Formannskapet. Innkalles til møte onsdag , Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget SAKSLISTE

Transkript

1 Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til møte onsdag , Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 030/10 Godkjenning av møteprotokoll /10 Meldinger 032/10 Kommunal garanti for lån til Returkraft AS 033/10 Økonomirapport 2/2010 Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon Birkeland, Arild Espegren ordfører Alf Martin Woie rådmann Side 1 av1

2 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /10 Saksbehandler: Arkiv/arkivsaksnr.: /2199 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet /10 Meldinger Arkiv/arkivsaksnr.: /2198 Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 10/6031 I Arbeidsutvalget for Agder-eierne i Agder Energi Tilleggsavtale til aksjonæravtale 2 10/8253 I Finn G. Engesland Oversendelse av kjøpekontrakt Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering.

4 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Lisa Johannessen Arkiv/arkivsaksnr.: /2176 Kommunal garanti for lån til Returkraft AS Saksopplysninger Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I LiBiR IKS Vedrørende forespørsel om garantistillelse til Returkraft Saksopplysninger: I forbindelse med realiseringen av Returkraft AS sitt forbrenningsanlegg har Kristiansand kommune og Arendal kommune stilt lånegarantier på til sammen 1,43 mrd. kroner. Det er et ønske fra de to kommunene at garantiansvaret fordeles på flere av eierkommunene bak de interkommunale renovasjonsselskapene som igjen er eiere av Returkraft AS. På bakgrunn av dette har Birkenes kommune fått forespørsel om å overta garantiansvar tilsvarende vår eierandel i Libir IKS, dette utgjør 30,2 mill. kr. av selskapets gjeld. Vedlegg: Søknad av om kommunal garanti til Returkraft AS Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune vedtar å stille garanti for Returkraft AS sine lån begrenset oppad til 30,2 mill. kr. Kommunens garantibeløp fordeles forholdsmessig etter lånets størrelse mellom lån i Nordea og Kommunalbanken. Det gis simpel garanti for lånet i Nordea og selvskyldnergaranti for lånet i Kommunalbanken 2. Det fortusettes at garantibeløpet trappes ned suksessivt i takt med nedbetalingen av lånet. Garantiperioden settes til 25 år. Det beregnes en garantiprovisjon på 0,15 % p.a. på andel med simpel garanti, og 0,20 % p.a. på andel med selvskyldnergaranti. 3. Birkenes kommune påtar seg ikke en større andel av garantiansvaret dersom andre av Libir

5 IKS eierkommuner ikke ønsker å delta som garantister. Bakgrunn for saken I forbindelse med realiseringen av Returkraft AS sitt forbrenningsanlegg har Kristiansand kommune og Arendal kommune stilt lånegarantier på til sammen 1,43 mrd. kroner. Dette er fordelt mellom kommunen med henholdsvis 66 % og 34 %. Det er et ønske fra de to kommunene at garantiansvaret fordeles på flere av eierkommunene bak de interkommunale renovasjonsselskapene, som igjen er eiere av Returkraft AS. Birkenes kommune har fått forespørsel fra Libir IKS om å overta garantiansvar tilsvarende vår eierandel i Libir IKS. Dette utgjør kr 30,2 mill av selskapets gjeld. Det bes også om en tilbakemelding på om kommunen eventuelt vil påta seg en større del av garantiansvaret dersom andre av Libir IKS sine eierkommuner ikke ønsker å delta som garantister. Denne saksfremstillingen er utarbeidet gjennom et samarbeid i Knutepunktet og tilpasset informasjon som bare gjelder Birkenes kommune. Lånet er fordelt med kr 730 mill i Kommunalbanken og kr 700 mill i Nordea. Nedenfor vises eierandel og andel av lånegarantien i Returkraft AS: Eiere i Returkraft AS Eierandel Andel av total lånegaranti derav andel NORDEA derav andel Kommunal banken Avfall Sør AS 49,90 % Agder Renovasjon 31,01 % Risør og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap AS 8,15 % LIBIR IKS 6,52 % Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS 3,23 % Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap 1,19 % Totalt 100,00 % Garantiansvar tilsvarende eierandelen i Libir IKS, dvs. at maksimalt garantibeløp pr. kommune blir som følger: FORDELING EIERE - LIBIR IKS Eierandel Lånegaranti Garantiprovisjon 1. året Lillesand kommune 67,65 % Birkenes kommune 32,35 % SUM 100,00 % For lånet i Nordea er det avgitt en simpel garanti og for lånet i Kommunalbanken er det avgitt en selvskyldnerkausjon. For simpel garanti er provisjonen 0,15 % av garantert beløp, og for selvskyldnergarantien er provisjonen 0,20 %. Ved simpel garanti må banken ha forsøkt pågang på Returkraft AS, og utnytte alle Returkraft AS sine sikkerheter før de kan gå på kommunen som kausjonist. I praksis må Returkraft AS være insolvent, før kommunen kan kreves som kausjonist. Ved en selvskyldnergaranti er det nok å konstatere et mislighold hos Returkraft AS, før banken kan gå på kommunen som kausjonist. Banken må imidlertid ha rettet et påkrav, før banken kan gå på kommunen som kausjonist. Kommunal garanti

6 Reglene for kommunal garanti er gitt i henholdsvis kommunelovens 51, og i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Kommunen kan stille garanti for andres økonomiske forpliktelser i den grad aktuell virksomhet ikke defineres som næringsvirksomhet. Garantiforskriften stiller krav til hvilke garantier kommuner har anledning til å stille: - Kommunen kan forplikte seg ved simpel garanti eller selvskyldnergaranti. - Den kommunale garantien må stilles for en bestemt tidsperiode. Denne perioden kan ikke overstige investeringens levetid, og kan i alle tilfeller ikke overstige 40 år. - Vedtaket skal alltid angi et maksimumsansvar som garantien omfatter. - Fylkesmannen må godkjenne garantier på kr eller høyere. Driften av dette anlegget skjer for at kommunens lovpålagte ansvar i forhold til å sikre en avfallshåndtering basert på selvkostprinsippet, kan i møtekommes. Fylkesmannen har tidligere godkjent garantiene til Kristiansand kommune og Arendal kommuner, og det forutsettes dermed at kommunalgaranti til Returkraft AS er innenfor regelverket. Økonomiske konsekvenser Drift Beløp Investering Beløp Utgifter Utgifter Inntekter Inntekter Netto bevilgningsbehov 0 Lånebehov 0 Forutsetninger for beregnet beløp: Returkraft AS overholder sine forpliktelser ovenfor Nordea og Kommunalbanken. Vurdering: Selskapet er etablert som følge av at avfall ikke lengre kan deponeres. Da avfallshåndtering i hovedsak er basert på selvkostprinsippet med eierkommunene som råvareleverandør, vurderes de finansielle risiki ved å gi garanti som lav. Den teknologiske løsningen knyttet til produkssjonsprosessen er kjent. De operasjonelle risiki knyttet til produksjonsprosessen er vurdert og akseptert i en tidlig fase og knyttet til dannelsen/etableringen av Returkraft. Utviklingen etter dette har ikke gitt grunn til å endre vurderingen av nevnte risiki. Det må likevel understrekes at det er et betydelig garantibeløp som kommunen vil påta seg. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Birkeland kommune ved utgangen av 2009 hadde et totalt garantiansvar på ca kr 1,0 mill, jfr. note i regnskap Administrasjonen er av den oppfatning at kommunens garantiansvar må begrenses til vår eierandel, dvs. 32,35 % av Libir IKS sin eierandel i Returkraft AS. Dette utgjør kr 30,2 mill for Birkenes kommune. Administrasjonen vil ikke foreslå at Birkenes kommune påtar seg en større del av garantibeløpet, dersom andre eierkommuner ikke ønsker å delta som garantister. Konklusjon: Rådmannen støtter prinsippet om at garantiansvaret fordeles i henhold til eierandel i Returkraft AS. Det forutsettes at både finansielle og operasjonelle risiki er relativt sett lave i Returkraft AS, da ; (1) selvkost ligger til grunn for finansiering (finansielle risiki) og (2) driften i selskapet er basert på kjent teknologi (operasjonelle risiki) til.

7 I tillegg er omleggingen lovpålagt gjennom stengning av kommunale avfallsdeponier.

8 LiBiR IKS Knudremyr 4790 Lillesand Tel: Lillesand, Oversendelse av forespørsel fra Returkraft Lånegarantifordeling Returkraft AS LiBiR IKS har, som eierselskap i Returkraft AS, fått en henvendelse fra Simonsen Advokatfirma Kristiansand DA. Denne henvendelsen formidler et ønske fra Returkraft AS samt Arendal og Kristiansand kommuner om en fordeling av lånegarantien på øvrige kommuner. Vedlagt følger et brev som nærmere beskriver forespørselen. Administrasjonen i LiBiR`s innstilling er at dette er en sak direkte for kommunene. Da LiBiR ikke anser seg som noen part i saken. LiBiR`s eierkommuner står følgelig fritt til selv å avgjøre om man ønsker å inngå en avtale eller ei. Det kan nevnes at denne saken foreløpig ikke er styrebehandlet hos LiBiR. Den vil bli tatt opp på neste berammede styremøte. Dersom styret har en annen innstilling enn administrasjonen vil det komme ut ny informasjon til kommunene. Mvh Johan Jørgen Fossli Daglig leder LiBiR IKS

9

10

11

12 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Tjenesteutvalget /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Saksbehandler: Lisa Johannessen Arkiv/arkivsaksnr.: /1467 Økonomirapport 2/2010 Saksopplysninger Vedlagt oversendes en samlet fremstilling av regnskap/budsjettsituasjonen basert på tjenestesjefenes rapporteringer og status fellesområdet pr Det rapporteres kun på avvik ifht. regulert budsjett. Det rapporteres på nedenforstående grupperinger: Sum personalkostnader inneholder: lønn og sosiale utgifter. Sum andre kostnader inneholder: Forbruksvarer og tjenester, annet forbruksmateriell, kjøp av tjenester, overføringsutgifter og finansutgifter. Sum inntekter inneholder: Salgsinntekter, refusjoner, overføringsinntekter og finansinntekter og transaksjoner. Netto driftsutgifter (ramme): Sum personalkostnader og sum andre kostnader minus sum inntekter. Rapporten er ment som generell informasjon til politiske partier, og detaljgraden er begrenset. HELE KOMMUNEN Budsjett i.e. Budsjett i.e. Forbruk i % Regnskap Restbeløp pr pr helår av helår Tekst Sum personalkostnader ,3 Sum andre kostnader ,0 Sum inntekter ,6 Netto driftsutgifter (ramme) ,0

13 Innbyggertall: Pr er det personer bosatt i Birkenes kommune. Det er en økning med 85 (1,83%) personer fra samme tidsrommet i fjor. Vi ligger på 4. plass i fylket når en måler prosentvis økning. Sykefravær: Sykefravær hele kommunen i 2. tertial er 5,9 % Det er det samme som 2.tertial i fjor. Budsjettsituasjonen i tjenesteområdene Ved gjennomgang av rapportene til tjenesteområdende vises det til store utfordringer, spesielt områdene teknisk og omsorg som begge melder om et overforbruk på ca. 1 mill kr. hver. Service & kultur har et mindreforbruk på ca. 0,25 mill kr. som ønskes benyttet til overføring til investering av lys/lydanlegg i nye Valstrand kulturarena. Område skole og barnehage har store utfordringer mht. økt antall ansatte og ferdigstillelse ny midlertidig barnehage på Idrettsplassen. De øvrige tjenesteområdene forventes å gå i balanse. Barnehagesektoren har øket med ca. 18 årsverk hittil i år. Beregninger gjort av barnehagesektoren viser at stats- og skjønnstilskudd vil dekke den økte aktiviteten. Totalt er det øket med 28 årsverk ifht. årets budsjett, hvorav 2 på teknisk i renhold, 2,2 årsverk Birkeland skole, 2 årsverk Valstrand skole, 1 årsverk Engesland skole, 1,8 årsverk personlig assistent og 1 årsverk på voksenopplæringen. I tillegg er det varslet om merinntekt introduksjonsstønad ca. 0,75 mill kr. og mindreinntekt eiendomsskatt verker og bruk ca. 1,9 mill kr., mindre utbytte Agder Energi AS ca.2,0 mill kr. og merutgifter avdrag ca.0,3 mill kr. (Totalt merforbruk 3,45 mill kr.) Finansavkastning, renter, momskompensasjonen samt skatteinntektene er ikke tatt med i regnstykket, da det kan slå ut både positivt og negativt innen utgangen av året. Endelig oppgjør lønnsoppgjør samt aktuarberegning KLP og STP regner vi med skal gå i balanse. Tallene viser nå at driftsregnskapet sannsynligvis vil bli negativt for 2010 og administrasjonen anser den økonomiske situasjonen som alvorlig. Disposisjonsfondet er det første som må benyttes for å få dekke underskuddet. Dette gir oss også store utfordringer mht. neste års budsjett og økonmiplan, ved at disposisjonsfondet er planlagt benyttet til å dekke inn inntektsbortfall mht. endrede regler momskompensasjon. Administrasjonen foreslår følgende tiltak: Tjenesteområdene anbefales å holde igjen ubrukte driftsmidler som er ønsket overført til investeringsprosjekter inntil en ser årets totale driftsresultat for kommunen. Det kreves streng budsjettkontroll fra tjenesteområdene for å minimere overforbruket/generere mindreforbruk. Ingen økning av årsverk uten 100% ekstern refusjon. 2

