Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet"

Transkript

1 Forelesning 3: Inflasjon og prisnivå Arbeidsmarkedet Formål - forstå hvordan inflasjon virker på velferden i samfunnet tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker arbeidsmarkedet Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:37 Inflasjon og priser McDowell m.fl (17), Frank & Bernanke (5) Inflasjon (prisvekst i %) og konsumprisindeks (consumer price index CPI) måling av inflasjon (gjenskape en "handlekurv" fra ett basisår i dagens priser): inflasjon = 100 x (kostnad idag - kostnad basisår ) / kostnad basisår cpi = kostnad idag / kostnad basisår (ofte multiplisert m. 100) realrente = nominell rente - inflasjon Viser ellers til del om inflasjon/priser i forel. 2 2:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 3 1-2

2 BNP, inflasjon og priser Et sammensatt bilde: nøkkeltall for utvikling av norsk økonomi (SSB): Norge - lange trekk rundt 1900: et av Europas fattigste land (med nest høgste emigrasjonsrate til USA) rundt 1940: fortsatt et fattig land (men industrialisering basert på energi bedrer bildet) rundt 1960: i "mellomklassen" i Europa (planlagt og ønska overgang landbruk t industri) i dag: et av Europas rikeste land (godt hjulpet av olje, men det er meir :: omstillingsevne) 3:37 Nominelle og reelle lønninger (1) Nominell lønn uttrykkes i pengeverdien der for det gjeldende året Reallønn = nominell lønn / konsumprisindeksen = lønn målt i kjøpekraft Lønnstatistikk (brukes med omhu) Industriarbeiderlønn Reallønn USA, relativt konstant (figur 5.2 i F&B) Reallønn i Norge, sterk vekst i samme periode I Norge, vesentlig større andel av arb.styrken i industrien i 1960 enn i dag 4:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 3 3-4

3 ... nominell og reell lønn (2) Lønnsutvikling totalt i et land (samme historie som for utvikling av BNP) sektorvise forskjeller (landbruk vs. oljeindustrien) Norge: ønska utvikling: overgangen landbruk t industri på 50- og 60-tallet veksten i oljerelatert næringsliv sida 1975 samla lønnsutvikling s næringslivsstruktur Norsk politisk "debatt" - industriarbeiderlønna meir relevant i 1960 (når en langt større andel av arbeidstakerne jobba i industrien) enn i dag 5:37 Kostnader ved inflasjon (1) Vanskeligere å tolke prisinformasjon en viktig funksjon til priser: signalisere verdi av goder og tjenester sammenlikning av priser over tid - eks. 1965: fattern's lønn kr, ny bil kr 2300 timer/år, drivstofforbruk: 1.2 l/mil, melkeliter 2 kr (0.005 % av årsinntekta) 2012: mi lønn kr, ny bil kr 1750 timer/år (normert), drifstofforbruk < 0.5 l/mil melkeliter 16 kr (< % av årsinntekta)... men dette er vanskelig sammenlining s sammensetning av forbruk endra over tid 6:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 3 5-6

4 ... kostnader ved inflasjon (2) Vridninger i skattesystemet lønnsvekst (i nominelle kr) e innslagspunkt for toppskatt rammer grupper toppskatten opprinnelig ikke var tenkt å ramme progressiv beskatning slår ut for stadig større andel av befolkninga løysing: justere satsene for innslag i skattesystemet... men dette er vanskelig i praktisk politikk... og kanskje heller ikke ønskelig... kostnader ved inflasjon (3) Skepsis til å holde kontanter / spare i bank (avsnittet i boka s. 136) er "gammeldags) Norsk "virkelighet" preferanse for kapitalobjekt som ikke påvirkes negativt av inflasjon, f.eks. bolig virker prisdrivende på nemnte kapitalobjekt (boliger)... men risiko for boligboble (når "for mange" kjøper egen bolig / får subsidiert bolig av foreldra) 7:37 8:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 3 7-8

5 ... kostnader ved inflasjon (4) Uventa omfordeling av velstand, dels kopla til: preferanse for ulike kapitalobjekt (bolig) forskjellen på å eie bolig i Oslo vs. bolig i "Utvær" forholdet mellom utlåner og låntaker låntaker "vinner": høg inflasjon e gjelda blir mindre verdt (Norge på 70-tallet: renta < inflasjonen) låntaker "taper": uventa fall i verdien av lånefinansierte kapitalobjekt (Norge børskrash 1987) Vanskeligere med langsiktig planlegging noen land med høg inflasjon (f.eks. Island tallet) tar konsekvensen og bruker realrente 9:37 Hyperinflasjon og deflasjon Hyperinflasjon: veldig høg inflasjon (forsterker kostnadene ved inflasjon) Zimbabwe etter 2000 under Mugabe-diktaturet med inflasjon på fleire 1000 % Tyskland : et brød kosta etter hvert meir enn papiverdien av penger man skulle kjøpe brødet for Deflasjon: negativ inflasjon (utvikling i prisene) deflasjonsspiral (venter med å kjøpe e vekst i økonomien stopper opp/økonomien krymper) 10:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

6 Oppsummering inflasjon Prisene sender meldinger til aktørene Moderat (2-5%?) og forutsigbar inflasjon ønskelig unngår deflasjonsspiralen gjør det lettere å drive en viss omfordeling :: vanskelig å sette lønninger ned for en sektor (der ønsket er færre ansatte) enn å gi lønnsauke < inflasjonen Forutsigbarhet i økonomisk politikk viktig planlegging for privatpersoner, bedrifter og kommuner e tillitt til styresmaktene mangel på forutsigbarhet = risiko ("lotterieffekt") 11:37 Lønninger og arbeidsløyse McDowell m.fl. (18), Frank & Bernanke (6) Prinsipp for grafisk analyse fra forelesn. 2 amerikanske bøker s amerikansk arb.marked preger framstilling, men noe er likt Norsk arbeidsmarked forskjellig på noen punkt fagforeninger lågere arbeidsløyse (høgere arbeidsdeltakelse) Utfordring: kople grunnleggende innsikt om markedsanalyse til norsk "virkelighet" Aukende andel av totalinntekta fra kapitalinntekt 12:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

7 Arbeidsmarkedet (1) Fire viktige trender i arbeidsmarkedet: 1. sida 1900: vekst i reallønna i alle industrialiserte land (avbrutt av depresjonen på 30-tallet, kriger) 2. sida 1970: veksten i reallønna i USA har avtatt (Norge motsatt trend) 3. aukende lønnsforskjeller, spes. etter vesentlig vekst i andelen av befolkninga som har lønna arbeid (eller driver egen virksomhet): aukende andel kvinner arbeider utafor heimen nordiske land "på topp" i kvinneandel e mindre "arbeidskraftreserve" enn andre land e mindre vekstpotensiale i økonomien? (arbeidsinnvandring, internasjonal arbeidsdeling) 13:37... arbeidsmarkedet (2) Etterspørsel og tilbud i arbeidsmarkedet Bedriftene etterspør arbeidskraft Arbeidstakerne tilbyr arbeidskraft... retting: i arbeidsmarkedene kompetanse :: utdanning, realkompetanse sektor- og bransjeforskjeller regionale forskjeller :: sammensetting av næringer, total størrelse på det regionale arb.markedet hvor beskytta er de forskjellige arbeidsmarkedene = kan andre komme inn i markedet? 14:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

8 Etterspørsel etter arbeidskraft (1) Alternativkostnadsperspektivet: verdiskapning og ant. ansatte få ansatte som jobber der verdiskapninga er størst ant. ansatte m e verdiskapninga pr ansatt o n* Ant.sysselsatte Merknader: marginalt avtakende verdiskapning (diminishing marginal returns) av arbeid e etterspørselskurva er konveks i forhold til antall ansatte, n (men vi er late og tegner den som rett strek uten å tape innsikt) (time)lønna w er prisen på arbeidskraft wlønn Etterspørsel arb.kraft 15:37... etterspørsel etter arbeidskraft (2) Komparative fortrinnsperspektivet fleire ansatte e spesialisering e produktiviteten m... kjøpe inn spesialisert kompetanse (outsource?) balansegang: ansette eller outsource I makrosammenheng alternativkostnadsprinsippet mest aktuelt: fordi folk med forventa høgest produktivitet ansettes først (støttes av aukende sjukefravær i når arbeidsdeltakelse auker) sysselsettinga i en sektor auker e sysselsettinga i andre sektorer går ned e noen oppgaver der forblir ugjort 16:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

9 ... etterspørsel etter arbeidskraft (3) Etterspørselen etter arbeidskraft skifter utover: prisen på det bedrifta selger auker (paralellt til eks. i grafisk analyse med inntektsauke hos forbrukerne: produktprisen ikke på aksene i figur over arbeidsmarkedet) produktiviteten til arbeiderne auker Skader vekst i produktiviteten arbeiderne? nei, verdien pr arbeidstime m e lønna m nei, likegyldig hvorfor etterspørselskurva for arbeidskraft skifter ut (så lenge det er en reell årsak til skiftet) 17:37 Tilbudet av arbeidskraft (1) Potensielle arbeidstakere har alternativverdi av tid (fritid, alternativt arbeid osv.) alternativverdien synker fordi det er marginalt avtakende nytte av fritid når det er få alternative jobbmuligheter Reservasjonslønna = alternativverdien av tid På mikronivå (= for den enkelte) avhenger reservasjonslønna av hvor lystbetont er arbeidet tid og kostnader med å komme seg til/fra jobb 18:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

10 ... tilbudet av arbeidskraft (2) Lønna auker (alt anna likt): den enkelte ønsker å jobbe meir fleire folk ønsker å jobbe Merknader / problematisering: n 1 n 2 når folk har "nok" til å dekke forbruket sitt - vil de da ikke jobbe mindre? nei, viss de fleste får høgere lønn, så auker også kostnadene på varer/tjenester + relativ vs. absolutt velstand (keeping up with the Jones') mulig viss noen få får lønnsauke, men auka lønn = auka alternativkostnad på fritid Lønn w 2 w 1 Tilbud arb.kraft Ant.sysselsatte 19:37... tilbudet av arbeidskraft (3) Tilbudet av arbeidskraft skifter utover når: det blir arbeidsløyse (alternativverdien av tid går ned i snitt i økonomien) det blir fleire potensielle arbeidstakere (auka konkurranse om tilgjengelige jobber) immigrasjon fleire kvinner i arbeidsmarkedet Merknader: ikke ett, men fleire arbeidsmarked arbeidstakere i et bestemt arbeidsmarked har interesse av å redusere tilbudet av arbeidskraft (kompetansekrav, sertifisering, osv.) 20:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

11 Etterspørsel og tilbud i arb.mark. Arbeidsmarkedet: {w*,n*} er den sammensetninga av lønn, w, og sysselsatte, n, som lager likevekt i arb.markedet parallelt til {p*,q*} i varemarkedene n* n' Ant.sysselsatte Skift i tilbuds- eller etterspørselskurvene fører til ny likevekt, skift i tilbudskurva fra T(w) til T'(w) e ny likevekt {w',n'} Lønn w* w' T(w) T'(w) E(w) Endringer i arbeidsmarkedet (0) Forklaring på de fire viktige trendene i arbeidsmarkedet: 1. sida 1900: vekst i reallønna i alle industrialiserte land (avbrutt av depresjonen på 30-tallet, kriger) 2. sida 1970: veksten i reallønna har avtatt (Norge et unnatak) 3. aukende lønnsforskjeller, spes. etter vesentlig vekst i andelen av befolkninga som har lønna arbeid (eller driver egen virksomhet) 21:37 22:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

12 ... trender i arbeidsmarkedet (1) Trend 1: vekst i reallønna sida 1900 Auke i produktiviteten for arbeidskraft (teknologisk framgang) gir et skift utover i etterspørselen etter arbeidskraft fra E(w) til E'(w), noe som gir ny likevekt i { w',n' } Lønn w' w* = mulig å gi høgere lønn og samtidig ha vekst i sysselsetting T(w) E'(w) n* n' Ant.sysselsatte E(w) 23:37... trender i arbeidsmarkedet (2) Trend 2: veksten i reallønna har avtatt i USA sida ca redusert vekst i den teknologiske framgangen e redusert skift utover i etterspørsel for arb.kraft rask vekst i tilbudet på arbeidskraft (kvinner + ulovlig immigrasjon) e skift utover i tilbudet på arbeidskraft begge drar i samme retning: redusert lønnsvekst eller (i verste fall, fallende lønninger) Norge motsatt trend: olje (en sektor med høg lønnsevne) + liten immigrasjon veger opp for vekst i kvinner i lønna arb. 24:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

13 ... trender i arbeidsmarkedet (3) Trend 3: aukende lønnsforskjeller, spes. sida ca Kombinasjon av globalisering e billige konsumvarer tilgjengelig og redusert etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft e lønna for ufaglært arbeidskraft går ned teknologisk framgang i deler av arbeidslivet som krever utdanna arbeidskraft e lønna for spesialkompetanse auker Norge - samme trend men ikke så sterk aukende andel tar høgere utdanning e fleksibilitet og større tilbud av utdanna arbeidskraft, redusert overskudd av ufaglært arbeidskraft 25:37... trender i arbeidsmarkedet (4) Trend 4: vesentlig vekst i andelen av befolkninga med lønna arbeid (eller egen virksomhet) USA: ettervirkning av 2. verdenskrig (stor andel kvinner i industrien som verdsatte å bli meir økonomisk uavhengig av mannen) keep up with the Jones' Norge - ønska utvikling: ikke bare bønder, men også kvinner en arbeidskraftsreserve: fra husarbeid (låg verdi) til industri/ servicenæringer likestilling mellom kjønnene (fom. 60-tallet) 26:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

14 Arbeidsløyse (1) Måling av arbeidsløyse ansatt: heil- eller deltidsjobb, på ferie, eller kortids sjukmeldt siste uke arbeidslaus: uten lønna arbeid siste uke, men har gjort forsøk på å finne arbeid (= arbeidssøkende) utafor arbeidsstyrken: uten lønna arbeid siste uke og har ikke forsøkt å få lønnsarbeid i en lengre periode (i USA 4 uker) eks.: pensjonister, uføretrygda, studenter (som ikke jobber deltid), heimeværende ("husmødre") USA: basert på utvalgsmålinger Norge: statistikk fra NAV (tidligere arb.kontor)... arbeidsløyse (2) Andelen arbeidslaus vs. andelen uten arbeid for å bli rekna som arbeidslaus må man oppfylle visse kriterier (som aktivt å ha søkt arbeid) andelen arbeidslause underestimerer derfor den faktiske arbeidsløysa (folk kan la være å søke jobb når forholda på arbeidsmarkedet er vanskelige eller når de har fått gjentatt avslag) 27:37 28:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

15 ... arbeidsløyse (3) Arbeidsløyse (% av arbeidsføre uten jobb) USA: ca 8 % (2013), ca 6,5 % (2014) Norge: ca 3 % (2013), ca 3,5 % (2014) (men reell arbeidsløyse større?) folk på tiltak uføretrygda defineres utafor arbeidsmarkedet - hvor mange av disse kunne ha hatt arbeid Ville da sjukefraværet gått opp? Glidende overgang mellom å være arbeidsfør og -udyktig Kostnader ved at folk man venter skal komme på jobb ikke gjør det 29:37... arbeidsløyse (4) Friksjonell arbeidsløyse kortsiktig arbeidsløyse pga. tida det tar for å matche arbeidssøkende og de som etterspør arbeid låg kostnad for samfunnet (tom. null tap viss langsiktig auke i BNP > kortsiktig tap i BNP) Strukturell arbeidsløyse (langsiktig) mangel på samsvar mellom kompetanse/egenskaper hos den arbeidssøkende og de som etterspør arbeid pga. måten arbeidslivet er organisert på 30:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

16 Kr/time... arbeidsløyse (5) Naturlig arbeidsløyse den arbeidsløysa som oppstår når det er likevekt i arbeidsmarkedet, dvs. v/ lønnsnivået w* så har alle som ønsker det funnet arbeid w* T(w) E(w)... arbeidsløyse (6) Alternativt mål: andel av befolkninga (i arbeidsfør alder) som er ansatt eller driver egen virksomhet) bedre uttrykk for arbeidskraftsreserven i økonomien (som er viktig når vi skal forstå produksjonsgapet = avvik mellom mulig og faktisk produksjon) Norden og Nord-Europa: blant de landa med høgest arbeidsdeltakelse n* Sysselsetting (timeverk) 31:37 32:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

17 Kostnader ved arbeidsløyse For samfunnet: å ansette en arbeidslaus person har ingen / låg alternativkostnad sammenlikna med at noen skifter jobb utnytter ikke potensiell produksjon - BNP blir mindre enn det kunne ha vært Kostnader for den som står utafor langsiktig arbeidsløyse: forvitring av kunnskap følelse av personlig nederlag / red. sjøltillit 33:37 Fagforeninger (1) Formål, å sikre lønningene til medlemmene tarifflønn :: kan ses på som minimumslønn, w min "Standardperspektivet" - ved minimumslønna w min etterspør bedriftene færre folk (n E ) enn de som ønsker arbeid (n T ) arbeidsløyse : n T - n E... fagforeninger auker ant. arbeidslause? Kr w min w* n E n* n T T(w) E(w) n 34:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

18 ... fagforeninger (2) Standardperspektivet forteller ikke alt Norge (og nordiske land m. sterke fagforeninger) har mindre arbeidsløyse enn USA og land m/ svake fagforeninger Alt. forklaring: fagforeninger er ansvarlige: vil ikke ødelegge for egen eksistens v/d å drive opp tarifflønna for mye tarifflønna e selskap m/ låg arbeidsproduktivitet gir seg "selskap" som ønsker å overleve må bedre arbeidsproduktiviteten for å forsvare lønnskostn.... tarifflønna virker produktivitetsdrivende i økon. 35:37 Oppsummering arbeidsmark. (1) {w*,n*} en parallell til {p*,q*} i andre marked bedriftene etterspør arbeidskraft arbeidstakerne tilbyr arbeidskraft fritt arbeidsmarked {w*,n*} uten misbruk av markedsmakt Arbeidsløyse: kostnader for samfunnet: tapt produksjon med låg alt.kostnad den uten arbeid: tap av kompetanse og sjøltillit Andel av arbeidsstyrken muligvis et bedre mål (konsitstent med "potensiell produksjon") 36:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

19 .. oppsummering arbeidsmark. (2) Utviklingstrekk i arbeidsmarkedene: 4 trender årsaker til felles trekk og forskjeller USA (læreboka sin verden) og Norge Fagforeninger (og tarifflønn) læreboka: strukturell årsak til arbeidsløyse alt. forklaring: fremmer produktivitetsvekst og omstilling i økonomien støtte i data: Norge (og andre land med sterke fagforeninger har lågere arbeidsløyse enn land med svake fagforeninger) 37:37 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke

Økonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Forelesning 7: Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk Formål: å gi oversikt over pengepolitikken = hvordan kan pengepolitikken brukes til å styre den økonomiske utviklinga sterke og svake sider ved pengepolitikken

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Innføring i makroøkonomi I Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Innføring i makroøkonomi 1 Mandag 26. januar 2015, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy:

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2)

Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Forelesning 11: Nasjonal stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk :: rask og kraftig nok respons nasjonal stabiliseringspolitikk :: samsvar mellom virkemidler på kort og lang sikt Eirik

Detaljer

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset

Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (19), Frank & Bernanke (7) Forelesning 4: Økonomisk vekst Formål oversikt over faktorer som påvirker vekst - arbeidsproduktivitet og teknologisk framgang - (produksjons)kapital omstilling i økonomien virkemidler (politikk) for økonomisk

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet

Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan

Detaljer

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft

Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-

Detaljer

Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn. Disposisjon McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)

Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn. Disposisjon McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8) Forelesning 3: Økonomisk vekst - internasjonal handel Lærdom fra ECN 120 Grunnlaget for moderne handelsteori Komparative fortrinn Formål handel som "vekstmotor" oversikt over handelsteorier "handelsfeller"

Detaljer

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8)

Økonomisk vekst McDowell m.fl. (20), Frank & Bernanke (7-8) Forelesning 4: Økonomisk vekst - vekstmodeller og virkemidler for vekst Formål oversikt moderne veksteori og -modeller: endogen vekst, humankapital virkemidler for vekst Eirik Romstad Handelshøgskolen

Detaljer

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 120: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 28. januar 2013, kl. 14:00 17:00 (3 timer). Verktøy: B1: utdelt kalkulator,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 10: Nasjonal stabiliseringspolitikk (1) Formål: nasjonal stabiliseringspolitikk under usikkerhet (= vanskelig med prognoser sjøl på kort sikt) produksjonsgap og "planlagt" samla forbruk penge-

Detaljer

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no

Detaljer

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I

ECN 120: Innføring i makroøkonomi I ECN 120: Innføring i makroøkonomi I athene.umb.no/emner/pub/ecn120/ eller adgang via ClassFronter Kursansvarlig: Eirik Romstad ( eirik.romstad@nmbu.no ) Forelesninger: man/ons/fre: 12.15-15.00 Øvinger:

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1)

Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Forelesning 7: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (1) Formål: å gi ei innføring i mulige årsaker til kriser i økonomien innsikt i "finanskrisa" 2008-9 med føringer for den situasjonen som

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk

Internasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer

Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens

Detaljer

Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP

Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Formål forstå markeder, samspill tilbud og etterspørsel, tilstrekkelig bra til å kunne gjennomføre grafisk analyse kunne

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 2 Innvandring

Detaljer

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 22. mai 2015 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 22. mai 2015, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer). ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl 14-17 (3 timer).

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler 1 ECN 122: Kandidatnummer: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen - UMB Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 24. mai 2013, kl. 14:00 17:30 (3,5 timer).

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8

Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid

Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid Makroøkonomiske konsekvenser av redusert arbeidstid Roger Bjørnstad og Roger Hammersland Inntekten, eller verdiskapningen, i Norge er nært knyttet til hvor mye vi jobber. En reduksjon i arbeidstiden vil

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn

4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 4.1 Prisindeks Prisindekser blir brukt til å måle prisutviklingen på utvalgte varer og tjenester. Vi har indekser som bl.a. måler utviklingen på eksport-/importpriser,

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning

Kapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse

Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Kunnskapsstatus: arbeidsliv og psykisk (u)helse Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Det store bildet De store tallene viser at uønsket passivitet fører til problemer. Mangel på arbeid

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Omstilling Allokering av talent

Omstilling Allokering av talent Omstilling Allokering av talent Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge og internasjonalt

Detaljer

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?

Klimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til

Detaljer

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN 1. Produktivitetskommisjonen i Danmark 2. Utgangspunkt for en norsk kommisjon 3.

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober ECON 2915 Fredag 4. oktober Produktivitet avhenger både av teknologi og effektivitet Teknologi: kunnskap om bruk av innsatsfaktorene i produksjonen Effektivitet: selve bruken av teknologien og innsatsfaktorene

Detaljer

Billig er bra i miljøpolitikken!

Billig er bra i miljøpolitikken! Billig er bra i miljøpolitikken! Formål vise at å holde ene ved miljøpolitikken låge så er det lettere å sette meir ambisiøse miljømål vise hvordan skatt på og omsettelige skvoter gir billigst mulig sreduksjoner

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 12: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Forelesning # 6 i ECON 1310:

Forelesning # 6 i ECON 1310: Forelesning # 6 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 23.9.2013 Pensum Forelesningsnotat (Holden) # 8 Kapittel 8 ( The labour market ) og kapittel 10 ( The Phillips curve, the

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd

Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")

Detaljer