Kulturmiljøet på Store Råholmen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kulturmiljøet på Store Råholmen"

Karen Gundersen
8 år siden
Visninger:

1 Kulturmiljøet på Store Råholmen Fredrikstad kommune Dokumentasjon gjennomført i forbindelse med kulturmiljøfredning Fylkeskonservatoren i Østfold mars

2 2 Akvarell: Lars Ole Klavestad 2012

3 Innhold 4 Forord 6 Oversiktskart 9 Stenbrudd som kulturminner 24 Store Råholmen som et helhetlig kulturmiljø 29 Arkitekt Albert Speers beskrivelse av planene i Berlin 35 Dagens situasjon og bruk av holmen 37 Beskrivelse og visualisering av enkeltelementene 38 Landskap og geologi 39 Kai 40 Skinnegang 41 Vogn 1 42 Vogn 2 43 Kran 1 44 Kran 2 45 Kranfester 48 Stenbrudd og stenfyllinger 49 Gravrøys 52 Type1 53 Type 2 54 Type 3 55 Type 4 56 Type 5 57 Type 6 58 Type 7 59 Type 8 60 Type 9 61 Type Type Type Type Type Type Type Type Type Type Type Type Type Type Type Type Type Type 27 og Type Type Kilder 3

4 Forord Denne dokumentasjonsrapporten er utarbeidet av Lars Ole Klavestad, landskapsarkitekt/rådgiver hos - Registrering og fotografering av de ulike elementene som utgjør kulturmiljløet og muntlige kilder, samt radioopptak) - Selv om stenbruddet på Store Råholmen står nevnt i en rekke sammenhenger, er det ikke skrevet noen - 4

5 Sarpsborg 4. mars 2013 Lars Ole Klavestad 5

6 Oversiktskart

7 merke - Berggrunnen på Store Råholmen består - - by er det et opphold bestående av gneis, km, mens bredden varierer mellom vil si at den er dannet under svært høyt - 7

8 man ved hjelp av enkle redskaper og god teknikk enkelt kan skape brosten, kantsten, grunnmursblokker eller andre emner ut av det være nokså grovkornig, ha en blekrød farge, og ved å være tydelig - 8

10 - - - Omkring bruddene vokste det fram en rekke lokalsamfunn eller grender, som fremdeles er godt intak- - steder står det igjen bygninger i form av spisebrakker, skjul eller smier, men så godt som ingen av disse - 10

12 - 12

13 - der seg, kom blant annet fram i en skis- for germanerne, som Roma var for kato- - akser mellom øst og vest og nord og sør - Allerede i 1937 ble Hitlers arkitekt Albert Berlin fra den viltvoksende byen den var, Hitler forbundet med uorden, liberale gamle hus og manglet åpne plasser og binde sammen de to store jernbanesta- knekkpunk langt nord i aksen skulle «Die - en kuppel med en diameter på 250 meter hallen skulle det anlegges en plass på

14 Tegningen viser aksen fra

15 - 15

16 monumenthoggere som tok seg av den med sikkerhet derfor må stamme fra Vesterveien i Arendal, ned mot Arendal sentrum, er bygget på disse hitlersten - 16

17 - 17

18 18 sør på Kråkerøy ligger det en stor er mer kubiske enn de på Store -

19 Til venstre: Flere grunnmurer på Kråkerøy skal være bygd av blokker fra Store Råholmen, slik som denne i Kråkerøy- - de øvrige veggblokkene er alle kilehull Over: To buede Hitler-blokker i hage i Furutoppen 5 på Gressvik, - germunumentet i Fredrikstad er bygd 19

20 Folden Stenindustri hadde også et stenbrudd mellom - - det, men en del av dem kjenner vi igjen fra Store Til venstre: Denne uteplas- - bolighuset har også dekora- virkede stener som var hogd 20

21 1970-tallet en lang stabel med rek- på de sidene som skulle vende inn i Granitkompani som drev stenhog- lokalt, men de ble fraktet fra den an- Grimstad) for å bli ferdig bearbeidet - tydelig på bildene på neste blokkene ved Hornneskilen seg tydelig fra den mer grå- er ikke kjent hva den skulle 21

22 - som står omtalt på forrige side, av råblokker fra vestsiden av Os- 22

23 Disse unike bildene viser lermonumentet kunne blokk er det en rekke betegnelser, blant annet - ene var det montert en solid kran på, da også solid fundamentert på trestokker,den skulle heise blokker på

24 - - - lasjonene som jernbane og kraner, som gjør stenbruddet på Store A/S på følgende måte: - - ten og kantsten samt bygningssten, er beliggende i Torsnes, Kråkerøy, - produksjon av bygningssten og kant- Firmaet har i en rekke år levert bety- Haag, Amstell stasjon, Amsterdam 24

25 - vokste opp ved stenbruddet i Sandbukta ved Kjøkøysundet på Krå- - minneoppgave fra 1993 hvor han forteller om arbeidet med hitlerstenen i Sandbukta og på Store Råhol- Det ble jo en annen situasjon, men måte, eller ble arbeidet underlagt tyskerne? med utsmykningen av Rådhuset masse - en kjempeordre fra Tysk- - entrepenører som hadde jobb for dre begynte også i andre yrker med De ville vekk ifra å jobbe for tysker- 25

28 på Hvaler, Kjøkøyvarden på Kjøkøy, Lunderamsa og Holtevarden på Kråkerøy og Valhall og Østentorøysa - 28

29 Arkitekt Albert Speers beskrivelse av planene i Berlin - - geplaner, var det på grunn av den fortrolighet som nesten bestandig kjennetegner forholdet mellom - 29

30 tenkte på et Tyskland med 140 millioner mennesker, og dermed røbet han også den ning av Tysklands folketall, dels tenkte han på innlemmelsen av andre germanske folk, men ikke befolkningen i de land han hadde underlagt seg og som ikke skulle ha noen å øke stemmetallet for hvert riksdags-medlem for på denne måten å kunne bevare uforandret plenum i den gamle riksdags- tallet stemmer for hvert medlem, et - valgsystemet med valgperioder og stemme- makten, selv om det hadde mistet sin be- De bygninger, som skulle danne innramnin- i skyggen av den store kuppelhallen, som om han også i proporsjonene ville under

31 - - pelen i Berlin skulle ha en denne lysåpning hadde en diameter på 46 meter og var dermed større enn - av rommet hadde syv ganger så stort rominnhold - indre rom skulle være så meter i diameter skulle det reise seg tre rekker tribuner i sirkelform opp tede pilarer av marmor, som med sin høyde av 24 meter ennå holdt seg så lige mål, ble like ovenfor 50 meter høy og 28 meter bred nisje som i bunnen skulle kles med gullmo- det som eneste billedutsmykning, på en 14 meter høy marmorsokkel, en forgylt riksørn med det ekeløvkran- Høyhetstegnet ble på denne måten både avslutningen av 31

32 var det allerede betalt millioner i kjøp Tyskland, men tross valutamangelen efter Hitlers særlige ordre i Syd-Sverige alle andre byggverk langs Hitlers fem kilometer lange praktgate skulle også dig elleve år senere, hadde den lengste byggefrist, var den stensnedleggelse 32

33 - - kunne De tenke Dem å foreta reparasjoner hvis det var fare for at hele kuppelen skulle falle sammen?»

34 - Vis-å-vis kuppelhallen lå på den ene siden den nye overkommandobygningen, på den annen side riks Og midt i denne prakten ville Hitler på riksørnen med høyhets-tegnet i klørne, som skulle krone kuppelbyg- stå over hakekorset, her vil den be- denne, verdens største bygning, må dellbildene som jeg laget over disse bygninger, kan man fremdeles se Hitlers forandring av de opprinne- - 34

35 2 stort område i Kråkerøy-skjærgården fredet som anlegg, gjerder, andre varige eller - - ger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, oppdyrking, drenering og annen form for tørrleg- andre konsentrerte forurensnings- gjødsling, kalking og bruk av kje- - Vernebestemmelsene sier ikke sies heller ikke noe om eventuell

36 - - 36

37 37

38 Landskap og geologi 38

39 Kai 2, som er kultet med avfalls- stad kommune har båt og utstyr, og bør således kontak- 39

40 Skinnegang

41 Vogn 1 Kassekonstruksjonen på toppen har sannsynligvis vært 41

42 Vogn 2 Kassekonstruksjonen på toppen har sannsynligvis vært i - 42

43 Kran 1-43

44 Kran 2 Krana er delvis overgrodd av buskvegetasjon, og den er 44

45 - Det andre festet er plassert på bruddkanten på toppen vridbart feste, hvor det sannsynligvis har vært festet et - 45

46 - en mengde små avslag, og bygningen kan muligens ha - 46

47 De som er plassert langs sjøen er som regel båt- eller pramfester, mens de som er på topper inne på øya sannsynligvis er vaierfester 47

48 utskipingsplass mulig plass kai / utskipingsplass stenbrudd stenfylling 48

49 Den har mistet sin opprinnelige form og minner i dag nordøstsiden av varden sees noe av den opprinnelige 49

50 klynge 4 klynge 3 klynge 2 klynge 1 i forbindelse med Hitlers seiersmonument for- de tre øvrige klyngene bærer blokkene preg av å være buntet sammen med stålbånd med mel- 50

51 - 51

52 Type 1 52

53 Type 2 53

54 Type 3 54

55 Type 4-55

56 Type 5 56

57 Type 6-57

58 Type 7-58

59 Type 8-59

60 Type

61 Type 10 form viser at den er en del av en bue-, sirkel- eller kup- 61

62 Type 11-62

63 Type

64 Type 13 64

65 Type 14 65

66 Type 15 66

67 Type 16-67

68 Type 17 68

69 Type 18 69

70 Type 19 70

71 Type 20-71

72 Type 21-72

73 Type

74 Type 23-74

75 Type 24-75

76 Type 25-76

77 Type 26-77

78 Type

79 Type 29 type 25, men type 29 er ikke en del av en bue- 79

80 Type 30 80

81 Kilder Annet: 81

Like dokumenter

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen