Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 11. mars 2005

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2005 Feb. 11. Lov nr. 8 om endr. i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m Feb. 18. Lov nr. 9 om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet og Tekniske Entreprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevisjonen 2004 (Heisoverenskomsten) Feb. 18. Lov nr. 10 om endr. i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak og i enkelte andre lover Feb. 9. Deleg. av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det lokale og regionale Mattilsynet (Nr. 115) Feb. 11. Ikrafttr. av lov 11. februar 2005 nr. 8 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. (Nr. 126) Feb. 11. Deleg. av myndighet til Moderniseringsdepartementet etter EØS-konkurranseloven 10 og lov 17. desember 2004 nr. 100 om endringer i EØS-konkurranseloven og konkurranseloven del III (Nr. 128) Feb. 18. Deleg. av myndighet til Nærings- og handelsdepartementet etter sjømannsloven 32 (Nr. 147) Feb. 18. Ikrafts. av lov 18. februar 2005 nr. 10 om endringer i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak og i enkelte andre lover (Nr. 148) Feb. 18. Endr. i delegering av myndighet til Norsk rikskringkasting, Statens medieforvaltning og Kultur- og kirkedepartementet etter lov om kringkasting 8 3 (Nr. 149) Kunngjøring av stortingsvedtak 2004 Des. 3. Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2005 (Nr. 1892) Des. 3. Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2005 (Nr. 1893) Forskrifter 2004 Juli 9. Forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen (Nr. 1888) Des. 20. Forskrift om kontrollavgift i fiskeflåten (Nr. 1899) Jan. 21. Forskrift om regulering av fisket etter brosme, lange og blålange i Islands økonomiske sone i 2005 (Nr. 45) Jan. 25. Forskrift om løselig seksverdig krom i sement (Nr. 47) Jan. 24. Forskrift om midler til bygdeutvikling (Nr. 53) Jan. 27. Forskrift om vilkår for godkjenning av fartøy i kystfartøygruppen som fisker norsk vårgytende sild i 2005 (Nr. 56) Jan. 28. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2005 (Nr. 57) Jan. 28. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2005 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven 2 8 (Nr. 58) Jan. 28. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2005 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (Nr. 59) Jan. 28. Forskrift om satser for visse tilskuddsordninger for bearbeidede jordbruksvarer (Nr. 60) Jan. 28. Forskrift om stenging av områder i Barentshavet og på kysten av Finnmark utenfor 4 nautiske mil for fiske med torsketrål og snurrevad (Nr. 61) Jan. 27. Forskrift om rekvirentens ansvar for kostnadene ved konkursbehandling (Nr. 70) Jan. 28. Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner (Nr. 71) Feb. 4. Midlertidig forskrift om erstatning for tap som følge av manglende veterinærvakt (Nr. 78) Feb. 4. Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring og distribusjon av humant blod og blodkomponenter, og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (Blodforskriften) (Nr. 80)

3 Feb. 1. Forskrift om gjennomføring av JAR-FCL 1 Amendment 3 (BSL JAR-FCL 1) (Nr. 90) Feb. 1. Forskrift om gjennomføring av JAR-FCL 2 Amendment 3 (BSL JAR-FCL 2) (Nr. 91) Feb. 7. Forskrift om krav til kompetanse og autorisasjon for førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (Nr. 113) Feb. 8. Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte skoleåret (Nr. 114) Feb. 9. Forskrift om etablering av grunnleggende krav for delsystemene støy, godsvogner og telematikkapplikasjoner for godstrafikk på konvensjonell jernbane (Nr. 116) Feb. 9. Forskrift om etablering av grunnleggende krav for styring, kontroll og signal (ERTMS) for konvensjonell jernbane (Nr. 117) Feb. 15. Forskrift om ikke-ervervsmessig luftfart med helikopter (BSL D 3 2) (Nr. 138) Feb. 17. Forskrift om gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 av 11. februar 2004 om fastsettelse av felles regler for erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flyging samt om oppheving av forordning (EØF) nr. 295/ Feb. 18. Forskrift om garanti for trygderettigheter for arbeidstakere på norske skip (Nr. 145) Feb. 18. Forskrift om garanti for arbeidsvederlag og hjemreise for arbeidstakere på skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (Nr. 146) Endringsforskrifter 2004 Juli 14. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen (Nr. 1889) Juli 16. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen (Nr. 1890) Juli 20. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen (Nr. 1891) Juli 1. Endr. i Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner (Nr. 1901) Okt. 1. Endr. i Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner (Nr. 1902) Jan. 14. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen (Nr. 42) Jan. 18. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen (Nr. 43) Jan. 19. Endr. i forskrift om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden (Nr. 44) Jan. 24. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 46) Jan. 25. Endr. i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) (Nr. 48) Jan. 26. Endr. i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 49) Jan. 26. Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 50) Jan. 28. Forskrift om endring i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) (Nr. 51) Jan. 21. Endr. i forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (Nr. 52) Jan. 20. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen (Nr. 69) Jan. 31. Endr. i forskrift om gjennomføring av anbud i forbindelse med forpliktelse til offentlig tjenesteytelse (Nr. 72) Feb. 1. Endr. i forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark (Nr. 73) Feb. 1. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende fjørfe og strutsefugler samt egg, kjøtt og kjøttprodukter av disse artene, fra Bulgaria i forbindelse med utbrudd av Newcastle disease (Nr. 74) Feb. 2. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av oksesæd (Nr. 75) Feb. 2. Endr. i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Nr. 76) Feb. 3. Endr. i bestemmelser om boligbyggelagenes adgang til å motta og forvalte sparemidler fra andelseiere (Nr. 77) Feb. 4. Endr. i forskrift til domstolloven kapittel 11 (Advokatforskriften) (Nr. 79) Feb. 3. Endr. i forskrift om apotek (apotekforskriften) (Nr. 92)

4 Feb. 4. Endr. i forskrift om sikringstiltak mot brann på skip som ikke omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS 74) (Nr. 93) Feb. 4. Endr. i forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere (Nr. 94) Feb. 4. Endr. i forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere (Nr. 95) Feb. 4. Endr. i forskrift om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner mv. (Nr. 96) Feb. 4. Endr. i forskrift om besiktelser for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere og om andre besiktelser m.v. (Nr. 97) Feb. 4. Endr. i forskrift om bemanning av norske skip (Nr. 98) Feb. 4. Endr. i forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Nr. 99) Feb. 4. Endr. i forskrift om registrering av andre flytende innretninger (Nr. 100) Feb. 4. Endr. i forskrift om kontroll av dykkesystem m.m. på norske skip i sjøen (Nr. 101) Feb. 4. Endr. i forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip (Nr. 102) Feb. 4. Endr. i forskrift om ansettelsesavtale og hyreoppgjørsskjema (Nr. 103) Feb. 4. Endr. i forskrift om utenriksstasjons lån til sjømenn (Nr. 104) Feb. 4. Endr. i forskrift om erstatning for tapte eiendeler (Nr. 105) Feb. 4. Endr. i forskrift om skipsførerens plikter i tilfelle grovere forbrytelse begås om bord i norsk skip (Nr. 106) Feb. 4. Endr. i forskrift om arbeidsordninger, registrering og kontroll av hviletid om bord på skip (Nr. 107) Feb. 4. Endr. i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger (Nr. 108) Feb. 4. Endr. i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) (Nr. 109) Feb. 4. Endr. i forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrforskriften) (Nr. 110) Feb. 4. Endr. i forskrift om redningsredskaper på lasteskip (Nr. 111) Feb. 4. Endr. i forskrift om radiokommunikasjon for lasteskip (Nr. 112) Jan. 10. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 118) Feb. 4. Endr. i forskrift om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (Nr. 119) Feb. 8. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen (Nr. 120) Feb. 8. Endr. i forskrift for kompensasjon ved slakting av gris med ekstra lave vekter (Nr. 121) Feb. 9. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 122) Feb. 10. Endr. i forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien (Nr. 123) Feb. 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2005 (Nr. 124) Feb. 11. Endr. i forskrift om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring (Nr. 125) Feb. 11. Endr. i forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer (Nr. 127) Feb. 4. Endr. i forskrift om fartsområder (Nr. 133) Feb. 10. Endr. i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Nr. 134) Feb. 11. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 135) Feb. 11. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler (Nr. 136) Feb. 16. Endr. i forskrift om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) (Nr. 139) Feb. 16. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 140) Jan. 26. Endr. i forskrift om registrering og rapportering ved fiske i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon (Nr. 142) Feb. 15. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 143) Feb. 18. Endr. i forskrift om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner (Nr. 144) Feb. 18. Endr. i enkelte forskrifter som følge av etableringen av Medietilsynet (Nr. 150) Diverse 2004 Nov. 20. Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kateketer (Nr. 1894) Nov. 20. Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for diakoner (Nr. 1895) Nov. 20. Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kantorer (Nr. 1896)

5 2005 Jan. 27. Kunngjøring av normrente for inntektsåret 2004 til bruk ved anvendelse av forskrift 18. august 1998 nr. 819 om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen (Nr. 54) Jan. 27. Kunngjøring av rentesats for inntektsåret 2004 til bruk ved fremføring av underskudd og overskytende friinntekt i henhold til forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum (Nr. 55) Jan. 7. Instruks for tilsyn etter forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr (Nr. 89) Feb. 3. Vedtak om pris på kraft ved interne leveranser etter skatteloven 18 3 annet ledd bokstav a nr. 3 for inntektsåret 2004 (Nr. 132) Feb. 15. Vedtak om korrigering av ansvarlig departement i Lovdata på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) ansvarsområde (Nr. 137) Rettelser Nr. 15/2004 s (i vedtak 17. desember 2004 nr om ikrafttredelse av lov 17. desember 2004 nr. 100 om endringer i EØS-konkurranseloven og konkurranseloven) Oversikt over rettelser omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside

6 18. feb. Lov nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 11. mars 2005 Nr feb. Lov nr Lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. Ot.prp. nr. 5, Innst.O. nr. 35 og Besl.O. nr. 34 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 14. og 17. desember Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 11. februar Endring i følgende annen lov: Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer: 5 5 skal lyde: 5 5. Private laboratorier og røntgeninstitutter Trygden yter stønad til dekning av et medlems utgifter til: a) prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier og b) radiologiske undersøkelser og behandling ved private røntgenavdelinger eller røntgeninstitutter som omfattes av avtale mellom virksomheten og regionalt helseforetak, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Avtalte volumbegrensninger har ikke virkning for et medlems rett til refusjon fra trygden. Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at det foreligger rekvisisjon fra lege eller tannlege. Det er et vilkår for rett til stønad for undersøkelser og behandling ved private røntgeninstitutter at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor. Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen. II I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) gjøres følgende endring: 2 6 fjerde ledd skal lyde: Retten til dekning av utgifter etter første ledd faller bort dersom pasienten får tilbud om transport med transportør som har avtale med regionalt helseforetak. Retten til dekning av utgifter faller også bort i den utstrekning utgiftene dekkes etter annen lovgivning. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. 18. feb. Lov nr Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet og Tekniske Entreprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevisjonen 2004 (Heisoverenskomsten). Ot.prp. nr. 45, Innst.O. nr. 47 og Besl.O. nr. 43 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 10. og 17. februar Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 18. februar Tvisten mellom EL & IT Forbundet og Tekniske Entreprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevisjonen 2004 (Heisoverenskomsten) skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Reglene i lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

7 18. feb. Lov nr Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten. 3. Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten. 18. feb. Lov nr Lov om endringer i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak og i enkelte andre lover. Ot.prp. nr. 80 ( ), Innst.O. nr. 14 og Besl.O. nr. 13 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 23. november og 2. desember Fremja av Nærings- og handelsdepartementet. Kunngjort 18. februar Endringer i følgjande andre lover: 1 Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven). 2 Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven). I I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret skal det gjerast desse endringane: 1 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde: Offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede registre, plikter, der det er praktisk mulig, å benytte opplysninger fra Enhetsregisteret. 4 første ledd bokstav b skal lyde: b) Selskaper, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og andre juridiske personer. Dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer, og indre selskaper, er likevel ikke registreringspliktige. 4 nytt tredje ledd skal lyde: Krav om registrering i Enhetsregisteret kan også følge av særskilt bestemmelse gitt i eller i medhold av lov. Noverande tredje og fjerde ledd blir til fjerde og femte ledd. 5 andre ledd bokstav c skal lyde: c) Organisasjonsform. 6 første ledd bokstav b skal lyde: b) Sameiere. Dette gjelder ikke for sameier som er seksjonert etter eierseksjonsloven. 8 skal lyde: 8. Dokumentasjon av opplysningene Det kreves skriftlig erklæring fra daglig leder, forretningsfører, innehaver eller tilsvarende kontaktperson om at de opplysninger som meldes, er riktige. Registerfører kan kreve fremlagt den dokumentasjon han finner nødvendig for å vurdere om det som meldes, er riktig. Ved førstegangsregistrering av enheter som ikke er enkeltpersoner eller enkeltpersonforetak, skal det fremlegges stiftelsesdokument dersom det finnes, og ellers annen dokumentasjon for at enheten eksisterer. Ved første gangs registrering av slike enheter skal det i tillegg vedlegges vedtekter dersom slike finnes. Registerfører kan bestemme at andre ledd ikke skal gjelde for enheter hjemmehørende i utlandet som ved registrering i Enhetsregisteret fremlegger bekreftet utskrift fra offentlig registreringsmyndighet i hjemlandet som viser at enheten er stiftet eller opprettet i henhold til hjemlandets lover. I den grad en slik utskrift inneholder opplysninger som nevnt i 6, kan registerfører bestemme at den legges til grunn som dokumentasjon for også registrering av disse opplysningene. Hvis enheten ikke skal registreres i Foretaksregisteret, må dessuten følgende dokumentasjon vedlegges meldingen dersom slike opplysninger meldes: a) protokoll som viser valg av styre b) erklæring fra revisor om at han påtar seg oppdraget c) erklæring fra regnskapsfører om at han påtar seg oppdraget d) protokoll fra kompetent organ eller vedtekter som viser tildeling av signatur e) protokoll eller erklæring som viser tildeling av prokura. Erklæring fra revisor og regnskapsfører kan fremgå av meldingsblanketten. Kravet til vedlegg gjelder både ved førstegangsregistrering og ved senere endringer, i den grad det meldes opplysninger som betinger vedlagt dokumentasjon. Ny 15a skal lyde:

8 18. feb. Lov nr a. Endringsmeldinger fra andre I andre enheter enn enkeltpersonforetak og registrerte enkeltpersoner kan en rolleinnehaver som har trådt ut av registreringsenheten, selv gi melding om dette. Den som har ervervet dom om forhold som er eller skulle ha vært meldt til Enhetsregisteret, kan forlange opplysningene endret i samsvar med domsresultatet. Domstolene og andre offentlige organer gir Enhetsregisteret melding om forhold vedrørende registrerte enheter når det i særlovgivningen er gitt bestemmelser om dette. På bakgrunn av dom, kjennelse eller annen rettslig beslutning kan domstolene begjære opplysninger om innførte enheter inntatt i registeret. 17 første ledd nytt andre punktum skal lyde: Ved kontroll av om enheten er en registreringsenhet etter 4, samt om en innmeldt rolleinnehaver kan registreres i registeret, kan registerføreren også prøve om opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter. 17 første ledd noverande andre punktum blir tredje punktum. 20 nytt andre ledd skal lyde: Opplysninger som er registrert i andre registre enn de tilknyttede registrene, kan innhentes og registreres i Enhetsregisteret når registerfører mener det ikke er betenkelig. 22 andre ledd første punktum skal lyde: Enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplysninger registrert i Enhetsregisteret. 23 Dokumentopplysninger skal lyde: En registreringsenhets brev og forretningsdokumenter skal inneholde enhetens organisasjonsnummer og navn. Dette gjelder ikke for enkeltpersoner som ikke er innehaver av enkeltpersonforetak. For enheter registrert i Merverdiavgiftsmantallet skal salgsdokumenter i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert bak organisasjonsnummeret. 25 nytt tredje ledd skal lyde: Dersom det er uklart hvordan feilen skal rettes, eller den av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra enheten, kan registerføreren ta inn en opplysning om feilen i registeret. Samtidig skal han pålegge enheten å gi ny melding innen en bestemt frist. 26 Sletting av opphørte enheter skal lyde: Dersom registerføreren har grunn til å tro at en enhet er opphørt, skal han varsle enheten eller den meldepliktige kontaktperson om at enheten kan bli slettet dersom det ikke innen en nærmere angitt frist fremkommer opplysninger som gjør det sannsynlig at den fortsatt består. Har Enhetsregisteret mottatt melding etter konkursloven 138 andre ledd om at bobehandlingen er avsluttet i medhold av konkursloven 128 eller 135 i registrert foretak med ubegrenset ansvar, skal registerføreren gi de registreringspliktige varsel om at dersom de ikke innen ett år gir opplysninger om at enheten fortsatt består, vil enheten bli slettet. Gis det ikke slike opplysninger innen fristen, skal enheten slettes av registeret. Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke dersom et tilknyttet register etter særlovgivningen er tillagt ansvar for sletting av opphørte enheter. II I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal det gjerast desse endringane: 3 2 andre ledd nr. 2 skal lyde: 2. Selskapets forretningskommune 3 2 andre ledd noverande nr. 2 7 blir nr (underskrift) skal lyde: Melding til registeret etter 4 1 skal være underskrevet av samtlige meldepliktige eller av signaturberettiget. 4 4 første ledd bokstav f skal lyde: f) Dersom meldingen gjelder nyregistrering eller endringer som berører deltakerforholdet, skal det vedlegges erklæring fra ansvarlige deltakere som ikke har underskrevet meldingen, om at meldingen skjer med deres samtykke. Tilsvarende erklæring skal gis av ansvarlig deltaker som er trådt ut av selskapet når det inngis melding fra foretaket om uttredenen. 6 2 andre ledd andre punktum skal lyde: Registerføreren skal videre påse at opplysningene som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling, jf. forordningens artikkel 11, oversendes Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

9 18. feb. Lov nr første ledd andre punktum skal lyde: Dersom det ikke kommer svar innen fristen, skal tilsvarende varsel også kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest der foretaket ifølge registeret har sitt forretningskontor. 7 3 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje, fjerde og femte ledd blir andre, tredje og fjerde ledd (dokumentopplysninger) skal lyde: Et foretaks brev, kunngjøringer og andre dokumenter skal inneholde foretakets organisasjonsnummer og foretaksnavn. For foretak som er registrert i Merverdiavgiftsmanntallet, skal salgsdokumenter i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert bak organisasjonsnummeret. Et aksjeselskaps og et allmennaksjeselskaps brev, kunngjøringer og andre dokumenter skal i tillegg angi det register der selskapet er registrert, selskapsform, hovedkontor og eventuelt at selskapet er under avvikling. Er aksjekapitalen angitt på disse dokumenter, skal den tegnede og innbetalte aksjekapital angis. For filial av utenlandsk foretak, jf. 3 8, skal filialens brev, kunngjøringer og andre dokumenter i tillegg angi det register filialen er registrert i. I tillegg skal det angis opplysninger om hovedforetaket som nevnt i andre ledd. Dersom et foretaks dokumenter ikke inneholder opplysninger som pålagt i første, andre og tredje ledd, kan registerfører ilegge foretaket og de som har meldeplikt etter 4 2 første ledd løpende tvangsmulkt inntil dokumentene er i samsvar med denne bestemmelsen. Det samme gjelder opplysninger som nevnt i forordning (EØF) nr. 2137/85 art. 25, jf. EØFG-loven 1. Departementet kan gi regler om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt og om ettergivelse av ilagt mulkt. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg (lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen) skal lyde: Kongen kan i forskrift bestemme om loven helt eller delvis skal gjøres gjeldende på Svalbard og kan fastsette særlige regler av hensyn til de stedlige forhold. III I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal det gjerast desse endringane: 79 andre ledd nr. 2 skal lyde: 2) Enhetsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er innført der, 79 andre ledd noverande nr. 2 og 3 blir nr. 3 og andre ledd første punktum skal lyde: Føreren av Konkursregisteret sørger for at avsluttet bobehandling blir meldt til de registre som er nevnt i 79 annet ledd nr. 1, 2, 3 og andre ledd tredje punktum skal lyde: Er skyldneren en stiftelse eller en sammenslutning med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret samtidig anmode om sletting av sammenslutningen i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. IV I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett skal 1 3 andre ledd første punktum lyde: Fristdagen ved tvangsoppløsning etter konkurslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven 16 15, jf 16 18, og av allmennaksjeselskaper i medhold av allmennaksjeloven 16 15, jf 16 18, er dagen da kunngjøring som nevnt i aksjeloven annet ledd eller allmennaksjeloven annet ledd for vedkommende selskap ble kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. V Ikraftsetjings- og overgangsreglar 1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i kraft dei ulike føresegnene til ulik tid. 2. Einingar eller føretak som er registrerte før endringane i einingsregisterlova 23 første ledd første punktum og føretaksregisterlova 10 2 første ledd første punktum blir sette i kraft, må oppfylle dei nye krava om kva dokument, brev og kunngjeringar skal innehalde innan to år etter at lova har teke til å gjelde. 3. Føretak som er stifta før endringane i føretaksregisterlova 3 2 andre ledd blir sette i kraft, skal endra vedtektene sine i samsvar med lova innan to år etter at lova har teke til å gjelde.

10 20. juli Nr juli Nr Forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen Fastsatt av Fiskeridirektøren 9. juli 2004 med hjemmel i forskrift 9. juli 2004 nr om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen Kunngjort 28. januar Det enkelte fartøys fiske etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen er begrenset av en kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 1,5. 2. Innenfor den totale faktoren som nevnt i 1, er det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 0, Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder til og med 15. februar juli Nr Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen Fastsatt av Fiskeridirektøren 14. juli 2004 med hjemmel i forskrift 9. juli 2004 nr om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen Kunngjort 28. januar I I forskrift 9. juli 2004 nr om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen gjøres følgende endring: 1 skal lyde: Det enkelte fartøys fiske etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen er begrenset av en kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 2,1. Endringen trer i kraft straks. II 16. juli Nr Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen Fastsatt av Fiskeridirektøren 16. juli 2004 med hjemmel i forskrift 9. juli 2004 nr om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen Kunngjort 28. januar I I forskrift 9. juli 2004 nr om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen gjøres følgende endring: 1 og 2 skal lyde: 1. Det enkelte fartøys fiske etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen er begrenset av en kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til Innenfor den totale faktoren som nevnt i 1, er det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 0,6. Endringen trer i kraft straks. II 20. juli Nr Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen Fastsatt av Fiskeridirektøren 20. juli 2004 med hjemmel i forskrift 9. juli 2004 nr om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen Kunngjort 28. januar 2005.

11 3. des. Nr I I forskrift 9. juli 2004 nr om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen gjøres følgende endring: 1 og 2 skal lyde: 1. Det enkelte fartøys fiske etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen er begrenset av en kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til Innenfor den totale faktoren som nevnt i 1, er det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 0,8. Endringen trer i kraft straks. II 3. des. Nr Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret Kunngjering frå Justis- og politidepartementet av stortingsvedtak 3. desember 2004 med heimel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai litra a. Kunngjort 28. januar Bruksområde for vedtaket Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2005 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova 1, jf. 2, og svalbardskattelova 5 1 første ledd, skal betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova. 2. Skatt på formue Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane: a) Personleg skattepliktig og dødsbu: 0,0 pst. av dei første kr av stipulert formue 0,9 pst. av dei neste kr ,1 pst. av det overskytande beløpet b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova 2 36 andre ledd, og som ikkje er friteke for formuesskatteplikt etter skattelova kapittel 2: 0,0 pst. av dei første kr av stipulert formue 0,3 pst. av overskytande beløp. 3. Skatt på inntekt Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane: a) Inntekt som blir skattlagt ved likning etter svalbardskattelova 3 1: 10 pst. av alminneleg inntekt Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt på kr b) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova 3 2: 8 pst. 4. Avrundingsreglar Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert formue avrundast nedover til næraste heile 1000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner. Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone. 5. Kapitalavkastningsraten for fastsetjing av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling) Kapitalavkastningsraten som nemnt i skattelova tredje ledd, jf. svalbardskattelova 3 1, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet. 6. Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold Normalrentesatsen som nemnt i skattelova 5 12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova 3 1 og 3 2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet. 3. des. Nr Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen Kunngjering frå Justis- og politidepartementet av stortingsvedtak 3. desember 2004 med heimel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai litra a. Kunngjort 28. januar 2005.

12 20. nov. Nr For budsjetterminen 2005 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar: 1,0 % av verdien for dei første tonna, 0,9 % av verdien for dei neste tonna, 0,8 % av verdien for dei neste tonna, 0,7 % av verdien for dei neste tonna, 0,6 % av verdien for dei neste tonna, 0,5 % av verdien for dei neste tonna, 0,4 % av verdien for dei neste tonna, 0,3 % av verdien for dei neste tonna, 0,2 % av verdien for dei neste tonna, 0,1 % av verdien for dei neste tonna. 20. nov. Nr Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kateketer. Fastsatt av Kirkemøtet 20. november 2004 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke 24 tredje ledd bokstav c og vedtak 26. oktober 1990 nr. 880 om fastsettelse av felles veiledninger til alterboken, jf. Kongeriget Norges Grundlov 17. mai Kunngjort 8. februar Hvem tjenesteordningen gjelder for Denne tjenesteordning gjelder for personer som er tilsatt som kateket i Den norske kirke. I 2. Tjenestens formål Kirkens undervisningstjeneste har som formål å fremme dåpsopplæringen i menigheten, styrke troen hos alle døpte, gi hjelp til livsmestring og kalle til etterfølgelse. Kateketen leder menighetens undervisningstjeneste og har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere. 3. Tjenestens rammer Kateketen er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd, innenfor de planer og programmer som er fastsatt for undervisningstjenesten i Den norske kirke. Tjenesten utføres i samarbeid med ansatte og frivillige i menigheten. Arbeidsgiver fastsetter hvilke tjenesteoppgaver som tilligger stillingen innenfor rammen av gjeldende planer. Ved endring av stillingsbeskrivelse, skal vedkommende kateket, menighetsråd og sokneprest gis anledning til å uttale seg. Innenfor disse rammer har kateketen et selvstendig ansvar for den faglige utførelsen av de arbeidsoppgaver som er tillagt stillingen. Kateketen har ansvar for egen faglig oppdatering og personlig fornyelse. Kateketen skal utføre sin tjeneste i samsvar med Den norske kirkes ordninger. 4. Kvalifikasjonskrav Som kateket kan tilsettes person som har: 1. Mastergrad med fordypning i kristendomskunnskap, pedagogikk eller kateketikk, som omfatter: a) Utdanning i kristendomskunnskap med minimum 80 studiepoeng b) Utdanning i relevant pedagogikk/formidlingsfag med minimum 30 studiepoeng c) Utdanning i praktisk-kirkelige fag med hovedvekt på kateketiske emner og med veiledet praksis på til sammen minimum 60 studiepoeng. eller 2. Teologisk embetseksamen, praktisk-teologisk seminar og utdanning innen pedagogikk/formidlingsfag tilsvarende minst 60 studiepoeng eller 3. Fast stilling som kateket eller er vigslet som kateket. Kirkerådet kan godkjenne at personer med annen faglig jevngod og relevant utdanning/praksis godkjennes som kateket. Dersom det ikke melder seg søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene, kan bispedømmerådet for stillinger med statlig finansiering godkjenne at stillingen midlertidig omgjøres til annen stilling innen kirkelig undervisning. 5. Tilsettingsvilkår Tilsetting skjer med forbehold om vigsling og at biskopen gir tjenestebrev. 6. Vigsling, innsettelse og tilsyn Kateketen vigsles til tjeneste og innsettes etter forordnet liturgi. Formaningen og løftet i vigslingsliturgien er bestemmende for kateketens tjeneste og livsførsel. Kateketen står under tilsyn av biskopen.

13 20. nov. Nr Gudstjenestelige funksjoner Kirkemøtet kan gi retningslinjer for kateketens gudstjenestelige funksjoner. Ved utførelse av gudstjenestelige og liturgiske funksjoner står kateketen under ledelse av forrettende prest. Ved uenighet om utførelsen av disse funksjoner, drøftes saken mellom partenes arbeidsgivere. Dersom det ikke oppnås enighet, avgjøres saken av biskopen. 8. Taushetsplikt Kateketen har taushetsplikt etter gjeldende regler. 9. Mindre endringer Kirkemøtet gir Kirkerådet myndighet til å foreta mindre endringer i disse bestemmelsene. II Reglene trer i kraft fra 1. januar Samtidig oppheves vedtak 15. november 1996 nr om kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kateketer. 20. nov. Nr Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for diakoner. Fastsatt av Kirkemøtet 20. november 2004 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke 24 tredje ledd bokstav c og vedtak 26. oktober 1990 nr. 880 om fastsettelse av felles veiledninger til alterboken, jf. Kongeriget Norges Grundlov 17. mai Kunngjort 8. februar Hvem tjenesteordningen gjelder for Denne tjenesteordning gjelder for personer som er tilsatt som diakon i Den norske kirke. I 2. Tjenestens formål Kirkens diakonale tjeneste har som formål å fremme medmenneskelig omsorg og fellesskapsbyggende arbeid, og er den tjenesten som i særlig grad er rettet mot mennesker i nød. Diakonen leder menighetens diakonitjeneste og har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere. 3. Tjenestens rammer Diakonen er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd, innenfor de planer og programmer som er fastsatt for diakonitjenesten i Den norske kirke. Tjenesten utføres i samarbeid med ansatte og frivillige i menigheten. Arbeidsgiver fastsetter hvilke tjenesteoppgaver som ligger til stillingen innenfor rammen av gjeldende planer. Ved endring av stillingsbeskrivelse skal vedkommende diakon, menighetsråd og sokneprest gis anledning til å uttale seg. Innenfor disse rammer har diakonen et selvstendig ansvar for den faglige utførelsen av de arbeidsoppgaver som er tillagt stillingen. Diakonen har ansvar for egen faglig oppdatering og personlig fornyelse. Diakonen skal utføre sin tjeneste i samsvar med Den norske kirkes ordninger. 4. Kvalifikasjonskrav Som diakon kan tilsettes person som har: 1. Mastergrad med: a) Minst en 3årig fagutdanning på høgskolenivå innen helsefag eller sosialfag, eller pedagogisk utdanning av minst 3 års varighet b) Utdanning i kristendomskunnskap tilsvarende minimum 30 studiepoeng c) Praktisk-kirkelig utdanning med hovedvekt på diakoni og med veiledet praksis på til sammen minimum 30 studiepoeng. eller: 2. Teologisk embetseksamen og praktisk-kirkelig utdanning med hovedvekt på diakoni og veiledet praksis på til sammen minimum 30 studiepoeng eller: 3. Fast stilling som diakon i menighet, eller er vigslet som diakon. Kirkerådet kan godkjenne at personer med annen faglig jevngod og relevant utdanning/praksis godkjennes som diakon. Dersom det ikke melder seg søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene, kan bispedømmerådet for stillinger med statlig finansiering godkjenne at stillingen midlertidig omgjøres til annen stilling innen diakoni. 5. Tilsettingsvilkår Tilsetting skjer med forbehold om vigsling og at biskopen gir tjenestebrev.

14 20. nov. Nr Vigsling, innsettelse og tilsyn Diakonen vigsles til tjeneste og innsettes etter forordnet liturgi. Formaningen og løftet i vigslingsliturgien er bestemmende for diakonens tjeneste og livsførsel. Diakonen står under tilsyn av biskopen. 7. Gudstjenestelige funksjoner Kirkemøtet kan gi retningslinjer for diakonens gudstjenestelige funksjoner. Ved utførelse av gudstjenestelige og liturgiske funksjoner står diakonen under ledelse av forrettende prest. Ved uenighet om utførelsen av disse funksjoner, drøftes saken mellom partenes arbeidsgivere. Dersom det ikke oppnås enighet, avgjøres saken av biskopen. 8. Taushetsplikt Diakonen har taushetsplikt etter gjeldende regler. 9. Mindre endringer Kirkemøtet gir Kirkerådet myndighet til å foreta mindre endringer i disse bestemmelsene. II Reglene trer i kraft fra 1. januar Samtidig oppheves vedtak 15. november 1996 nr om kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner. 20. nov. Nr Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kantorer. Fastsatt av Kirkemøtet 20. november 2004 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke 24 tredje ledd bokstav c og vedtak 26. oktober 1990 nr. 880 om fastsettelse av felles veiledninger til alterboken, jf. Kongeriget Norges Grundlov 17. mai Kunngjort 8. februar Hvem tjenesteordningen gjelder for Denne tjenesteordning gjelder for personer som er tilsatt som kantor i Den norske kirke. I 2. Tjenestens formål Kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv. Kantoren leder menighetens kirkemusikalske virksomhet, og skal være med å forvalte og gjøre levende tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten. Kantoren har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere. 3. Tjenestens rammer Kantoren er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd, innenfor de planer og programmer som er fastsatt for kirkemusikktjenesten i Den norske kirke. Tjenesten utføres i samarbeid med ansatte og frivillige i menigheten. Kantoren gjør tjeneste ved forordnede gudstjenester, andre gudstjenester fastsatt i menighetens gudstjenesteprogram og ved kirkelige handlinger som forrettes i kirken eller i gravkapell etter Den norske kirkes ordninger. Arbeidsgiver fastlegger hvilke andre tjenesteoppgaver som tilligger stillingen innenfor rammen av gjeldende planer. Ved endring av stillingsbeskrivelse, skal vedkommende kantor, menighetsråd og sokneprest gis anledning til å uttale seg. Innenfor disse rammer har kantoren et selvstendig ansvar for den faglige utførelsen av de oppgaver som er tillagt stillingen. Kantoren har ansvar for egen faglig oppdatering og personlig fornyelse. Kantoren skal utføre sin tjeneste i samsvar med Den norske kirkes ordninger. 4. Kvalifikasjonskrav Som kantor kan tilsettes person som har: 1. 4 års kirkemusikkutdanning med 240 studiepoeng eller: 2. 3 års grunnutdanning i kirkemusikk samt tillegg i musikk, kristendomskunnskap, kirkefag, pedagogikk eller diakoni tilsvarende 60 studiepoeng. Kirkerådet kan godkjenne at personer med annen faglig jevngod og relevant utdanning/praksis godkjennes som kantor. Dersom det ikke melder seg søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene til kantor, kan arbeidsgiver tilsette organist.

15 1. juli Nr Tilsettingsvilkår Tilsetting skjer med forbehold om vigsling og at biskopen gir tjenestebrev. 6. Vigsling, innsettelse og tilsyn Kantoren vigsles til tjeneste og innsettes etter forordnet liturgi. Formaningen og løftet i vigslingsliturgien er bestemmende for kantorens tjeneste og livsførsel. Kantoren står under tilsyn av biskopen. 7. Gudstjenestelige funksjoner Kirkemøtet kan gi retningslinjer for kantorens gudstjenestelige funksjoner. Ved utførelse av gudstjenestelige og liturgiske funksjoner står kantoren under ledelse av forrettende prest. Ved uenighet om utførelsen av disse funksjoner, drøftes saken mellom partenes arbeidsgivere. Dersom det ikke oppnås enighet, avgjøres saken av biskopen. 8. Taushetsplikt Kantoren har taushetsplikt etter gjeldende regler. 9. Mindre endringer Kirkemøtet gir Kirkerådet myndighet til å foreta mindre endringer i disse bestemmelsene. II Reglene trer i kraft fra 1. januar Samtidig oppheves vedtak 15. november 1996 nr om kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer. 20. des. Nr Forskrift om kontrollavgift i fiskeflåten. Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 20. desember 2004 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 46. Kunngjort 11. februar Formål Denne forskrift har til formål å legge forholdene til rette for korrekt innkreving av en kontrollavgift til dekning av kostnader ved kontrollvirksomhet overfor fiskeflåten. Avgiften skal tilfalle staten. 2. Avgiftsgrunnlag og avgiftsplikt Det skal betales kontrollavgift av brutto fangstverdi for all fangst som til enhver tid er omfattet av salgslagenes enerett til førstehåndsomsetning etter råfiskloven. Fiskers avgiftsplikt gjelder også når fangst leveres i utlandet, og når fisker selv overtar fangsten. Kontrollavgift betales med 0,2 pst. av beregningsgrunnlaget, jf. 3. Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. 3. Innkreving av avgift Kontrollavgiften innkreves av salgslagene, og trekkes fra fangstoppgjøret før utbetaling til fisker. Det skal fremkomme av oppgjøret hvilket avgiftsgrunnlag som er benyttet, og hvor mye avgiften utgjør. Beregningsgrunnlag er brutto fangstverdi fratrukket lagsavgift. Den som leverer og den som mottar fangst har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige for at salgslagene skal kunne beregne avgiften. Salgslagenes kostnader knyttet til innkreving og videresending av avgiftsmidlene skal dekkes av de innkrevde avgiftsmidlene. 4. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53. På samme måte straffes forsøk. 5. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar juli Nr Vedtak om endring i Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner. Fastsatt av Utenriksdepartementet 1. juli 2004 med hjemmel i vedtak 9. mars 2001 nr. 371 om Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner 10 første ledd. Kunngjort 22. februar I I vedtak 9. mars 2001 nr. 371 om Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner gjøres følgende endring: Vedlegg til Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner skal lyde:

16 1. juli Nr Vedlegg til Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner Gebyrsatser, gyldige fra 1. juli 2004 Gebyrpliktig tjenestehandling Gebyr Generelle unntak fra gebyrplikten NOK I fremmed valuta A. Passforretninger 1. Utstedelse av vanlig reisepass (politipass), fremmedpass og reisebevis: a) for personer over 16 år... b) for personer under 16 år Visering av pass eller andre legitimasjonspapirer: Tilsvarer de til enhver tid gjeldende gebyrer bestemt i Schengen-statenes konsulære se vedlegg fellesinstruks, pkt. VII nr. 4, vedlegg 12, som følger vedlagt. Visumgebyrene fastsettes i EURO, og regnes om til lokal valuta 3. Behandlingsgebyr ved søknader etter utlendingsloven: a) søknad om oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser b) søknad om fornyelse av tillatelser Behandlingsgebyr ved søknad om statsborgerskap B. Sjøfartsforretninger 1. Utstedelse av midlertidig nasjonalitetsbevis Utstedelse av midlertidig sikkerhetssertifikat eller påtegning om forlegent gyldighet av fartseller sikkerhetssertifikat Sjøforklaring etter sjøfartslovens 301, 302 og Mottakelse av sjøprotest Autorisering av skipsbok Kontroll av maritim tjeneste Ved kontroll av et samlet mannskap skal gebyret ikke overstige totalt C. Ivaretakelse av økonomiske interesser 1. Ivaretakelse av fraværende arvingers interesser: 6% av den del av boets netto som tilfaller vedkommendes arvinger, men ikke mindre enn..... og ikke mer enn Opptegnelse og realisasjon eller innfordring med påfølgende forsendelse av penger eller andre verdier: 3% av verdien, men ikke mindre enn... og ikke mer enn... D. Økonomisk bistand 1. Tilståelse av lån eller bistand ved pengeoverføringer til andre personer enn sjømenn: 10% av beløpet, men ikke mindre enn... og ikke mer enn Jf. Ukenytt nr. 37/03 samt Rundskriv nr. H- 25/03 fra KRD Som under punkt 3 Tariffens 4, pkt. 2 a Tariffens 4, pkt. 2 a og 4

17 1. okt. Nr Gebyrpliktig tjenestehandling Gebyr Generelle unntak fra gebyrplikten NOK I fremmed valuta 2. Økonomisk bistand på vegne av forsikringsselskap: Samme satser som for lån eller pengeoverføringer. E. Oversettelse, avskrift mv. Tariffens 4, pkt Oversettelse, inklusive bekreftelse: Den betaling som er vanlig på tjenestestedet, men for hver påbegynt gruppe av 100 ord ikke mindre enn Rett kopi/utskrift av protokoll, inklusive Tariffens 4, pkt. 2 3 bekreftelse: For hver maskinskrevet side eller del derav... men ikke mindre enn F. Notarialforretninger Utstedelse av attester og bekreftelse av underskrifter G. Utstedelse av midlertidig nasjonalitetsbevis for luftfartøy H. Bistand i kommersielle saker, pr. time... Minimumsfakturering I. Tilleggsgebyr Tilleggsgebyr for overtidsarbeid og tjenestehandlinger utenfor kontorlokalene i kontortiden (tariffens 6): For tjenestehandlinger nevnt i pkt. B, nr. 3, pr. time For andre gebyrpliktige tjenestehandlinger pr. time Ekstra tillegg for tjenestehandlinger som utføres på dager hvor stasjonen har stengt eller redusert kontortid på grunn av helg eller høytid: 50% Maksimumsgebyr etter tariffens 6, pr. døgn Endringen trer i kraft 1. juli II 1. okt. Nr Vedtak om endring i Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner. Fastsatt av Utenriksdepartementet 1. oktober 2004 med hjemmel i vedtak 9. mars 2001 nr. 371 om Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner 10 annet ledd. Kunngjort 22. februar I I vedtak 9. mars 2001 nr. 371 om Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner gjøres følgende endring: Schengen-statenes konsulære fellesinstruks, pkt. VII nr. 4, vedlegg 12 skal lyde: Schengen-statenes konsulære fellesinstruks, pkt. VII nr. 4, vedlegg 12 Gjeldende gebyrer, motsvarende de administrative kostnadene ved behandling av visumsøknader Visumtype Gebyrer i euro (EUR) Visum for lufthavntransitt (type A) 35 Transittvisum (type B) 35 Visum for korttidsopphold (1 90 dager) (type C) 35 Visum for flere innreiser, 1 5 års gyldighet (type C) 35 Visum med begrenset territorial gyldighet (type B og C) 35

18 18. jan. Nr Visumtype Gebyrer i euro (EUR) Visum som utstedes ved grensen (type B og C) 35 Dette visum kan utstedes gratis Gruppevisum (type A, B og C) EUR 35 + EUR 1 pr. person Nasjonalt visum for langtidsopphold (type D) Gebyret fastsettes av konvensjonspartene, som kan bestemme at slike visa skal fritas for gebyr Nasjonalt visum for langtidsopphold med samme gyldighet som visum for korttidsopphold (type D + C) Gebyret fastsettes av konvensjonspartene, som kan bestemme at slike visa skal fritas for gebyr Regler: I. Gebyrene skal betales i konvertibel valuta eller i nasjonal valuta etter gjeldende offisielle valutakurser. II. I enkelte tilfeller kan gebyret reduseres eller oppheves i samsvar med nasjonal lov når dette tjener til å beskytte kulturelle interesser, på det utenrikspolitiske området, på utviklingspolitisk område eller andre områder av vesentlig offentlig interesse. III. Gruppevisum utstedes i samsvar med nasjonal lov for 30 dager maksimum. Endringen trer i kraft 1. oktober II 14. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. januar 2005 med hjemmel i forskrift 9. juli 2004 nr om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen Kunngjort 28. januar I I forskrift 9. juli 2004 nr om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen gjøres følgende endring: 2 skal lyde: Innenfor den totale faktoren som nevnt i 1, er det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 1,4. Endringen trer i kraft straks. II 18. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen Fastsatt av Fiskeridirektøren 18. januar 2005 med hjemmel i forskrift 9. juli 2004 nr om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen Kunngjort 28. januar I I forskrift 9. juli 2004 nr om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen gjøres følgende endring: 2 skal lyde: Innenfor den totale faktoren som nevnt i 1, er det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 2,0. Endringen trer i kraft straks. II

19 21. jan. Nr jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden. Fastsatt av Skattedirektoratet 19. januar 2005 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 23 2 siste ledd og 24 5 første og annet ledd, jf. delegeringsvedtak 18. november 1997 nr Kunngjort 28. januar I I forskrift 2. desember 1997 nr om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden gjøres følgende endring: 4 skal lyde: Ved utregning av avgiftsbeløpet per sone avrundes beløpet nedover til nærmeste hele krone. II Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret jan. Nr Forskrift om regulering av fisket etter brosme, lange og blålange i Islands økonomiske sone i Fastsatt av Fiskeridirektoratet 21. januar 2005 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 4 og 5 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2000 nr Kunngjort 28. januar Forbud Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Islands økonomiske sone i Kvote Uten hensyn til forbudet i 1 kan norske fartøy fiske inntil 500 tonn brosme, lange og blålange med line i Islands økonomiske sone sør for 64 N utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene. 3. Bifangst Ved fiske etter brosme, lange og blålange er det adgang til å ha bifangst av andre arter. Det totale kvantum av andre arter kan ikke overstige 25% regnet av kvoten nevnt i 2. Som bifangst er det tillatt å ha inntil: 1. 5% bifangst av kveite 2. 10% bifangst av blåkveite 3. 10% bifangst av snabeluer. Bifangsten i andre ledd skal regnes i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst. 4. Beregning av fangstkvanta Alle fangstkvanta skal beregnes i rund vekt. 5. Fartøykvote Den norske totalkvoten fordeles likt mellom de deltakende fartøy. 6. Påmelding Fartøy som ønsker å delta i fisket må sende skriftlig melding til Fiskeridirektoratet innen 4. februar Dersom det er påmeldt flere fartøy enn det antall lisenser gir rom for, vil deltakelsen bli begrenset ved loddtrekning. 7. Utseilingsfrist Frist for utseiling er 9. august. Fartøy som ikke overholder fristen, mister adgang til å delta i fisket. 8. Forbud mot fiske i internasjonalt farvann Norske fartøy som fisker i Islands økonomiske sone kan ikke fiske i internasjonalt farvann på samme tur. 9. Refordeling For å sikre at totalkvoten blir tatt kan fartøykvotene oppheves. 10. Stopp i fisket Fisket vil bli stoppet når totalkvoten er beregnet oppfisket. 11. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 53 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

20 24. jan. Nr Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Fastsatt av Miljøverndepartementet 24. januar 2005 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12q (direktiv 2002/95/EF). Kunngjort 28. januar I I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endringer: 3 6 annet ledd skal lyde: Forbudet gjelder ikke trevirke som skal brukes i næringsvirksomhet til følgende bruksområder: a) som konstruksjonstre i offentlige bygninger, kontor-, industri- og landbruksbygninger b) i broer og broverk c) som tømmerkonstruksjoner i ferskvannsområder og brakkvann, for eksempel anløpsbrygger d) som støyvoller, til beskyttelse mot snøskred og til jordavstivning e) som gjerdestolper av rundt, avbarket nåletre til inngjerding av buskap f) til sikkerhetsrekkverk og autovern på veier, som sviller til undergrunnsbaner og til stolper til elektrisk kraftoverføring og telekommunikasjon dersom det av hensyn til menneskers og dyrs sikkerhet er nødvendig, og hvis det er usannsynlig at allmennheten utsettes for hudkontakt med trevirket i løpet av trevirkets brukstid. 3 17, 3 18 og 3 19 skal lyde: Elektriske og elektroniske produkter og utstyr (EE-produkter) definisjoner og virkeområde Med EE-produkter menes i 3 18 og 3 19 produkter som skal brukes ved en spenning på høyst 1000 volt vekselstrøm eller 1500 volt likestrøm som hører inn under følgende produktkategorier: hvitevarer og andre husholdningsapparater IT- og teleutstyr forbrukerutstyr (brunevarer) belysningsutstyr og lyskilder elektrisk og elektronisk verktøy (unntatt stasjonært industriverktøy i stor skala) leketøy og fritids- og sportsutstyr salgs- og pengeautomater, og som er avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for å fungere eller er utformet for generering, overføring, fordeling og måling av elektriske strømmer og elektromagnetiske felt. Med produsent menes i 3 18 og 3 19 enhver som ervervsmessig importerer eller eksporterer EE-produkter, eller som under eget varemerke enten produserer og omsetter egne EE-produkter eller omsetter EE-produkter fremstilt av andre leverandører Elektriske og elektroniske produkter og utstyr (EE-produkter) krav til produktene Fra 1. juli 2006 er det forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette EE-produkter som inneholder over 0,01 vektprosent kadmium, 0,1 vektprosent bly, 0,1 vektprosent kvikksølv, 0,1 vektprosent seksverdig krom, 0,1 vektprosent polybromerte bifenyler (PBB) eller 0,1 vektprosent polybromerte difenyletere (PBDE). Bestemte bruksområder angitt i vedlegg V er unntatt fra forbudet. Forbudet gjelder ikke utstyr produsert eller importert til EØS-området før 1. juli 2006 og reservedeler til slikt utstyr. Forbudet gjelder ikke militært utstyr. Med militært utstyr menes utstyr som er produsert spesifikt til militære formål. Produsenter av EE-produkter plikter å arbeide for at produktene konstrueres på en måte som letter avfallsdisponering og nyttiggjøring, særlig ombruk og gjenvinning Elektriske og elektroniske produkter og utstyr (EE-produkter) merking og informasjon Produsenter skal merke EE-produkter som gjøres tilgjengelig for omsetning etter den 13. august Merkingen skal være i samsvar med vedlegg V til dette kapitlet, punkt 4. Produsenter skal sørge for at det gis opplysninger om gjenbruk og behandling/demontering for hver enkelt type nytt EE-produkt som plasseres på markedet etter 1. juli Opplysningene skal gi en beskrivelse av komponenter som skal gjenvinnes i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Plassering av komponenter som inneholder farlige stoffer skal angis. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for behandlingsvirksomhetene innen ett