14 Administrasjonens forslag til vedtak: Økonomirapport 2/2010 tas til etterretning med følgende budsjettendringer: Ansvarsområde 2210 Barnehagefaglige tiltak (Tjenesteområde skole og barnehage) overfører 0,6 mill kr. til anvarsområde 1607 barnehagebygg. (Tjenesteområde teknisk). Merkostnader som utgiftsføres på drift barnehagebygg (leie, forsikringer,strøm etc. ) skal bl.a. dekkes av skjønnsmidler som er inntektsført barnehagefaglige tiltak. Prosjekt 9198 kjøp Bakkemoen 5 utleie sosial/flyktningbolig. Det opptas lån på kr hvorav kr blir gitt som boligtilskudd. Prosjekt kjøp Morhomveien 18 utleie flyktningbolig. Det opptas lån på kr hvorav kr blir gitt som boligtilskudd. Prosjekt 9210 Skoler og kulturdel Budsjett kr Byggekomiteen konstantere at det vil kunne bli et overforbruk på Skole kultur - prosjekt Viser til orientering til tjenesteutvalget der vi antydet et overforbruk på 2 mill. som foreslås inndekket ved låneopptak Prosjekt Nytt budsjett kr (sammenslåing av prosjekt) Prosjekt 9231 Valstrand skole ventilasjonsanlegg Budsjett kr flyttes til prosjekt Opprustning/vedlikehold skoler budsjett kr Prosjekt 9228 Barnehage sentrum Budsjett Investeringen har hittil kommet opp i 2,7 mill kr. med gjerde, grøfting, strøm, data, lekeapparater og lignende. Det foreslås en tilleggsinvestering på 1,4 mill kr. som lånefinansieres. Totalt budsjett 3 mill kr. 3

15 Bakgrunn FELLESOMRÅDET Budsjett i.e. Budsjett i.e. Forbruk i % Regnskap Restbeløp pr pr helår av helår Tekst Sum personalkostnader ,0 Sum andre kostnader ,9 Sum inntekter ,7 Netto driftsutgifter (ramme) ,3 Skatt- og rammetilskudd: Skatteinngangen pr følger periodisert budsjett. Det som likevel betyr mest er kommunesektorens samlede skattevekst. Avvik mellom kommunesektoren og Birkenes kommune har marginal betydning da det skjer en utjamning i slutten av året mellom alle landets kommuner. Fortsatt ligger årets skatteinngang under Finansdepartementets prognose for året, som forutsetter en vekst på 6,4 pst for kommunene og 4,3 for fylkeskommunene. Det er utviklingen utover høsten inklusive likning/avregning for 2009 som er avgjørende for om prognosene for 2010 nås. Kommunal rapport skriver at vi kan tape 3. mill i skatteinntekter i år, om ikke inntektene tar seg opp i slutten av året. Veksten i år er langt unna det kommunene har budsjettert med. Regjeringen vil ikke si noe om de garanterer for årets inntekter, slik den gjorde i fjor under finanskrisen. KS sier også nei til slik garanti. Skattesvikten for Birkenes kommune kan i verste fall slå ut med en mindreinntekt mellom 2 til 3 millioner hvis ikke veksten øker utover høsten. Den varslede økningen pr.1. tertial på 0,6 mill kr. er derfor usikker totalt sett. Som for skatteinntektene er det vanskelig å forutsi endelig rammetilskudd. Dersom vi oppnår skattevekst på landsbasis som er lagt til grunn i statsbudsjettet og Kommuneproposisjonen vil vi oppnå budsjettert nivå for Som nevnt er det skatteinntektene på landsbasis som vil være avgjørende for hvor store mer eller mindre inntekter vi får. Eiendomsskatt: Som nevnt i økonomirapport 1/2010 blir det mindreinntekt på ca. 1,9 mill kr. i eiendomsskatt for Jfr. KS-013/10 vedr. taksering verker og bruk. Birkenes kommune har inngått avtale med firma Nils Ivar Hole AS som rådgiver i forbindelse med identifisering og taksering av verker og bruk i kommunen. Arbeidet skal utføres innenfor en samlet ramme på kr eks. mva. alle kostnader medregnet. Klagebehandling inngår i rammen. Det er avtalt 2 delfrister: 1. Oppdraget skal være ferdig Dette inkluderer ikke klagefrist og klagebehandling. 4

16 2. Takstgrunnlaget skal være lagt ut til offentlig ettersyn Det arrangeres et informasjonsmøte vedr. dette den 29. september 2010 kl på Kommunehuset. Videre er det kommunal skattetakstnemnd som fremmer saken for kommunestyret. Momskompensasjon på investeringer: Disse inntektene er knyttet direkte opp i mot utgifter til investeringer i Dersom investeringene forskyves i tid, vil også inntektene fra momskompensasjonen forskyves. Vi har budsjettert med 15,8 mill. kr. i slike inntekter i Pr er det inntektsført. 56% (ca. 9 mill kr.) i momskompensasjon investeringer. Investeringstakten er fremdeles høy, men om usikkerheten om vi oppnår forventet budsjett er stor. Andre statlige tilskudd: Etter det som er planlagt mht bosetting for resten av 2010, vil integreringstilskuddet bli ca. kr høyere enn det som er budsjettert. Andre statstilskudd innbefatter også ulike rente- og avdragskombinasjoner. (Bl.a. investeringskompensasjon reform -97 og kapitaltilskudd handlingsplan eldreomsorgen) Kalkylerenten beregnes noe ulikt innenfor de ulike ordningene. Det vil derfor bli noe reduserte inntekter som følge av rentefallet som har vært siden vi vedtok budsjettet. Tilskuddsordningene bør sees i sammenheng med kommunens renteutgifter. Investeringslån/avdrag: I budsjettet i fjor høst la vi til grunn en flytende rente på 3,75% for NIBOR renten har vært noe lavere og det vil slå ut som besparelse på lånerenten. Samme effekt, men motsatt virkning vil dette slå ut på innskuddsrenten.. Ca. 45% av gjeldsbyrden er bundet opp mot fast rente så renteeffekten av det lave rentenivået blir ikke så stor i 2010 som det lave rentenivået skulle tilsi. Forutsigbarhet i-forbindelse med budsjett og økonomiplan er årsaken til at en har valgt å binde en så stor del av lånene, og for å unngå de store rentesvingningen som vil kommer over tid. Som nevnt i økonomirapport 1/2010 må avdragene økes med 0,3 mill kr. pga. vektingsregler. Utbytte fra Agder Energi: Birkenes kommune har en eierandel på 1,26 % i Agder Energi AS og i budsjettet for 2010 beregnet vi forventet utbytte til 12 mill kr. Agdereierne har vedtatt at utbytte til eierne i 2009 skal være på 900 mill. kr % av et eventuelt overskudd utover 900 mill. I vedtaket presiseres det også at det årlige utbyttet ikke skal være høyere enn selskapets resultat. Ved beregning av utbytte i Agder Energi AS er det norsk regnskapsskikk som gjelder, og dermed er grunnlaget for ordinært utbytte 800 mill. kroner i Eiermøtet forutsetter imidlertid at 100 mill. kroner utbetales som ekstraordinært utbytte i Detaljene i vedtaket forelå ikke på tidspunkt for rapportering per 1. tertial, men i etterkant er det mottatt mer detaljert informasjon om vedtaket som sier at av mottatt utbytte fra Agder Energi plikter Birkeland kommune å inntektsføre inntil 1,26 mill. kr i investeringsregnskapet. Dette betyr at Birkenes kommune har fått 10,08 mill kr. i ordinært utbytte, og vil få 1,26 mill kr. i ekstraordinært utytte. Reglene sier at ekstraordinært utbytte av selskapets egenkapital er en ikke løpende inntekt som skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Denne inntekten skal klassifiseres som ikke løpende da den er både uvanlig, uregelmessig og vesentlig. 5

17 Selskapet har en forholdsvis stor opptjent egenkapital som man har valgt å beholde. Ved å benytte den frie opptjente egenkapitalen kunne hele utbytte fritt vært disponert i driftsregnskapet. Generalforsamlingen kan fatte vedtak om tildeling fra fri egenkapital. I økonomirapport 1/2010 meldte vi om mindreinntekt på 0,7 mill kr. av budsjettet på 12 mill kr. Nå som vi har kjennskap til at utbetaling av selskapet egenkapital ikke er ordinært utbytte som inntektsføres i driftsregnskapet vil vi få en underdekning på ca. 2 mill kr. for Inntekten på 1,26 mill kr. inntektsføres i investeringsregnskapet og kan benyttes til finansiering av investeringstiltak, nedbetaling av gjeld eller avsetning til fond. FINANSRAPPORT: Det er vedtatt finansforskrift som i tillegg til å legge muligheter og begrensninger på forvaltningen også stiller krav til rapporteringen. Administrasjonen har i noen år nå rapportert utviklingen og resultater av plasseringene i obligasjons- og aksjemarkedet. Det nye vil være at det skal rapportering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal det nå gis en statusrapport relatert til lånesituasjonen. Regleverket gjelder fra 1. juli En full gjennomgang av hva det skal rapporteres på vil bli vurdert utover i dette året. Med denne rapporteringen imøtekommer vi likevel i stor grad de økte krav til rapportering. I tråd med nylig vedtatte økonomireglementet og finansreglement skal det legges fram for kommunestyret en rapport som viser verdiutviklingen av våre plasseringer i finansmarkedet, likviditet og lånesituasjon. Kommunens kraftfond ble opprettet i Det foreligger egne vedtekter for fondet og det er gitt mandat til forvaltere som sikrer en plassering i tråd med kommunestyrets vedtak. Fra neste år vil vi lage rapporterings rutiner som følge av nytt finansreglement i egen sak. Kommunen etterlyser bedre verktøy for å kunne foreta rapportering som tilfredstiller de nye kravene. Her har vi fått signaler fra markedet om at det arbeides med løsninger som vil hjelpe kommunene. Inntil videre vil rapporteringene derfor i stor grad basere seg på lokale løsninger. Nedenfor følger status pr

18 Opprinnelig budsjett Total avkastning hittil Feb Mars April Mai Juni Juli August Pr ligger totalavkastningen ca. 0,5 mill kr. under periodisert budsjett. Fordeling på aktivaklasser: Plasseringene ligger klart innfor de grensene som kommunestyret har definert i finansreglementets kap Plasseringene har marginale avvik til definerte strategiske mål på 20/80. Avkastning hittil i år: Avkastningen ligger betydelig under referanseindeksen på globale aksjer. Spesielt en av forvalterne har skuffet med dårlige resultat gjennom hele året. Det vurderes ikke på nåværende tidspunkt et skifte av noen av forvalterne. Forvalteren av norske obligasjoner ligger marginalt over indeksen. Denne forvalteren har vært vår leverandør helt siden 2003 og har levert gode resultater over tid. Avkastningen de siste månedene har ligget over indeksen. Administrasjonens kommentar: Vi tok tidlig i året en rebalansering for å ligge innenfor de definerte strategiske rammene, samt at vi tok ut fjorårets avkastning. Avkastning i forhold til budsjett: Administrasjonen har lagt vekt på plasseringer som har ulik diversifisering. I tider med svake resultater i aksjemarkedet så skal obligasjonsmarkedet i stor grad kunne balansere avkastningen. Vi ser det nå som aksjeavkastningen er svak, så har vi meravkastning i forhold til budsjettet fra obligasjonsmarkedet. Samlet sett så er det en meravkastning på 0,4% ved å plassere midlene utenfor tradisjonelle bankinnskudd. Markedshensyn: Hele verden har vært gjennom en lang periode som langt på vei må betraktes som en krise. Det er likevel signaler fra deler av Europa og USA som er positive. Da er det viktig å være i posisjon for å hente meravkastning i forhold til andre papirer i markedet. Avvik: Det er ved utgangen av august 2010 ikke avvik til de rammer som er satt av kommunestyret i Birkenes. Det er heller ikke avvik til de strategiske grensene satt av rådmannen. Risikospredning: Kommunen opererer relativt forsiktig med en plassering på 20 % i aksjefond. I tillegg har det vært strategisk valg ut fra tanken om forsiktighet å plassere midlene i fond spredd utover i hele verden og innenfor ulike markeder. 7

19 Lån Det vises til Finansreglementets pkt. 7 Beløp Snitt kredittid år Snitt rentebinding år Snitt rente i % Samlet lånegjeld ,54 1,01 3,55 Herav lån til videreutlån ,41 2,41 4,4 Lån med fast rente ,39 2,08 4,54 Lån med flytende rente ,71 0,17 2,77 Opptak av nye lån: Kommunen tok i mars opp nytt lån på 2 mill kr. i Husbanken for videre utlån av Startlån, og i februar tok vi opp 50 mill kr. til investeringslån. Senere i året vil vi ta opp ytterligere lån relatert til budsjettvedtaket. I tillegg kommer eventuelt andre lån som kommunestyret har vedtatt opptatt nå i Konvertering: Det er ikke gjennomført verken rebalansering eller konvertering i løpet av Sammensetning av verdi av låneporteføljen: Kommunen har i dag en samlet lånegjeld på 315 mill kr. Av den samlede lånegjelden er 27 mill kr. lån til videreformidling (Startlån). 44% av lånemassen er bundet i form av fastrente. Av lån med rentebinding har vi en snittrente på 4,54% og snitt rentebinding er 2,08 år. Hele porteføljen har en snittrente på 3,55% og en snitt rentebinding på 1,01 år. 3 mndr. Nibor: Den gunstigste renten som kan oppnås i dag er 3 måneders NIBOR + 5 punkter. Ifølge Norges Bank var denne renten 2,7 % i august. Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelsene: Administrasjonen ser at det ikke er mulig å ha de laveste rentebetingelser til enhver tid, men ser det som viktig å ha relativ stabil rentebelastning over tid. Det er derfor gjort et strategisk valg som innebærer at en stor del av våre lån til enhver tid skal være sikret en lang rente. Strategien vil over tid koste mer enn flytende rente, men vil samtidig være forutsigbar for eksempel i forbindelse med budsjetteringen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål Området er beskrevet under kap. 6 i kommunens vedtatte finansreglement. Inng.balanse Bevegelse Saldo pr Likviditet Andre bankinnskudd Sum Innskuddsrente 2,29 % 3,04 % Nibor 2,19 % 2,79 % 8

20 Fordeling av aktiva: Kommunen hadde ved årets begynnelse en likvid beholdning på 47,7 mill. kroner. I tillegg var det avsatt midler til skattetrekk, næringsfond m.m. på 6,3 mill. kroner. Samlet har det vært et uttak av likviditet på 4,4 mill. kroner i løpet av de 8 første månedene i året. Likvide midler ved månedens utgang var på 43,2 mill.kroner. Rentebetingelser: Vi har til fra og med hatt rente på innskudd i vår primære bank som ligger på 3 måneders Nibor + 25 punkter. Vedtatte finansreglement åpner for at all ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål er plassert i bankinnskudd.. Nibor (Norwegian Inter Bank Offered Rate) viser markedsrenten og er renten som bankene bruker når de låner penger seg imellom INVESTERINGSPROSJEKTER: Totalt må mindre overforbruk på enkelte prosjekt, så sant det er mulig, dekkes inn av mindreforbruk på andre prosjekter. Dette vil måtte gjennomgås i årsrapporten. Økt lånebehov gir også høyere rente og avdragbelastning som taes med i budsjettet for Prosjekt 9198 kjøp Bakkemoen 5 utleie sosial/flyktningbolig. Det opptas lån på kr hvorav kr blir gitt som boligtilskudd. Prosjekt kjøp Morhomveien 18 utleie flyktningbolig. Det opptas lån på kr hvorav kr blir gitt som boligtilskudd. Prosjekt 9219 Lokaler for voksenopplæringen og dagsenter/hjelpemiddellager/rehabgruppe og arkiv- Budsjett kr Brakker for voksenopplæring på Birkenesheimtomta,( midlertidig antatt 5år) er gjennomført og voksenopplæringen er flyttet inn i nye lokalene. Det gjenstår blant annet noe utearbeid. Nye lokaler for rehab gruppa i kommunehuset der voksenopplæring flytter ut. Planlegging er igangsatt og det er engasjert arkitekt. Målet er at det skal stå klart høsten Planlegging er påbegynt til hjelpemiddellager i lokaler under sykehjemmet. Treningsareal til rehab gruppa samt bygging av arkiv til kommunen i tilknytning til dette, dekkes ikke av denne investeringen og forskyves. Prosjekt 9512-Boliger med spesielle behov, Natveitåsen -Budsjett kr Boliger for brukere med spesielle behov, et samarbeid mellom NAV og Kvalifisering. Det skal bygges 2 boenheter sentralt på Birkeland i Planlegging er ikke kommet i gang og en vil derfor tilrettelegge to boliger som voksenopplæringa tidligere har brukt til undervisning til dette behovet. Prosjekt 9210 Skoler og kulturdel Budsjett kr Byggekomiteen konstantere at det vil kunne bli et overforbruk på Skole kultur - prosjekt Viser til orientering til tjenesteutvalget der vi antydet et overforbruk på 2 mill. som foreslås inndekket ved låneopptak Prosjekt 9216 Opprustning/vedlikehold skoler Budsjett kr Prosjekt 9231 Valstrand skole ventilasjonsanlegg Budsjett kr

21 Anbudet på 9,2 mill fra VEF innbefatter både ventilasjon og opprusting ved Valstrand skole. Det vil være svært vanskelig å skille ventilasjonsarbeidet og opprustingen for øvrig, fordi de går i hverandre. Vi foreslår derfor at de 2 bevilgningene på 10 mill og 6 mill sees under ett. Vi bør heller merke opprustingen på Valstrand med ett prosjektnr. ( 9216) og opprette ett for opprusting Birkeland skole som kommer senere. Arbeider ved Valstrand skole er godt i gang. Arbeidet vil bli noe mer omfattende enn forutsatt. I orienteringa til tjenesteutvalget understreket vi dette. I slutten av oktober vil vi kunne anslå ekstrakostnadene. Da vil vi se hvor mye av de bevilgede 16 mill som kan disponeres ved Birkeland skole. Prosjekt Nytt budsjett kr Prosjekt 9231 Valstrand skole ventilasjonsanlegg Budsjett kr flyttes til prosjekt Opprustning/vedlikehold skoler budsjett kr Prosjekt 9228 Barnehage sentrum Budsjett Investeringen har hittil kommet opp i 2,7 mill kr. med gjerde, grøfting, strøm, data, lekeapparater og lignende. Det foreslås en tilleggsinvestering på 1,4 mill kr. som lånefinansieres. Totalt budsjett 3 mill kr. Prosjekt 9110 Natveitåsen: Det er budsjettert med 14,6 mill NOK i salgsinntekter på prosjekt Inntektene ligger etter 2. tertial an til å bli vesentlig lavere enn dette. Det er inntektsført ca 1,5 mill på ansvaret foreløpig i I tillegg vil 1,4 mill forfalle til betaling i oktober Dette kan medføre økt lånebehov. Teknisk har tatt et initiativ i forhold til utvikling av delfelt i Natveitåsen. Formannskapet vedtok i møte at man kan gå inn på økonomiske avtaler i forhold til prosjektering, markedsføring og salg av enkelte av disse. Tilbakemelding og respons på dette vil vise seg i 3. tertial. Prosjekt Bellandsdveien Budsjett kr Det har vært et overforbruk på kr på dette budsjettet. Prosjekt Spissplog- Budsjett Det har vært et overforbruk på kr ,- sammenlignet med budsjett Vann og avløp: Prosjekt Ny kloakkledning Speiderfeltet Budsjett kr Det har vært et overforbruk på kr på dette prosjektet. Dette skyldes bla 100 % utskifting av overvannledningen og behov for mer nye masser til veien enn antatt. Det gjenstår ca 50 m langs veien som må skiftes - kostnad ca kr Dette utsettes og medtas i budsjettprosessen. 10