Jordbruksforhandlingane Fråsegn frå Sogn og Fjordane
|
|
- Ludvik Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sogn og Fjordane Bondelag Utarbeidet av Merete Støfring Til Arild Bustnes, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Jordbruksforhandlingane Fråsegn frå Sogn og Fjordane Det nærmar seg jordbruksforhandlingar. Dette året med ei snart vedteken Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken som ballast. Debattane om dei ulike verkemidlane i landbrukspolitikken har vore mange siste året, og vi registrerer at det vert stilt spørsmål ved viktige element i grunnlagsmaterialet for forhandlingane. Seinast korleis ein reknar ut arbeidsvederlaget i landbruket. Vi får mange tilbakemeldingar frå medlemer i Norges Bondelag ikkje kjenner seg att i dei tala som vert presentert for inntektsveksten i landbruket sidan Dette har sin bakgrunn i at mange medlemer ikkje har areal, arbeidskraft og eigenkapital som gjer det mogleg å stadig auke produksjonen sin for å kunne auke inntekta. Resultatet vert at plansjen til statsråd Lars Peder Brekk som syner at verderlaget har gått til himmels med dagens regjering, ikkje samsvarar med kartet og kvardagen til mange av medlemene i fylket vårt. Dette er ei utfordring for organisasjonen Norges Bondelag i førekant av forhandlingane og for næringa samla. Distriktslandbruket treng eit løft Det vil også vere ei svært stor utfordring for Norges Bondelag, om ein med bakgrunn i orda i landbruksmeldinga ikkje greier å løfte økonomien i distriktsjordbruket dette året. Meldinga er svært tydeleg på dette punktet, og det forventar medlemene i vårt fylke at også Norges Bondelag er. Distriktslandbruket må positivt styrkast allereie ved årets jordbruksforhandlingar, og det må startast eit arbeid som seier noko om korleis ein kan greie å oppretthalde og auke produksjonen i distriktslandbruket. Det er i desse områda mest areal går ut av produksjon, og det er i desse områda ein finn bygdene med etter kvart minimal landbruksdrift. Kven skal bu i desse bygdene og drive desse areala som grunnlag for matproduksjon i framtida? Den beste forsikringa mot eit vidare forfall er ei sterk styrking av økonomien i det tradisjonelle landbruket. Det vil også gje grunnlag for utvikling av nye tilleggsnæringar og sikre at jord og bygningar vert haldne i hevd. Krevjande forhandlingar Vi ser at årets forhandlingar kan bli krevjande. Med tydlege signal frå svært mange aktørar om at no må bruken av budsjettmidlar haldast nede, samstundes som utsikter til lågt rentenivå ser ut til å vedvare. Når det gjeld rentenivået er det viktig å ta omsyn til at det låge offisielle rentenivået ikkje samsvarar med det rentenivået som bonden må låne pengar til i banken. Det rentenivået har vore relativt mykje høgare det siste året grunna at bankane har lånt pengar til høgare rente i utlandet. Kostnadene har stort sett vore i tråd med forventa utvikling. Noko rimelegare straumpris, men høgare dieselpris. Nokon produksjonar har volumnedgang. Det vert stadig færre bønder å dele kaka på noko som gjer stort utslag i totalrekneskapen. Om ein summerer føresetnadene som var lagt i fjor kan det indikere at budsjettnemnda sine tal vil syne ei god inntektsutvikling
2 Norges Bondelag 2av 6 frå Noko som vidare kan gje bod om eit lægre krav enn dei siste åra. Skulle det vere riktig, nærmar vi oss med våre auge kanskje dei mest krevjande forhandlingane på lenge både for organisasjonen internt og i høve det økonomiske resultatet som ein kan forvente. Trykket frå medlemene og innspela i frå lokallaga signaliserer eit svært stort krav. Det same vil fråsegnene frå fylkeslaga gjere. Samstundes er vi i ein økonomisk situasjon der vi vil måtte kjempe beinhardt for å få ut friske kroner. Vi kan oppleve at det er lite å hente på budsjett og tollvernet er til dels overbelasta for nokon produkt. Då kan vi fort hamne i ein situasjon der ei endringa av tollvernet vil vere heilt avgjerande for å kunne sikre ei inntektsutvikling også til dei som ikkje har moglegheit for å auke sin eigen produksjon eller redusere sine kostnader. Ein annan måte å sjå dette på er å snu vinklinga og seie at dette kan verkeleg gje politikarane eit høve til å tette inntektsgapet mellom landbruket og lønstakarar. Skal landbruket vere i stand til å nå målet om ein auka produksjon kan vi snart ikkje bli færre matprodusentar enn vi er. Vi greier ikkje å produsere nok storfekjøt og vi ser også at vi er i grenseland når det gjeld å kunne produsere nok mjølk. All veksten i mjølkemarknaden kjem i form av import. Dette er eit faresignal, og det er etter vårt syn viktig å ha fokus på mjølkeproduksjonen som den viktigaste bærebjelken i distriktslandbruket. Det er viktig å sjå produksjonen av storfekjøt og mjølkeproduksjonen i samanheng. Hovudprioriteringane Tilskot med direkte inntektsverknad for den einskilde aktive bonde og investeringsverkemidlar vert prioritert framom andre tilskot. Handlingsrommet i tollvernet må utnyttast slik at det kan vere mogleg å auke oppgjersprisen til produsent for fleire produkt. Styret i Sogn og Fjordane Bondelag har drøfta fråsegna fram for jordbruksforhandlingane i fleire styremøte. Seinast i styremøte den 7. mars. Til grunn for fråsegna ligg også innspel frå om lag 25 lokallag og ulike andre aktørar. Endre tollvernet Betre tollvernet for faste ostar, slik at oppgjersprisen på mjølk let seg auke. Det er svært viktig å sikre ei vidare positiv utvikling i økonomien til mjølkeprodusenten! Betre tollvernet for norsk frukt og grønt Storfekjøt Mykje av reduksjonen i storfekjøtproduksjonen skuldast færre mjølkekyr. Det må løne seg å produsere kalv. Driftstilskot i ammekuproduksjonen og tilskot pr. ammeku er ingen garanti for at kua får kalv meir enn 1 gong i livet. Difor ynskjer vi at det vert tydeleggjort krav om kalving årleg, og at det vert lagt stønad på kalven. Slik det er i dag er definisjonen på ei ammeku følgjande: Etter jordbruksavtalen kapittel er ammeku definert som «ku som har kalvet minst en gang og som ikke er melkeku». Innføre eit tilskot pr. født kalv
3 Norges Bondelag 3av 6 Produksjon av storfekjøt er ein produksjon som kan ta i bruk ledige areal i område i distrikta der mjølkeproduksjonen har hatt tilbakegang, som eit ledd i at denne produksjonen i større og større grad vert sentralisert til nokon området i dei ulike fylka. Det kan vere rett å stimulere til produksjon av storfekjøt i distrikta for å kunne utnytte dei ledige areala som finst der. Det vere seg i form av mindre ammekubesetningar eller oksefjøs. Slik kan ein utnytte areal som i dag er i ferd med å gå ut av produksjon. Det hjelp ikkje å stimulere til auke i dei delane av fylka der areala allereie i dag er meir enn oppbrukte. Det må stimulerast der ledige marginale areal til denne typen grovforproduksjon finst. Storfekjøt treng ikkje produserast med utgangspunkt i den beste matjorda, men kan vere ei god ressursutnytting i mange distrikt med ledig areal. Styrke distriktstilskotet. Driftstillegg i mjølkeproduksjonen Styrke denne ordninga vidare i takt med det som har vore gjort dei siste åra. Dette er ei ordning som enkelt og målretta kan nyttast for å styrke mjølkeproduksjonen i distrikta. Sauehaldet Styrke kvalitetsbetalinga for klassane O og betre. Dette stimulerer til auka tal lam heim frå beite. Grunntilskot lam over 23 kg må vere like høgt som grunntilskot pr. kg for lam med vekter mellom 13 og 23 kg. Vi forstår det slik at det i dag er Nortura som gjer framlegg om satsar for grunntilskot overfor avtalepartane. Det er for 2012 vedteke at grunntilskotet for lam over 23 kg skal vere 1 krone lågare enn grunntilskotet for lam mellom 13,1 og 23 kg. Sjå denne nettsida: Dette må det gjerast ei endring på!! Styrke tilskot til sau og lam på utmarksbeite Korn og kraftfor Stadfrakttilskotet for kraftfor er kraftig underfinansiert, og ordninga tek ikkje i stor nok grad omsyn til strukturskilnader i ulike deler av landet. Ei ny ordning for frakt av kraftfôr med betre utjamningsgrad må på plass for å sikre at husdyrprodusenten i distrikta får tilgang til lik kraftforpris som produsentar nær anlegga. Stimulere til auka kornproduksjon og ikkje til arealleige. Redusere arealtilskot korn og nytte dette til grunntilskot pr. kg produsert korn. Auke kornprisen. Husdyrhaldet må få økonomisk kompensert for auken i kornprisen. Investeringar Vi må halde fram med å synleggjere ein trong for ei investeringspakke utanom jordbruksavtala. Samstundes må ein vere tydeleg på at det hjelp ikkje berre med ein større pott. Verkemidlane må bli styrka og forbetra. I samtale med Innovasjon Norge sin sakshandsamar kjem det fram følgjande når det gjeld dei investeringsverkemidlane som er til
4 Norges Bondelag 4av 6 rådvelde: Økonomien ved nybygg i geitmjølkproduksjonen er til dels svært god. Økonomien i bygg til sau er ok fordi inntekt utanom bruket bergar både dei små og dei litt større utbyggingane. Når det gjeld fornying av driftsapparatet innan den mjølkeproduksjonen på ku er verkemidlane altfor dårlege!! Dette med bakgrunn i kor kostnadskrevjande slike utbyggingar er, og med utgangspunkt i at det faktisk må vere ein person til stades på garden etter utbygginga for å kunne gje ei optimal drift. Moglegheitene for å hente inntekt utanfrå er svært avgrensa etter ei investering i mjølkeproduksjonen. Nokon må ha arbeidsplassen sin på einskildbruket eller i samdrifta. Dette er eit svært alvorleg signal som vi i Sogn og Fjordane Bondelag ser tydeleg og som vi meiner ein må ta på alvor. Mjølkeproduksjonen er bærebjelken for landbruket i vårt fylke då den står for over 50% av verdiskapinga!! Vi er svært uroa over dei signala som kjem frå Innovasjon Norge, og som vi ser i praksis. Til no er det berre om lag 20% av kyrne i vårt fylke som går i lausdrift. Vi har ein stor trong for å få fornya driftsapparatet, men mange ser seg ikkje økonomisk råd til å gjere det. Samstundes set topografien avgrensingar for kor stor produksjonen på den einskilde driftseininga kan bli. Vi har nokon få litt større samdrifter med ein produksjon på mellom og liter i dei beste jordbruksdistrikta våre, men det er få plassar att der slik rasjonalisering kan skje vidare, då arealgrunnlaget set ein stoppar for det. Det store spørsmålet vert korleis ein kan gjere ei investering i moderne teknologi mogleg for mindre driftseiningar i storleik liter. (I vårt fylke snakkar vi då gjerne om samdrifter eller einskildbruk med svært mykje leigd kvote og leigd areal) Tak for investeringsstøtte må aukast til 2 millionar kroner. Norges Bondelag sin modell med avtakande prosentstøtte må gjerne nyttast. Til dømes slik: 50 % 1 million % neste million % neste 3 millionar % neste million Med ei investeringsordning i denne storleiken vil det bli mogleg å utføre mindre opprustingar av eksisterande bygningar samstundes som det kan opne opp for ei fornying av mjølkeproduksjonen på ku. Det vil også gje eit svært godt utgangspunkt for fornying av bygningar til sau og geit. Rentestøtteordninga må bli betra. Rentestøtta for 2012 er fast sett til 1,2 %. Normal rente for lån ligg ein stad mellom 5 og 6 %. Sparebanken Sogn og Fjordane opererer med nominell rente på 5,4 %. Styringsrenta vart sett ned med 0,5 % like før jul utan at dette påverka bankane si utlånsrente. Dei må låne sine kroner til ein høg pris i utlandet og heldt renta uendra. Rentestøtteordninga tek ikkje opp i seg den urolege finansmarknaden, då den støttar seg til ei låg norsk offisiell rente. Slik sett er rentestøtteordinga no ei svekka ordning i høve til det den gjerne var tenkt som i meir stabile tider. Vi ber dykk sjå på denne problemstillinga, og på kva måte ein kan forbetre dette verkemiddelet. Opprette personlege investeringsfondsordning, med høve til skattefrie avsetningar Når det gjeld ytterlegare prioriteringar for frukt, bær og grønsaker, er desse omtala i eiga fråsegn frå Grøntutvalet på Vestlandet. (11/ )
5 Norges Bondelag 5av 6 Velferdsordningar - regelverksendringar Vi meiner at næringa ikkje utan vidare kan akseptere SLF sin konklusjon om at det ikkje vil vere mogleg å få til refusjon av avløysartilskotet to gonger i året. Vi vil på ny føreslå at det vert sett i verk ein større gjennomgong av velferdsordningane med sikte på å få til ordningar som er tilpassa dagens røyndom i landbruket. Nedanfor presenterer vi nokon av gjengangarane som vedkjem regelverket for velferdsordningane og som kan trenge ein grundig gjennomgong. Jobb utanom arbeidsløysetrygd Jobb utanom og sjukdom Det må gjerast ei endring i regelverk i forskrift om tilskot til avløysing 11. Reduksjon i tilskot, av ytingar som følgje av lønsinntekt må fjernast. Slik dette fungerer i dag kan brukarar kome i ein situasjon der avvikling av husdyrhaldet er einaste løysinga dersom ein ikkje har familiemedlemer som er viljuge til å arbeide gratis i fjøset. Doktoren kan sjukmelde deg 100 %. NAV treng ikkje akseptere det. Det er ei ordning som verkar merkeleg. NAV kan redusere sjukmeldingsgraden din på garden ut frå at du kan jo gjere noko. Søkeren må være sykmeldt fra arbeid i landbruksforetaket for å ha rett til tilskudd. Det er ikke tilstrekkelig å være sykmeldt fra annet yrke. Det framgår av sykmeldingen hvilket eller hvilke yrker en er sykmeldt fra. Sykmeldingen må være gyldig i forhold til NAV. Dette gjelder antallet dager sykmeldingen gjelder, og sykmeldingsgraden. Det kan være avvik mellom det legen skriver på sykmeldingen og det NAV godkjenner. Vi skal alltid holde oss til det NAV godkjenner. Ved delvis sykmelding skal maksimalt tilskudd pr. dag reduseres etter sykmeldingsgraden. Det vil si at dersom søkeren er delvis sykmeldt skal maksimal dagsats for ordningen og foretakets maksimale dagsats reduseres i forhold til sykmeldingsgraden. Refusjon på avløysarpengane må skje raskare, og det bør vere 2 utbetaling pr år. Slik det er no, er likviditeten for den einskilde bonde uakseptabel, og unge bønder får eit særleg uakseptabelt møte med ferie- og fritidsordninga i landbruket. Produsentar som startar opp med nye produksjonar får ikkje avløysartilskot for det året dei starta opp. Det må kunne gjerast tilpassingar slik at ein unngår dette. Døme: Ein bonde startar opp med eggproduksjon i februar Vedkommande vil då ikkje vere berettiga avløysartilskot før i 2010 med første utbetaling i juni Det vil seie at bonden driv med produksjonen i ti månader som han ikkje får avløysartilskot for, og det vil går 2 år og fire månader frå oppstart til refusjon av avløysartilskot. Det må kunne finnast ei løysing som gjer at ein skal kunne få avløysartilskot frå den dagen ein startar opp med produksjonen. Vi syner til brev datert der vi tok opp sak som vedkjem avløysar med eige enkeltpersonsføretak. Vi fekk i e-post frå dykk svar om at vi måtte spele saka inn som forslag til endringar i jordbruksforhandlingane. Denne saka vart også teken opp i jordbruksoppgjeret i fjor og i forfjor utan at vi har sett at endringar er gjort. Konkret døme: Grunna ein operasjon har vårt medlem vore sjukmeld i over ein månad. I den kommunen han bur har dei landbruksvikar. Landbruksvikaren var oppteken i anna oppdrag dei første 14 dagane av vårt medlem sin sjukmeldingsperiode. Vårt medlem gjorde seg difor nytte av ein person som har vore avløysar i kommunen i mange år. Vedkommande driv avløysing gjennom sitt eige enkeltpersonsføretak. Når perioden var over, mottok bonden faktura frå avløysaren med mva. Bonden tok med seg fakturaen og skulle søkje refusjon. Han får då melding om at faktura med mva frå
6 Norges Bondelag 6av 6 avløysar i eige selskap ikkje er lov. Avløysinga skal skje i eit arbeidsgjevar arbeidstakar tilhøve. Grunngjeving er kontrollomsyn. Vårt medlem tykkjer dette høyrest heilt utruleg ut i Ved ei slik sak ligg det føre ei sjukmelding som dokumentasjon. Det ligg ved ein faktura som syner at den sjukmelde bonden har kjøpt så og så mykje spesifiserte avløysartenester frå enkeltpersonsføretaket. Vårt medlem kan ikkje forstå kvifor ein spesifisert faktura saman med sjukmeldinga ikkje er god nok dokumentasjon for kontroll. Sant å seie så forstår vi ikkje det i fylkesbondelaget heller. I kva grad finst det nokon godt grunngjeven årsak til at regelverket er slik det er? Dersom slik årsak finst, er det bra om den vert gjort kjend, slik at den vert forstått hos våre medlemer. Dersom slik god årsak ikkje finst, må regelverket endrast, slik at faktura med mva sendt frå enkeltpersonsføretak vert godt nok som dokumentasjon for kjøpte avløysartenester både i høve ferie- og fritid og sjukeavløysing. Ein slik faktura må sjølvsagt spesifisere kva kjøp av tenester det gjeld. Det er vanskeleg å forstå at ein slik faktura er dårlegare dokumentasjon, enn timelister når det gjeld ferie og fritid. Det er også vanskeleg å forstå at ein slik faktura er dårlegare når det gjeld dokumentasjon av sjukdomsavløysing i kombinasjon med sjukmelding enn dagens lovlege måtar å gjere det på. Onneomgrepet innan hagebrukssektoren er utdatert. I moderne hagebruk er det onne året rundt. Må ha sjukdomsavløysing for frukt og grønt heile året. Dokumentasjonskrav må vere som før. Lukke til med forhandlingane! Resultatet av jordbruksforhandlingane er svært viktig for eit distriktsfylke med ein slik næringsstruktur som vi har i Sogn og Fjordane! Med venleg helsing Elektronisk godkjent utan underskrift Per Hilleren
Sogn og Fjordane Bondelag
Utarbeidet av Merete Støfring Til Anja Fyksen Lillehaug, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Lausdriftskravet 2024 svar på intern høyring Styret i Sogn og Fjordane Bondelag ser på denne saka som den viktigaste
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerMange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring
// Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
Detaljer1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.
Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid
DetaljerHøyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane
Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerINFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR.
INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. Kva er ein støttekontakt/avlastar? Støttekontakten er ein person som gjev andre støtte og oppfølging på fritida. Tenesta skal vere tilpassa den enkelte, og målsettinga
DetaljerLesja kommune Forvaltning og utvikling
Lesja kommune Forvaltning og utvikling Landbruks- og matdepartementet Vår ref Dykkar ref: Sakshandsamar Dato 2014/833/3/V13 61244111 04.11.2014 Høyringsuttale - Forslag til ny forskrift om produksjonstilskot
DetaljerTRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?
TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt
DetaljerStyremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal
Styremøte i Sogn og Fjordane Sau og geit 11-12 april på Quality Hotell Sogndal Til stades: Halvar Espeseth Eva Høydal Lars Nesse Mirjam Friberg Lene Engvik Rasch Ragnhild Sæle (kasserar) Sak 16/11 Referat
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta
DetaljerHeilårsbruk av hus på gard og i grend
Heilårsbruk av hus på gard og i grend Historikk 1999: Gardsformidlingsprosjektet. Samarbeid med bondeorganisasjonane. Kartlegging av ledige gardsbruk. Kr.150 000 til seljar. På 1,5 år vart denne ordninga
DetaljerMATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde
MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde VESTLANDSJORDBRUKET Dei minste mjølkekvotane Dei minste areala pr. driftseining Mest areal ute av drift på Vestlandet og Nord-Norge
DetaljerFINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerKorleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?
Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket
DetaljerEndringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane
Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerREGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.
REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET
ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå
Detaljerbeste helsing Jon Tvilde // USF Verftet kulturhussjef +47 95 89 90 26/55 30 74 11 jon.tvilde@usf.no www.usf.no
Fra: Misje, Sendt: 23. oktober 2013 10:55 Til: Postmottak byr. finans, eiendom og eierskap Emne: VS: Søknad 2.10.2013 om utvidet garantibeløp for lån til USF Vedlegg: PastedGraphic-6.pdf Kan denne e-posten
DetaljerHøyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar
Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg
DetaljerSØKNAD OM STØTTEKONTAKT
MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama
DetaljerForskrift om tilskot til avløysing
Gjelder fra: 06.07.2010 - HISTORISK VERSJON Dato 08.11.2006 nr. 1227 Departement Landbruks- og matdepartementet Avd/dir Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2006 hefte 14 Ikrafttredelse 01.01.2007 Sist endret
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerVedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015
Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Arne Monrad Johnsen, Næringsavdelinga Sak nr.: 14/6475-2 Jordbruksforhandlingane 2015 Fylkesrådmannen rår hovudutvalet for plan og næring til å gje slik tilråding:
DetaljerTYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR
TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR Vedteke i arbeidsmiljøutvalet 23.11.2015 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 15/733-8 7952/15 044 FSK/PER/LIER Innhaldsliste
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerUTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009
SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,
DetaljerSakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418
Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner
DetaljerFråsegn frå Sogn og Fjordane fylkeskommune til jordbrukspolitikken
Side 1 av 1 Næringsavdelinga Det Kongelige Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO Sakshandsamar: Ingeborg Lysne Mcevoy E-post: Ingeborg.Lysne.Mcevoy@sfj.no Tlf.: 57638173 Vår ref.
DetaljerSamling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014
Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd
DetaljerFyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.
SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerHØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT
TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 15.12.2014 Saksnr.: 2014/1893 Løpenr.: 35062/2014 Arkiv: V00 Sakshandsamar: Anne Berit Hauge HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT Saksnr Utval Møtedato 6/15
DetaljerFinansiering av søknaden
Hei, Dei føreslegne endringane er i orden for oss. Mvh Bjarte Lofnes Hauge Den 3. jun. 2016 kl. 11.02 skrev Guro Høyvik : Hei igjen, og takk for nye vedlegg. Eg har gått gjennom den
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG
DetaljerINTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011
DetaljerStemnehandboka for NKSF
Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store
Detaljerehandel og lokalt næringsliv
ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.
DetaljerJØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT
Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale
DetaljerRiksregulativet for ferjetakstar - høyring
Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen
DetaljerSøknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Detaljersekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.
Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått
DetaljerSakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerFra Forskrift til Opplæringslova:
Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerDokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.
Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om
DetaljerMelding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.
Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerForskrift om bustøtte
Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerStatus og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland
Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet
DetaljerMelding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje
Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist
DetaljerETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING
ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 03.01.2011 001/11 ANB Styringsgruppe for kommuneplanarbeid 22.02.2011 005/11 ANB Sakshandsamar: Annbjørg Bue
DetaljerHøyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting
Side 1 av 5 Næringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Kristin Arnestad E-post: kristin.arnestad@sfj.no Tlf: 57 65 62 45 Vår ref. Sak nr.: 11/5776-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 34646/11
DetaljerKjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)
Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.
DetaljerTilstandsvurdering av «Gamle Essoen»
Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar
DetaljerVi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden
0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har
DetaljerRettleiing for revisor sin særattestasjon
Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerSøknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerHavbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg
Havbruk Turid Lande Solheim, Marine Harvest Bygg Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Industri Svein Arne Eidsvik, Eidsvik Skipsbyggeri Tor Bringedal, Sør Norge Aluminium Landbruk Lars
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerSaksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:
Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.
DetaljerRettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel
Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerReferat. Frode Alfarnes, Evald Storaas og Romar Skeie Olsen.
Referat frå styremøte 21. og 22. mai 2012 på Quality Airport Hotel Gardermoen Til stades: Frå adm: Finn Hoff, Liv-Julie Wågan, Jørn Haugli Lunde (ikkje til stades under handsaming av sak 33/12), Jorulf
DetaljerStressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?
Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30
MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene
DetaljerKONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT
Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,
DetaljerForord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.
HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerFrå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget
Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Prioriter samferdsle i distrikta no! Samferdsle er ein føresetnad for busetnad og verdiskaping. I Sogn og Fjordane
DetaljerHusleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.
Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt
DetaljerTRAINEE I SOGN OG FJORDANE
TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller
Detaljer1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.
DetaljerBrukarrettleiing. epolitiker
Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 13/07 06/2305 KOMMUNAL GARANTI - SØFTELAND TURN & IL. 310
OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS KOMMUNESTYRE Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 13.02.2007 Tid: 17.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 13/07 06/2305 KOMMUNAL
DetaljerSTIMULERINGSMIDLAR FOR 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
Detaljer