Konjunkturrapport. Snart tom for bensin. Macro Research. Fall i olje- og gassinvesteringene. Svakere vekst i fastlandsøkonomien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturrapport. Snart tom for bensin. Macro Research. Fall i olje- og gassinvesteringene. Svakere vekst i fastlandsøkonomien"

Transkript

1 Macro Research 23 oktober 2014 Konjunkturrapport Snart tom for bensin Fall i olje- og gassinvesteringene Svakere vekst i fastlandsøkonomien Ingen renteheving, kanskje kutt Volatil krone, risiko for videre svekkelse

2 Tom side

3 Innhold Leder Utfordringer i kø 4 Globalt bilde Sekulær stagnasjon? 5 Globale utsikter Treg verdensøkonomi 8 Oljemarkedet Lavere oljepriser er kommet for å bli 12 Norsk makro Et svakere konjunkturbilde for norsk økonomi 13 Norsk økonomi Fare for høyere normalarbeidsledighet 19 Pengepolitikk Norges Bank risikerer å undergrave sin troverdighet 23 Renteprognose Ingen kutt, men renten vil holdes uendret i lang tid 27 Valutautsikter Fortsatt volatil krone 29 Lange renter Utsikter til lave nivåer på norske statsrenter 31 Nøkkeltall 33 Disclaimer 34 Kontaktinformasjon Knut Anton Mork, , Marius Gonsholt Hov, , Nils Kristian Knudsen, ,

4 Leder Utfordringer i kø Den lange, oljedrevne oppgangskonjunkturen nærmer seg slutten. Det betyr lavere vekst framover. Utfordringene i penge- og finanspolitikken vil bli mange og betydelige. Petroleumsaktiviteten har passert toppen,......og dette vil svekke veksten i fastlandsøkonomien Ansatte må søke andre jobber, trolig til lavere lønn Krav vil komme om økte statlige utgifter samtidig som inntektene svikter Norges Bank bør kutte sin nøkkelrente og kan trenge å gripe til ukonvensjonelle virkemidler Petroleumsvirksomheten har vært Norges viktigste vekstmotor det siste tiåret og vel så det. Selv om produksjonen gradvis har falt, har investeringene på sokkelen skutt i været etter som vanskeligere geologi har krevd større innsats for hvert nye fat og hver nye kubikkmeter. Selv om dette har betydd økte kostnader for oljeselskapene, har fastlandsøkonomien nytt godt av store inntekter. Norge er blitt en oase av høy vekst og full sysselsetting i en stagnerende europeisk ørken. Hos oss satte ikke en gang finanskrisa særlige spor etter seg. Problemet er at petroleumsaktiviteten nå har passert toppen. Stigende kostnader, i det siste også fallende priser, peker nå i retning av betydelig lavere aktivitet i åra som kommer. Dette skjer på et høyst ubeleilig tidspunkt fordi eurosonens økonomi samtidig viser klare tegn på ny resesjon. For den norske fastlandsøkonomien får dette oss til å vente svak vekst, noe høyere ledighet og fortsatt lave renter, mens rentekutt ser ut til å sitte langt inne for dagens Norges Bank. Utfordrende strukturendring Overgangen til en mindre oljedrevet økonomi vil bli utfordrende. De som i dag betjener oljesektorens behov bredt definert må finne andre muligheter. Om de er dyktige nok der de er i dag, kan de ikke regne med å være like produktive i annen virksomhet, i alle fall ikke til å begynne med. Denne typen problemer kom tydelig fram i Finland da produktiviteten falt enda lønningene fortsatte å stige etter at Nokia forlot landet. Det norske lønnsnivået er langt høyere enn det finske og kan neppe opprettholdes etter som etterspørselen fra oljesektoren stilner. Det høye lønnsnivået har videre blåst opp myndighetenes skattegrunnlag. Dette har kommet i tillegg til og helt uavhengig av statens oljeinntekter. Offentlige utgifter er dermed blitt innrettet etter et inntektsnivå som neppe kan opprettholdes. Utfordringer i finanspolitikken Sviktende skatteinntekter vil neppe hindre krav om finanspolitisk stimulans etter som veksten svekkes. Faktisk kan slik stimulans være fornuftig nok som midlertidig hjelp i en overgangsperiode så lenge den ikke glir over i permanente støtteordninger. Omlegging av skattesystemet og akselerert investering i infrastruktur vil trolig bli enda mer aktuelt etter som oljealderen går mot slutten. Men velferdsstaten vil ikke kunne forbli like sjenerøs hvis offentlige inntekter faller på varig basis. Våre politiske ledere vil derfor møte helt nye utfordringer. Oljefondet kan bli godt å støtte seg på. Men handlingsregelen vil trolig bli helt utilstrekkelig som ledesnor for hvordan de nye utfordringene skal håndteres. Utfordringer i pengepolitikken Utfordringene vil neppe bli mindre for pengepolitikken. Norges Bank vil få testet sin motvilje mot rentekutt etter som lufta går ut av vekstballongen. Selv om fallende oljepriser ser ut til å påvirke kronekursen direkte, kan rentekutt bli nødvendig om krona skal svekke seg nok til å utlikne forskjellen i lønnsnivå mellom Norge og handelspartnerne. Da er det ikke en gang sikkert om det er nok å senke nøkkelrenta til null fra dagens 1,5 prosent. Vi kan ikke utelukke at Norges Bank da kan trenge å gripe til ukonvensjonelle virkemidler som intervensjon i valutamarkedet; kanskje de til og med vil følge den sveitsiske nasjonalbankens eksempel om å erklære en midlertidig fast valutakurs. Dette dramaet har knapt nok begynt. Og selvfølgelig er det mulig at Norge igjen kan ha flaks og unngå det hele. Men politiske myndigheter bør forberede beredskapsplaner allerede nå. Knut Anton Mork, , 4

5 Globalt bilde Sekulær stagnasjon? Tross sentralbankrenter på praktisk talt null har den globale gjeninnhentningen siden finanskrisa vært eksepsjonelt svak og noen steder nærmest fraværende. Dette har fått noen til å se på muligheten for at verden kan stå overfor en langvarig stagnasjonsperiode såkalt sekulær stagnasjon. Verden har vent seg til nullrenter. Før var denne muligheten bare omtalt i lærebøker som en kuriositet fra 1930-tallet. Heldigvis klarte verden å unngå en ny depresjon i Men siden har sentralbankrenter på null like fullt blitt regel heller enn unntak. Tross seks år med nullrenter har gjeninnhentningen etter finanskrisa vært langsom og noen steder nærmest fraværende Riktig nok tyder mye på at USA og Storbritannia nå nærmer seg slutten på nullrentene. Men det har tatt seks år. Og selv med slik superstimulans går veksten tregt også der sammenliknet med tidligere tider. Og selv om mange har advart om ukontrollert inflasjon, stiger prisene mindre enn det sentralbankene anser ønskelig. I eurosonen er situasjonen enda verre. Den statsfinansielle krisa er riktig nok over, men budsjettinnstramningene har kvalt veksten. Og den ekstremt lave inflasjonen, som snart truer med å gå over i deflasjon, får realrentene til å stige selv om ESB holder sin nominelle nøkkelrente på null. Den japanske sentralbanken har som kjent holdt sin rente på null siden slutten av nittitallet og har gitt løfter om å holde den der til inflasjonen har stabilisert seg rundt to prosent. Sentralbankrenter 7 6 BoE 5 Prosent p.a. 4 3 Fed 2 ESB 1 0 BoJ Det tar tid å reparere husholdningenes balanser etter at en boligboble sprekker Konvensjonell teori tilsier at alt til slutt skal normaliseres Standard forklaring: Det tar tid å reparere balanser Når stimulansen har vært så ekstrem, henger det naturligvis først og fremst sammen med at konjunkturfallet i var så bratt at sentralbankene måtte ta i alt de kunne. Dette forklarer hvorfor rentene ble kuttet så mye, men ikke at de er blitt liggende like lavt i seks hele år. I eurosonen kan dette kanskje forklares ut fra den statsfinansielle krisa. Når det gjelder USA og Storbritannia kan en videre hevde at gjeninnhentningen ble holdt igjen av at husholdningene måtte spare for å bygge opp igjen sine balanser etter at de før hadde vært ekstremt høyt belånt. På den måten kan en hevde at de ekstremt lave rentene ikke fullt ut vil klare å stimulere husholdningenes etterspørsel før de har fått sine balanser tilbake på plass. Til slutt burde imidlertid ting normalisere seg. På lang sikt burde realrentene bestemmes av hvor høyt mennesker verdsetter konsum i dag i forhold til framtidig konsum. Og det at de fleste ser ut til å sette større pris på konsum i dag, skal da tjene som en garanti for at positi- 5

6 ve realrenter før eller seinere vil komme tilbake. Befolkningsvekst og produktivitetsvekst kan trekke dem enda litt høyere enn det som følger av publikums preferanser. Økonomer har begynt å tvile på forutsetningen om at økonomien kan modelleres som om alle bevegelser reflekterte en enkelt aktørs preferanser Alle individer vil til slutt dø, og nye generasjoner tar over Full sysselsetting krever noen ganger negative realrenter Generasjonsskifter påvirker kredittmarkedet Normalen lar vente på seg Men selv etter seks år er slik normalisering altså ennå ikke i sikte. Riktig nok vil Fed og Bank of England trolig begynne å heve sine renter i løpet av neste år. Men da vil de etter alt å dømme gå svært forsiktig fram. Og det er langt fra klart at deres nøkkelrenter innen overskuelig framtid vil vende tilbake til nivåer som ble ansett normale før Dette har fått noen økonomer 1 til å sette spørsmålstegn ved antakelsen om at alt til slutt kan ventes å vende tilbake til normalt. Mer spesifikt har de reist tvil om forestillingen om at realrentene i det lange løp kan antas bestemt av publikums preferanse for konsum i dag framfor konsum siden. Det kan godt være at disse preferansene er viktige for de beslutningene som hver enkelt husholdning tar om forbruk og sparing. Men for økonomien som helhet kan andre mekanismer være minst like viktige. Blant annet er det viktig at alle mennesker til slutt dør og at nye generasjoner så tar over. Dersom ulike generasjoner har ulike behov for å låne eller spare, vil da generasjonsskifter kunne være minst like viktige for tilbud og etterspørsel etter kreditt som den enkelte husholdnings avveining mellom konsum nå og konsum siden. Dette kan virke esoterisk. Men saken er at svært mange makroøkonomiske prognosemodeller nettopp bygger på en forutsetning om at økonomien som helhet fungerer som om bevegelsene ble bestemt av beslutninger tatt av én enkelt husholdning i faguttrykket kalt en representativ agent. Dette gjelder for eksempel typiske sentralbankmodeller. Forutsetningen om en representativ agent blir brukt fordi den forenkler matematikken. Men flere og flere blir nå klar over at den kan ha ført til betydelig misvisende prognoser. Framfor alt har flere begynt å innse at realrentene, av grunner som vi kommer tilbake til nedenfor, noen ganger trenger å være negative om etterspørselen etter varer og tjenester skal stimuleres nok til at full sysselsetting opprettholdes. Videre kan slike perioder vare lenge; faktisk er det ingen garanti for at de skal ta slutt. Nå har negative realrenter som kjent forekommet i flere perioder med høy inflasjon. Men hvis inflasjonen er lav eller negativ, må de nominelle rentene også være negative for at realrentene skal kunne være det. Og nominelle renter kan ikke ligge mye under null i og med at kontanter (sedler og mynt) alltid er en alternativ plassering for eventuelle kreditorer. I slike situasjoner kan det derfor vise seg svært vanskelig å bringe økonomien tilbake til en tidligere normalsituasjon. Hva kan forårsake sekulær stagnasjon? Nyere akademisk forskning 2 har søkt å peile inn ulike faktorer som kan få dette til å skje. Husholdningenes balanser spiller igjen en viktig rolle, men altså nå som del av en forklaring på at rentene kan bli liggende lav på varig basis og ikke bare midlertidig. Argumentet tar da utgangspunkt i en antakelse om at etterspørselen etter kreditt først og fremst kommer fra de yngre generasjonene. De har typisk lavere inntekt enn de middelaldrende. Og mens de middelaldrende sparer for pensjonsalderen (individuelt eller gjennom pensjonsordninger), er de yngre ute etter å investere, ikke minst i bolig. Hvis de yngre nå får anledning til å låne så mye de måtte ønske, vil deres etterspørsel trolig presse realrentene i markedet opp til normalt nivå. Men dersom de, som gruppe, plutselig skulle bli ansett som mindre kredittverdige, vil deres etterspørsel etter kreditt bli holdt tilbake av finansinstitusjonene, slik at markedsrentene vil falle. Sett så at en krise får bankene til å skjerpe kravene til kredittverdighet. Da er det ikke sikkert at etterspørselen etter kreditt etter krisa blir sterk nok til å presse markedsrentene tilbake opp til nivåer som var normale før krisa. Varig lave realrenter blir da nødvendige om full sysselsetting skal opprettholdes. Og fordi nominelle renter ikke kan falle (mye) under null, er det ikke sikkert at sentralbankene kan være i stand til å sette rentene lavt nok til at full sysselsetting kan opprettholdes, verken nå eller siden. 1 Se spesielt Lawrence H. Summers: US Economic Prospects: Secular Stagnation, Hysteresis, and the Zero Lower Bound, foredrag for National Association of Business Economics, 24. februar, G.B. Eggertsson and N.R. Mehrotra: A Model of Secular Stagnation, Brown University, juli

7 Strengere krav til kredittverdighet, langsommere befolkningsvekst eller produktivitetsvekst og økende økonomiske forskjeller er alle faktorer som kan dempe kredittetterspørselen Langsommere befolkningsvekst eller produktivitetsvekst kan dra i samme retning. Langsommere befolkningsvekst demper kredittetterspørselen fordi færre da vil tilhører de yngre generasjonene, som altså er viktige drivere bak kredittetterspørselen. Og langsommere produktivitetsvekst vil virke negativt på de unges kredittverdighet. Mer generelt vil i begge tilfeller mulighetene for lønnsomme investeringer bli begrenset fordi investeringer i næringslivet i stor grad retter seg mot å produsere og markedsføre varer til dagens unge, som jo også er morgendagens middelaldrende. Større økonomiske forskjeller er enda en slik faktor. Velstående mennesker sparer en større del av sin inntekt enn de som har mindre. Derfor vil økt ulikhet stimulere tilbudet av sparemidler mens etterspørselen etter kreditt ikke vil stige tilsvarende. Da presses markedsrentene nedover. Endelig skal vi ta med at det globale tilbudet av sparemidler ble blåst opp lenge før finanskrisa av de store spareoverskuddene i noen viktige framvoksende økonomier, som Japan på åtti- og nittitallet og siden Kina. Den norske stats sparing i Statens Pensjonsfond Utland har dratt i samme retning. Den resulterende strømmen av kapital inn i avanserte økonomier som USA kan ha bidratt til at kredittinstitusjonene slo av på sine krav om kredittverdighet før finanskrisa. For Japan har spareoverskuddet nå snudd til et mindre underskudd, mens Kina, sammen med andre som Taiwan, Sør-Korea og Norge, fortsetter med store overskudd. Denne situasjonen kan imidlertid forandre seg dersom Kina følger samme mønster som Japan. Sekulær stagnasjon er en mulighet, men ikke nødvendigvis det vi venter Lærdommer, ikke prognoser Dette gjør sekulær stagnasjon til en reell mulighet. Derimot betyr det ikke nødvendigvis at det er slik verden vil utvikle seg. Når vi i neste kapittel diskuterer de mer konkrete utsiktene, vil vi gi uttrykk for et langt mer nyansert syn. Men samtidig er vi klar over at det som har skjedd i Japan, også kan skje andre steder. Spesielt ser vi en betydelig risiko for at det kan gjenta seg i eurosonen. Det japanske tilfellet har videre vist hvor vanskelig det er å bryte ut av en deflatorisk stagnasjonsfelle. Når sentralbankrenter på null ikke stimulerer private aktørers etterspørsel etter varer og tjenester nok til å skape full sysselsetting, gjenstår bare to muligheter. Enten må offentlig sektor supplere etterspørselen ved hjelp av ekspansiv finanspolitikk, eller så må realrentene presses enda lengre ned. Høy statsgjeld har gjort den første muligheten problematisk i Japan. Gjelda er lavere i eurosonen, men til gjengjeld er den politiske motstanden mot videre gjeldsøkning så mye sterkere. Den andre muligheten, å presse realrentene videre ned, krever høyere inflasjon siden nominelle renter ikke kan senkes (nevneverdig) under null. Dette er den oppgaven både Bank of Japan og ESB nå står overfor. Men det å bryte ut av en deflatorisk stagnasjonsfelle er ekstremt utfordrende Men det å stimulere til høyere inflasjon er også vanskelig når rentevåpenet allerede er oppbrukt. Selv om andre, ukonvensjonelle virkemidler nå tas i bruk av begge de nevnte sentralbankene, er virkningene usikre. Dette viser hvor viktig det er å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt når deflatoriske krefter truer. Det viser også fordelen med å holde inflasjonen godt over null i normale tider. Da vil nemlig inflasjonspremien for nominelle renter få disse til å ligge så høyt at betydelige kutt kan foretas før nullgrensa nås. Knut Anton Mork, , 7

8 Globale utsikter Treg verdensøkonomi USA nærmer seg endelig full sysselsetting, men veksten ser ut til å forbli treg og rentene lave i historisk målestokk. Eurosonen sitter fast i noe som likner stygt på sekulær stagnasjon, med renter på praktisk talt null i overskuelig framtid. Veksten avtar også i Kina, og usikkerheten har økt. Verdensøkonomien er fortsatt treg, men også ujevn. De som lanserte tanken om sekulær stagnasjon, tenkte nok på verden som helhet, eller i alle fall på alle de avanserte økonomiene. Men det globale bildet er fullt av nyanser. Langsom amerikansk gjeninnhentning tross ekstrem pengepolitisk stimulans Inflasjonen har ikke tatt av, men arbeidsmarkedet er nær full sysselsetting USA beveger seg mot full sysselsetting Muligheten for sekulær stagnasjon ble først framsatt av amerikanske økonomer. Likevel ser vi at amerikansk økonomi utvikler seg langt sterkere enn så godt som alle land i Europa. Ikke desto mindre er det klart at ekstrem pengepolitisk stimulans ikke har klart å forhindre at gjeninnhentningen etter resesjonen i , som nå er i sitt sjette år, har vært den langsomste i amerikansk etterkrigshistorie. Høylytte advarsler om ukontrollert inflasjon har ikke slått til; faktisk er inflasjonen fortsatt lavere enn det Federal Reserve anser forenlig med prisstabilitet. Heller ikke har forventningene om framtidig inflasjon skutt i været; tvert imot har de falt betydelig de siste månedene. Når normaliseringsprosessen har tatt så lang tid, forteller det mye om hvor galt ting hadde gått før krisa satte inn. Mange har også advart om at investorene tar på seg for høy risiko på jakt etter avkastning når rentene er lave. Selv om slike advarsler er verd å lytte til, er det langt fra klart hvor mye risikotakningen egentlig har økt. Enkelte studier 3 tyder faktisk på at den knapt nok har økt i det hele tatt. USA: Inflasjon og inflasjonsforventninger 3,00 2,75 USA: Vekst og ledighet 10,0 BNP 7, Prosent år/år 2,50 2,25 2,00 1,75 1,50 Breakeven-inflasjon neste 5 år 5 år fram Kjernedeflator for privat konsum Prosent kv/kv annualisert 5,0 2,5 0,0-2,5-5, Prosent av arbeidsstyrken 1,25 1, ,5 4 Arbeidsledighet, hs -10, Første renteheving nærmer seg... Derimot virker det klart at USA endelig igjen nærmer seg full sysselsetting. Dermed er det grenser for hvor mye lenger behovet for ekstrem pengepolitisk stimulans vil vare. Ved neste møte i Feds pengepolitiske komité (FOMC) like etter at denne rapporten kommer ut, venter de aller fleste en annonsering om at sentralbankens støttekjøp av stats- og boligobligasjoner (kvantitativ stimulans) skal avsluttes. Neste skritt mot normalisering blir da å heve nøkkelrenta fra dagens nivå på praktisk talt null. Når dette vil skje, er mindre klart, men de fleste uttalelsene fra Fed i det siste peker i retning av en gang omkring neste sommer. Den endelige beslutningen vil naturligvis avhenge av hvordan økonomien utvikler seg i mellomtida. 3 Gabriel Chodorow-Reich: Effects of unconventional monetary policy on financial institutions, Harvard University,

9 ...men renteoppgangen blir trolig langsom og forsiktig Storbritannia vokser igjen etter at budsjettkutt gav ny resesjon Slik den amerikanske økonomien utvikler seg, tror vi imidlertid at den påfølgende renteoppgangen vil bli svært langsom og forsiktig. Selv om veksten tiltok betydelig i andre kvartal i år, ser veksten framover til å holde seg langsommere enn normalen før finanskrisa, og inflasjonen viser ingen tegn til å ta av. Lønnsveksten er fortsatt svært beskjeden, energiprisene faller, og importert inflasjon bremses av den sterke dollaren. Selv om rentene etter hvert nok vil stige noe, ser vi derfor fortsatt for oss en noe treg amerikansk økonomi, med vekst, inflasjon og renter lavere enn tidligere tiders normalnivå. Sekulær stagnasjon reell trussel for Europa Om gjeninnhentningen har vært langsom i USA, har den nærmest vært fraværende i det meste av Europa. Selv om britiske myndigheter aldri opplevde problemer med å hente penger i markedet, gikk de inn for budsjettkutt som førte landet inn i resesjon nummer to. Men britisk økonomi har også hatt fordelen av pengepolitisk stimulans på linje med USA og har dratt nytte av å ha sin egen nasjonale valuta. Selv om finanspolitikken fortsatt er stram, ser britisk økonomi nå ut til å vise relativt sunn vekst. Europa: BNP-indekser Indekser, 1. kv. 2008= Frankrike Tyskland Storbritannia Nederland Spania Italia Eurosonens kriseland går nå bedre, men kjernelandene viser ny svakhet Eurosonen er en annen historie. Den statsfinansielle krisa er over; og bedring er på gang i tidligere kriseland som Irland, Spania, Portugal og til og med Hellas. Men veksten svikter i Frankrike og endog Tyskland, sammen med Belgia, Nederland og Finland, samtidig som stagnasjonen fortsetter i Italia tross optimismen som kom med en ny, reformvennlig statsminister. Utsiktene dempes videre av inflasjonsfallet som har vart i tre år og som nådde en ny bunn på 0,3 prosent i september. Hvis denne trenden fortsetter, vil eurosonen ende opp med deflasjon. Og selv om inflasjonen skulle holde seg over null, innebærer inflasjon så langt under målet på 2 prosent desto høyere realrenter. Når nominelle renter ikke kan falle lengre fordi de allerede ligger på null, legger dette stein til byrden for en allerede stagnerende økonomi. Deflasjon er en reell trussel Fallende priser ville ikke vært så ille om de hadde vært begrenset til kriselandene fordi priser og lønninger der hadde steget for mye etter at euroen ble innført til at konkurranseevnen kunne opprettholdes. Men tysk inflasjon har også falt, om enn ikke fullt så mye som for eurosonen som helhet. Ikke minst merker vi oss videre at forventningene om framtidig inflasjon også faller, og det enda mer enn det vi ovenfor så for USA. 9

10 Eursonen: Inflasjon og inflasjonsforventninger Prosent år/år 2,75 2,50 2,25 2,00 1,75 1,50 1,25 1,00 0,75 0,50 0,25 Harmonisert KPI Break-even-inflasjon neste 5 år 5 år fram Bankrenter næringslån (1-5 år < 1 mill) Prosent p.a. 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Spania Italia Frankrike Tyskland ESB har kuttet sine renter til omtrent null og vurderer kvantitativ stimulans Men kvantitativ stimulans er vanskeligere for ESB enn for Fed og BoE Sentralbankrenter fortsatt på null Situasjonen i og omkring Ukraina legger stein til byrden Sentralbanken ESB prøver tappert å hindre den lave inflasjonen fra å slå over i deflasjon. Japans erfaring med deflasjon kombinert med stagnasjon viser hvor ille det kan gå hvis en slik utvikling ikke stanses i tide. Dessverre har også ESB nølt for lenge. I tillegg gjøres oppgavene enda vanskeligere av at ESB rår over enda færre instrumenter. Selv om nøkkelrentene allerede er kuttet til null, har et dårlig fungerende banksystem, særlig i Italia, sørget for at bankenes utlånsrenter likevel er ganske høye. ESBs siste tilbud om langsiktige likviditetslån til bankene (TLTRO) er blitt møtt med forbausende laber interesse fra bankene, tilsynelatende først og fremst fordi bankene ikke ser særlige muligheter for å finne nye, solide og lønnsomme utlånsmuligheter. Kvantitativ stimulans nevnes ofte som et naturlig neste skritt. Dette er imidlertid en noe mindre lovende mulighet for ESB enn for Fed og Bank of England fordi eurosonens obligasjonsmarked er dårligere utviklet og fordi kjøp av statsobligasjoner lett kan komme i konflikt med ESBs traktatsbestemte forbud mot finansiering av statskasser. ESB har allerede annonsert planer om kjøp av obligasjoner med særskilt sikkerhet (covered bonds og assetbacked securities) Hvorvidt dette vil være nok til å få eurosonens økonomi i gang igjen, er imidlertid i beste fall et åpent spørsmål. På bakgrunn av dette er det derfor nærliggende å konkludere med at situasjonen i eurosonen likner svært mye på det vi i foregående kapittel kalte sekulær stagnasjon. Å komme seg ut av denne hengemyra kan vise seg like vanskelig i eurosonen som det har vært i Japan. Derfor venter vi at eurosonens sentralbankrenter skal bli liggende på dagens nivå, det vil si praktisk talt null, i overskuelig framtid. Veksten vil forbli langsom og kan lett bli negativ. Situasjonen i og omkring Ukraina har lagt stein til byrden. Sanksjoner og motsanksjoner rammer handel med Russland, finanstjenester til russiske selskaper og interaksjon med russiske forretningspartnere. De alvorligste virkningene vil trolig komme i Russland. Men også eurosonens medlemmer merker dem, ikke minst Tyskland. Blant våre nordiske naboer klarer Sverige seg klart best. Som Storbritannia har Sverige kunnet nyte godt av å ha sin egen valuta og dermed sin egen pengepolitikk. I likehet med ESB har imidlertid Riksbanken vært treg til å reagere på deflasjonstrusselen. Derfor ser vi en risiko for et stagnasjonsscenario også for Sverige, selv om nøkkelrenta igjen kuttes, noe vi for øvrig venter. Nordiske naboer påvirkes også, først og fremst Finland og Danmark Alle tre nordiske naboland lider under eurosonens svakhet. Danmark, som har brukt lang tid på å reise seg fra sin egen boligboble, viser endelig tegn til ny vekst. Det samme kan dessverre ikke sies om Finland. Svekkelsen av russisk økonomi har kommet i tillegg til at Nokia forsvant ut og at treforedlingsindustrien fikk problemer. På toppen av det hele strammes finanspolitikken nå inn fordi statsgjelda nærmer seg EUs grense på 60 prosent av BNP, og S&P har tatt bort sin AAA-rating. 10

11 Kinas vekst dabber av... Langsommere vekst i Kina Veksten i Kinas BNP nådde en topp på 14 prosent i Under og etter den globale krisa klarte myndighetene å opprettholde vekst på rundt 10 prosent ved å sette i gang et massivt investeringsprogram, hovedsakelig bankfinansiert. For 2012 og 2013 har imidlertid årsveksten falt under 8 prosent for første gang siden århundreskiftet. Kina: BNP-vekst Prosent år/år Kina: Demografi Milliarder 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Befolkning i arbeidsdyktig alder (15-64) Total folkemengde Ung befolkning (15-34), hs Millioner Kilder: FN, Macrobond...på grunn av demografien, men også fordi grensene er i ferd med å nås for den kinesiske vekstmodellen Boligmarkedet er spesielt problematisk i inneværende år Strukturelle reformer tar sin tid Avmatningen skyldes demografiske faktorer idet landets befolkning i arbeidsdyktig alder har rundet toppen, mens antall unge kinesere er raskt på vei nedover. Den reflekterer også at grensene er i ferd med å nås for den kinesiske vekstmodellen, som har vært bygd på store, statseide foretak som har investert massivt i fysisk kapasitet for masseproduksjon av industrivarer. Kapital er blitt misallokert, arbeidstakere utnyttet og miljøet alvorlig skadet. En spesiell komplikasjon har oppstått i boligmarkedet, som er blitt drevet av husholdningenes kjøp av tomme leiligheter som spareobjekter. Dette har i realiteten blitt oppmuntret av lokale myndigheter, som har vent seg til å se på salg av boligtomter som en regulær, pålitelig inntektskilde. Resultatet er blitt overbygging av leiligheter, som nå presser BNP-veksten videre nedover. Fra begynnelsen av fjoråret har vi sett et mønster av stopp og gå etter som myndighetene har søkt å stabilisere veksten med målrettede stimuleringstiltak, men samtidig søkt å unngå å oppmuntre overdreven risikotaking i form av gjeldsvekst, slik en så etter investeringsprogrammet i Dette betyr at myndighetene vil få problemer med å nå sitt vekstmål på 7,5 prosent for inneværende år. Frykten for gjeldsoppbygging er ikke eneste grunn til at myndighetene nå er forsiktige med å stimulere. De er også klar over at vekstmodellen er i ferd med å nå sine grenser og at kortsiktig stimulans derfor bare utsetter de reformene som vil måtte komme om sunn vekst skal kunne opprettholdes over tid. Imidlertid holdes reformarbeidet også tilbake av etablerte krefter som nyter godt av dagens politiske og økonomiske strukturer. I løpet av de siste ukene har myndighetene møtt en ny utfordring fra demokratidemonstrantene i Hong Kong. Disse har stilt de sentrale myndighetene overfor et vanskelig valg mellom å gi etter og slik vise svakhet eller stå på sitt og slik risikere tap av tillit i verdenssamfunnet,. Alt dette gjør at prognoser for kinesisk vekst nødvendigvis er forbundet med stor usikkerhet. Som et hovedscenario ser vi imidlertid for oss at vekstratene skal fortsette å falle. Vekst under 7 prosent bør ikke overraske noen. Knut Anton Mork, , 11

12 Oljemarkedet Lavere oljepriser er kommet for å bli Den nedsiderisikoen som vi i vår så for oljeprisen, er blitt realisert. Nå ser vi en betydelig risiko for at Brent kan stabilisere seg rundt USD 80 per fat. OPEC gir ikke signaler om kutt i sin produksjon; men vi antar at priser under USD 80 vil underminere lønnsomheten for amerikansk skiferolje. I vår ventet vi stabile oljepriser, men advarte om nedsiderisiko Bortsett fra en kort episode tidlig i 2012 has Brent stort sett ligget mellom USD 105 og USD 115 per fat siden begynnelsen av Denne stabiliteten kan tilskrives et sammentreff av to motsatte krefter idet økt amerikansk produksjon av skiferolje er blitt motvirket av produksjonskutt etter uro og borgerkriger i Nord-Afrika og Midtøsten. Vekst i etterspørselen har stort sett bare kommet fra de framvoksende økonomiene. I vår ventet vi at denne stabiliteten ville vedvare. Selv om vi så for oss ny oppgang i leveransene fra Nord-Afrika og Midtøsten, ventet vi ikke at denne skulle bli veldig sterk. Dessuten ventet vi at den skulle motvirkes av en utflating i amerikansk skiferproduksjon. Endelig ventet vi at global oljeetterspørsel skulle fortsette å vokse som før. Imidlertid advarte vi også om nedsiderisiko. Det har nå vist seg fornuftig. Denne risikoen er nå blitt realisert, slik at vi nå frykter at Brent skal stabilisere seg rundt USD 80 per fat Siden i vår har veksten i den kinesiske oljeetterspørselen dempet seg i takt med den langsommere BNP-veksten. Samtidig har amerikansk skiferproduksjon fortsatt å vokse, og leveransene fra Nord-Afrika og Midtøsten har steget mer enn vi ventet. Endelig har vi sett, noe overraskende, at geopolitisk uro ikke har gitt seg utslag i høyere oljepriser. Kanskje det aller viktigste er at OPEC ikke ser ut til å kutte sin produksjon i denne omgangen. I stedet ser det ut til at Saudi-Arabia ønsker å la prisene falle til lønnsomheten svikter for andre produsenter. Amerikansk skiferolje er den heteste kandidaten i så måte. Det er usikkert hvor break even her ligger, men vi antar at den trolig ligger et sted rundt USD 80 per fat. Derfor ser vi en reell risiko for at Brent kan stabilisere seg rund dette nivået i to til tre år framover. Oljepris (Brent, 1. pos.) USD per fat Kroner per fat, hs Dollar per fat NOK per fat Fallet er mindre i norske kroner, men for stort til å opprettholde dagens aktivitetsnivå Trøsten fra norsk perspektiv er at dollaren har styrket seg, og vi venter at den fortsatt vil holde seg sterk. Ikke desto mindre har prisen falt også i norske kroner, fra over 700 per fat i juni til rundt 550. Dette er ennå høyt i historisk sammenheng, men neppe høyt nok til å opprettholde den høye aktiviteten vi har sett på norsk sokkel de siste åra. Knut Anton Mork, , 12

13 Norsk makro Et svakere konjunkturbilde for norsk økonomi Norsk økonomi rammes nå av fallende sokkelinvesteringer. Virkningene kommer gradvis, men husholdningene har allerede begynt å tilpasse seg. Svak vekst ute kombinert med et høyt kostnadsnivå bidrar også til å dempe veksten i Fastlands-Norge. Samlet sett ser vi for oss en lengre periode med mer beskjeden vekst. Arbeidsledigheten vil gradvis stige litt. Etter flere år med sterk vekst er nå oljeinvesteringene ventet å falle betydelig neste år Tydelige signaler om fallende oljeinvesteringer I den forrige Konjunkturrapporten pekte vi på oljeavhengigheten som den største risikofaktoren for norsk økonomi. Siden da har vi fått tydelige signaler om at oljeinvesteringene ikke bare flater ut, men er i ferd med å falle nokså markert. Den store nedsiderisikoen er i ferd med å materialisere seg. Det første tegnet fikk vi allerede på forsommeren, da Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem den første investeringstellingen for neste år. Denne viste et svært lavt førstegangsanslag. Dette kom som et sjokk på mange, kanskje særlig Norges Bank, som i første rekke har sett til boligmarkedet når de har vurdert risikobildet for norsk økonomi. I august fikk vi en oppdatert investeringstelling fra SSB, og denne viste det samme bildet som i den foregående tellingen. Ifølge tellingen ligger det nå an til et fall i sokkelinvesteringene neste år på hele 12 prosent. Det må legges til at tellingen fra SSB ikke inkluderer investeringsanslag for Johan Sverdrup-feltet, da rettighetshaverne foreløpig ikke har levert inn planer for utbygging og drift. Dette forandrer likevel ikke mye på utsiktene, for investeringene til dette feltet vil neppe komme fullt i gang neste år. Selv om vi korrigerer prognosene noe opp som følge av disse investeringene, ser det ut til at investeringene neste år vil falle i størrelsesorden 10 prosent....for så å falle noe videre i to år deretter Dette er en ny situasjon for norsk økonomi, som frem til nå har vært drevet frem av eksepsjonelt sterk vekst i sokkelinvesteringene. De tre siste årene har investeringene i gjennomsnitt økt med 15 prosent per år. Dette har gitt klare ringvirkninger inn i fastlandsøkonomien, men til neste år får denne impulsen et negativt fortegn. Videre fremover er det heller ikke grunn til å tro på noen oppgang i investeringene, selv om vi legger til grunn positive investeringsbidrag for Johan Sverdrup-feltet. Mest sannsynlig snakker vi om en videre nedgang i samlede sokkelinvesteringer, men da i et mer forsiktig tempo enn hva som ventes for neste år. Innrapporterte planer for utvikling og drift har vært langt færre enn tidligere antatt, og slik det ser ut nå vil oljeinvesteringene falle med 4 prosent i både 2016 og Investeringstelling olje og gass NOK mrd Oljeinvesteringer, faktisk utvikling og HBs anslag Prosent år/år Handelsbankens anslag mai, t-1 aug, t-1 nov, t-1 feb, t mai, t aug, t nov, t Faktisk

14 Ringvirkninger inn i norsk økonomi Siden vi nå går mot en periode med betydelige fall i oljeinvesteringene, må vi gjøre oss opp en mening om hvordan dette vil slå ut for økonomien som helhet. Det er naturlig å starte med selve investeringene, ettersom disse kan tolkes som nettoeksport av varer og tjenester fra fastlandet og til norsk sokkel. Når oljeselskapene foretar investeringer i letevirksomhet, eller i form av oppbygging og videreutvikling av eksisterende felt, påløper dette som kostnader. Dette genererer inntekter for vår fastlandsbaserte leverandørindustri. Lavere investeringsaktivitet på norsk sokkel gir dermed direkte utslag i form av færre oppdrag for denne industrien. Vi ser allerede nå konturene av at leverandørindustrien tilpasser seg den nye virkeligheten. Det rapporteres om betydelige nedbemanninger innen oljeservice og andre tilknyttede næringer, og vi ser at nyutdannede sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. I tillegg er det grunn til å tro at nettostrømmen av varer og tjenester til norsk sokkel er større enn det investeringsstatistikken fanger opp. Årsaken er at den løpende driften av norsk sokkel krever et betydelig omfang av løpende vare- og tjenesteleveranser (produktinnsats), som ikke motsvares av leveranser den andre veien. Dermed kan vi snakke om et utvidet begrep for samlet nettoeksport fra fastlandet og ut til norsk sokkel. I løpet av de siste årene har produktinnsatsen på sokkelen tatt seg opp til omtrent samme nivå som oljeinvesteringene. Forhåpentligvis vil ikke produktinnsatsen rammes like hardt som investeringene, men det er vanskelig å se for seg at effektene ikke blir negative. Endelig må vi ta hensyn til at leveransene i form av både investeringer og produktinnsats bidrar til etterspørsel etter varer og tjenester fra andre sektorer i norsk økonomi. Impulser fra sokkelen 15,0 12,5 Prosent av BNP (fastland) 10,0 7,5 5,0 2,5 Investeringer Lønn Produktinnsats 0, Kilde: Finansdepartementet Ringvirkningene av lavere oljeaktivitet kan være større enn hva tidligere studier har indikert En studie utført av Eika, Prestmo og Tveter 4 finner at dersom man tar med de indirekte leveransene mellom næringene, så viser nasjonalregnskapet at den totale bruken av ressurser i petroleumsnæringen utgjør 17 prosent av verdiskapningen på fastlandet. Dette er altså klart høyere enn oljeinvesteringenes andel av Fastlands-BNP, som i 2013 utgjorde rundt 9 prosent. Andre studier finner at virkningene inn i norsk økonomi er enda sterkere. For eksempel viser en studie av Bjørnland og Thorsrud 5 at prosent av variasjonen i fastlandsøkonomien kan tilskrives oljen; enten direkte gjennom oljeaktiviteten, eller mer indirekte gjennom oljeprisen. Det er også interessant å merke seg at denne studien viser at sjokk til oljeaktiviteten har langt større virkninger enn et oljeprissjokk. Effekten er særlig sterk for fastlandsinvesteringene. 4 Eika, Prestmo og Tveter (2010), Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten. Betydningen for produksjon og sysselsetting i Norge. Statistisk sentralbyrå 5 Bjørnland og Thorsrud (2013), Ringvirkninger, Norsk økonomi og olje. Handelshøyskolen BI 14

15 Konsumenttilliten på lave nivåer, husholdningene planlegger økt sparing Forsiktige husholdninger gir mer moderat konsumvekst fremover Foreløpig har vi kun sett en forsiktig nedgang i oljeinvesteringene, og det vil ta tid før de samlede virkningene materialiserer seg. Ikke desto mindre ser vi allerede nå at husholdningene begynner å tilpasse seg. Ifølge Forbrukermeteret har konsumenttilliten bitt seg fast på lave nivåer, og det er flere som oppgir at de planlegger å øke sparingen. Som følge av dette har detaljomsetningen begynt å bevege seg langs en fallende trend, og nedgangen har vært bredt basert. Jevn vekst i tjenestekonsumet bidrar imidlertid til fortsatt vekst i samlet privat konsum, men veksten forblir svakere enn hva vi så gjennom første halvår i år. Vi tror heller ikke på noe oppsving i veksttakten de nærmeste årene. Vi tror nemlig at husholdningene vil fortsette å ta inn over seg at fallet i sokkelinvesteringene gir dårligere utsikter for lønns- og sysselsettingsvekst. I tillegg kan befolkningsaldring bidra til svakere normalvekst i privat konsum og underliggende vekstutfordringer kommer bedre til syne I tillegg mener vi det kan være andre underliggende årsaker til at konsumveksten vil forbli moderat i årene fremover. Da tenker vi særlig på den demografiske utviklingen. Over flere år har vi nemlig sett en relativ økning i middelaldrende arbeidstagere. I lys av mekanismene bak sekulær stagnasjon (diskutert i eget kapittel) kan denne utviklingen tenkes å gi en situasjon hvor en relativt større andel av arbeidsstyrken har sterke insentiver til å spare. Det vil i så fall bidra til at veksten i den samlede konsumetterspørselen bremser opp. Det er også verdt å nevne at den demografiske effekten vi her ser for oss kan ha blitt forsterket av pensjonsreformen av Denne har gjort det mulig for eldre arbeidstagere i privat sektor å kombinere utbetaling av pensjon med videre yrkesaktivitet, og det ser ut til at insentivene har virket etter hensikten. Etter at reformen ble innført, har vi nemlig sett en markert økning i arbeidstilbudet til dem som har nærmet seg ordinær pensjonsalder. Når så den doble inntekten er midlertidig, tror vi dette får mange av mottakerne til å legge en større del av den til side. Gitt at vi nå har et konjunkturelt bilde som er svakere enn tidligere, tror vi at de underliggende tendensene til lavere konsumvekst etter hvert vil komme bedre til syne. Vi anslår at privat konsum stiger med 2,1 prosent i år, og at veksten deretter blir liggende rundt 2 prosent. Anslaget er basert på at sparingen holder seg høy også de nærmeste årene. 15

16 Aldersgrupper, andel av befolkning i arbeidsfør alder Yrkesfrekvens, aldersgruppen år 65 25,0 22, år 64 Prosent 20,0 17,5 15,0 12, år år år Prosent ,0 7, år 59 5, Kontaktbedriftene i Regionalt nettverk melder om nullvekst i fastlandsinvesteringene de neste 12 månedene Fortsatt beskjeden investeringsvekst i Fastlands-Norge Fastlandsinvesteringene har vist svak utvikling så langt i år, hovedsakelig som følge av nedgang i bolig- og foretaksinvesteringene. Årsveksten i samlede investeringer har tatt seg ned til null, og ifølge kontaktbedriftene i Regionalt nettverk ventes det nullvekst i investeringene også de neste 12 månedene. Industrikontaktene i nettverket oppgir planer om svakt negativ investeringsvekst det neste året, i tråd med signalene for den siste investeringstellingen for industri, bergverk og kraftforsyning. Tjenesteytende sektorer venter også et lite fall i investeringene, mens kommunesektoren ser for seg nullvekst. Av sektorene som inngår i Regionalt nettverk er det kun varehandelen som venter en positiv investeringsvekst til neste år, men vekstanslaget har blitt gradvis nedjustert i løpet av de siste kvartalene. Etter svak utvikling de siste kvartalene er det imidlertid utsikter til at boliginvesteringene vil ta seg noe opp. Antall igangsatte boliger i år ligger an til å bli Dette er riktignok ned fra i fjor, men på grunn av fall i igangsettingen tidligere i år innebærer dette anslaget et oppsving i boliginvesteringene de nærmeste kvartalene. Videre fremover tilsier imidlertid lavere nettoinnvandring og mer moderat boligprisvekst at boliginvesteringene vil vokse mer beskjedent enn hva vi har sett de siste årene. Vi anslår at boliginvesteringene i år vil falle med 2,7 prosent, som følge av negativ utvikling gjennom første halvår, men at veksten fremover vil ta seg opp mot 3,0 prosent. Anslaget for samlede investeringer i offentlig sektor er basert på regjeringens budsjettforslag, som legger opp til en investeringsvekst på 9,4 prosent i år, og deretter 3,2 prosent i Samlet sett ser vi for oss at investeringene i Fastlands-Norge vil vokse med 0,9 prosent i år, for deretter å stige med nærmere 2,2 prosent i de to neste årene. Fastlandsinvesteringer Indeks 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Regionalt nettverk (v.akse) Faktisk Prosent år/år Investeringsplaner neste 12 mnd, Regionalt nettverk Indeks 1,75 1,50 1,25 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00-0,25-0,50-0,75 Industri Kommune- og sykehussektor Varehandel Tjenesteyting

17 Vedvarende svak vekst i eurosonen, kombinert med et høyt kostnadsnivå her hjemme, legger en demper på fastlandseksporten Svak global vekst tynger eksporten fra Fastlandet Årene etter finanskrisen har vært preget av beskjeden vekst i eksporten fra Fastlands- Norge. Svak vekst i norske eksportmarkeder, kombinert med et høyt kostnadsnivå har bidratt til denne utviklingen. Med utsikter til en lengre periode med stagnasjon i eurosonen anslår vi at fastlandseksporten vil fortsette å utvikle seg svakt fremover. Norske eksportbedrifter sliter fortsatt med et høyt kostnadsnivå, og dermed vil norske bedrifter trolig fortsette å tape markedsandeler. I alt ser vi for oss en eksportvekst i år på 2,9 prosent, men dette er primært et resultat av midlertidig sterk vekst i andre kvartal i år. Neste år er eksportveksten ventet ned til 1,6 prosent. BNP for eurosonen og import til eurosonen Prosent år/år Import til eurosonen (h.akse) BNP Prosent år/år Eksport fra Fastlands-Norge og import til eurosonen Prosent år/år Import til eurosonen Eksport fra Fastlands-Norge Konjunkturell nedgang gir høyere arbeidsledighet men oppgangen dempes av elastisiteten i arbeidsmarkedet Anslagene innebærer et svakere konjunkturbilde for norsk økonomi Samlet sett ser vi for oss en vekst i Fastlands-BNP på 2,2 prosent i år, men at veksten skal ned til 1,7 prosent til neste år. Videre fremover anslår vi at veksten blir liggende litt i underkant av 2,0 prosent. Dette er lavere enn hva vi antar er den underliggende vekstevnen i norsk økonomi, og dermed vil kapasitetsutnyttingen avta. Vi legger til grunn at kapasitetsutnyttingen, målt ved et produksjonsgap, vil falle fra -0,4 prosent i år og videre ned til -0,9 prosent ved utgangen av prognoseperioden. I den forstand ser vi for oss en konjunkturell svekkelse av norsk økonomi de neste årene. og dermed gradvis oppgang i arbeidsledigheten Arbeidsledigheten har holdt seg nokså stabil i det siste. I september var den registrerte arbeidsledigheten på 2,8 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert), uendret fra august, og kun 0,1 prosentpoeng høyere enn ved starten av året. Oppsigelsesvarslene innen oljeleverandørindustrien har foreløpig ikke gitt særlige utslag, men vi venter at dette vil komme mer til syne i ledighetstallene fra neste år og utover. Basert på våre anslag om en lengre periode med moderat vekst i norsk økonomi ser vi for oss en gradvis oppgang i ledigheten fremover. Ved utgangen av prognoseperioden er den ventet å ha tatt seg opp til 3,1 prosent. Elastisiteten i det norske arbeidsmarkedet er en vesentlig grunn til at vi ikke venter at ledigheten vil bevege seg enda høyere. Det er nemlig en tendens i Norge til at yrkesdeltagelsen reduseres i perioder med lavere vekst. Dette bidrar til å dempe oppgangen i arbeidsledigheten. Bevegelsene i arbeidsinnvandringen trekker i samme retning. Vi ser imidlertid en fare for at vi kan få et skifte i retning av høyere normalarbeidsledighet i Norge. Disse forholdene kommer vi nærmere inn på i det neste kapittelet. 17

18 Lavere lønnsvekst bidrar til å dempe inflasjonen Mer moderat lønns- og prisvekst Ifølge Forventningsundersøkelsen fra Norges Bank venter partene i arbeidslivet at lønnsveksten også til neste år vil bli på 3,5 prosent, tilsvarende som i år. Litt lenger frem er det utsikter til lavere lønnsvekst, som følge av et svakere konjunkturbilde og høyere arbeidsledighet. Ved utgangen av prognoseperioden anslår vi lønnsveksten til 3,2 prosent. Svak produktivitetsvekst i norsk økonomi tilsier da en kostnadsvekst på om lag 2,3 prosent for i år og neste år, og deretter ned til 2,1 prosent ved utgangen av prognoseperioden. Over tid har rundt prosent av kostnadsveksten slått ut i innenlandsk inflasjon. Vi venter derfor at innenlandsk inflasjon vil avta gjennom prognoseperioden. Videre er virkningen av kronesvekkelsen vi har bak oss snart uttømt, og impulsen til importert inflasjon vil dermed bli svakere. Samlet sett innebærer dette at kjerneinflasjonen vil avta gradvis ned mot 1,7 prosent. Årlig lønnsvekst Faktisk lønnsvekst og forventninger til lønnsvekst 7 Kjerneinflasjon (KPI-JAE) 3,5 KPI-JAE innenlandsk 3,0 6 Lønnsvekst, SSB 2,5 inflasjonen ventes å falle videre under Norges Banks inflasjonsmål Prosent Forventninger, arbeidstakerorg Forventninger, arbeidsgiverorg Prosent, år/år 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 KPI-JAE KPI-JAE importert 1-1, Makroprognoser -1, Konsum i husholdninger Varekonsum Tjenestekonsum Private investeringer fastland Næringsinvesteringer B o liginvesteringer Offentlig etterspørsel Eksport fra fastlandet Import til fastlandet Oljeinvesteringer B NP BNP for Fastlands-Norge Produksjonsgap Kilde: Handelsbanken Capital Markets Makroindikatorer Inflasjon KPI Kjerneinflasjon KPI-JAE Lønnsvekst per normalårsverk Sysselsettingsvekst* Arbeidsledighet** * Nasjonalregnskapet * Prosent av arbeidsstyrken, NAV Kilde: Handelsbanken Capital Markets Marius Gonsholt Hov, , 18

19 Norsk økonomi Fare for høyere normalarbeidsledighet Avmatningen på norsk sokkel gjør at sysselsettingsveksten nå må komme i andre sektorer enn de som har rettet seg inn mot oljevirksomheten. Utfordringen er at lønnsevnen er lavere i de sektorene som nå skal ta over veksten. For å unngå økt arbeidsledighet må norske lønninger reduseres. Problemet er at rigiditet i lønnsdannelsen kan stå i veien for en slik justering. Dermed står vi i fare for at normalarbeidsledigheten biter seg fast på et høyere nivå. Fremover må sysselsettingsveksten komme i andre sektorer enn de som har rettet seg inn mot oljen Arbeidskraft må overføres fra oljerettet industri Nedgangen i investeringene på norsk sokkel stiller norsk økonomi overfor utfordringer som ikke bare er konjunkturelle. Dersom det faktisk er sånn at vi nå går mot en periode med lavere sokkelinvesteringer, er det grunn til å tro at dette vil bidra til strukturelle endringer i det norske arbeidsmarkedet. Leverandørindustrien gjør nå tilpasninger i forhold til det varslede fallet i investeringsaktiviteten. Men selv om vi legger til grunn at industrien deretter vil greie å stabilisere aktiviteten i takt med et flatere investeringsbilde, kan selv små produktivitetsforbedringer føre til at sysselsettingen går ned. Årsaken til dette er at det da trengs mindre arbeidskraft for å opprettholde et visst aktivitetsnivå. Over tid vil eldre arbeidstagere naturlig nok forsvinne, men de vil da i mindre grad bli erstattet av nykommere på arbeidsmarkedet. Med normal vekst i arbeidsstyrken, som ut i fra demografiske forhold kan anslås til om lag 1,2 prosent per år, kommer vi ikke utenom det faktum at sysselsettingsveksten fremover må skje i andre sektorer enn de som har spesialisert seg inn mot norsk sokkel. Vi kan tenke på dette som en situasjon hvor arbeidskraften gradvis skal føres tilbake til tradisjonell industri og tjenesteproduserende sektorer. Utfordringen er at de store forskjellene i lønnsevnen mellom oljerettet industri og annen virksomhet kan gjøre overføringen vanskelig. Manglende fleksibilitet i lønnsdannelsen kan bidra til at normalarbeidsledigheten presses opp til et høyere nivå. 19

20 Høy pris- og produktivitetsvekst har gitt svært høy lønnsevne i oljerettet industri Store forskjeller i lønnsevnen mellom oljerettet og tradisjonell industri For nærmere å forklare disse mekanismene tar vi utgangspunkt i en enkel todeling av industrisektoren mellom én sektor som er rettet inn mot olje- og gassvirksomheten, og én som er orientert mot tradisjonell eksport. Siden Norge er en liten åpen økonomi, har ingen av aktørene i disse næringene nevneverdig kontroll over produktprisene. Evnen til å betale lønninger bestemmes da av forholdet mellom produsentpriser og produktivitet. 6 Enkelt sagt vil aktørene ta inn arbeidskraft så lenge denne kaster mer av seg enn den koster. Som det fremgår av figurene under har utviklingen i lønnsevnen vært svært forskjellig i de to sektorene som vi her studerer. Siden midten av 2000-tallet har vi sett en gradvis nedgang i produsentprisene innen den tradisjonelle industrien, i tillegg til at produktiviteten har falt. Innen den delen av industrien som er rettet inn mot sokkelen har imidlertid både produsentprisene og produktiviteten tatt seg videre opp. Denne utviklingen har bidratt til at lønnsevnen i den oljerettede delen av industrien har økt med nærmere 50 prosent i forhold til den tradisjonelle industrien. Økningen i relativ produktivitet kan forklare rundt 2/3 av denne veksten. Den resterende tredjedelen kan da forklares med en relativt sterkere produsentprisutvikling. men i tradisjonell industri har utviklingen gått i motsatt retning Den diametralt forskjellige utviklingen i lønnsevnen har påvirket allokeringen av arbeidskraft mellom sektorene. Siden midten av 2000-tallet har sysselsettingen i oljerelatert sektor i gjennomsnitt vokst med 2,2 prosent per år, mens den i tradisjonell industri har falt med 1,0 prosent. Sysselsettingen i disse to næringene er nå på omtrent samme nivå. Ettersom den faktiske lønnsveksten i den oljerettede delen av industrien har vært lavere enn veksten i lønnsevnen, har det vært spesielt lønnsomt for disse bedriftene å trekke til seg arbeidskraft. Dette betyr at reallønnsveksten, målt ved produsentprisene, har vært svakere enn produktivitetsveksten. Dette har igjen bidratt til at lønnsandelen, som var forholdsvis høy i perioden frem mot årtusenskiftet, gradvis har kommet ned mot nivået for Fastlands-Norge. 7 Dette er imidlertid ingen stabil likevekt. Som vi har sett må leverandørindustrien nå kutte i bemanningen for å unngå at kostnadene vokser raskere enn inntektene. 6 Relativ lønnsevne mellom to sektorer (A og B) kan uttrykkes som: / /, hvor W er lønn per timeverk, L er timeverk, P er produsentpriser, og Y er BNP for Fastlands-Norge. 7 Lønnsandelen er gitt ved brøken. Denne kan omskrives som. Dette betyr at lønnsandelen faller dersom / reallønnsveksten er svakere enn produktivitetsveksten (Y/L). 20

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013

Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 Dyre vaner? Konjunkturrapport april 2013 GLOBALT BAKTEPPE En sammensatt verden Kina: Fortsatt god vekst men dempet av strukturelle utfordringer USA: Finanspolitisk innstramming demper på kort sikt Men

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Om konjunkturene og pengepolitikken

Om konjunkturene og pengepolitikken Om konjunkturene og pengepolitikken Visesentralbanksjef Jarle Bergo Handelsbanken og Senter for Økonomisk Forskning AS ved NTNU. april Renter og inflasjon Prosent Markedsrente Realrente Nøytral realrente

Detaljer

Vanskelig gjeninnhentning

Vanskelig gjeninnhentning AKROØKONOMISK ANALYSE 21 April, 2010 Vanskelig gjeninnhentning Konjunkturrapport Norge April 2010 Knut Anton Mork, +47-2294-0881, knmo01@handelsbanken.no Shakeb Syed, +47-2294-0707, shuu02@handelsbanken.no

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015 Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER arne jon isachsen 2015 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias utenriksminister)

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringseiendom. april Forventet konsumprisvekst om år Prosent. Kvartalstall.. kv. -. kv. Arbeidsgiverorganisasjoner

Detaljer

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-Bank, Stavanger. mars 5 Renter og inflasjon Prosent Markedsrente Realrente Nøytral realrente Inflasjon SR-Bank Stavanger. mars

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer