NR. 4 - desember ÅRGANG 57 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. rekrutteringskrise s. 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 4 - desember 2013 - ÅRGANG 57 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. rekrutteringskrise s. 4"

Transkript

1 NR. 4 - desember ÅRGANG 57 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING rekrutteringskrise s. 4 iskald hospitering 7 den forsvundne pølsemaker 12 tungtransport light 24

2 innhold Leder: Den gyldne middelvei... 3 Tema: Rekruttering til matfagene FEED Kompetanse i matindustrien... 4 Intervju Hospitant på Diplomis... 6 Grethe Sandvik opplæringskontoret... 8 Hospitering er fint... 9 Matbransjens opplæringskontor Hedopp Den forsvundne pølsemaker Pianostemmer fag søker utdanning Forbundskommentaren - Ragnhild Lied Uunnværlig karrieresenter i Verdal Tungtransport light Logistikkdager på Alna Real life auto - Trygg Trafikk Spill Hektisk kjøkkenliv Hårete design Kreative kreasjoner Hjulutrustningsfaget Hestehold, høner og saueslakt Graranterer læreplass til helsefagarbeidere Sterkere marin satsing i Ålesund Gir et åpnere samfunn Viklerfaget Terje Hansteen Lærling som byggeplassleder Kortversjon av profesjonsetisk plattform Yrkesopplæring i Rwanda Mat Vin Joakim Sigvaldsen er Pianostemmer/tekniker Forsiden: Mia strikker genser under oppsyn av lærer Ann Kristin Røddesnes

3 YRKE desember den gyldne middelvei En del fag sliter med rekruttering. Fagene finnes, næringen finnes og jobbene finnes. Men lærlingene finnes ikke lenger. Dette gjelder f eks betongfaget, det gjelder malerfaget og det gjelder matfagene, som vi konsentrerer oss om i dette nr av YRKE. I Hedmark og Oppland tok den siste lærlingen i pølsemakerfaget fagbrevet for 9 år siden. Over hele landet er det skrikende mangel på lærlinger i faget. Det samme gjelder Industriell matproduksjon og sjømatfagene. Problemet er sammensatt. En del fag er knyttet til yrker som kanskje i mindre grad appellerer til norsk ungdom i dag. Man blir våt, kald og sølete. Slike faktorer kan det være vanskelig å gjøre noe med. Men hvis rekrutteringen i markant grad stoppet opp etter en skolereform, kan problemet være strukturelt. Det kan man gjøre noe med. Etter samtaler med fagfolk innen forskjellige bransjer, er det mye som tyder på at Vg2 Matfag ikke fungerer så bra for en del fag. Ønsker en elev seg klart og tydelig i retning fisk eller kjøtt, burde det kanskje vært mulig å ta Vg2 Fisk og Sjømat, eller Vg2 Kjøttfag. Til nå har vi hatt skoler som har gjort dette i praksis, men kanskje uten full dekning i læreplanen. En annen løsning kan være at Matfaget beholdes, men at undervisningen lar elevene spesialisere seg på Vg2, slik vi ser i reportasjen fra Levanger vgs. Dette er en løsning som er krevende for skolene og lærerne, for det betyr at du har elever i samme klasse som spesialiserer seg i forskjellig retning, men mye av teorikunnskapene og teknikkene er felles. Nå har vi fått en ny regjering med ønske om å gjøre grep innen fag- og yrkesopplæring. Her er en mulighet. Løsningen er nok ikke å innføre et vg2 for hvert lærefag, men å finne en gylden middelvei som i større grad lar elevene få jobbe med det de er interesserte i. Dette vil ganske sikkert også øke motivasjonen og minske frafallet. Vi ønsker alle våre lesere en God Jul og et Godt Nytt år! Redaktørens Spalte Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: Medlemsfordeler/Publikasjoner/Yrke/ abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag kontrollert av Fagpressen: 9794 ISSN

4 4 YRKE desember 2013 feed - kompetanse i matindustrien Tekst: petter opperud Foto: NHO Matindustrien er en av Norges største industrier og sysselsetter mennesker i hele landet. Tilgang på kompetent arbeidskraft er en sentral faktor for å møte økt internasjonal konkurranse. Matindustrien står overfor en del utfordringer som gjør at bedriftene i større grad må være kunnskapsintensive og nyttiggjøre seg av ny kunnskap. Et høyt kostnadsnivå i Norge krever kostnadseffektive bedrifter som evner å ta i bruk moderne produksjonsteknologi for å være konkurransedyktige. Med dette som utgangspunkt etablerte NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Landbruk og NNN et treårig rekrutterings- og kompetanseprosjekt som fikk navnet FEED. FEEDs arbeid Prosjektleder Anne Grete Haugen forteller at noe av det første de to ansatte gjorde, var å få gjennomført en kartlegging for å få innsikt i matindustriens kompetansebehov frem mot 2020, matindustriens omdømme blant unge og informasjon om hvordan samarbeidet bedrift/ skole fungerer i fag- og yrkesopplæringen. Dette skjedde i Kartleggingen ga mye nyttig materiale, men noen overordnede konklusjoner ble: - Matindustrien har en hovedutfordring i å få rekruttert tilstrekkelig med kompetente fagarbeidere for å dekke det fremtidige kompetansebehovet. Annenhver bedrift oppgir at de mangler lærlinger. - Fagopplæringen ser ut til å være i utakt med matindustriens behov. Bransjen opplever ofte at lærlinger ikke har tilstrekkelig fagkompetanse når de kommer ut i bedrift, og det samme gjelder opplevelsen av lærlingenes arbeidslivskompetanse. Det er stort behov for fagarbeidere med kompetanse innenfor styring og drift av automatiserte produksjonsprosesser noe den tradisjonelle rekrutteringsveien gjennom utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag ikke tar høyde for. - For mange velger å bli kokk eller servitør, for få velger Industriell matproduksjon, sier Haugen. - Samarbeidet mellom bedrift og skole fungerer generelt sett godt, men det er et potensiale i å styrke dette samarbeidet. Det blir påpekt at mulighetene i matindustrien ofte kan være usynlig for elevene og industribedriftene anbefales å ta en enda mer aktiv rolle overfor skoler for å sikre at også deres interesser blir ivaretatt. - Matindustrien har et nøytralt til positivt omdømme blant unge mellom år, men klarer likevel ikke engasjere i forhold til valg av yrke. Hovedutfordringen er at de unge ikke tror at matindustrien kan levere på viktige faktorer som spiller en rolle for deres valg av yrkesvei. Tiltakene FEED-prosjektet har iverksatt er basert på resultatene fra denne kartleggingen, samt dialog med referansebedriftene om deres utfordringer knyttet til rekruttering av kompetent arbeidskraft og kompetansebehov. FEED har i prosjektperioden valgt å prioritere følgende områder: Profilering/rekruttering Prosjektleder Haugen og fagsjef Cecilie Hänninen forteller at FEED har jobbet for å styrke matindustriens omdømme som arbeidsplass ved å synliggjøre mulighetene i bransjen. - FEED har lansert kampanjen «Jobb i matbransjen» som består av en yrkes-, studie- og karriere portal, en Facebookside og rekrutteringsmateriell. Positive ansatte, arbeidsmiljø, og utviklingsmuligheter har blitt vektlagt i tillegg til informasjon om studie- og karriereløp, forteller de to. Godt samarbeid mellom bedrift og skole er nødvendig for å sikre kvaliteten i fagog yrkesopplæringen. - Blant tiltakene har vært tverrfaglig Gründercamp på Hamar Katedralskole, der problemløsing, kreativitet og nytenking stod i fokus. Målet med Gründercampen er å samle ungdommer fra matfag og tekniske fag for å teste sine kreative og nytenkende ferdigheter, samt styrke matindustriens konkurranseevne og rekrutteringsgrunnlag. Vi mener at en slik camp vil være et viktig bidrag til å få synliggjort hvilke yrker, arbeidsområder og muligheter som finnes og få økt de unges interesse for matindustrien som fremtidig arbeidsplass.

5 YRKE desember Tema: matfag Prosjektleder Anne-Grete Haugen og fagsjef Cecilie Hãnninen fra FEED Hedmark og Oppland er tradisjonsrike matfylker, og det er noe av grunnen til at campen er lagt hit, forklarer prosjektleder i FEED, Anne-Grete Haugen. Gründercampen var et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap i Hedmark, NHO Innlandet, NNN Hedmark og Oppland, Matbransjens Opplæringskontor og FEED Kompetanse i matindustrien. Behovsrettet utdanning Prosjektet har tegnet partnerskapsavtaler med Østfold fagskole, Høgskolen i Sør- Trøndelag og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Partnerskapsavtalene gir grunnlag for å jobbe videre med behovsretting av utdanningen. FEED har søkt Utdanningsdirektoratet om kryssløp fra vg2 industriteknologi til vg3 industriell matproduksjon fordi dagens utdanningsløp gjennom Restaurant- og matfag ikke svarer til matindustriens behov for teknisk kompetanse. For å se nærmere på fagskoleutdanningen har FEED tilrettelagt for møter mellom fagskolen og matindustrien. FEED var også bindeledd for å danne referansegruppe i forbindelse med revisjon av matstudiene ved UMB. Kompetanseutvikling FEED har sammen med ulike samarbeidspartnere lagt til rette for flere kompetansetiltak: Grunnkurs ledelse Fagopplæring i produksjonsteknikkfaget Basiskompetanse for bakerbransjen i Østfold Kompetansetillitsvalgt.

6 6 YRKE desember 2013 Faglig leder Marianne Rannem Veie og hospitant Anita Hoel på Diplom-Is

7 YRKE desember iskald hospitering Tekst og Foto: petter opperud Tema: matfag Duften av vanilje og jordbær henger tungt i lufta. Vennlige eskimoer smiler mot oss fra alle kanter. Det finnes ingen tvil om at vi er på produksjonsanlegget til Diplom-is, rett over Gjelleråsen nord for Oslo. Om man ikke er vant til det, kan hygienerutinene for å komme inn i en moderne matprodusent synes en smule hysteriske. Her var det skotrekk, overtrekksfrakk, lue som dekket håret, samt skjeggbind. Og gifteringen måtte av. Så blir skotrekkene vasket i en automat der man også må desinfisere de helt nyvaskede hendene. Men disse rutinene skal man selvsagt være glad for, for dette er blant tiltakene som hindrer matforgiftingsepidemier i Norge. Vel inne møter vi faglig leder Marianne Rannem Veie, vikarierende kvalitetsleder Cecilie Thoresen, samt hospitanten selv, Anita Hoel, som til daglig er lærer på Lørenskog vgs. Daglig leder av opplæringskontoret, Grete Sandvik var også med. - Jeg fikk vite på skolen at Akershus fylkeskommune har satt av penger for at faglærere skal kunne hospitere i en relevant bedrift for å oppdatere sine kunnskaper, forteller Hoel. - Jeg måtte selv finne en relevant bedrift, men havnet fort på Diplom-is. - Jeg skal dessverre bare være her 2 dager, men jeg har fått sett svært mye: De tre produksjonslinjene, råvarer, mix-avdelingen, emballasje- og pallerom, samt nå på laboratoriet. - Jeg har også lært mye om alt arbeidet som gjøres med å opprettholde og forbedre kvaliteten på produktene. - Det har vært veldig fint å være her og at bedriften har satt av tid til meg, slik at jeg har fått sett totaliteten i produksjonen. Nå har jeg sett alt, fra råvarene kommer inn, til de ferdige varene går ut i bilene. Dermed kan jeg gi elevene mye bedre informasjon om hva som venter dem dersom de skulle velge å bli lærlinger her. Når vi er her med elever på bedriftsbesøk, blir det bare tid til et overflatisk glimt av helheten. Cecilie Thoresen har selv vært lærling på Diplom-is og er et godt eksempel på utviklingsmuligheter i bransjen. Hun og Marianne Rannem Veie forteller at bedriften alltid har minst to lærlinger, en første-års lærling og en på andre året, slik at disse alltid overlapper. Dette er et nødvendig tiltak for å sikre tilgang på nye kvalifiserte fagarbeidere. Bedriften prioriterer også høyt å ta imot lærere på hospitering og de forteller at Hoel er den 4. læreren som hospiterer etter den aktuelle ordningen. - Det er svært viktig for oss at eleven på matfag får god og riktig informasjon om hva jobbene her går ut på, for det er få elever som vet noe særlig om dette fra før, avslutter Marianne Rannem Veie. NITTEDAL Anita Hoel overvåker produksjon av ispinner Fra laboratoriet

8 8 YRKE desember 2013 ikke helt i boks... Tekst og Foto: petter opperud Hermetikk er kjekt å ha, til varme pølser er det godt med pølsebrød, og hvem ønsker seg en verden uten iskrem eller brus? Noen setter jo også pris på en god kopp kaffe og kanskje en liten akevitt til juleribba! Likevel er det alt for få ungdommer som ønsker å være med å produsere disse varene. - Det er godt kjent fra alle yrkesfag at en lærer bruker mye eksempler fra eget fag og dermed ofte motiverer elevene til å velge det faget han sjøl har «i bånn». Er du sjøl tidligere tømrer, blir elevene dine ofte tømrere, er du kokk, blir elevene kokker. Og det er svært få lærere som har fagbrev og yrkesbakgrunn fra industriell matproduksjon, sier Grete Sandvik, daglig leder på Matindustriens opplæringskontor for Oslo og Akershus Ironisk nok er mangelen på lærere med denne bakgrunnen i stor grad forårsaket av at men tjener såpass bra i matindustrien, og karriereveiene er såpass gode, at det er få som velger seg over til skolen. Teknisk kompetanse Sandvik kan videre fortelle at det er økende behov for mer teknisk kompetanse, og at man håper å bidra til å løse dette ved å opprette kryssløp fra Vg2 Industriteknologi til Vg3 (altså læretid) i Industriell matproduksjon. Matindustrien tar også inn lærlinger i produksjonsteknikkfaget. I år er det tatt inn 6 lærlinger i Industriell matproduksjon i Oslo og Akershus. Det er alt for lite. Jeg tror ikke faget er godt nok kjent, ungdommen vet ikke hva en «fagarbeider i industriell matproduksjon» egentlig gjør, eller at det er det som er yrkestittelen på de som lager iskrem, konfekt og Coca Cola. Derimot vet alle hva en kokk eller en konditor gjør. - Begynnerlønnsnivået er relativt høyt og det er mange utviklingsmuligheter for den som vil noe, men vi får for få sterke søkere, fortsetter Sandvik. Grete Sandvik mener også at man muligens må se på lærerutdanningen innen Restaurant og matfag. - Gir utdanningen nok oversikt over innholdet i fagene? Grete Sandvik er daglig leder på Matindustriens opplæringskontor for Oslo og Akershus Dette er ting vi må jobbe med i framtida, for lærerne er et nøkkelledd i å motivere de unge til å velge fag. Hospitering - For å øke motivasjonen og gi oppdaterte kunnskaper, er det opprettet en ordning der lærere i Restaurant og matfag kan hospitere i en relevant bedrift. Her har vi utarbeidet en rutineliste (Se egen faktaboks) som fungerer som en slags veiledende sjekkpunktliste for at alle skal være sikret et mest mulig vellykket hospiteringsopphold, både faglig og rent praktisk. Diplom-is, Lantmännen/Unibake, Ringnes og Mondelèz (Tidligere Kraft/Freia) har vært med på utvikling og utprøving av ordningen sammen med Opplæringskontoret, Sørumsand vgs og Etterstad vgs. Rutiner for hospitering 1. Skolen / hospitanten henvender seg til Matindustriens Opplæringskontor - Skolen / hospitanten får informasjon om ordningen - Innhold, omfang, ønsket tidspunkt og ønsket bedrift drøftes 2. Hospitanten fyller ut Skjema med informasjon om hospitanten 3. Matindustriens Opplæringskontor kontakter ønskede bedrifter med spørsmål om hospitering 4. Bedriften fyller ut Skjema med informasjon om bedriften 5. Innhold i hospiteringen for hvert enkelt lærefag: Innholdet er basert på hospitering i 5 dager. I praksis er det ikke alltid at 5 dager lar seg gjennomføre, og at en må velge og tilpasse innholdet til færre dager. Ved kortere opphold velger hospitanten ut temaer det er spesielt ønskelig å få opplæring i. Hospitering i Industriell matproduksjon temaer: Presentasjon av bedriften HMS-reglement, personlig hygiene og produksjonshygiene Mottak, bearbeiding og oppbevaring av råvarer Produksjonsprosessen og flytskjema Produktivitet / Optimalisering / Kostnadseffektivitet Forbedringsarbeid / TPM / Lean Kvalitetsarbeid / HACCP / IK-mat Maskiner og utstyr Styringssystemer Dokumentasjon Delta i konkret arbeid innenfor fagarbeiderens oppgaver Snakke med fagarbeidere og lærlinger i bedriften System og rutiner for opplæring av lærlinger Hva legger bedriften vekt på ved rekruttering av lærlinger Karrieremuligheter for fagarbeidere i bedriften Prosjekt til fordypning, PTF, opplæring i bedrift Evaluering 6. Bedriften utarbeider en plan for hospitering i bedrift basert på valgte temaer 7. Gjennomføring av hospiteringsordning m/ evaluering 8. Hospiteringsbevis, påført gjennomførte temaer sendes ut fra Matindustriens Opplæringskontor Ved ønske om hospitering i andre lærefag utarbeides det innhold / temaer som skal gjennomgås.

9 YRKE desember Tema: matfag Kathy Fagerstrøm blant kolleger og elever på Greveskogen vgs hospitering er fint! TØNSBERG Det var egentlig en konkurranse på Facebook for elever. - Og jeg viste elevene mine hvordan de skulle gå fram for å delta. Men av en eller annen grunn var det jeg som ble trukket ut som vinner. Dermed fikk jeg anledning til å hospitere 2 uker på Gilde, forteller faglærer Kathy Fagerstrøm på Greveskogen vgs ved Tønsberg. - Den første uka var jeg i pakkeavdelingen. Den neste uka var jeg plassert på forskjellige steder hver dag, leverposteien, pølsemakeriet, puddingen, krydderrommet og laboratoriet. En dag var jeg kokk i kantina. Jeg lærte selvsagt mye om produktene, hygieneforskrifter og helheten i produksjonen. Men jeg lærte også veldig mye om miljøet, om samholdet innen teamene og om yrkesstolthet. De forskjellige teamene hadde litt forskjellige måter å jobbe på, men produktet ble det samme. Dette med hospitering er jo ikke noe nytt og unikt. Men denne gangen var det altså i sommerferien. Nå har jeg søkt om en ny runde gjennom Vestfold fylkeskommune og fått godkjenning, men ikke bestemt stedet ennå. Jeg ønsker å lære meg mer om kjøtt, kanskje om griseavl. Og så om egg-produksjon. Hospitering gir ny glød til undervisningen og selvsagt en faglig oppdatering. Mistet jobben - Så skjedde altså det at det ikke søkte nok elever til Vg2 matfag her på Greveskogen så tilbudet ble nedlagt. Inntil videre jobber jeg på Service og samferdsel, og er glad for det, men jeg håper jo at tilbudet skal bli gjenopprettet med nok søkere. For jeg gløder virkelig for matfagene. Et problem er nok at det er vanskelig for 17-åringer å ha læreplass i matindustrien, fordi de har problemer med transport fram til jobbstart kl 7. Må de bytte buss, så går det ikke. Jeg vet at bedrifter innen kokkog servitørfagene er behjelpelige med å skaffe hybel nær jobben, og det er nok en vei å gå. Og hvis dette med transporten er et problem i Vestfold, da må det jo være et problem i alle andre fylker også, der avstandene er mye større. Så har vi gjennomført foreldremøter på ungdomstrinnet, bl a i forbindelse med arbeidslivsfaget, for å informere om alle mulighetene innen matfag. Her i Vestfold har vi jo både kjøttindustri og fiskeindu-

10 10 YRKE desember 2013 MATBRANSJENS OPPLÆRI Matbransjen er Norges nest største industrisektor med ca ansatte. I tillegg er matbransjen en fremtidsrettet industri med mange spennende fagområder og ny teknologi. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland ble etablert i Vi er registret som en forening, og næringsmiddelbedrifter i Hedmark og Oppland kan søke om medlemskap. Opplæringskontoret er et tverrfaglig opplæringskontor som dekker alle fagområdene til våre medlemsbedrifter. Vi er godkjent til å inngå lærekontrakter i disse fagene: Automatiker, Butikkslakter, Faglaborant, Industriell matproduksjon, Kulde- og varmepumpemontørfaget, Industrimekaniker, Institusjonskokk, Kjemiprosessfaget, Kjøttskjærer, Logistikkoperatør, Platearbeider, Produksjonsteknikk, Pølsemaker, Reservedelsfaget, Slakter og Yrkessjåfør. Elevene hjelper hverandre når det trengs stri, så mulighetene er mange, og jobbene er veldig trygge, forteller Fagerstrøm. Alle søkere har fått læreplass de siste åra. Mange faste gjester Selv har hun bakgrunn fra mange års arbeid som kokk og har de tre aktuelle fagbrevene. Nå har hun vært sju år på Greveskogen. Før det var hun fra 1998 lærer på Færder vgs inntil tilbudet ble flyttet til det nybygde anlegget på Greveskogen. Her er også restauranten Grevinnen som drives av elevene og er åpent for publikum en dag i uka. - Vi har mange faste gjester her, f eks pensjonistforeninger og barselgrupper som går tur i skogen som skolen er oppkalt etter og som så kommer innom her for et billig og godt måltid. Vi har også catering og så lager vi mat til skolens kantine. Til jul er vi med på julemarked på Karljohansvern vgs på Horten. Jeg har mye sans for å jobbe som ungdomsbedrift. Da lærer elevene entreprenørskap i tillegg til selve faget og jobbinga blir litt mer lik virkeligheten. Men nå mangler vi altså elevene. Formålet til Opplæringskontoret er å Utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere, gjennom å koordinere, kvalitetssikre og effektivisere medlemsbedriftenes fagopplæringsvirksomhet. Legg til rette for eksamensforberedende kurs slik at voksne arbeidstakere med allsidig praksis får tatt fag-/svennebrev. Tilby, arrangere og gjennomføre bransjerelaterte kurs for medlemsbedriftene. Bidra til å markedsføre fag og bransje for å øke rekrutteringen av faglært arbeidskraft til bransjen. Ivareta et godt samarbeid med de videregående skoler som har kontorets fag. Oppfølging under læretiden Vår viktigste oppgave er å følge opp lærlingene og kvalitetssikre opplæringen. Dette gjør vi sammen med våre medlemsbedrifter ved å gi god opplæring og oppfølging under læretiden. Lærekontrakt: Lærekontrakten skrives med opplæringskontoret. Det er opplæringskontoret som har opplæringsansvaret for lærlingen, mens medlemsbedriften har arbeidsgiveransvaret. Faglig leder: Faglig leder har ansvaret for at lærlingen får den opplæringen og oppfølgingen de har krav på, for å nå kompetansemålene i læreplanen. Alle faglige ledere skal være godkjent av fylkeskommunen og ha gjennomført opplæring som faglig ledere. Opplæringsplan: Alle lærlingene har en plan for opplæringen. I planen kommer det frem hvordan bedriften ønsker å legge til rette for at lærlingen når kompetansemålene i læreplanen. Opplæringsbok: Alle lærlinger skal føre elektronisk opplæringsbok under hele læretiden. Opplæringsbok føres når opplæringen er gitt og kompetansemålet er nådd. Alle kompetansemålene skal godkjennes av faglig leder. Opplæringsboken er både en dokumentasjon på gjennomført opplæring og en del av lærlingens egenvurdering. Oppstartsamling: Rett etter oppstart inviteres lærlingene og de faglige lederne til oppstartsamling. Her informerer vi om rettigheter og plikter og hva som forventes av lærling, faglig leder og medlemsbedriften under læretiden. Lær-

11 YRKE desember NGSKONTOR Tema: matfag Å jobbe i matbransjen innebærer arbeid med mat, men også med maskiner og utstyr. Derfor er det viktig at den som ønsker seg en utdanning i matbransjen, ønsker å jobbe med teknologi i tillegg til mat. Det er et stort behov for nyansatte i hele bransjen. Både innen fagbrevnivå, teknikernivå, bachelor- og masternivå. Marit Finseth Løberg er daglig leder for Matbransjens opplæringskontor for Hedmark og Oppland. Her foran store mengder bacon fra Grilstad ling og faglig leder får utdelt opplæringsperm med nødvendig informasjon. Vurderingssamtaler: Opplæringskontoret gjennomfører vurderingssamtalene ute i bedrift sammen med lærling og faglig leder. I samtalene gir faglig leder og lærling tilbakemelding på hvordan de opplever opplæringssituasjonen, både faglig og sosialt. Vi ser også på lærlingens grad av måloppnåelse på kompetansemålene i læreplanen. Det er viktig med god dialog under samtalene, da målet med vurderingssamtalene er vurdering for læring. Fag- og svenneprøven: Når opplæringen er fullført og opplæringsboka er godkjent av faglig leder, melder vi opp lærlingen til fag- og svenneprøve. Fag- og svenneprøven avlegges som regel ved slutten av læretiden, men avlegges denne etter at lærekontrakten er gått ut, lønnes lærlingen som ufaglært og det skrives ny arbeidsavtale. Sluttsamling: Lærlingene inviteres til en sluttsamling hvor de får informasjon om gjennomføringen av fag- og svenneprøven. De får også informasjon om muligheten til å ta mer utdanning etter fagog svennebrevet og karrieremuligheter i matbransjen. Avslutningsmiddag med fag- og svennebrevutdeling: Alle som har avlagt fag- og svenneprøve inviteres sammen med faglig leder til avslutningsmiddag med fag- og svennebrevutdeling. Kurs I løpet av læretida får lærlingene tilbud om disse kursene: HMS innføringskurs Truckførerkurs, Lean Workshop, HACCP innføringskurs, Hygienisk Design kurs. Til disse kursene leier Opplæringskontoret inn eksterne kursholdere. Lærlingene kommer til Opplæringskontoret og våre medlemsbedrifter med et stort læringspotensiale. Ved å legge til rette for at de får best mulig opplæring gjennom interne opplæringsplaner og kursing ev eksperter innen sine fagfelt, får lærlingene en opplæring som gjør dem svært attraktive etter endt læretid. For i tillegg til at de har et ferskt og oppdatert fag-/svennebrev får de med denne kurspakken den kompetansen matbransjen trenger for å produsere trygg mat av god kvalitet også i fremtiden. Kurspakken har en selvkost på ca kr. Noen av kursene trenger kanskje litt nærmere forklaring: Lean Workshop: Lean betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser. I Lean Lab finner du en fullskala produksjonslinje, hvor sammenstilling av enkle produkter visualiserer grunnleggende utfordringer i en verdiskapingsprosess. Du vil få en enkel teoretisk innføring i Lean Management, samt en praktisk trening i simulatoren i bruk av ulike metoder og verktøy for forbedringsarbeid. HACCP: HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Point) er en metodikk for å identifisere, vurdere og kontrollere/styre farer som er viktige for produksjon av trygg mat. Ved bruk av HACCP går man systematisk gjennom alle trinn i prosessen for å kunne forebygge at noe går galt. Målet med kurset er å gi en innføring i viktigheten av å produsere trygg mat, gi generell kunnskap om HACCP og gi deltagerne tilstrekkelig kunnskap om praktisk bruk av HACCP-metodikken. Hygienisk design: Dårlig hygienisk design (vaskbarhet) av produksjonsutstyr er den vanligste årsaken til at patogene bakterier kontaminerer produkter i matindustrien. Et produksjonsområde designet med fokus på hygienisk design, forhindrer at maten blir kontaminert og sikrer optimal flyt av råvarer, emballasje, produkt, avfall og personell. Hygienisk Design på utstyr resulterer i redusert produksjonsstans, enklere renhold og vedlikehold, samt økt kvalitet og mattrygghet gjennom redusert kryss-kontaminering. Målet med kurset er å gi deltagerne økt forståelse og kunnskap om krav til- og viktigheten av god design for å sikre renhold, vedlikehold, kvalitet og mattrygghet.

12 12 YRKE desember 2013 Tarm tres fortsatt på pølsehornet for hånd...

13 YRKE desember den forsvundne pølsemaker Tema: matfag Tekst og Foto: petter opperud Dette er tittelen på en klassisk norsk filmkomedie fra 1941 med Leif Juster i hovedrollen. Filmen handler om en pølsemaker som blir bortført. Den gang tok man det for gitt at det fantes pølsemakere som kunne bortføres. Slik er det ikke lenger. BRUMUNDDAL På Grilstads pølsemakeri på Brumunddal treffer vi Glenn T Hamang. Han tok fagbrev som pølsemaker i oktober 2004 og er den siste som har tatt dette fagbrevet i Hedmark og Oppland. Etter videregående på Storhamar vgs gikk han læretida på Grilstad og har siden jobbet der, samt noen år hos Finsbråten. - Fagbrevet mitt gjør at jeg kan jobbe ved alle maskinene og produksjonslinjene i bedriften, fordi jeg var gjennom alt sammen mens jeg var lærling. Nå brukes jeg overalt og det gir meg en veldig variert og fin arbeidssituasjon. Stort behov Nytiltrådt fabrikksjef Johnny Gregersen er derimot i en svært vanskelig situasjon, for han har stort behov for faglærte pølsemakere, men de er ikke å finne. Selv har han fagbrev som pølsemaker og har dessuten en bachelor i næringsmiddelteknologi. - Vi er helt avhengige av fagarbeidere for å drive denne fabrikken, forteller han. Vi trenger pølsemakere, fagoperatører innen industriell matproduksjon (IMP), automatikere og industrimekanikere eller evnt produksjonsteknikere. De tekniske fagene får vi dekket opp og til dels IMP, men ikke pølsemaker. Vi løser det så godt vi kan ved å tilby fagopplæring til folk som allerede er ansatt her, men skulle så inderlig gjerne hatt et tilsig av unge, nyutdannede, entusiastiske pølsemakere.... og så snurres hver eneste wienerpølse til riktig størrelse Over hele landet Situasjonen er dessverre den samme over hele landet. Det er en del fag norsk ungdom ikke søker seg til: Maler, betongarbeid, sjømatfagene og altså pølsemaker. - På sikt tror jeg vi må løse dette ved å se om vi kan etablere et bredere fag-/svennebrev innen kjøttfag sier Marit Finseth Glenn T Hamang er den siste som tok fagbrev som pølsemaker i Hedmark og Oppland. Det er 9 år siden Marit Finseth Løberg og Johnny Gregersen foran skapet der wienerpølsene kokes og røkes

14 14 YRKE desember 2013 flytte på seg og få mulighet til jobb over hele landet. Et bredere kjøttfag vil også gi bedriftene fagarbeidere med bredere kompetanse som gjør de mer fleksible til å møte omstillingsprosesser internt. Kanskje blir kjøttfaget også oppfattet som mer spennende om de får lære mer? Ungdommene lærer fort og vi kan utnytte læretiden bedre ved å lære de mer. En annen mulighet er å se på om faget kan deles inn i industri og håndverk. Da vil vi også få et fagbrev som vil være skreddersydd for det økende antallet små nisjeprodusenter eller gardsbedrifter som lager sine egne helt lokale produkter. Men det er ikke bare pølsemaker vi mangler lærlinger i. Denne høsten hadde Opplæringskontoret 34 ledige læreplasser, men fikk bare 13 lærlinger. Noe må gjøres, vi kan ikke stå å se på at store bedrifter som er viktige arbeidsplasser i vårt nærområde ikke får rekruttert sine fremtidige fagarbeidere gjennom lærlingordningen, samtidig som vi hører at mange ungdommer står uten læreplasser og faller fra videregående opplæring. Marit Finseth Løberg fra opplæringskontoret og fabrikksjef Johnny Gregersen fra Grilstad Løberg fra Opplæringskontoret. I dag har vi slakter, kjøttskjærer, butikkslakter og pølsemaker. Her er det mye felles lærestoff innen råvarekunnskap, kjøtteknologi, hygiene, HMS og en del grunnleggende teknikker. Faglig råd i RM bør se på om vi kan lage et bredere kjøttfag for å løse rekrutteringskrisa. Et bredere kjøttfag med en grunnopplæring i fellesområdene og fordypningsområder innen slakt, skjæring og produksjon. Ungdom vil ha variasjon og utviklingsmuligheter. De tør ikke velge små fag hvor det er få arbeidsplasser. De vil være fleksible og ha muligheten til å Pølser Konsernet Grilstad er ledende spekematprodusent i Norge, forteller Gregersen. Grilstad Salami og Strandaskinke er blant de mest kjente produktene, men vi er også store på pølser og pålegg. Og det er det vi produserer her i dette anlegget, sammen med bl a leverpostei og bacon. Det går mye i grillpølser, men vi har også en del spesialpølser. Disse siste produseres, sammen med vanlig wiener, delvis manuelt. - Vi er helt avhengige av å ha et sterkt fagmiljø for å opprettholde kvaliteten på produksjonen. Pølsemakere er i dag garantert jobb svært mange steder i landet og utviklingen for denne industrien peker bare oppover.

15 YRKE oktober Jeg synes det er synd at norsk ungdom mesteparten av produksjonslokalene, dog ferdigpakkede entrecoter og dessuten ikke vil gå denne veien lenger. Jeg tror ikke der hvor påleggsprodukter skjæres/ maskinen som helautomatisk produserer dessverre mange tror at de sikrer framtida snittes og pakkes. Der er hygienekravene leverpostei. ved å gå mot å sikre seg studiekompetanse for strenge. Vi må likevel gjennom desinfisering Produksjonen foregår ofte i 3 mannslag portalen! og iføres hvite «kripos-kjeldress- ved Rollemodeller enten å ta studiespesialisering fronter matindustrien. eller Møt dem på som har en avtalt arbeidsfordelig seg allment påbygg. Men da får du ikke er», lue, skjeggbind og skoposer. mellom. Alle er utstyrt med hørselsvern, Ledende fagbrev og bedrifter kommer som f eks TINE, ikke inn Nortura, på Freia, Ren Bakers og pene og får Stabburet vi se wienerpølser Portalen skal som være et men verktøy støynivået for aktører inne i som fabrikken jobber er med ikke re- teknisk har fagskole. gått sammen Jeg tror faktisk i kompetanseprosjektet at mange fortsatt FEED lages i for naturtarm å kruttering som tres på til matbransjen. ubehagelig Rådgivere, under et lærere kort besøk. (US,VGS), kar- styrke foreldre kompetansen gjør barna en og bjørnetjeneste rekrutteringen ved til å bransjen. pølsehorn Et og tyvetalls snurres delvis rieresentre, for hånd. bedrifter Vi Wienerpølsene og deres ansatte henges er viktige i hundrevis formidlere på av rollemodeller styre dem unna er en rekruttert. fagarbeiderutdanning. De representerer får mange se en ulike mellomfase yrker av mulighetene produksjonen i matbransjen. høye stativer som så rulles inn i en ovn innenfor Det er sikkert matindustrien. velment, men dessverre av pålegget skinkestek, nemlig der den der de blir kokt, røkt og tørket litt før de ikke alltid lurt. Ikke for barna og ikke for fortsatt rå og blodige kjøttråvaren Mange unge med står overfor rulles viktige videre karrierevalg. direkte inn i kjølerom På vegne før av de en norsk FEED næringsliv, har lansert sier portalen fabrikksjef Johnny påsmurt krydder for tres å inn samlet i en slags norsk pølseformet plastikkpose som skal sørge for at Overalt er det en hyggelig og god atmos- matindustri, pakkes. inviterer vi dagens ungdom til å velge Gregersen. synliggjøre studie-, yrkes og karrieremuligheter i matindustrien. Målgruppen er ungdom i utdanningssøkefase (14-19 en spennende karrierevei i matbransjen. Vi kan garantere jobb! pålegget holder formen gjennom varmebehandling og evnt andre behandlinger. mens de jobber. Og så lukter det jo så fære og folker later til å ha det trivelig Ute i fabrikken år). Portalen består av intervjuer med rollemodellene, bransjeinformasjon, informasjon om relevante studier og YRKE får bli med en runde gjennom Her er bacon og pinnekjøtt i store stabler, godt! EVU-tilbud. Hvorfor jobbe i matbransjen Møt folk i bransjen Karriere og utdanning Om matbransjen Se flere muligheter i matindustrien på:

16 16 YRKE OKTOBER 2013 etablert fag søker utdanning Tekst og Foto: petter opperud OSLO - Pianostemmer/pianotekniker bør bli et høyskolestudium, sier Joakim Sigvaldsen, daglig leder i Aspheim flygel- og pianosenter i Storgaten 38 i Oslo (inngang fra Hausmannsgate). Selv er han utdannet piano- og flygeltekniker i Tyskland. - Jeg tenkte egentlig på en musiker/komponistutdanning, men en kamerat minnet meg på at mitt beste fag på skolen var sløyd. Så ble det piano- og flygeltekniker, men jeg skriver fortsatt musikk og har noen framføringer i året. De som tok fagbrev i pianostemmerfaget etter 2 år i videregående skole hadde ofte ikke ønsket seg til dette faget. Vi hadde så godt som ingen entusiaster som hadde dette faget som sitt førstevalg. Etter fagbrevet fikk du heller ikke automatisk noen autorisasjon som ga deg jobb i faget. Man måtte inn i flere års opplæring som praktikant hos en forhandler eller autorisert fagmann før man klarte prøven som gir autorisasjon. Nå gis all opplæring i de store forretningene som selger pianoer og flygler, eller man må ta opplæringen i utlandet, f eks Frankrike, Tyskland, Østerrike eller Polen, forteller Sigvaldsen. Utdanningen han ønsker å få innført i Norge, kan bygges opp etter mønster fra eksempelvis Tyskland eller Polen. NPTF har vært i kontakt med forskjellige Pianostemmer/pianotekniker står fortsatt på Utdanningsdirektorarets liste over utdanningstilbud her i landet, men det finnes ingen skoler som har dette tilbudet. Kanskje ikke helt uten grunn. høyskolemiljøer for å sondere terrenget, men det er et stykke fram til utdanningen kan etableres ennå. - Pianoproduksjon er også stort i Japan, mens det er 90 millioner mennesker i Kina som spiller piano. Der er det blitt et skikkelig motefenomen. Opplæringen Sigvaldsen forteller at han akkurat nå har 2 praktikanter under opplæring. - Vi kaller dem praktikanter, fordi de verken er elever eller lærlinger og de går ikke mot fagbrev men mot autorisasjon fra Norges Pianostemmer og Teknikerforening. - Vi bekoster opplæringen, fordi vi er helt avhengige av fagfolk. De eldste av de to er nå også tatt inn i en 65 % stilling i firmaet. Her i firmaet er vi 5 personer med fagutdanning fra Tyskland og Østerrike. - De aller fleste som tas inn som praktikant har fartstid fra en eller flere sider av bransjen på forhånd. - Opplæringen tar ca 2 år og det er bedriften som melder praktikanten opp til prøven. Selve prøven tar en dag og bedømmes av 3 sensorer. Det er både teoretisk og praktiske prøver som inkluderer feilsøking på et instrument der det er lagt inn flere forskjellige feil. Disse må kandidaten finne og rette eller reparere. Og selvfølgelig stemme instrumentet. - Dette er et stort jobbmarked, det er lett å få jobb i alle deler av landet. Instrumentene I forretningslokalet der vi sitter, er det utstilt et 20-talls pianoer og flygler. Prisene varierer voldsomt. Pianostemmere må kunne spille. Joakim Sigvaldsen spiller svært bra - Det dyreste flygelet vi har her i lokalet koster ca , det billigste pianoet ca , forteller Sigvaldsen. - Hvis noen vil kjøpe et flygel i de øvre prisklasser, er det oftest en prosess over lang tid. Vi forsøker å kartlegge grundig

17 YRKE desember Joakim Sigvaldsen viser den mer håndverksmessige delen av faget N.P.T.F Norges pianostemmerforening ble startet i I 1986 skiftet foreningen navn til Norges pianostemmer og teknikerforening (NPTF), og har for tiden vel 70 medlemmer fordelt over hele landet. NPTF er en faglig interesseorganisasjon for profesjonelle pianostemmere og teknikere i Norge, og skal gjennom sitt virke både sikre sine medlemmer et rimelig utkomme av sitt fag, - og yte det nasjonale kulturlivet høy kvalitet innenfor alt som har med tradisjonelle klaverinstrumenter å gjøre.

18 18 YRKE desember 2013 hva det er kunden er ute etter og hvordan vi kan finne et instrument som fyller behovene. Vi tar ofte kunden med til fabrikken og vi kan ende opp med et flygel som er bygget spesielt til denne kunden. Kassaapparatet er fraværende ved utgangsdøra og Sivaldsen forteller at her bedrives ikke massesalg. - Vi kan ha 3 4 kunder pr dag, men de tar sjelden med seg et instrument på sparket. Det er 4 Et trykk på en knapp og man får et elektrisk piano pianobutikker i Oslo, og mange kunder er nok innom alle 4 før de bestemmer seg. Butikkene selger forskjellige merker. For å demonstrere forskjellen på et piano og et flygel, tar Sigvaldsen oss med til et av de største flyglene i butikken og slår an noen kraftige akkorder. Lyden er overveldende. - Dette flygelet kan fylle en konsertsal med lyd av svært god kvalitet, forteller han. Flygelet er av merket Schimmel og har en sinnrik konstruksjon for å utnytte medklang, overtoner og undertoner, fra flere rekker av strenger som er montert separat fra hovedstrengene. Merket Bøsendorfer, som det også står et eksemplar av i lokalet, er derimot konstruert nettopp for ikke å få slik medklang og gir en like kraftig men likevel på en underlig måte enklere, mer avdempet klang. Dette er to forskjellige skoler, forteller Sigvaldsen. - Instrumentene er av like god kvalitet, men de gir hvert sitt klangbilde. Når vi så går over til et piano, blir det klart at forskjellen er svært stor. Pianoet har selvsagt akkurat de samme tonene, men volumet blir ikke så kraftig og klangbildet blir klart enklere. I den ene enden av lokalet står et rødt piano. Dette har samme farge som Ferraris racerbiler, det er godkjent av Ferrari og det finnes bare 34 slike pianoer i hele verden. Noe for helt spesielt interesserte, ler Sigvaldsen. Verksted Bak butikklokalene finner vi et verksted som viser at her bedrives godt gammeldags manuelt arbeid. Her er slipemaskiner, driller og dreibenker, men også snekkerbenker med høvel, hammer og skru-tvinge. Alle mulige deler av instrumenter ligger i forskjellige stadier av reparasjon eller utskifting, Her snekres, poleres og skiftes det ut både bein og lokk, hengsler, rammer, tangenter og strenger. Alle som jobber her kan spille instrumentene godt, men de er samtidig en slags blanding av møbelsnekkere og finmekanikere. Det er disse elementene, denne særegne blandingen av kunst og håndverk som utgjør en flygel- og pianotekniker. «Ikke rør!» Etter en runde i forretningslokalet konsta-

19 YRKE oktober pianostemmer - pianotekniker Her justeres overtonene på et Schimmelflygel terer YRKE at det er store verdier som er samlet her og lurer på om butikken noen gang har vært utsatt for innbrudd. - Nei, ler Sigvaldsen. Det er nok ikke så lett å knuse en rute og stikke av med et piano eller et flygel. Tvert om prøvde vi en gang å bli kvitt et helt ødelagt piano ved å sette det på fortauet utenfor butikken. Men dagen etter sto det der fremdeles. Så satte vi en lapp på det der det sto «Ikke rør». Da var det borte neste morgen! Helt siden Johan Sebastian Bachs tid, da man utviklet den tempererte skala, dvs en utligning av skalaens 12 halvtoner, har pianostemming vært et fag. I tillegg til et godt musikalsk gehør krever pianostemmeryrket betydelig utdanning og erfaring. Parallelt med pianoets 300-årige utvikling og den grunnfestedes posisjon instrumentet har i vår kultur har også pianostemmerens virke blitt en uunnværlig og høyt spesialisert profesjon. Selv gjennom de siste 10 års rivende teknologiske og samfunnsmessige utvikling ser vi at pianoet nå som før har en unik evne til å være musikalsk midtpunkt og brobygger mellom generasjoner og mellom tradisjonelle og nye musikkformer. Kvaliteten på pianostemmeren/teknikeren Hva karakteriserer en god pianostemmer? De grunnleggende kriteriene er god hørsel, godt musikalsk gehør, rimelig god fysikk og psykisk utholdenhet. Videre er det typisk at de beste pianostemmerne har en dypere interesse enn det rent økonomiske i å gjøre så godt stemmearbeid som mulig, - på hvert eneste instrument uansett alder og kvalitet. Gjennom utdanning og yrkeserfaring utvikler de nødvendig selvsikkerhet, noe som er spesielt nødvendig i konsertsituasjoner, men som alltid er kombinert med en ydmyk visshet om at man aldri blir ferdig utlært heller ikke i dette faget. Når du velger en autorisertpianostemmer får du en person som har dypere kunnskap om instrumentets konstruksjon, virkemåte, historikk, effekten av klimatiske forhold m.m. Autoriserte pianostemmere er også teknikere som både, reparerer, skifter deler og holder alle pianoets tusenvis av bevegelig deler justert og i topp stand. Alle pianoer og flygler er individuelt unike. En god pianostemmer trenger ikke nødvendigvis være spesielt musikalsk eller flink å spille piano. Men på samme måte som med f. eks pianister, musikkpedagoger og andre er det kombinasjonen av sitt spesielle talent og øving/praksis som teller. For pianostemmere betyr dette tusener og atter tusener av stemte instrumenter. Det er viktig at pianostemmeren har det nødvendige teoretiske grunnlaget i orden, gjerne gjennom skoler og kontinuerlig etterutdanning, men det er avgjørende at han eller hun kan håndtere stemmenøkkelen og utføre det praktiske arbeidet. Hva er pianostemming Som alle andre akustiske strengeinstrumenter må pianoer og flygler stemmes regelmessig. Da klinger det godt og gir musikalsk glede både til utøvere og tilhørere. Det blir også holdt ved kammertonen (a =440Hz), noe som er nødvendig for problemfritt samspill med andre. De to hovedgrunnene til at pianostemming er blitt en profesjon er for det første at det må foretas en temperering, noe som krever spesiell innsikt og øvelse, og for det andre trengs det et øvet håndlag med verktøy, nagler og strenger for å få stemmingen til å holde. Grunnen til at pianoer og flygler må tempereres er måten det musikalske tone og klangsystemet vårt er definert og fundert på. Allerede i antikken ble det av Phytagoras konstatert, da han gjennom praktiske og teoretiske forsøk prøvde å komme fram til en matematisk kartlegging og systematisering av musikken, - at det oppstår uregelmessigheter når man vil ha renstemte intervaller i kombinasjon med renstemte oktaver. I dag er vanligvis den likesvevende tempererte stemming, der oktaven deles i 12 like store halvtoneskritt, den som blir foretrukket og praktisert. Ingen intervaller er helt renstemt. Det såkalte phytagoreske komma og forskjellen på store og små halvtoneskritt er utlignet. For at man skal kunne spille like godt i alle tonearter blir dette ansett for et akseptabelt kompromiss. For å imøtekomme kravene til stadig kraftigere, rikere og mer dynamisk klang har pianoer og flygler utviklet seg til å bli tunge konstruksjoner som kan tåle et samlet strengespenn på ca tonn. Mye av utfordringen for en pianostemmer er å balansere denne energien slik at stemmingen holder seg over lengre tid og at den tåler strekt spill.

20 20 YRKE desember 2013 kompetanse for framtida Bruk av hendene til å utføre arbeid er sjølve kjernen i vår utvikling. Vi kan takke teknisk orienterte geni og menneske med praktisk sans for at vi er på det velstandsnivået vi er i dag. Noreg er på god veg inn i eit postindustrielt samfunn med innleigd utanlandsk arbeidskraft til meir og meir av det manuelle arbeidet, men uansett korleis vi ønskjer å forme framtida, vil det vekse opp ungdomar med ulike styrker og interesser. Mange har det i seg at dei likar fysisk arbeid, er tilfredse med å skape eit produkt og få ting til å verke. Færre og færre av desse ungdomane finn rollemodellar eller miljø som kan forme dei. Orda tilhøyrar lærar Arne Olav Walbye. Han skreiv dette i tidsskriftet Bedre skole nr 1/2011, etter at han hadde opplevd tre elevar som, sjølv om dei eigentleg var der for å skulke, raskt kom til med interesserte og gode råd då han skulle gjere eit komplisert reparasjonsarbeid i kantina. Det er ei særs nyttig og viktig påminning, og ikkje minst med tanke på kva kompetanse vi treng for å handtere morgondagens utfordringar. Vi vil, på ei rad samfunnsområde, kome til å trenge folk med handlekraft og praktisk sans. Utdanning er eit gigantisk prosjekt for samfunnsbygging. Erik Bye introduserte strofa «mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre» i songen «Vår beste dag». Skulen handlar i grunn og botn om å kvalifisere komande generasjonar til nett det. Vi har ganske lang tradisjon her i landet for å sjå på skulen som ein danningsarena. I Danmark seier dei at i skolen skal man træde varsomt for her bliver mennesker til. Og det fortel noko om kor stort skulens oppdrag er. Skule og utdanning er samfunnsbygging. I dag er det slik, om vi tenkjer på heile perioden frå eittåringen startar forbunds kommentaren Ragnhild Lied leiar i Utdanningsforbundet i barnehagen til den vaksne personen avsluttar utdanningsløpet og går ut i arbeidslivet, at mellom ein tredel og ein firedel av livsløpet vert brukt på utdanning. Denne delen av livsløpet er ikkje berre ein transportetappe, der nokon har bestemt nøyaktig kva som skal hende med deg slik at du kjem til nytte når det verkelege livet tek til først i den andre enden. Utdanning er også levd liv, med eigenverdi. Det er så å seie forming av livsprosjekt. Ta deg ein dag i ein barnehage og studer ivrige fireåringar i aktivitet. Dei utforskar verda, dei andre og seg sjølv, heile tida. Og dei lærar om det som er rundt dei, om kven dei andre er og kan vere og om kven dei sjølve er og kan vere. Den dyktige førskulelæraren veit mykje om akkurat dette. Ho er i stand til å følgje leiken til barna og til å hjelpe dei på respektfullt vis, til lærdom og vekst. Dette må vi ikkje tape av syne i vår iver etter å fylle skulen med alt vi, som er vaksne og kan ta avgjerdene nett no, av ein eller annan grunn akkurat i vår tid meiner er uomgjengeleg viktig. Skulen er ein sentral del av sjølve livsreisa. Og undervegs skal helst kvar einaste passasjer også få utvikla evna til å vere kapteinen på si eiga danningsreise. Viss dei ikkje lærar seg å vere kaptein der, vil dei neppe greie det når utdanninga er ferdig. Og om det skulle bli resultatet, er eg faktisk i tvil om kor mykje hjelp det er i alt det andre. Dei som går inn i det store utdanningsløpet i dag, vil verte pensjonistar mellom 2070 og Det er etter vår tid. Og det er, heldigvis, lenge til. På eit vis vil det vere rett å seie at svært mange av desse barna ein gong skal inn i jobbar som i dag ikkje eksisterar, der dei skal ta i bruk teknologi som ikkje er funnen opp enno og det for å løyse utfordringar vi i vår tid ikkje kjenner til. Kva vil dei då ha nytte av? Det er så vanskeleg å svare presist på at vi etter mitt syn gjer klokt i å ha ei audmjuk tilnærming.

Kurs Dato Påmeldingsfrist Side. Lean Workshop 21.mars 1. mars 3. HACCP Innføringskurs 18.april 1. april 5. Hygienisk Design 07.mai 12.

Kurs Dato Påmeldingsfrist Side. Lean Workshop 21.mars 1. mars 3. HACCP Innføringskurs 18.april 1. april 5. Hygienisk Design 07.mai 12. Kurs våren 2013 Kurs Dato Påmeldingsfrist Side Lean Workshop 21.mars 1. mars 3 HACCP Innføringskurs 18.april 1. april 5 Hygienisk Design 07.mai 12. april 7 Informasjon om våre kurs 8 Påmelding Send e-post

Detaljer

Kursplan høsten 2013/våren 2014

Kursplan høsten 2013/våren 2014 Kursplan høsten 2013/våren 2014 Kurs Dato sfrist Side HMS Innføringskurs 24. september 3. september 3 Truckførerkurs 14. 17. oktober 23. september 4 Hygienisk Design 19. november 29. oktober 5 Lean Workshop

Detaljer

Jakten på den «blå-hvite» operatøren!

Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor. Hvem er vi Marit Finseth

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid i PTF mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor

Tverrfaglig samarbeid i PTF mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor 2013/2014 Tverrfaglig samarbeid i PTF mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor Datoer for fagdager skoleåret 2013/2014: Fagdag

Detaljer

2014/2015 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker

2014/2015 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker 2014/2015 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor Datoer for fagdager skoleåret 2014/2015: Fagdag i

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Restaurant- og matfag

Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Fagutdanning over 4 år. 1. år på videregående (VG1): VG1 Restaurant- og matfag 2. år (VG2): VG2 Kokk- og servitørfag (Kokk, kokk institusjon, servitør) eller VG2 Matfag (Baker/Konditor,

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

REKRUTTERING OG KOMPETANSE I MATINDUSTRIEN VEILEDER FOR BEDRIFTER

REKRUTTERING OG KOMPETANSE I MATINDUSTRIEN VEILEDER FOR BEDRIFTER REKRUTTERING OG KOMPETANSE I MATINDUSTRIEN VEILEDER FOR BEDRIFTER 1 OM VEILEDEREN Mange bedrifter sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, spesielt fagarbeidere. Denne veilederen inneholder noen

Detaljer

Startpakke for Restaurant- og matfag

Startpakke for Restaurant- og matfag Startpakke for Restaurant- og matfag 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til det faglige rådet Faglig råd for restaurant og matfag leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1

Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1 Vår saksbehandler: Benedicte Bergseng Vår dato: 09.10.2015 Vårreferanse: 2015/31 Deres dato: Deres referanse: Faglig råd for restaurant- og matfags utviklingsredegjørelse 2015-2016 del 1 Faglig råd for

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Arbeidskraft- og kompetansebehov i matindustrien

Arbeidskraft- og kompetansebehov i matindustrien Arbeidskraft- og kompetansebehov i matindustrien Landskonferansen 2014 Scandic Asker Anne Strøm Prestvik Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Agenda Oppdraget Våre undersøkelser Behov for kompetanse

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

2015/2016. Påmelding gjøres via skjema på siste side i heftet innen fredag 4. desember til post@matbransjen.no

2015/2016. Påmelding gjøres via skjema på siste side i heftet innen fredag 4. desember til post@matbransjen.no 2015/2016 Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole, Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor Datoer for fagdager skoleåret 2015/2016: Fagdag i

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

SCAN QR-KODENE FOR Å SE VIDEOER FRA FAGENE VÅRE. DU FINNER FLERE PÅ VÅR HJEMMESIDE WWW.ORMNN.NO

SCAN QR-KODENE FOR Å SE VIDEOER FRA FAGENE VÅRE. DU FINNER FLERE PÅ VÅR HJEMMESIDE WWW.ORMNN.NO Om Opplæringskontoret Opplæringskontoret for Restaurant og Matfag i Nordre Nordland (ORMNN) ble stiftet 1988, og har lang erfaring og god kompetanse. Vårt formål er å kvalitetssikre læretiden for alle

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

OPPSUMMERING FEED-PROSJEKTET 2011-2013

OPPSUMMERING FEED-PROSJEKTET 2011-2013 OPPSUMMERING FEED-PROSJEKTET 2011-2013 FEED-PROSJEKTET // 1 FEED-prosjektet har bidratt til å sette kompetanseutvikling i matindustrien på kartet i mange sammenhenger og i mange organisasjoner, i tillegg

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for pianostemming og pianoteknikk - Læreplan i felles programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 26. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn.

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Rådgiver Marte S. Karset 2011/2012 Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Kunnskapsløfte Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Vurderer du en fremtid i medie bransjen?

Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i mediebransjen? Hvis svaret er ja, kan lærlingordningen være noe for deg! På nettstedet medielarling.no finner du all den informasjon du

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole VESTFOLD Ny skole i 2014 sentralt i Tønsberg http://ferdervgs.vfk.no/ Studieforberedende utdanningsprogram Studieforberedende Formgiving Påbygg 3 (etter 2 år yrkesfag) Påbygg 4 (etter fagbrev) TAF (Studieforberedende

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus. Årsberetning 2013

Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus. Årsberetning 2013 Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus Årsberetning 2013 Godkjent på generalforsamlingen 25. mars 2014 Styre og administrasjon Styret har bestått av: Medlemmer: Bård Schefte, leder Diplom-is

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

SAMARBEID SKOLE OG BEDRIFT

SAMARBEID SKOLE OG BEDRIFT SAMARBEID SKOLE OG BEDRIFT Geir Rune Larsen avdelingsleder Restaurant- og matfag - Strinda vgs. Leder av fagnettverker for RM i STFK. Stephanie Bang Munkvold opplæringsrådgiver - Opplæringskontoret for

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger

fordypning. Samtidig ønsker vi å få tilbakemeldinger Lærerveiledning VG2 Byggteknikk Hvordan sikre: grunnlag for videre valg av utdanning og yrker O rganisasjonene i byggenæringen ønsker på denne måten å gjøre de videregående skolene bedre i stand til å

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 29. APRIL ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT 2014

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 29. APRIL ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT 2014 INNKALLING TIL ÅRSMØTE 29. APRIL ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT 2014 ÅRSMØTE AVHOLDES HOS MAARUD DISENÅ TIRSDAG 29. APRIL FRA KL 9 13.30 PÅMELDING INNEN 20. APRIL TIL post@matbransjen.no

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Nettverk for karriereveiledning 31.08.2015

Nettverk for karriereveiledning 31.08.2015 Referat rådgivernettverk, Innherred. Sted: Skogn barne- og ungdomsskole Saksliste: Tid: Mandag 31.08.15. kl 12.00 15.00 Tilstede: Bjørn, Gunnar, Kristin, Torfinn, Per Arve, Fred Emil, Olav, Merete, Solveig,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Referat fra rådsmøte nr. 6

Referat fra rådsmøte nr. 6 Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 24.01.2014 Vår referanse: 2013/583 Deres dato: Deres referanse: Medlemmer i det faglige råd Referat fra rådsmøte nr. 6 Dato: 04.12.13 Tid: 09:00

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

REFERAT FRA RÅDGIVERMØTET VED OLE VIG 01.10.13 DEL 1. GRUNNSKOLERÅDGIVERE

REFERAT FRA RÅDGIVERMØTET VED OLE VIG 01.10.13 DEL 1. GRUNNSKOLERÅDGIVERE REFERAT FRA RÅDGIVERMØTET VED OLE VIG 01.10.13 DEL 1. GRUNNSKOLERÅDGIVERE Tilstede: Alf Egil Berg, Randi Dølvik, Ragnhild Aftret, Miriam Elverum, Ole Walnum og Heidi Bjørkøy. Vi tok en rask gjennomgang

Detaljer

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13 Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider Askvoll 02.10.13 Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: KS, Virke og Spekter Finansierast av Helsedirektoratet, Forankra

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer