og det jobbes godt i bransjen. FRA NARKOTIKA TIL IT Verden blir stadig mer kontaktløs. Transaksjonene skjer via nettet. Milliarder av kroner flyr gjennom cyberrommet. Dette ser også de kriminelle. Narkotikabaronene ser at det er mer penger og lavere risiko ved IKT-kriminalitet enn å smugle heroin og hasj over landegrenser. Dette er organisasjoner med penger, datakraft og kompetanse. Det gjør dem i stand til å gjennomføre avanserte og profesjonelle angrep. Den digitale kriminaliteten vil øke. Angrepene blir mer spisset, mer målrettede og med en økt grad av profesjonalitet. Dette er dedikerte folk som har digital kriminalitet som sitt yrke. Verktøyene de bruker, blir stadig mer sofistikerte, sier Johannessen. Han nærer en viss bekymring over det som ulike etterretningsmyndigheter holder på med, og som kan komme i hendene på kriminelle. De utvikler avanserte løsninger. Hvis dette skulle lekke ut og komme i de kriminelles hender, ville vi få et helt nytt trusselbilde. Internasjonalt har vi allerede sett eksempler på at slike løsninger blir brukt til kriminalitet, avslutter Johannessen. SÆREGENT SKRIFTSPRÅK: - Æ, ø, og å blir et filter som gjør at internasjonale kriminelle ligaer synes det er noe heft å angripe i Norge. Vårt særegne skriftspråk er en styrke for sikkerheten, anser Olav Johannessen i Finanstilsynet. Finansfokus 3-15

8 Siden sist TEKST: SVEIN ÅGE ERIKSEN FINANSMINISTEREN MØTTE FAGØKONOMER Finansminister Siv Jensen inviterte i april noen av landets fremste økonomer til et dialogmøte om finanskriser og boligmarkedet. De drøftet hvilke utfordringer norsk økonomi kan stå overfor i lys av den sterke oppgangen i boligprisene og husholdningenes gjeld. Fra finansnæringen deltok Elisabeth Holvik (bildet), sjeføkonom SpareBank 1. Finansdepartementet 23. april. (Foto: SpareBank 1.) REKORDHØYT GJELDSNIVÅ Gjeldsnivået i Norge er høyt sett i forhold til verdiskapingen, og det har aldri vært høyere enn nå. Særlig husholdningenes gjeld har vokst mye relativt sett til inntektene. Samtidig har boligprisene steget kraftig. Etter en kort periode med utflating i 2013, har boligprisene igjen skutt fart. Finanstilsynet 22. april.. KØBENHAVN NYTT FINANSMEKKA København kaster seg inn i kampen om å bli et nytt finansmekka i utviklingen av IT-løsninger for finansverden. Bak satsingen står det danske Finansforbundet, Finansrådet og Copenhagen FinTech and Research (CFIR). Dermed tar København opp kampen med Oslo og andre mer etablerte finanssentra som New York og London. Finansrådet 17. april. UENIGHET OM TJENESTEPENSJON Banklovkommisjonen er uenige om hvordan ytelsesbasert tjenestepensjon best skal tilpasses ny folketrygd. Dette går frem av den siste utredningen som ble lagt frem 28. april. Finansdepartementet 28. april. KLIMAVERSTINGENE UTELUKKES Regjeringen vil innføre et nytt kriterium som åpner for å utelukke klimaverstinger fra Statens pensjonsfond utland (SPU). Sammen med en styrket eierskapsutøvelse innebærer dette en ansvarlig forvaltning som tar hensyn til både de etiske og finansielle sidene ved klimaendringene, innenfor fondets rolle som finansiell investor, sier finansminister Siv Jensen. Finansdepartementet 10. april. (Foto: Fin.dep.) DISKRIMINERING VED GRAVIDITET Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har åpent en kampanjeside på mot diskriminering i arbeidslivet ved graviditet og foreldrepermisjon. YS og de andre partene i arbeidslivet har deltatt i et prosjekt i regi av LDO. En stor undersøkelse om omfanget av slik diskriminering ble nylig present på et frokostmøte i YS. YS 20. april. ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN Stortinget vedtok flere viktige endringer i arbeidsmiljøloven før påske. De viktigste endringene er at lovens aldersgrense heves fra 70 til 72 år, og det innføres en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser. Videre innføres det en generell adgang til midlertidige ansettelser for en periode på 12 måneder. Reglene for arbeidstid blir også mer fleksible. Endringene i arbeidsmiljøloven trer i kraft 1. juli i år. Finans Norge 20. april. PENSJONISTENE BRUKER NETTBANK Syv av ti alderspensjonister er nå nettbankbrukere, en økning på 11 prosentpoeng siden i fjor. Dette viser Dagligbankundersøkelsen Nettbanken foretrekkes klart foran mobilbank blant de eldste. Det er færre eldre som sier de bruker mobilbank nå i forhold til i fjor. Finans Norge 20. april. NY FINANSFORETAKSLOV 1. januar 2016 trer den nye finansforetaksloven i kraft. Finansforetaksloven innebærer den største formelle lovendringen på finansområdet på over 50 år. Med den nye loven oppheves forretningsbank- og sparebanklovene, finansieringsvirksomhetsloven, banksikringsloven og deler av forsikringsvirksomhetsloven. Loven innebærer en etterlengtet modernisering av en rekke virksomhetsregler for finansforetak, men inneholder i liten grad større materielle endringer. Foretakene får ett år på å implementere endringene i virksomheten. Finans Norge 13. april. NETS KUTTER 220 Nets omorganiserer og reduserer med 220 ansatte i Norden. Nets vil tilby et program med frivillig avgang, slik at det formelle antallet tapte arbeidsplasser minimeres. Omorganiseringen forventes å berøre stillinger i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Nets 10. mars. FREMTIDENS FINANSSEKTOR I samarbeid med det danske Finansforbundet, Danske Bank og Nordic Financial Unions (NFU) vil Copenhagen Business School (CBS) starte et stort forskningsprosjekt. Frem til 2018 skal prosjektet undersøke hvor fremtidens finanssektor beveger seg. Hvordan skape vekst og nye arbeidsplasser vil få stor oppmerksomhet i forskningsprosjektet. Finansforbundet 21. april. (Foto: CBS.) 8

9 Reis tryggere med YS Medlemskort med MasterCard HK DNBE 0786 Søk nå få gratis lommebok! Søk om kortet innen 14 dager og få tilsendt en lekker lommebok i skinn sammen med ditt nye YS Medlemskort. Les mer og søk om kortet på Sparerente 2,0 % fra første krone. Nom. kredittrente 11,45 %. Eff. rente 16,6 %, kr ,- o/ 12 mnd totalt kr YS Medlemskort med MasterCard et produkt fra DNB Bank ASA

10 10 VEKST

11 Oslo har det meste som trengs for å bli en økonomisk metropol. Penger, høyteknologi, billig kompetanse og en smidig og ubyråkratisk måte å drive business på. Men veien mot et norsk finansbonanza er lang. bla om Finansfokus 3-15

12 VEKST norsk arbeidskra Lave lønnskostnader, lite byråkrati og smarte hoder kan gjøre finansbransjen til en skikkelig vekstnæring. TEKST: SJUR FRIMAND-ANDA FOTO: SVERRE CHR. JARILD Statssekretær Jon Gunnar Pedersen vil skape en næringspolitikk som støtter opp under vekstambisjonene. Han kalles gjerne for regjeringens menneskelige kalkulator og Ernas lyttepost i Finansdepartementet. Jon Gunnar Pedersen var også med å starte Arctic Securities, så han vet hva som kreves for å lykkes i finansbransjen. Han har stor tro på at den norske finansbransjen kan bli en stor internasjonal aktør. Men verdiskapingen må først og fremst komme gjennom den kompetansen vi har og de tjenestene vi leverer. Det er når vi setter hodene i gang, at vi virkelig kan tjene penger og skape nye arbeidsplasser, sier Pedersen som er skeptisk til vekst gjennom tung satsing med egne penger. Balansen i et lands forvaltningskapital må stå i forhold til landets underliggende økonomi. Og den norske økonomien er forholdsvis liten, sier Pedersen, som peker på tilrettelegging av obligasjonsutstedelser til utenlandske aktører som et område der vi er gode. 12

13 I Norge har vi en høy grad av tillit. Det gjør oss konkurransedyktige. Hvis vi erstatter tillit med skriftlighet og avtaler, får vi ikke utnyttet våre fortrinn, hevder Pedersen. Han kalles regjeringens menneskelige kalkulator: ft er rimelig LAVE LØNNINGER? Finansbransjen har hatt den beste lønnsutviklingen de siste årene. Likevel er norske hoder betydelig billigere enn internasjonale. Norsk arbeidskraft er forholdsvis rimelig i flere kompetanseintensive næringer. Ingeniører og finansfolk er to eksempler. Dette er et klart konkurransefortrinn, konstaterer Pedersen. LAV KVALITET: Jon Gunnar Pedersen ble overrasket over undersøkelsen som viser at norske økonomiutdanninger ikke holder høy internasjonal klasse. Solidaritetstanken er i ferd med å dø. EGEN NÆRINGSPOLITIKK Finansnæringen har på mange måter vært litt uglesett som pengeflyttere som ikke skaper noe. Det har heller ikke vært noen egen næringspolitikk for bransjen. Det vil Pedersen gjøre noe med. Finansbransjen skaper verdier og arbeidsplasser og fortjener en helhetlig næringspolitikk. Det skal vi gjøre vårt beste for å skape, sier Pedersen, som har oppskriften klar: Vi må sørge for at det alltid er konkurranse i næringen. Sterk konkurranse innenlands er en forutsetning for å lykkes i utlandet. Et annet hovedpunkt er grunnleggende stabile rammevilkår over tid. Det gjelder ting som skatt, kapitaldekningskrav, momsordninger og så videre, sier statssekretæren. Mange peker på særnorske reguleringskrav som et konkurransehinder mot blant andre svenske aktører. Hva vil du gjøre med det? Reguleringene er særnorske fordi norsk økonomi har noen særtrekk. Da må deler av regelverkene tilpasses dette. Men reglene må gjelde alle, ikke bare de norske selskapene. Samtidig er deler av det norske regelverket et konkurransefortrinn, der vi blant annet på obligasjonsmarkedet har en enklere tilnærming enn andre. Bransjen er inne i en sterk internasjonalisering og mye av regelverket kommer utenfra. Norge er et lite land, og da er det viktig med aktiv deltakelse i organene i Europa, slik at det som kommer ikke hemmer våre institusjoners konkurransekraft. SKATT OG UTDANNING En undersøkelse fra Finansforbundet viser at kvaliteten på økonomiutdanningene i dag holder for lav kvalitet. Dette kan være et hinder for vekst. Utdanning og kompetanse er helt avgjørende for at vi skal lykkes. Og her har vi som politikere et ansvar å sørge for at nivået økes. Hvis bransjen skal vokse, trenger vi mer høykompetent arbeidskraft og da er kvaliteten på utdanningene en utfordring, sier Pedersen. Som den høyremannen han er, må han avslutningsvis snakke om skatt. Vi må ha et konkurransedyktig skattesystem som gjør at transaksjoner kan gjennomføres og gå gjennom Norge. I dag har vi noe å gå på, men det er lavere bedriftsskattesatser på gang. I tillegg er det viktig å samarbeide internasjonalt for å få til gode skattesystemer, slik at det ikke går an å tjene for mye gjennom å utnytte skatteforskjeller, avslutter Pedersen. Finansfokus 3-15

14 VEKST Du er norges mest produktive Ansatte i finanssektoren hadde en gjennomsnittlig verdiskaping på fire millioner kroner i Det gjør bransjen til den beste i landet. Dette er et godt grunnlag for at finans kan bli Norges nye olje. TEKST: SJUR FRIMAND-ANDA FOTO: SVERRE CHR. JARILD Dette er helt i toppklasse, og noen deler av bransjen er ultralønnsomme. Vi så en verdiskaping på opptil 25 millioner per ansatt i enkelte segmenter. Gjennomsnittet per ansatt i fastlands-norge var i 2012 rundt , sier professor Torger Reve ved BI. Han presenterte rapporten «Den norske finansnæringen - en vekstnæring» under Finansforbundets konferanse «Finans, Norges nye vekstnæring». I perioden har finansnæringen hatt en årlig vekstrate på ni prosent. Antall ansatte har økt fra til Dette har skjedd samtidig som stillinger har forsvunnet på grunn av rasjonalisering. Bank og forsikring er naturligvis de store driverne, konstaterer Reve. SPISSING MÅ TIL BI-professoren har klokketro på at finansbransjen kan vokse mye, og at Oslo kan bli Norge kan bli det første kontaktløse samfunnet. et finanssentrum på lik linje med Stockholm. Han har identifisert tre vekststrategier. Finans er blant de mest avanserte teknologinæringene i Norge. Vi ligger fremst i verden. Bare se på USA. Der skrives det fortsatt ut 3,5 milliarder sjekker årlig. Norge kan bli det første kontaktløse samfunnet. Å ta i bruk ny teknologi er svært produktivitetsdrivende. Dette er teknologi som også kan bli en eksportvare, sier Reve. Norge er allerede verdensledende på flere områder. Oslo Børs er størst i verden på havbruk og sjømat. I tillegg kommer selvfølgelig shipping og offshoreindustrien. Vi kan havnæringene, og finans er viktig for å utvikle dem videre. Her må vi satse på Oslos maritime finansklynge, for vi har mange fordeler: Gode analytikere, lite korrupsjon, et godt fungerende byråkrati og rimelige jurister. For disse næringene er Norge stedet å være, sier professoren, som heller ikke vil skjerme oljefondet. I dag er oljefondet på drøyt milliarder kroner. Dette er en honningkrukke for utenlandske forvaltere. Spørsmålet er om dette kan forvaltes i Norge. Oljeindustrien gjorde mye riktig da den satte krav om virksomhet i Norge. Det kan fungere også i finans. På samme måte splittet man opp Statoil da selskapet ble for stort, og skapte Petoro i tillegg. Det er ikke sikkert at det å ha alle pengene i én binge, er 14

15 det smarteste. Jeg har ikke svarene, men det er en diskusjon vi må ta, understreker Reve. TRENGER EN NÆRINGSPOLITIKK Hittil har det ikke vært en egen næringspolitikk for finansbransjen. Det har vært vanskelig å få definert bransjen som en næring. Finans blir sett på som infrastruktur, ikke næring. Men finans trenger en effektiv næringspolitikk. Her har vi en lang vei å gå. Vi må definere noen felles mål om hvor næringen skal gå og hvor den ønsker å være. Potensialet er stort. Med rett grep kan vi bli en ledende nordisk finanssektor innen en rekke finansielle tjenester, avslutter Reve. OSLO RULER: Torger Reve er klar på at det må satses i Oslo. Hvis finansnæringen skal lykkes i å ta en større internasjonal posisjon, må man tenke sentrale klynger. Finansfokus 3-15

16 VEKST IKKE LØNNSOMT: - Kreditt til små og mellomstore bedrifter er ikke lønnsomt, sier konsernsjef Rune Bjerke i DNB. Vil hjelpe oppstartsbedriftene DNBs Rune Bjerke vil at finansnæringen satser hardt på gründerne og oppstartsbedrifter. De er fremtidenes gull. For å lykkes vil han ha hjelp av et mindre rigid regelverk. TEKST: SJUR FRIMAND-ANDA FOTO: SVERRE CHR. JARILD Facebook, Snapchat, Airbnb. I USA tar de hånd om sine oppstartsbedrifter slik at de får vokse seg store. Frem mot 2020 vil en tredjedel av de største selskapene i USA ha navn ingen ennå har hørt om. Dette er bakteppet for fremtidens næringsliv og behovet for omstilling, sa Rune Bjerke på Finansforbundets konferanse. Bjerke ville ikke si mye om hvilke muligheter og hindringer han så for finansnæringen. Han ville mye heller snakke om omstilling og nye bedrifter. Oslo Børs er en slags old boys-klubb. Det er ingen biotekselskaper, ingen sosiale medie-selskaper og ingen tek-selskaper blant de 20 største. Dette gjelder i høyeste grad også i Europa. Bare ett europeisk selskap som er stiftet etter 1975, er blant de 500 største i verden. Dette er et klart tegn på at USA kan noe vi ikke kan, sier Bjerke, som mener finansnæringen her har et fantastisk potensial for vekst. Norsk finansnæring gjør sitt ytterste for å stimulere til omstilling. Men det er noe med brobyggingen som ikke fungerer skikkelig, hevder DNB-sjefen. I 2007 ble det startet bedrifter i Norge. I dag lever kun av disse. Det er enkelt å starte og legge til rette for næringsvirksomhet. Vi ligger imidlertid på noen og sekstiendeplass når det gjelder hvor enkelt det er å få tilgang til kapital.en av bankenes oppgaver er nettopp å bidra med risikokapital til dem som trenger det, fortsetter han. Oslo Børs er en slags old boys-klubb. Det er ingen biotekselskaper, ingen sosiale medieselskaper og ingen tek-selskaper blant de 20 største. IKKE LØNNSOMT Faktum er at bankene må prioritere kundegruppene. Kreditt til små og mellomstore bedrifter er ikke lønnsomt. Det skyldes blant annet regulatoriske problemer. Den risikoen man faktisk tar, blir ikke tilstrekkelig avlastet, slik som i andre markeder. Dette gjør det vanskelig å ta den risikoen man gjerne vil, sier Bjerke, som i stedet for kapital stiller med rådgivningstjenester og nettverksbygging. Totalt ble det tilført rundt seks milliarder kroner til nordiske oppstartsbedrifter i Svenske selskaper tok over 50 prosent av dette. Norske rundt tre prosent. Skatteincentiver og regulatoriske momenter er én ting, men også vår kapitalstruktur skaper problemer. Vår kultur er å spare i bolig. Statens oljefond ser utover og er lite egnet til å kanalisere kreditt til små og mellomstore bedrifter. Samlet skaper dette en ubalanse i kapitaltilgangen, sier Bjerke. DØR UNDERVEIS Norske oppstartsbedrifter selges også for tidlig. Exitverdien er vesentlig lavere enn i Sverige. Det er en ulykke at bedriftene selges for tidlig, slik at de ikke får modnes og vokse seg store i Norge. Når de ikke får vokse, mister man også klyngeeffekten som store selskaper gir, der de trekker til seg andre bedrifter og underleverandører. Vi får rett og slett ikke full effekt av en god oppstart og en god idé. Norge mangler tradisjon for å heie frem gründerne og å være stolte av dem som lykkes, understreker Bjerke, som har en drøm om et stort norsk digitaleventyr. Han er også klar på hva som vil være bankenes rolle i et slikt eventyr. Det er ikke bankene som skal utvikle teknologien. Men Spotify, Skype og Klarna viser at det skjer potente ting i Norden. Jeg ønsker meg at en av disse halvgærne oppstartsbedriftene kommer med en ny og grensesprengende idé. Og da er det bankenes oppgave å støtte denne og sørge for at de får vokse seg store her hjemme, avslutter DNB-sjefen. 16

17 DigitalBank TM - for økt effektivitet med personlig kontakt Øk effektiviteten i banklokalet med økt selvbetjening Kravet til økt inntjening merkes av alle bankene. Dette kan i en moderne bank tilfredsstilles på ulike måter gjennom digitale løsninger i banklokalet i kombinasjon med den personlige kontakten. Procon DigitalBank en komplett integrert digital løsning for den moderne bank Procon DigitalBank er en produktgruppe satt sammen av flere ulike digitale løsninger spesielt beregnet for banklokaler. Produktene i DigitalBank kan fullintegreres med hverandre for å skape en komplett og effektiv selvbetjeningsform inne i banken. R Blant produktene i DigitalBank finner vi: Procon Køsystem gir banken flere valgmuligheter og gode statistikker for mer effektiv kundebehandling. Procon Nettbankterminaler er en kundeterminal med godkjent sikkerhetsløsning som gir trygg selvbetjening. Procon Portal for nettbankterminaler gir kunden sikker tilgang til bankens ulike produkter og løsninger. Procon Digitale Skilt for produktinformasjon på storskjerm mens kundene er inne i banken. Procon Videovegger er informasjon i spennende storformat. Procon Besøksregistrering tilbyr kunden å registrere seg selv som ankommet ved møteavtaler. Finansfokus 3-15 TS Procon AS Vestvollveien 30C, NO-2019 Skedsmokorset post@procon.no Tlf

18 VEKST Paneldebatt: Er finans Norges n Alle er enige om at det er viktig med en kompetent finanssektor, men det er fortsatt et stykke igjen til finans blir Norges nye vekstnæring. Vi har samlet et knippe sitater fra paneldebatten på Finansforbundets konferanse. TEKST: MONA EVENSEN FOTO: SVERRE CHR. JARILD Kjetil Storsletten professor Økonomisk Institutt UiO: «Hvor stor er egentlig verdiskapingen i finanssektoren? Bør finansnæringen bli en vekstnæring, eventuelt eksportnæring, for Norge?» «Ønsker politikerne virkelig, i en situasjon der det blir internasjonal finanskrise, krona faller og bankene skjelver, at den finansielle sektoren eksempelvis var seks ganger så stor som BNP»? Idar Kreutzer adm.dir Finans Norge «Vi har ingen planer om å gjøre innsideinformasjon til en vekstnæring.» «Vi har ikke råd til som samfunn, å la en av våre mest produktive næringer operere under vilkår som gjør at vi har et gradvis og systematisk fall i sysselsettingen.» 18

19 ye vekstnæring? Jon Gunnar Pedersen statssekretær i Finansdepartementet (H) «Det er ikke sånn at vi bygger god næringspolitikk gjennom ensidig produsentfokus.» «Når Norge snakker om seg selv sett fra utlandet, er det ofte med en kombinasjon av stormannsgalskap og mindreverdighetskomplekser.» Marianne Marthinsen Første nestleder i Finanskomiteen (AP) «Finansnæringen har lykkes i å sette seg på kartet som næring, ikke bare infrastruktur.» «Trondheim er en kunnskapsby som utvikler mye ny teknologi. I et sånt miljø vil det oppstå mange nye ideer og gründere som ønsker å sette ideene ut i livet. Finansiering av dette er alltid et problem.» Pål Adrian Hellman Leder i Finansforbundet «Finansforbundet bruker mye ressurser på forskning.» «Det er ringvirkningene av hvordan finansnæringen agerer, og hvilken smøring vi kan gi andre deler av næringslivet, som er det viktige for diskusjonen.» Finansfokus 3-15

20 Bærekraft Storme VOLDSOMME KREFTER: Her slår stormen Dagmar inn over kaia i Nordfjordeid med voldsom kraft 26. desember