PINGVINEN. På klodens side. Bengt Dahl er prosjektleder for miljøsertifiseringen som er i gang ved UNN. Brannøvelse. Endringsvilje.

Transkript

1 PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr årg. 9 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE På klodens side Bengt Dahl er prosjektleder for miljøsertifiseringen som er i gang ved UNN. Psykisk helse Brannøvelse Endringsvilje Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

2 PINGVINEN november LEDER Utdanning Miljøfotsporet til UNN Vi må sørge for å få kontroll over våre negative miljømessige påvirkninger, sa Drifts- og eiendomssjef Gina Johansen på KVAMdagen i høst. Bakgrunnen for denne vedkjennelsen er at helseforetakene ikke er blant de fremste i klassen når det gjelder å ta miljøhensyn. Nå har vi fått marsjordre fra myndighetene om å etablere miljøledelse og miljøstyringssystem. Det skal gjøres på en sånn måte at systemet kan ISO-sertifiseres innen 1. januar Og for å klare det må vi alle bli miljødetektiver. Drifts- og eiendomssenteret i UNN har tatt tak, og er i gang med å skaffe oversikt over alle områder hvor UNN i dag påvirker det ytre miljø. Og vet du hvor potensielle miljøbomber befinner seg i et sykehus? Det er ikke små mikrober som danser rundt omkring i korridorene. Det handler om utslipp til vann i form av legemidler, kjemikalier, olje og fett. Utslipp til luft fremkommer gjennom lukt og støv fra forbrenningsanlegg, transport og byggearbeider. Vi står til og med i fare for å synde når vi gjør våre innkjøp. Valg av produkter og tjenester som vi er storforbrukere av i sykehus, påvirker miljøet. Det kan handle om alt fra valg av instrumenter til type mat vi velger å servere pasienter og medarbeidere gjennom kjøkkendriften. Det motsatte er å snakke om alt som har gått galt, og alle grunnene til ikke å gjøre noe Nå skal UNN jobbe systematisk med faktorer som påvirker det ytre miljøet. Med det menes at alle aktiviteter som påvirker det ytre miljø blir identifisert og kontrollert. Miljøpåvirkningene skal reduseres og lovpålagte krav overholdes. Den daglige drift i sykehuset skal bli en del av miljøledelsessystemet og alle i virksomheten blir involvert. Ved at vi engasjerer oss og følger prosedyrer og retningslinjer som er nedfelt, bidrar vi til at UNN blir et miljøsykehus. Det skal tilbys kurs i regi av helseforetaket om hvordan man kan jobbe internt for å beskytte det ytre miljø. Om du skal tenke på et godt nyttårsforsett for 2013, er dette et område du kan engasjere deg i på egen arbeidsplass. Våre små bidrag som å slå av PC-en når vi går hjem kan spare samfunnet for unødvendig bruk av energi. La oss gi UNN et miljøfotspor som gjør at vi blir stolt av vår arbeidsplass. Veien til endring MI har vist seg vanskeligere å lære enn tidligere antatt. Studier viser at korte kurs ikke er tilstrekkelig. Derfor er det veldig bra at vi har fått i gang en videreutdanning i Narvik, forteller Ann Heidi Nebb. Hilde Pettersen, Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Thomas Schanche Fotografer Marius Fiskum karl Inge Punsvik Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen Pingvinen@Unn.no KoRus Nord og Høgskolen i Narvik har startet videreutdanning i Motiverende intervju (MI). Målrettet samtale skal hente fram klientens egne motivasjoner for endring. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto I flere år har Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) drevet med MI-kurs. Nå syntes de at tiden var inne for en lengre og mer systematisk utdanning. Vi luftet dette for Høgskolen i Narvik. De tente umiddelbart på ideen og allerede nå i september fikk vi startet videreutdanningen. Høgskolen i Trøndelag har i flere år hatt en slik utdanning, og denne ble modell for det første studiet i MI her i Nord-Norge, forteller psykologspesialist Ann Heidi Nebb i KoRus-Nord, UNN Narvik. Videreutdanningen er samlingsbasert med fem tredagers samlinger i året. På den måten har studentene mulighet til å jobbe ved siden av studiet. En sentral del av studiet er veiledning. Alle studentene får gruppeveiledning på to innspilte MI-samtaler i løpet av studieåret. Eksamen består av innsending av en MI-samtale og et refleksjonsnotat knyttet til denne samtalen, sier Nebb. I år er det tatt opp 24 studenter til studiet som gir 30 studiepoeng. Studiet passer for personer som jobber med motivasjons- og endringsarbeid innen for helseog sosialomsorg, Nav, attføringsbedrifter og undervisning. Bredt spekter MI har sitt utspring fra misbruksproblematikk på tidlig åttitallet i USA, men metoden er ikke lenger begrenset for dette fagfeltet. Nebb har i flere år arrangert introduksjonskurs i MI til et stort spekter med yrkesgrupper. I dag er det stadig større aktivitet innen både forskning og behandlingsarbeid knyttet til MI. Blant annet innen livsstilsproblematikk, som helserådgivning i forhold til diabetes eller for å øke pasienters motivasjon til å motta behandling for spiseforstyrrelser. KoRus-Nord får mange henvendelser fra både kommunal virksomhet og avdelinger / klinikker i spesialisthelsetjenesten om mer opplæring i MI. Men det har vært vanskelig å imøtekomme slike henvendelser da vi ikke har vært så mange ansatte med denne kompetansen. I nåværende studiekull har vi tre studenter fra KoRus-Nord. Dette er bra. Vi trenger denne kompetansen, sånn at vi er bedre rustet til å ta i mot etterspørselen om mer opplæring. Vi ønsker også å jobbe mer spisset ut mot forskjellige avdelinger og klinikker ved UNN, ikke minst for å kunne følge opp flere pasienter over lengre perioder for å se om vi erfarer konkret praksisendring. Empatisk lytting Kort sagt er MI en samtalemetodikk hvor terapeut og klient samarbeider om å prate konstruktivt om endringer, og hvilke type mestring som kan iverksettes for å oppnå dette. Det motsatte er å snakke om alt som har gått galt, og alle grunnene til ikke å gjøre noe, sier Nebb og understreker: Vi lytter spesielt etter det som kan føre til endringer og prøver å fortsette samtalen ut i fra det. Dette skaper retning og fokus. MI skal ikke være noe vilkårlig prat. Følger samtalene et bestemt mønster? Nei, i all hovedsak er ikke MI manualbasert. for ellers kan det bli vanskelig for terapeuten å være der klienten er. Forskning har vist at klientens endringssnakk blir dårligere hvis vi drar klienten i «vår» retning. MI er ett av flere verktøy vi har i verktøykassa, noen ganger er støtte og tilrettelegging mer riktige verktøy å bruke. Ambivalens Å jobbe med MI krever også grunnleggende respekt for dem som ikke ønsker endring. Folk må ta egne valg. Det er den eneste veien til endring. Jo mer vi dytter, desto vanskeligere kan det være å få til konstruktivt samarbeid. Vi er mer opptatt av å styrke individet innenfra, hente fram og utforske grunnene til klientens endringsvilje, forteller Nebb. Et viktig begrep i MI er ambivalens, siden all endring på en eller annen måte er knyttet til usikkerhet og krevende valg. Ambivalens må derfor vies ekstra oppmerksomhet i samtalen. Vi må finne ut hva den består av og forsøke å løse den. I beste fall kan ambivalens være med å skape motivasjon for å komme seg videre. Fakta om MI: Den amerikanske psykologen William R. Miller skrev den første artikkelen om MI i 1983, etter et opphold på Hjellestad-klinikken i Bergen. Miller ble inspirert av personellet på klinikken Etter hvert kom den britiske medisineren Steven Rollnich med og i 1991 kom den første grunnboken i MI Motivational Interviewing: Preparing People to Change. MI har hentet mye inspirasjon fra ulike psykologiske teorier, men sammensettingen er unik MI er en praktisk metode, hvor empirisk støtte og teori etter hvert har kommet til Gjennom forskning har man funnet ut at endringssnakk har mye å si for faktisk atferdsendring I november i år kommer den tredje grunnboken om MI av Miller og Rollnic

3 4 PINGVINEN november 2012 PINGVINEN november Aktuelt Marianne Vassbakk har lyst til å bli en sykepleier som tar seg tid til pasienten. Til våren er hun ferdig med sykepleierstudiet ved Høgskolen i Narvik. STUDENTEN Interkommunal legevakt var en av vinnerne av årets Samhandlingspris. Fra venstre Oddvar Hagen i Nasjonal senter for samhandling og telemedisin, pleie- og omsorgsleder i Målselv Elin Aas, pleie- og omsorgsleder i Lavangen Norunn Johansen og prosjektleder Hege Hammer Bech. Interkommunalt gull Interkommunal legevakt var én av vinnerne av Samhandlingsprisen i år. Politisk forankring har vært en viktig nøkkel til deres suksess. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Kommunepolitikerne har vært med oss hele tiden. De forstår at kommunene er for små alene, i forhold til hva som kreves av dem i samhandlingsreformen. Og når de ser at vår modell fungerer, så har jeg inntrykk av at de vil samarbeide mer på forskjellige områder, sier en stolt og glad prosjektleder Hege Hammer Bech. Interkommunal legevakt delte prisen med Narvik REO (rehabilitering, etterbehandling og observasjon) og vant dermed halvparten av en premiesum på kroner. Hva pengene skal brukes til vet vi ikke ennå, det må styringsgruppa vår bestemme, ler Hammer Bech. Lokalisert på Setermoen Interkommunal legevakt startet i 2007 som et samarbeid mellom kommunene Bardu, Salangen og Lavangen. Ett år senere kom Målselv med i samarbeidet. Sammen har de fire kommunene lokalisert felles legevakt og legevaktsentral på Troms militære sykehus på Setermoen i Bardu. Nå er kompetansen samlet på en plass og legene er ikke lenger alene på vakt. Vi har 18 leger til sammen som går vakt hver attende dag, forteller Hammer Bech. I tillegg har vi ti sykepleiere i 50 og 60 prosent stillinger, som går i tredelt turnus: dag, aften og natt. På denne måten blir ikke vaktbelastningen så stor på den enkelte lege og sykepleier. Videreutvikling De siste årene har Interkommunal legevakt videreutviklet samarbeidet sitt på flere områder. De har fått avtale med Universitetet i Tromsø for å sikre videreutdanning og praksisplasser. Og de samarbeider med Regionalt kompetanse- og ressurssenter for lindrende behandling - Lindring i Nord. Vi har fått egen interkommunal kreftgruppe for de fire kommunene. I Målselv har vi to kreftsykepleiere som alle kommunene kan benytte seg av. Et annet prosjekt de har fått i gang er felles fagdager. De har allerede hatt fagdager om eldre syke og kreftsyke. Nå før jul skal de ha en fagdag om sykepleiere og kreftpasienter. Folk setter stor pris på å få delta på disse fagdagene. Vi får formidlet kompetanse til flere på samme tid. Dessuten blir ikke kostnadene så store for den enkelte kommune. Hele senger Interkommunal legevakt har hatt to Interkommunal legevakt startet i 2007 som et samarbeid mellom kommunene Bardu, Salangen og Lavangen. Ett år senere kom Målselv med i samarbeidet observasjonssenger siden 15. mai i år. Med disse sengene kan pasientene observeres i legevaktas åpningstid. Disse sengene skal om ikke lenge bli omgjort til øhjelps-senger (øyeblikkelig hjelp). De fire kommunene våre utgjør cirka mennesker til sammen og da har man rett på to slike senger, siden 7000 innbyggere gir én seng. Små kommuner må altså samarbeide hvis de ønsker å ha hele øyhjelps-senger. For femte gang Samhandlingsprisen 2012 ble utdelt på Rica Ishavshotell onsdag 10. oktober. Dette er femte gang prisen blir delt ut. Kommuneoverlege i Tromsø kommune, Trond Brattland, sto for presentasjonene av kandidatene til prisen. Det har vært en utfordring å velge mellom tre veldig forskjellige kandidater. Vi har fått noen flotte vinnere, som i tillegg til prispenger får diplom og evigvarende heder og ære! Narvik REO tok også gull. Til venstre: Snorre Slyngen, leder i hjemmetjenesten i Narvik, sammen med en kollega. Hjerterdame i Narvik Sykepleierstudent Marianne Vassbakk vil jobbe på medisin av en helt spesiell grunn. Et arr er beviset på det. Roy-Morten Østerbøl Tekst Karl Inge Punsvik Foto Hva fikk deg til å velge sykepleieutdannelsen i utgangspunktet? På videregående skole her i Narvik tok jeg idrettslinja og lærte mye om mennesker og menneskekroppen. Jeg ble ekstra interessert da jeg som 17-åring begynte å jobbe på gamlehjemmet Ellas Minne i Bjerkvik. Og nå er du allerede i gang med siste året på utdannelsen? Ja, det har gått veldig fort. For Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks post@spraksenteret.no tida er jeg i praksis i psykiatrien på Nordlandsklinikken. Jeg har bare vært der i to dager og har nesten ikke fått summet meg. Det er mange inntrykk. Jeg skal bli kjent med huset, personalet og klientene. Det er noe annet enn å jobbe på et vanlig sykehus. Hvorfor? Fokuset er større på kommunikasjon. Vi må følge mye mer på kroppsspråket til pasientene. Det er spennende å ha praksis i psykiatrien. Gjenstår det mer praksis før eksamen neste år? Neste praksisperiode er fordelt på spesialavdelingen, mottagelsen, operasjonen, føden og helsestasjonen. Vi skal være én til to uker på hver plass, til sammen blir det sju uker. Hvor har du mest lyst å gjøre etter studiene? Jeg likte meg veldig godt på medisin hvor man jobber med hjertet. Jeg er ekstra interessert i hjertet siden jeg er hjerteoperert. Hvorfor er du hjerteoperert? Jeg ble født med hjertefeil som kalles ventrikkel septum defekt. Det er et lite hull i hjertet. Jeg ble operert for det da jeg var ett og halvt år. Jeg har aldri lagt merke til det selv, det eneste jeg har igjen er arret etter operasjonen. Kan alle bli sykepleiere? Nei, det tror jeg ikke. Det er ikke alle som har de rette holdningene. Flere har også sagt til meg at de ikke hadde taklet å se mennesker i kriser. PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Hvilke egenskaper bør en sykepleier ha? Han må være god til kommunikasjon. Lytte til pasientene og være til stede. En sykepleier må være til å stole på, det må være tillitt mellom pasient og sykepleier. Hvilke egenskaper bør en sykepleier absolutt ikke ha? En sykepleier kan ikke være utålmodig og bare «feie» vekk pasienten. Det verste er likegyldighet og ikke ta seg tid til pasienten. Coop-medlemmer får penger tilbake! Navn: Marianne Vassbakk Alder: 23 år Fra: Bjerkvik Studerer: Siste året på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Narvik Fritid: Trener på treningsstudio og spiller back for fotballaget Håkvik. Hun liker også å være hjemme, slappe av og se på tv. Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem!

4 6 PINGVINEN november 2012 PINGVINEN november Hovedsak Miljøsykehuset Gjennom gode miljørutiner kan UNN spare miljøet for unødvendig belastning, sier Bengt Dahl. Fakta UNN bruker kwh timer i året. Det tilsvarer strømmforbruket i alle boligene i Narvik og Ballangen til sammen UNN produserer 1500 tonn avfall i året, som tilsvarer avfallsproduksjonen til alle innbyggerne Sørreisa UNN sorterer 24 ulike typer avfall. En vanlig husholding sorter 5 typer avfall Alle enhetene og alle ansatte må dra i samme retning for å få best mulig effekt for miljøet Arbeidet for et bedre miljø på planeten vår krever innsats av oss alle. På UNN skal vi gjøre vår del av jobben. Thomas Schanche Tekst Julie Jaros Schanche Researcher til inntekt for Operasjon dagsverk Marius Fiskum Foto Skal bli miljøsykehus Som privatpersoner er de fleste av oss blitt flinkere til å ta gode miljøvalg. Vi sorterer avfall og velger bort scampi og palmeolje. Ren økonomisk egennytte dytter oss i retning av å spare på energibruken hjemme og i bilene vi kjører. Slike tiltak monner. Men effekten ville vært mye større om alle tok like mye ansvar på jobb. Sykehus er storforbrukere av energi og store produsenter av avfall, noe myndighetene har tatt konsekvensen av. Alle norske helseforetak er derfor lovpålagt av Helse- og omsorgsdepartementet å bli miljøsertifiserte innen utgangen av Prosjektleder s

5 s 8 PINGVINEN november 2012 PINGVINEN november Hovedsak for miljøsertifiseringen ved UNN, Bengt Dahl, forteller at arbeidet allerede er godt i gang. Samme retning Vi har fått på plass en styringsgruppe med god forankring i ledelsen i klinikkene, noe som er avgjørende for at prosjektet skal bli en suksess. Alle enhetene og alle ansatte må dra i samme retning for å få best mulig effekt for miljøet, sier Dahl. Han mener UNN har litt av hvert å ta tak i når det gjelder miljøtiltak. UNNs bygningsmasse er enorm. Med bedre ENØK rutiner er det mye energi å spare på oppvarming og belysning. Ved ombygging produseres det mye farlig byggeavfall vi kan spare miljøet for. Vi produserer store mengder mat hver dag, som kan bestilles fra mer miljøvennlige kilder. Hele foretaket er planlagt kartlagt for miljøfaktorer fram til i mars. Etter kartleggingen vil det bli satt miljømål, politikk og miljøstyringen integreres i kvalitetssystemet. Innen utgangen av 2014 skal UNNs miljøledelse revisorgodkjennes av Norges elektriske materiellkontroll (Nemko) etter standarden ISO Kontinuerlig syklus Miljøsertifisering ISO er en internasjonal standard for oppbygging av miljøstyringssystemer. Den inneholder detaljerte krav til hvordan man skal lede miljøarbeidet. Kravet til kontinuerlig forbedring står sentralt. Det fungerer som en kontinuerlig syklus med planlegging, gjennomføring, kontroll og forbedring for å sikre at foretaket oppnår en kontinuerlig forbedring av sin miljøpåvirkning, sier Dahl. Lederne i klinikkene har nok å gjøre i den daglige driften. Derfor skal prosjektgruppen jobbe med å finne de mest effektive tiltakene. Og det er mange variabler som tas hensyn til. For eksempel ved anskaffelser av nye produkter må vi vite om produktene har blitt produsert på en miljø- og arbeidstakervennlig måte i opprinnelseslandet. Vi må ta hensyn til energien som brukes for å frakte varene til oss. UNN må se på sin egen bruk av transportmidler, og finne mer miljøvennlige måter å møtes på, forteller Dahl. De ulike enhetene i sykehuset vil med tiden bygge opp erfaring og kompetanse på hvilke miljøtiltak som har best effekt. Vi vil også trekke erfaringer fra det Nasjonale klima og miljøprosjektet som pågår med pilot arbeid og delrapporter, opplyser Dahl. Miljøsykehuset Sløsing av energi er dyrt og miljøfiendtlig. ENØK er alle ansattes ansvar, påpeker Martin Sivertsen. ENØK Lær av de unge Sett under ett besitter norske sykehus landets største eiendomsmasse. Potensialet til energiøkonomisering (ENØK) er svimlende. Man slår jo av PC og lys hjemme før man går på jobb. Da bør man klare det samme når man går hjem fra jobb. En beregning viser at man bare i Breivika kan spare en halv million kroner i strømutgifter dersom alle ansatte slår av sin PC før de går hjem. Jeg ser heldigvis at mange ansatte er beviste på dette. Spesielt de yngre, legger han til. Sykehuset i Breivika brukte sist år 436 kilowattimer per kvadratmeter. Bygningsmassen er energiklassifisert til D på en skala der A er best. Martin Sivertsen er leder for elektroavdelingen ved UNN og har et sterkt fokus på ENØK. Han påpeker likevel at man må se forbruket i en større sammenheng. Et sykehus kan ikke sammenligne seg med for eksempel en skole. Sykehusene er i drift døgnet rundt, og temperaturen må holdes stabil. Dessuten bruker vi mange store maskiner i behandling av pasienter, som trekker mye strøm. Ambisiøs sparing Sivertsen er likevel ambisiøs når det gjelder sparing av energi i fremtiden. Han sikter mot å redusere forbruket til 300 kilowatt time per kvadratmeter hvert år. Når det gjelder ENØK går hele UNN i takt. Vi sender felles søknad til Enova om støtte til en hel portefølje med ENØK-tiltak over hele foretaket. Noen er mindre lønnsomme på kort sikt, som å bytte ut alle vinduene i Harstad for å spare oppvarming. Andre tiltak gir effekt raskere, som installasjon av varmepumper og utnyttelse av varmen vi i dag slipper ut til kråka fra ventilasjonsanleggene. Alles ansvar I forbindelse med miljøsertifiseringen er det mange ENØK-tiltak som vurderes, forklarer Sivertsen. Bevegelsesstyrt lys i fellesområdene om natta er et tiltak man kan vurdere. Eller oppgradere termostatene på kontorene, slik at man kan senke temperaturen om natta når kontorene ikke er bruk. Sivertsen mener en skikkelig dugnad vil spare sykehuset for mye penger og miljøet for import av unødvendig skitten energi. Vi må lære av hverandre og studere hva andre har gjort rett. ENØK-investeringer vil gi god avkastning i fremtiden. ØKOLOGISK MAT Del gode matvaner Norske sykehuskjøkken produserer mange millioner måltid hvert år. Myndighetene har derfor bestemt at 15 prosent av all denne maten skal være økologisk innen Som ett av fire norske sykehus skal UNN Harstad være pilot i dette prosjektet. Kjøkkensjef Edith Samuelsen kan nesten ikke vente med å sette i gang. Vi har hatt en presentasjon av økoprosjektet på kjøkkenet, hvor alle sider ved økologisk landbruk ble presentert og belyst. I den forbindelse testet vi ut en del økologiske meieriprodukter og grønnsaker i ulike former. De fleste var svært positivt overrasket over smaksforskjellene på økologisk kontra konvensjonell dyrket mat. Det var som når gikk på slang når man var liten. Ferske, kortreiste og økologiske gulrøtter smakte så mye bedre! Smaken i seg selv er viktig, forklarer kjøkkensjefen. Vi vurderer hele tiden ulike tiltak for å redusere svinn. Dersom maten smaker bedre vil mindre bli kastet. Økologisk mat har også andre gunstige effekter på pasientene, fortsetter hun I løpet av de 70 årene man i Europa har sprøytet åkrene, har 72 prosent av mineralinnholdet i jorda forsvunnet. Gulrøttene fra disse åkrene mangler magnesium. Eplene inneholder 80 prosent mindre C-vitaminer. Nivået av en rekke ernæringsmessige gunstige stoffer har vist seg å være høyere i økogrønnsaker og økomelk, som antioksidanter, vitaminer, CLA og omega-3. Det er derfor mye som taler for en utstrakt bruk av økologisk mat i på sykehus hvor vi ofte har pasienter som trenger høyverdig kost i en restitusjonsfase. Markedsmakt Økologisk produksjon av mat er bedre for miljøet. Kjøkkensjefen mener sykehusene vil få stor påvirkning når det gjelder fremtidens matproduksjon. Mange bønder har tidligere brent seg på å produsere økologisk, før markedet var klart for å betale litt mer for produktene. Med de volumene sykehusene bestiller kan vi sikre avsetting av produktene til de økologiske bøndene. Vi kan også presse mellomleddene til å levere mer kortreist mat. Samuelsen ser for seg flere ringvirkninger. En ringvirkning kan være den opplevelsen den enkelte pasient sitter igjen Kortreist og økologisk mat er bra for miljøet. Dessuten er den sunnere og mer smakfull, sier Edith Samuelsen. Foto: Thomas Schanke. med etter å ha blitt servert økologisk mat på sykehuset. Er maten appetittlig og smakfull, og pasienten har en egen opplevelse av at økologiske maten bidrar til en restitusjon, kan dette være avgjørende for hvilke kostvaner pasienten får ved endt sykehusopphold. Det er visse begrensninger for hva som produseres økologisk her i nord. Men som pilotsykehus får vi muligheten til å sette agendaen, noe vi synes er kjempespennende! I første omgang ser jeg for meg at vi serverer økologiske egg, gulrøtter, poteter og melk. Når ansatte, pasienter og pårørende får smake den gode økologiske maten, vil de forhåpentligvis ta med seg de gode vanene hjem, smiler Samuelsen. s

6 10 PINGVINEN november 2012 Hovedsak AVFALL Miljøsykehuset Ikke i samme dynge UNN produserer enorme mengder avfall. Alt fra potetskrell til utrangerte datamaskiner må behandles på en miljøvennlig måte. De potensielle negative effektene for miljøet er store, forklarer Bengt Dahl, som i tillegg til å ha ansvaret for miljøsertifiseringen er prosjektleder for avfallshåndteringen ved UNN. Ansatte som setter fra seg ulike typer avfall på avfallsrommet tror kanskje alt havner på samme dynge, men det blir sortert. På avfall har vi kommet ganske langt, selv om også avfallshåndtering er en prosess vi blir stadig bedre på. Miljøtankegang og fokuset på hva som er farlig for miljøet har endret seg de siste årene. Det er stadig ombygginger og renoveringsprosjekt på UNN. Mer avfall etter bygg kategoriseres som farlig. Og det blir stadig mer. Vi har også et sterkt fokus på at alt av øvrig farlig avfall inkludert klinisk avfall skal håndteres sorteres ut og håndteres forsvarlig Her har vi godt samarbeid med Remiks og Senja Avfall. Av erfaring vet man at folk er praktisk anlagt i varierende grad. Derfor har man begynt med optisk sortering av avfall på Åsgård, sier prosjektlederen. Vi fant ut det er en fordel å ha samme type sorteringen som det de ansatte er vant til hjemme. Men for at dette systemet skal bli billigere og mer miljøvennlig, er vi avhengig av at de ansatte sorterer ut mer mat og restavfall, påpeker Dahl. SCENE ØST 11. OKTOBER 10. NOVEMBER 2012 REGI KRISTIN BJØRN SCENOGRAFI OG KOSTYMEDESIGN MARCUS OLSON LYSDESIGN TOBIAS LEIRA LYDDESIGN NIKLAS SWANBERG MASKEDESIGN ANGELICA EKEBERG DRAMATURG MORTEN KJERSTAD OVERSATT AV KRISTIN BJØRN MED GURI JOHNSON, JULIA BACHE-WIIG, BERNT BJØRN, MARIUS LIEN SPESIALPRIS ALLE ANSATTE PÅ UNN Fakta om ISO En serie standarder som er etablert for å hjelpe virksomheter med å minimere negativ påvirkning av miljøet med tanke på forurensing til luft, vann eller land, ved å akseptere lover og reguleringer. I mange land fungerer disse standardene også som teknisk grunnlag for miljølovgivning. Eksempler på gode gjennvinningsprosjekt: Høyblokka på St Olav Hospital I Trondhjem veide tonn og ble revet I prosent av avfallet gikk til gjenvinning og gjenbruk. Planene for miljøvennlig riving var derfor detaljerte: Først ble blokka kartlagt og renset for helse- og miljøfarlige stoffer, som PCB, bly kvikksølv og dioksin. Så bevarte man bygningsdeler og inventar som egnet seg for gjenbruk. Deretter fjernet man tekniske anlegg, kabler og røropplegg. Til slutt ble råbygget revet med sikte på utstrakt gjenvinning. Når det gamle Rikshospitalet ble flyttet, ble tomten og deler av byggningsmassen ombygd til boliger. Rivingen og ombyggingen innebar at tonn masse måtte håndteres og sorteres. Bare to prosent av massen ble plassert I deponi. Resten ble gjenbrukt på området. Blant annet ble teglstein knust og blandet inn I betong. Bygningsdetaljer er brukt til å bygge opp støttemurer og trapper. Man har til og med laget blomsterbed av vindusbrett i granitt. UNN har allerede gode rutiner for håndtering av avfall, mener Bengt Dahl. Likevel oppdages det stadig nye typer farlig avfall som må håndteres på riktig måte. GLASSMENASJERIET GLASSMENASJERIET HALOGALANDTEATER.NO av Tennessee Williams

7 12 PINGVINEN november 2012 Konferanse: Pasientforløp i rehabilitering Aktuelt Drømmen om et vanlig liv Odd Eben fra Bodø innså at arbeidslivet var over da han ble lam, men selve livet ville han ikke gi opp. Thomas Schanche Tekst og foto Odd Eben har inngående erfaring og en unik synsvinkel når det gjelder langvarig pasientforløp og rehabilitering. I 2006 falt han og pådro seg et nakkebrudd som gjorde han lam. Eben gikk fra å være en aktiv sosialøkonom med lederansvar, til å være fullstendig hjelpetrengende. Etter livreddende behandling ved UNN i Tromsø, fikk han god tid til å tenke i løpet av den første delen av rehabiliteringen på Sunnaas sykehus. Jeg tenkte på om jeg noensinne kunne komme tilbake til jobb, om jeg kunne bo hjemme, om jeg kunne bruke hytta, om jeg kunne benytte meg av kulturtilbud og alt det byen har å tilby. Eben innså at arbeidslivet var over, men at livet likevel kunne fortsette. Norge er generelt et godt land å leve i når man trenger hjelp. Mitt ønske med rehabiliteringen har hele tiden vært å leve så normalt som mulig og det har jeg fått veldig god hjelp til. Eben innså likevel at han sto foran enorme utfordringer. Man mister ganske fort deler av nettverket man har hatt rundt seg. Spesielt det profesjonelle. Man trenger hjelp til alt, noe som åpner for nye nettverk og nye muligheter. Man kommer i en situasjon der man innser hva som er viktigst. Føle trygghet Familien og nærmeste var og er viktigst for Eben. Han har også gjort seg opp noen tanker om hvordan rehabiliteringen kan hjelpe han og andre til å leve et best mulig familieliv. Innledningsvis var det viktigst å føle seg velkommen og bli sett som et helt menneske. At man føler trygghet i forhold til behandlerne, slik at man kan innlede et samarbeid med dem. I denne type rehabilitering er det mange ulike faggrupper og mange tekniske innretninger involvert. Det er derfor viktig for pasienten at spesialistene samarbeider godt på tvers av fagene. Like viktig er det at pasienten kan henvende seg til en enkelt person med et overordnet ansvar for rehabiliteringen, mener Eben. Ikke alle pasienter er sosialøkonomer. I samtaler med andre i lignende situasjon, påpeker Eben at råd og hjelp om forsikring, NAV-systemet, uførepensjon og andre økonomiske forhold er veldig nyttig for pasienter som har annet enn papirarbeid å tenke på. Symfoni I en vanskelig situasjon med begrenset bevegelsesfrihet, er omgivelsene viktig for pasienten, forklarer Eben. På institusjon setter man ekstra pris på hygge. Tilgang til utearealer og enerom med skikkelig skapplass er faktorer som bidrar til hygge. Det er ofte enkle tiltak som hjelper. Som at det er ryddig og pent. At besøkende blir tatt godt vare på. Dette har med verdighet å gjøre, sier han. Når rehabiliteringen fortsetter i hjemmet er det fortsatt mye som kan gjøres for å øke livskvaliteten til pasienten, fortsetter Eben. Ansatte som skal jobbe hjemme hos pasienten har spesielle utfordringer. De er på en måte på «bortebane», og må forholde seg til pasientens familie. Men også her er det viktig for pasienten å bli behandlet som et helt menneske. At man ikke snakker over hodet på pasienten. Eller at man diskuterer hvor gøy det var ute på byen i går. Eben bor hjemme og har igjen tatt hytta i bruk. Han benytter seg også stadig mer av det kulturlivet har å by på. Nylig var jeg på konsert med Nordnorsk Symfoniorkester. Det var fantastisk å høre hvordan de ulike instrumentene laget vakker musikk sammen i perfektharmoni. Som pasient er det også slik jeg vil se de ulike spesialistgruppene jobbe sammen! Søkelys på hele mennesket Den regionale konferansen «Pasientforløp i rehabilitering» gikk av stablen i Tromsø den 17. Oktober. En rekke sentrale foredragsholdere og 190 engasjerte deltakere deltok på konferansen. UNNs styreleder Det er ofte enkle tiltak som er best, ifølge Odd Eben fra Bodø. Han ble lam etter en ulykke i Jorhill Andreassen la i sin innledning vekt på å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenestene og kommunehelsetjenestene. I et langvarig pasientforløp må man se på hele mennesket. Spesialistene gjør en fantastisk jobb med å redde liv, men livene skal også leves på en verdig og god måte. De livene skal leves ute i kommunene, og her må kompetansen på rehabilitering styrkes. Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Seksjonsleder Ambulansetjenesten, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling ved Ambulanseområde 5. Kontakt: Per-Øivind Sørgård, tlf Psykiatrisk sykepleier/sykepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Alderpsykiatrisk døgnbehandling, Alderpsykiatrisk avd. Kontakt: Margit Måsø, tlf Hjelpepleier, Nevro- og ortopediklinikken. Ledige stillinger ved Nevrologisk avdeling. Kontakt: Hanne Sætermo, tlf Sentralbordmedarbeider, Nordlandsklinikken. Tilkallingsvikar i resepsjonen ved Nordlandsklinikken, Narvik. Kontakt: Jørn Fridfeldt, tlf Tromsø Telefon: Faks: E-post: post@karlsfiskogskalldyr.no TOTALLEVERANDØR AV FISK OG SKALLDYR Lege i spesialisering, Barne- og ungdomsklinikken. Ledig fordypningsstilling, samt 2 stillinger for spesialisering i barne- og ungd.psykiatri, ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. Kontakt: Stein Inge Fandrem, tlf eller Børge I. Mathiassen, tlf Ved medisinsk AVdeLiNg UNN HARStAd HAR Vi følgende Ledige StiLLiNgeR: Sykepleier, medisin A: Vikariat i 50% stilling, fra snarest til Sykepleier, medisin B: Fast 75% stilling. Vikariat i 50% stilling og 75% stilling, fra snarest til Sykepleier, medisinsk dialyseenhet: Vikariater i 2 x 60% stilling, med muligheter for fast tilsetting. Stillingene innebærer dagtidsarbeid på dialysen med rullering til sengepost i 3-delt-turnus og helgearbeid, minimum 30% stilling begge enheter. Helsesekretær, medisinsk poliklinikk: Tilkallingsvikar søkes fra snarest. Opplæring vil bli gitt. Kontakt: Kirsti D. Steinvoll, tlf flere stillingsannonser og lenke til elektronisk søknadsskjema finnes på Interne søkere finner oversikt over alle ledige stillinger i Personalportalen. Kåret til årets vekstbedrift i Nord Norge i 2011

8 14 PINGVINEN november 2012 PINGVINEN november Aktuelt Jeg oppfordrer kliniske psykologer til å engasjere seg mer i samfunns- og helsedebatter, med bakgrunn i deres kunnskap om psykisk helse Psykologer må delta i debatten om hvilke verdier samfunnet vårt skap bygges på. Vi kan ikke bare reparere konsekvensene, vi må også engasjere oss i hva som skal til for å fremme god psykisk helse, mener Catharina E. A. Wang. Fotografiet i bakgrunnen heter «Cleaning up» og er tatt av Jim Bengston. Nye BYGG I UNN Økonomisk magemål Prosjektet er i en fase der vi forvalter mye penger som skal brukes til å realisere et bygg for fremtida. Hele prosjektorganisasjonen er fokusert på å gjennomføre detaljfasen og byggingen uten overskridelser av budsjettet. For å få dette til er det nødvendig med stram kontroll i alle ledd. Tekniske rådgivere må være lojale mot et vedtatt teknisk program, prosjektledere må være lojale mot vedtatt romprogram og arealfordeling. Forslag til små og store endringer må dokumenteres skriftlig og behandles i utbyggingsorganisasjonens linje. Psykologer må inn i samfunnsdebatten Psykologer bør fronte psykisk helse i samfunnet, på samme måte som helsesektoren fronter mat og helse. Dette mener førsteamanuensis i psykologi Catharina E. A. Wang. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto I januar var hun gjesteredaktør for et temanummer om depresjon i Tidsskrift for norsk psykologforeningen, hvor hun i tillegg bidro med artikkelen: Et evolusjonsperspektiv på depresjon: Samfunnspolitiske og psykologfaglige utfordringer. Jeg oppfordrer kliniske psykologer til å engasjere seg mer i samfunns- og helsedebatter, med bakgrunn i deres kunnskap om psykisk helse. Dette går lenger enn forebygging, behandling og rehabilitering. Helsepolitikk bør også handle om hvordan samfunnet er organisert og hva som er verdiene våre. Som psykologer er vi egentlig utdannet til å mene noe om dette, og vi bør benytte oss mer av den kunnskapen vi har om samfunnet, sier Wang. Til vanlig jobber hun på institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø. I tillegg er hun også ansatt i en 20 prosent stilling knyttet til CFS/ ME-teamet (jobber med kronisk utmattelsessyndrom) på fysikalsk medisinsk poliklinikk ved Rehabiliteringsklinikken ved UNN. Fugleperspektiv Et evolusjonsperspektiv er kanskje ikke det første man tenker på i forhold til en psykisk lidelse som depresjon. Men psykologien har alltid vært opptatt av evolusjonsteori, selv om ikke fokus primært har vært på kliniske tilstander som angst og depresjon. Allerede Freud var inspirert av evolusjonsteori da han utviklet sine teorier om psykens struktur og dynamikk, forteller Wang. I artikkelen sin argumenterer hun for at evolusjonsmodeller kan gi viktige forklaringsbidrag til depressive reaksjonsmønster. Det er mange innfallvinkler til å forstå depresjon. Som oftest legger man størst vekt på årsaksforhold knyttet til enkeltindividet og nære psykososiale relasjoner. Men depressive reaksjoner kan også ha sin årsak i samfunnsforhold og samfunnsorganisering. Når en lidelse som depresjon øker i omfang, kan teorier om evolusjon være viktig for å få et fugleperspektiv på problemet. Sunnhetstegn Ifølge Wang har vi fått et samfunn med en rekke påkjenninger som mange ikke mestrer skikkelig, fordi samfunnsendringene har skjedd raskere enn den genetisk tilpassede atferden. Hun peker på faktorer som høyt tempo, tidsklemme, stor informasjonspågang, tøff konkurransementalitet, manglende opplevelse av kontroll og få muligheter til å slappe helt av. I tillegg har det vært en oppløsning av beskyttende sosiale strukturer som tidligere var til stede gjennom storfamilie og lokalsamfunn. Det er noe i samfunnet i dag som trigger mennesker til å bli deprimerte, men fra et evolusjonsperspektiv kan depressive reaksjoner også forstås som sunn tilpasning. Hva mener du? En depressiv reaksjon kan betraktes som et varslingssystem eller reaksjon på noe ikke er bra, både for det enkelte individ og dets omgivelser. En slik forståelse av depresjon, som et biologisk nedarvet varslingssystem, vil også gi pasienten en opplevelse av at lidelsen har en mening og ikke kun er en feil ved dem selv. Samtidig må det understrekes at individet raskt må få hjelp, for forskning viser at det svært uheldig å gå med ubehandlede depresjoner over tid. Tapte nettverk Wang mener at det er viktig at psykologer deltar i forebyggende arbeid på flere arenaer. Med årene har jeg blitt økende opptatt av å forebygge og tidlig avdekke depressive reaksjoner. I 2004 var jeg en av initiativtakerne til lavterskeltilbudet Psykhjelpen på ungdomshuset Tvibit her i Tromsø. Tilsvarende tilbud bør utvikles for befolkningen generelt og sårbare grupper spesielt. For eksempel nybakte foreldre med depresjonsproblematikk eller eldre som føler seg isolert og tilsidesatt, sier hun og fremhever det hun ser på som positive trekk. I dag er det økt fokus på forebygging av psykisk helse gjennom etableringen av kommunale psykologstillinger. Det har kommet flere lærings- og mestringsgrupper både i spesialist- og den kommunale helsetjenesten. Dette betyr også at sykehusorganisasjonen må være lojal mot de beslutninger som foreligger. Vi må forvente at det som er gjort av beslutninger blir stående. Likevel vil vi oppleve at noen justeringer må foretas. Fellesnevneren for alle slike justeringer som kommer er at de vil koste å gjennomføre. Kostnader som UNN må bære. Det blir derfor viktig for prosjektledelsen å gjøre nøye overveiinger mellom kost og nytte for alle små og store endringer som ønskes gjennomført i byggefasen i prosjektene. Forskjellen fra å være i en planleggingsfase til her vi er nå er dramatisk. Hittil har vi kunnet diskutere plasseringer og funksjoner i arealene uten at det har hatt vesentlig økonomiske konsekvenser. Byggeprosjekter som «sprekker» er de som begynner byggefasen med å endre forutsetningene som er vedtatt. Det er ikke UNN tjent med. Tor-Arne Hanssen, utbyggingssjef

9 16 PINGVINEN november 2012 PINGVINEN november Portrettet Elgjegeren fra Skjomen Til vanlig er Britt Kolloen opptatt med å få vaktlistene til å gå rundt på kirurgisk sengepost i Narvik, men hver høst må hun inn i skogen for å jakte på storoksen. Roy-Morten Østerbøl Tekst Karl Inge Punsvik Foto Cirka kvart over seks på morgenen setter Kolloen seg inn i sin Honda firehjulstrekker. Hun begynner den fire mil lange kjøreturen fra hjembygda Skjomen og inn til Narvik sentrum. Radioen oppdaterer henne med nyheter og værmelding. Hun har god tid og slapper av. Klokka sju ankommer hun kirurgisk sengepost på sykehuset og får i seg dagens første kopp med kaffe. Halv åtte er det rapport, da får hun oversikt over hva som skjer på avdelingen og fordelingen av listepasienter og øyeblikkelig hjelp-pasienter. Når dette er gjort så kan hun gå i gang med å få dekket vaktene som trengs. Vi har en del vakante vakter fordi vi er i en omstillingsprosess. Vi skal slås sammen med medisinsk avdeling. Hele tiden så er vi der med omstillinger..., sier hun og kommer inn på en tematikk som hun flere ganger vender tilbake til i intervjuet. Kan det være vanskelig å få nok folk på de ulike vaktene? Noen ganger kan det være en utfordring, ja. Vi har jo mange forskjellige typer vakter fordelt på dag, aften og natt. Det er ikke alltid like lett å få tak i nattevakter på kort varsel når det oppstår uventet sykefravær. Mange ganger Navn: Britt Kolloen Alder: 56 Stilling: Avdelingssykepleier på kirurgisk sengepost og poliklinikk i Narvik Fra: Skjomen, en fjordarm av Ofotfjorden i Narvik kommune Sivil status: Gift, to barn. En sønn på 34 og en datter som 31. To barnebarn som bor i Tromsø. Opptatt med: Bygger nytt hus på en familiegård i Skjomen, og liker å slå et slag golf lurer jeg på om jeg klarer å skaffe nok folk og om jeg kan ta helg. Som regel ordner det seg. Personalet bytter vakter seg i mellom når det er nødvendig og vi får det til å gå opp. Jeg må si at de er utrolig flinke, de tar ansvar og stiller opp når det trengs. Egentlig hadde hun ikke tenkt på sykepleieryrket, men så begynte hun som vikar på Narvik sykehjem i 1979, og da var det gjort. I 1988 tok hun skrittet helt ut, dro til Bodø og utdannet seg til sykepleier. Den gangen hadde vi ikke sykepleierutdanning her i Narvik. Jeg pendlet hjem til Skjomen hver helg. Det gikk fint det, ja, det var nødt å gå. Klart det var slitsomt og, men jeg har aldri angret på valget mitt. Jeg har trivdes i yrket fra første dag. Tilbake i Narvik begynte hun å jobbe på kirurgen, som da var delt opp i ortopedisk og generellkirurgisk avdeling. Ikke lenge etter ble det besluttet at det de to avdelingene skulle slås sammen. Jeg begynte å jobbe på det som ble én felles sengepost. I år 2000 fikk hun jobben som avdelingssykepleier, som vil si å ha ansvaret for den daglige driften med personalet, både på sengeposten og poliklinikken. Hvordan var det å gå over i en lederrolle? Ja, det var jo litt tøft å bli «hevet» ut i det, sier hun og ler litt. Jeg ble egentlig spurt om å gå inn i et vikariat for den avdelingslederen som sluttet. Plutselig var jeg bare i stillinga. Det ble en brå og veldig spennende overgang. Personalansvar er en annen type utfordring enn bare å jobbe med pasienter. Hva tenker du på? Som avdelingssykepleier må jeg sørge for å ha nok bemanning, ikke minst rett bemanning hele tiden. Jeg må veie opp for sykefravær og må følge opp i forhold til dette. Det er min oppgave å ha nok vikarer og rekruttere nye når noen slutter. Dette er en kontinuerlig jobb. Dessuten er det viktig å bevare et godt miljø på avdelinga, selv om det kan være hektisk og travelt. Tilgjengelighet er et mål for henne. Hun vil være til stede i miljøet. Kollegaene skal finne henne i avdelingen. Er det noe du har blitt overrasket over som leder? Kanskje det at man må forholde seg til og sette seg inn i utrolig mange forskjellige situasjoner. Til tider kanskje mer enn man kan tenke seg til på forhånd. Dette gjelder både i forhold til personalet og pasienter. Jeg må megle og ta tak i problemstillinger som oppstår. Hverdagen er sammensatt fra den ene ytterligheten til den andre. Sånn som nå i ombyggingsprosessen med ferdigstilling av rom og ting som ofte mangler. Hvordan har ombyggingsprosessen vært for dere? Vi har vært veldig berørt av dette. Først måtte vi flytte fra andre etasje og ned til første som ikke var tilrettelagt for å drifte en full avdeling. Der nede var vi i tre år, sier hun og understreker samtidig at den kirurgiske driften har gått for fullt, på tross av det omfattende ombyggingsarbeid rundt dem. Personalet må berømmes for å ha vært veldig positive. Nå er vi i tredje etasje. Her er det tilrettelagt for å drive med kirurgi, samt lyst og trivelig i forhold til første etasje. Vi har fått fine rom, med bare to senger på rommene. Bad og toaletter er pusset opp. Personalet har fått en lettere arbeidsdag. Dette er vi veldig fornøyd med, selv om ikke alt er på plass her heller ennå. Hverdagen er sammensatt fra den ene ytterligheten til den andre Hvis det var mulig, hvilke tips ville du nå gitt deg selv første gang du ble leder? Det er s ikkert mange ting jeg kunne tipset meg selv om, kanskje spesielt vært enda mer oppmerksom i forhold til personalet. De er den viktigste ressursen vår. Når personalet trives og har det bra, da gjør de også en god jobb. Sånn er det vel med oss alle. Har du noen hemmelig knep? Egentlig ikke. Vi samles til jevnlige personalmøter selvfølgelig. Vi har også noe vi kaller torsdagsprat, hvor vi samles på torsdags ettermiddag og tar opp temaer som er aktuelle i avdelinga. I media har det i det siste rast en debatt om kvinner og høyt sykefravær, hva tenker du om dette som jobber på en typisk arbeidsplass for kvinner? Jeg vet ikke om jeg har gjort meg så mange tanker rundt denne debatten, men jeg ser jo utfordringen med det å være i full jobb og være småbarnsmor. Det er jo ofte damene som tar mye av jobben det er med å ha små barn. Det er klart sykefraværet øker hos kvinner når ungene blir syke, svarer hun og dreier samtalen over til omstillingstematikken: Samtidig må jeg si at sykefraværet hos oss har vært utrolig lavt, med tanke på alle omstillingene og ombyggingen som enda pågår. Vi har hatt og har et ganske tøft, fysisk arbeidsmiljø rundt oss her på sykehuset. At dette går såpass bra, tror jeg skyldes mye holdningene til folk, og at vi har et miljø som folk ønsker å jobb i. Et annet miljø starter 25. september og går ut oktober. Jakta. Kolloen jakter både på småvilt og elg. Hun er med i et jaktlag i hjembygda. De første årene var hun eneste kvinne, men nå har det kommet med en dame til i laget. Jaktinteressen begynte da dattera og sønnen hennes tok jegerprøven som tenåringer. Jeg syntes det var veldig trivelig å gå på jakt sammen med dem. Med jakta får jeg vært veldig mye ute og det er naturligvis en spennende hobby. Jeg får mange opplevelser og det er flott med selve fellesskapet i jaktlaget. Men hva med mannen din, er han opptatt av jakt? Nei. Vanligvis er det motsatt? Ja, det er ofte det. Han syns ikke det er rart at du drar på jakt? Nei, tvert i mot. Han er flink til å støtte og legge til rette for meg. For eksempel hjelper ham meg å ladde jaktradioen før jakta starter. Jeg syns det er kjempegreit. Slakter du selv? Å, ja da. Jeg kan ikke bare få dyret i bakken. Man må være med på alt. Det er mye arbeid med å ta vare på alt kjøttet etterpå. Jakta er ei travel tid. Fikk du felt noe dyr i høst? Den andre jaktdagen felte jeg ei ku og dagen etter skjøt jeg en okse med 16 spir. Hvordan var det? Nei, det er klart det er mye spenning i forhold til det. En spesiell opplevelse. Dattera mi satt ved siden av meg, hun pleier å komme hjem og er i lag med meg på elgjakta. Det var formiddag da oksen kom opp et lite skogholt. Jeg fikk den i sikte og det var ingen tvil om at jeg skulle felle den. Det gikk greit det. Ett skudd var nok.

10 PINGVINEN november Aktuelt LHL - et bedre liv Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. LHL er der for deg og dine nærmeste. Vi setter fokus på et bedre liv for hjerte- og lungesyke, for pårørende og for alle som vil ta vare på helsa. LHL finnes der du bor. Vi har 280 lokallag fordelt over hele landet. Vi tilbyr informasjon, likemannsarbeid, aktiviteter, trenings-og turgrupper. Vi tilbyr undersøkelser, behandling og rehabilitering på egne klinikker og rehabiliteringsinstitusjoner. Ta kontakt: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf: Faks: Postadresse: Pb 8768 Youngstorget, 0028 Oslo post@lhl.no, En overnatting på Bardufosstun eller Bardufoss Hotell Et bad i Polarbadet Badeland med sklie, motstrøm, boblebad, tyrkisk badstue, ulike basseng, kafé, 1- og 3-meter, solarium, veggkunst og Theema s Thai Spa. Nært til overnatting og flotte ski- og turløyper. Familiepakke inntil 4 personer kun kr 1.600,- Booking: Bardufosstun tlf post@bardufosstun.no Bardufoss Hotell tlf post@bardufosshotell.no Bardufosstun Bardufoss Hotell Ingen andre i verden har overlevd en lengre gjenopplivningssesjon enn John Arve Johansen. Han takker helsepersonellet for at de aldri gav opp. Sterke historier TA DEG TID TIL Å SI FARVEL, ELLER ØNSKE VELKOMMEN uten å bekymre deg for bilen Kjør innenfor bommen og parkér bilen din enkelt på Tromsø Lufthavn Langnes. Du betaler kun for tiden du bruker, og mottar ingen «overraskelser» på frontruta. Om oppholdet er kortere en 10 min, betaler du ingenting. Gjelder parkering på P1, P2 og P3, les mer på På tross av elendige odds overlevde Ove Christian Olsen Figenschou og John Arve Johansen store prøvelser. Dette fortalte de om under symposiet «Accidental Hypothermia: Prehospital strategies». 22. og 23. oktober. Thomas Schanche Tekst og foto Internasjonalt er nordområdene i ferd med å bli et stadig mer interessant område. Aktører som besøker regionen er i økende grad interessert i å vite om farene som truer i våre kalde og forblåste farvann. Klinikkoverlege Mads Gilbert var en av initiativtakerne til symposiet som blant annet belyste gjenoppliving og hvordan man behandler sterkt nedkjølte personer. Kjernespørsmålet var når skal man gi opp gjenoppliving og når skal man forsette? Gilberts mantra er at man aldri skal gi opp. Hans kolleger ved Akuttmedisinsk klinikk har håndtert noen av historiens mest bemerkelsesverdige overlevelseshistorier. Her er to av dem: Forlis Første november 2001 går Ove Figenschau ut med fiskeskøyta «Varg» sammen med sin bror. Hjemme i Dåfjord sitter kona Ida og venter. Båten blir fanget i en høststorm, og Ove skjønner de må komme seg inn i overlevelsesdraktene. Vi kom oss i redningsflåten før båten sank, men på grunn av uværet gikk også den rundt. Vi ble kastet hjelpeløse rundt i sjøen. Det var siste gang jeg så broren min, forteller Ove. Etter en stund får Ida en fæl telefon. Lensmannen fortalte at båten hadde blitt funnet forlist og at begge overlevelsesdraktene var borte. Snart møtte halve Dåfjord opp for vise sin støtte. Jeg hadde håp om at det skulle gå bra. Han hadde jo lovet å overleve dersom han skulle bli utsatt for et forlis. Samtidig kjemper Ove en vanvittig kamp på havet. Fordi jeg hadde skjegg rant det kalde vannet inn i overlevelsesdrakten. Jeg svømte ikke bare for å komme nærmere land. Jeg svømte for å holde varmen. Etter flere timer møtte Ove en steinkobbe. Jeg lovet den høytidelig om at dersom den ikke bet hull i drakten min, skulle jeg avstå fra å skyte den på 10 år. Det har jeg holdt. Etter utrolige syv timer med svømming når Ove land på Nordkvaløya. Jeg forsto hvorfor skipbrudne i filmer bare ligger og gisper etter luft på stranda. Men jeg ble fort veldig kald, og bestemte meg for å begynne å gå til ei hytte vi har et par kilometer unna. Ove var smart nok til å legge den selvlysende drakten utenfor hytta, mens han fikk tilbake varmen med varm drikke. Når helikopteret fant ham var han i overraskende god form. Når det sto på tenkte jeg bare på overlevelse. Når jeg skjønte det kom til å gå bra, tenkte jeg på familien. Det var fantastisk å bli gjenforent, sier Ove som har fortsatt som fisker. Snublet på glattholka 30. desember 2007 er John Arve var på vei hjem fra et romjulstreff hos venner på Rise i Sortland. Jeg hadde på meg tresko og snublet på glattholka, slo hodet og havnet i en bekk. Etter det husker jeg ingenting, før jeg våknet på sykehuset tre dager senere. Det var natt og bekmørkt, men heldigvis blir jeg funnet av andre som gikk hjem fra festen en time senere. Alvorlig nedkjølte personer gjør ofte irrasjonelle ting. John Arve hadde tatt av seg klær og ble funnet i bare undertøyet. Ambulanse blir tilkalt, mens vennene prøver å varme ham opp så godt de kunne. På vei inn i ambulansen stanser hjertet. Det skal ikke slå for egen maskin før sju timer senere. Ambulansepersonalet innleder en intens kamp, som fortsetter på sykehuset på Stokmarknes, i helikopteret på vei til Tromsø og UNN. Johansen skjønner ikke helt hvordan dette gikk bra. I grøfta hadde jeg en kroppstemperatur på 25 grader. Når jeg kom frem til sykehuset hadde temperaturen steget meg et par grader. Jeg har lært av legene at man ved lav kroppstemperatur trenger mindre oksygen på grunn av lavt stoffskifte. Men kulden kunne likevel drept meg. Johansen har ingen mén etter episoden. Han er evig takknemmelig for den livreddende behandlingen han fikk fra vennene sine og helsepersonalet. De gjorde en fantastisk jobb! De nektet rett og slett å gi opp. Jeg har fått høre at jeg har verdensrekorden i lengste suksessfulle gjenopplivning. Men det har jeg ikke. Det har de som utførte gjenopplivningen! Ida Figenschou satt hjelpeløs hjemme mens mannen kjempet i syv i timer i frådende sjø. Hun støtter likevel mannens valg om å fortsette som fisker.

11 20 PINGVINEN november 2012 PINGVINEN november Reportasje Øver på det verst tenkelige Ett av de verst tenkelige scenarioene på et sykehus er brann. Brann på operasjonsavdelingen ville vært aller verst. Thomas Schanche Tekst Roy-Morten Østerbøl Foto I operasjonsstue nummer én står en svettende og oppkavet sylfersk far. Minutter tidligere har datteren kommet til verden med keisersnitt. Mor er i narkose og far er i ekstase. Så går brannalarmen! I seks av operasjonsstuene foregår det kirurgiske inngrep. De ansatte har gode innarbeidede rutiner for å gjennomføre en effektiv evakuering. Oksygenflasker og annet eksplosivt materiale er spredt over hele avdelingen. For 70 ansatte står det nå mer om sekunder enn minutter for å hindre en fullstendig katastrofe. De ansatte har øvd på dette tidligere. Heldigvis øver de bare nå igjen. Realistisk og effektivt Den forvirrede faren er bare en av de ansatte som spiller skuespill. For å gjøre brannøvelsen troverdig er det viktig å skape så realistiske forhold som mulig. Det er ikke sannsynlig, men neste gang kan det være en ekte brann. Da bør man ha øvd under realistiske forhold. Men i en operasjonsavdeling er det visse begrensninger for realisme. Man kan for eksempel ikke slippe ut kunstig røyk i lokalene. Men de ansatte er kreative. I det alarmen går strømmer det ut folk i gangene med blå plastduker som illustrerer røyk. Etter et drøyt minutt stormer det inn en vekter, klar til innsats. En annen vekter har løpt ut for å ta i mot brannfolkene. Brannvesenet er varslet om øvelsen, men vekterne trodde det var alvor. Beredskapen til vekterne er en del av øvelsen. I gangene gjaller det korte kommandoer. «Brann på stue fire». «Oksygen avslått». «Stue seks evakuert». På få minutter blir «pasientene» båret ut for hånd av de ansatte som må bøye seg for unngå den verste «røyken». Så blir alt stille. Fornøyd brannleder Ut av «røyken» kommer brannvernleder Kjell Sletten smilende. Han holder brannkurs for flere hundre ansatte i året på hele UNN. Sletten har vært med på utallige øvelser. De feilene og manglene man oppdager på øvelsene er avgjørende for å planlegge beredskapen bedre i fremtiden. Denne øvelsen har vi planlagt lenge i samarbeid med ledelsen på avdelingen. Tidligere var det vi som hadde ansvaret for brannøvelsene, men nå er det avdelingenes ansvar. Denne type øvelser er lovpålagte, men det er viktig at ledelsen og de ansatte tar ansvar for å gjøre mest mulig realistiske øvelser, selv i en hektisk hverdag. Mange hensyn Branninstrukser og brannøvelser er ikke standardiserte, ifølge Sletten. Det er mange lokale forhold å ta hensyn til. I dette tilfelle for eksempel, var det mest hensiktmessig å evakuere pasientene ut av to forkjellige nødutganger. Ulike avdelinger har spesialutstyr og brannfarlig materiale de må ta hensyn til. Derfor er det viktig at det blir laget en god lokal branninstruks. Brannvernlederen er fornøyd med hvordan de ansatte taklet de lokale forholdene på operasjonsavdelingen. I en brann er det viktig å ha forhåndsdefinerte ansvarsområder. På denne avdelingen er det for eksempel stengte dører som noen har ansvar for å låse opp ved brann. Jeg synes i det hele tatt de ansatte jobbet godt. Men når vi skal evaluere øvelsen i etterkant, er jeg sikker på at vi finner forbedringspotensial, smiler Sletten. s Kjell Sletten påpeker at det er ledelsens ansvar at alle ansatte vet hvor brannvernutstyret befinner seg og hvordan man bruker det. s Ved et branntilløp står det om sekunder for å evakuere pasienter gjennom røyk og ut til sikre oppmøteplasser. s Vekterne ble ikke varslet om at en øvelse var på gang. De besto prøven med glans.

12 PINGVINEN november 2012 GODE TILBUD PÅ GODE TILBUD PÅ GODE TILBUD PÅ FOLKETS FAVORITTER FOLKETS FAVORITTER FOLKETS Vi har leverings-favoritter 23 Aktuelt Bygger russisk varde Viklare har leveringsbiler til Vi har leveringsbiler til 3klare års fastrente biler til 3klare års fra fastrente 1,95%! 3 års fra fastrente 1,95%! fra 1,95%! Modellen til Vardesenteret for kreftrammede og pårørende vekker oppmerksomhet. Et lignende tilbud er på gang i Murmansk. Thomas Schanche Tekst og foto Auris Hybrid fra: ,-* * Auris Hybrid ifra: 1,95% fastrente 3 år ,* Auris Hybrid ifra: 1,95% fastrente 3 år ,- Kampanjetilbud: Vinterhjul på alu.felger inkludert i prisen.1 1,95% fastrente ivinterhjul 3 år Kampanjetilbud: på alu.felger inkludert i prisen.1 Kampanjetilbud: Vinterhjul på alu.felger inkludert i prisen.1 Auris Hybrid Touch & Go Auris Hybrid Multimediaskjerm, Touch & Go ryggekamera og Auris Hybrid navigasjon uten tillegg i prisen Multimediaskjerm, Touch & Go ryggekamera og Verdi 9 600,navigasjon uten tillegg i prisen Multimediaskjerm, ryggekamera og Verdi 9 600,navigasjon uten tillegg i prisen Verdi 9 600,- Avensis fra: ,-* Avensis fra: ,-* Avensis 3.95% fastrente i 3 år fra: ,-* 3.95% fastrente Avensis Advancei 3 år 3.95% fastrente i 3 år Touch & Go Avensis Advance Multimediaskjerm, Touch & Advance Go ryggekamera og Avensis navigasjon uten tillegg i prisen Multimediaskjerm, Touch & Go ryggekamera og Verdi 9 600,navigasjon uten tillegg i prisen Multimediaskjerm, ryggekamera og Verdi 9 600,navigasjon uten tillegg i prisen Verdi 9 600,- Yaris fra: ,-* Yaris fra: ,-* Yaris Kampanjetilbud: * fra: ,Vinterhjul på alu.felger Kampanjetilbud: 2 inkludert i på prisen. Vinterhjul alu.felger Kampanjetilbud: 2 inkludert prisen. Vinterhjuli på alu.felger inkludert i prisen.2 *Inkl. frakt, lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Tillegg for tingl./etableringsgebyr kr 3 990,- Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 6 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km, fra 9,7 mg/km. Yaris 1.0 VVT-i: fra 0,48 l/mil, fra 111 g/km, fra 20 mg/km. 1: Begrenset antall. 2: Gjelder ikke Yaris Hybrid. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. *Inkl. frakt, lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Tillegg for tingl./etableringsgebyr kr 3 990,- Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 6 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km, fra 9,7 mg/km. Yaris 1.0 VVT-i: fra 0,48 l/mil, fra 111 g/km, fra 20 mg/km. 1: Begrenset antall. 2: Gjelder ikke Yaris Hybrid. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. *Inkl. frakt, lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Tillegg for tingl./etableringsgebyr kr 3 990,- Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Auris Hybrid: fra 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 6 mg/km. Avensis 1.6 VVT-i: fra 0,65 l/mil, fra 150 g/km, fra 9,7 mg/km. Yaris 1.0 VVT-i: fra 0,48 l/mil, fra 111 g/km, fra 20 mg/km. 1: Begrenset antall. 2: Gjelder ikke Yaris Hybrid. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Åpent: man-ons tors , fred , lør Harila Tromsø , AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Åpent: man-ons tors , fred , lør Harila Tromsø , AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør Ideen om å tilby kreftrammede og pårørende et pusterom i en tøff behandlingshverdag, der personer som tidligere har hatt kreft gir støtte og trøst, har vært en stor suksess. I tillegg til Oslo og Tromsø, etableres det nå Vardesenter i Bodø, Bergen og Trondheim. Mari Helenedatter Aarbakke leder prosjektet «Overcoming breastcancer» med midler Helse- og omsorgsdepartementet forvalter på vegne av Utenriksdepartementet. Hun arbeider ved KUN senter for kunnskap og likestilling, som i samarbeid med den russiske organisasjonen Socium ønsker å bygge opp et psykososialt tilbud for brystkreftrammede i Murmansk etter modell fra Vardesenteret og andre av Kreftforeningens tilbud. Velvillighet For å få fart på prosjektet inviterte Aarbakke seks kvinner fra Murmansk til Tromsø. Kreftlege Oxana Cheplukhova, samarbeidspartner Irina Ivanova, samt fire frivillige som har overlevd kreft. I Tromsø har vi blitt møtt med stor velvillighet på universitetet, UNN og Kreftforeningen. Alle vil dele erfaringer med oss, og det har vært lett å be omvisninger og foredrag. Brystdiagnostisk senter ved UNN Tromsø fristilte til og med en medarbeider som har laget kursopplegg, vært på studietur til Murmansk og som nå er en essensiell del av prosjektet. Vi har også fått hjelp av en psykiater som har definert arbeidet som en del av sin stilling ved UIT. Det viser at kunnskapsmiljøet i Tromsø ønsker å være en ressurs for andre, sier Aarbakke. Hun mener deltakerne har blitt inspirert av turen. De har funnet modeller som er overførbare til Russland. Prosjektet har ikke mye midler, så de er avhengig av frivillige. Men det er ikke så mye som skal til for å trøste og bygge opp mennesker. Et rom med en tekoker og noen stoler er alt som skal til for å komme i gang. Mentalitet Irina Ivanova så behovet for psykososial støtte da hun selv ble rammet av brystkreft for noen år siden. I Norge blir pasienter overført til hjemmetjenestene utenfor sykehuset Denne gjengen med frivillige ønsker å bygge opp et psykososialt senter for brystkreftrammede i Murmansk. Nummer to øverst fra venstre er Oxana Cheplukhova, til høyre for henne står Irina Ivanova ved siden av Mari Helenedatter Aarbakke. Egentlig strider denne måten å arbeide på mot russisk mentalitet. Når vi fikser et problem, så er vi ferdig med det ganske raskt etter behandling. I Russland ligger man på sykehuset helt til man blir frisk, noe som kan ta flere måneder. Behandlingen man får for sykdommen er god, men det er ikke noe psykososialt tilbud. Dessuten er legene veldig opptatte, og har lite tid til å snakke med pasientene. Jeg kjente behovet for å snakke med noen som hadde opplevd noe lignende, så jeg tok det opp med kreftlegene på sykehuset. Cheplukhova er en av legene som tente på ideen og som gjerne ville lære mer om hvordan man organiserer psykososialt arbeid i Norge. Egentlig strider denne måten å arbeide på mot russisk mentalitet. Når vi fikser et problem, så er vi ferdig med det. Vi liker å se fremover, og ikke rippe opp i gamle ubehageligheter. Cheplukova hadde derfor problemer med å rekruttere tidligere kreftpasienter som frivillige. I Norge har de fleste frivillige vært friske i flere år. Våre frivillige har sykdommen mye tettere på seg i tid og har ofte selv behov for å snakke om det. Men jeg tror det kan være like positivt. Vi håper dette prosjektet kan spre seg til andre byer og til pasientgrupper med andre sykdommer, uttaler Cheplukova.

13 PINGVINEN november Marshmalloween Ville du ha tatt imot marshmallows av denne mannen? Klart du ville! Produksjonsleder Kåre Huglen ved kantina på UNN Tromsø serverte 31. oktober djevelsk gode marshmallows, dyppet i rosa topping, til sukkersugne ansatte og pasienter. Godsakene gikk unna selv om servitøren kunne skremt vannet av de fleste på en hvilken som helst annen dag... KONTAKT OSS FOR BYGGEPLASSVISNING SJARKVEGEN 6 stk. Eneboliger med 3-roms utleiedel Moderne hus med flotte planløsninger i vakre hamna BRA: 201m 2-236m 2 Les mer på sjarkvegen.no eiendom@totalrenovering.no Tlf Julebord i juleland! TROMSØYSUNDVEGEN 258 En helt unik enebolig med 3-roms utleiedel. Et vakkert smykke av en bolig. Plassert helt ned i strandkanten. BRA: 228 m 2 Les mer på tromsoysundvegen.no eiendom@totalrenovering.no Tlf VISNING MANDAG 20/ Foto: Colourbox Reinsdyr like sunt som fisk Hvis du hører at middagen din skal bestå av Omega 3, Omega 6, essensielle fettsyrer, lite fett og B12, så tror du sikkert at en tur i fiskedisken er den eneste løsningen. Det er det faktisk ikke. En fersk studie fra Universitetet i Tromsø viser at reinsdyrkjøtt er noe av det sunneste og magreste kjøttet du kan legge på tallerkenen. I tillegg er det sammenlignbart med fisk og sjømat når det kommer til Omega 3 og fettsyrer. Reinsdyrkjøtt er faktisk veldig sunt! Det inneholder mer enn dobbelt så høye verdier av noen næringsstoff enn annet kjøtt, samtidig som det kan sammenlignes med kylling i fettinnhold, forteller stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, Ammar Eltayeb Ali Hassan. Med et fettinnhold på kun 2 prosent, regnes det som svært magert. Storfe har derimot 9 prosent fettinnhold og lam ligger på 17 prosent. I tillegg inneholder reinsdyrkjøtt mer enn dobbelt så mye vitamin B12 enn for eksempel kalv og lam. Men hva med tungmetaller? Vi sjekket dette, og det eneste vi fant var kadmium i leveren, som hadde høyere nivå en maksimumsgrensen satt av EU. Kadmiumnivået i leveren blir kun farlig dersom man spiser mer enn 2,7 kg reinsdyrlever per måned, og det er ytterst sjelden at noen spiser så store menger. Tradisjonell julebordsbuffet ,- pr pers Varm og kald mat, dessertbord og levende musikk. Julebord med overnatting ,- pr pers Julebuffet og overnatting i godt utstyrte leiligheter nov nov 30. nov-1. des des des T: E: info@malselvfjellandsby.no

14 26 PINGVINEN november 2012 PINGVINEN november Aktuelt MAT & HELSE Før bandet hadde lært seg tre grep til sammen hadde de allerede valgt manager og reiseleder. På kort tid har de skapt mye fin stemning i organisasjonen. Miljøskapende ukuleleband Det er flere måter å oppnå bedre kvalitet i arbeidet på. Tverrfaglig samarbeid og ukuleleband er to eksempler. Thomas Schanche Tekst Roy-Morten Østerbøl Foto Kvam-dagen som ble holdt 24. oktober fokuserte på hvordan godt arbeidsmiljø påvirker kvaliteten på jobben de ansatte gjør i en positiv retning. Kvam-dagen er ikke en kort «jippo» som glemmes når den hektiske hverdagen setter inn. Arbeidet med kvalitet i arbeidet pågår kontinuerlig ute i avdelingene. Noen arbeidsmiljøtiltak virker likevel mer umiddelbart inspirerende på omgivelsene. Sånn som det uvanlig entusiastiske ukulelebandet på kafé Evert. Pressetalsmann for bandet, Stein Fredriksson, forteller at ingen på kjøkkenet kunne spille ukulele når bandet ble stiftet. Vi syntes ideen om et ukuleleband hørtes veldig morsomt ut. En enkel ukulele koster bare et par hundre kroner og lyden er fin nesten uansett hvordan man slår på strengene. Dessuten får instrumentet enkelt plass i garderobeskapet. Bandet tok kontakt med Anne Nymo Trulsen for opplæring. Hun ble nok litt paff når hun hørte nivået. Men hun gikk likevel på med krum hals for å lære oss noen enkle grep. Vi kan ikke rose Anne nok. Hun fungerer også som vokalist, siden de fleste av oss ikke kan spille og synge samtidig, humrer Fredriksson. Bandet består av ti glade amatører. Fredriksson sier musikken har hatt mye å si for arbeidsmiljøet. Det er veldig sosialt. Det er utrolig hvor mye moro det er å spille for kollegaer på andre avdelinger. Det er en viss terskel for de fleste å stå på en scene, så vi får jo utfordret oss selv personlig også. Kristin Woll, Inger Helene Langås og Gro Jensen fra Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken jobber også kontinuerlig med å forbedre arbeidsmiljøet. De mener Kvamutvalgene fungerer som viktige bindeledd mellom de ansatte og ledelsen, samtidig som arbeidet skaper bedre forståelse mellom klinikkene og profesjonene. Summen av dette gir en positiv effekt på pasientforløpet, sier Woll, Langås og Jensen. Hvalfrelst På Grønland har gamlinger blodårer som babyer. Det har gjort Svein Kristian Stormo meget interessert i hvalspekk. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Ett av mine prosjekter på Nofima handler om hvalspekk og hvalolje. Du kjenner til begrepet eskimodietten? Innfødte på Grønland hadde nesten ikke hjertesykdommer, og man lurte på om dette hadde sammenheng med at de spiste hvalspekk, forteller Stormo, forsker på matforskningsinstituttet Nofima i Tromsø. Stemte dette? På tallet prøvde forskere her i Tromsø å finne en forklaring. De fant ut at det ikke bare kunne tilskrives omega 3-effekten, som er det eneste med dokumentert god virkning på hjertet. De skjønte at det måtte være noe annet, men ikke hva. Hva tror du? Min hypotese er at hvalolje inneholder komponenter som gjør at kroppen tar bedre vare på de gode stoffene som er i hvaloljen. Jeg har sett etter slike forbindelser i kaldpresset hvalolje, kontra andre spennende oljer som havmusolje, torskeleverolje og haiolje. Hva har du funnet ut? Hvalolje skiller seg kraftig ut fra de andre oljene. Resultatet var overveldende. Jeg fikk nesten hakeslepp. Det er sterke indikasjoner på det er stoffer i hvalolje som beskytter hjertet. Men folk spiser ikke hvalspekk? Nei, men sannsynligvis smitter de gode stoffene fra hvalspekket Forsker Svein Kristian Stormo har kaldpresset hvalolje fra hvalspekk, sammenlignet det med andre oljer og funnet ut at det har suveren effekt på hjertet. Men hva det skyldes vet han ikke helt sikkert ennå. Fakta om Nofima AS Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien Hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet på Averøy, i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås over i hvalkjøttet. Jeg skal være veldig forsiktig med å være bombastisk her, for jeg har ikke et forskningmessig grunnlag for å si dette. Men jeg syns hvalkjøtt er veldig godt, og det er et magert og sunt kjøtt. Kan du beskrive smaken? Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, kanskje litt som søtt viltkjøtt. Jeg syns hvalkjøtt er et veldig okei alternativ til andre typer kjøtt. Det har mye proteiner og fin sammensetting av vitaminer. Dessuten har kvaliteten på hvalkjøtt blitt bedre og bedre. Jeg kan huske at det luktet tran av hvalkjøttet faderen pleide å kjøpe på kaia, da jeg var guttunge. Det gjør det ikke lenger. Hvordan vil du anbefale å tilberede hvalkjøtt? Ta et godt stykke hvalkjøtt og skjær det opp i tynne strimler. Brun det i stekepanna med smør og opphakket løk. Tilfør litt vann, omtrent så kjøttet blir dekt. La det småkoke i minutter. Ta en liten bit og smak om kjøttet er mørt og fint. Hvis ja, hiv oppi to-tre spiseskjeer med rømme. La det koke litt til og så er det klart. Tilbehør? Jeg pleier å ha ris eller potet til hvalkjøtt, og alle typer grønnsaker er godt følge. Du kan ta det som tilfeldigvis er i kjøleskapet. Vanligvis pleier jeg å drikke vann til hvalkjøtt. Rødvin eller mørkt øl passer til mer festlige anledninger. Hva med pasta? Nei, det tror jeg ikke. Eller vent litt, jeg har aldri prøvd pasta til hvalkjøtt. Det skal jeg jammen meg prøve i neste uke. Helsesosiologi med klinisk relevans Aksel Tjora er redaktør bak den nye boken «Helsesosiologi», som er en samling artikler skrevet av landets fremste eksperter på feltet. Boken er rettet mot forskere, studenter og helsefagutdanningen. Han mener det har vært gjort alt for lite forskning fra pasientens ståsted og at boken burde være relevant både innen helseutdanning og for de som allerede praktiserer innen helsevesenet. Jeg vil si at denne boken har betydelig klinisk relevans, spesielt når det gjelder prioritering innen diagnostisk arbeid. Det er en kontinuerlig diskusjon om hva som kategoriseres som sykdom eller ikke, Aksel Tjora er sosiolog og professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved UNN. og dermed hva som havner innenfor eller utenfor helsevesenet, forteller han. Bidragsyterne er primært fra Trondheim og Tromsø, men også noen fra Oslo. Det er primært i de to førstnevnte byene vi finner den faglige tyngden innen helsesosiologi, forteller Tjora. Og han lover mer lesestoff. Jeg fikk opprinnelig over 40 bidrag til boken. Dette gjør at jeg over nyttår kommer med en ny bok som heter «Sammen om helse». Her har samhandling fått et stort fokus, forteller professoren. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) er en selvstendig enhet i Helse Nord RHF og har som formål å bidra til kvalitetsforbedring av pasientbehandlingen i Helse Nord gjennom produksjon av klinisk styringsinformasjon og ved helsetjenesteforskning. SKDE er nasjonalt servicemiljø for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre. SKDE er lokalisert i nye lokaler på UNN, Tromsø. For mer informasjon om virksomheten - se og Vil du være med å utforme morgendagens helsetjeneste? LEGE -100 % fast stilling SKDE søker lege til helsetjenesteforskning, i 100 % fast stilling. Helsetjenesten i Nord-Norge står overfor store utfordringer. Kunnskap om befolkningens bruk av helsetjenestene er avgjørende for å sikre en framtidig likeverdig og god helsetjeneste. Vi søker lege med forskerkompetanse, praktiske analyseferdigheter og erfaring fra sykehus som vil bidra i dette arbeidet. Kontakt Lise Balteskard, tlf mobil Søknadsfrist 20. november 2012 Komplett utlysningstekst på JobbNorge IDnr: frantz.no

15 Julemessa NYTT TRENING OG FRISKLIVSTILBUD 15 % rabatt for ansatte hos UNN/Helse Nord Eksempel: Trening kr 467,- per mnd. 12 mnd binding. UNN ÅSGÅRD NOVEMBER ÅPNINGSTIDER Lørdag til Søndag til Kafé Julenisse Treningstilbud Personlig oppfølging Bassengtrening Aerobics og Pilates Sirkeltrening og Styrketrening Utetrening Trening og frisklivssamtale Kondisjon og styrketrening Styrkeveiledning Kostholdsveiledning Kurs Trening og Friskliv Svømmeopplæring for voksne Røykfrie sammen Ned i vekt Telefon: / 69 E-post: levvel@kurbadet.no Kontakt Maria og Eirin for info og frisklivssamtale. LEVVEL holder til på Kurbadet i Tromsø - RNNK, Conrad Holmboes veg 95, 9011 Tromsø levvel.kurbadet.no - levvel@kurbadet.no - Telefon / 69 Styrketrening LØRDAG KL MOTESHOW Aerobics Sirkeltrening Bassengtrening Utetrening Pilates Lang erfaring erfaring Trygghet Trygghet Kvalitet Kvalitet Lokal Lokal tilhørighet tilhørighet Stort Stort utvalg utvalg Lang Lang erfaring erfaring Trygghet Trygghet Kvalitet Kvalitet Lokal Lokal tilhørighet tilhørighet Stort Stort utvalg utvalg Lang Svømming SØNDAG KL TOF TROMSØ ORKESTERFORENING BEGGE DAGER KL LASSE INGEBRIGTSEN Stor leverandør leverandør av av hytter hytter til til Målselv Målselv Fjellandsby Fjellandsby og og Målselvfossen! Målselvfossen! Stor Hamco Byggav hytter stor leverandør av hytterogi Nord-Norge Stor leverandør til Målselv Fjellandsby Målselvfossen! KUN KONTANTER. INGEN MINIBANK! INNGANG: kr 20,- /Barn under 16 år GRATIS Inntekten finansiere KULTURTILBUD på UNN Realiser dine hytteplaner! Bestill vår hyttekatalog i dag! Hamco Bygg AS Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Telefon:

16 30 PINGVINEN november 2012 Litt av Hvert KVAMsnacks Kirurgi-, kreft og kvinnehelseklinikken (K3K) har kommet langt med KVAMarbeidet sitt. Nylig samlet KVAMgruppen i Kvinneklinikken ved UNN Tromsø og ledelsen for Kvinneklinikken i Tromsø, Harstad og Narvik seg. I tillegg var vararepresentater invitert, tilsammen 15 personer. Målet var å gå igjennom aktiviteten så langt i år, men også å begynne planleggingen av 2013 når det gjelder arbeidsmiljøtiltak og faglige satsninger. Vi synes vi jobber himla bra med KVAM, forteller en engasjert overjordmor Gunnel Axelsson på klingende Mørketid Når det er nesten mørkt hele tiden, blir vi ikke søvnige på samme tid av døgnet. Men skole og jobb tvinger oss opp, og da blir vi trøtte og får mindre energi, sier Vidje Hansen, forskningsleder ved psykiatrisk forskningsavdeling ved UNN og professor ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Han forteller at studier i Tromsø viser at rundt 30 prosent av den voksne befolkningen har problemer med å sovne vinterstid. Årsaken er at mennesker har flere indre «biologiske klokker» som er med på å regulere stoffer til blodet. Når det er mindre variasjon i lys, blir det mindre variasjon av melatonin i blodet. Da blir det vanskeligere for kroppen å forstå når det er på tide å svensk. Vi har hatt fire møter i år og i dag har vi gått gjennom nye prosjekter, felles utfordringer og prosedyrer på avdelingene. Dessuten er vi tungt involvert i arbeidet med å planlegge K3K-dagene i slutten av måneden. Der blir det både fag og fest, lover hun. være trøtt, sier Hansen til avisa. Og legger til at folk i Nord-Norge ikke sover mer i mørketiden enn folk i Sør-Norge. Den biologiske klokka går «av skinnene», og vi blir ikke naturlig trette om kvelden. I stedet blir mange liggende våkne i sengen, eller blir sittende lenge oppe, sier han. Fastlegenytt Isjias: Informasjonsvideo for pasienter som skal opereres Det er laget informasjonsfilmer for pasienter med prolaps og isjias. Filmene kan anbefales til pasienter som skal opereres og handler blant annet om forberedelser til operasjon og beskrivelse av øvelser som pasienten må gjøre etter operasjonen. Risikoer i forbindelser med denne typen operasjon er også forklart. Rehabilitering: Regional vurderingsenhet for rehabilitering i Helse Nord Rekord for desentralisert sykepleierutdanning Det var i høst hele 253 søkere til desentralisert sykepleierutdanning ved Universitetet i Tromsø. Det er en økning på over 40 prosent siden forrige studentopptak. Dekan Arnfinn Sundsfjord sier at Det helsevitenskapelige fakultet ønsker å legge mer til rette for nye og fleksible utdanningstilbud for å imøtekomme kommunenes behov for kompetent helsepersonell. Økt opptak til desentralisert sykepleierutdanning er ett tiltak, og denne gangen var det altså 3,6 søkere per studieplass. Vi har fra tidligere erfaringer sett at når vi økte opptaket av sykepleierstudenter, så hadde ikke dette noen effekt for distriktene. Det er først når man oppretter desentraliserte utdanninger at man ser effekten, sier han. Vi må være endringsvillige for å møte samfunnets behov i framtida. Det er viktig å tilpasse våre studier slik at de er rettet mot det nye kompetansebehovet som samhandlingsreformen krever. For vår del betyr det blant annet å utdanne folk der de bor for å beholde kompetansen i distriktene. (Illustrasjonsfoto) 5 i korridoren Kan du nevne to av UNNs fire kjerneverdier? (Fasiten står nederst på forsiden av Pingvinen) Berit Helene Erstad, helsesekretær, UNN Harstad Ja, trygghet, omsorg og kvalitet. Jeg regner med jeg får ekstra poeng siden jeg kunne tre? Hanne Meltzer, hjelpepleier, UNN Harstad Hm. Det er i hvert fall omsorg og trygghet. Du skulle bare ha to? Da sier jeg omsorg og trygghet Søker kandidater til KVAM-prisen Det skal deles ut KVAM-pris under direktørens halvårlige møte og du kan sende inn forslag til hvem som fortjener prisen i år. Prisen er på kroner og går til den klinikk, avdeling eller seksjon som har oppnådd oppsiktsvekkende resultater innen kvalitet, kultur eller arbeidsmiljø. Er det fokus på trivsel og arbeidsglede? Blir de ansatte involvert i endringsarbeid? Er behandlingen på avdelingen nyskapende? Forbedring av behandlingsresultater? Dette er noen av kriteriene for å nominere til eller å søke om KVAM-prisen. Forslag eller søknad sendes til innen til Fag- og forskningssenteret: fagforsk@unn.no. Du finner mer informasjon under «HMS» på intranettet. Nytt om navn 2011-prisen gikk til KVAM-gruppa i matforsyninga i Breivika, representert ved produksjonsleder Kåre Huglen og kjøkkensjef Stein Fredriksson. Hvem får heder og ære denne gangen? (Foto Jan F. Frantzen) Ole-Marius Johnsen er ansatt som ny serviceassistent på direktørens forkontor. Johnsen skal jobbe med tilrettelegging av møter, møteromsbooking, telefonhenvendelser og støtte for ledergruppen i UNN. Han er utdannet i kontor- og administrasjonsfag og har tidligere arbeidet ved Oslo Universitetssykehus som HR-konsulent og sengepostsekretær på gastro/uro-kirurgen. Merete Postmyr er nylig ansatt i direktørens stab som pasientforløpskoordinator på UNN. Postmyr har jobbet på UNN siden 1998 og har de fire siste årene vært klinikkrådgiver i Hjerte- og lungeklinikken. Hun har utdanning fra BI innen organisasjonspsykologi og ledelse. Inghild Nerland er ansatt som pasientforløpskoordinator i UNN sammen med Merete Postmyr. Nerland kommer fra Akuttmedisinsk klinikk, der hun de siste syv årene har jobbet som både leder for kontortjenesten og som klinikkrådgiver. Nerland er opprinnelig utdannet legesekretær og har universitetsutdannelse innen helseadministrasjon og kvalitetsledelse. Helse Nord RHF har opprettet en regional vurderingsenhet for henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner. Alle søknader om habilitering og rehabilitering ved private institusjoner som gjelder pasienter hjemmehørende i Nord-Norge skal fra 15. november 2012 sendes til den regionale vurderingsenheten. Atopisk eksem: Gratis nettkurs Det er ledige plasser på nettkurset «Hjelp det klør», som kan tas av både leger og sykepleiere i spesialisering. Kurset gir poeng innen spesialisering og tar 8-10 timer å gå gjennom. Deltagerne skal gjennom kurset forbedre sin kompetanse på behandling av atopisk eksem. Kreft: Samarbeid mellom palliativt team og fastleger Erfaringene med palliativt team så langt er at den hjelp og omsorg som pasientene får vurderes som svært verdifull, og at flere av fastlegene benytter seg av den støtten palliativt team kan gi. Les flere saker på: Julemesse i Harstad og Narvik Glem gavestresset de siste dagene før julaften. I Narvik kan du handle håndlagde julegaver på julemessa i kafé Pingvinen tirsdag 20. november fra klokka 13 til 17. Kaféen er åpen så du får deg både kaffe og julegrøt i GALLERIET Det var FNs ferskvannsår. Belgia godkjente ekteskap mellom to av samme kjønn. Den internasjonale straffedomsstolen ble opprettet i Haag. Kina gjennomførte sin første bemannede romferd, og Shirin Ebadi fikk fredsprisen. Men det var selvfølgelig også et år for Pingvinrevy, og her har vi et knippe premiereklare pingviner som er klare til å få andre pingviner til påny å knekke sammen i latter. Nå jobbes det igjen med revyen i Breivika, og 22. februar 2013 braker det løs... samme slengen. To dager etter er det Harstad sin tur. Torsdag 22. blir det julemesse i auditoriet mellom klokka 12 og 19, og kafé Solan rett ved siden av er åpen hele dagen. Det blir også tre konsertinnslag i løpet av ettermiddagen, så du får deg en velfortjent pust i bakken etter hvert som punktene på julegavelista kan krysses ut... Foto: Kyrre Lødal Ellen Tove Nilsen, sykepleierstudent, UNN Harstad Jeg er helt ny her, så det er mye å sette seg inn i. Mener å hørt om kjerneverdien en gang. En av dem må være omsorg. Ulrik Johnsen, radiografstudent, UNN Harstad Det har jeg nylig lært. Jeg velger respekt og omsorg, som spesielt viktige verdier. Rune Mathisen, radiograf, UNN Harstad Ja, det var det, ja. Jeg vet det, men trenger et par sekunder. Trygghet er en av dem. Ja, også omsorg.

17 PINGVIN- TIPSET RING: Epost: B Returadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Sendes som B-blad Melding om ny adresse: Postmottak UNN, Internet: unn.no/pingvinen Kunsten Lofotværingen Lars Erik Karlsen har tatt sin kunstutdannelse på Statens håndverks- og industriskole ( ). Han bor og arbeider i sin hjemby Svolvær hvor han har eget atelier, men han trives også i seilbåten sin Sula Bassana. Hornsund ble lagd i forbindelse med en lengre seiltur til Svalbard i Jeg lagde en hel serie med bilder fra den turen. Det er et isfjell som er i forgrunnen av bildet. Breen hadde kalvet. I bakgrunnen ser du fjellet Hornsundtind. Fargespillet i dette var spennende. Jeg tok tak i fargene og overdrev dem, forteller Karlsen. Er det måker vi ser flyr omkring? Nei, eller det kan også være det, hvis du vil det. For meg er det bare abstrakte former rundt selve motivet. En slags form for ornamentikk. Jeg brukte mye rammer rundt bildene mine på den tida. Hvorfor? Jeg var inspirert av indiske og persiske miniatyrbilder, som ofte har dekorerte rammer. Bilde blir på en måte mer et bilde, og ikke bare en gjengivelse av landskapet. Jeg syntes det forsterket bildene mine, men jeg har sluttet med det nå. Hvordan jobber du? Jeg fotograferer eller lager skisser av motiv som interesser meg. Ofte er det landskapet rundt meg, eller for eksempel sjøfugler. Selv om arbeidene mine er figurative, forsøker jeg også å tenke på dem som abstrakte komposisjoner. I atelieret mitt jobber jeg videre med komposisjonene mine som tresnitt, noe som er en møysommelig prosess. Hvor lang tid brukte du på Hornsund? En måned til sammen med hele prosessen; fra første skisse ble malt på papir og utarbeiding av treplater, til prøvetrykk og ferdig trykk. Man kan kanskje si at jeg har prøvd å gi utrykk for opplevelsen jeg hadde på Svalbard på seks treplater. Kan du beskrive denne opplevelsen? Majestetisk fjell. Blått lys i isen. Jeg har prøvd å få det hvite til å lyse i gjennom bildet. Det visuelle er veldig sterkt og passer godt med tresnitt, hvor man må ta sterke grep. Da får jeg tak i det uttrykket jeg er på jakt etter. Hjemmeside: Kunstverk: Hornsund (10/100) Kunstner: Lars Erik Karlsen (1948-) Produksjonsår: 2002 Plassering: I gangen til voksenpsykiatrisk poliklinikk, til høyre for hovedinngangen på Åsgård, UNN Tromsø NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund Vi er totalleverandør Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Helseservice engros AS Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygieneprodukter Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon Fax Netthandel: E-post: hs@norengros.no Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no