Haugshornet vindkraftverk Søknad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Haugshornet vindkraftverk Søknad"

Transkript

1 55084_soknad.qxd :41 Page 1 Olje & Energi Haugshornet vindkraftverk Søknad Partner

2 55084_soknad.qxd :41 Page 2 Haugshornet Vindkraftverk 2 INNHOLD 1 INNLEDNING FORMÅL OG INNHOLD PRESENTASJON AV SØKERNE 6 2 HVORFOR VINDKRAFT EUS SATSING PÅ FORNYBAR ENERGI VINDKRAFT OG KLIMAUTFORDRINGEN DE NORSKE VINDRESSURSENE NORSK ENERGISITUASJON OG MÅLSETTINGER LOKAL ENERGIFORSYNING OG TAP I NETTET 9 3 LOKALISERING SANDE KOMMUNE PLANOMRÅDET FOR VINDPARKEN ANDRE VURDERTE LOKALISERINGER 11 4 SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD SØKNAD ETTER ENERGILOVEN SØKNAD OM EKSPROPRIASJONSTILLATELSE ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER Godkjenning av reguleringsplan Byggesaksbehandling Forholdet til kulturminneloven Forholdet til luftfart Forholdet til Forsvaret FORHOLDET TIL OFFENTLIGE PLANER 13 5 FORARBEID OG INFORMASJON - TERMINPLAN FORMELLE HØRINGER, UFORMELLE SAMRÅDSMØTER VIDERE SAKSBEHANDLING OG TERMINPLAN 14

3 55084_soknad.qxd :41 Page 3 Søknad 3 6 VINDRESSURSENE OG KLIMA DATAGRUNNLAG VINDRESSURSENE ISINGSFORHOLD 16 7 UTBYGGINGSPLANENE - VINDPARKEN HOVEDDATA - PLANLAGT UTBYGGING VINDTURBINER, VEGER OG FUNDAMENTER SERVICEBYGG PERMANENT AREALBEHOV ANLEGGSVIRKSOMHETEN BEHOV FOR OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK PRODUKSJONSDATA KOSTNADER DRIFT AV VINDKRAFTVERKET NEDLEGGELSE AV VINDKRAFTVERKET 19 8 UTBYGGINGSPLANENE - NETTILKNYTNING - KABEL OG KRAFTLEDNINGER INNPASSING I KRAFTSYSTEMPLAN - KRAFTSYSTEMVURDERINGER NETTANALYSER Tapsreduksjoner TRANSFORMATOR I VINDTURBINENE OG KABELANLEGG I VINDPARKEN TRANSFORMATORSTASJONER Transformatorstasjon i vindparken Tiltak i eksisterende transformatorstasjon KOMPENSERING TILKNYTNINGSLEDNING - TRASEBESKRIVELSE Kraftledning - teknisk beskrivelse Trasebeskrivelse omsøkt løsning Arealbehov for tilknytningsledningen ANLEGGSVIRKSOMHET 23 9 BERØRTE GRUNNEIERE 24

4 55084_soknad.qxd :41 Page 4 Haugshornet Vindkraftverk 4 10 KONSEKVENSER AV VINDPARK OG KRAFTLEDNING METODE OG INFLUENSOMRÅDER alternativet Utredningstema og metodikk LANDSKAP Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Konsekvenser - vindparken Konsekvenser - kraftledningen Avbøtende tiltak KULTURMINNE OG KULTURMILJØ Status og verdibeskrivelse Konsekvenser - vindparken Konsekvenser - kraftledningen Avbøtende tiltak NATURMILJØ Statusbeskrivelse Verdivurdering Konsekvensvurdering - vindparken Konsekvenser - Kraftledningen Avbøtende tiltak FRILUFTSLIV Status- og verdibeskrivelse Konsekvenser - vindparken Konsekvenser - kraftledningen Avbøtende tiltak LANDBRUK OG ANNEN AREALBRUK Status- og verdibeskrivelse Konsekvenser - vindpark Konsekvenser - kraftledning STØY Resultater Avbøtende tiltak SKYGGEKAST OG REFLEKSBLINK RESULTATER AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING AV KONSEKVENSENE LITTERATUR 39

5 55084_soknad.qxd :41 Page 5 Søknad 5 Figurliste Figur 1 Utbygging av vindkraft i Europa frem til i dag og prognoser for fremtiden (kilde: EWEA) Figur 2 Utvikling i reduksjon i klimagassutslipp ved satsing på vindkraft sammenlignet med tilsvarende import av kraft fra Europa Figur 3 Sande kommune på Sunnmøre er markert med grønt, planområdet for vindparken med rødt. Figur 4 Lengst mot vest ligger fjellet Gjøna, Haugsbygda foran. Sandsøy ute i havet. Utsikt fra Drageskardet. Bildet fortsetter mot øst nedenfor. Figur 5 Utsikt mot Hanen, Haugshornet og Nørdbergsheida. Figur 6 Utsikt mot Storetua og Røddalshornet fra rv. 61 ved Drageskardet. Gurskevågen sees midt i bildet Figur 7 Vurderte lokaliseringsalternativ for vindpark på søre Sunnmøre Figur 8 Mulig framdriftsplan for tillatelsesprosess og utbygging Figur 9 Oversikt over plassering av vindmålemaster på Gurskøy Figur 10 Forventet langtidsvindrose ved målestasjon 304 Figur 11 Gursken transformatorstasjon Figur 12 Eksempel på 66 kv tremast Figur 13 Vindparken sett fra butikken i Gurskebotn. Større format er vist i vedlegg 9 Figur 14 Vindparken sett fra Gjerdsvika. Større format finnes i vedlegg 9 Figur 15 Vindparken sett fra Åram i sør-vest. Visualiseringen er vist i større format i vedlegg 9 Figur 17 Visualisering av vindparken fra Storetua Tabell liste Tabell 1 Tabell 2 Tabell 3 Tabell 4 Tabell 5 Tabell 6 Tabell 7 Tabell 8 Tabell 9 Tabell 10 Tabell 11 Tabell 12 Tabell 13 Tabell 14 Tabell 15 NVEs tall for import og eksport av elektrisk energi (GWh) Komponenter som omfattes av søknaden Estimert langtidskorrigert middelvind for målepunktene Arealbehov fordelt på tiltakstype. Arealbehovet er beregnet for eksempel lay-out med 26 vindturbiner. Beregnet produksjon Oppsplitting av forventede investeringskostnader (erfaringstall) Nødvendige tiltak i Gursken transformatorstasjon Tekniske data for nettilknytning for vindparken Oversikt over fagspesifikke metodegrunnlag og verktøy i konsekvensutredningen Geografisk influensområde for de viktigste virkningstemaene Lokaliteter med kulturhistorisk verdi innenfor undersøkelsesområdet Forekomst av rødlistearter i utredningsområdet for planlagt vindkraftverk på Haugshornet i Sande kommune Oversikt over lokaliteter av spesiell betydning for flora og fauna i utredningsområdet Arealer som vil bli direkte berørt av vindparken Sammenstilling av konsekvensvurdering, vindpark og kraftledning

6 55084_soknad.qxd :41 Page 6 Haugshornet Vindkraftverk 6 1 INNLEDNING 1.1 Formål og innhold Hydro Olje og Energi AS og Tussa Nett AS søker om konsesjon for å bygge en vindpark på Gurskøy i Sande kommune. Vindparken er planlagt med en installert effekt på inntil 75 MW. Dette vil gi en årlig gjennomsnittlig el-produksjon på ca 180 GWh. Dette tilsvarer det årlige el-forbruket til ca 6000 husstander. Det kreves konsesjon ihht. energiloven for å etablere og drive elektriske anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm. I tillegg stiller plan- og bygningslovens 33 krav om utarbeidelse av konsekvensutredning for store utbyggingstiltak. For vindparker gjelder krav om konsekvensutredning for alle anlegg med installert effekt over 10 MW. Videre krever planbestemmelsene i plan- og bygningsloven 27 utarbeidet reguleringsplan for større utbyggingstiltak. Dette dokumentet omfatter søknad etter energiloven og inneholder i tillegg et sammendrag av konsekvensutredningen for tiltaket. Fullstendig konsekvensutredning i henhold til fastsatt utredningsprogram, se vedlegg 1, følger søknaden som eget dokument. Søknaden gjelder også bygging av ny 66 kv kraftledning fra vindparken til transformatorstasjon ved Skoge. Reguleringsplan etter planbestemmelsene i plan- og bygningsloven er sendt Sande kommune for behandling og offentlig ettersyn. Reguleringsplanen gjelder kun selve vindparken med veier, kabler, transformatorstasjon og servicebygg. 1.2 Presentasjon av søkerne Hydro har sin hovedvirksomhet innenfor olje og energi og lettmetaller. Selskapet har om lag ansatte i 40 land og hadde en omsetning i 2004 på 152 mrd. NOK (Olje & Energi og Aluminium). Hydro er Norges nest største produsent av elektrisk kraft og produserer i underkant av 10 % av Norges totale el-produksjon, i all hovedsak basert på vannkraft. Norsk Hydro Produksjon a.s. eier også Utsira vindkraft- og hydrogenanlegg og 44 % av vindkraftverket på Havøygavlen i Måsøy kommune, Finnmark. Hydro arbeider med mange prosjekter for å øke kraftproduksjonen, herunder en rekke vindkraftprosjekter i Norge og utlandet. Tussa er et ledende og utviklingsorientert energi- og kommunikasjonsselskap på Nordvestlandet. Konsernet produserer og overfører kraft, og kjøper og selger ulike energiprodukter. I tillegg bygger selskapet ut bredbånd, driver egen installasjonsvirksomhet og er ledende på IT-drift og kommunikasjon i området. Tussa har 250 ansatte og har en årlig omsetning på ca 500 mill. kroner. Tussa produserer ren energi i 13 vannkraftverk på Nordvestlandet. Flere småkraftverk er under bygging og prosjektering, og det blir arbeidet aktivt for å øke kraftproduksjonen lokalt. I tillegg eier Tussa 37% i energientreprenørselskapet Kraftmontasje AS på Vestnes som er totalentreprenør for vindparker. 2 HVORFOR VINDKRAFT Hydro har et betydelig engasjement innen produksjon av fornybar energi. Lang tradisjon innen vannkraft, testanlegg for bølgekraft, vind-hydrogen pilotanlegget på Utsira og den eksisterende vindparken på Havøygavlen i Finnmark er eksempler på dette. Vindkraftanlegget på Haugshornet er et ledd i Hydro og Tussas satsing på ny fornybar energi. Selskapene ser det som viktig å satse på vindkraftutbygging i Norge generelt og på Haugshornet spesielt av flere grunner: Generell europeisk satsing på vindkraft Norske målsetninger for fornybar energi Meget gode vindressurser langs norskekysten Miljømessige fordeler Disse bakenforliggende årsakene til satsingen på vindkraftanlegg på Haugshornet er nærmere beskrevet i det etterfølgende. 2.1 EUs satsing på fornybar energi EU har fastsatt mål for andel fornybar energi av total energiproduksjon til 12% innen For elektrisitetsproduksjon er målet 22%, fastsatt i det såkalt RES-direktivet (fornybar energi direktivet). Dette innebærer en betydelig europeisk satsning på utbygging av fornybar energiproduksjon. Andelen fornybar energi i 1997 i de 15 gamle EU-landene var 13,9%. En betydelig andel av økningen opp til 22% er forutsatt dekket av vindkraft.

7 55084_soknad.qxd :41 Page 7 Søknad 7 EU's satsning har ført til en kraftig økning i installert effekt vindkraft. Ved utgangen av 2004 var det installert ca MW i Europa, en økning på 31 ganger siden Den årlige veksten har i snitt vært på ca. 25% hvert år de siste fem årene. Prognosene de neste årene tilsier fortsatt vekst, men i et lavere tempo enn fram til i dag. Utbyggingen av vindkraft i Europa har gitt grunnlag for en teknisk utvikling av vindmøller og et volum som gjør vindkraft til en energiform som begynner å bli konkurransedyktig med de etablerte energiformene. Tar man hensyn til de støtteordninger som finnes for elektrisitet fra vindkraft, så fremstår vindkraftanlegg som en kommersielt god og fremtidsrettet løsning for å imøtekomme et økende kraftbehov i Europa og europeiske målsetninger for fornybar energi. 2.2 Vindkraft og klimautfodringen Vindkraft er elektrisitetsproduksjon basert på en fornybar energikilde - vind - og har derfor ingen utslipp av klimagasser. Med økt fokus på å redusere utslipp av klimagasser, og Norges forpliktelser i Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, er derfor vindkraftproduksjon ønskelig. Hvordan bygging av vindkraftverk i Norge vil endre klimagassutslippene globalt, avhenger av hvilke alternativer man sammenligner med. Siden Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked, og der dette kraftmarkedet også handler kraft med Europa for øvrig, må CO_-virkningen av økt produksjonskapasitet i Norge vurderes ut fra hvilke effekter denne kapasitetsøkningen gir i Norge og Europa. Figur 1 Utbygging av vindkraft i Europa frem til i dag og prognoser for fremtiden (kilde: EWEA) Utbygging av vindkraft i Norge vil bidra til å styrke den norske kraftbalansen og redusere behovet for importert kraft. Dette har klare miljømessige fordeler ved at vindkraft fortrenger annen mer forurensende importert kraft. Vindkraftverk gir ikke utslipp til luft, vann eller jord i en normal driftssituasjon og innebærer ellers minimal risiko for omgivelsene. Miljømessige gevinster vil dermed være en reduksjon i klimagassutslipp og andre forurensninger. I hvilken grad forurensninger reduseres avhenger av hvordan man beregner forurensningsnivået til den kraftproduksjonene som blir fortrengt av vindkraften. To alternative tilnærminger er: Forurensning fra importert kraft er lik forurensningen fra energimiksen i det området kraft importeres fra (Norden eller Europa) Forurensning fra importert kraft er lik forurensningen fra marginal energibærer, dvs. den energibæreren som er mest kostbar å holde i drift og som vil fortrenges først (dette vurderes som regel til å være gamle kullkraftverk) NVE og ODs rapport Kraftforsyning fra land til sokkel (november 2002) beskriver relasjonen mellom globale CO2-utslipp og fremtidig nasjonal elektrisitetsforsyning. Det er her lagt til grunn en optimistisk utvikling som viser at kraftproduksjonen i våre eksportland bli mer miljøvennlige over tid. Basert på tilnærmingen beskrevet i punkt 1 over, vil den reduserte forurensningen som følge av vindkraft dermed gå noe ned over tid (målt som tonn CO2/GWh produsert). Dersom man regner at vindkraftverket på Haugshornet erstatter en produksjon på 200 GWh/år, og at de årlige utslippstallene knyttet til importert kraft fra NVE/OD benyttes, vil man oppnå en årlig utslippsreduksjon for CO2 som vist i diagrammet under. Dersom man regner med at kraftproduksjonen på 200 GWh/år ved Haugshornet erstatter gammel kullkraft, betyr dette at en innfyrt energimengde kull på ca. 600 GWh/år erstattes. Dette tilsvarer et CO2-utslipp på ca tonn/år, noe som igjen tilsvarer utslippene fra ca norske privatbiler.

8 55084_soknad.qxd :41 Page 8 Haugshornet Vindkraftverk 8 Tonn CO2 per år redusert Figur 2 Utvikling i reduksjon i klimagassutslipp ved satsing på vindkraft sammenlignet med tilsvarende import av kraft fra Europa I tillegg til utslipp av CO2 vil tilsvarende argumentasjon også gjelde for andre forurensninger knyttet til ikke-fornybar energiproduksjon, for eksempel utslipp av NOx og SO2, som påvirker lokal luftkvalitet og bidrar til forsuring. 2.3 De norske vindressursene Norge har en av Europas beste forutsetninger for vindkraftproduksjon med mye og stabil vind og store arealer. Dette er dokumentert gjennom NVE's omfattende vindressurskartlegging for Norge som dekker kysten fra Lindesnes til den russiske grensen. En typisk norsk gjennomsnittlig produksjon ligger på ca. 3 MWt/år per kw installert. Til sammenligning er det europeiske gjennomsnittet ved utgangen av 2004 ca. 2 MWt/år per kw installert effekt. Dette innebærer at norsk vindkraft er ca. 50% mer effektiv sammenlignet med vindkraft i EU. Hydro satser på lokaliteter med gode vindressurser i norsk målestokk. Dette gjelder også anlegget på Haugshornet, som vil være i europatoppen når det gjelder effektivitet for vindkraftanlegg. Forholdene ligger i tillegg godt til rette for vindkraft i Norge fordi vi har en lang kyst med gode vindforhold og med lav folketetthet. 2.4 Norsk energisituasjon og målsettinger EU's bestemmelser om målsettinger for fornybar energi gjelder også for Norge. Norske målsetninger for fornybar energi er satt til en andel på 90% innen Gitt at gasskraftverk med konsesjon realiseres, vil dette kreve en fortsatt satsning på utbygging av fornybar energiproduksjon i Norge. Vindkraft vil være en viktig bidragsyter i denne sammenheng. Videre finnes det en nasjonal målsetning for fornybar energi gjennom Stortingsmelding 29 ( ) der målet er å bygge ut en årlig vindkraftproduksjon på 3 TWh innen 2010 (ca. 2,5% av Norges kraftproduksjon). Ved utgangen av 2005 vil det være installert en norsk produksjon på ca. 0,8 TWh (274 MW installert effekt). Per januar 2005 er det iht. NVE gitt konsesjon til 19 prosjekter med en samlet installasjon på ca MW. Hvis alle disse prosjektene blir realisert, vil de til sammen utgjøre en produksjon på ca. 3,0 TWh/år, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca husstander. Satsing på vindkraft ble også tatt opp som ett av flere virkemidler for å bedre forsyningssikkerheten i stortingsmelding 18 ( ) om forsyningssikkerheten. Bakgrunnen for satsingen på vindkraft er behovet for økt produksjonskapasitet og et politisk ønske om en omlegging av energiproduksjonen til bruk av også andre fornybare energiformer enn vannkraft. Det er i dag politisk enighet om at epoken med store vannkraftutbygginger i Norge er over. I gjennomsnitt for perioden brukte Norge årlig omkring 123 TWh kraft i Norge. Samtidig ble det ikke produsert mer enn 120 TWh. Dette betyr at Norge i et normalår produserer mindre kraft enn det som forbrukes. Iht. NVEs rapport Kraftbalansen i Norge mot 2015 (oktober 2002), vil Norge bevege seg mot stadig større importavhengighet for sin forsyning av elektrisk kraft. I 2010 antar NVE at importbehovet vil være 12 TWh. Enhver nyutbygging av kraftproduksjon vil medføre en tilsvarende reduksjon i importbehovet. Gitt at ny norsk kraftproduksjon er mer miljøvennlig enn den kraftproduksjonen som den importerte kraften er basert på, vil Norge oppnå, både en redusert importavhengighet, og et vesentlig mindre bidrag til miljøbelastninger per KWh produsert innenfor det nordiske kraftmarkedet.

9 55084_soknad.qxd :41 Page 9 Søknad 9 Tabell 1 NVEs tall for import og eksport av elektrisk energi (GWh) 2.5 Lokal energiforsyning og tap i nettet Et vindkraftverk på Haugshornet vil ha positiv effekt på overføringsforholdene i regional- og sentralnettet. Både nærområdet (sør for Ørskog), Sunnmøre, hele Møre og Romsdal, og Midt Norge (Møre og Romsdal, Sør- og Nord- Trøndelag) er områder med underskudd på kraft. Kraftunderskuddet er økende pga. vekst i kraftforbruket, særlig for fylket/midt-norge. Dette gjør at overføringsbehovet inn til områdene i større og større andel av året vil være høyere enn overførings kapasiteten, særlig dersom nettet skal drives slik at man tåler enkeltutfall uten utfall av last eller nettsammenbrudd. Økt omfang av manglende overføringskapasitet bidrar til økte flaskehals- og/eller avbruddskostnader. Økt over føring i nettet gir også økte tap. Med innmating av vindkraft, vil kraftunderskuddet reduseres og nettet avlastes. Vindkraft inn matingen er imidlertid uforutsigbar, og vindkraftverket vil dermed ikke kunne eliminere nett messige begrensninger. Det er likevel av betydning at varigheten av slike begrensninger vil avta, da dette bidrar til å redusere avbrudds- og/eller flaskehalskostnadene. Avlasting av nettet i deler av året vil også redusere tapene i nettet. Disse nyttevirkningene vil bidra til at forsterkningstiltak vil kunne utsettes. I notat: Vikning på regional- og sentralnett ved tilknytning av Haugshornet vindpark til Gursken transformatorstasjon [2] er mer utfyllende vurderinger av nettmessige konsekvenser og tapsforholdene i nettet.

10 55084_soknad.qxd :41 Page 10 Haugshornet Vindkraftverk 10 3 LOKALISERING 3.1 Sande kommune Den planlagte vindparken er lokalisert i Sande kommune. Sande kommune ligger på Ytre Sunnmøre, helt sørvest i Møre og Romsdal fylke, jfr Figur 3. Kommunen har et landareal på 91 km2 (SSB). Kommunen omfatter flere fjorder og til sammen 45 øyer, holmer og skjær. Antall innbyggere pr. 1. januar 2005 var Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en jevn fraflytting de siste 25 årene. Befolkningskonsentrasjonen er størst omkring Gurskevågen. Kommunesenteret ligger på Larsnes på Gurskøya. Kommunen har fiske, jordbruk og industri som hovednæringer. Nordøstlige del av Gurskøya ligger i Herøy kommune. Figur 3 Sande kommune på Sunnmøre er markert med grønt, planområdet for vindparken med rødt. 3.2 Planområdet for vindparken Planområdet for vindparken er lokalisert på Gurskøya mellom Gursken og Sædalen og omfatter fjellområdet fra Leikongeidet vestover mot Hanen, ca m o.h. Se Figur 4, Figur 5 og Figur 6.Berggrunnen i området er ensartet og næringsfattig. Fattig, kystfjellhei med mindre myrområder i mellom, dekker det meste av planområdet. I tillegg finnes flere mindre tjern og vann. Vegetasjonen er artsfattig og preget av sterk vindpåvirkning. Den består stort sett av arter som røsslyng og krekling. Figur 4 Lengst mot vest ligger fjellet Gjøna, Haugsbygda foran. Sandsøy ute i havet. Utsikt fra Drageskardet. Bildet fortsetter mot øst nedenfor. Gurskøy er valgt fordi stedet etter tiltakshavers mening tilfredsstiller sentrale krav til en god vindparklokalitet; gode vindforhold, tilstrekkelig tilgjengelig areal, nærhet til kraftledningsnett med ledig overføringskapasitet, akseptable terrengforhold, ingen direkte konflikt med verneområder eller kjente kulturminner. Videre er Møre og Romsdal et underskuddsområde for kraft. Sett i lys av dette har den omsøkte vindparken en gunstig plassering. Figur 5 Utsikt mot Hanen, Haugshornet og Nørdbergsheida.

11 55084_soknad.qxd :41 Page 11 Søknad Andre vurderte lokaliseringer Hydro har vurdert en rekke mulige lokaliteter for vindkraft i Møre og Romsdal. På kartet i Figur 7 er skissemessig vist de andre vindkraftlokalitetene som ble vurdert i kommunene Hareid, Ulstein, Herøy og Sande før melding om Haugshornet vindkraftprosjekt ble sendt inn. Figur 6 Utsikt mot Storetua og Røddalshornet fra rv. 61 ved Drageskardet. Gurskevågen sees midt i bildet Alle de avmerkede prosjektmulighetene ble lagt til side etter en total vurdering av vind- og terrengforhold og tilgjengelig areal. For en del av lokalitetene var også hensynet til friluftsliv og visuell influens, dels av selve vindkraftverket og dels av nødvendig kraftledning, ytterligere argumenter for å legge prosjektidéene til side. Figur 7 Vurderte lokaliseringsalternativ for vindpark på søre Sunnmøre

12 55084_soknad.qxd :41 Page 12 Haugshornet Vindkraftverk 12 4 SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD 4.1 Søknad etter energiloven Hydro Olje og Energi AS og Tussa Energi AS søker i medhold av energiloven av 29. juni om konsesjon for å bygge og drive en vindpark med ca 75 MW installert effekt. Selskapene søker samtidig i medhold av samme lov om tillatelse til å bygge en 66 kv kraftledning fra vindparken til Gursken transformatorstasjon. De omsøkte anleggene består av følgende komponenter: Tabell 2 Komponenter som omfattes av søknaden Komponent Antall/lengde 4.2 Søknad om ekspropriasjonstillatelse I medhold av oreigningslova av pkt. 19, søkes det NVE om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for bygging av vindparken med atkomstveg og ny 66 kv kraftledning fra vindparken til Gursken transformatorstasjon. Herunder søkes om rett til nødvendig ferdsel og transport i anleggs- og driftsfasen. Samtidig søkes det i medhold av oreigningslova 25, om tillatelse til forhåndstiltredelse. Vindturbiner, 2,5-4,5 MW Ny installert effekt Jordkabel internt i vindparken Transformatorer i hver vindturbin med koblingsanlegg Transformatorstasjon og servicebygg i vindparken Veger Inntil 26 stk Inntil 75 MW Alt. 1: 19,3 km, alt. 2: 23,4 km Inntil 26 stk 1 stk. 22/66 kv transformatorstasjon 70 MVA, 1 servicebygg Ca 19 km nye veger Hydro har framforhandlet avtaler om leie av grunn med 79 grunneiere som blir berørt av Haugshornet vindpark med atkomstveg. Det vil tilsvarende bli forhandlet med grunneierne som vil bli berørt av kraftledningen med formål å oppnå frivillige avtaler om avståelse av grunn. 66 kv luftledning Alt. 1: ca 4 km, alt.2: ca 2,5 km Utvidelse av bryterfelt i Gursken transformatorstasjon Utvidelse av 66 kv-bryterfelt Sammen med konsesjonssøknaden oversendes konsekvensutredningsrapport utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens KU-bestemmelser og i samsvar med utredningsprogram fastsatt av NVE i mars 2004.

13 55084_soknad.qxd :41 Page 13 Søknad Andre nødvendige tillatelser Godkjenning av reguleringsplan Plan- og bygningslovens 23 krever som hovedregel at det utarbeides reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak. Sande kommune har stilt krav om utarbeidelse av reguleringsplan for Haugshornet vindpark. Tiltakshaverne oversender forslag til reguleringsplan for vindparken som eget dokument til Sande kommune for behandling og offentlig ettersyn. Det legges opp til samtidig behandling av konsesjonssøknad og konsekvensutredning i regi av NVE, og forslag til reguleringsplan i regi av kommunen Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene Hydro og Tussa vil søke Sande kommune om dispensasjon fra kommuneplan- bestemmelsene for bygging av en 66 kv kraftledning mellom vindparken og Gursken transformatorstasjon Byggesaksbehandling Elektriske anlegg som er konsesjonsbehandlet etter energiloven, er unntatt fra byggesaksreglene om søknad, ansvar og kontroll i plan- og bygningslovens kap. XVI. (Jfr. forskrifter av med endring av til plan- og bygningsloven vedr. saksbehandling og kontroll i byggesaker). Dette gjelder likevel ikke for bygningsmessige konstruksjoner Forholdet til kulturminneloven Den planlagte utbyggingen vil ikke komme i direkte konflikt med kjente automatisk fredede kulturminner eller vedtaksfredede kulturminner. Kulturminneundersøkelser ihht. krav i 9 i kulturminneloven, ble gjennomført i august-september Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet for vindparken [4]. Evt. nødvendige 9-undersøkelser langs kraftledningstraseen, vil bli gjennomført parallelt med detaljprosjektering av kraftledningen Forholdet til luftfart Vindturbinene vil ha en farge som gjør at de er synlige i samsvar med de krav luftfartsmyndighetene stiller, jfr. normer for merking av luftfartshinder BSL E 2-2. Markeringslys vil bli installert der dette kreves. Den planlagte kraftledningen vurderes ikke å ville medføre hinder for luftfarten Forholdet til Forsvaret Forsvaret ved Forsvarsbygg vil gjennom høringen gi sine uttalelser til prosjektet. Basert på innhentet informasjon forventer ikke tiltakshaver at vindkraftverket vil gi noe problemer for forsvaret. 4.4 Forholdet til offentlige planer Planområdet for vindparken ligger i områder som er definert som LNFområde (landbruk, natur og friluftsliv) med byggeforbud, jfr. kommuneplan for Sande kommune , arealdelen. Ved Aurvoll/Seljeset, nord for Skogevatnet er det satt av et område til spreidd bygging av fritidshus. Området Løkemyra på Leikongeidet er satt av til skytebane i kommuneplanen. Det er nylig utarbeidet forslag til reguleringsplan for dette området der reguleringsformålet er skytebane og motorcrossbane.

14 55084_soknad.qxd :41 Page 14 Haugshornet Vindkraftverk 14 5 FORARBEID OG INFORMA- SJON - TERMINPLAN 5.1 Formelle høringer, uformelle samrådsmøter Hydro Olje og Energi AS sendte melding om planlegging av Haugshornet vindpark og utkast til utredningsprogram til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i juli NVE sendte meldingen på høring i august samme år, med 3 måneders høringsfrist. Under høringen arrangerte NVE offentlig møte på Larsnes. Under arbeidet med planlegging og konsekvensutredning av det planlagte tiltaket, har det vært holdt møter med Fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkeskommunen i Møre og Romsdal, kulturavdelinga og Sande kommune. I tillegg arrangerte tiltakshaverne åpent folkemøte i Haugsbygda i august 2005 for å presentere foreløpige planer og å få innspill til plan- og utredningsarbeidet. Også fagutrederne har hatt kontakt med fagmyndigheter, kommunen og ressurspersoner lokalt. 5.2 Videre saksbehandling og terminplan I samsvar med krav i energiloven vil NVE sende konsesjonssøknaden med konsekvensutredning på høring til lokale, regionale og sentraler myndigheter og organisasjoner. I samband med høringen, som trolig vil strekke seg over 3-4 måneder, vil det bli arrangert åpent informasjonsmøte i Sande. En mulig framdriftsplan for tillatelsesprosess og utbygging er vist i Figur 8. Figur 8 Mulig framdriftsplan for tillatelsesprosess og utbygging

15 55084_soknad.qxd :41 Page 15 Søknad 15 6 VINDRESSURSENE OG KLIMA 6.1 Datagrunnlag Vindmålinger er gjennomført ved hjelp av seks målemaster på Gurskøy. En 10 m rørmast (304) har vært i kontinuerlig drift siden mars I tillegg har det blitt gjennomført 1år med vindmålinger på fire 50 m master i planområdet og en 30 m radiomast som er plassert noe nord for området (316). Alle master ble installert og driftet av Kjeller Vindteknikk. Vindhastighetsmålingene er gjennomført med kalibrerte koppanemometere av typen NRG Max 40. Vindretningen er målt med vindvaner av typen NRG#200P. Måledata har blitt logget i 10 minutter intervaller i form av minimums-, maksimums- og gjennomsnittsverdier så vel som standardavvik. På de fleste mastene er det installert referansemålere på det høyeste punktet for å kvalitetssikre disse målingene. Overensstemmelse mellom hoved- og referanseinstrumenter er meget bra. Dette gir tillit til målingene og reduserer usikkerheten. Datatilgjengeligheten varierer fra 65% i vintermånedene til 100% i sommermånedene. Lavere tilgjengelighet om vinteren er kompensert for ved å beregne gjennomsnittlig vind over året på basis av månedmiddelverdier. 6.2 Vindressursene Tatt i betraktning at terrenget er veldig komplekst, korrelerer vindhastigheten bra mellom de ulike mastepunktene, men betydelige forskjeller i hastighetsnivået er registrert. Figur 9 Oversikt over plassering av vindmålemaster på Gurskøy

16 55084_soknad.qxd :41 Page 16 Haugshornet Vindkraftverk 16 Dominerende vindretning er fra sør og sørvest. Vind fra nord opptrer også relativt hyppig. Vind fra øst eller vest forekommer nesten aldri. Sterkt dominerende vindretninger gjør at det ligger til rette for en vindpark der vindturbinene i hovedsak er plassert på en linje på tvers av hovedvindretningen. Ved slike vindforhold kan en legge opp til en relativt tett plassering av vindturbiner i øst/vest-retning mens det kreves en relativ større avstand i nord/sør-retning. Det komplekse terrenget gjør vindmålingene noe usikre. Hydro har derfor målt vind i en lenger periode og over et større område enn normalt. Tredjeparts verifikasjon av vindforholdene har resultert i en nedjustering av forventet produksjon for Haugshornet vindkraftverk. 6.3 Isingsforhold På grunn av de klimatiske forholdene i planområdet må det regnes med en del ising på vindturbinene. Ising forekommer hovedsakelig under forhold med høy fuktighet i luften og temperaturer på null grader eller under. Ising forårsakes av at underkjølte vanndråper fryser når de treffer kalde flater. De deler av vindturbinene som er mest utsatt for ising er rotorbladene, men det forekommer også ising på andre deler av nacellehuset eller tårnet. Isen vil oftest ha en relativt porøs struktur med en lav tetthet og hvit utseende men under visse forhold kan det også oppstå gjennomsiktige islag med høy tetthet. Is på rotorbladene vil påvirke luftstrømningen og føre til redusert kraftproduksjon. På grunn av ujevn fordeling av is på bladene vil ising vanligvis føre til større belastninger på akslingen og lageret og eventuelt føre til driftsproblemer. Vindturbiner vil ofte stoppes når dette observeres. For å unngå uhell på grunn av nedfallende isklumper er det anbefalt å stanse vindturbinene under sterke isingsforhold inntil snøen har smeltet og samtidig varsle om faren for iskast ved hjelp av skilt og muligens optiske eller akustiske signaler. Enkelte turbinleverandører tilbyr oppvarmede rotorblader som kan forhindre oppbygging av is i mange tilfeller og tillate utvidet drift under isingsforhold uten å øke faren for iskast. Figur 10 Forventet langtidsvindrose ved målestasjon 304

17 55084_soknad.qxd :41 Page 17 Søknad 17 7 UTBYGGINGSPLANENE - VINDPARKEN 7.1 Hoveddata - planlagt utbygging Haugshornet vindpark planlegges bygget ut med inntil 26 vindturbiner hver med installert effekt på 2,5-4,5 MW. Total installert effekt i vindparken er planlagt til ca 75 MW. Turbinstørrelse vil avhenge av hvilken leverandør som blir valgt. Konsekvensutredningene som er utført er basert på en eksempel-løsning for vindparkene med 26 vindturbiner á 3 MW, se plankart i vedlegg 2. Dette er maksimalt antall vindmøller som er aktuelt. Tiltakshaver ønsker en fleksibel planløsning der turbinstørrelse og detaljert planløsning for endelig plassering i området fastsettes etter at turbinleverandør er valgt. Den skisserte planløsningene må derfor betraktes som et eksempel på største aktuelle utbyggingsomfang med hensyn på total antall vindturbiner. Navhøyden for de aktuelle vindturbinene vil bli mellom 70 og 90 meter, rotordiameteren vil bli mellom 80 og 100 meter. I denne utredningen er det tatt utgangspunkt i eksempelturbiner med navhøyde 80 meter og rotordiameter 90 meter. Atkomstveg er planlagt fra Rv. 61 ved Leikongeidet og opp til Røddalen mot Svinevatnet. Lengden på atkomsvegen er ca 2 km. Det vil videre bli bygget veier fram til hver vindturbin, totalt 16,5 km interne veier. Det vil bli lagt jordkabler fra hver vindturbin og fram til en transformatorstasjon i vindparken. Det er vurdert to alternative plasseringer av transformatorstasjonen. Det planlegges et servicebygg i tilknytning til transformatorstasjonen. For å føre krafta ut fra vindparken planlegges en ny 66 kv kraftledning fra transformatorstasjonen i vindparken til den eksisterende Gursken transformatorstasjon. Byggetiden for vindparken er beregnet til ca 1 år. 7.2 Vindturbiner, veger og fundamenter Vindturbiner I vindkraftverket omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi. De viktigste elementene i en vindturbin er: Rotor, hovedaksling, gir, generator og styringssystemer. De fleste komponentene er bygd inn i et maskinhus som er montert på toppen av et høyt ståltårn. Vinden beveger vingene som via en rotor driver en generator inne i maskinhuset. Vindretning og vindhastighet blir målt kontinuerlig i hver enkelt vindturbin, og de vil snu seg opp mot vindretningen og utnytte vinden optimalt. Vindturbinene produserer energi når vinden blåser med vindhastighet mellom ca. 3 m/s og ca. 25 m/s. Produksjonen er nesten null ved 3 m/s og øker til full produksjon ved ca. 14 m/s. Fra 14 m/s til 25 m/s vil det være full produksjon. Ved vindhastigheter over 25 m/s i en 10 minutters periode vil vindmøllene stanse for å redusere den mekaniske påkjenningen. Omdreiningshastigheten vil være avhengig av vindstyrken og vingediameteren. Ved vindstyrker fra ca. 3 m/s til ca. 8 m/s vil omdreiningshastigheten være variabel. Ved høyere vindstyrker vil omdreiningshastigheten være fra ca. 14 til ca. 16 omdreininger i minuttet, avhengig av vingediameteren. Generatoren i vindturbinen leverer vekselstrøm med en spenning på 960 V. Transformatoren i bunnen av tårnet transformerer spenningen opp til 22 kv vekselspenning før den blir matet inn på det lokale nettet i vindparken. På det kommersielle markedet finnes det i dag vindmøller fra noen få kw og opp til 4500 kw (= 4,5 MW). Det utvikles stadig større vindmøller. Avstanden mellom vindmøllene bestemmes av vindforholdene og topografien. Minsteavstand vil være ca. 3-5 ganger rotordiameteren. Veger og kranoppstillingsplasser Atkomst til vindparken planlegges fra Rv. 61 ved Leikongeidet og inn Rødalen. Atkomstvegen er ca 2 km. Terrenget er forholdsvis bratt og det er vanskelig å oppnå maksimal stigning under 12 %. Det vil bli noen høye fjellskjæringer i avkjørselen fra riksvegen, ca 1 km fra riksvegen og mellom 1,5 og 2 km fra riksvegen. Det vil bli bygd veg fram til hver vindturbin, samt at det vil bli planert et oppstillingsareal for kran ved siden av fundamentet for turbinen. Areal for kranoppstillingsplass vil bli ca. 20m x 40m, og areal til fundament vil bli ca m2. Atkomstveg og interne veger vil ha en bredde på 5-5,5 m. I tillegg kommer grøfter og skråninger/fyllinger, slik at total vegbredde regnes til 10 m. Total lengde med nye internveger vil være ca 16,5 km. For arealbehov, se Tabell 4. Mulige traseer for interne veger i vindparken er vist på kart i vedlegg 2.

18 55084_soknad.qxd :41 Page 18 Haugshornet Vindkraftverk Servicebygg I tilknytning til den planlagte transformatorstasjonen planlegges et servicebygg. Bygningen vil kunne få et grunnareal på ca 200 m2 og vil bl. a. omfatte verksted/lager, kontrollrom, oppholdsrom og sanitæranlegg. Det vil bli benyttet vannsisterne for vannforsyning, lukket tankanlegg for sanitæravløpsvann og infiltrasjonsgrøft for gråvann. Totalt arealbehov for servicebygg, koblingsstasjon og noe planert areal rundt bygningene vil da bli ca 2 daa. 7.4 Permanent arealbehov Tabell 4 viser arealbehov for veger, vindturbiner og servicebygg i vindparken. Tabell 4 Arealbehov fordelt på tiltakstype. Arealbehovet er beregnet for eksempel lay-out med 26 vindturbiner. 7.5 Anleggsvirksomheten Vindturbinene er tenkt transportert med skip til kai i Gursken. Fra kaia i Gursken benyttes fylkesveg 10 fram til krysset med riksveg 61 og riksvegen videre opp til Leikongeidet. Det regnes med 10 lass pr. vindturbin, totalt 260 lass. Lengste komponenter er vingene, som for en 3 MW mølle kan være 45 m. Fundamentene støpes i betong, og det er beregnet ca. 50 lass pr. fundament. Vindturbinene reises ved hjelp av to mobilkraner og settes sammen på stedet. Byggematerialer som armeringsjern og lignende vil kunne transporteres med skip og losses på samme sted som vindmøllene. 7.6 Behov for offentlige og private tiltak Dypvannskai ved Myklebust Mek. i Gursken er relativt ny og det synes ikke å være behov for utvidelse av kaianlegget for å ta imot vindmøllekomponentene. Det må foretas breddeutvidelse i kryssene mellom fylkesveg 10 og veg fra Myklebust Mek. Og mellom fylkesveg 10 og riksveg Produksjonsdata Gjennomsnittlig beregnet energiproduksjon, medregnet forventet driftstans for nødvendig vedlikehold og på grunn av værforhold i området, er vist i tabellen under. Tabell 5 Beregnet produksjon Årstidsvariasjonene er relativt store, med de beste vindforholdene og dermed høyest produksjon i vinterhalvåret, jfr Figur 11 Beregnet fordeling av vindkraftproduksjon over året ved Haugshornet vindpark. Dette er gunstig siden vi vil få en produksjon som er i fase med det generelle energiforbruket i Norge. 7.8 Kostnader Den totale investeringen for det planlagte vindkraftverket inklusive nødvendig infrastruktur (veier, kai, kraftledninger etc.) er beregnet til om lag 650 MNOK, tilsvarende ca. 8,7 MNOK/MW. Beregningene baserer seg på erfaringstall fra tilsvarende anlegg (EPCkontrakter) og er eksklusiv mva. Hydros kostnader til planlegging, prosjektoppfølging og administrasjon kommer i tillegg. Kostnadsanslaget refererer seg til 2005-nivå. Det er ikke tatt hensyn til eventuell offentlig støtte. Driftskostnadene pr. installert effekt er forventet å bli på et tilsvarende nivå som andre parker i Norge. 7.9 Drift av vindkraftverket Hydro og Tussa vil stå som eier av vindkraftverket, og vil ha driftsansvaret. Det er vanlig at leverandøren av vindturbinene har driftsansvaret av anlegget de første årene (2-5 år), under tett oppfølging av eier. Som regel velger leverandøren å lære opp lokale operatører som etter hvert kan stå for store deler av den daglige driften/vedlikeholdet. Det er ønskelig og hensiktsmessig å søke samarbeid med lokale ressurser i den grad slike er tilgjengelig. Installert effekt [MW] Netto produksjon [GWh/år] Netto brukstid [fullasttimer/år]

19 55084_soknad.qxd :42 Page 19 Søknad Nedleggelse av vindkraftverket Ved nedleggelse av vindparken vil anlegget bli fjernet i henhold til bestemmelsene i forskrift til energilovens 3.4c. De fleste komponentene i en vindturbin har en teknisk levetid på ca år. Ved nedleggelse av anlegget vil vindturbinene fjernes. Veier, kranoppstillingsplasser er ikke på samme måte enkelt å fjerne, men dersom det er ønskelig vil inngrepene kunne reduseres ved terrengbehandling og vegetasjonsetablering. Ved nedleggelse av anlegget vil det medføre minst terrenginngrep å la jordkabler bli liggende nedgravd. Figur 11 Beregnet fordeling av vindkraftproduksjon over året ved Haugshornet vindpark Tabell 6 Oppsplitting av forventede investeringskostnader (erfaringstall) Etter nedleggelse kan det være aktuelt å benytte servicebygget til andre funksjoner, for eksempel ved overdragelse til grunneierne eller lag eller organisasjoner. Anleggsdeler Beregnet investeringskostnad MNOK Turbiner, inkludert transport, forsikring etc 420 Installasjonskostnader - Midlertidige installasjoner, fundamentering, jording, telekommunikasjon etc. Lokal infrastruktur - Tilførselsveier, kaianlegg, anleggbidrag etc. Elektroinstallasjoner - 22/132 kv trafostasjon, 0,66/22kV trafoer, servicebygning, kabelgrøfter Nettilkopling (Linje inklusiv modifikasjon av trafostasjon) Prosjektledelse, engineering, prosjektgjennomføring etc Sum 650

20 55084_soknad.qxd :42 Page 20 Haugshornet Vindkraftverk 20 8 UTBYGGINGSPLANENE - NETTILKNYTNING - KABEL OG KRAFTLEDNINGER 8.1 Innpassing i kraftsystemplan - kraftsystemvurderinger Nettilknytning av Haugshornet vindpark er omtalt i Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 2005 [3]. Vindparken er planlagt med installert ytelse på ca 75 MW. Produksjonen fra vindparken vil bli overført til regionalnettet via en ny 66 kv linje fra vindparken til eksisterende Gursken transformatorstasjon. Videre fra Gursken transformatorstasjon går det 66 kv linje til Håheim (linja er bygd for 132 kv, men blir drevet med 66 kv) og 132 kv linje fra Håheim til Haugen som er et sentralnettspunkt. 8.2 Nettanalyser Istad Nett AS har som utredningsansvarlig for Møre og Romsdal utført nettanalyser for å vurdere nettmessige konsekvenser for regional- og sentralnettet ved innmating av effekt fra Haugshornet vindpark. Utgangspunktet for beregningene er at effekt fra Haugshornet vindpark blir matet på 66 kv til Gursken transformatorstasjon. Resultatet av beregningene er oppsummert i notatet: Virkning på regional- og sentralnett ved tilknytning av Haugshornet vindpark til Gursken transformatorstasjon [2]. Det foreligger flere planer om endringer i regionalnettet og sentralnettet i området og i tillegg er det mange planer om nye småkraft- og vindkraftverk. På grunn av dette er foreløpig bare de stasjonære forholdene i nettet undersøkt. Før realisering av vindkraftverket vil det være behov for mer detaljerte dynamiske analyser av spenningsforhold og stabilitet i nettet ved feil. Dersom vindparken skal kunne mate inn 75 MW i Gursken vil det være nødvendig å oppgradere en del av eksisterende regionalnett. Lastflytberegninger viser at 66 kv linja Håheim- Djupvik (FeAl 95) blir 100 % belastet ved innmating fra vindparken på 44 MW i lettlast og full produksjon i alle kraftverk i området. Ved oppgradering av linje Håheim-Djupvik til FeAl 150 (3,3 km) kan 80 MW mates inn på nettet i tunglast. I lettlast og maksimal produksjon vil 132 kv linje Haugen- Sykkylven sette en begrensning på 50 MW for innmatet effekt fra Haugshornet. Det gjøres vurderinger av etablering av mer vindkraft i området Sande/Vanylven (150 MW er antydet av Hydro). Dersom disse planene realiseres vil forholdene i regionalnettet endre seg vesentlig. I så fall kan det være aktuelt i mate inn effekt fra Haugshornet vindpark på ny 66 kv linje til Moltu transformatorstasjon og 150 MW til Gursken transformatorstasjon. Det forutsettes da at linje Gursken-Håheim oppgraderes til 132 kv Tapsreduksjoner Etablering av vindkraftverket vil gi reduserte tap i regional- og sentralnettet. På grunn av usikkerheter omkring nettutvikling og utbygging av ny produksjon, last og produksjonsmønster over døgn og år er det er vanskelig å tallfeste den langsiktige tapsnytten ved innmating av vindkraft. Se eget notat [2] for mer utfyllende vurderinger av tapsforholdene i nettet. 8.3 Transformator i vindturbinene og kabelanlegg i vindparken Vindparken er planlagt med et internt spenningsnivå på 22 kv. På grunn av flere lange kabelføringer internt i parken, bør det vurderes å øke overføringsevnen til 33 kv for å redusere overføringstapet. Det bør foretas grundige analyser av dette når endelig antall møller er bestemt. Generatoren i vindmøllene produserer elektrisk energi med en spenning på normalt 690 V på de små møllene og opp til 6 kv på de største møllene. I hver vindmølle vil det være en transformator som transformerer spenningen opp til 22 kv for overføring til en transformatorstasjon i vindparken. Det er vurdert 2 alternative lokaliseringer av transformatorstasjonen i vindparken. Disse alternativene betraktes som likeverdige og begge omsøkes. For hvert alternativ er det utarbeidet plan for intern kabling. Alternativ 1: Optimal plassering av transformatorstasjon De 26 nye vindmøllene vil bli fordelt på seks kabelkurser med 4-5 vindmøller på hver kabelkurs. Det betyr at det vil være behov for 6 kabelkurser med 24 kv TSLE enleder kabler, med tverrsnitt fra 95 mm2 til 630 mm2 med en total lengde på ca. 19,3 kilometer. Kablene vil hovedsaklig bli lagt i det interne vegnettet i vindparken. Kartutsnitt med kabeltraseer er vist i vedlegg 3a Grøfteprofil er vist i vedlegg 3b. Tabell 1: Intern kabling i vindparken - kabeltyper og lengder Plasseringen av transformatorstasjonen er vist i vedlegg 2 og 3a. Plasseringen er valgt med fokus på å få korte grøfte- og kabellengder og dermed bidra til å begrense investerings- og

Haugshornet vindkraftverk Søknad. Olje & Energi

Haugshornet vindkraftverk Søknad. Olje & Energi Haugshornet vindkraftverk Søknad Olje & Energi Haugshornet Vindkraftverk 2 INNHOLD 1 INNLEDNING 6 1.1 FORMÅL OG INNHOLD 6 1.2 PRESENTASJON AV SØKERNE 6 2 HVORFOR VINDKRAFT 6 2.1 EUS SATSING PÅ FORNYBAR

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

FORORD. Daglig leder Kvalheim Kraft AS. Bjørn Husemoen

FORORD. Daglig leder Kvalheim Kraft AS. Bjørn Husemoen FORORD Kvalheim Kraft AS søker med dette om konsesjon for å utvide Mehuken vindkraftverk i Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane. Samtidig søker SFE Nett om konsesjon for å oppgradere eksisterende 22 kv-ledning

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271.

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271. Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Norsk Hydro ASA Organisasjonsnummer: 914778271 Dato: Varighet: 23.11.2029 Ref: Kommuner: Åfjord Fylke: Sør-Trøndelag Side

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk INFORMASJON KJØLBERGET Vindkraftverk BAKGRUNN Austri Vind DA søker om konsesjon for å bygge og drifte Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune. Planområdet er lokalisert ca. 10 km sør for Midtskogberget

Detaljer

Båtsfjordfjellet vindpark. Olje & Energi

Båtsfjordfjellet vindpark. Olje & Energi Båtsfjordfjellet vindpark Olje & Energi 2 Hvorfor vindkraft? Utbygging av vindkraft øker kraftig rundt omkring i verden. I Europa har økningen i installert effekt vært om lag 20 30 prosent årlig de seneste

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Raskiftet. Vindkraftverk

Raskiftet. Vindkraftverk informasjon Raskiftet Vindkraftverk Bakgrunn Austri Raskiftet DA ønsker å bygge Raskiftet vindkraftverk på vestsiden av Osensjøen i kommunene Åmot og Trysil. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk

Detaljer

Konsesjonssøknad. Ny transformatorstasjon i forbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kommune. Utarbeidet av Lyse Nett AS

Konsesjonssøknad. Ny transformatorstasjon i forbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kommune. Utarbeidet av Lyse Nett AS Konsesjonssøknad Ny transformatorstasjon i forbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kommune Utarbeidet av Lyse Nett AS 07.juli 2005 1 Generelle opplysninger... 3 1.1 Søknadens omfang... 3 1.2 Anleggets

Detaljer

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 11/1761-14/5912 Plan 1131 - Reguleringssak

Detaljer

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17 Norges vassd rags- og energidirektorat N V E Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Solvind Prosjekt AS Organisasjonsnummer: 990 898 847 Dato: 1 i MAI 2010 Varighet:

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding

Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding Livskraft. 33.000 fagfolk. Energi. Samarbeid. Djerve mål. Aluminium. Grenser som flyttes. Respekt. Natur. Framsyn. Inspirasjon i 100 år. Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding 2 Fruknuten vindkraftverk

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Hamnefjell vindkraftverk

Hamnefjell vindkraftverk Hamnefjell vindkraftverk Båtsfjord kommune, Finnmark Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Hamnefjell vindkraftverk Desember 2006 1 Innledning 1 1.1 Søknad om konsesjon for Hamnefjell vindkraftverk

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Hamnefjell vindkraftverk

Hamnefjell vindkraftverk Hamnefjell vindkraftverk Båtsfjord kommune, Finnmark Informasjon og sammendrag av konsesjonssøknad for Hamnefjell vindkraftverk Desember 2006 2 Vindkraftverk på Hamnefjell Faktiske data: Planlagt areal:

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Anleggskonsesjon. Finnmark Kraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 994 345 486. Dato: 2 9 FEB2012. Varighet: 1.1.2045. Ref: NVE 200701187-118

Anleggskonsesjon. Finnmark Kraft AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 994 345 486. Dato: 2 9 FEB2012. Varighet: 1.1.2045. Ref: NVE 200701187-118 Norges vassdrags-og energidirektorat [:1[ Anleggskonsesjon Meddelt: Finnmark Kraft AS Organisasjonsnummer: 994 345 486 Dato: 2 9 FEB2012 Varighet: 1.1.2045 Ref: 200701187-118 Kommune: Båtsfjord Fylke:

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013 Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2 Status september 2013 Ytre Vikna vindkraftverk Vikna kommune i Nord Trøndelag Konsesjon 16.03.2009 12,0 (reg.plan) - 2,3 (trinn I) = 9,7 km 2 Totalkostnad søknad 2004:

Detaljer

,.-... 4.:: swanaocl0,9 i l( i L / Ll43

,.-... 4.:: swanaocl0,9 i l( i L / Ll43 NVE pb 5091, 0301 Oslo,.-... 4.:: swanaocl0,9 - i l( i L / Ll43 1. SWECO GRØNER Att: Nils Henrik Johnson k.kode: ^ TC uacnision.:... Deres ref.: Vår ref.: Dato: Elise Førde 13.12.2004 HARAM VINDKRAFTVERK

Detaljer

Hydro søker med dette om forenklet konsesjonsbehandling for tiltaket Testspark på Hamnefjell vest for Båtsfjord.

Hydro søker med dette om forenklet konsesjonsbehandling for tiltaket Testspark på Hamnefjell vest for Båtsfjord. SØKNAD Forfatter(e) Sverre Trollnes Til: Norges Vassdrags- og Energidirektorat Vår dato: 2005-03-15 Vår ref.: NHT0500149 Side 1 av 11 Forenklet søknad om konsesjon for Isings Prosjekt på Hamnefjell Sammendrag:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 VINDMØLLEUTBYGGING Rådmannens innstilling: Vedlegg: Søknad datert 01.03.2012 med kartvedlegg (ekskl. vedlegg om tekniske data om

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke Bakgrunn for vedtak Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltakshaver Statkraft Energi AS Referanse 201505246-10 Dato 22.10.2015 Notatnummer KN-notat

Detaljer

Olje & Energi. Snefjord Vindkraftverk Måsøy kommune, Finnmark. Konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Olje & Energi. Snefjord Vindkraftverk Måsøy kommune, Finnmark. Konsesjonssøknad og konsekvensutredning Olje & Energi Snefjord Vindkraftverk Måsøy kommune, Finnmark Konsesjonssøknad og konsekvensutredning September 2005 Snefjord Vindkraftverk 2 INNHOLD VEDLEGGSLISTE 3 FIGURLISTE 3 TABELLISTE 3 1. INNLEDNING

Detaljer

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning

Detaljer

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen JØSOK PROSJEKT AS 1. Åpning ved Voss Energi AS 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Konsesjonsbehandling - Rettigheter - Tillatelser - Mastebilder

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm - Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjelland Egersund vindpark mm 1. Åpning ved Norsk Vind Egersund AS. Status 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Tekniske planer - Konsesjonsbehandling - Rettigheter

Detaljer

OM PLANLEGGINGSARBEIDET FOR KVITVOLA/ GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 3 KVITVOLA/GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 4. Hvorfor et vindkraftverk her? 4

OM PLANLEGGINGSARBEIDET FOR KVITVOLA/ GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 3 KVITVOLA/GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 4. Hvorfor et vindkraftverk her? 4 Innhold OM PLANLEGGINGSARBEIDET FOR KVITVOLA/ GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 3 KVITVOLA/GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 4 Hvorfor et vindkraftverk her? 4 Om Engerdal kommune 4 Om vindkraftverket 6 Litt om det tekniske

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Anleggskonsesjon. Lyse Produksjon AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 980 335 216. Dato: I AUC-, Varighet: 16.08.2045. Ref: NVE 200703409-169

Anleggskonsesjon. Lyse Produksjon AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 980 335 216. Dato: I AUC-, Varighet: 16.08.2045. Ref: NVE 200703409-169 Norges vassdrags- og energidirektorat Anleggskonsesjon Meddelt: Lyse Produksjon AS Organisasjonsnummer: 980 335 216 Dato: I AUC-, Varighet: 16.08.2045 Ref: 200703409-169 Kommuner: Bjerkreim og Gjesdal

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK

SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK SIKVALANDSKULA VINDKRAFTVERK BAKGRUNN OG TILPASSNINGER var tidligere en del av vindkraftprosjektet Ulvarudla som var under konsesjonsbehandling i perioden 2007-2012. I Olje

Detaljer

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006 Brosjyre Juli 2006 Kart over planområdet Hvorfor vindkraft Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og Hydro har begge lang erfaring med fornybar energi og satser på vindkraftutbygging. Samarbeidet mellom NTE

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Informasjonsmøter Moss kommune Nøkkeland skole 12. oktober 2015 Elnettets ulike nivåer Sentralnettet Sentralnettet eies av Statnett.

Detaljer

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013

Verdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013 Verdal kommune Lise Toll 28. februar 2013 E.ONs verksamhet i Norden Naturgas Biogas Vattenkraft Kärnkraft Vindkraft Värme Värmekraft Elnät Drift & Service Försäljning & Kundservice Hvorfor satser E.ON

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

Informasjon fra Statnett

Informasjon fra Statnett Informasjon fra Statnett 420 kv kraftledning Storheia-Orkdal/Trollheim Juni 2010 Statnett har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om tillatelse til å bygge en 420 kv-kraftledning fra den planlagte

Detaljer

Søknad om konsesjonsendring -Endring av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk

Søknad om konsesjonsendring -Endring av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk Søknad om konsesjonsendring -Endring av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk Mars 2015 Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunn 4 2.1 Om søknaden 4 2.2 Status for vindkraft i Norge og Midt-Norge 4 2.3

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Anleggskonsesjon. Dalane Vind AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 988 034 347.

Anleggskonsesjon. Dalane Vind AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 988 034 347. 121 Norges iassdrags- og energidirektorat N E Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post:

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Haugshornet vindkraftverk

Haugshornet vindkraftverk Haugshornet vindkraftverk 2 Plan for plassering av møller, veger og kraftlinjer. 3 Haugshornet vindkraftverk sett fra Øvre Knotten. Haugshornet vindkraftverk Hvorfor vindkraft Tussa som lokal kraftleverandør

Detaljer

Anleggskonsesjon. Mørenett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 912 631 532. Dato: 08.04.2016. Varighet: 01.01.2046

Anleggskonsesjon. Mørenett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 912 631 532. Dato: 08.04.2016. Varighet: 01.01.2046 Anleggskonsesjon Meddelt: Mørenett AS Organisasjonsnummer: 912 631 532 Dato: 08.04.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507185-10 Kommune: Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda,

Detaljer

Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt. E.ON Vind

Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt. E.ON Vind Eggjafjellet/Åsfjellet vindkraftprosjekt E.ON Vind Oppstart av planleggingsarbeid, 2011 Selbu kommune Melding med forslag til utredningsprogram Bilde: Eggjafjellet sett fra riksvei 705 vid Granby i Selbu

Detaljer

Deres ref.: 1593508 Tlf.: 22 95 91 86. Statnett SF - 420/132 kv transformering i Svartisen. Oversendelse av tillatelse

Deres ref.: 1593508 Tlf.: 22 95 91 86. Statnett SF - 420/132 kv transformering i Svartisen. Oversendelse av tillatelse Noiges v.3ssdrags- og er e.idirekto(ar H/o3L93(- N V E Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO 2 3 NOV 2012 Vår dato: Vår ref.: NVE 201106390-14 kn/kmar Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: 17.11.2011 Kristian

Detaljer

April 2005. Melding om planlegging av. Helleheia Vindpark. - Norsk Vind Energi as -

April 2005. Melding om planlegging av. Helleheia Vindpark. - Norsk Vind Energi as - April 2005 Melding om planlegging av Helleheia Vindpark - - -1- Melding om planlegging av Helleheia vindpark 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det er en stor grad av enighet blant verdens klimaforskere om at

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Policy for kabling Norges vassdrags- og energidirektorat Policy for kabling Plenumsmøte kraftsystemutredninger Seksjonssjef Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat 1. april 2008 Disposisjon Kraftnettets utstrekning

Detaljer

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning

Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Høgås og Elgåsen vindkraftprosjekter. E.ON Vind

Høgås og Elgåsen vindkraftprosjekter. E.ON Vind Høgås og Elgåsen vindkraftprosjekter E.ON Vind Melding med forslag til utredningsprogram Januar 2012 Marker kommune, Østfold Bilde: Elgåsen sett fra Rv21 på østsiden av Øymarksjøen. Foto: Sweco 2 Innhold

Detaljer

LØYPEMELDING Fosen og Snillfjord/Hitra

LØYPEMELDING Fosen og Snillfjord/Hitra LØYPEMELDING Fosen og Snillfjord/Hitra Knut A. Mollestad Windcluster Norway Årsmøteseminar 7. mai 2015 Statkraft er operatør for Fosen Vind og SAE Vind er 2 Fosen Vind AS - Statkraft 50,1 % - Agder Energi

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum Side 1 av 5 Deres dato 2014-05-02 Vår dato 2014-07-02 Deres referanse A61185 Vår referanse H 40882 LINK arkitektur AS Att: Camilla Mohr cam@linkarkitektur.no Vår saksbehandler Ørn Even Hynne Kopi til rn@linkarkitektur.no

Detaljer

Tellenes vindpark - melding. Olje & Energi

Tellenes vindpark - melding. Olje & Energi Tellenes vindpark - melding Olje & Energi 2 Kraftforbruket øker Kraftforbruket øker Vi bruker stadig mer elektrisk kraft. Utnyttelse av vind som energikilde er nå i sterk vekst. Forbruket av elektrisk

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Anleggskonsesjon. Vesterålskraft Vind AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 98706987. Dato: 25 IviN2011 Varighet: 1.1.2045. Ref: NVE 200703469-90

Anleggskonsesjon. Vesterålskraft Vind AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 98706987. Dato: 25 IviN2011 Varighet: 1.1.2045. Ref: NVE 200703469-90 dlorges vassdrags- og efiergidirektorat Anleggskonsesjon Meddelt: Vesterålskraft Vind AS Organisasjonsnummer: 98706987 Dato: 25 IviN2011 Varighet: 1.1.2045 Ref: 200703469-90 Kommune: Sortland Fylke: Nordland

Detaljer

Vår dato: 2 9 APR 2009 Vår ref.: NVE 200703943-20 ke/gaj Arkiv:611 Saksbehandler: Deres dato :

Vår dato: 2 9 APR 2009 Vår ref.: NVE 200703943-20 ke/gaj Arkiv:611 Saksbehandler: Deres dato : Norges vassdrags- og energidirektorat INNHERRED SAMKOMMUNE 0 6 MAI 2009 NTE Energi AS 7736 STEINKJER Vår dato: 2 9 APR 2009 Vår ref.: NVE 200703943-20 ke/gaj Arkiv:611 Saksbehandler: Deres dato : Grete

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

FORELEGGING AV TILTAK.

FORELEGGING AV TILTAK. Besøksadresse: Kokstaddalen 26, 5257 Kokstad Postadresse: Postboks 169 Kokstad, 5863 Bergen Telefon: 55 11 60 40 - Telefax: 55 11 60 41 E-post: firmapost@josok-prosjekt.no Bank: Den Norske Bank - Bankgiro:

Detaljer

~~.~iii ~... JØSOK PROSJEKT AS FORELEGGING AV TILTAK.

~~.~iii ~... JØSOK PROSJEKT AS FORELEGGING AV TILTAK. ~~.~iii ~... JØSOK PROSJEKT AS 'I11III.'" Stryn Kommune. Tonningsgata 4 6783 Stryn Besøksadresse: Kokstaddalen 26, 5257 Kokstad Postadresse: Postboks 169 Kokstad, 5863 Bergen Telefon: 55 11 6040 - Telefax:

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Gunnar G. Løvås, konserndirektør Nettutvikling, Statnett Presentasjon i Polyteknisk forening 30. september 2010 2010 09 17-2 Vi trenger både nett og alternativene

Detaljer

Konsesjonssøknad. Bessakerfjellet II vindkraftverk. Roan kommune Sør-Trøndelag fylke

Konsesjonssøknad. Bessakerfjellet II vindkraftverk. Roan kommune Sør-Trøndelag fylke Konsesjonssøknad Bessakerfjellet II vindkraftverk Roan kommune Sør-Trøndelag fylke Desember 2008 Forord Dette dokumentet inneholder søknad om konsesjon for bygging og drift av et vindkraftverk på Skomakerfjellet

Detaljer

FORELEGGING AV TILTAK.

FORELEGGING AV TILTAK. Hordaland Fylkeskommune Kulturetaten Postboks 7900 5020 BERGEN Kokstad, 25. januar 2013 Vår ref.: 2156/TF Deres ref.: FORELEGGING AV TILTAK. Tiltaket utføres innen rammen av gjeldene områdekonsesjon, og

Detaljer

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager

Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging. Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Lista Vindkraftverk hovedtrekk under bygging Lista 17-18. Juni 2013. Jannik Stanger Engineering manager Innhold Bygging av Lista vindkraftverk med store topografiske utfordringer Samarbeid for å ivareta

Detaljer

Tellenes vindkraftverk konsesjonssøknad

Tellenes vindkraftverk konsesjonssøknad Livskraft. 33.000 fagfolk. Energi. Samarbeid. Djerve mål. Aluminium. Grenser som flyttes. Respekt. Natur. Framsyn. Inspirasjon i 100 år. Tellenes vindkraftverk konsesjonssøknad Tellenes vindkraftverk Innhold

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Vindkraftverk på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-54 kte/lhb Arkiv: 912-513.4/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Kraftledninger og kabler

Kraftledninger og kabler Kraftledninger og kabler Samordnet nettilknytning av vindkraftverk i Snillfjordområdet 2009-2010 Kunde: SAE Vind, Trønder Energi Kraft, Zephyr. Nett: 132 kv, transformatorstasjoner Oppdraget: Prosjektledelse

Detaljer

Notat. Statnett. OA-v. Sak:

Notat. Statnett. OA-v. Sak: Statnett Notat Sak: Veileder for når systemansvarlig skal informeres og deretter ev. fatte før idriftsettelse av nye anlegg eller endringer i egne anlegg i eller tilknyttet regional- eller sentralnettet

Detaljer

NVEs vindkraftseminar, Sommarøy 15 juni 2005. Jonny Sørensen Adm.dir.

NVEs vindkraftseminar, Sommarøy 15 juni 2005. Jonny Sørensen Adm.dir. NVEs vindkraftseminar, Sommarøy 15 juni 2005 Jonny Sørensen Adm.dir. 1 HOVEDTEMA KORT HISTORIKK NMK SANDHAUGEN TESTFELT WINDEX EU-STREPS PROGRAM KVITFJELL VINDKRAFTVERK UTFORDRING FOR VINDKRAFTUTBYGGERE

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET - SAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Møtedato/sted: 13.06.2012 Gjensidige, Storgt 13 kl: 09.30 SAKLISTE:

Detaljer

FORELEGGING AV TILTAK.

FORELEGGING AV TILTAK. Gulen kommune Eivindvikvegen 1119 5966 EIVINDVIK Besøksadresse: Kokstaddalen 26, 5257 Kokstad Postadresse: Postboks 169 Kokstad, 5863 Bergen Telefon: 55 11 60 40 - Telefax: 55 11 60 41 E-post: firmapost@josok-prosjekt.no

Detaljer

Måsvik vindpark. Informasjon om, planer for og konsekvenser av. Måsvik vindpark. Visualisering fra Skagøya

Måsvik vindpark. Informasjon om, planer for og konsekvenser av. Måsvik vindpark. Visualisering fra Skagøya Måsvik vindpark Visualisering fra Skagøya Informasjon om, planer for og konsekvenser av Måsvik vindpark mars 2008 Hvorfor vindkraft? Vindkraft er, ved siden av vannkraft, den mest kostnadseffektive måten

Detaljer

sandnes vindkraftverk

sandnes vindkraftverk Melding om planlegging av sandnes vindkraftverk sandnes kommune desember 2009 2 Melding om planlegging av Sandnes vindkraftverk 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Det er en stor grad av enighet blant verdens klimaforskere

Detaljer