Det innkalles med dette til møte i styret for Samspleis AS. fredag 18. september Møtet blir holdt på Smøla, jfr. vedlagte tidsskjema for møtet.

Transkript

1 S SPLEIS AS Til: Styret i Samspleis AS Molde, 7. september 2009 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR SAMSPLEIS AS Det innkalles med dette til møte i styret for Samspleis AS fredag 18. september Møtet blir holdt på Smøla, jfr. vedlagte tidsskjema for møtet. Transportmessig er det lagt opp til å reise med hurtigbåt fra Kristiansund kl Til møtet er det satt opp følgende saksliste: Sak nr Godkjenning av møteinnkalling og saksliste. Sak nr Referat fra styremøte Sak nr Samspleis AS - fremtidige strategier og arbeidsform. Sak nr Videre arbeid med fergefri stamvei - kryssing av Halsafjorden.

2 Sak nr Deltakelse i samferdselskonferanse i Kaunas. Sak nr Fastsettelse av tid og sted for neste styremøte. Sak nr Eventuelt. Sak nr Referatsaker. Eventuelle forfall best meldt til daglig leder, adresse: hilmar.windstad molde.kommune.no, eller på telefon Vel møtt. Med hilsen mar Windstad

3 SAMSPLEIS AS STYREMØTE 18.SEPTEMBER SMOLA. Opplegg/Program for dagen: Det blir 8 personer. Avg. Hurtigbåt fra Kr.sund N: Kl Ank. Hurtigbåt til Edøya : kl Kl kl : Omvisning Gurisentret(åpnet 23.juli i år) Kort tur i utstillingsdelen, amfiet m/kaffe + Kl kl : Minibuss-transport Edøya Vindparken Smøla rådhus,hopen Kl kl : Styremøte, Smøla rådhus. Rundstykker m/kaffe og mineralvann Kl kl : Minibuss-transport Hopen Veiholmen. Kort spasertur over Været! Kl kl : Middag på "Havkroa" Lokal mat! Kl : Retur m/minibuss til Edøya Kl : Hurtigbåt fra Edøya med ankomst Kr.sund N kl Omvisning, småservering og møterom ordnes av kommunen, mens busstransport og middag dekkes av Samspleis AS. Buss og middagsbestilling tar jeg meg av! Iver

4 STYREMØTE 18. SEPTEMBER SAMLET SAKSFREMSTILLING SAK NR Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling av 7. september 2009 og saksliste vedlegges. Innstilling: Møteinnkalling og saksliste godkjennes. Sak nr Referat fra styremøte Referat fra styremøte vedlegges. Innstilling: Referat fra styremøte godkjennes. Sak nr Samspleis AS - fremtidige strategier og arbeidsform Som grunnlag for styrets diskusjoner følger daglig leders notat av 7. september 2009.

5 Innstilling: Styret slutter seg til hovedtrekkene i daglig leders notat av 7. september 2009 og vil arbeide videre med hovedvekt på de problemstillinger som er skissert i notatets pkt , 11 og 12, men da slik at handlingsplan og prioriteringer utvikles gjennom.arbeidsgrupper. Sak nr Videre arbeid med fergefri stamvei - kryssing av Halsafjorden Som grunnlag for styrets samtaler forelå daglig leders notat av 2. september Innstilling: Sak nr Deltakelse i samferdselskonferanse i Kaunas Samferdselskonferansen i Kaunas 28. oktober 2009 er en felles konferanse mellom Samspleis AS og Storebrand. Konferansen er et ledd i oppfølging av en tilsvarende vellykket samarbeidskonferanse i Vilnius i april Konferansens budsjett er lagt opp slik at de som representerer de konferanseansvarlige, Samspleis AS og Storebrand får dekket reise og opphold gjennom konferansebudsjettet. Torbjørn Rødstøl, som er styremedlem i Samspleis AS, deltar også som foredragsholder og vil fungere som konferanseleder sammen med Ole E. Øverland. Innstilling: I samferdselskonferansen i Kaunas blir Samspleis AS representert med

6 Sak nr Fastsettelse av tid og sted for neste Styremøte Innstilling: Neste styremøte fastsettes til og avvikles i Med hilsen 4 ÅJ r Windstad

7 SAMSPLEIS AS REFERAT Prosjekt: SAMSPLEIS AS - STYRET Møtested/tid: Molde kl Molde rådhus - formannskapssalen Deltakere: Ole E. overland Maritta Ohrstrand Sidsel Sæterøy Thorbjørn Rodstol Jan Petter Hammerø Mons Otnes Iver Nordseth Hilnmar Windstad Møtet ble ledet av styreleder Ole E. overland. SAK NR GODKJENNING AV MØTEINNKALLING OG SAKSLISTE Innstilling: Møteinnkalling og saksliste godkjennes. Vedtak: Enstemmig i samsvar med innstilling. SAK NR REFERAT FRA STYREMØTE 13. FEBRUAR Innstilling: Referat fra styrets møte 13. februar 2009 godkjennes. Vedtak: Enstemmig i samsvar med innstilling. SAK NR REGNSKAP PR Innstilling: Regnskap pr tas til orientering. Vedtak: Enstemmig i samsvar med innstilling.

8 SAK NR SELSKAPETS FREMTIDIGE STRATEGIER Innstilling: Styret slutter seg til hovedtrekkene i daglig leders notat av og forutsetter at styrets formann og daglig leder arbeider videre etter de skisser som fremkommer i notatets pkt. 7 og 8. Vedtak: Enstemmig i samsvar med innstilling. SAK NR NY AVTALE MELLOM SAMSPLEIS AS OG TROLLHEIMSTUNNELEN AS OG TILLEGGSAVTALE MELLOM SAMSPLEIS AS OG HILMAR WINDSTAD Innstilling: Styret godkjenner avtale av 5. juni 2009 mellom Samspleis AS og Trollheimstunnelen AS og tilleggsavtale av 15. juni 2009 mellom Sarnspleis AS og Hilmar Windstad. Vedtak: Enstemmig i samsvar med innstilling. Mons Otnes fratrådte som innhabil ved behandlingen av denne saken. SAK NR EVENTUELT Nytt styremøte ble fastsatt til og søkes lagt til Smøla. SAK NR AKTUELLE ORIENTERINGER FRA STYRETS FORMANN OG DAGLIG LEDER Styrets leder orienterte om forberedelsene med samferdselskonferanse i Litauen oktober Konferansen forutsettes å være et samarbeidsprosjekt med Storebrand Kapitalforvaltning. Molde, 28. juli Hilmar Windstad Signering:

9 MOLDE, 7. september 2009 SAMo, NOTAT TIL: Styret for Samspleis AS Fra: Daglig leder, Hilmar Windstad SAMSPLEIS AS FREMTIDIGE STRATEGIER OG ARBEIDSFORM 1. Kort historikk Samspleis AS er et aksjeselskap og ble stiftet 20. september Selskapets formål er formulert slik: Selskapets sitt formål er å arbeide for realisering av viktige vei og trafikksikkerhets prosjekter i Romsdal og på Nordmøre. Selskapet skal, enten selv eller i samarbeid med andre selskap, stå for hel eller delfinansiering av utbygginger, da i samarbeid med Statens Vegvesen og etter de retningslinjer som staten til enhver tid gir. Under de samme forutsetninger skal Samspleis AS kunne administrere bompengeinnkrevingen, forvalte bompengemidlene og benytte disse slik det vil gå frem av avtale mellom Vegdirektoratet, samarbeidende selskap og Samspleis AS. Ved stiftelsen av selskapet ble det tegnet 256 aksjer og selskapet hadde da en samlet aksjekapital på kr Etter at det har foregått kjøp og salg av aksjer mellom noen kommuner er situasjonen nå blitt slik at Samspleis AS eies av Møre og Romsdal fylke, samtlige kommuner i Nordmøre og Romsdal, næringsliv og noen banker i regionen. Samspleis AS har således et godt grunnlag for å fremstå som et samlende organ for veiprioriteringer og finansielle veiløsninger i nordfylket. De første årene var selskapets inntekter beskjedne og lavere enn driftsutgiftene. Ved regnskapsavleggelse pr var aksjekapitalen redusert fra kr til kr Dette førte til at selskapet gjennomførte en emisjon sommeren Ved emisjonen vart selskapets aksjekapital utvidet med kr Viktige aksjonærer som Møre og Romsdal fylke og Kristiansund kommune valgte dessverre denne gangen å la være å øke sin eierandel i Samspleis AS. Dette førte også til debatt om selskapets funksjon og arbeidsform. Samspleis AS har nå en egenkapital på kr og regnskapet for 1. halvår 2009 viser overskudd. Selskapet er nå i en situasjon hvor det er bedre balanse mellom selskapets inntekter og utgifter enn hva tilfellet var i oppstartsfasen. Samspleis AS Besoksadresse: Rådhusplassen 1,6413 Molde Postadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: Telefax: Orwnisasjonsnummer:

10 Fra selskapets oppstart var Per Steinar Husby tilsatt som selskapets daglige leder tilsvarende 50 % stilling. Etter hvert trappet han sitt engasjement noe ned hvilket førte til at flere oppgaver ble lagt til styrets leder. Fra 1. januar 2009 har Hilmar Windstad vært selskapets daglige leder i 25 % stilling, vel 1 dag pr. uke. I juni 2007 overtok Samspleis AS det administrative ansvaret for Trollheimstunnelen AS. Denne funksjonen har frem til 30. juni 2009 blitt ivaretatt av Ragnhild Smisettfoss i Sjiraff Kommunikasjon i Sunndal kommune. Partene er nå blitt enige om at Hilmar Windstad fra 1. juli 2009 også skal overta denne funksjonen. 2. Hvordan har Samspleis AS arbeidd Arbeidet med å prioritere mellom prosjekta i Samspleis AS har først skjedd gjennom kommunal deltakelse i egne arbeidsgrupper innen for begrepet "byggekloss Romsdal", -byggekloss Ytre Nordmøre" og -byggekloss Indre Nordmøre-. Anbefalingene disse tre arbeidsgruppene har styret så samordnet før aksjonærene gjennom møte i en felles referansegruppe har kommet frem til prioriterte anbefalinger. Deretter har styret for Samspleis AS gjort anbefalte vedtak overfor Statens Vegvesen og fylkets samferdselsutvalgifylkestinget. Arbeidet i Samspleis AS har, slik daglig leder ser det, ført til at Nordmøre og Romsdal har fremstått samlet om felles prioriteringer. Dette ser også ut til å ha gitt gode resultater i Stortingets behandling av Nasjonal Trasportplan for perioden For å få til gode samarbeidsrelasjoner med fagrniljøene, beslutningsmiljøer og finansieringsmiljøer, har Samspleis AS sammen med andre deltatt i, og selv, arrangert konferanser. Dette ser ut til å ha vært vellykket. 3. Gjennomføring av egne prosjekter Haukabotunnelene I perioden har Samspleis AS, sammen med Statens Vegvesen og GassROR IKS, realisert Haukabøtunnelene, to turmeler og en mindre bru. Samlet har anlegget kostet ca. 160 mill. kroner. Annlegget ble åpnet 20. juni Finansieringsprinsippet her er at Staten finansierer 50 % av kostnadene og at trafikkantene eller andre lokale krefter skal finansiere de resterende 50 % av investeringen. Molde kommune har også bidratt finansielt med 10 mill. kroner til prosjektet. Finansiering av Haukabøtunnelene har Samspleis AS tilrettelagt og da på en slik måte at Samspleis AS også forskotterer Statens bevilgninger. Det er gode utsikter for at Statens finansieringsandel vil bli utbetalt tidlig i første halvår GassROR IKS, som eies av kommunene Aukra, Fræna, Midsund, Eide og Molde, har i påtatt seg den finansielle rolle og ansvar som et bompengeselskap normalt tar. Hovedfinansieringskilden til GassROR IKS er 10 % av eiendomsskatteinntektene fra Ormen Lange anlegget. GassROR IKS innbetaler 5 mill, kroner i året inntil lånene er nedbetalt, trolig i en periode på år. Samspleis AS Besoksadresse: Rådhusplassen I, 6413 Molde Postadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: Telefax: Oråanisasjonsnurnmer:

11 Samspleis AS har et godt samarbeid med tlere nasjonale finansieringsinstitusjoner og arbeider for å kunne forskottere og fremskynde realisering av Trollheimstunnelen AS og andre aktuelle samferdselsprosj ekter. 4. Forvaltningsreformen Stortinget har vedtatt en ny forvaltningsreform som skal gjennomføres fra Hovedkonklusjonene for den nye forvaltningsreformen er at Staten fortsatt skal administrerer og finansiere Stamvegnettet i Norge. Stamvegnettet vil heretter bli benevnt som riksvegnettet. De øvrige riksveger blir overført til fylkeskommunen og innlemmet i fylkesvegnettet. Fylkevegnettet blir da en meget viktig forvaltningsoppgave for fylkeskommunene og det vil være fylkestinget alene som prioriterer investeringer og vedlikehold i fylkesvegnettet. Dette kan føre til vanskelige avvegninger i fylkestinget i forhold til ressursbruk mellom videregående skoler og fylkesvegnettet. Det blir derfor svært viktig å arbeide for felles løsninger og samordning av prioriteringer dersom det nye fylkesvegnettet skal kunne få en god utvikling. 5. NTP Stortinget har vedtatt Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden , men det er bare for første tidsperiode frem til 2013 det er foretatt reelle prioriteringer. Prioritering av riksveger for perioden skal foretas gjennom revidering av NTP. Arbeidet med revidering av NTP starter i NTP er et plandokument og det er viktig at statsbudsjettet følger opp med nødvendige bevilgninger slik at NTP kan gjennomføres slik som Stortinget har prioritert. For Nordmøre og Romsdal har NTP prioritert følgende veiprosjekter i perioden : Tresfjordbrua 290 mill Knutset Høgset 100 mill Freitjordtunnelen 225 mill Renndalen Staurset 220 mill Brunneset Øygarden mill Oppdølsstranda 590 mill Måndalstunnelen Våge 160 mill Nordøyvegen (fylkesveg) 6. Lån med rentekompensasjons Ved behandlingen av NTP innførte Stortinget en ny finansieringsordning med statlige lån der det blir gitt rentekompensasjon, dvs, at lånene blir rentefrie. Med slike lån vil en kunne realisere flere prosjekter. Det er imidlertid ennå uklart hvordan denne låneordningen vil virke og hvilke økonomiske størrelser som stilles til disposisjon. Det som synes avklart er at denne finansieringsordningen kun kan benyttes i det nye fylkesvegsystemet. I et foreløpig utkast til retningslinjer for slike lån er det antydet at den nasjonale ramme blir 2 milliarder pr. år og at den skal fordeles til fylkene etter en nøkkel som tar hensyn til folketall, veilengde og Samspleis AS Besoksadresse: Rådhusplassen I Molde Postadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: Telefax: Organisasjonsnumrner:

12 veistandard. Den ressurs som Møre og Romsdal vil kunne påregne i denne sammenheng er en ramme på rundt 120 mill, kroner pr. år. Denne ressursen er svært liten i forhold til behov. 7. Samferdselsprosjekt som nå står foran realisering i Nordmøre og Romsdal I det nærmeste tidsperspektiv vil følgende veiprosjekter i Nordmøre og Romsdal kunne finansieres i en kombinasjon med offentlige bevilgninger; fergeavløsningsmidler og bompenger dersom fylkestinget gjør et godt arbeid. Atlanterhavstunnelen, ferdigstillelse 2009 E39, Knutset Høgset, oppstart Rv. 70, Oydegard Bronneset, oppstart Tunnel Oppdølsstranda, mulig oppstart 2012 Trollheimstunnelen, mulig oppstart 2012 med forskottering. ellers sent i planperioden Tresfiordbrua/Vågetunnelen, oppstart 2010 Langfiordtunnelen, mulig oppstart 2011 Rv. 70, mulig realisering i perioden Samlet sett er dette veiprosjekter som representerer en samfunnsinvestering i størrelse ca. 5 milliarder kroner og vil være med å skape en høy anleggsvirksomhet de kommende år samtidig som nordfylket kommunikasjonsmessig blir bedre knyttet sammen som en felles bo og arbeidsregion. 8. Prosjekter det er viktig å ha fokus på strategisk inndeling Større samferdselsprosjekter som det nå er viktig for Nordmøre og Romsdal å arbeide systematisk med i tiden fremover slik at de kan planlegges, kostnadsberegnes og bringes opp i realiseringsprioritet kan beskrives slik: Strategisk inndeling Statens vegvesen mener at det strategiske plan- og finansieringsarbeid kan spesifiseres i følgendehovedgrupper: E39 Ålesund-Trondheim E136 Romsdalen Rv 70 Hovedvegene i Kristiansund Hovedvegene i Molde Fv Nordmøre Fv Romsdal Sarnspleis AS Besoksadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Postadresse: Radhusplassen 1,6413 Molde Telefon: Telefax: Organisasjonsnummer:

13 Både for stamveinettet og fylkesvegnettet må det arbeides systematisk og strategisk på følgende 4 fronter: 1) Ruteramma 2) Prioritet på ruta 3) Planlegging 4) Finansiering Prosjektinndeling og kapitalbehov kan grovt beskrives slik: E39 Ålesund-Trondheim Behov: 20 mrcl Investeringsramme NTP (statsmidler): Ramme E39 rute 4b 550 mill E39 Renndalen-Staurset 220 mill E39 Knutset-Høgset 100 mill E39 Harangen-Høgkjølen 100 mill E39 Betna-Valsøya E39 Valsøya-Renndalen E39 Staurset-Vinjeøra E39 Programområda (gsv, TS ete) 230 mill E39 Lønset-Hjelset E39 Krabbefelt Ørskogfjellet E39 Øydegard-Kanestrøm E39 Astad-Knutset E39 Bytunnel E39 Astad-Fursetfjellet E39 Sjøholt-Dragsundskaret E39 4-felt Lingedalen-Årø E39 4-felt Brusdalen E39 4-felt Buvika-Klett E39 Molde-Vestnes/ Møreaksen E39 Halsa-Kanestrøm/ Nordmørsprosjektet 20 min avganger Molde-Vestnes og Halsa-Kanestrøm kommune 13 kommuner Halsa, Hemne Gjemnes 260 mill Orkdal 400 mill Halsa 100 mill Halsa 100 mill Hemne 400 mill 13 kommuner Molde Orskog, Vestnes Tingvoll Gjemnes Molde Gjemnes Ørskog, Skodje Molde Ålesund, Skodje Tr.heim, Melhus, Skaun Molde, Midsund, Vestnes Tingvoll, Halsa Vestnes, Molde, Tingvoll, Halsa E136 Ålesund-Dombås Investeringsramme NTP (statsmidler): Ramme E136 rute 6d E136 Tresfj ordbrua E136 Vågetunnelen E136 Breivika-Lerstad E136 Flatmark-Marstein E136 Dølsteinfonna Samspleis AS Besoksadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Postadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: Telefax: Organisasjonsnumrner: Behov: 4 mrd mill 290 mill 160 mill kommune 5 kommuner Vestnes Rauma 170 mill Ålesund 430 mill Rauma 100 mill Rauma

14 E136 Programområda (gsv, TS etc) E136 Jorabrua E136 Brustuggulia E136 Vermabakkan E136 Veblungsnes E136 4-felt Lerstad-Alesund sentrum 200 mill 400 mill 5 kommuner Lesja, Dovre Rauma Rauma Rauma Alesund Rv 70 Investeringsramme NTP (statsmidler): Ramme Rv 70 rute 6e Rv 70 rassikring Oppdølstranda Rv 70 tunnelsikring Freifjordtunnel Rv 70 Øydegard-Brunnes E136 Prograrnområda (gsv, TS etc) Rv 70 Tingvoll-Meisingset Rv 70 Meisingset-Å1vundeid Rv 70 Frei Rv 70 4-felt Rensvik-Atlanten Rv 70 Sunndalen Rv 70 Gråura Behov: 4 mrd mill 400 mill 200 mill 35 mill 100 mill mill 160 mill kommune 5 kommuner Sunndal Kr.sund, Gjemnes Tingvoll 5 kommuner Tingvoll Tingvoll Kristiansund Kristiansund Surmdal Sumtdal, Oppdal Hovedvegene i Kristiansund Rv 70 4-felt Rensvik-Atlanten Rv 70 Frei Fv Kristiansund Sykkelsatsing Kristiansund Gsv, TS og kollektivtiltak med mer Behov: 2 mrd Hovedvegene i Molde E39 4-felt Lingedalen-Årø E39 Bytunnel Fv Molde Sykkelsatsing Molde Gsv, TS og kollektivtiltak med mer Behov: 2 mrd Fv Nordmøre Ry 670 Trollheimstunnelen Behov: 700 mill Samspleis AS Besoksadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Postadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: 71 I I Telefax: Organisasjonsnummer:

15 Fv Romsdal Rv 64 Langfjordtunnelen Behov: 1 mrd Denne oversikten viser at det er en betydelig ubalanse mellom ressursbehov og bevilgninger. Møre og Romsdal fylke og Sør-Trøndelag fylke har forskottert en del veiinvesteringer på E39. I 2010 og 2011 vil disse forskotteringsmidlene bli tilbakebetalt til fylka. For Møre og Romsdal fylke representerer dette 120 mill. kroner. Det er viktig å arbeide strategisk slik at disse midlene kan benyttes på en slik måte at det kan bli mulig å ha sammenhengende anleggsarbeid på E39 Vinjefjorden (Stokkjølen Renndalen og Staurset Vinj eøra). 9. Planprosessene Staten har laget et regelverk for veiutredninger som er formidabelt, kostnadsdrivende og tidkrevende. Hovedelementene i planprosessene er følgende: Teknisk økonomisk utredning Fylkesdelplan KVU (Konseptvalgutredning) KS1 (ekstern kvalitetsikring) Konsekvensutredning Kommunedelplan Reguleringsplan Finansieringsplan KS2 (ekstern kvalitetssikring) Stortingsproposisjon om bompengefmansiering Byggeplan Samlet kan disse planprosessene ta mellom 12 og 15 år. Det må være mulig å kunne forenkle disse planprosessene noe slik at planleggingstiden går ned. Det er viktig å ha fokus på denne problemstillingen fremover. 10. Hvordan bør Samspleis AS arbeide videre Samspleis AS sitt videre arbeid kan organiseres på flere måter. Arbeidet gjennom byggeklossgrupper ser ut til å ha vært vellykket og har også virket samlende for nordfylket. Trolig er det en god måte å arbeide på så langt det gjelder nye prosjekter og i den hensikt å bringe prosjektene opp i realiseringsprioritet i fylkestinget og statlige organ Dersom en oppnår statlige lån med rentekompensasjon vil prosjektene kunne realiseres raskere. Slik situasjonen vil være fra vil Møreaksen, kryssing av I Ialsafjorden og Rv. 70 være en del av stamveinettet og er avhengig av Statens, men også fylkestingets, prioriteringer. Riksvegnettet vil bli overført til fylket og realisering vil være opp til fylkestingets prioriteringer innenfor de økonomiske rammer Staten definerer. Nordøyvegen er en del av fylkesvegnettet og Sarnspleis AS Besoksadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Postadresse: Radhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: Telefax: Organisasjonsnummer:

16 samlet investering er anslått til 1.8 milliard. Med en så stor ressursbruk på et veiprosjekt blir det en utfordring å foreta øvrige prioriteringer og skape økte finansielle rammer slik at investeringer kan gjøres der trafikken og samfiumsnytten er størst.. For fylket vil det trolig også bli en fremtidig utfordring å prioritere mellom vegvedlikehold og veiinvesteringer og mellom resursbruk på fylkesveger og videregående skoler. I det perspektivet er det viktig for kommunene å samarbeide godt, finne samlende løsninger og skape gode argumenter for økte veiinvesteringer. 11. Fremtidige arbeidsoppgaver for Samspleis AS Samspleis AS har stram økonomi og har hittil vært nødt å prioritere svært nøkternt. Med en bemanning tilsvarende 2 dager i uka som skal ivareta både Samspleis AS sine administrative funksj oner, Trollheimstutmellen AS sine administrative funksjoner, finansadministrasjon av Haukabøtunnelene og delta i møter/konferanser. Denne stramheten i økonomien medfører at en ikke kan delta i alle møter/konferanser som er ønskelig. En måte å styrke Sampleis AS som selskap på, kan være å søke å overta sekretariatene for fiere bompengeselskaper slik som tilfellet har vært for Trollheimstunnelen AS. I tillegg kan Samspleis AS trolig kunne påta seg fremtidige oppgaver som kan føre til at det blir unødvendig å opprette nye bompengeselskaper. Samspleis AS kan, der det er hensiktsmessig, påta seg den finansielle oppgave som et bompengeselskap normalt har Fremtidig bompengeinnkreving vil trolig bli organisert elektronisk ved avlesning av spesielle brikker eller bilnummer. Den type bompengeadministrering vil det ligge godt til rette for at Samspleis AS kan administrere. Ved å overta slike administrative tjenester vil Samspleis AS kunne bygge opp et mere robust selskap med en mere robust fagadministrasjon og selskapet vil få større gjennomslagskraft. I så fall vil det komme hele Nordfylket til gode. En slik utvikling av selskapet er i samsvar med selskapets definerte formål. 12. Hvordan organisere det videre arbeid Samspleis AS eies av Møre og Romsdal fylke, 19 kommuner og 14 næringslivsbedrifter/banker. Det er viktig at selskapets eiere, spesielt fylket og kommunene, blir involvert i det å utvikle selskapets strategier og prioriteringer. Hvordan Samspleis AS har organisert sitt arbeid tidligere er beskrevet under pkt. 2 i dette dokumentet. Arbeidet har vært organisert i 3 byggeklossgrupper, en for indre Nordmøre, en for ytre Nordmøre og en for Romsdal. Med den nye forvaltningsreformen blir fylkesvegnettet veldig viktig i fremtiden. Kanskje kan det være en bra arbeidsform om en nå konsentrerer seg i to arbeidsgrupper/byggeklossgrupper, en for fylkesvegnettet og en for stamvegnettet. Med tre grupper vil alle kommunene kunne være representert. Det kan være en fordel. Med to grupper vil det trolig være noen kommuner som ikke blir representert. Det kan oppfattes som uheldig. Tre arbedisgrupper er mer ressurskrevende enn to arbeidsgrupper. I det videre arbeid er det også viktig å ha en nær og god dialog med Statens vegvesen og samferdselsutvalget i fylket. Oversikten som er gjort under pkt. 8 viser de enorme investeringsbehovene vegnettet i Nordmøre og Romsdal har. Det er derfor viktig at Samspleis AS Besoksadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Postadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: Telefax: Ornanisasjonsnummer:

17 Nordmøre og Romsdal finner frem til en samlende arbeidsform som vil føre til felles prioriteringer og strategier i det videre arbeid. Jeg ber om at styret drøfter saken. (j.) Samspleis AS Besoksadresse: Radhusplassen Molde Postadresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Telefon: Telefax: Organisasjonsnummer:

18 Til: Styret i Samspleis AS Molde, 2. september 2009 VIDERE ARBEID MED FERGEFRI STAMVEI - KRYSSING AV HALSAF3ORDEN Med grunnlag i vedtak i fylkestinget har samferdselsutvalget i Møre og Romsdal i sitt møte skissert hvordan fylket vil arbeide videre med fergefri stamvei i Møre og Romsdal. Fylket har hittil involvert tre arbeidsgrupper i sitt strategiske arbeid med fergefri stamvei. Fylket vil nå oppløse disse tre arbeidsgruppene og opprette en ny arbeidsgruppe sammensatt av fag/ressurspersonell med tillegg av 1 representant fra samferdselsutvalget, 1 representant fra LO og 1 representant fra NHO. Arbeidsgruppen forutsettes oppnevnt av samferdselsutvalget. Fylket vil videre opprette en stilling på heltid som kan fungere som prosjektleder for arbeidet med fergefri stamvei. Det videre planarbeidet med fergefri stamvei vil således få høg prioritet i tiden fremover. Fylket opplyser videre at de også vil arrangere en årlig Kyststamvegkonferanse der fremdrift og utfordringer blir presentert. Det opplyses at konferansen gjerne kan organiseres i et samarbeid med fylkene lenger sør på Vestlandet og sammen med Statens vegvesen. Den faktiske situasjon er nå slik at de geologiske analysene er nå tilnærmet ferdig og det er nok tilgjengelige data til at Statens vegvesen i løpet av høsten kan utarbeide lengde-, bredde- og dybdeprofiler av de ulike traseene. Målsettingen fra fylkets side er at alle lengde- og

19 dybdeprofiler skal være ferdige innen utgangen av 2009 og at de samtidig skal kunne ha på plass kostnadsestimat for alle alternativer. Fylket regner også med at de, våren 2010, vil ha ferdigstilt et strategidokument som forutsettes presentert i en konferanse i mars I denne konferansen vil det også bli skissert et opplegg for videre planarbeid sammen med en grov skisse til fremdriftsplan. Fra Statens vegvesens side er det et mål at de i løpet av 2010 skal kunne starte arbeidet med konseptvalgsutredninger for E39. Det er her snakk om følgende tre konseptvalgsutredninger: 1. Skei - Ålesund 2. Ålesund - Bergsøya 3. Bergsøys - Betna Det viktigste prosjektene for Romsdal er nr. 2 Ålesund - Bergsøya som vil få fokus på Møreaksen og på bytrafikken gjennom Molde og videre nordover. For Nordmøre er det prosjekt nr. 3 Bergsøya - Betna som er viktig. I dette prosjektet inngår kryssing av Halsafjorden. Når det gjelder Møreaksen arbeides det godt og målrettet gjennom et eget aksjeselskap, Møreaksen AS. På grunn av ressurser fra GassROR IKS (deler av eiendomsskatten fra Ormen Lange) har selskapet ressurser slik at styreleder kan arbeide i selskapet tilsvarende 10 % stilling. Selskapet arbeider godt sammen med fylket og vegvesen med dette fjordkryssingsprosjektet. E39 krysser i dag Halsafjorden på det bredeste og det er skissert en plan for å flytte ferjekaiene ca. 2.5 km nordvestover noe som vil føre til at fergestreknigen blir halvert. En mulig fremtidig fas fergefri forbindelse må legges enda lenger vest der fjorden er grunnere. Det vil innebære flytting av E39-traseen i en lengde på minimum 20 km. Fergeinnkortingen er foreslått i gruppe 1 og kan finansieres i stor grad ved sparte fergesubsidier. En eventuell senere investering i undersjøisk tunnel blir svært kostbar og bør ikke hindre gjennomføringen av det relativt beskjedne ferjeinnkortingsprosjektet. Slik jeg opplever situasjonen burde lokalt næringsliv, fylket, Kristiansund kommune og de øvrige kommunene som ligger nær Halsafjorden, etablere en organisasjon som lokalt kan gi større "trøkk" i arbeidet med kryssing av Halsafjorden. Dette kan gjøres på flere måter for eksempel gjennom etableringen av et eget selskap, ved å styrke ressursene i Samspleis AS eller ved at det etableres et selskap som for eksempel Samspleis AS eller andre kan administrere. Jeg ber om at styret drøfter saken. i

20 czo storebrand SA SP EIS AS : Å KAUNAS I LITAUEN Tid: Hotell og konferansested: Konferanseleder: 28. oktober avreise 27. oktober og retur til Norge 29. oktober. Reval Hotel Neris Kaunas Styreleder i Samspleis AS Ole E. Øverland Program: Kl Åpning av konferansen Ambassadør Steinar Gil Ordføreren i Kaunas kommune Fylkesordfører Olav Bratland Kl Lunsj Kl Møreaksen - det neste store samferdselsprosjektet på Vestlandet. Hvordan vil vi arbeide videre med prosjektet Styreleder Helge Orten Kl Kl Kl Hvorfor prioriterer Litauen og de baltiske land utbygging av vegnettet så høyt Nasjonal Transportplan og forslaget til statsbudsjett - Er politikken konsistent Strategisjef Kjetil Strand Handlingsplan økonomiske og politiske utfordringer i Møre og Romsdal etter forvaltningsreformen Samferdselssjef Arild Fuglseth Kl Kl Kl Hvordan kan en finansieringspakke for rask realisering bygges opp - eksempel Trollheimstunnelen og Langfjordtunnelsen Rådgiver Leif Magne Lillebakk Slik kan Storebrand bidra med tilrettelagt finansiering Banksjef Mikkel Andreas Vogt Middag og kulturelle opplevelser - restaurant "Bajorkiemis" Kl Presentasjon av to prosjekter som står foran realisering: Trollheimstunnelen Styreleder Bergsvein Brøske Langfjordtunnelen Styreleder Torbjørn Redstel

21 REFERATSAKER

22 SAMSPLEIS AS Sarnferdselsbygger Nordmorc- og Romsdal Molde, 2. september NOTAT TIL: Styret i KS Møre og Romsdal FRA: Samspleis AS v/ daglig leder Hilmar Windstad FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR RENTEKOMPENSASJONSORDNING FOR TRANSPORTTILTAK I FYLKENE I tilknytning til Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan innførte stortinget en ny finansieringsordning med lån til transporttiltak i fylkene hvor det skal gis rentekompensasjon. Detaljreglene for denne låneordningen forutsettes fastsatt av Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen har i brev til Samferdselsdepartementet av utarbeidd utkast til retningslinjer for slike lån. Utkastet til slike retningslinjer vedlegges til orientering. Det er forutsatt at det skal arbeides videre med retningslinjene og Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet er i dialog med KS i dette arbeidet. I retningslinjene forsøkes det å låse den nasjonale ramme for slike lån til 2 milliarder kroner pr. år. 2 milliarder pr. år er en svært liten ramme. Den nasjonale ramme bør ikke låses i retningslinjene, men fastsettes i det enkelte statsbudsjett slik at rammen for slike lån blir en del av den nasjonale politikken. Rammen kan være ulik fra år til år alt etter hvilke behov som er definert og ønsket løst. Det legges opp til at den nasjonale ramme på 2 milliarder pr. år skal fordeles til fylkene med grunnlag i folketall, veilengde og veistandard. Med en slik fordelingsnøkkel vil den årlige ramme til Møre og Romsdal fylke ligge i størrelsesorden mill. kroner. Finansieringsordningen skal ha som mål å finansiere nye veiprosjekter. Da blir en fordelingsnøkkel med grunnlag i folketall, eksisterende veilengder og veistandard svært uhensiktsmessig. Der folketallet er størst er ofte veistandarden best og der er ofte finansieringsmulighetene trolig også best. Ordningen bør ta sikte på å være en finansiell hjelp slik at prosjekter som ellers er vanskelig å finansiere kan realiseres. Det legges også opp til at ordningen ikke skal omfatte prosjekter som er finansiert med bompengeinntekter. I så fall vil denne låneordningen neppe føre til at nye veiprosjekter blir