MENIGHETSBLAD. For søndre land. NR.1, ÅRG. 72 påsken 2012

Transkript

1 MENIGHETSBLAD For søndre land NR.1, ÅRG. 72 påsken 2012 «Krist stod opp av døde i påskemorgenrøde! Ti synger lydt og sjeleglad hans menighet i allen stad Ære være Gud i det høye» (NFS Grundvig)

2 To bål Se det for deg: Bålet som brenner midt i snøen. Pølsene på spidd. Menneskene som varmer seg. Bålet er samlende. Det varmer. Det er levende på en måte. To bål hører vi om i påsken: ett på gårdsplassen til øverstepresten og ett ved Genesaretsjøen. Peter satt ved bålet og hørte Jesus bli slått og hånet. Han nektet for at han var disippel. Samtidig hører han Jesus si til sitt forsvar: «Hvorfor spør dere ikke heller disiplene mine?» Jesus trodde på Peter. Det var liksom Peter ikke fikk varmen i seg ved det bålet. Se for deg et annet bål. I Gallilea en uke eller to senere. På bålet ligger det brød og fisk. Jesus deler ut. Akkurat slik han hadde gjort skjærtorsdag: «Dette er mitt legeme som gis for dere til syndenes forlatelse.» «Det har aldri vært en slik demonstrasjon av Guds kjærlighet til menneskene som da Jesus døde og stod opp,» sa professor Bischofsberger i et intervju. «Men gir ikke dette et bilde av en grusom Gud som straffer sin sønn?» spurte intervjueren. Bischofsberger svarte: «Forsøk å tenke i alternative baner. Jeg kan ikke forestille meg noe dypere motiv eller noen dypere måte som Gud kunne vise oss sin kjærlighet på.» La bålet minne oss om Guds kjærlighet og Guds nærvær. Brødet som vi spiser. La det minne oss om at vi er elsket. Tross fall, svik. Du er elsket som den du er, også etter et langt liv. «Kom og spis!» sier Jesus til alle disiplene. «Herre, la varmen fra ilden være i vår midte, slik Kristus er blant oss bestandig.» Tekst: Anne-Hilde W. Helland Å verne ilden Herre, vern om ilden, slik Kristus verner om oss alle. Herre, la varmen fra ilden være i vår midte, slik Kristus er blant oss bestandig. Keltisk bønn Les menighetsbladet på nett! Klikk deg frem til Menighetsblad for Søndre Land. Her finner du også tidligere utgivelser. Forsidebilde: Runa Bjone Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: Fax Kontortid: Man.-fre. kl Sogneprest(vikar) Anne-Hilde W. Helland tlf: E-post: anne-hilde@helland.org Sogneprest Øystein Wang, tlf: , E-post: oystein@wango.no Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: gerd.michaelsen@sondre-land.kommune.no Kontortid: Hver dag Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: E-post: arnhild.hagenborg@ sondre-land.kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: E-post:gudbrand.tandberg@ sondre-land.kommune.no Mobil Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, tlf: Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken,tlf: Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder 2860 Hov, tlf: Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Mikal Myrland, leder. Skute menighetsråd Ann Jorunn Odden, leder. Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,- Kontakt Bjørg Solum, tlf: Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Harald Fremstad Runa Bjone Øyvind Sporild Morten Nereng Øystein Wang Thor Johannes Wang (layout) Stoff til neste nummer må være levert innen 29. mai 2 Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012

3 Memento vivo «Du må kke komme her og komme her», synger Øystein Sunde. Og vi flirer men kjenner samtidig gjenkjennelsens litt beske ettersmak. Jante går stadig tur med bygdedyret. Vi prøver å glede oss over de som lykkes med det de foretar seg, men samtidig er vi litt skeptiske til de som åpent vedkjenner seg det. Det er ikke noe nytt. I det gamle romerriket, ble seirende hærførere hyllet som Guder. Og de betraktet seg vel som var de hevet over almuens hverdagslighet. Men sagnet forteller om en general som, under triumftogets begeistring, sørget for å ha en slave stående bak seg i vogna, som skulle hviske regelmessig: memento mori.. «Husk, du skal dø.» Generalen innså at selv for halvguder fantes det grenser. Hadde han vært norsk, ville vi nok satt like mye pris på hans ydmykhet, som hans prestasjoner. Det er vel derfor vi sliter litt med å bli glade i visse idretts-enere. Jeg satt litt medtatt forelden søndagskveld. Jeg hadde vært en tur på toppen Snøhetta. Jeg, og over en million andre. I følge med en gruppe som tilsynelatende ikke hadde annet til felles enn at de vanligvis ikke var i finne på slike steder. Som så mange andre, har jeg ledd og grått av og med gjengen i «Ingen grenser». Med dyp respekt for de nesten ufattelig individuelle bragder, og felleskapets kraft som løftet hver og en av dem opp over lyng og steinur. Og med begeistring over deres begeistring over egne og ikke minst de andres prestasjoner. Vi møtte de som hadde levd sine liv omgitt av begrensninger, også påført av andre - nedsettende holdninger, undervurdering, mobbing. Cp-rammede Kari s jubelskrik og tårer bør gå inn i idrettshistorien sammen med Therese Johaugs og Petter Northugs VM hyl og tårer. Mitt aller sterkest minne var likevel Kari s stille refleksjon «kanskje blir de (naboene) litt stolte av å være naboen min.» Tenk om de en gang fryktede ordene «se, der går hun» nå i stedet får henne til å gjøre ryggen rettere. Og smilet enda bredere. Fjellklatring er så mangt. Mange har en hverdag som fortoner seg som en tindebestigning. Hver dag. Årlig markeres Verdensdagen for mental helse en dag som har til hensikt å erklære for alle at det er faktisk ganske alminnelig å slite med psyken. Å la de som lever mest i sin egen skygge, også få rette ryggen litt. Legge en ny sten på sin egen varde. Kjenne litt på begeistringen: (i en lett fornorsket omskrivning av Barak Obamas valgparole Yes, we can!) - Jøss, vi kan!! Statistikken forteller oss at alle vil oppleve å slite mentalt en eller annen gang i livet. Noen mer enn andre. Mange trenger ikke noen påminnelse om livets forgjengelighet. Ego teneo jeg vet! Ved et av Verdensdags- arrangementene jeg har hatt gleden av å lede, var presten Siri Sunde invitert. Hun har opplevd sin rikelige andel av motbakker og motløshet. Og visste godt at hun ikke hadde klart sin «tindebestigning» uten støtten som gav henne mestrings-tro. I en radioandakt hun hadde holdt for en tid tilbake, tok hun utgangspunkt i vår tidligere omtalte ydmyke romerske hærfører. Men Siri snudde på ordtaket: og spant sitt budskap rundt motsatsen: Husk du skal leve Memento vivo! Å leve er langt mer enn bare å ikke dø. Å leve er å tro på mulighetene - i deg selv, og i dagen du får. Erik Bye sa det med overbevisning, helt livskveldens siste solnedgang skinte på sykesengen hans, «Dagen i morgen skal bli vår beste dag!». Husk, du skal leve! Husk og si det til noen du ser strever. Husk og si det til deg selv, når du selv strever. Sier vi det i kor, er det ingen grenser for hva vi kan få til. Det er ikke dermed sagt at det er så enkelt bestandig. Men en livsbejaende venn av meg hadde sin løsning på også dette: Jeg gir ikke opp om jeg går meg bort. Da velger jeg bare et nytt mål å gå etter. Et gammelt sanskrit dikt sier det så vakkert, så enkelt: «Ta godt vare på denne dagen - For den er selve livet. Det beste livet har å by på.. gårsdagen er blott en erindring - og morgen dagen bare en visjon Men lever du denne dagen til fulle, Blir hver en gårsdag en erindring av glede. Og hver en morgen dag en visjon av håp Ta derfor godt vare på denne dagen» Jens Mørch Påsken 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 3

4 Søndre Land Menighetsblad oppstarten. Faksimile fra bladets første utgivelse: Nr 1. Første årgang i 1937 Menighetsbladet i Søndre Land har holdt det gående siden Bortsett fra at bladet ble forbudt under krigen - fra høsten og fram til og dermed «mistet» tre årganger, har bladet kommet ut med regelmessige utgaver i en uavbrudt rekke. En imponerende bragd i seg selv. Det er også gledelig at redaksjonen nå har alle bladene i vårt arkiv- etter å ha fått respons på vår etterlysning. Harald Fremstad vil i de følgende utgivelser gi oss smakebiter fra bladets historie. Han starter denne serien med å presentere stoff fra det første bladet: Søndre Land Menighetsblad nr. 1, 1. Årgang lå klar til utsendelse i januar Fire sider i «noenlunde» A4-format, trykt ved Hadelands trykkeri i Brandbu. Bladets første redaktør var res.kap. Ø. Nøtsund. Tanken om et menighetsblad i Søndre Land synes å ha vært levende i noen tid i kommunen. Redaktørens «leder» på side 2 i dette første nummeret begynner slik: «Det er både med glede og forventning vi i dag sender ut første nummer av menighetsbladet. En gammel god tanke er dermed satt ut i livet. Vi har fått vårt eget menighetsblad, som vi håper vil bli en kjær gjest og innfri iallfall noen av de forventninger vi stiller til det». Det sies videre litt om hvor viktig et slikt organ kan være for menighetens arbeid, og så heter det: «Et slikt menighetsorgan er her i vår bygd mer påkrevet enn mange andre steder. Enkelte har lang vei til kirken, enkelte synes å ha glemt den. Menighetsbevisstheten er svak og trenger til å vekkes og styrkes. Her er et menighetsbyggende organ, som kan nå alle, mer nødvendig enn andre steder!» Redaktøren ber om at tiltaket med menighetsbladet må bli mottatt med sympati og velvilje, og ber om støtte for bladet fra alle som ser betydningen av et slikt organ. Han avslutter slik: «Må så Gud velsigne vårt lille blad og gi det lykke til å tjene evangeliet i vår menighet.» På førstesiden i dette første nummeret finner vi et foto av og en hilsen fra biskop i Hamar, Henrik Hille. I «Ved årsskiftet» gjør biskopen seg tanker om det gamle årets innhold og det nye årets håp og forventninger. Med ønske om et sterkt og blomstrende menighetsliv i det nye året sender han sin hilsen til alle menighetene i Hadeland og Land. Av innholdet ellers kan nevnes en hilsen «Til de unge!» undertegnet O.J. Videre en oversikt over «Predikantliste for januar» som viser at det var messe i Skute kirke nyttårsdagen, i Fluberg 3. januar, i Hov 10., i Enger 17., i Fluberg 24., og i Hov 31. januar. Et stykke skrevet av R. Nielsen har overskriften «Den nye sogneprest i Søndre Land». Her omtales utnevnelsen av sogneprest i Grimstad Peter Petersen Skåra til ny sogneprest i Søndre Land. Dette skjedde 13.november Det går fram at P. Skåra, født 1886 i Tjølling, har vært sogneprest i Mo i Telemark fra 1913, prost i Vest- Telemark fra 1921 og sogneprest i Grimstad fra Menighetsrådene i Søndre Land hadde «uttalt sig for en yngre mann, nr. 6 av ansøkerne, som sikkert er en utmerket prest. Men departementet fant ikke å kunne forbigå nr. 1, sogneprest Skaara, som har vært 11 år i sitt nåværende embede, og som er meget vel anbefalt av sine overordnede der hvor han før har virket. Søndre Lands menigheter kan derfor med trygghet ta i mot sin nye sogneprest og vise ham tillit». Noen av de som leser menighetsbladet i dag vil nok ha minner fra Skåras periode i Søndre Land, som skulle strekke seg over 20 år- fram til 1957 Søndre Land Menighetsblad skulle komme med 11 utgivelser pr. år til en pris av kr. 1,-. Redaksjonen uttaler at bladet vil bli sendt alle hjem enten det blir betalt eller ei. Harald Fremstad 4 Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012

5 Menighetshuset «Hovland» hva gjør vi med det? Eiendommen «Hovland» (ca 1,8 mål) ble utskilt som byggetomt fra gården By i Det var Hovs Arbeiderforening som kjøpte tomta for den kontante sum av kr. 350,-. Tomta sto ubebygd til Av Hadeland og Land Sorenskriverembedes pantebok nr. 36 ( ) finnes det opplysninger som kan tyde på at huset ble reist i løpet av Byggmester var Christian Eriksen. Han var ansett som en meget dyktig fagmann, som var med og reiste flere store bygg i bygda. I følge notat om Hovland gjort av Trygve Kleppen har det vært vanskelig å finne ut eksakt hvordan bygget ble finansiert. Han antyder at det mest sannsynlig ble reist av midler fra lån og gaver, og dugnadsånden ser ut til å ha vært formidabel. I mellomkrigstida og fram mot 1960-årene ble «Hovland» jevnlig benyttet til ulike former for arrangement. Foreninger og lag nyttet huset til fester og politiske møter, og var det naturlige samlingssted etter 1.maitog. Idrettslaget var en flittig bruker av huset. Før Fryal ble bygd, ble Hovland også brukt som gymnastikklokale for realskoleelever. På 1950 tallet var ungdomskvelder i skuddet. «Tanken om å få et menighetshus i bygda hadde vært drøftet flere ganger i menighetsrådet. Hovland hadde vært brukt i ulike sammenhenger til barneog ungdomsarbeid, men bygget var kaldt og tilfredsstilte ikke kravet for et aktivt arbeid i menigheten», skriver Trygve Kleppen i et notat om Hovland. Imidlertid kom bygget på menighetsrådets arbeidsplan for Det ble gitt et tilbud om å kjøpe tomta med påstående hus for kr ,-. Dette ble akseptert av eierne, og kjøpe-kontrakt og skjøte ble utferdiget. En besiktigelse gjort av byggmester Harry Hansen slo fast at det måtte til en omfattende restaurering av bygget. Hans overslag, som omfattet isolasjon, innsetting av nye vinduer og dører, lød på kr ,-. I tillegg valgte menighetsrådet et restaureringsutvalg som skulle se på ytterligere forbedring av bygget. Følgende større arbeidsoperasjoner ble utført: Opplegg av nytt elektrisk anlegg, senking av taket, riving av den gamle scene for å få til peisestue, legging av panel på veggene, bygging av nytt inngangsparti med garderobe og toaletter, innsetting av nye innervinduer og montering av ny kjøkkeninnredning. En formidabel dugnadsinnsats og innsamling av midler til innbo og utsmykking førte til at huset framsto tilnærmet slik det er i dag. 22. oktober 1965 ble en festdag for Søndre Land menighet. Under den offisielle innvielsen talte biskop Alex Johnson og sa at «Hovland» var det første menighetshuset i Hadeland og Land prosti. Trygve Kleppen sier i sitt notat at aktiviteten på Hovland var meget stor fra 1965 og utover til 1980 årene. Enkelte måneder var det samvær der, og i 1967 var det hele 200 arrangement i bygget! Kontrasten til dagens aktivitetsnivå er slående. I løpet av 1990 årene og fram til i dag har bruken i gjennomsnitt ligget på møter per år, ja enkelte år helt ned i bare 7-8 ganger. Samtidig har driftsutgiftene steget, så også behovet for vedlikehold. Ivrige sjeler har i en årrekke jobbet gratis for at bygget skal være presentabelt for menighetsrådets eget bruk og utleie til andre. Uten å framheve noen direkte ønsker Søndre Land menighetsråd herved å takke alle disse ildsjeler for den store innsats de har nedlagt på «Hovland» gjennom mange år! Hovland har i dag en utilfredsstillende standard som menighets- og forsamlingshus. Det er særlig toalett- og kjøkkenforholdene som ikke er gode nok, men husets generelle tilstand både ut- og innvendig har slett ikke den standard et menighetshus bør ha. Menighetsrådet har hatt et takseringsfirma til å utarbeide en tilstandsrapport, og den er ikke lystelig lesning. Bygget bærer sterkt preg av mangelfullt vedlikehold. Når en tar hensyn til husets standard og veier inntekter opp mot de årlige utgifter en har til oppvarming, forsikring, vann og kloakkavgifter, stiller Søndre Land menighetsråd seg spørrende til hva en skal gjøre med bygget i framtida? Det vil være urimelig å kunne moblisere til så stor dugnadsinnsats at en kan berge bygget og modernisere det til tilfredsstillende standard! Ei heller synes det fornuftig å påkoste bygget i nødvendig grad. Ut fra det som er nevnt i denne artikkelen vil menighetsrådet foreslå for menighetens årsmøte, som avvikles i Hov kirke etter gudstjenesten søndag 25. mars kl.11.00, at en legger huset og eiendommen ut for salg. Tekst og foto: Mikal Myrland Påsken 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 5

6 Stor anleggsaktivitet på fv 34 gjennom Enger og Halmrast - Deler av vegen skal være ferdig asfaltert i sommer, men vi møter utfordringer, forteller Thomas Berger og Nazhad Rahmann ved Statens vegvesen. Vi fikk et hyggelig møte med de på anleggskontoret i Enger. En etterlengtet vegforbedring Riksveg 34, nå fylkesveg, har i mange år vært debattert på grunn av sin beskaffenhet, eller kanskje mer på grunn av sin manglende beskaffenhet. I disse dager skjer det endelig noe med vår hovedferdselsåre på østsiden av Randsfjorden. Fastboende og de som ferdes her har i høst og vinter merket at nå er noe på gang. Avskoging langs vegtraseen har gitt bedre utsikt over bygda, maskiner graver og forandrer landskapet både her og der, det sprenges fjell og det kjøres jord- og steinmasse hit og dit. Ny og etterlengtet veg er endelig på tur. Menighetsbladets to utsendte har besøkt anleggskontoret til Statens vegvesen i Enger for å prate med noen av de som har det daglig ansvaret for arbeidet som foregår. Annleggskontor i Enger Vi svinger av fylkesvegen litt sør for nedkjøringen til Enger kirke og kjører oppover vegen opp mot anleggskontoret der entreprenørfirmaet HAB Construction AS og Statens vegvesen har sin base. Vi parkerer ved kontorriggen og tar oss opp til vegvesenets kontor i andre etasje via en utvendig bratt ståltrapp og banker på. Vel innenfor blir vi hyggelig tatt i mot av byggeleder Thomas Berger og avdelingsingeniør Nazad Rahmann. Inne på det store møterommet ligger plantegninger av veganlegget på bordet, og på veggen henger oppdaterte situasjons- og framdriftsplaner. Det bys på kaffe og kjeks, og snart er samtalen i gang. Vi er spente på å høre hvordan framdriften av veganlegget ligger an og om det har oppstått mange Byggleder Thomas Berger (t.v.) og kontrollingeniør Nazhad Rahmann ved Statens vegvesen studerer detaljer i vegplanen for fv 34 sammen med menighetsbladets representant, Harald Fremstad (i midten). utfordringer underveis. Og spente er vi også på å høre hvordan arbeidet er organisert og hvor anleggsfolkene kommer fra. Ansatte fra store deler av landet Thomas Berger og Nazad Rahmann forteller at det i tillegg til de to er tre andre som representerer vegvesenet på anleggsområdet langs traseen. Entreprenørselskapet HAB Constuction AS (fra Bærum), som utfører anleggsarbeidet, har 50 personer i arbeid. Disse kommer fra flere steder i landet bl.a. Telemark, Trøndelag og Finnmark. Søndre og nordre del av vegen først ferdig Berger og Rahmann opplyser at det meste av arbeidsinnsatsen hittil har vært rettet mot søndre og nordre deler av utbyggingsområdet. Framdriftsplanen som er utarbeidet av entreprenøren i samarbeid med vegvesenet - sier at på strekningen fra Grime barnehage og nordover til avkjøringen til Enger kirke vil den nye vegen ha asfaltdekke i løpet av juli Likeledes skal strekningen i nord - fra Moen og sørover mot Bakkenbygda i Halmrast være asfaltert til samme tid. Avkjøringsveger, aktuelle gang- og sykkelveger, stikkrenner, grøfter samt nødvendige autovern og støyskjerming på disse strekningene er også planlagt ferdig til samme tid. Og det jobbes målbevisst for å få dette til. Anleggsmaskinene er i gang fra kl 7 til kl 20 mandag til fredag og til kl 18 på lørdag. Hele utbyggingen skal etter planen være ferdig innen Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012

7 Det blir store forandringer i landskapet der den gamle vegegtraseen skal rettes ut. Her ved Nordre Sand i Enger. Alle foto: Øyvind Sporild. Smalt parti ved ned kjøringen til Solheim grendehus fylles ut med masse. Prioritert trafikksikkerhet, men en del ulemper i anleggsperioden Det er mangt og mye som skal passes på og tas hensyn til ved et slikt omfattende arbeid som dagens vegbygging er. Nytt trasevalg er noe de nærmeste naboer til vegen vil merke godt. Hager, innkjørselsveger og nærmiljøet berøres til dels mye, brønner og avløpsanlegg får «gjennomgå», og mer trafikkstøy ved bruk av nyvegen vil merkes. Samtidig kan utbedringer og anlegg totalt sett gjøre et område både penere og mer lettvint til bruk i dagliglivet. Trafikksikkerhet og god framkommelighet er viktige elementer når dette planlegges. Fartsgrensen er satt til 50 km/t i anleggsområdet, og i perioder vil trafikkavviklingen måtte lysreguleres. Dermed må noe ventetid påregnes. - I hele prosessen er tidlig og klar informasjon til de berørte parter alfa og omega, understreker vegvesenets representanter. Det opplyses også at 2/3-deler av vegstrekningen til enhver tid vil ha fast dekke i anleggsperioden. Dette er viktig for at trafikkantene ikke skal måtte kjøre på «grovarbeidet» anleggsveg gjennom hele vegstrekningen. Berger og Rahmann forteller ellers - at til nå har 11 vannkilder foreløpig blitt erstattet av borebrønner, avløpsanlegg er blitt berørt av arbeidet - og noe rundt 50 stikkrenner er utbedret/flyttet. En god del bergsprenging er foretatt, og dette vil fortsette fram til slutten av april. Og det skal flyttes mye jord- og steinmasse - som er beregnet til å omfatte ca kubikkmeter. Berger og Rahmann opplyser at det vil bli mye overskuddsmasse. Denne vil i stor grad vil bli deponert i Moen (Halmrast) og i lia ovenfor kontorriggen i Enger. Utfordringer av ulik art En annen sak som dagens vegbyggere må ta hensyn til er forekomst og spredning av fremmede og/eller uønskede vekster langs vegen. Begrensing og eventuell utryddelse av slike hører også med til vegvesenets oppgaver. Tidligere ulike erfaringer med «fri flyt» av dekorative og vokstervillige planter av alle slag i vegskråninger gjør det nå nødvendig å ha oppmerksomhet rettet mot dette. Berger og Rahmann nevner flere planteslag som finnes i utbyggingsområdet, bl.a. lupiner, kjempebjørnekjeks og parkslirekne. Disse er «uønskede» planter som sprer seg lett og som er krevende å få fjernet. Særlig gjelder dette parkslirekne, en bambuslignende plante med et svært dyptgående rotsystem. Ønsker god dialog med oppsittere og trafikkanter Oppsittere og vegbrukere er hjertelig velkommen til en prat hos vegvesenet hvis det er noe de lurer på i forbindelse med det som foregår i området. I perioder vil nok enkelte oppsittere bli mer berørt enn andre ved omlegging av deres adkomstveger, og dessverre har også noen mistet vannforsyningen fra private brønner på grunn av anleggsarbeidet. Men vegvesenet ønsker en god dialog med alle oppsittere langs fylkesvegen, og de gjør sitt beste for å finne gode løsninger selv om noen må bli midlertidige inntil mer permanente løsninger er på plass. Det opplyses at Søndre Land kommune har planer om å knytte flere husstander i Halmrast til det kommunale vann- og avløpssystemet i løpet av høsten Det vil komme nærmere informasjon til alle husstander om framdrift og aktuell tilstand langs anleggsområdet i Halmrast og Enger. Nytt Naboinformasjon fra Statens vegvesen vil dukke opp i alle postkasser om ikke så lenge. Ja, det er stor aktivitet langs fylkesveg 34 gjennom Halmrast og Enger for tida. En etterlengtet aktivitet, men landskapet er i stor forandring, på godt og vondt. Men ofte er det slik at det må bli verre før det kan bli bedre. Og akkurat nå ser det ikke så bra ut langs vegen, men vi aner konturene av at det kan bli veldig bra etter hvert. Og om gatelysene i Halmrast blir borte for en periode, ja så får vi heller glede oss over at det går mot «lysere tider» og en bedre veg. Så får vi kanskje (i denne sammenhengen) ikke dvele for mye ved hva som er best for oss mennesker; «den brede eller den smale veg» eller om porten (bommen) blir gjort høy eller vid. Uansett - vi to fra Menighetsbladet takker Thomas Berger og Nazad Rahmann for hyggelig samtale og ønsker lykke til med den videre framdriften med nye fylkesveg 34. Harald Fremstad og Øyvind Sporild Påsken 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 7

8 Fakta om fv.34 Grime Vesleelva (Væll ælvdalen) 10.3 km utbedret veg, med 7,5 m bredde Totalt 2,6 km ny gang/sykkelveg ved Grime og Halmrast 34 busslommer blir utbedret, hvorav de fleste blir tilpasset rullestolbrukere (universell utforming) Rasteplass/kontrollplass og fem tømmerlunner blir anlagt 120 boliger får ny og mer trafikksikker atkomst til hovedvegen 80 boliger vil få støydempende tiltak Totalkostnad, inkludert kostnader til bomstasjon: 190 millioner 2010-kroner Finansiering: 48% dekkes av fylkeskommunale midler og 52% brukerbetaling (bom). Bomtakst: kroner for personbil og ca 50 kroner for bil over 3500 kg. 2/3-deler av vegen skal til enhver tid ha fast dekke under anleggsperioden. Sprengningsarbeid vil pågå fram til slutten av april Trafikkanter må i denne perioden regne med inntil 30 minutters ventetid i forbindelse med sprengningsarbeid. I forbindelse med omlegging av atkomstveger vil berørte oppsittere midlertidig få begrenset kvalitet på sin atkomst til hovedvegen. Ferdig asfaltert veg på følgende steder sommeren 2012: I sør-enden: Fra Grime barnehage til nedkjøring til Enger kirke I nord-enden: Fra Moen (Halmrast) til oppkjøring Bakkengrenda. Hele vegstrekningen skal være ferdig sommeren Ansvar for vegprosjektet: Statens vegvesen Hovedentreprenør: HAB Construction AS (Bærumsveien 373, 1346 GJETTUM) Har 50 ansatte i dette vegprosjektet, men har også noe innleid arbeids-/maskin-kapasitet fra lokale aktører. HAB Constuction AS besitter iflg. nettsidene - en unik erfaring og kompetanse i faget, og er opptatt av å sette HMS (Helse, miljø, sikkerhet) og ytre miljø i fokus. 8 Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012

9 til Minne om en skogens mann Tirsdag den 17.januar døde Bjarne Oppheim, 92 år gammel. Blant skogskarer jeg kjenner vet jeg ingen som fikk øks og sag i neven i så ung alder. For Bjarne Oppheim ble skogen det store eventyret, den ble all hans glede i livet. Bjarne var nr. 4 av en søskenflokk på 12. Jeg tror det første møte med villmarka i unge år er avgjørende for å trives i skogen. Skogen tok vel pent imot ham i barneåra, lokket ham til seg med orrespell i gryende vårmorgener og gulnende moltemyrer i høstdagene. Når jeg skal forsøke meg på noen minneord om Bjarne Oppheim må Fallsetra i Bjørvassdalen nevnes. Hans far leide og høstet setervollen der i 20 år. Fallsetra ble på en måte Bjarnes andre hjem. Her suste storskogen i stormfulle høstdager og alle de fine sommerdagene med fuglesang omkring. Sjøl om det ble nok å gjøre for ham ble allikevel dette lykkelige dager. Far hans hadde hest og ettersom Bjarne voks til ble det både tømmerkjøring og hogst om vintrene. Som skogsarbeidere flest ble Bjarne både sterk og hardfør. Jeg traff ham ofte i skogen i ungdomsåra og jeg husker spesielt en gang jeg tilbød meg å dra i andre enden på «Tigersvansen», det var ei storfuru han skulle felle. Jo, jeg skal si han fikk hjelp. Jeg hadde mi fulle hyre med å henge med, jeg ble dradd og skjøvet fram og tilbake som en fillevott, det var bjønnlabber i andre enden på saga. I året 1955 pådrog han seg en alvorlig ryggskade og ble liggende til sengs i 2 år. Ingen trodde han skulle komme på beina mer, men han kviknet til etter hvert og snart trasket han stiene innover til Fallsetra igjen. Skogen lokket på ham. Ellers var han abeidsom på flere måter. Oppheimskara dreiv også med veiarbeide i Sandbekkdalen. Far hans forpaktet jordvegen både i Nordre Halmrast og Nymoen i 10 år så det ble nok av harde dager for dem både sommer og vinter. Noe som kjennetegnet Bjarne Oppheim var hans enestående fortellerevne. Slikt er medfødt sies det, men jeg tror mye av det utvikles med årene. Han var både jeger og fisker og han sparte ikke på krydder når han berettet om opplevelsene sine. Fisk og vilt han brakte hjem fra skog og vatten trengte verken salt eller pepper, både elgsteika og fiskesuppa var ferdig krydret på forhånd. Bjarne er borte, vinterdager ble hans siste. Skogen omkring Fallsetra er kledd i hvitt. Stille og andektige står granene der i vinternatten. Minnene lever. Hans Eidstuen Foto: Elin Einarsrud Foto: Brynjar Eidstuen Påsken 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 9

10 glimt fra Menighetens juletrefest i HOV Søndre Land menighetsråd arrangerte den tradisjonelle juletrefesten på Hovland tirsdag 3. januar i år. Midt på golvet sto et pent pyntet juletre, og ellers var bordene dekorert med grankvister og lys da foreldre sammen med barn møtte fram. Foreldre og barnegospelgruppa var spesielt innbudt, og denne gruppa under ledelse av Gerd Myklebust Wang opptrådte med mange flotte innslag. Flere solister opptrådte også, og det gjorde de med stor selvsikkerhet og glede. I to ringer foregikk gangen rundt juletreet, og både barn og voksne sang de kjente julesangene med stor glød og innlevelse. Menighetsrådets medlemmer hadde fått i stand et rikholdige matog kakebord. Fra dette så det ut til at både barna og de voksne fant mye godt å kose seg med. Fire fra gospelgruppa solgte lodd under matpausen, og loddsalget gav ca 1400 kroner som inntekt til sanggruppa. Etter matpausen framviste medlemmer fra gospelgruppa forsterket med noen fra tensing-gruppa et tablå som viste Jesu fødsel, gjeterne på marken og de vise menn. Tablået var innøvd under ledelse av Solveig og Gerd Wang. Etter mer gang rundt juletreet trampet en rødkledd nisse inn med gaver til alle barn og ungdommer. Etter 2,5 timer med gode aktiviteter på Hovland gikk fornøyde barn, ungdommer og foreldre heim til sitt. Mikal Myrland DYKTIGE SANGERE: Det er alltid en god opplevelse å lytte til Bergegarda mannskor. Her Øyvind Bekkhus. LYSTENNING: Konfirmant Oscar Bjørgo var med på å skape stemning i Skute. 10 Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012

11 og lysmesse i skute Stemningsfull lysmesse i Skute kirke Den gode julestemninga kom smygende inn over de som hadde benket seg i «Skute-katedralen», som gamlepresten, Ole Kirsebom, brukte å si. Og det er faktisk noe katedralaktig over denne kirka, der det mye omdiskuterte Weidemann-maleriet på en merkelig måte faktisk greier å passe inn i den gamle stilen. Denne gangen var det vikarierende prostiprest Christina Grevbo som ledet programmet under lysmessa. Og hvilket program! Etter lysprosesjon med årets konfirmanter, vakkert forsterket av vesle Nina Askvig på sju år, fulgte det som vi gleder oss til lenge på forhånd hvert år; Bergegarda mannskor og Vestsida musikkorps. Odd Fosslien sang solo, akkompagnert av lørdagens dyktige organist Vidar Fredheim på flygel. Fosslien har en mektig stemme, og det var flott å høre på. Konfirmantene vekslet på å lese utvalgte bibelvers, med lystenning og felles sang undervegs. Vestsida Musikkorps har for øvrig vært gjennom en «lykkelig skilsmisse», fortalte Torgeir Søfferud. I mange år spilte de sammen med Bjoneroa musikkorps, før de i høst ble enige om å prøve hver for seg en stund. -Vi var vel en stykker som samlet oss for å øve i begynnelsen. Så begynte det å dukke opp flere som ville være med, mange av dem voksne folk som hadde vært ute av miljøet i en del år, og nå er vi faktisk over 20! Det sier vi oss veldig fornøyde med, selv om vi gjerne tar imot flere, smilte han. Og tonene av messingblåsere fikk en varm klang i Skutekatedralen denne fine kvelden. Selv om hele musikken var vakker, kom høydepunktet da Bergegarda mannskor, med Håkon Solum som solist, framførte O helga natt. Gåsehuden spratt, og det var sikkert ikke bare undertegnede som satt med tårer i øyekroken. Det var en opplevelse. Kvelden ble avsluttet med Deilig er jorden, med koret og korpset sammen, og konfirmantene som gikk nedover midtgangen med tente lys i hendene. Og ute lavet snøen ned, i lyset fra tente fakler. Tekst: Runa Bjone. Foto: Åshild Bjone. OPPLESNING: Mina Therese Sogn leste bibelvers under lystenningen. Påsken 2012 Menighetsbladet for Søndre Land FORSTERKNING: Med bare to konfirmanter dette året, var det fint å få forsterkning av Nina Askvig (7) under lysprosesjonen. Prostiprest Christina Grevbo ledet lysmessen i Skute 11

12 Nytt toalett i Hov kirke? Hov kirke er en av Hamar bispedømmes mest benyttede kirkerom. Med ca 150 bruksdager i året har toalettsituasjonen i kirken lenge vært et problem. Det hjelper lite å fortelle om dagens toalett som ligger i kirketjenerens servicebygg i nærheten av Statoil. Menighetsrådet ønsker å bygge et nytt universelt utformet toalett ved hovedinngangen i kirken. Dåpssakristiet må dermed flyttes til trapperommet til høyre, men det nye «handicaptoalettet» vil også bli et «stellerom» for dåpsbarna. Torsdag den 8. mars var det befaring i kirken, og Riksantikvaren var invitert med for å kunne gi råd og Ida Kristin Lie fra Bispedømmekontoret var også til stede, sammen med en stor gruppe lokale ressurspersoner fra funksjonshemmedes organisasjoner til kirkevergen og menighetsrådet. Vi fikk presentert våre ideer og møtte også en positiv interesse og velvilje som nok vil føre til en velbegrunnet søknad til Riksantikvaren via Hamar biskop. Så gjenstår det å finne penger til finansiering av dette nødvendige og framtidsrettede prosjektet i en av våre mest aktive kirkehus. På befaring: Riksantikvaren, Leif Anker, i samtale med lokale representanter Menighetens årsmøter Det er årsmøtetid. Et stort antall frivillige lag og foreninger avholder sine årsmøter på denne tiden av året. Slik er det også i menighetsrådene. Her i Søndre Land var Skute menighetsråd først ute i år. De hadde sitt årsmøte etter gudstjenesten søndag den 11. mars. Fluberg og Søndre Land menighet følger etter, og begge menighetene avholder sine årsmøter søndag den 25. mars, etter gudstjenestene kl 11 i henholdsvis Fluberg og Hov kirke. Tidligere år hadde Søndre Land sitt årsmøte på menighetshuset Hovland, med en utvidet menighetsfest. De siste årene har kirken vært samlings- stedet for årsmøtet, etter en enkel kirkekaffe. I 2011 ble deler av årsmøtet forsøkt lagt inn i gudstjenesten. I år skal Søndre Land barnegospel synge ved gudstjenesten, og koblingen blir dermed ikke så aktuell. Viktige saker tas alltid opp på et årsmøte. Dette året skal den nye lokale gudstjenesteplanen legges fram, og det er mulighet for å komme med kommentarer og uttalelser som vil følge vedtaket. I Søndre Land skal en også drøfte et eventuelt salg av menighetshuset Hovland. Årsmøtet gir mulighet for å få et overblikk over menighetens aktiviteter og oppgaver. Årsmeldingen som legges fram, regnskap og budsjett er viktige dokumenter som forteller mye om hva menigheten er, om dets oppgaver og utfordringer. Planer skal godkjennes for arbeidet som ligger foran. Vi oppfordrer våre lesere og menighetsmedlemmer til aktiv deltagelse ved årsmøtene. Som medlem i kirken over 15 år har du stemmerett. Her er det rom for samtaler, ideutveksling, ros og ris. Støtt opp om menighetens arbeid ved å delta på årsmøtet! ØW 12 Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012

13 Aktivitetene i kirken i 2011 Menighet Gudstjeneste (forordnet) + [andre] Begravelse (jord) + [kremasjon] Vigsel Konfirmert Dåp [bosted i sognet] Oppmøte Gudstjeneste S. Land 44 + [4] 24 + [krem 29] [16] Fluberg 30 + [3] 13 + [krem 13] [12] Skute 12 + [1] 11 + [krem 4] [2] Sum [8] 48 + [krem 46] [30] Sum for tidligere år: [10] 49 + [krem 34] [30] [11] 62 + [krem 30] [12] 77 + [krem 23] [12] 65 + [krem 19] [13] 54 + [krem 29] UTDRAG FRA KIRKESTATISTIKKEN: For 2011 gjelder disse tallene for kirkens aktivitet, tallene er tatt i fra kirkelig års statistikk som menighetsrådene har sendt fellesrådet. Kirkelig statistikk kan være interessant lesning for den som ønsker å få et bilde av den kirkelige virksomhet i Søndre Land. Av skjemaet ovenfor kan vi se et stort «sprik» mellom fødsel og død. Med 94 gravferder og 30 dåp i 2011 ser det dårlig ut for kirkens framtid. Dette er et resultat av befolkningsunderskuddet, siden det bare ble født 23 barn i Søndre Land i Dåpsstatistikken er dermed mye over 100 %, noe som skyldes at dåpsamilier bosatt utenfor kommunen, likevel ønsker å døpe barna i våre kirker. Når det gjelder gravferder, er det også en tydelig tendens mot et økende antall kremasjoner. i forhold til begravelser. Tallet på kremasjoner nærmer seg 50% og det har aldri tidligere vært så høyt. Gudstjenesteantallet har gått noe ned, sammenlignet med tidligere år. Dette er del av en bevisst strategi med å «markedsorientere» gudstjenestetilbudet noe mer. Et feil uttrykk vil sikkert noen si, men det handler om å skape en bedre og mer effektiv bruk av ressursene inn mot gudstjenestene. Det er første gang vi har under 100 gudstjenester i Søndre Land. Men om gudstjenesteframmøtet tas med, ser vi at det var flere mennesker til stede på fjorårets 94 gudstjenester enn det var på de 113 gudstjenestene i Det gir et økt snitt, og for 2011 deltok det 82 personer pr gudstjeneste. ( I 2009 var det 67 pr gudstjeneste.) I seg selv er det høye tall, og de holder seg rimelig stabile. Det har altså vært færre gudstjenester med få til stede, selv om gjennomsnittstallet blir så høyt pga stor deltagelse ved f.eks. julegudstjenestene. Det er også nyanser mellom de forskjellige kirkene: Mens Fluberg kirke har et snitt på 59 på sine 33 gudstjenester, har Skute et snitt på 67 på sine 13 gudstjenester. Konfirmasjonen ser ut til å holde seg stabilt, og variasjonene skyldes først og fremst årskullene og ikke prosentandelen som konfirmeres. Den har ligget på ca 80 % i mange år. Vigsler i kirken har ligget lavt og stabilt de siste årene, med 11 eller 12 årlige vigsler i fem av de seks siste årene. Her er det for 2011 også en spesiell stor forskjell mellom Hov/Enger og Fluberg og Skute. ( Med 9 vigsler i Søndre Land Menighet, mens Skute og Fluberg bare har en vigsel hver. Når det gjelder den presenterte statistikken må en også være klar over annen aktivitet som er rapportert inn, men som ikke er tatt med i denne oversikten. Andakt på Hovli så og si hver torsdag gjennom året. ( ca. 50.) Alle konfirmantsamlinger, menighetsrådsmøter, korøvelser, sørgesamtaler, dåpssamtaler og sjelesorgsamtaler som ikke er med her. Mye solid administrativt arbeid er lagt ned blant ansatte og frivillige for å kunne avvikle dette store antallet arrangementer. Til å være en såpass liten virksomhet mener vi at det skjer mye i Søndre Lands tre menigheter, og aktivitetsnivået blant barn, ungdom og eldre er bemerkelsesverdig høyt. Det siste året har det også staben vært redusert pga mange sykmeldinger. ØW Påsken 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 13

14 De fire falne under 2. verdenskrig gravlagt i Hov VETERANER Til alle som har vokst opp i, eller er bosatt i Søndre Land: Søndre Land kommune ønsker å få en oversikt over alle nålevende soldater, HS-mannskaper, og andre som ytte motstand under 2 verdenskrig, samt alle som har tjenstegjort i Forsvarets internasjonale operasjoner f.o.m. Tysklandsbrigaden via bl.a. unef, unifil, sfor, kfor og isaf. En oversikt er begrunnet - foruten det rent historiske aspektet - i de forestående 8. mai og 17. mai-markeringer hvor veteranenes deltagelse er ønsket. Videre sees det fremover mot Grunnlovs-jubileet i 2014, og veteranenes evt rolle i den forbindelse. Kulturkontoret og Menighetskontoret anmoder derfor alle veteraner å ta kontakt; tlf / innen 1 mai Slekt/venner av veteraner bes formidle denne anmodning til «sine». Aud Sigrid Holst, kulturkontoret/ Øystein Wang, menighetskontoret Ole Christian Dalby har samlet opplysninger om de fire falne, gravlagt ved Hov kirke. Bildene er hentet fra bokverket «Våre Falne » Engebret O Brennhovd f. 16 april 1914 i Gol. Foreldre Anne Juulsdatter Turhus f Stensrud, og Ole Pedersen Turhus fra Gol. 12 dager etter å ha gitt fødsel døde Engbrets mor. Farens søster på gården Brennhovd tok ansvar, og Engebret vokste opp der og fikk/tok navnet Olsen Brennhovd. Av utdanning og yrke oppga 11. aug 1945 hans kjødelige far til til bokverket «VÅRE FALNE» at Engebret hadde folkeskole og et korrespondansekurs, og at han hadde virket som selvlært møbelsnekker. Sommeren 1935 gjennomførte han 72 dagers førstegangstjeneste ved Vestoppland Infanteriregiment 6 som soldat i et mitraljøsekompani april 1940 befinner Engebret O Brennhovd seg på Brandbu der han treffer flere Golinger, og vennen Torstein Roe som han utførte førstegangstjeneste sammen med. I 2 dager var de to vennene sammen om å gå mitraljøsevakt i området Brandbu før ordren om forflytning til Hornskleivene kom. Her fikk Brennhovd sin ilddåp i kamp mot de fremrykkende tyske styrker som bl a besto av 3 lette stridsvogner. Kampene ble heftige med falne på begge sider. I nærkamp ble en norsk soldat såret av en bajonett i hånden. Ved 9-tiden på kvelden 17 april fikk styrkene hvori Engebret inngikk ordre om å trekke videre nordover. 19 mann lastet opp på en lastebil; Engebret O Brennhovd og hans venn fra Gol; Torstein Roe var begge med. Lastebilen gikk rundt ved gården Ringstad i Fall og Engebret erklæres død 18 april som følge av skadene. Vennen T Roe våkner på Hov Sykehus, hvor han får beskjed av legen Holmsen at hos Brennhovd var det så vidt livstegn å se, så han døde. I brev datert 15 august 1945 skriver Torstein Roe til en eldre bror av Engebret: «for Engebret var beste kameraten min, så han kan jeg ikke glemme. For Engebret var alltid grei og liketil, stille rolig i all sin ferd. Derfor er en av Gols beste ungdom gått hjem til sitt hvilested. Han falt for sitt Land». Rolf Teilmann Eriksen f. 16 feb 1901 i Drammen. Foreldre Therese Leontine f Larsen fra Jevnaker og Olaf Eriksen fra Hønefoss. Av utdanning hadde R T Eriksen Middelskole og Handelsskole, virket som drosjesjauffør i Oslo. 11 april 1940 dro han over Nordmarka og meldte seg til tjeneste på Brandbu. Satt opp som sjef for et geværlag. Deltok i speiding oppover 14 Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012

15 Randsfjorden inntil han kom til Hornskleivene. Fikk der oppdrag i et mitraljøselag (kanskje sammen med E O Brennhovd iom at de lastet opp på samme kjøretøy sammen med 17 andre soldater). I bilulykken 18 april 1940 ved Ringstad i Fall omkom Rolf Teilmann Eriksen momentant. E O Brennhovd og R T Eriksen ble begge gravlagt ved Hov Kirke 22 april 1940, med jordpåkastelse 2 mai så. Bilulykken og begravelsen omtales i Oppland Arbeiderblad av 17 juni En felles gravstøtte er reist til minne om de to soldatene. Torkil Horn f 11 nov 1901 i Hov. Gift, 1 barn. Løytnant Torkil Horn, sønn av Ole Christian Horn og Kari f Grime, bosatt Hov.Utdannelse fra Befalsskole, Handelsskole og Skyteskole. Arbeidet ved krigsutbruddet som bankbokholder i Hov. Reiste 9 april før mobiliseringsordre var gitt - til sitt militære fremmøtested på Helgelandsmoen. Deltok med honnør i kampene i Bagn/Valdres. Etter stridsopphør leder Hjemmestyrkene i Søndre Land. Anholdt av tyskerne 16 aug Døde i fangenskap i Schildberg (tyskokkupert Polen) 28 feb Gravlagt samme sted 2 mars i nærvær av offiserskollegaer, og med major og prest Asle Enger som forrettende. Minnestund ble avholdt i hans hjem i Hov 20 mars Urnen bragt til Oslo med norsk marinefartøy etter krigen, hentet av hans unge datter, og nedsatt ved Hov Kirke. På hans gravstøtte kan leses; «Denne minnestein er reist av takknemlige venner og sambygdinger». Torkil Horn etterlot seg hustru Julie og datteren Annie. Ytterligere om Torkil Horn i Menighetsbladet no 2/2011. Ole K Sveen f 20 aug 1909 i Søndre Land. Sønn av Fredrikke f Bråten og Kristian Sveen, kom fra Trevatn nær grensa til Vestre Toten. Nest yngst av 8 søsken. Vokste opp på småbruket Granvoll, virket som skogsarbeider. Gjennomførte militær førstegangstjeneste ved AR 2/Artilleriet. Etter krigsutbruddet tilsluttet Vestoppland Infanteri-regiment (IR 6). Deltok i kampene i Vardal (se x1). ed ordre om forflytning ble kjøretøyet soldat Sveen befant seg i tatt for å være tysk. Falt sannsynligvis som følge av ildgivning fra egne nervøse/utrente styrker ved Bråstad. (se x1) For Ole K Sveens mor Fredrikke, må våren 1940 ha fremstått som ond; 19. mars dør hennes mann, 9 april når krigen Norge, og 20 april dør hennes yngste sønn. Jon Fredrikstad 7 år i 1940, og nabo til Sveens opplyste 25 feb 2012 at moren Fredrikke flere ganger i april/mai 1940 reiste til Gjøvik for å få visshet om sin sønn; levende, død, begravet hvor? - Når kan jeg få han hjem? I begynnelsen av mai ankom båren med sønnen soldat Ole K Sveen til sitt barndomshjem. Gravlagt ved Hov Kirke 11 mai 1940 med jordpåkastelse 13 mai. På gravstøttens bakside er hugget inn: «Reist av sambygdinger». (x1) Eksakt sted er pr mars 2012 ikke mulig å angi. Angående ild fra egne styrker skriver Maj (R) Andreas Hauge i bind 1 av «Kampene i Norge» 1995, at et norsk kjøretøy tilhørende IR 6 ble beskutt ved Bråstad. Intet registrert ifm kampene i Vardal; Mustad/Haug Kirke (Bråstad unntatt) om ildgivning mot egne kjøretøy. SLEKTERS GANG HOV OG ENGER Døpte: Sattar Ghanemifard Atoosa Eskandarioun Padra Ghanemifard Noah Odnæs-Tvinnereim Oliver Bjørnå Telma Hagen-Melbye Døde: Maggy Othilde Jensen Bjarne Opheim Stein Christian Michelsen Knut Lars Knudsen Erland Fjeldheim Hege Haugli Irene Dalen Jakob Mork Kent Eric Narten FLUBERG OG LANDÅSBYGDA Døpte: Alfred Fladsrud Haugen Lisa Fladsrud Theodore Xander Fredriksen Vigde: Anne Heidi Tønnesen og Freddy Vestby Døde: Trygve Haldsrud Sigrid Brenden Eva Jorunn Fjeldheim Else Kjelstad Dagny Nordraak Magnhild Rotstigen SKUTE Vigde: Jorunn Saaler og Bjørn Nystuen Døde: Hans Siristuen Hans Smedhaugen Bjarne Hagenborg Agnes Storsveen De som måtte inneha kunnskap/korrigering vedr de 4 falne anmodes å ta kontakt med Ole Christian Dalby Randsfjordveien 174, 2860 HOV/ oledalby@online.no Påsken 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 15

16 Min barndoms påske Påskeferien ble tilbrakt i hytta på Aurdalsåsen, det var fast tradisjon. I ettertid har jeg tenkt på hvor mye ekstra jobb det måtte bli på mamma. Alle klærne, beksømskoene, sokkene, all provianten som måtte til Fem personer og et lass bagasje i ei lita, rød folkevognboble med skistativ på taket. Og før den tid, på toget! Vi gikk fra Danebu, tre kvarter på ski. Den første delen av løypa var godt brøytet, etterpå gikk pappa foran med pulken, og lagde spor for oss andre. Så kom de to eldre brødrene mine, og til slutt mamma, som holdt meg med selskap. Alle bar ryggsekker med klær og mat. Snille mamma. Alltid med et øye på oss ungene, klar med oppmuntring når vi ble leie og slitne, eller om skiene klabbet. Og så hadde hun gjerne en plate Freia kokesjokolade i brystlomma på anorakken. Utrolig som det hjalp med en liten bit, både på blodsukkeret og motivasjonen! Nå holdt jeg nesten på å glemme en svært viktig del av familien vår. Pus! Selvfølgelig var han med til hytta. Fra Danebu og et stykke innover måtte han gå i bånd, noe han gjorde med stor verdighet. Han vakte en del oppmerksomhet. Men en gang kom en sint hund og jaget ham innunder bunnplata på en parkert bil, og jeg hylte i fortvilet panikk. Det samlet seg sikkert tjue mennesker rundt bilen, men det ble størstebror Audun som til slutt krabbet innunder og fikk tak i ham. Pus var helt svart i øynene, halen tjukk som en børste og han knurret stygt. Men jeg fikk min elskede katt i armene, og verden falt på plass. Straks vi kom vekk fra de oppkjørte løypene, fikk Pus gå løs. Han fant kjapt ut at det var greiest å gå i sporet, og fulgte fint med. Hytta var iskald og luktet ensomt da vi omsider nådde fram. Nå måtte snøen vekk fra trammen, og skoddene fra vinduene. Snart knitret det i vedovnen på kjøkkenet, og brant lystig i peisen i stua. Tømmerveggene begynte å gi fra seg kneppende lyder ettersom varmen seg inn i treverket. Det lå noen muselorter i vinduskarmen, sammen med en masse fluer. Når det ble varmt, hendte det at noen av dem våknet til liv og begynte å surre. Da la vi en dråpe Sundapålegg på matpapir, så de fikk litt å spise, stakkars Mens hytta ble varm, ble vi ungene satt til å fylle kjeler med snø til smelting. Det skulle bli vaske- og drikkevann. Om sommeren bar vi vann fra tjernet som lå et par hundre meter nedenfor, men vinterstid var det lettere å smelte snø. Og noen måtte måke foran utedoen og skålen, så vi fikk opp dørene. På do lå spennende amerikanske magasiner fra 50- og 60-tallet med uforståelig tekst og reklame for hårkrem. Ved leggetid gikk yngste broren min og jeg dit sammen, for jeg syntes det var skummelt å gå alene. Mørket omkring hytta var så svart. I alle fall når det ikke var måneskinn. Bare de firkantede lysene fra vinduet falt på snøen foran huset, og den lille, urolige sirkelen fra lommelykta økte nesten følelsen av å være liten og alene i det store mørket. Da var det godt å ha en storebror. 16 Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012

17 Første kvelden på hytta var det rart å legge seg. Madrassene var gammeldagse og harde, og det tok litt tid å få varmen i sengetøyet, selv om dynene hadde hengt en stund foran peisen. Hyttebamsene, som bodde musesikkert i kommodeskuffen resten av året, var lykkelige over å få dele seng med oss. De het Hyttebassen, Kumbas og Missing Link, og så var det Skakkjeft. Han var skjev i hele snuten og hadde bare ett bein, men det gjorde ingenting. Idet vi skulle til å sovne, kunne vi noen ganger høre musene som krasset inni veggen et sted. En gang hadde pappa ligget og lyttet, og han påsto at det måtte være musunger som lekte på en skråbjelke inne i vegen. De løp oppover, og så hørtes det ut som om de skled på rumpa ned igjen, mens de pistret og pep av latter. Akkurat som menneskebarn ville ha gjort. Jeg kan aldri huske at vi satte opp feller eller prøvde å bli kvitt musene på noen måte. Man måtte bare huske å dekke til maten i skapet i gangen, slik at den ikke ble sølt til og spist på. Dagene gikk fort, med skiturer til Bjørgovarden (alt for langt, syntes jeg), pilking på isen og masse lek. Vi bar ved, vasket opp i gul plastbalje på kjøkkenbordet, og sto ute i snøen og pusset tenner om kvelden. Pus levde et fritt og vidunderlig liv. Gul i øynene og vaktsom som det rovdyret en katt faktisk er, smøg han rundt i området og eide sitt revir. Vi barna var litt redde for at reven kunne ta ham, men det gikk bra. En sen ettermiddag hørte vi forresten en merkelig tutrende lyd ute, og så katten stå og stirre opp mot flaggstangkula. Der oppe satt ei kattugle og brukte munn. Kanskje syntes den Pus forsynte seg vel grovt av smågnagerne i området En kveld skulle mamma hente ett eller annet ute i det høye matskapet i yttergangen. Hun gikk ut, og så skrek hun. Illskrek. Vi etter. Hva skjedde? - Jeg tråkket på noe, utbrøt hun panisk. Noe som ga etter og kraste! Audun hentet lommelykta. Det var ei død mus hun hadde satt foten på. - Den hersens katten, utbrøt hun sint. - Neida, mamma, trøstet min storebror og tok øyeblikkelig den elskede katten i forsvar. Du ser vel at Pus bare har forsøkt å bidra til husholdningen! Han har jo kommet med byttet sitt og lagt det foran matskapet! Han kunne ikke få opp døra, skjønner du! Så løftet han opp den malende katten og roste den fornøyd. Mamma og pappa laget litt annerledes mat på hytta enn hjemme. Gjerne tomatsuppe med pølsebiter, potetmos og Joikakaker fra boks, eller noe annet som var enkelt å tilberede på vedovn eller primus. Pannekakene smakte bedre enn hjemme, og kakao laget på tørrmelkspulver var nytt og deilig. Havregrøt var daglig kost, men det var det for så vidt hjemme også. Det var billig, sunt og godt. Og så fikk vi Rødtopp på brødskiva! Det var en slags bringebærgele, nokså kunstig i smaken. Vi fikk ikke så mye søtt til hverdags på 1970-tallet, så vi nøt å skeie ut litt når vi var på hytta. De siste par dagene gjaldt det å få spist opp restene av provianten, og det kunne bli litt pussige måltider. Så var påskeferien over. Vi var brune i ansiktet alle fem, unntatt der solbrillene hadde sittet, og nå gjensto bare pakking og vask. Igjen sto mamma på hodet i klær og sko. Maten var spist, så den tok ingen plass lenger. Vi barna la Kumbas og de andre bamsene ned i skuffen og tok farvel, ristet filleryer og hengte opp dyna vår på ståltråd for musene, og ventet ute mens mamma vasket det siste av gulvene. Pappa og guttene satte vinduslemmene for, og så etter at det ikke var varme igjen på peisen. Så ble hytta stengt og nøkkelen lagt på et hemmelig sted. (Det var ikke så veldig hemmelig, for det kunne jo hende at noen måtte søke ly for uvær.) Pus hadde for lengst forstått hva som sto på, og var klar. Nå løp han foran i skisporet med halen til værs, men måtte forsmedelig skynde seg ut i snøen for å komme unna glatte ski i første utforbakke. Vi var på hjemveg. På den stille hytta bak oss lå Kumbas og vennene hans i skuffen sin, og ventet nok fælt på at vi skulle komme igjen på sommerferie Tekst og tegninger: Runa Bjone. Påsken 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 17

18 «HEKTA» PÅ KonfirmanT weekend Helgen februar var 53 av Søndre Lands konfirmanter samlet i Håkonshall, Lillehammer, sammen med 950 andre konfirmanter og ledere fra Hamar bispedømme. For første gang arrangerte Trosopplæringsprosjektet «40 menigheter», i samarbeid med KFUK-KFUM, denne store konfirmant-weekenden med temaet «Hekta». Som fellesskap er vi bundet sammen - «hekta» i positiv forstand på hverandre, på Gud og på gode fellesopplevelser. Og slik tror vi de fleste opplevde denne storsamlingen med så mange aktiviteter, der konfirmantene fikk boltre seg i inne i Håkonshall, med scene, stor matsal og overnattingsbåser. Så stod hele OL-anlegget til vår disposisjon hele helgen, med bob-rafting og paintball i Hunderfossen, slalom i Hafjell, kjelkekjøring, klatring, svømming, foruten et 10-talls andre aktiviteter som deltagerne kunne velge mellom. Mye sang og musikk, bibeltime, gudstjeneste, marked med innsamling til et prosjekt i Uganda og samtalegrupper gjorde at det ble en mangfoldig helhets-opplevelse. Og konfirmantene kom trette og fornøyde tilbake til Søndre Land. Alle foto: Knut Bøe, Gran 18 Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012

19 Konfirmasjon våren 2012 Hov Lørdag 19. mai kl 11 Avlestuen, Eirik Bekkelien, Carina Lund Borgan, Sverre Myhre Edvardsen, Martine Hanshus Granum, Ida Andrea Hellenæs Hveem, Helene Jøsendal, Haldor Hagen Karlsen, Marthe Marie Røste, Tom Erik Sandsengen, Jørgen Solum, Ann Cathrin Stenbråten, Ida Sørhagen Stuedal, Cecilie Bergan Sørhagen, Kristina Boye Wiklund, Christoffer Wolla, Ole Martin Hov Søndag 20. mai Kl 11 Aasen, Martin Bergseng, Kristin Granheim, Lasse Hamre, Juliane Haug, Nora Brynjulvsrud Johannessen, Vilde Kongolo, Tshiama Grace Lundberg, Kristoffer Magnussen, Julie Solveig Narten, Emil Alexander Jensen Pettersen, Simen Ellegård Rønningen, Oliver Skaug, Joakim Midteng Steen, Isabel Skute Søndag 20. mai Kl 11 Bjørgo, Oskar Sogn, Mina Therese Fluberg Kirke Søndag 27. mai Kl 11 Bredesen, Ida Emilie Eide, Lill Martine Kjeldsrud Fretheim, Guro Wollheim Gjefle, Andreas Mosether Granseth, Lene Hagen, Jostein Rustestuen Hestnes, Aleksander Smestad Jøranli, Mathea Lien, Lise Tholin Markeng, Thea Nereng, Sunniva Nettum, Robert Elton Nordeng, Ida Nybakke, Lucas Opperud, Jens Kaasa Rostad, Roger Smids, Johannes Solum, Trygve Alexander Wollheim, Fredrik Øyhus, Markus Enger Mandag 28. mai (2. Pinsedag) Kl 11 Fjellheim, Karen Marie Ødegård, Tony Rostad Landåsbygda Søndag 3. juni Kl 11 Bekk, Ruben Egeland, Preben Andre Sætra, Marit Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 handler om rettferdighet! Ifølge FN lever over 1 milliard mennesker fremdeles i ekstrem fattigdom. Bærekraftige jordbruksprosjekter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 Spare- og lånegrupper setter fokus på økonomisk rettferdighet PETS-grupper i Guatemala og Tanzania. Aksjo- Urettferdige skatteregler nen arrangeres tirsdag 27.mars. Over hele verden kjemper mennesker for en fremtid uten fattigdom. Det er ikke rettferdig at en liten andel av verdens befolkning har kontroll over mesteparten av jordens ressurser, mens én av fem lever i så dyp fattigdom at de ikke har råd til å spise seg mette. I 2012 løfter vi frem Kirkens Nødhjelps arbeid med økonomisk rettferdighet i Guatemala og Tanzania, og setter fokus på: Kirkens Nødhjelp mener det er nødvendig å jobbe på flere nivåer for å sikre rettferdig fordeling av jordens ressurser og økonomisk uavhengighet for enkeltmennesker. Vi er avhengige av hverandre, og må kjempe sammen for å avskaffe fattigdommen. Det handler om rettferdighet! Ta vel imot konfirmantene på ettermiddagen tirsdag 27. mars «Overcoming poverty is not a gesture of charity it is an act of justice» Nelson Mandela STØTT Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 Takk for ditt bidrag Send SMS <KN200> til 2090 (200 kr) eller ring givertelefon (200 kr) eller benytt kontonummer En verden uten fattigdom er mulig Det handler om rettferdighet mars KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012 Påsken 2012 Menighetsbladet for Søndre Land 19

20 Kritisk sideblikk på Gudstjenestereformen Fra Første søndag i advent 2011 fikk Den norske kirke en ny gudstjenesteordning. I løpet av året skal de enkelte menigheter ta i bruk den nye liturgien som merkelig nok ikke er et ferdig produkt, men som skal utformes i den lokale menighet. Fra en side sett representerer denne reformen en radikal endring av kirkens gudstjenestetenkning. For 125 år siden i 1887/89 hadde kirken sin forrige store gudstjenestereform. Teologen Gustav Jensen stod sentralt i utviklingen av den nye høymessen, en tenkning som har holdt seg fram til i dag. En av hans hovedpoenger var at gudstjenesten skulle være noe gjenkjennelig for alle, uavhengig av hvor i landet en måtte befinne seg. Den samme liturgien, de samme bønnene og bibeltekstene, og de samme melodiene ville være samlende og gjenkjennelig for hele kirken. Landstads reviderte salmebok fulgte opp, og et knippe faste melodier ble benyttet til et stort antall salmetekster. Det var et pedagogisk vellykket grep. Den nye liturgi-reformen har en helt annen tenkning og går i helt motsatt retning. Større fleksibilitet, større vekt på stedegengjøring og lokale varianter er nå det viktige. Menighetene skal ikke følge en ferdig vedtatt liturgi, men «mekke» sin egne lokale grunnordning. En liturgi som passer oss og som vi kan oppleve som «vår egen». Dette skaper lokalt engasjement og større deltagelse. Riktignok legges det opp til strenge rammer for når og hvordan denne variasjon skal finne sted. Det såkalte «ordo» må følges, som på mange måter, underlig nok, er strengere enn dagens praksis ved for eksempel familiegudstjenester. Men en kan til gjengjeld velge melodier til de fastlagte messeleddene. «Kyrie eleison, Gud Fader miskunne deg» kan nå synges til melodier. Det er opp til din menighet å velge. Og slik er det med de fleste leddene: Gloria, Halleluja, Nattverdsleddene etc. De gamle ordene beholdes, men et utall nye melodier til de samme gamle melodier vil skape gudstjenestefornyelse så det holder. I disse dager synger menigheter rundt i landet gjennom forslagene og klør seg i hodet over hvilke melodier de skal velge. I vårt prosti har menighetsråd sunget og øvd på melodiene så intet øre var tørt. Blir det Hovland og Kverno, eller Overøye, Sandwall eller Tore Aas vi velger? Blir det kirkemusikerne som vinner, er det de som skaper film-musikk, de som har hentet inspirasjon fra folkemusikken, eller simpelthen de som lager enkle og melodiske gospel-melodier som blir vår framtidige melodi til «Du Guds lam?» Ved å besøke 10 kirker i Gjøvik-regionen til høsten kan du ende opp i mer enn 10 varianter til en og samme Kyrie-tekst. Men det er ikke bare nye melodier som skal velges. Egne formulerte bønner vil bli benyttet, og selve gangen i gudstjenesten kan tilpasses lokalt. Her i Søndre Land har vi allerede prøvd ut en del av det nye, ved å ha vært prøvemenigheter fra Mange positive erfaringer har vi høstet Den nye dåpsliturgien fungerer bedre, en forenklet og mer inkluderende nattverdspraksis og en større grad av involvering av konfirmanter og med-liturger og kirkeverter har skapt mye fint. Det store spørsmålet er nå om de mange nye melodiene vi nå må forholde oss til vil tilføre oss så stor glede og fornyelse og vil vi makte å skape nye og bedre gudstjenester ved hele tiden å involvere, være kreative og formulere stadig nye bønner? Det er her det begynner å «stange» for meg og mine sambygdinger. Landingen er ikke så veldig interessert i å lære 6 nye melodier på «Kyrie eleison». Ikke skjønner hun heller at det skulle være så mye «fornyende» ved det. Det er ille nok med de 952 forskjellige melodier i Salmeboka (1985) som er mye mindre pedagogisk enn salige Landstad. Hvorfor skal vi endre de liturgiske melodiene når tekstene ikke endres? Vil ikke de som kjenner seg fremmedgjort i kirken nå føle seg enda mer utafor? Skal vi endre bare for å endre? Noen av oss stiller også spørsmål ved det manglende lutherske blikket. Luther som benyttet drikkeviser og folkelige sanger i kirken. Hvorfor skal vi da skape en egen «kirkemusikk»? Det radikale måtte jo være å for eksempel benytte DDEs «Her bli det liv» som Halleluja? Så er det vel andre ting som i stedet kunne vært reformert: Hva med å erstatte prekenen med en «dagens aktivitet», kutte ned de liturgiske ledd og det sakrale preget. Skape en større balanse mellom det hellige og det alminnelige? Ingen skal si det er lett å skape en god gudstjenestefornyelse. Prøv det den som vil. Men jeg er likevel i tvil om den mangfoldighet vi nå får - gjennom de lokalt utformede gudstjenesteplanene - er en tjenelig og samlende reform for den kirken som vi så gjerne ønsker å kjenne oss hjemme i. Øystein Wang 20 Menighetsbladet for Søndre Land Påsken 2012