Kommunerevisoren. Tema: Selskapskontroll Fra kritisk revisjon til revisor i krise Forvaltningsrevisjon og offentlig innsyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Tema: Selskapskontroll Fra kritisk revisjon til revisor i krise Forvaltningsrevisjon og offentlig innsyn"

Transkript

1 Kommunerevisoren N K R F T i d s s k r i f t N r å r g a n g Tema: Selskapskontroll Fra kritisk revisjon til revisor i krise Forvaltningsrevisjon og offentlig innsyn

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Stortinget behandlet den 8. mars et representantforslag fra Fremskrittspartiets medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen vedrørende skjerpede krav til revisorers uavhengighet i kommunal sektor. Forslaget ble avvist, men debatten omkring spørsmålet lever. Jeg mener det er nødvendig å peke på en del forhold som har kommet frem i debatten. Forslagstillerne hevdet at Generelt er kravene til revisjon og revisorer i private selskaper høyere enn i offentlig sektor. Etter NKRFs syn er det snarere tvert imot. Revisjonsoppdraget i offentlig sektor omfatter ikke, som i privat sektor, bare regnskapsrevisjon, men også forvaltningsrevisjon. Årsaken til at forvaltningsrevisjon er en del av den lovpålagte revisjonen av offentlig virksomhet er nettopp å kompensere for de manglende incentivene som bl.a. eierne og markedet vil utgjøre i forhold til privat næringsvirksomhet. En annen misforståelse har vært påstanden om at representantenes forslag ville bidra til at revisjon av privat og kommunal sektor må forholde seg til de samme standardene for regnskapsrevisjon. Til dette er å bemerke at dette har vært situasjonen siden Dog har kommunal sektor i tillegg forholdt seg til et særskilt tillegg for offentlig sektor på en del områder. Formålet med disse tilleggene er for øvrig å ivareta ulike særpreg som gjør seg gjeldende ved revisjon av offentlig virksomhet. Kommunelovens bestemmelser om revisjon er i stor grad sammenfallende med tilsvarende bestemmelser i revisorloven, så nær som på ett punkt. Unntaket er om revisors ansettelsesforhold, som er legitimert og hjemlet i kommuneloven så sent som ved Stortingets behandling i desember De som stiller spørsmål ved uavhengigheten på grunn av revisors ansettelsesforhold i kommunen/fylkeskommunen eller i et interkommunalt samarbeid/iks, synes ikke å stille de samme spørsmålene ved andre offentlige tilsyns- og revisjonsinstitutter det er naturlig å sammenligne med når det gjelder uavhengighet. Og grunnen til at spørsmålet ikke reises, er at det i offentlig virksomhet er helt andre forhold enn selve ansettelsen som har betydning for uavhengigheten. Det viktigste for uavhengighet er at den som revideres (altså administrasjonssjefen og underliggende virksomheter), ikke har innflytelse på valg av revisor, revisors rammevilkår, revisjonens innhold og revisors rapportering. Det unngår man i kommunal sektor ved at revisjonen er forankret i kommunestyret/fylkestinget og kontrollutvalget. Jeg minner også om at i henhold til revisjonsforskriftens 15 stiller kommuneloven et særskilt krav om at oppdragsansvarlig revisor hvert år, og ellers ved behov, skal avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til kontrollutvalget. Et annet moment som også er verdt å merke seg i denne sammenhengen, er at revisorer ansatt i kommunen, fylkeskommunen eller et interkommunalt samarbeid/selskap i tillegg til uavhengighetsbestemmelsene i kommuneloven, også omfattes av forvaltningslovens habilitetsbestemmelser. Etter endringene i kommuneloven som trådte i kraft 1. juli 2004 står landets kommunestyrer og fylkesting fritt til å velge revisjonsordning i form av enten egne ansatte, interkommunalt samarbeid eller privat leverandør. NKRF konstaterer at samtlige fylkeskommuner og ca. 95 % av kommunene i dag har valgt ordninger i tråd med de to første valgmulighetene. NKRF har ikke registrert at noen av de i overkant av 20 kommunene som så langt har valgt å konkurranseutsette revisjonstjenesten, har benyttet revisors manglende uavhengighet i sin argumentasjon for sine valg. Argumentene som benyttes, er i all hovedsak økonomisk og ideologisk motiverte. NKRF tar det enkelte kommunestyrets og fylkestingets valg på dette området til inntekt for at det store flertallet ikke deler forslagstillernes bekymringer om manglende uavhengighet blant revisorer i kommunal sektor. I debatten har det kommet innspill på at revisjon av kommuner og fylker burde bli en statlig oppgave. Det vil eventuelt kreve forfatningsmessige endringer, og innebære en innskrenkning av det kommunale sjølstyre. Dette tror jeg kommunepolitikerne vil være skeptisk til, og ikke la seg rive med av løsrevne påstander om at skandalene i Oslo og Bærum skyldes at revisjonen fungerer dårlig. Slike påstander må kunne dokumenteres, for et slikt årsaksforhold har ikke vært påvist frem til i dag. Jeg oppfatter at kommune-norge i dag er vel forlikt med dagens revisjonsordning, som gir ønsket valgfrihet. NKRF mener det vil være hensiktsmessig å vinne mer erfaring med hvordan ordningen med revisjon av kommuner og fylkeskommuner fungerer etter lovendringen i 2004, før det eventuelt vurderes ytterligere endringer i regelverket. I lys av det ønsker jeg evalueringen som er under oppstart i regi av Norsk Forskningsråd, velkommen. Til slutt vil jeg ønske velkommen til årsmøte og fagkonferanse i Tønsberg den 10., 11. og 12. juni. Jeg ser spesielt fram til en konstruktiv debatt om NKRFs strategiplan , og ikke minst en spennende fagkonferanse der de sentrale aktørene innenfor revisjon og tilsyn av kommunal virksomhet møtes. Per Olav Nilsen styreleder

3 I N N H O L D 25 år siden... Av Torbjørn Olsen Den lenge omtalte Håndbok for kommunal og fylkeskommunal revisjon var endelig i trykken. Håndboken var et resultat av et samarbeid mellom Norske Kommuners Sentralforbund og Norges Kommunerevisorforbund og var beregnet på ansatte i kommune- distrikts- og fylkesrevisjonene administrasjonen i kommunene og fylkene skoler og høgskoler med offentlig revisjon som fag Håndboken var delt i 3 deler 9 emner om kommunal revisjon Veiledende revisjonsplaner (som bare ble distribuert til revisjonskontorene) Diverse sentrale lover og forskrifter. Prisen på Håndboka var satt til kr. 250, pr. eksemplar. Framtidig vedlikehold/oppdatering var ikke inkludert i denne prisen. Forbundet hadde mottatt eksemplarer av evalueringsrapporten fra prøveprosjektet for nytt økonomisystem i Kommunedata. Prosjektets styringsgruppe hadde enstemmig gått inn for General Ledger (G.L.) systemet. Arbeidsutvalget vedtok å rette en takk til forbundets representant i styringsgruppen, revisjonssjef Oddvar Langsholt, Bærum for vel utført arbeid. Totning og leder av forbundets kurskomite, Vegard Østlien, avsluttet et besøk i Vestre Toten kommune, hvor han tidligere hadde intervjuet ordfører og rådmann, med et intervju med kommunerevisor Erik Sunde. Konklusjonen etter besøket måtte være at i Vestre Toten levde man i fred og fordragelighet og i respekt for hverandres roller. Forbundsformann Annar Fængsrud feiret si 60-årsdag 21. februar på Hotell Las Salinas på Lanzarote. Humøret var tydeligvis i behold for i et møte mellom Oslo kommunerevisjon og Riksrevisjonen noen måneder tidligere skal ha har gitt følgende kommentar: At Riksrevisjonen er forankret i Grunnloven har vi fått bekreftet, men så vidt jeg vet er den ennå ikke kommet med i kirkebønnen KLP hadde ved utgangen av forsikrede medlemmer. Samlede fonds utgjorde 5,6 milliarder og inntektene i form av premier og renter utgjorde til sammen vel 1,2 milliarder. Lederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 25 år siden... 3 Selskapskontroll Planlegging og gjennomføring... 4 Stortinget avviste skjerpede krav til uavhengighet... 7 Selskapskontroll Praktiske erfaringer... 8 Fra kritisk revisjon til revisor i krise Forvaltningsrevisjonskomiteen Hva skjer? Forvaltningsrevisjon og offentlig innsyn Fortsatt vekst i økonomien Kvalitetskontroll av kommunal revisjon Nytt om navn/revisorvitsen/ redaksjonelt NYE UTGIVELSESDATOER Redaksjonskomiteen har flyttet tidspunktet for utgivelse av Kommunerevisoren slik: Nr januar Nr mars Nr mai Nr juli Nr september Nr november Frist for innlevering av artikler etc er den 5. i måneden før. Forsidebilde: Scanpix

4 Av Halvard Kleven, konsulent S E L S K A P S K O N T R O L L Planlegging og gjennomføring Ved endringen av kommuneloven med virkning fra ble kontrollutvalgene pålagt en mer omfattende og til dels ny og krevende oppgave nemlig selskapskontroll. Bestemmelsene som ble vedtatt er nærmest en blåkopi av de bestemmelsene som gjelder for Riksrevisjonen, og de passer ikke alltid like godt i kommunal sammenheng. Kontrollutvalgskomiteen i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) arbeider aktivt med sikte på å ferdigstille en god veileder for gjennomføring av selskapskontroll. I påvente av denne er det nok mange som har vanskeligheter med å komme i gang med oppgaven. Jeg har hatt mange oppdrag for Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS (KUBIS). Innenfor dette sekretariatet er det ca 70 større og mindre heleide selskaper som kommer inn under kommunelovens (KL) bestemmelser i 80, der kontrollutvalget har fullt innsyn og adgang til kontroll. Det er disse selskapene som egentlig er utfordringen ved selskapskontrollen. Jeg er derfor bedt om å dele mine erfaringer så langt med KOMMU- NEREVISORENs lesere. Fører kommunene kontroll med sine eierinteresser? Bestemmelsene om selskapskontroll Det er KL 77, nr. 5 som er hovedbestemmelsen om selskapskontroll. Der står det at kontrollutvalgene skal føre tilsyn med kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper med mer. Det er derfor viktig å være klar over at selskapskontroll er en oppgave kontrollutvalgene har plikt til å gjennomføre. Det er ingen oppgave som kan velges bort. Det er likevel KL 80 som er den mest interessante bestemmelsen. Den gir kontrollutvalget rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd både fra selskapets daglige leder, fra styret og fra selskapets revisor. Den gir også rett til å kunne gjennomføre de kontroller som finnes nødvendig i selskapet. En klar forutsetning er imidlertid at det gjelder aksjeselskaper eller interkommunale selskaper som er heleid av kommunen/fylkeskommunen alene eller i fellesskap av disse, samt heleide datterselskaper av disse. Nærmere bestemmelser om hvordan selskapskontroll skal planlegges, gjennomføres og rapporteres finner en i Forskrift om kontrollutvalg 13, 14 og 15. Selskapskontroll i heleide selskaper består av to forskjellige oppgaver, eierskapskontroll som er pliktig og forvaltningsrevisjon som er frivillig. Eierskapskontrollen bør i utgangspunktet gi svar på to prinsipielle spørsmål: Fører kommunene kontroll med sine eierinteresser? Gjør den som utøver kommunens eierinteresse i selskapet dette i samsvar med selskapslovgivningen og kommunestyrets vedtak og forutsetninger? Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Eierskapskontroll kan gjennomføres av kontrollutvalgets sekretariat eller andre. Forvaltningsrevisjon må gjennomføres av en revisjonsenhet. Den skal gjennomføres etter forskriften som gjelder for kommunal revisjon og RSK 001 Revisjonsstandard forvaltningsrevisjon. Begge oppdragene er bestillingsoppdrag fra kontrollutvalget. Noen generelle erfaringer og bemerkninger Kontrollutvalgene har et stort behov for informasjon om de lov- og forskriftsbestemmelser som gjelder for selskapskontroll. Det antas at temaet bl.a. må bli sentralt i høstens politikeropplæring. Første forutsetning er likevel at kontrollutvalgenes sekretariat har den kompetanse og kapasitet som er nødvendig for å bistå utvalgene med denne oppgaven. Bestemmelsen om selskapskontroll er som nevnt hentet fra Riksrevisjonen (RR) uten å være tilstrekkelig tilpasset kommunal forvaltning. En må derfor gjøre de tilpasninger som er nødvendig. Et eksempel på dette er at det i KL 80, 1. ledd heter at kommunens kontrollutvalg og revisor har rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll. Kommunens egen revisor har i utgangspunktet ingen oppgaver med selskapskontroll. Det står ikke noe om selskapskontroll i forskriften om revisjon i kommunene. Det er bare dersom revisjonen får et oppdrag av kontrollutvalget at det blir en oppgave for kommunens egen revisjon. Tilsvarende blir det feil når det i 80, 3. ledd står at kontrollutvalget og kommunens revisor skal varsles og har rett til å være tilstede på selskapets generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ. Her skulle etter min mening kommunens revisor ikke vært nevnt. Disse forholde-

5 ne tok NKRF opp med Kommunal- og regionaldepartementet ved brev av , uten at det foreløpig foreligger noe svar. I kommentaren til kontrollutvalgsforskriften 10 om Plan for forvaltningsrevisjon står det at det kan være hensiktsmessig å samordne planleggingen av forvaltningsrevisjon og planleggingen av selskapskontroll. Dette mener jeg ikke er hensiktsmessig. Plan for forvaltningsrevisjon bygger på en overordnet analyse av kommunen. Når det gjelder selskapskontroll vil det oftest være med bakgrunn i en analyse av det enkelte selskap eller et resultat av gjennomført eierskapskontroll det oppstår ønske/behov for også å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt. Eventuell forvaltningsrevisjon kan riktignok bestemmes ut fra konkrete forhold som selvkostprinsippet el., men det vil neppe være det mest vanlige. Spesielt når kommunen/fylkeskommunen eier eller er medeier i mange heleide selskaper og planene utformes for en 4-årsperiode, vil en samordning bli svært uhensiktsmessig. Plan for selskapskontroll Forskriften om kontrollutvalg 13 krever at det utarbeides en Plan for selskapskontroll, minst en gang i valgperioden. For kommuner som har interesser i mange selskaper og som har mange heleide selskaper som omfattes av bestemmelsene i KL 80, kan det sikkert være hensiktsmessig med planer for kortere perioder enn hele valgperioden. Enten i planen eller i egen Instruks for gjennomføring av selskapskontroll bør kommunestyret ta stilling til den praktiske gjennomføringen av selskapskontrollen, hvilke tidsperioder planene skal utarbeides for, fullmakt til kontrollutvalget til å inngå samarbeidsavtaler med øvrige eierkommuner, fullmakt til å inngå avtaler med de som skal utføre selskapskontrollen, fullmakt til å foreta endringer i planen osv. I planen, eller som et vedlegg, bør det være en informasjon om gjeldende bestemmelser om selskapskontroll. Sentralt i planen er en fullstendig oversikt over alle selskaper. For meg er det naturlig å dele oversikten inn i heleide selskaper der kontrollutvalget har fullt innsyn og adgang til kontroll etter KL 80, og en oversikt over andre selskaper som skal være med i flg. KL 77, nr. 5. I tillegg bør en ha med informasjon om det enkelte selskap, som f. eks. bransje, tilholdssted, hvem som er øvrige eiere, aksjekapital/innskuddskapital, omsetningstall, avkastning, hvem som er ekstern revisor osv. Ut fra tilgjengelig informasjon foretas det en prioritering av hvilke selskaper det bør utarbeides foranalyser for, og til hvilke tidspunkt. Vurderinger som kan ligge til grunn for dette kan være hvor stor betydning selskapet har for kommunen, økonomisk eller på annen måte om selskapet gir mindre avkastning enn forutsatt om kommunen eller andre har tilsynsoppgaver overfor selskapet indikasjoner på at selskapet ikke gjennomfører sine oppgaver som forutsatt indikasjoner på at selskapet kan ha økonomiske problemer risiko for at kommunen kan bli gjort ansvarlig for selskapets forpliktelser osv Hva denne foranalysen inneholder skal jeg komme nærmere tilbake til nedenfor. I de tilfellene kontrollutvalget har prioritert foranalyse av et selskap som eies av flere kommuner inviteres kontrollutvalget i de øvrige eierkommunene til drøfting om eventuell samordning av en selskapskontroll, slik det er anbefalt i kommentaren til kontrollutvalgsforskriften 14. Planen for selskapskontroll bør også inneholde oversikt over de selskapene som ikke er heleide av kommunen(e) eller fylkeskommunen, men som likevel omfattes av krav om selskapskontroll etter KL 77 nr. 5. I disse selskapene har ikke kontrollutvalgene den samme hjemmelen til innsyn og kontroll som i heleide selskaper. Det er to muligheter for å kunne få slik adgang: 1. Kontrollutvalget kan anmode selskapet om å få gjennomføre selskapskontroll 2. Dersom kommunene/fylkeskommunene har aksjemajoriteten kan disse endre vedtektene slik at det åpnes for selskapskontroll. Jeg tror ingen av disse mulighetene er spesielt aktuelle i første omgang. Det vil si at kontroll i forhold til slike selskaper begrenser seg til å finne ut hvorfor det ble investert i aksjene, andelslaget eller lignende for så å vurdere om investeringen fortsatt er relevant eller om det bør foreslås å avhende eierandelene. Prioritering av dette arbeidet må også fremgå av planen for selskapskontroll. Når disse prioriteringene og drøftingene er gjennomført kan endelig plan for selskapskontroll legges frem for kommunestyret. Eierskapskontroll kan gjennomføres av kontrollutvalgets sekretariat eller andre. Foranalyse Som grunnlag for beslutning om å gjennomføre selskapskontroll i et heleid selskap kan det utarbeides en foranalyse. Den må bygge på tilstrekkelig informasjon om selskapet. Det gjelder bl.a. aktuelle vedtak som gjelder selskapet i kommunen, kommunens eierstrategi, hvem som utøver kommunens eierskap i selskapet osv. Dessuten må en skaffe tilveie vedkommende selskapslov og annet lov- og regelverk som gjelder selskapet og selskapets drift. I tillegg kan det være nyttig å innhente offentlig statistikk, bransjestatistikk, oppslag i media m.m. Den mest omfattende informasjonen innhentes fra selskapet. Jeg har til dette formålet laget to skjemaer som er svært like, det ene er tilpasset aksjeselskap og det andre er tilpasset interkommunalt selskap. Skjemaene starter med henvisning til lovhjemmel og inneholder deretter aktuelle punkter som selskapet skal besvare. Det kan besvares enten elektronisk eller i papirversjon. De punktene som skal besvares er følgende: 1. Selskapsdata og lovgrunnlag 2. Eierskap 3. Generalforsamling/representantskap 4. Styret 5. Organisering og ledelse 6. Selskapets mål og strategier 7. Etiske retningslinjer 8. Godtgjørelser til styret 9. Lønn og godtgjørelser til ledende ansatte 10. Helse, miljø og sikkerhet 11. Forsikringer 12. Regnskap 13. Revisjon Forskriften om kontrollutvalg 13 krever at det utarbeides en Plan for selskapskontroll, minst en gang i valgperioden. Det er mange spørsmål knyttet til hvert av disse punktene. Når all informasjon er innhentet, utarbeides selve foranalysen. Første del av denne er en dokumentanalyse av innhentet informasjon, dernest en vurdering av samfunnsmessig Forts. side 6 5

6 Forts. fra side 5 ansvar og forretningsmessig betydning. På grunnlag av disse vurderingene utarbeides en foreløpig risiko- og vesentlighetsanalyse som konkluderer med om det bør gjennomføres ytterligere kontroller av selskapet, enten i form av eierskapskontroll eller også forvaltningsrevisjon. Deretter beskrives et forslag til innhold i kontrollen(e). Dersom kontrollutvalget er enig i at det skal gjennomføres ytterligere kontroller, og det også er enighet om kontrollpunktene som er beskrevet, vil disse i praksis være bestillingen av oppdraget/oppdragene. Dersom det konkluderes med at det ikke skal gjennomføres ytterligere kontroller, utarbeides det en rapport på bakgrunn av analysen. Gjennomføring/samarbeidsavtale Når kontrollutvalget har kommet frem til det konkrete innholdet i bestillingen må det tas stilling til hvem som skal gjennomføre kontrollen(e). Som nevnt kan eierskapskontrollen gjennomføres av kontrollutvalgets sekretariat fordi dette ikke er revisjon, jf. merknadene til kontrollutvalgsforskriften 13, 3. ledd. Det forutsettes naturligvis at sekretariatet da har nødvendig kompetanse på området. Forvaltningsrevisjon må gjennomføres av en revisjonsenhet. Begge oppdragene er bestillingsoppdrag. Som ved all annen revisjon og kontroll er uavhengighet svært viktig. I kontrollutvalgsforskriften 14, 1. ledd foreslås det å samordne selskapskontrollen når det er flere eierkommuner. Det bør da inngås en samarbeidsavtale om gjennomføringen. Det vil også være praktisk å velge en styringsgruppe som får konkrete fullmakter og ansvar for løpende oppfølging på kontrollutvalgenes vegne. Det kan fortrinnsvis være lederne av kontrollutvalgene, eller noen av disse dersom det er mange eierkommuner. En slik styringsgruppe har ingen formell status etter gjeldende forskrifter, men det vil likevel være hensiktsmessig. En samarbeidsavtale der det også er valgt en styringsgruppe kan for eksempel inneholde følgende punkter: 1. Oversikt over eierkommunene med prosentvis eierskap 2. Hvem som inngår i styringsgruppa 3. Fullmakter til styringsgruppa (Iverksetting i forhold til oppdragsbeskrivelse, valg av utfører(e), utforming av prosjektplan, godkjenning av mindre ikke-prinsipielle endringer, skriftlig avtale med utfører(e), løpende oppfølging osv) 4. Økonomisk ramme 5. Kostnadsfordeling 6. Sekretariat for styringsgruppa Innhenting av tilbud Bortsett fra når kontrollutvalgets eget sekretariat blir bedt om å gjennomføre eierskapskontroll i et selskap, er både eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon i et selskap bestillingsoppdrag. Det må da innhentes tilbud på gjennomføringen. Etter forskrift om offentlige anskaffelser skal det da være minst tre tilbydere. Det kan da være hensiktsmessig å utforme en invitasjon som inneholder følgende: 1. Konkret oppdragsbeskrivelse 2. Forutsetninger for gjennomføring av oppdraget (henvisning til lov- og regelverk, krav om uavhengighet, samarbeid med kontrollutvalg/styringsgruppe, offentlighetsloven gjelder for oppdraget, bestiller har rettighetene til rapporten og resultatene, at det vil bli opprettet skriftlig avtale osv.) 3. Kriterier for valg av utfører pris dvs. økonomisk mest fordelaktig basert på tildelingskriteriene for oppdraget erfaring på området konkret hvilken kompetanse som vil bli benyttet kapasitet frist for ferdigstillelse Avtale med utfører Når det er bestemt hvem som skal gjennomføre et oppdrag vil det som regel være aktuelt å inngå en skriftlig avtale. Den kan for eksempel inneholde følgende: 1. Avtaleparter 2. Hvilket oppdrag avtalen gjelder og hva den bygger på 3. Organisering, kontaktperson mv (ev. styringsgruppe, sekretariat, behandling av uavklarte forhold, hvem som skal utføre oppdraget osv) 4. Tids- og ressursramme 5. Kvalitet (lov-, forskriftsbestemmelser og ev. revisjonsstandard, praktisk gjennomføring m.m.) 6. Rapportering 7. Annet (bl.a. eierrettigheter, offentlighetsloven, kontakt med media osv) Rapporten Det er svært viktig at rapport om gjennomført selskapskontroll blir utformet på en så lettfattelig måte som mulig. Når det gjelder forvaltningsrevisjon følges som nevnt standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Tilsvarende standard har en ikke for gjennomføring av eierskapskontroll, selv om det ved gjennomføring av eierskapskontroll også anbefales å benytte gjeldende revisjonsstandarder så langt det passer. Ut fra min erfaring med rapportering og saksutredning for kontrollutvalg bør rapporten starte med et sammendrag. Et eksempel på rapportens inndeling i forbindelse med en eierskapskontroll kan være: 1. Sammendrag 2. Innledning (om selskapskontroll og formålet med denne) 3. Fremgangsmåte/oppdrag/metode 4. Bakgrunnsinformasjon om selskapet 5. Gjennomføring av eierskapskontrollen (innhentet informasjon sees i forhold til konkrete vurderingskriterier pr. problemstilling, og en konklusjon pr. problemstilling ut fra dette) 6. Anbefalinger 7. Kommentarer (fra selskapet og de som ivaretar kommunen(es) eierinteresser, jf. kontrollutvalgsforskriften 15) Litteratur/referanser/vedlegg Behandlingen av rapporten Rapporteringen av gjennomført selskapskontroll fremgår av kontrollutvalgsforskriftens 15. Det er viktig at både selskapet og den/de som ivaretar kommunens interesser får anledning til å uttale seg før endelig rapport skrives. Jeg har sett eksempel på at et kontrollutvalg tillyser pressemelding på grunnlag av en rapport fra et revisjonsselskap uten at rapporten har vært til høring hos de berørte parter, dvs. ut fra en foreløpig rapport. Det er ikke bra. Det er etter min mening mest naturlig at kontrollutvalget legger frem hver enkelt rapport om gjennomført eierskapskontroll fortløpende for kommunestyret slik det normalt også blir gjort når det gjelder gjennomført forvaltningsrevisjon. Halvard Kleven har bakgrunn bl.a. som fylkesrevisor i Buskerud og forbundsleder i NKRF. Han driver egen virksomhet: HK konsulenter mobil:

7 Stortinget avviste skjerpede krav til uavhengighet Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite fremmet høsten 2006 et representantforslag om skjerpede krav til revisorers uavhengighet i kommunal sektor. Forslaget (Dokument nr. 8:13 ( )), som er tidligere omtalt i Kommunerevisoren nr. 6/06 (s. 16), gikk i korthet ut på å harmonisere bestemmelsene om revisjon av kommunal virksomhet med tilsvarende bestemmelser i revisorloven, som ikke gjelder for revisjon av kommunal virksomhet organisert etter kommuneloven. R E V I S J O N Av Bjørn Bråthen, daglig leder NKRF I komiteens innstilling (Innst. S. nr. 131 ( ) foreslår flertallet (Ap, SV, KrF og Sp) at Stortinget ikke bifaller forslaget. Representantene fra Høyre og Venstre er enig i intensjonen i forslaget om større uavhengighet for revisorene i kommunal sektor, men fremmet et eget mindretallsforslag om at Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag som sikrer en større uavhengighet for revisorer i kommunal sektor. Forslaget fikk dermed kun tilslutning fra forslagsstillerne selv. Komiteinnstillingen kan i sin helhet lastes ned fra Stortingets nettsider: inns pdf. Stortinget behandlet komiteens innstilling 8. mars Her ble komiteflertallets forslag bifalt, mens mindretallsforslagene fra hhv. H og V og FrP ikke ble bifalt. I debatten uttalte kommunalministeren bl.a. følgende: Dersom revisorlovens krav til uavhengighet skal innføres, vil det innebære at kommuner ikke kan ha revisorer ansatt i kommunen eller la seg revidere av interkommunale revisjonsenheter som de sjøl eier. En effekt av forslaget i Dokument nr. 8:13 er at denne valgfriheten blir borte. I realiteten betyr det å innføre en ordning med tvungen konkurranseutsetting. Den revisjonsordningen som er valgt av over 90 pst. av kommunene, vil da måtte avvikles. Jeg mener det er klokt å avvente den pågående forskning og evaluering av ordningen med konkurranseutsetting av revisjon. Per i dag ser ikke jeg noen grunn til at dagens praksis skal endres, men vi skal holde et våkent øye med disse sakene framover. Jeg vil ikke utelukke at det kan være nødvendig å vurdere spørsmål knyttet til revisors rolle og uavhengighet på et seinere tidspunkt. Det må tas i betraktning at andre forhold enn ansettelsesforhold har stor betydning for uavhengigheten. Et ansettelsesforhold innebærer ikke uten videre et underordnings- eller avhengighetsforhold. Det viktige er at den som skal revideres, ikke kan ha innflytelse på valg av revisor, revisors rammevilkår og revisjonens innhold og rapportering. En revisor ansatt i kommunen er ikke underordnet administrasjonssjefen, sjøl om vedkommende mottar lønn fra kommunen. Revisor opptrer på vegne av kommunestyret og kontrollutvalget. Det er heller ikke åpenbart at en kommunal revisor vil være mindre kritisk til en av kommunens virksomheter enn en privat revisor, som har fått oppdraget som en markedsaktør. Hele debatten kan leses på Stortingets nettsider (http://www.stortinget.no/stid/2006/ s html). Ellers er det hyggelig å ta med følgende sitat fra statsrådens brev av 15. januar 2007 til komiteen i forbindelse med behandlingen av representantforslaget: Mitt generelle inntrykk er da også at den kommunale revisjon gjennomføres av høyt kompetente medarbeidere, og at det kontinuerlig drives et aktivt faglig utviklingsarbeid. NKRFs årlige Fagkonferanse arrangeres i Tønsberg juni i forbindelse med forbundets årsmøte 10. juni Har du husket å melde deg på? 7

8 S E L S K A P S K O N T R O L L Praktiske erfaringer Kommuneloven har i snart tre år hatt bestemmelser om at det skal føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper med mer. Rogaland Revisjon har gjennomført slike kontroller helt fra starten av og finner at bestemmelsen absolutt har sin berettigelse, men med en del praktiske utfordringer. Av Bård Humberset, leder for forvaltningsrevisjon og Rune O. Eskeland, forvaltningsrevisor i Rogaland Revisjon IKS Vi skal i denne artikkelen først gjennomgå hvilke kontroller vi har gjennomført. Videre skal vi redegjøre for funnene fra kontrollene, og hvilke konsekvenser våre rapporter har hatt i kommunene. For det tredje skal vi komme inn på hvordan vi arbeider, hvilke utfordringer vi har hatt i gjennomføringen av kontrollene og helt til slutt noen mulige utviklingslinjer. Vi viser for øvrig vil våre internettsider. Overordnet tilnærming Selskapskontrollene kan gjennomføres på ulike vis. Et hovedskille går mellom den obligatoriske eierskapskontroll og muligheten for å utvide denne med forvaltningsrevisjon. Vår tilnærming hittil har vært å konsentrere oss om den obligatoriske delen, men nært opp til forvaltningsrevisjon. Et annet hovedskille går mellom å fokusere på et enkelt selskap for alle eierkommuner, eller behandle alle kommunens eierskap under ett. Vår hovedtilnærming har vært den første. Omfanget av kontroller i Sør-Rogaland Rogaland havner på tredjeplass blant fylkene i ECONs undersøkelse fra 2006 av antall interkommunale samarbeidstiltak. Selv om ikke alle disse er selvstendige rettssubjekter, er det neppe noen overdrivelse å påpeke at våre eierkommmuner (fylkeskommunen og 16 kommuner i Sør-Rogaland) har vært meget aktive med å involvere seg i slike organisjonsformer. Eierinteresser utøves i over 60 interkommunale selskaper og aksjeselskaper. Likeledes har våre eiere og kunder vært aktive med å bestille selskapskontroller. Vi har til dags dato levert 24 rapporter som dekker 13 selskaper og 14 eierkommuner (og 2 som ikke er våre kunder). Flere er underveis. Noen har hatt private eierinteresser, men de fleste heleid av en eller flere kommuner. Hvilke fellesnevnere finner vi i kontrollene? Selskapskontrollene finner jevnt over at det i begrenset grad foreligger dokumentasjon på hva eierne ønsker med sitt eierskap, hvordan de ønsker å følge opp eierskapet, og hvordan de faktisk gjør det. Kommunens representanter er gjennomgående engasjerte og involverte i selskapene, men synes i begrenset utstrekning å basere sine handlinger på reelle drøftinger i formelle eierarenaer i sin hjemkommune. Det betyr ikke at eierskapet ikke utøves i tråd med eierkommunens interesser, men at sistnevnte i for liten grad har vært gjennomdrøftet i forkant, eller blir rapportert i etterkant. Oppsummeringsvis anbefaler vi ofte eierkommunen dette: Kommunen bør utvikle en eierstrategi for selskapet, men det kan være hensiktsmessig at denne eierstrategien nærmere bestemmes av eierne sammen. Kommunen bør utarbeide et internt regelverk mht. eierstrategi for selskapet. Dette regelverket bør nærmere utformes av eierne sammen. Avklare nærmere rollen til kommunestyret, eventuelt annet eierorgan, kommuneadministrasjonen og selskapets generalforsamling/representantskap og styre. Kommunen bør på generell basis utvikle et system for oppfølging og rutiner for rapportering av sine selskaper. Et system for oppfølging vil gi kommunen et opplegg for håndtering av de selskaper hvor den har eierinteresser. Rutiner for rapportering mellom kommunens valgte representanter i et selskap og kommunens administrative og politiske ledelse, vil sikre at alle kommunens selskaper blir jevnlig rapportert og at dette skjer i faste former. Vesentlige forhold vil da lettere kunne komme til kommunestyrets kunnskap eller andre organ kommuen har delegert slik myndighet til. Vi anfører at den grunnleggende skriftlige rapportering gjerne kan kombineres med muntlig dialog. Et skriftlig regelverk mht. eierstrategi for selskapet, vil dokumentere arbeidet samt at det vil være lettere å oppdatere eierstrategien. I tillegg vil et slikt regelverk forenkle samarbeidet med andre eiere. Dersom det utarbeides et felles regelverk for eierkommunene, vil det være enklere å presentere klarere retningslinjer til selskapet (f.eks. i utformingen av vedtekter /selskapsavtale). Vi anbefaler gjennomgående kommunene om å skjele til de siste års debatt om eierstyring både i staten, andre kommuner og i privat sektor (corporate governance). Vi anfører ellers i våre rapporter at omfanget av oppfølging og rapportering av selskaper må tilpasses selskapets betydning for kommunen. Grensene for dette må kommunen selv danne seg en formening om. Vi har oftest også et sett med anbefalinger overfor selskapene selv. Noe avhengig av organisasjonsform og den faktiske nåsituasjon i angjeldende selskap, har det tidvis dreiet seg om anbefalinger knyttet til utarbeidelse av skriftlige årsplaner for styrets arbeid, om utarbeidelse av styreinstrukser og tydeliggjøring i regnskap eller årsmelding av eventuelle tilskudd fra kommunene. Videre har vi overfor en del selskaper bedt dem se nærmere på reglene for offentlige anskaffelser. Vi har i alle rapporter til heleide selskaper vist til bestemmelsen i kommuneloven om at eierkommunens revisor og kontrollutvalg skal varsles om møter i generalforsamlingen. Det siste har vi også skrevet brev om til alle aktuelle selskaper, og vi mottar nå et jevnt tilsig av slike dokumenter. Har rapportene medført endringer i det kommunale eierskap? Både loven, våre rapporter og anbefalingene

9 er ennå såpass ferske at det ikke lar seg spore endringer i den faktiske eieradferd i kommunene. Det som er helt klart, er at kommunene som følge av kontrollene og noen ganger parallelt med, har igangsatt prosesser for å utvikle eierstrategier, utvikle rutiner for oppfølging av sitt eierskap og så videre. Våre eierkommuner har funnet det formålstjenlig å utvikle eierstrategier i fellesskap og flere av dem har for tiden et konstruktivt samarbeid om dette. De fleste kommuner har også hatt flere saker i kommunestyrene om emnet, ikke bare selskapskontrollene. Vi kan her skyte inn at alle rapportene fra selskapskontrollene rutinemessige behandles i kommunestyrene. Vår klare oppfatning er altså at det er i ferd med å skje en adferdsendring i tråd med intensjonen bak lovverket. Hvordan går vi fram? Det har hele tiden vært tydelig at når våre folkevalgte snakker om selskapskontroll så omhandler det bestemte selskaper, og et reelt ønske om se nærmere på selskapets virksomhet og strategiske disposisjoner. Noen ganger har begrepet gransking ligget snublende nær. Det betyr at en helt snever fortolkning av begrepet eierskapskontroll, ikke har vært ønskelig fra våre kontrollutvalg eller kommunene. Selv om vi altså har fokusert på eierskapskontroll, den obligatoriske delen av selskapskontrollen, har vi erfart at grensen over mot forvaltningsrevisjon er utydelig. NKRFs veileder framhever at det bør samles inn en relativt omfattende dokumentasjon av selskapene, til dels på kontinuerlig basis. Det mener vi kan være i overkant av kommunenes betalingsvillighet og reelle behov. Vårt faglige behov i kontrollene tilsier likevel at vi må analysere selskapene tilstrekkelig grundig til å gi en vurdering av om selskapene er vel forvaltet altså i tråd med eierinteressene. Vi legger derfor rutinemessig inn beskrivelser og korte analyser av selskapstype, målsettinger og utfordringer, drifts-, markeds- og inntektssituasjon, og eventuelt også skatte- og utbyttesituasjon. Et særlig moment er hvilken risiko kommunen har mht. selskapets drift. I forhold til eiers adferd, gjennomgår vi rutinemessig kommunens eierstrategi, generalforsamlingens / representantskapets utøvelse av eierinteressene og forholdet til selskapets styre. Vi omtaler også styrets forvaltning av selskapet (eierinteressene), herunder selskapets strategi og virkemidler. Videre kommer vi inn på selskapets rapportering til eier, økonomirutiner og regnskapsrapportering, antall ansatte og lønnsnivå. Vi foretar dessuten en nøkkeltallsanalyse av de siste årsregnskapene. Hvilke utfordringer har vi hatt? De siste to årene har praksis vært at kontrollene gjennomføres koordinert mellom alle eierkommunene. Det har vært en utfordring ettersom eierne kan være mange og ha ulike prioriteringer. Konsekvensen har vært at endelige bestillinger ikke har foreligget før flere måneder etter at de første kontrollutvalgene gikk inn i saken. I ett tilfelle gikk det to år. I andre tilfeller har største eier(e) bedt oss starte arbeidet selv om kommuner med små eierandeler ikke ønsket å være med. Vi har i et par tilfeller også møtt motbør fra selskapene selv. Noe av dette kan nok tilskrives den manglende erfaring det foreligger rundt lovverket som sådan. På det enkleste nivå har det vært tale om å avvike fra vår hovedregel om at rapportene skal være offentlige. Vi har hatt et tilfelle der et aksjeselskap mente seg underlagt konkurransemessige mekanismer, og ønsket deler av vår rapport unntatt offentlighet. Vi valgte å følge denne anmodning gjennom utarbeidelse av en kortversjon som egnet seg til behandling i et bredere politisk organ enn kontrollutvalget. Konkurransemessige analyser legger vi eventuelt inn i egne vedlegg slik at de kan unntas offentlighet. Vår erfaring er at de fleste rapporter ikke inneholder slik informasjon som skal eller kan unntas offentlighet. Vi har videre møtt et aksjeselskap med privat deleierskap som under henvisning til kommunelovens 80 (regelen om fullt innsyn dersom heleid kommunalt), ikke ønsket å medvirke til kontrollen skulle gjennomføres. I motsetning til anbefalingene fra kontrollutvalgene i de fire eierkommunene, valgte kommunestyret i den største eierkommunen å droppe gjennomføring av kontrollen. En henvisning til kommunelovs 77.5 om at selskapskontroll også omfatter deleide selskaper, ble ikke tatt til følge. Kontrollen er foreløpig lagt på is. For øvrig kan det nevnes at vi har kontrollert andre selskaper med private eierandeler, hvor kontrollen ble utført til så vel eiers som selskapets tilfredsstillelse. I all hovedsak har vi opplevd en positiv og åpen holdning fra selskapene. De fleste gir uttrykk for at kontrollene i seg selv vil være gunstige for selskapet i forhold til å oppnå en høyere oppmerksomhet hos eier, en oppmerksomhet som ofte savnes. Flere skulle gjerne hatt anledning til å møte i kommunale folkevalgte organer for å orientere om sin virksomhet. Veien videre Helhetlig eierskapsgjennomgang for hver enkelt kommune vil kunne bli en ny orientering etter hvert som arbeidet i kommunene med eierstrategier og retningslinjer skrider fram. Det betyr at all eierskapsoppfølging kan behandles under ett, gjerne i en og samme rapport. Det minimerer behovet for koordinerende aktiviteter mellom kontrollutvalgene i eierkommunene, men kan også redusere muligheten for et mer fyllestgjørende innsyn i selskapets drift og utvikling. Videre vil en utvikling av strategier og regelverk i kommunene, gi et sterkere grunnlag for utvikling av vurderingskriterier. Det gir oss altså et bedre grunnlag til å se hvor aktiv kommunen ønsker å være, og faktisk er, i forhold til utøvelse av sine eierinteresser. Kontrollfrekvens, -omfang og -innhold vil dessuten kunne tilpasses den betydning den enkelte kommune tillegger selskapet. Som nevnt har arbeidet hittil avstedkommet prosesser i kommunene som vi har god tro på vil gi et positivt resultat i så måte. Vi ser også at økende bruk av forvaltningsrevisjon vil kunne bli bakt inn i kontrollene av enkeltselskaper. Eksempelvis kan nevnes at en selskapskontroll av Lyse Energi i 2007 blant annet vil fokusere på hvilken samfunnsmessig betydning selskapet har hatt for regionen og eierkommunene, og hvilken betydning selskapets tilbud av flere typer tjenester vil kunne ha for gjennomføring av sitt eieroppdrag i framtiden. Sist, men ikke minst, blir det interessant å se hvilken betalingsvillighet kontrollutvalgene og særlig kommunestyrene ønsker å tillegge arbeidet med selskapskontroller i framtiden. Vår tilnærming har hittil vist seg å være kostnadseffektiv og med klare stordriftsfordeler. Nå skal vi imidlertid snart i gang med nye planer for selskapskontroll. For oss som utfører, blir det viktig å kunne tilby et sett med metodikker som er fleksible og dynamiske nok til å kunne håndtere de ulike tilnærminger og prioriteringer kommunestyrene ønsker å legge opp til.

10 Av profsessor Jarle Eid, Universitetet i Bergen E T I K K Fra kritisk revisjon til revisor i krise 1) Revisjonens arbeid med tilsyn og kontroll av offentlig og privat virksomhet vil fra tid til annen avdekke sviktende rutiner, uregelmessigheter, misligheter eller lovbrudd. Godt revisjonsarbeid og gravende journalistikk har i de siste årene ført til at en rekke større saker har blitt avdekket og omtalt i pressen. Det er flere eksempler på at høyt betrodde medarbeidere i offentlig virksomheter er siktet eller dømt for underslag, bedragerier eller korrupsjon. En uavhengig og kritisk revisjon som fyller sin oppgave er avhengig av faglig dyktige, motiverte og samvittighetsfulle medarbeidere. I revisjonsarbeidet stilles det høye krav til systematikk, regelanvendelse og objektiv distanse til reviderte enhet. Slike saker har imidlertid også en menneskelig side både for den utro medarbeider og i noen tilfeller også for revisor. I denne sammenheng skal vi derfor se nærmere på noen I offentlig sektor vil slike saker også kunne få politiske følger og berøre politisk ledelse som har et overordnet ansvar for virksomheten. psykologiske forhold som kan gjøre seg gjeldende i saker der revisor avdekker lov- og regelbrudd. I alvorlige saker vil både enkeltpersoner, kollegaer og ledelse i revidert enhet kunne bli personlig berørt. Det kommer ofte som en stor overraskelse at man har hatt en eller flere utro medarbeider(e) i egne rekker. I offentlig sektor vil slike saker også kunne få politiske følger og berøre politisk ledelse som har et overordnet ansvar for virksomheten. I andre saker kan medieomtalen bli omfattende og pågå over lang tid. Enkelte saker er av en slik karakter at de også kan påvirke lokalsamfunn, arbeidskollegaer, familie og sosial omgangskrets for berørte personer. En situasjon der det blir påpekt uregelmessigheter eller lovbrudd knyttet til en betrodd medarbeiders yrkesutøvelse vil representere en betydelig belastning både for den det gjelder og dennes 1) Artikkelen er basert på foredraget med samme tittel på NKRF kurset ARENA VI Oslo 21. mars nærmeste. Tidligere nære venner og arbeidskollegaer kan reagere med skuffelse og avsky. Andre vil kunne reagere med sinne eller frykt for at de selv skal bli innblandet. Enkelte vil i en slik situasjon trekke seg unna og unngå å ta kontakt med den som er under mistanke for å ha begått misligheter eller lovbrudd. Det er ofte vanskelig å si på forhånd hvordan en person som blir fokus for revisjonens granskning vil kunne reagere. Dette avhenger både av vedkommendes personlighet, tidligere livshendelser og forhold i omgivelsene. Flere reaksjonsmønstre vil kunne gjøre seg gjeldende basert på menneskers grunnleggende tilbøyeligheter til å reagere på fare og trusler. Eksempler på reaksjoner kan være: a) Tilbaketrekking og isolasjon: personen møter ikke opp på jobb, ønsker ikke å ha kontakt med kollegaer, blir sykemeldt og isolerer seg. Vedkommende svarer ikke på henvendelser fra arbeidsgiver. b) Aggresjon: personen tar til motmæle, engasjerer juridisk ekspertise, imøtegår saksfremstillingen, bringer saken ut i offentligheten. Vedkommende fremsetter påstander om feil og mangler ved revisors arbeid, opptrer truende eller på annen måte usaklig. c) Fortvilelse og utagering: personen er deprimert, fortvilet og generelt emosjonelt ustabil. Vedkommende gråter i samtale med arbeidsgiver, virker generelt svært fortvilet og kan gi uttrykk for at denne saken ikke er til å leve med. Dette er på ingen måte en ufyllende oversikt over alle mulige reaksjonsmønstre, men gir et utgangspunkt for å kunne se at man i slike saker må være forberedt på at enkeltpersoner kan fremvise ulike og til dels uventede reaksjoner. Selv om vi i denne sammenheng skal ha hovedfokus på revisors rolle og mulige behov så skal man heller ikke glemme at også den utro tjener kan ha behov for oppfølging og støtte i slike saker. Reaksjoner på traumatiske hendelser 2) Selv om det forekommer sjeldent må man også være forberedt på at enkelte kan komme til å reagere med så sterk affekt og fortvilelse at man ikke kan utelukke muligheten for selvdestruktive handlinger. Det fortelles at i en større tilsyns- og kontrollsak der det var påvist en rekke uregelmessigheter, fikk revisor en telefon hjem relativt sent på kvelden. Dette viste seg å være vedkommende som hadde fått sterk kritikk i revisjonsrapporten. Han ringte i en situasjon der han nå hadde tenkt å ta sitt eget liv. Etter en lengre samtale roer vedkommende seg ned og kommer på andre tanker. Revisor var på sin side alt annet enn rolig resten av kvelden. Denne situasjonen oppleves naturlig nok å være temmelig stressende, men hva er egentlig stress? En vanlig definisjon er å si at stress er et resultat av en opplevd ubalanse mellom ytre krav eller egne forventninger og de ressurser vi har til rådighet. Tar vi utgangspunkt i den aktuelle telefonsamtalen 2) For utfyllende lesning se Eid, J & Johnsen B. H. (2006). Operativ Psykologi. Fagbokforlaget: Bergen. 10

11 så ser vi at en stress situasjon inneholder flere elementer: a) Selve belastningen/ hendelsen: I dette tilfellet får revisor en helt uventet og temmelig dramatisk telefonbeskjed i en situasjon der vedkommende ikke er på jobb. b) Revisorens bedømming av situasjonen: Hva revisor tenkte i situasjonen omkring mulige konsekvenser og utfall av samtalen. c) En generell aktivering av organismen: Fysisk ubehag, hjertebank og kroppslig uro som vedvarer også lenge etter at revisor har lagt på telefonrøret. d) Egen atferd for å håndtere situasjonen: Hva revisor sier til vedkommende og selv gjør i etterkant av hendelsen. En stressende situasjon som den vi her snakker om kan få ulike konsekvenser for individet. Hvis situasjonen utvikler seg slik at man opplever å lykkes i å snakke vedkommende fra å gjennomføre en desperat handling, vil dette være et positivt utfall som kan gi styrket mestringsfølelse. Hvis man imidlertid ikke lykkes med dette, vil utfallet kunne bli svært dramatisk om vedkommende faktisk tar sitt eget liv. Revisor vil her lett kunne sitte igjen med en opplevelse av håpløshet eller hjelpeløshet. Den aktuelle hendelsen som er beskrevet ovenfor vil være et eksempel på en potensielt traumatisk situasjon. En traumatisk hendelse kjennetegnes ofte av at individet har liten kontroll i situasjonen og at utfallet av hendelsen kan true liv, helse eller grunnleggende verdier. Traumatiske hendelser vil kunne sette sine spor og føre til redusert psykisk helse i etterkant. Selv om hverdagen for de fleste kan være hektisk og stressende, er imidlertid det dagligdagse stresset noe vi har vendt oss til og lært å leve med. Traumatiske hendelser har imidlertid en annen karakter og kan ha dramatiske og uopprettelige konsekvenser for de involverte. Forskning har vist at tilskuere eller tilfeldige hjelpere ofte kan ha like sterke stressreaksjoner i etterkant som overlevende etter en katastrofe. Vanlige reaksjoner på traumatiske hendelser vil være at overlevende kan oppleve å ha a) påtrengende tanker og minner fra hendelsen, b) lyst til å unngå å tenke på eller bli minnet på hendelsen og c) overaktivering eller rastløshet og uro, som ofte vil føre til sviktende konsentrasjon, irritabilitet og søvnvansker i tiden etter en traumatisk hendelse. Dette er imidlertid naturlige stressreaksjoner som hos de aller fleste av vil avta og etter hvert gå over etter noen dager eller uker. Enkelte vil imidlertid kunne reagere sterkere enn andre på traumatiske hendelser. Undersøkelser som har fulgt opp overlevende etter kriser og ulykker, viser at om lag 10-15% av de overlevende kan få såpass sterke psykiske plager i etterkant at dette vil gå ut over livskvalitet, helse og arbeidsevne. Det kan være mange forklaringer på at noen har en økt sårbarhet. Ofte vil dette kunne skyldes tidligere vanskeligere opplevelser/ hendelser, psykiske plager, manglende sosial støtte eller at man har vært utsatt for en svært intens og truende hendelse. Ønsket om å identifisere personer som kan ha behov for ekstra hjelp og oppfølging etter kritiske hendelser lå derfor til grunn for at man i 1994 innførte diagnosen Akutt Stress Forstyrrelse (ASD). Dette er en klinisk diagnose som kan benyttes for å tilkjennegi at en person har behov for oppfølging og kan ha økt sårbarhet for å utvikle mer omfattende problemer. Posttraumatisk Stressforstyrrelse (PTSD) er eksempel på et klinisk tilstandsbilde som kan ha betydelige konsekvenser for helse og sykelighet i lang tid etter en traumatisk hendelse. PTSD vil påvirke livskvalitet, helse og arbeidskapasitet og krever omfattende profesjonell behandling/ rehabilitering. Mestring av kritiske hendelser Primære tiltak vil dreie seg om de tiltak som kan iverksettes i forkant av en eventuell kritisk hendelse. I denne sammenheng vil dette si at man har tenkt igjennom hvordan man best skal håndtere revisjonssaker, der enkeltpersoner vil kunne komme i et negativt lys. I slike sammenhenger vil det alltid være en vesentlig forskjell på om revisjonsrapporten kommer som lyn fra klar himmel eller om den er resultat av en åpen prosess der de involverte også har muligheter til å uttale seg underveis. Om revisjonsarbeidet gjennomføres iht de standarder og prinsipper som NKRF har lagt opp til, vil dette i seg selv være et bidrag til å fremme en saklig prosess der også den reviderte enhet kan få uttale seg om revisjonsrapporten før denne blir kjent for offentligheten. Ut over dette vil også et godt arbeidsmiljø internt på avdelingen, samt god og tillitskapende ledelse være viktige faktorer som øker den ansatte revisors robusthet og styrke til å håndtere også de vanskelige situasjonene som kan oppstå. Sekundære tiltak vil være de tiltak man kan tenke seg å iverksette i tiden like etter at en kritisk hendelse har inntruffet. Her vil kollegastøtte og tilgang til sosial støtte være viktige elementer i den ansatte revisors eget sikkerhetsnett. I tillegg til kollegastøtte, vil også en personalorientert og omsorgsfull ledelse være av stor betydning. Etter en uforutsett og dramatisk hendelse, må det være aksept for tanker, følelser og egne reaksjoner. Det kan være vanskelig å konsentrere seg om arbeidet, tankene vandrer og man kan lett begynne å søke etter feil med eget arbeid eller vende egen fortvilelse og avmakt til sinne og selvbebreidelser. Dette er naturlig, men fører sjelden frem til annet enn håpløshet og maktesløshet. Skal man fremme egen mestring og positiv utvikling, så er det viktig at man opplever tillit og støtte for eget arbeid og at man ser verdien i det revisjonsarbeidet man er satt til å utføre på vegne av fellesskapet. Traumatiske hendelser vil kunne sette sine spor og føre til redusert psykisk helse i etterkant. Tertiære tiltak vil kunne være tiltak som kan bidra til at en medarbeider kan gjenvinne troen på egne krefter, jobbmotivasjon og eget selvbilde. I noen tilfeller kan dette ta tid, men det er da desto viktigere med tålmodighet og forståelse fra kollegaer og overordnede. Et forhold som ofte kan være vanskelig og forstå for andre er at den traumerammede synes å ha et stort behov for å fortelle sin historie pånytt og pånytt. Etter å ha hørt historien noen ganger, vil andre gjerne synes at dette nå må være nok men for den traumerammede så er det viktig for bearbeiding av hendelsen at man får etablert en sammenhengende og meningsfull historie omkring hendelsen. I denne perioden kan det også være svært nyttig å sikre seg at den traumerammede har tilgang på profesjonell støtte og behandling hvis problemene er såpass store at de helt klart hemmer arbeidsevne og livskvalitet. I slike sammenhenger vil det alltid være en vesentlig forskjell på om revisjonsrapporten kommer som lyn fra klar himmel eller om den er resultat av en åpen prosess der de involverte også har muligheter til å uttale seg underveis. Betydningen av sosial støtte og lederstøtte Vi har allerede pekt på at sosial støtte vil være en viktig mekanisme for den enkelte revisors evne til å håndtere en jobbrelatert krise. Når Forts. side 12 11

12 Forts. fra side 11 vi snakker om sosial støtte så tenker vi oftest på følgende forhold: Følelsesmessig støtte: vil si at noen bryr seg om hva den enkelte sitter med av følelser og at man også gir emosjonell støtte på at situasjonen kan oppleves vanskelig å håndtere. Informasjonsstøtte: vil ofte handle om at noen som har informasjon og kunnskap om fakta, bakenforliggende forhold eller annet som kan sette hendelsen i perspektiv. Det at noen kan formidle råd om hva som kan gjøres, hvem som kan yte hjelp eller bistå. Vurderingsstøtte: kan handle om at noen vil gå inn og vurdere situasjon, fakta og valgmuligheter med sikte på å gi råd om hva som kan være lurt å gjøre eller hva man bør unngå. Praktisk støtte: vil handle om at noen kan stille opp og gi en håndsrekning, sette av tid til å tilbringe tid sammen utenom jobb eller stille opp i for å gjøre et praktisk stykke arbeid. Kollegastøtte etter I praksis vil det ofte være kollegaer og/eller nærmeste sjef som vil være kritiske hendelser på jobb vil kunne handle de som først og fremst om at man er tilgjengelig, setter av tid til å også få en slik rolle. Kol- kan yte sosial støtte. Tillitsvalgte kan imidlertid lytte, viser empati og legastøtte etter kritiske bryr seg om hvordan hendelser på jobb vil kunne handle om at man det går med den er tilgjengelig, setter av andre i tiden etter en tid til å lytte, viser empati hendelse. og bryr seg om hvordan det går med den andre i tiden etter en hendelse. I tillegg til dette vil også lederstøtte være en viktig faktor. Lederen vil ofte ha mer informasjon og kjennskap til bakenforliggende forhold og det kan derfor være viktig at han/hun informerer om fakta og saksforhold som kan bidra til å sette hendelsen i et riktig lys eller korrigere misforståelser, rykter eller uriktig informasjon. Det er her også viktig at leder tar ansvar for virksomheten ved avdelingen og ikke blir usynlig i situasjoner der medarbeidere kan føle at de ikke har lykkes eller det kan blåse opp til storm eller komme kritikk. Lederen vil ofte også kunne legge opp til en liten Medarbeidersamtale for å informere, avklare misforståelser og eventuelt vurdere om det er behov for å tilrettelegge arbeidet eller gjøre andre endringer i daglige rutiner. Gjennom å stimulere til åpenhet og konstruktive prosesser internt på avdelingen vil lederen også bidra til å utløse kollegastøtte og fremme læring i egen organisasjon. Avslutningsvis Selv om det ikke skjer ofte, så vil enkelte revisjonssaker kunne få stor medieoppmerksomhet og ha betydelige konsekvenser for enkeltpersoner. Dette kan føre til ulike reaksjoner, og i enkelte tilfeller trusler om eller forsøk på selvdestruktive handlinger, utagering eller psykiske reaksjoner hos den som blir identifisert med økonomiske misligheter eller grove saksbehandlingsfeil. Revisor kan i slike saker oppleve betydelig psykisk stress og vi har i denne sammenheng pekt på en del områder som er av særlig betydning: At revisjonskontoret har gode lokale rutiner for å håndtere vanskelige revisjonssaker eller hendelser der medarbeidere blir eksponert i pressen eller utsettes for offentlig kritikk. At arbeidsmiljøet i utgangspunktet er såpass godt at man kan regne med å få sosial støtte fra kollegaer på jobben. At sjefen er seg bevist sin rolle som perso- nalleder og omsorgsperson når medarbeidere blir eksponert eller kritisert offentlig, eller får problemer med å opprettholde en profesjonelt forhold til de sakene de arbeider med. At kollegaer kan og vil stille opp for hverandre om det er en som får problemer med en konkret sak eller trenger støtte fra andre med lignede erfaringer. At man kjenner til eller har kontakt med eksterne ressurspersoner internt i kommunen eller lokalt som kan tilby profesjonell støtte og oppfølging om medarbeidere skulle ha behov for dette etter en kritisk hendelse. At NKRF sentralt kan tilby støtte eller også har kontakt med ressurspersoner som kan fungere som samtalepartnere for en kollega som kommer i en vanskelig situasjon. Ansvarlig revisor har i utgangspunktet et faglig og profesjonelt ansvar for at egen virksomhet utøves på en forsvarlig og faglig god måte. NKRF sin virksomhet for kvalitetskontroll i revisjonsarbeidet er en viktig del av dette. Imidlertid kan revisor også i enkelte tilfeller komme til å føle et personlig ansvar for de menneskelige konsekvensene revisjonsarbeidet kan få for en gitt person, dennes arbeidskollegaer, foresatte eller nærmeste familie. Dette kan lett skje i mindre lokalsamfunn eller i situasjoner der revisor og angitte person omgås i ulike sosiale roller utenom jobb eller der revisjonen kritiseres og angripes i offentlighet uten at man har mulighet til å imøtegå dette på en saklig måte. I slike saker har vi pekt på at også revisor kan oppleve dette som en belastning og at det kan påvirke psykisk helse, arbeidskapasitet og livskvalitet. I slike saker blir det viktig å ha gode kollegaer og faglige støttespillere. NKRF kan her spille en viktig rolle. Aktuelle kurs nå: Samling for kontrollutvalgssekretærer [ N Y H E T! ] 9 10 mai Gardermoen C.2.6 Offentlige anskaffelser [ O P P DAT E RT! ] 6 7 juni Gardermoen NKRFs Fagkonferanse juni Tønsberg Faglig oppdatering og nettverksbygging! For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo, Telefon , Faks , 12

13 F R - K O M I T E E N Presentasjon av komiteens oppgaver og arbeid Forvaltningsrevisjonskomiteen består inneværende år av følgende medlemmer: Bjørg Kaasa, Telemark Kommunerevisjon IKS Ole-Willy Fundingsrud, BDO Noraudit Bergen Tone Rangøy Holte, Østfold kommunerevisjon IKS (leder av komiteen) I tillegg er Bodhild Laastad deltaker i komiteen som representant fra NKRF. Strategi for forvaltningsrevisjonskomiteen for årsmøteperioden 2006/2007 ble vedtatt på NKRFs landsmøte i Stavanger. Komiteens overordnede mål er å: Videreutvikle god kommunal revisjonsskikk innenfor forvaltningsrevisjon. Dette innbærer å: Vurdere og komme med innspill til eksisterende standard RSK 001. Endringene i kommuneloven med forskrifter i 2004 medførte at RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon måtte revideres. Ny standard ble gjort gjeldende fra 1. januar Forvaltningsrevisjonskomiteen vil i denne årsmøteperioden ikke fokusere sitt arbeid på videre utvikling av standarden. NKRF har utarbeidet ny veileder på grunnlag av standarden som er tilgjengelig for alle medlemmer, se Løpende vurdere eksisterende internasjonale revisjonsstandarder med sikte på å nytte disse innenfor forvaltningsrevisjon av kommunal virksomhet RSK 001 er basert på INTOSAIs standarder for statlige revisjoner. Utover dette er det ikke tidligere gjennomført noe reelt kartleggingsarbeid av hvilke internasjonale standarder som er aktuelle å benytte innenfor forvaltningsrevisjon av kommunal virksomhet. Komiteen vil gå inn for å få en bedre oversikt over dette. Utrede mulighetene for en elektronisk database med oversikt over planlagte, pågående og gjennomførte forvaltningsrevisjoner i kommunene. Komiteen har startet dette arbeidet med en spørreundersøkelse med kartlegging av medlemmenes ønske og behov for en slik elektronisk database. Spørreundersøkelsen fikk god oppslutning, hele 82% svarte. Resultatet viser at bedriftsmedlemmene i NKRF syns det er positivt at det opprettes en slik database. Medlemmene er også positive til å bidra med opplysninger og til å registrere disse opplysningene selv. Komiteen mener databasen kun bør inneholde gjennomførte prosjekter. Dette stemmer også med resultatene fra undersøkelsen, samt at det sannsynligvis er mest formelt riktig i forhold til offentliggjøring av dokumenter. Komiteen har diskutert eierforhold til rapporter og mener dette er prinsipielt viktig. Vi ser det slik at kontrollutvalget/ kommunestyret, som eier av forvaltningsrevisjonsrapporter, bør godkjenne registrering i en slik database på forhånd. Resultatet av undersøkelsen legges frem for NKRFs styre i april, for å beslutte videre fremdrift. Avhengig av resultatet vil komiteen gå videre med å kartlegge mulige funksjonelle og tekniske løsninger. Det har videre blitt en tradisjon at komiteen årlig arrangerer en konferanse for forvaltningsrevisorer. Arena for forvaltningsrevisjon blir arrangert for sjette gang mars Årets program er innholdsrikt, og temaene første dag bar preg av de mange skandalene som har vært framme i media den senere tid. Straffebestemmelser/-bevisvurderinger, personopplysningslovens rolle, håndtering av personalsaker og forholdet til media i saker der revisor avdekker mulige misligheter/lovbrudd, er noen av postene på Leder av Forvaltningsrevisjonskomiteen er Tone Rangøy Holte, Østfold kommunerevisjon IKS. programmet. Andre dag omhandlet temaer som forvaltningsrevisjon og forholdet til offentlighetsloven, samt bruk av CoBiT i IT-revisjon. 13

14 ? HVA SKJER EØS-avtalen og norsk kommunalt handlingsrom Av Administrasjonen i NKRF I en rapport utført av International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Statskonsult har KS ønsket å få belyst EØS-avtalens betydning for norske kommuner. Norge deltar i kraft av EØS-avtalen i EUs indre marked. Kommunene berøres i vesentlig grad av avtalen både som myndighetsorganer og som aktører i markedet. Avtalen setter grenser for nasjonal politikk og lovgivning som strir mot det indre markeds prinsipp om fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. Det gis imidlertid rom for egne nasjonale reguleringer når målet er å ivareta og beskytte viktige samfunnsinteresser. Det gis også mulighet til å avvike fra konkurransereglene når hensikten er å tilby tjenester markedet ikke makter å dekke på en politisk ønskelig måte. Det finnes videre mulighet for tilpasning i enkeltsaker i kraft av unntaksregler eller rom for skjønn. EØS-avtalen forplikter kommunene både som bestillere og leverandører av offentlige tjenester, eiere av kommunale og interkommunale selskaper, forvaltere av kommunal eiendom og som næringsutviklere. Ifølge KS er godt over halvparten av beslutningene som fattes av norske kommunestyrer, berørt av EØS-avtalens bestemmelser, og om lag 70 % av EØS-direktivene som vedtas av Stortinget, berører kommunesektoren. KS har gjennom rapporten ønsket å få belyst forholdet mellom regelverksutviklingen innenfor EUs indre marked og mulige handlingsrom for kommunal sektor i Norge. Hensikten har vært todelt n å synliggjøre et potensielt norsk handlingsrom i forhold til Tjenester av allmenn betydning n å bidra til å utforme en mer offensiv påvirknings- og handlingsstrategi for å ivareta kommunesektorens interesser når nytt EU-regelverk forberedes og innlemmes i norsk rett I rapporten gis en teoretisk gjennomgang av EØS-regelverket med fokus på hvilke muligheter det gir for tilpasninger ut fra nasjonale, regionale og kommunalpolitiske mål. Rapporten viser også hvordan kommuner berøres av EØS-regelverket i sitt daglige virke, og hvordan de gjennom ulike kanaler arbeider med påvirkning av politikk- og regelverksutvikling, både i forhold til europeiske og nasjonale beslutningstakere. Det EØS-regelverket som generelt sett har størst betydning for kommunenes løpende virksomhet, er regelverket om offentlige anskaffelser. Regelverkets kompleksitet krever høy spesialisert kompetanse, og det i seg selv er en utfordring. Jurister og fagpersoner ser det imidlertid ofte som en fordel å ha EØSregelverket å støtte seg til, mens spesielt politikere kan oppleve at regelverket setter grenser for deres handlefrihet, for eksempel når det gjelder å velge partnere for offentlig/privat samarbeid, salg av kommunal eiendom m.m. Et ikke ubetydelig antall saker som angår offentlige anskaffelser, er blitt klaget inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) og for EFTAs overvåkingsorgan ESA. En positiv effekt av klagesakene er kompetanseheving og skjerpet oppmerksomhet. Rapporten konkluderer med at kommunenes handlingsrom i forhold til EØS-avtalen ligger i de generelle mulighetene for tilspasninger til nasjonale forhold som ligger innebygd i selve avtalen. Disse mulighetene består av adgangen for nasjonale eksperter til å bli hørt når nytt regelverk utvikles, adgangen til å avgjøre hvordan direktiver skal innlemmes i nasjonal rett så lenge direktivets mål blir ivaretatt, og muligheter til å veie ulike konkurransemessige hensyn og andre samfunnshensyn mot hverandre når beslutninger tas innenfor EØS-avtalens virkeområde. God kunnskap om avtalens oppbygging og virkemåte er en forutsetning for å kunne benytte seg av det aktuelle handlingsrommet. Muligheten til å påvirke utviklingen av det EU-regelverket som innlemmes i nasjonal rett, er svært begrenset for EFTA-landene innenfor EØS. Påvirkning og informasjon kan trolig mest effektivt skje gjennom ulike interesseorganisasjoner. Ifølge rapporten kan styrket påvirkning oppnås gjennom en mer gjennomtenkt strategi som innebærer: n styrket oppbygging av kompetansen hos politikere, ledere og fagfolk i kommunene om hvordan EØS-avtalen påvirker kommunal sektor, og hvordan informasjons- og påvirkningsarbeid overfor nasjonale og europeiske myndighetsorganer kan gjennomføres n å etablere en tettere dialog med sentralforvaltningen, og da særlig med sektordepartementer som forvalter EØS-regelverk med stor betydning for kommunene, enten direkte eller gjennom aktuelle interesseorganisasjoner n å styrke bruk av tilgjengelige kanaler inn mot EUs besluttende organer gjennom bedre prioritering av hvilke relasjoner som bør styrkes, hvilke allianser som bør bygges og hvilke saksområder som bør følges over tid Rapporten kan leses i sin helhet her: Ny plan for periodiseringsprosjektet i staten Gjennom periodiseringsprosjektet i staten gjennomføres forsøk med periodiserte regnskaper i statlige virksomheter. Ansvaret for prosjektet er fra høsten 2006 overført til Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Arbeidet er nå organisert i to prosjekter under fellesbetegnelsen Program for virksomhetsstyring med periodisert regnskap. De to prosjektene er periodiseringsprosjektet og styringsprosjektet. Periodiseringsprosjektet vil ha som hovedoppgave å foreta videre utprøving av statlige regnskapsstandarder og utvikling av detaljerte veiledninger med praktiske eksempler. Styringsprosjektet skal arbeide med hvordan informasjon fra periodiserte regnskaper kan bidra til å forbedre virksomhetsstyringen. Les mer om prosjektet på sfso.no/templates/page 1743.aspx. 1

15 Odin er død regjeringen.no leve Den gamle nettportalen Odin er erstattet av regjeringens nye internettsider - regjeringen.no. Det nye nettstedet skal være en møteplass for regjeringen, departementene og en aktivt deltakende og kunnskapssøkende befolkning. Det opplyses at portalen er basert på ny teknologi, har langt bedre tilgjengelighet og en struktur som er basert på brukernes premisser. Førstesidene skal være mer informative, nyhetsprioriteringen bedre, og det skal være lettere å finne bakgrunnsstoff til nyhetene. Søk og treff skal i en helt annen grad enn tidligere være basert på relevans. Investeringsvalg i pensjonsordninger Kommuner og fylkeskommuner kan i henhold til ny forsikringslov som trer i kraft 1. januar 2008, avtale med leverandøren av pensjonsordningen at forsikringstakers midler i pensjonsordningen skal forvaltes som en egen investeringsportefølje. Kommunal- og regionaldepartementet har i et brev av 20. februar 2007 uttalt seg om hvorvidt valg av forvaltning av pensjonsmidlene som egen investeringsportefølje faller inn under kommunelovens bestemmelser om finansforvaltning. Kommuneloven 52 regulerer forvaltningen av kommunens midler. Med bakgrunn i at det er et lovmessig skille mellom pensjonsmidlene og kommunenes midler kommer departementet til at forvaltningen av pensjonsmidlene ikke er omfattet av kommunelovens bestemmelser om finansforvaltning. Departementet vurderer det likevel slik at reelle hensyn tilsier at investeringsvalg for pensjonsmidlene er en beslutning som kommunestyret selv bør ta. Brevet kan lastes ned fra nkrf.no/sistenyt/ pdf. Ny standard om revisors kontroll av skatter og avgifter på høring Den norske Revisorforening har sendt utkast til SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter på høring. Standarden vil erstatte RS 801 Revisors kontroll av skatter og avgifter. Standarden er klassifisert som en Standard for Attestasjonsoppdrag (SA) ikke en Revisjonsstandard (RS), da attestasjon av næringsoppgaven og kontrollskjemaet omfatter attestasjon av både historisk økonomisk informasjon og annen informasjon. Hensikten med SA 3801 er å gi normer og veiledning vedrørende revisors attestasjon av den revidertes rapportering av grunnlag for beregning av skatter og avgifter. Med skatter og avgifter menes i denne standarden formues- og inntektsskatt, merverdiavgift, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Av viktige endringer i SA 3801 nevnes tredeling av vesentlighetsvurderingen, eksplisitt omtale av avgiftsområdet, omtale av konsekvens av forbehold i revisjonsberetningen og avdekking av vesentlige brudd på bokføringsloven samt at også vedlegg til næringsoppgaven omfattes av revisors underskrift. Høringsfristen er 1. juli Høringskommentarene vil bli tilgjengelig på Endring i lov om offentlige anskaffelser gjengs lønns- og arbeidsvilkår Fornyings- og administrasjonsdepartementet har sendt ut et høringsnotat om endring av lov om offentlige anskaffelser som innebærer krav om gjengs lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (ILO-konvensjon nr. 94). Slikt krav er fra før gjennomført for sentrale statlige myndigheter. I regjeringens handlingsplan mot sosial dumping er det bestemt at konvensjonen også skal gjennomføres for kommuner og fylkeskommuner. Forslaget til hjemmel er en overordnet fullmaktshjemmel som gir regjeringen adgang til å pålegge offentlige oppdragsgivere å ta inn kontraktsklausuler som skal sikre gjengs lønns- og arbeidsforhold i offentlige kontrakter. Hjemmelen gir også regjeringen fullmakt til å pålegge oppdragsgivere å føre tilsyn med at klausulene blir overholdt, og å iverksette tiltak overfor leverandøren ved manglende etterlevelse av klausulene. Den nærmere utformingen av plikten blir fastsatt i forskrift som vil bli sendt på alminnelig høring i august 2007 med høringsfrist i slutten av oktober. Departementet tar sikte på at lovendringen og forskriften skal tre i kraft Du kan lese mer om lovforslaget her: Horinger/Horingsdokumenter/2007/Endring-i-lov-om-offentlige-anskaffelser. html?id= Kvalitetsindikatorer i KOSTRA I forbindelse med KOSTRA-publiseringen 15. mars 2007 ble det for første gang publisert kvalitetsindikatorer. Kvalitetsindikatorene er presentert på et eget faktaark for hvert tjenesteområde og kan velges på samme måte som øvrige faktaark. For hvert tjenesteområde finnes indikatorer for flere ulike typer kvalitet. Et knippe indikatorer får frem det mest sentrale samtidig som det blir klarere at kvalitet er et sammensatt og krevende begrep. I KOSTRA er kvalitetsindikatorene gruppert fra produksjon av tjenester til den nytten brukerne har av disse. De gruppene som anvendes er strukturkvalitet, prosesskvalitet, produktkvalitet og resultatkvalitet. Les mer om kvalitetsindikatorer på 15

16 Kommunale kontrollutvalg: Uavhengighet eller flertallsdiktatur? På oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet har Nordlandsforskning gjennomført en studie av kommunale kontrollutvalgs reelle uavhengighet i forhold til de organer som skal kontrolleres. Bakgrunnen for oppdraget er Stortingets behandling av Dok. nr. 8:45 ( ) om å gi de kommunale kontrollutvalgene større uavhengighet, jf. Innst. S. nr. 177 ( ). Disse er tidligere omtalt i Kommunerevisoren hhv. nr. 2/06 (s. 21) og nr. 3/06 (s. 29). Rapportens hovedkonklusjon peker nokså entydig i retning av at kontrollutvalgenes uavhengighet ikke blir vurdert som et stort problem verken av kontrollutvalgsmedlemmene selv eller av ordførere, rådmenn og opposisjonsledere. Det er likevel ikke slik at det er fravær av utfordringer knyttet til kontrollutvalg og uavhengighet. Det finnes prinsipielle aspekter rundt ordningen med kontrollutvalg som kan drøftes, og som man bør ha et bevisst forhold til, slås det fast i rapportens sammendrag. Studien, som også ble presentert på NKRFs Kontrollutvalgskonferanse i januar, baserer seg i hovedsak på en webbasert spørreundersøkelse i 150 tilfeldig utvalgte kommuner, i tillegg til intervjuer med kontrollutvalgsmedlemmer i seks kommuner. I en oppsummering av studiens hovedfunn framkommer det at kontrollutvalgene har størst fokus på rådmannen og sentraladministrasjonen. På spørsmål om hva kontrollutvalgene bør gjøre kontra hva de faktisk gjør framkommer det klare avvik i forhold til å bidra til utvikling av nye regler og rutiner samt å gjennomføre selskapskontroll overfor kommunalt eide selskaper. I den grad uavhengighet er en utfordring, handler dette i følge Nordlandsforskning først og fremst om å være sin rolle bevisst. Kompetanse og rekruttering til kontrollutvalgene er en kritisk variabel, og det stilles spørsmålstegn ved hvorvidt det er behov for sterkere juridisk kompetanse. Samtidig er det et åpent spørsmål hvorvidt kontrollutvalgene som folkevalgte organer, skal være eksperter. Utfordringene for kontrollutvalgene er neppe primært knyttet til mangler i lovverk og forskrifter. Det er imidlertid viktig med bevissthet om kontrollutvalgenes rolle. Utvalget må ikke bli en "restkategori" i floraen av kommunale utvalg. I arbeidet med bevisstgjøring anbefaler Nordlandsforskning sentrale myndigheter å bistå kommunene i å sette kontroll på agendaen som et viktig aspekt ved kommunal styring. Les hele rapporten på NKRFs nettsider (http:// pdf). Regelverk for kommunesektoren i et etisk perspektiv Kommunal- og regionaldepartementet opprettet i august 2006 en administrativ arbeidsgruppe med representanter fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet, KS og Kommunal- og regionaldepartementet, og som tidligere er omtalt i Kommunerevisoren nr. 5/06 (s. 11). Gruppens mandat har bl.a. vært å kartlegge gjeldende regelverk av betydning for etiske forhold i kommunesektoren, bl.a. knyttet til rolleblanding, egenkontroll og åpenhet. Arbeidsgruppen, som ble opprettet parallelt med Forum for etikk i kommunesektoren, la nylig fram en rapport med sine vurderinger. Rapporten slår fast at regelverket på dette området i hovedsak er på plass, men at det finnes enkelte forbedringsområder. Arbeidsgruppen understreker samtidig begrensningene mht. regelverkets betydning og at detaljstyring gjennom regler ikke er hensiktsmessig. Femten konkrete temaer i tilknytning til kommuneloven, forvaltningsloven og lov om interkommunale selskaper foreslås utredet videre. Dette gjelder bl.a. kommunelovens formålsbestemmelse, kontrollutvalgets uavhengighet, mindretallsrettigheter og muligheten for felles kontrollutvalg for flere kommuner. Videre gjelder det innsynsrett for revisor i forhold til kommunens private avtaleparter og særskilt registrering av ressursbruk på kontroll og revisjon i KOSTRA. I tillegg er det tale om habilitet for folkevalgte i forhold til verv i kommunalt heleide selskaper, godtgjøring til styrer og daglig leder i IKS og KF/ FKF og forholdet mellom alminnelig godtgjøring til folkevalgte etter kommuneloven og ev. styrehonorar. Kommunaldepartementet tar sikte på å sende ut en vurdering av disse temaene på høring til høsten med tanke på en Stortingsbehandling av ev. lovendringer i kjølvannet av dette i vårsesjonen Arbeidsgruppens rapport kan lastes ned fra regjeringen.no (http://www.regjeringen.no/ upload/krd/vedlegg/komm/etikk/etikkrapport_samlet.pdf). Nye Practice Notes til revisjonsstandardene på høring INTOSAIs Professional Standards Committee har sendt en rekke nye veiledninger, såkalte Practice Notes, til revisjonsstandardene på høring. Høringsutkastene omfatter veiledninger til revisjonsstandardene ISA 220, 260, 300, 315, 330, 450, 800 og 805. ISA 450 som omhandler vurdering av feilinformasjon avdekket gjennom revisjonsarbeidet og ISA 805 om revisors uttalelser om regnskapssammendrag, er foreløpig ikke fastsatt som revisjonsstandarder i Norge. Veiledningene til revisjonsstandardene omtaler i hvilken grad en revisjonsstandard er anvendbar ved revisjon i offentlig sektor, og hvilke hensyn og vurderinger revisor i offentlig sektor må ta ved revisjon i samsvar med revisjonsstandardene. Høringsutkastene kan lastes ned fra psc.rigsrevisionen.dk/composite-146.htm. 1

17 Kommunale bedrifter har godt omdømme Kommunale bedrifter har et generelt godt omdømme blant de som kjenner til bedriftene. De fleste innbyggerne bruker tjenester som leveres fra disse bedriftene, men befolkningens kjennskap og interesse for virksomhetene er liten, skriver Agenda i en rapport som er utarbeidet på oppdrag fra KS. Det finnes i dag ca kommunalt eide bedrifter med en omsetning på over 80 milliard kroner og ansatte. Dette gjelder bedrifter der kommunene har mer enn 50 prosent eierandel. De fleste har et svært godt eller ganske godt inntrykk av bedrifter som driver med renovasjon, vann og avløp. Mens halvparten av befolkningen har et svært godt eller ganske godt inntrykk av energibedriftene og kollektivtransporten. Om lag halvparten av de som har forventninger om at kommunale bedrifter skal ta større samfunnsansvar enn private bedrifter, opplever at de faktisk gjør det. De fleste sier at de kjenner til at det finnes en eller flere kommunale bedrifter i deres kommune, men mange har relativt liten kunnskap om kommunale bedrifter. En betydelig andel av befolkningen er ikke opptatt av organisasjonsform, men av kvaliteten på leveransene. Det generelle mediebildet av kommunale bedrifter er godt, men mange kommunale bedrifter har et stort potensial mht. å komme ut i mediene og bli sett. Det virker som innbyggerne har et uskarpt bilde av de kommunale bedriftene, noe som kan henge sammen med at kommunale bedrifter leverer usynlige tjenester som innbyggerne i det daglige tar for gitt. Avhengigheten og sårbarheten merkes først når tjenesten uteblir, som når strømmen går, søppelet ikke hentes eller vannet i springen blir borte. På spørsmål om hvilket inntrykk publikum har av kommunale bedrifter, farges derfor svarene av deres grunnholdning til kommunale tjenester, like mye som av eksakt kunnskap om bedriftenes leveranser. Det er større forskjeller på omdømme mellom bransjer enn mellom regioner. Bedrifter innen miljø, teknikk og samferdsel samt kraftselskapene har jevnt over et dårligere omdømme enn bedrifter innen de øvrige bransjene. Rapporten Å gjøre de usynlige tjenestene synlige kan lastes ned fra nettsidene til KS: KommBedrOmdommRapport.pdf. Veileder i selskapskontroll Kontrollutvalgskomiteen i NKRF har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Odd Solberg fra K-sekretariatet i Troms, samt Lars Settemsdal, Monica Skimmeli Grøtte fra Kontrollkomiteens sekretariat i Trondheim kommune og Bodhild Laastad fra NKRF. Arbeidsgruppen har fått i mandat å utarbeide en verktøykasse for selskapskontroll. Odd Solberg er arbeidsgruppens leder. Gruppen har gjennomført flere telefonmøter, og er nå i ferd med å ferdigstille et dokument som skal presenteres under samling for kontrollutvalgssekretærer på Gardermoen 09. og Det er lagt vekt på å få til en balansert fordeling mellom en teoretisk og praktisk tilnærming. I sluttproduktet vil følgende tema bli omtalt: 1. Generelt om selskapskontroll. 2. Retningslinjer for selskapskontroll. 3. Plan for selskapskontroll. 4. Gjennomføring av selskapskontroll. Kontrollutvalgskomiteen har også nedsatt en arbeidsgruppe for å utarbeide et lignende verktøy for forvaltningsrevisjon og en gruppe som har jobbet med bestillinger og rolledelinger. Det vil bli gitt en nærmere presentasjon av alle gruppenes sluttprodukt i neste utgave av Kommunerevisoren. For dårlig brannsikkerhet i mange kommunale omsorgsboliger Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjennomført en undersøkelse av brannsikkerheten i kommunale omsorgsboliger. De rapporterer at nesten hver tredje kommune fortsatt har omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikkerhet. 60 % av disse opplyser at de ikke har planer for å gjøre noe med det. Den eldre befolkningen øker kraftig, og eldre over 70 år har nesten fire ganger større risiko for å omkomme i brann enn andre. I 2005 og 2006 var nesten annenhver brannomkomne over 67 år. Du finner mer informasjon her: =1 Nytt kapittel 10 A i kommuneloven statlig tilsyn med kommunesektoren Med virkning fra har kommuneloven fått et nytt kapittel 10 A som omhandler felles regler om rammer, prosedyrer og virkemidler for statlig tilsyn med kommunesektoren. Reglene skal gjøre tilsynet mer oversiktlig, enhetlig og forutsigbart. De nye reglene tydeliggjør hvor langt tilsynet kan overprøve kommunene samtidig som kommunenes handlingsrom synliggjøres. Virkeområdet for tilsynsreglene er avgrenset til å gjelde kontroll om kommunen og fylkeskommunen oppfyller plikter som de er pålagt i eller i medhold av lov, i egenskap av å være kommuner og fylkeskommuner. Du kan lese mer her: regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/ rundskriv/2007/rundskriv-h html?id=

18 Av Søren Wiig, universitetslektor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N Forvaltningsrevisjon og offentlig innsyn Den ferdige revisjonsrapporten kommer som oftest offentligheten for øye. Spørsmålet som her skal drøftes er innsyn i det mangfold av dokumenter som produseres i løpet av prosessen frem til ferdig rapport. Det er tale om et stort antall ulike dokumenttyper. Verifiserte og ikke-verifiserte intervjuer, besvarte og ubesvarte spørreskjema, og utkast til revisjonsrapport er bare noen av dem. Hvilke av disse dokumentene som skal være gjenstand for offentlig innsyn eller når et slikt innsyn eventuelt skal gis, er det ikke mulig å gi et allmenngyldig svar på. Det eneste som er sikkert, er at det kreves en god begrunnelse for å nekte innsyn. Rettsreglene om innsyn hos kommunerevisjonen er i utvikling. Stortinget har vedtatt en ny lov om offentlegheit i forvaltningen (offentleglova). Den nye loven vil tidligst tre i kraft 1. januar 2008, og vil da avløse den gjeldende offentlighetsloven (offl.) fra Kommunerevisors taushetsplikt kom inn i kommuneloven så sent som i 2003, i forbindelse med at private revisjonsselskap ble et lovlig alternativ for kommunene. Den nye offentlighetsloven og dens forarbeider løser kun noen av problemstillinger som reiser seg for en revisor som skal manøvrere mellom pressens krav på offentlig innsyn og en straffesanksjonert taushetsplikt. Hovedregelen og utgangspunktet i offl. 2 første ledd er at det offentliges saksdokumenter er offentlige. Regelen videreføres i den nye loven. Alle regler som fører til at innsyn ikke blir gitt, blir betegnet som unntaksregler i den offentligrettslige terminologi. Samtidig er det etter kommuneloven 78 nr. 7 et utgangspunkt at revisor har taushetsplikt om det de får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen. Disse to utgangspunkt lar seg ikke forene. For opplysninger som er undergitt taushetsplikt, viker offl.s hovedregel. Det kan ikke kreves innsyn i opplysninger som er taushetsbelagte. Verden er likevel ikke så enkel at kommunerevisor Hovedregelen og utgangspunktet i offl. 2 første ledd er at det offentliges saksdokumenter er offentlige. dermed kan se bort fra offl. Bestemmelsen om taushetsplikt må nok tolkes innskrenkende ut fra sin plassering i en offentligrettslig sammenheng. Selv om ordlyden ligner revisorloven 6-1 som pålegger private revisorer en absolutt taushetsplikt, må trolig reglenes innhold bli forskjellig fordi hensynene som begrunner reglene til dels er ulike. Kommunerevisors taushetsplikt kan ikke omfatte alt. Den bør dog omfatte enhver opplysning med konkret skadepotensiale for den det gjelder. Den som undersøkes bør gis kontradiktorisk adgang til å avklare eventuelle misforståelser, før han henges ut i pressen som skurk. Taushetsplikten står uansett tilbake for revisjonens plikt til å rapportere til kontrollutvalget etter kommuneloven 78 nr. 5. En slik rapportering vil imidlertid oftest basere seg på et ferdig bearbeidet og kvalitetssikret arbeid. Kontrollutvalgets medlemmer er på sin side ikke bundet av en like streng taushetsplikt. For dem gjelder forvaltningsloven 13 som kun gir taushetsplikt om noens personlige forhold, samt drifts- og forretningshemmeligheter. 1) Oversendelse til kontrollutvalget av dokumenter med opplysninger som for revisjonen er taushetsbelagte, vil derfor i praksis medføre at mange opplysninger blir offentlige. På dette stadiet av arbeidet er imidlertid ikke lenger hensynet til kontradiksjon og til revisjonens saksbehandling så tungtveiende som på tidligere stadier i revisjonsarbeidet. Videre er det etter offl. 5 adgang til å unnta interne arbeidsdokumenter fra innsyn. Det vil si dokumenter som er utarbeidet av forvaltningen for den interne saksforberedelsen. I motsetning til hva som gjelder for taushetsbelagte opplysninger, er det ingen plikt til å unnta interne dokumenter. Det er opp til forvaltningen selv å velge om det skal gis innsyn. Nytt i den nye loven er at det lovfestes at forvaltningsorganet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak, jf. 11. Den korrespondanse som finner sted mellom kommunerevisjonen og revidert enhet kan ikke unntas som interne dokumenter, selv om de er i samme kommune. Dette har til en viss grad vært omdiskutert, men blir endelig klargjort gjennom den nye offentleglova. Her fastslås det i 16 første ledd bokstav c) at internunntaket ikke gjelder for dokumenter sendt frå eller til kommunale og fylkeskommunale kontrollutval, revisjonsorgan og klagenemnder. Oversendt utkast til rapport, spørsmål til og svar fra revidert enhet kan dermed eksempelvis ikke unntas som internt dokument. Når en kommunalavdeling etter pålegg fra revisjonen oversender sine egne interne arbeidsdokumenter, vil disse likevel fortsatt være unntatt offentlighet. 2) At et dokument ikke kan unntas som internt dokument, er likevel ikke det samme som å si at dokumentet er offentlig. Det innebærer kun at det ikke er noe carte blanche som sier 1

19 at kommunerevisjonens dokumenter alltid er unntatt offentlighet. Hvert enkelt dokument må i stedet vurderes konkret i forhold til lovens øvrige unntaksregler, som i stor grad videreføres i den nye loven. Det kan imidlertid forventes at klargjøringen av at kommunerevisjonens dokumenter ikke er unntatt offentlighet per se, vil skape et press for å fylle lovens øvrige unntaks-bestemmelser med innhold. "Det innebærer kun at det ikke er noe carte blanche som sier at kommunerevisjonens dokumenter alltid er unntatt offentlighet." Lov om Riksrevisjonen hjemler i 18 utsettelse av innsynsretten i saker Riksrevisjonen vurderer å legge frem for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontroll. Også denne bestemmelsen er av relativt ny dato. Regelen er begrunnet med at den offentlige debatt ellers lett kan spore av på en skadelig måte når den baseres på et ufullstendig og ofte villedende faktum. Tilsvarende hjemmel er ikke gitt for kommunerevisjoner som arbeider med saker som til sist skal legges frem for kommunestyret. I mange tilfeller vil likevel de samme hensyn gjøre seg like sterkt gjeldende også i kommunal sektor. Det er da god grunn til å tolke andre unntaksregler i offl. slik at sluttresultatet i det store flertall av tilfeller blir det samme som om kommuneloven hadde hatt en tilsvarende unntaksregel. En mulig hjemmel er her offl. 6 annet ledd bokstav c) for tilfeller hvor offentlighet vil motvirke offentlige kontroll- eller reguleringstiltak. En annen mulighet er offl. 6 nr. 5 om unntak for rapport og annet dokument om lovovertredelse, og en tredje er offl. 6a som hjemler unntak hvor offentlighet ville lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Felles for dem er at de er skjønnsmessige regler, som alle skal tolkes i lys av kommunerevisors lovfestede taushetsplikt. I hovedtrekk videreføres de i offentleglova. Praktiseringen av dem blir krevende. 1) Jf. forskrift 15. juni 2004 nr. 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 5 første ledd. Se Ot.prp. nr. 70 ( ) s. 90 om forholdet mellom kommuneloven 78 og forvaltningsloven 13. 2) Jf. Ot.prp. nr. 102 ( ) s Fortsatt vekst i økonomien Kommunene Foreløpige nasjonale tall for 2006 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at kommunenes og fylkeskommunenes økonomi nok en gang er styrket. Netto driftsresultat for kommunene samlet sett anslås til 12,8 milliarder for 2006, mot 7,5 milliarder i SSB anslår brutto driftsresultat til 9,6 milliarder for kommunene samlet sett, noe som tilsvarer mer enn en fordobling i forhold til Anslagene viser videre at kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 230 milliarder kroner i 2006, mens brutto driftsutgifter utgjorde omlag 220 milliarder kroner. Samlet sett anslås brutto driftsresultat til 4,2 prosent av brutto driftsinntekter for 2006, mot 2,0 prosent i Den sterke forbedringen i disse finansielle størrelsene skyldes at økningen i driftsinntektene er høyere enn økningen i driftsutgiftene. Årsaken til den sterke økningen i brutto driftsinntekter ligger i den økte skatteinngangen på over 10 milliarder i forhold til 2005, samt de økte statlige rammeoverføringene. De foreløpige tallene viser at netto driftsresultat i Kommune-Norge økte fra 7,5 milliarder i 2005 til 12,8 milliarder kroner i Netto driftsresultat anslås til 5,6 prosent av brutto driftsinntekter, mot 3,5 prosent i Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlingsrom. Anslagene for brutto investeringsutgifter for 2006 tyder på at kommunene til sammen investerte for 24,7 milliarder kroner, mot 23,2 milliarder i Investeringsregnskapets tilskudd, refusjoner og salgsinntekter økte med over 2 milliarder i forhold til De foreløpige tallene viser også at kommunene går fra et underskudd før lån og avsetninger pålydende 3,5 milliarder i 2005 til et overskudd før lån og avsetninger pålydende 2,7 milliarder i Estimatene viser videre at lånefinansiering av investeringer har avtatt med om lag 2,8 milliarder. Drøyt halvparten av investeringene lånefinansieres i 2006, mot over 70 prosent i Det ble også avsatt over 10 milliarder kroner til fond i 2006, som er en økning i forhold til 2005, da det ble avsatt 6,8 milliarder. Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet utenom Oslo, går over 60 prosent av både brutto og netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Anslagene viser videre at utgiftene til pleie- og omsorgstjenester utgjør 57,9 milliarder kroner for landet som helhet, mens utgiftene til grunnskole, barnehage og administrasjon utgjør henholdsvis 50,8 milliarder kroner, 21,7 milliarder kroner og drøyt 15,2 milliarder. I perioden 2003 til 2006 har andelen av utgiftene som har gått til barnehage økt, mens andelen av utgiftene til administrasjonskostnader og grunnskole har gått ned. Fylkeskommunene Netto driftsresultat for fylkeskommunene samlet utgjør 2 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 600 millioner kroner fra Fylkeskommunene kan vise til et samlet brutto driftsresultat på 1,15 milliarder kroner eller 2,9 prosent av brutto driftsinntekter i Dette er en forbedring med om lag 765 millioner kroner i forhold til 2005 hvor resultatet var på 388 millioner eller 1,1 prosent. Netto driftsresultat for fylkeskommunene samlet sett utgjør 2 milliarder kroner i 2006 eller 5,3 prosent av brutto driftsinntekter. Med 1,3 prosentpoeng økning i forhold til 2005 viser det en styrket finansiell situasjon for fylkeskommunene. Begynnelsen av 2000-tallet viste lave netto driftsresultater, men fylkeskommunene kan vise til gode resultater med en svært positiv utvikling de siste to årene. Brutto investeringsutgifter har hatt en økning fra 2005 til 2006 med i underkant av 800 millioner kroner eller omlag 24 prosent, og tallene viser et økende investeringsnivå i fylkeskommunene. Investeringsregnskapets inntekter, refusjoner og salg av realkapital er redusert med 150 millioner kroner fra 2005 til Underskuddet før lån og avsetninger har økt fra om lag 280 millioner kroner i 2005 til om lag 470 millioner kroner før lån og avsetninger i Det har vært en sterk økning av bruk av lån med vel 1 milliard fra 2005 til I 2006 er 70 prosent av investeringsutgiftene finansiert av bruk av lån, mot 54 prosent året før. Samtidig har fylkeskommunene samlet avsatt over 1,3 milliarder kroner til fond, hele 580 millioner kroner mer i enn i Mer enn halvparten av fylkeskommunenes totale brutto driftsutgifter går til videregående opplæring. I 2006 utgjorde dette i underkant av 55 prosent av utgiftene. I 2006 sto samferdsel for om lag 17 prosent av utgiftene, mens tilrettelegging for næringslivet og egen næringsvirksomhet sto for i underkant av 6 prosent. 1

20 Av Kari Wuttudal, leder av Kvalitetskontrollkomiteen K V A L I T E T S K O N T R O L L K O M I T E E N Kvalitetskontroll av kommunal revisjon Alle medlemmene i Norges kommunerevisorforbund (NKRF) er tilknyttet ordningen med kvalitetskontroll av virksomheten. Kvalitetskontrollkomiteen har ansvaret for gjennomføringen av forbundets kontroll. Komiteen har 3 medlemmer, og 10 kontrollører utfører selve kontrollen i henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Alle kontrollørene har lang erfaring med revisjonsarbeid, har god formell kompetanse og variert erfaringsbakgrunn. Formålet med kvalitetskontrollen er å sikre at medlemmene holder en høy faglig standard ved at de utfører arbeidet i overensstemmelse med god kommunal revisjonsskikk. Ønskemålet er at kvalitetskontrollen oppleves som nyttig og utviklende for de som kontrolleres. Kontrollordningen er i stadig utvikling i forhold til hvordan kontrollen utføres og omfanget av den. I 2004 ble kontrollen utvidet med en egen kontroll av forvaltningsrevisjon slik at timeforbruket for kontroll av hver enkelt virksomhet ble fordoblet. Årsmøtet 2006 vedtok også en utvidet timebruk for henholdsvis regnskapsrevisjons- og forvaltningsrevisjonskontroll, og at forvaltningsrevisjonskontrollørene skulle ut på stedlig kontroll i tillegg til kontrollørene for regnskapsrevisjon. Komiteen har merket en økende interesse for kontrollen fra virksomhetenes side. Den mottar spørsmål, kommentarer og forslag til forbedringer av kontrollen. Mange takker også for de innspill kontrollørene har bibringet virksomhetene. Min erfaring fra arbeidet som kontrollør har imidlertid i disse fire årene vært udelt positivt. Kvalitetskontrollkomiteen, dens arbeid og utfordringer ble presentert i Kommunerevisoren nr Denne gangen presenteres erfaringer fra kontrollørenes side. Efaringer som kvalitetskontrollør i regnskapsrevisjon: hvordan revidere en revisor Av Gaute Krogfjord, Kvalitetskontrollør av regnskapsrevisjon, Fosen kommunerevisjon Jeg har nå arbeidet som kvalitetskontrollør for NKRF i fire år, og har gjennomført til sammen 11 kontroller rundt omkring i landet. Den første kontrollen ble utført i samarbeid med en erfaren kontrollør, og siden har jeg reist ut alene. På disse turene har jeg besøkt mange fylker, fra Finnmark i nord og Vestfold i sør, og det har vært spennende å komme ut til nye steder og lære om ulike kommuner og revisjonsordninger rundt omkring i landet. Jeg må innrømme at jeg i starten var litt spent på hvordan det ville være å skulle reise ut og kontrollere mine egne kollegaer, og hvordan jeg ville bli møtt når jeg kom ut og skulle vurdere det arbeidet som var gjort. Det var utarbeidet egne skjemaer som skulle brukes ved kontrollene, og kontrollopplegget ble gjennomgått på en dagsamling for kontrollører på Gardermoen. Kontrollørene hadde på denne måten ikke noen spesiell opplæring i standarder og metodikk ut over det som en praktiserte i egen enhet. Det kunne derfor virke som en utfordrende oppgave å skulle påta seg rollen som kontrollør og eventuelt gi veiledning til andre, som kanskje hadde tilsvarende eller større kunnskaper enn det en selv hadde. Min erfaring fra arbeidet som kontrollør har imidlertid i disse fire årene vært udelt positivt. Gjennom dette arbeidet har jeg blitt kjent med mange nye enheter, og deres måter å utføre revisjonsarbeidet på. Gjennom faglige diskusjoner, tolkninger av revisjonsstandarder og innsyn i ulike måter å organisere revisjonsarbeidet på, så har jeg fått nye innfallsvinkler og erfaringer som jeg ikke ville fått i egen enhet. Det er også mitt inntrykk at kontrollen er akseptert ute blant enhetene, og at medlemmene har et positivt syn på at det finnes en slik kontroll. Ved de kontrollene jeg har gjennomført er det min erfaring at arbeidsrutinene og metodikken hos de ulike enhetene er ganske så forskjellig. De fleste enhetene bygger på deler av NKRF sin metodikk, men denne er sjelden benyttet fullt ut i hht opprinnelig mal. Spesielt dokumentasjon for planlegging og risikovurderinger varierer mye. For hver kontroll er det avsatt en dag til besøk ute hos enheten, og i løpet av denne ene dagen må kontrolløren forsøke å skaffe seg en oversikt over hvordan enheten har bygget opp dokumentasjonen for revisjonsarbeidet for sine kunder. Jeg antar at de fleste revisorer gjennom erfaringer og diskusjoner har opparbeidet seg noen tanker om hvordan revisjonsarbeidet skal gjennomføres og dokumenteres. Slik er det vel også med meg, og ved enkelte kontroller så må jeg innrømme at jeg i mitt stille sinn har tenkt at: dette går jo ikke an. Men jeg har etter hvert lært at en som kontrollør må ha et åpent sinn, og være åpen for 0

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015 1. Verkeområde, omfang Selskapskontroll i medhald av kommunelova sin 77 nr. 5 og 80 skal utøvast i selskap m.m. der Balestrand

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 1 KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 2 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE Årsrapport 2011 Kontrollutvalgets virksomhet 1. Kontrollutvalgets ansvar og oppgaver 2. Medlemmer og sekretariat 3. Aktivitet 4. Økonomi 5. srevisjon 6. Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Selskapskontroll fra A til Å ( Praktisk veileder )

Selskapskontroll fra A til Å ( Praktisk veileder ) Selskapskontroll fra A til Å ( Praktisk veileder ) Utarbeidet av arbeidsgruppa for selskapskontroll, 3. mai 2010 og behandlet i NKRFs styre 11. mai 2010. (Det er foretatt noen mindre justeringer og presiseringer

Detaljer

2006-2008. Namsskogan kommune. Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05. Planen er utarbeidet i september 2005 av

2006-2008. Namsskogan kommune. Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05. Planen er utarbeidet i september 2005 av 2006-2008 Namsskogan kommune Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05 Planen er utarbeidet i september 2005 av Innhold: Innledning... 3 Innholdet i selskapskontrollen... 4 Formål...

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2015

Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3

Detaljer

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Møtebok Tid Onsdag 26. november 2014, kl. 08.00 Sted Rælingen rådhus, møterom Bjørnholt Tilstede Torbjørn Øgle Rud, leder medlemmer Herbjørn Karlsen, nestleder Yngve Halvorsen Anne Grethe Mathisen Tilstede

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

Oppfølging KU-saker Våler-2009 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig

Oppfølging KU-saker Våler-2009 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig 9.2.09 1/09 Referater og orienteringer. Kontrollutvalget tar referatene og orienteringene til etterretning 2/09 Samtale med ordføreren. Kontrollutvalget tar samtalen med ordføreren til orientering 3/09

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Ringebu kommune, Kontrollutvalget

Ringebu kommune, Kontrollutvalget Ringebu kommune, Kontrollutvalget Selskapskontroll 2006/2007 Gudbrandsdal Energi AS Bilde fra www.ge.no Inter Revisjon Gudbrandsdal AS -sekretariat for kontrollutvalgene- Postboks 68 2639 Vinstra Tlf:

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll Prosjektplan Bergen kommune Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhold

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE. Forvaltningsrevisor Roar Kristiansen, ØRRD Revisjonsmedarbeider Naheed Esam, ØRRD Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE. Forvaltningsrevisor Roar Kristiansen, ØRRD Revisjonsmedarbeider Naheed Esam, ØRRD Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 11. mars 2014, kl. 09.00 Sted Ullensaker rådhus, formannskapssalen Tilstede Tron Erik Hovind, leder medlemmer Emse Lote, nestleder Dag Bakke Knut Fjell Halldis Helleberg Tilstede varamedlemmer

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

Til. Kommunestyret i Krødsherad kommune

Til. Kommunestyret i Krødsherad kommune Til Kommunestyret i Krødsherad kommune Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 1. Kontrollutvalgets oppgaver og ansvar.. 1 2. Kontrollutvalgets sammensetning. 1 3. Kontrollutvalgets

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Til kontrollutvalgene i Hallingdal Fellesmøte 2/2013 På vegne av utvalgslederne innkalles det med dette til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Selskapskontroll 2015 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på vegne av kontrollutvalget i Kongsvinger kommune. OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Postadresse: Postboks 84, 2341

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 IVELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/13 Dato: 20.02.2013 kl. 13.00-15.30 Sted: Kommunehuset, Posten MØTEBOK Tilstede:

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 25. februar 2014, kl. 09.00 Sted Gjerdrum herredshus, formannskapssalen Tilstede Thor Werner Togstad, leder medlemmer Hanne Huser, nestleder Ingrid Kristiansen Svein Kogstad Tilstede

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Orkdal kommune Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr. Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 EVJE OG HORNNES KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/13 Dato: 14.02.2013 kl. 09.00 11.15 Sted: Evjemoen, formannskapssalen

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: 24.09.2015 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen

Detaljer

Vennesla kommune. Kontrollutvalget

Vennesla kommune. Kontrollutvalget Vennesla kommune Kontrollutvalget Årsmelding for 2014 1 1. Kontrollutvalget i Vennesla kommune Kontrollutvalget har følgende medlemmer og varamedlemmer valgt av kommunestyret: Medlemmer: Oddbjørn Hagen

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Planperiode 2013-2016 Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgssekretariatet i Vest-Finnmark IKS Oarje-Finnmãrkku dárkkistanlávdegotte čállingoddi SGO Arkivkode: 4/1 01 Journalnr.: 2012/11047-1

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget

NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 033/11 HØRINGSUTTALELSE FRA KONTROLLUTVALGET FORSLAG TIL ENDRINGAR I KOMMUNELOVA OG ENKELTE ANDRE LOVER (EIGENKONTROLLEN I KOMMUNNANE M.M)

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget Egen evaluering av arbeid og virke Valgperioden 2007 2011 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OM KONTROLLUTVALGET, MANDAT OG SAMMENSETNING... 3 2.1 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste:

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste: Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Klæbu kommune Møtedato/tid : Tirsdag 13. juni 2006 kl 16.00 Møtested/lokaler : Klæbu rådhus, møterom 241 Deltagere : Jomar Aftret,

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Levanger kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Levanger kommune Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Vedtatt av kommunestyret den 25.6.2008, sak PS 59/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I:

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: 1 GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER KONTROLLUTVALGET 12/018 15.03.12 Kjell Arne Sveum

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Gran kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 21. september 2012. Vedtatt av kommunestyret: INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. PLANPROSESSEN...3

Detaljer

ÅRSPLAN 2014 KONTROLLUTVALGET I NORD-ODAL KOMMUNE. Utsikt fra Knappen i retning Eidsvoll/Mistberget. FOTO: Dag Dæhli

ÅRSPLAN 2014 KONTROLLUTVALGET I NORD-ODAL KOMMUNE. Utsikt fra Knappen i retning Eidsvoll/Mistberget. FOTO: Dag Dæhli KONTROLLUTVALGET I NORD-ODAL KOMMUNE ÅRSPLAN 2014 KONTROLLUTVALGET I NORD-ODAL KOMMUNE Utsikt fra Knappen i retning Eidsvoll/Mistberget. FOTO: Dag Dæhli Vedtatt i kontrollutvalget 6.12.13 Behandlet i kommunestyret

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Røyrvik kommune Behandlet i kontrollutvalget den 9.9.2008, sak 19/08 Vedtatt av kommunestyret den 20.11.2008-2008, sak 78/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014

KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 1 KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 2 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

Sist redigert 01.12.2009 1. Behandlet Oppfølging Ferdig. Brev rådmann. Lagt inn i årsplanen for oppfølging

Sist redigert 01.12.2009 1. Behandlet Oppfølging Ferdig. Brev rådmann. Lagt inn i årsplanen for oppfølging 16.2.09 1/09 Referater og orienteringer. 1. Kontrollutvalget sender brev til rådmannen med ønske om tilbakemelding i forhold til Fylkesmannens tilsyn med grunnskoleopplæringen, slik som beskrevet under

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper

RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper RIKSREVISJONENS SELSKAPSKONTROLL HVA OG HVORDAN? Informasjon til eierdepartementer og selskaper Utarbeidet av Riksrevisjonen mai 2013 God dialog gir bedre revisjon og oppfølging Riksrevisjonen ønsker

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SØR-ODAL KOMMUNE ÅRSPLAN 2013. Vedtatt i kontrollutvalget 10.12.12 Behandlet i kommunestyret 18.2.

KONTROLLUTVALGET I SØR-ODAL KOMMUNE ÅRSPLAN 2013. Vedtatt i kontrollutvalget 10.12.12 Behandlet i kommunestyret 18.2. ÅRSPLAN 2013 KONTROLLUTVALGET I SØR-ODAL KOMMUNE Vedtatt i kontrollutvalget 10.12.12 Behandlet i kommunestyret 18.2.13, sak 009/13 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 KONTROLLUTVALGET I SØR-ODAL...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 FORSLAG TIL: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 HORTEN KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget i Horten kommune, den 19. april 2012, sak 18/12. FORSLAG TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 29. september 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus møterom 3035. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer, varamedlemmer, revisor, ordfører

Detaljer

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Fagkonferansen 2012, NKRF Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008 Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Tema Bakgrunn for evalueringen, anbudsprosess, kriterier for valg av utfører

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å ha kontrollutvalg

Detaljer

Årsplan 2016. Kontrollutvalget i Asker kommune

Årsplan 2016. Kontrollutvalget i Asker kommune Kontrollutvalgets utarbeider hvert år en årsplan. Planen angir hovedmålene for kontrollutvalgets arbeid, og inneholder en strategi for hvordan utvalget ønsker å ivareta oppgavene sine. Planen inneholder

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer