Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet

Transkript

1 Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Formål - forstå hvordan inflasjon virker på velferden i samfunnet tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker arbeidsmarkedet Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:37 Inflasjon og priser McDowell m.fl (17), Frank & Bernanke (5) Inflasjon (prisvekst i %) og konsumprisindeks (consumer price index CPI) måling av inflasjon (gjenskape en "handlekurv" fra ett basisår i dagens priser): inflasjon = 100 x (kostnad idag - kostnad basisår ) / kostnad basisår cpi = kostnad idag / kostnad basisår (ofte multiplisert m. 100) realrente = nominell rente - inflasjon Viser ellers til del om inflasjon/priser i forel. 2 2:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 3 1-2

2 BNP, inflasjon og priser Et sammensatt bilde: nøkkeltall for utvikling av norsk økonomi (SSB): Norge - lange trekk rundt 1900: et av Europas fattigste land (med nest høgste emigrasjonsrate til USA) rundt 1940: fortsatt et fattig land (men industrialisering basert på energi bedrer bildet) rundt 1960: i "mellomklassen" i Europa (planlagt og ønska overgang landbruk t industri) i dag: et av Europas rikeste land (godt hjulpet av olje, men det er meir :: omstillingsevne) 3:37 Nominelle og reelle lønninger (1) Nominell lønn uttrykkes i pengeverdien der for det gjeldende året Reallønn = nominell lønn / konsumprisindeksen = lønn målt i kjøpekraft Lønnstatistikk (brukes med omhu) Industriarbeiderlønn Reallønn USA, relativt konstant (figur 5.2 i F&B) Reallønn i Norge, sterk vekst i samme periode I Norge, vesentlig større andel av arb.styrken i industrien i 1960 enn i dag 4:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 3 3-4

3 ... nominell og reell lønn (2) Lønnsutvikling totalt i et land (samme historie som for utvikling av BNP) sektorvise forskjeller (landbruk vs. oljeindustrien) Norge: ønska utvikling: overgangen landbruk t industri på 50- og 60-tallet veksten i oljerelatert næringsliv sida 1975 samla lønnsutvikling s næringslivsstruktur Norsk politisk "debatt" - industriarbeiderlønna meir relevant i 1960 (når en langt større andel av arbeidstakerne jobba i industrien) enn i dag 5:37 Kostnader ved inflasjon (1) Vanskeligere å tolke prisinformasjon en viktig funksjon til priser: signalisere verdi av goder og tjenester sammenlikning av priser over tid - eks. 1965: fattern's lønn kr, ny bil kr 2300 timer/år, drivstofforbruk: 1.2 l/mil, melkeliter 2 kr (0.005 % av årsinntekta) 2012: mi lønn kr, ny bil kr 1750 timer/år (normert), drifstofforbruk < 0.5 l/mil melkeliter 16 kr (< % av årsinntekta)... men dette er vanskelig sammenlining s sammensetning av forbruk endra over tid 6:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 3 5-6

4 ... kostnader ved inflasjon (2) Vridninger i skattesystemet lønnsvekst (i nominelle kr) e innslagspunkt for toppskatt rammer grupper toppskatten opprinnelig ikke var tenkt å ramme progressiv beskatning slår ut for stadig større andel av befolkninga løysing: justere satsene for innslag i skattesystemet... men dette er vanskelig i praktisk politikk... og kanskje heller ikke ønskelig... kostnader ved inflasjon (3) Skepsis til å holde kontanter / spare i bank (avsnittet i boka s. 136) er "gammeldags) Norsk "virkelighet" preferanse for kapitalobjekt som ikke påvirkes negativt av inflasjon, f.eks. bolig virker prisdrivende på nemnte kapitalobjekt (boliger)... men risiko for boligboble (når "for mange" kjøper egen bolig / får subsidiert bolig av foreldra) 7:37 8:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 3 7-8

5 ... kostnader ved inflasjon (4) Uventa omfordeling av velstand, dels kopla til: preferanse for ulike kapitalobjekt (bolig) forskjellen på å eie bolig i Oslo vs. bolig i "Utvær" forholdet mellom utlåner og låntaker låntaker "vinner": høg inflasjon e gjelda blir mindre verdt (Norge på 70-tallet: renta < inflasjonen) låntaker "taper": uventa fall i verdien av lånefinansierte kapitalobjekt (Norge børskrash 1987) Vanskeligere med langsiktig planlegging noen land med høg inflasjon (f.eks. Island tallet) tar konsekvensen og bruker realrente 9:37 Hyperinflasjon og deflasjon Hyperinflasjon: veldig høg inflasjon (forsterker kostnadene ved inflasjon) Zimbabwe etter 2000 under Mugabe-diktaturet med inflasjon på fleire 1000 % Tyskland : et brød kosta etter hvert meir enn papiverdien av penger man skulle kjøpe brødet for Deflasjon: negativ inflasjon (utvikling i prisene) deflasjonsspiral (venter med å kjøpe e vekst i økonomien stopper opp/økonomien krymper) 10:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

6 Oppsummering inflasjon Prisene sender meldinger til aktørene Moderat (2-5%?) og forutsigbar inflasjon ønskelig unngår deflasjonsspiralen gjør det lettere å drive en viss omfordeling :: vanskelig å sette lønninger ned for en sektor (der ønsket er færre ansatte) enn å gi lønnsauke < inflasjonen Forutsigbarhet i økonomisk politikk viktig planlegging for privatpersoner, bedrifter og kommuner e tillitt til styresmaktene mangel på forutsigbarhet = risiko ("lotterieffekt") 11:37 Lønninger og arbeidsløyse McDowell m.fl. (18), Frank & Bernanke (6) Prinsipp for grafisk analyse fra forelesn. 2 amerikanske bøker s amerikansk arb.marked preger framstilling, men noe er likt Norsk arbeidsmarked forskjellig på noen punkt fagforeninger lågere arbeidsløyse (høgere arbeidsdeltakelse) Utfordring: kople grunnleggende innsikt om markedsanalyse til norsk "virkelighet" Aukende andel av totalinntekta fra kapitalinntekt 12:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

7 Arbeidsmarkedet (1) Fire viktige trender i arbeidsmarkedet: 1. sida 1900: vekst i reallønna i alle industrialiserte land (avbrutt av depresjonen på 30-tallet, kriger) 2. sida 1970: veksten i reallønna i USA har avtatt (Norge motsatt trend) 3. aukende lønnsforskjeller, spes. etter vesentlig vekst i andelen av befolkninga som har lønna arbeid (eller driver egen virksomhet): aukende andel kvinner arbeider utafor heimen nordiske land "på topp" i kvinneandel e mindre "arbeidskraftreserve" enn andre land e mindre vekstpotensiale i økonomien? (arbeidsinnvandring, internasjonal arbeidsdeling) 13:37... arbeidsmarkedet (2) Etterspørsel og tilbud i arbeidsmarkedet Bedriftene etterspør arbeidskraft Arbeidstakerne tilbyr arbeidskraft... retting: i arbeidsmarkedene kompetanse :: utdanning, realkompetanse sektor- og bransjeforskjeller regionale forskjeller :: sammensetting av næringer, total størrelse på det regionale arb.markedet hvor beskytta er de forskjellige arbeidsmarkedene = kan andre komme inn i markedet? 14:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

8 Etterspørsel etter arbeidskraft (1) Alternativkostnadsperspektivet: verdiskapning og ant. ansatte få ansatte som jobber der verdiskapninga er størst ant. ansatte m e verdiskapninga pr ansatt o n* Ant.sysselsatte Merknader: marginalt avtakende verdiskapning (diminishing marginal returns) av arbeid e etterspørselskurva er konveks i forhold til antall ansatte, n (men vi er late og tegner den som rett strek uten å tape innsikt) (time)lønna w er prisen på arbeidskraft wlønn Etterspørsel arb.kraft 15:37... etterspørsel etter arbeidskraft (2) Komparative fortrinnsperspektivet fleire ansatte e spesialisering e produktiviteten m... kjøpe inn spesialisert kompetanse (outsource?) balansegang: ansette eller outsource I makrosammenheng alternativkostnadsprinsippet mest aktuelt: fordi folk med forventa høgest produktivitet ansettes først (støttes av aukende sjukefravær i når arbeidsdeltakelse auker) sysselsettinga i en sektor auker e sysselsettinga i andre sektorer går ned e noen oppgaver der forblir ugjort 16:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

9 ... etterspørsel etter arbeidskraft (3) Etterspørselen etter arbeidskraft skifter utover: prisen på det bedrifta selger auker (paralellt til eks. i grafisk analyse med inntektsauke hos forbrukerne: produktprisen ikke på aksene i figur over arbeidsmarkedet) produktiviteten til arbeiderne auker Skader vekst i produktiviteten arbeiderne? nei, verdien pr arbeidstime m e lønna m nei, likegyldig hvorfor etterspørselskurva for arbeidskraft skifter ut (så lenge det er en reell årsak til skiftet) 17:37 Tilbudet av arbeidskraft (1) Potensielle arbeidstakere har alternativverdi av tid (fritid, alternativt arbeid osv.) alternativverdien synker fordi det er marginalt avtakende nytte av fritid når det er få alternative jobbmuligheter Reservasjonslønna = alternativverdien av tid På mikronivå (= for den enkelte) avhenger reservasjonslønna av hvor lystbetont er arbeidet tid og kostnader med å komme seg til/fra jobb 18:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

10 ... tilbudet av arbeidskraft (2) Lønna auker (alt anna likt): den enkelte ønsker å jobbe meir fleire folk ønsker å jobbe Merknader / problematisering: n 1 n 2 når folk har "nok" til å dekke forbruket sitt - vil de da ikke jobbe mindre? nei, viss de fleste får høgere lønn, så auker også kostnadene på varer/tjenester + relativ vs. absolutt velstand (keeping up with the Jones') mulig viss noen få får lønnsauke, men auka lønn = auka alternativkostnad på fritid Lønn w 2 w 1 Tilbud arb.kraft Ant.sysselsatte 19:37... tilbudet av arbeidskraft (3) Tilbudet av arbeidskraft skifter utover når: det blir arbeidsløyse (alternativverdien av tid går ned i snitt i økonomien) det blir fleire potensielle arbeidstakere (auka konkurranse om tilgjengelige jobber) immigrasjon fleire kvinner i arbeidsmarkedet Merknader: ikke ett, men fleire arbeidsmarked arbeidstakere i et bestemt arbeidsmarked har interesse av å redusere tilbudet av arbeidskraft (kompetansekrav, sertifisering, osv.) 20:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

11 Etterspørsel og tilbud i arb.mark. Arbeidsmarkedet: {w*,n*} er den sammensetninga av lønn, w, og sysselsatte, n, som lager likevekt i arb.markedet parallelt til {p*,q*} i varemarkedene n* n' Ant.sysselsatte Skift i tilbuds- eller etterspørselskurvene fører til ny likevekt, skift i tilbudskurva fra T(w) til T'(w) e ny likevekt {w',n'} Lønn w* w' T(w) T'(w) E(w) Endringer i arbeidsmarkedet (0) Forklaring på de fire viktige trendene i arbeidsmarkedet: 1. sida 1900: vekst i reallønna i alle industrialiserte land (avbrutt av depresjonen på 30-tallet, kriger) 2. sida 1970: veksten i reallønna har avtatt (Norge et unnatak) 3. aukende lønnsforskjeller, spes. etter vesentlig vekst i andelen av befolkninga som har lønna arbeid (eller driver egen virksomhet) 21:37 22:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

12 ... trender i arbeidsmarkedet (1) Trend 1: vekst i reallønna sida 1900 Auke i produktiviteten for arbeidskraft (teknologisk framgang) gir et skift utover i etterspørselen etter arbeidskraft fra E(w) til E'(w), noe som gir ny likevekt i { w',n' } Lønn w' w* = mulig å gi høgere lønn og samtidig ha vekst i sysselsetting T(w) E'(w) n* n' Ant.sysselsatte E(w) 23:37... trender i arbeidsmarkedet (2) Trend 2: veksten i reallønna har avtatt i USA sida ca redusert vekst i den teknologiske framgangen e redusert skift utover i etterspørsel for arb.kraft rask vekst i tilbudet på arbeidskraft (kvinner + ulovlig immigrasjon) e skift utover i tilbudet på arbeidskraft begge drar i samme retning: redusert lønnsvekst eller (i verste fall, fallende lønninger) Norge motsatt trend: olje (en sektor med høg lønnsevne) + liten immigrasjon veger opp for vekst i kvinner i lønna arb. 24:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

13 ... trender i arbeidsmarkedet (3) Trend 3: aukende lønnsforskjeller, spes. sida ca Kombinasjon av globalisering e billige konsumvarer tilgjengelig og redusert etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft e lønna for ufaglært arbeidskraft går ned teknologisk framgang i deler av arbeidslivet som krever utdanna arbeidskraft e lønna for spesialkompetanse auker Norge - samme trend men ikke så sterk aukende andel tar høgere utdanning e fleksibilitet og større tilbud av utdanna arbeidskraft, redusert overskudd av ufaglært arbeidskraft 25:37... trender i arbeidsmarkedet (4) Trend 4: vesentlig vekst i andelen av befolkninga med lønna arbeid (eller egen virksomhet) USA: ettervirkning av 2. verdenskrig (stor andel kvinner i industrien som verdsatte å bli meir økonomisk uavhengig av mannen) keep up with the Jones' Norge - ønska utvikling: ikke bare bønder, men også kvinner en arbeidskraftsreserve: fra husarbeid (låg verdi) til industri/ servicenæringer likestilling mellom kjønnene (fom. 60-tallet) 26:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

14 Arbeidsløyse (1) Måling av arbeidsløyse ansatt: heil- eller deltidsjobb, på ferie, eller kortids sjukmeldt siste uke arbeidslaus: uten lønna arbeid siste uke, men har gjort forsøk på å finne arbeid (= arbeidssøkende) utafor arbeidsstyrken: uten lønna arbeid siste uke og har ikke forsøkt å få lønnsarbeid i en lengre periode (i USA 4 uker) eks.: pensjonister, uføretrygda, studenter (som ikke jobber deltid), heimeværende ("husmødre") USA: basert på utvalgsmålinger Norge: statistikk fra NAV (tidligere arb.kontor)... arbeidsløyse (2) Andelen arbeidslaus vs. andelen uten arbeid for å bli rekna som arbeidslaus må man oppfylle visse kriterier (som aktivt å ha søkt arbeid) andelen arbeidslause underestimerer derfor den faktiske arbeidsløysa (folk kan la være å søke jobb når forholda på arbeidsmarkedet er vanskelige eller når de har fått gjentatt avslag) 27:37 28:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

15 ... arbeidsløyse (3) Arbeidsløyse (% av arbeidsføre uten jobb) USA: ca 8 % (2013), ca 6,5 % (2014) Norge: ca 3 % (2013), ca 3,5 % (2014) (men reell arbeidsløyse større?) folk på tiltak uføretrygda defineres utafor arbeidsmarkedet - hvor mange av disse kunne ha hatt arbeid Ville da sjukefraværet gått opp? Glidende overgang mellom å være arbeidsfør og -udyktig Kostnader ved at folk man venter skal komme på jobb ikke gjør det 29:37... arbeidsløyse (4) Friksjonell arbeidsløyse kortsiktig arbeidsløyse pga. tida det tar for å matche arbeidssøkende og de som etterspør arbeid låg kostnad for samfunnet (tom. null tap viss langsiktig auke i BNP > kortsiktig tap i BNP) Strukturell arbeidsløyse (langsiktig) mangel på samsvar mellom kompetanse/egenskaper hos den arbeidssøkende og de som etterspør arbeid pga. måten arbeidslivet er organisert på 30:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

16 Kr/time... arbeidsløyse (5) Naturlig arbeidsløyse den arbeidsløysa som oppstår når det er likevekt i arbeidsmarkedet, dvs. v/ lønnsnivået w* så har alle som ønsker det funnet arbeid w* T(w) E(w)... arbeidsløyse (6) Alternativt mål: andel av befolkninga (i arbeidsfør alder) som er ansatt eller driver egen virksomhet) bedre uttrykk for arbeidskraftsreserven i økonomien (som er viktig når vi skal forstå produksjonsgapet = avvik mellom mulig og faktisk produksjon) Norden og Nord-Europa: blant de landa med høgest arbeidsdeltakelse n* Sysselsetting (timeverk) 31:37 32:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

17 Kostnader ved arbeidsløyse For samfunnet: å ansette en arbeidslaus person har ingen / låg alternativkostnad sammenlikna med at noen skifter jobb utnytter ikke potensiell produksjon - BNP blir mindre enn det kunne ha vært Kostnader for den som står utafor langsiktig arbeidsløyse: forvitring av kunnskap følelse av personlig nederlag / red. sjøltillit 33:37 Fagforeninger (1) Formål, å sikre lønningene til medlemmene tarifflønn :: kan ses på som minimumslønn, w min "Standardperspektivet" - ved minimumslønna w min etterspør bedriftene færre folk (n E ) enn de som ønsker arbeid (n T ) arbeidsløyse : n T - n E... fagforeninger auker ant. arbeidslause? Kr w min w* n E n* n T T(w) E(w) n 34:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

18 ... fagforeninger (2) Standardperspektivet forteller ikke alt Norge (og nordiske land m. sterke fagforeninger) har mindre arbeidsløyse enn USA og land m/ svake fagforeninger Alt. forklaring: fagforeninger er ansvarlige: vil ikke ødelegge for egen eksistens v/d å drive opp tarifflønna for mye tarifflønna e selskap m/ låg arbeidsproduktivitet gir seg "selskap" som ønsker å overleve må bedre arbeidsproduktiviteten for å forsvare lønnskostn.... tarifflønna virker produktivitetsdrivende i økon. 35:37 Oppsummering arbeidsmark. (1) {w*,n*} en parallell til {p*,q*} i andre marked bedriftene etterspør arbeidskraft arbeidstakerne tilbyr arbeidskraft fritt arbeidsmarked {w*,n*} uten misbruk av markedsmakt Arbeidsløyse: kostnader for samfunnet: tapt produksjon med låg alt.kostnad den uten arbeid: tap av kompetanse og sjøltillit Andel av arbeidsstyrken muligvis et bedre mål (konsitstent med "potensiell produksjon") 36:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

19 .. oppsummering arbeidsmark. (2) Utviklingstrekk i arbeidsmarkedene: 4 trender årsaker til felles trekk og forskjeller USA (læreboka sin verden) og Norge Fagforeninger (og tarifflønn) læreboka: strukturell årsak til arbeidsløyse alt. forklaring: fremmer produktivitetsvekst og omstilling i økonomien støtte i data: Norge (og andre land med sterke fagforeninger har lågere arbeidsløyse enn land med svake fagforeninger) 37:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning