Med hedern i behåll. magasin Tema: Minoritetsungdom. När unga blir politiska symboler i det jämställda Norden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med hedern i behåll. magasin 1.2010. Tema: Minoritetsungdom. När unga blir politiska symboler i det jämställda Norden"

Transkript

1 Hedersvåld ett icke-svenskt våld? Unga män tar ställning mot hedersförtryck magasin Föräldraskap mellan frihet och tvång Bantning, rakade ben, brudslöja och hijab Nordisk institutt for kunnskap om kjønn Tema: Minoritetsungdom Med hedern i behåll När unga blir politiska symboler i det jämställda Norden

2 Intro bosse parbring Redaktör för NIKK magasin Innehåll nr 1.10 NIKK magasin 8 H-ordet Hore -rykte er noe mange jenter frykter. Det finnes interessante likheter og forskjeller i håndtering av et seksuelt stigma mellom norske jenter med ulik etnisk bakgrunn. Med hedern i behåll Heder och ära har blivit viktiga begrepp i jämställdhetspolitik och forskning i Norden de senaste tio åren. Debatten startade efter att några unga kvinnor i minoritetsmiljöer mördades av familjemedlemmar. Politiken svarade fort genom handlingsplaner och politiska insatser mot hedersvåld och arrangerade äktenskap. Debatten och politiken förde också till forskning på området. NIKK magasin sätter i detta temanummer fokus på jämställdhet och minoritetsungdom, med en önskan om att kunna göra det med ungdomars heder i behåll. Inte vad gäller oskuld och rykten, utan genom att ge unga ett erkännande och en självständig aktörsroll. Kritisk forskning visar att mediedebatt, politik, sociala insatser och forskning annars riskerar göra särskilt unga kvinnor till offer som ska räddas av de jämställda länderna i Norden. Unga kvinnor med minoritetsbakgrund blir på så sätt politiska symboler. Sociologen Annick Prieur kallar unga i minoritetsmiljöer för balanskonstnärer. Hon menar att de står i en korsning mellan olika förståelser av familj, identitet och förhållandet mellan autonomi och beroende. Dessa unga balanskonstnärer finns det därmed mycket att lära av. De kan också säga något om de nordiska ländernas självbild som jämställda paradis. Det finns utan tvekan jämställdhetsproblem i minoritetsmiljöer, men det gör det också i majoritetssamhället. Flera forskare pekar på faran med att göra alltför stor åtskillnad mellan könsbaserad kontroll och våld som utövas i minoritets- respektive majoritetsmiljöer. Det behövs politik och forskning som klarar av att ta hänsyn till kön, etnicitet och makt på ett nyanserat sätt. Målet måste vara att inte upprätthålla ett vi och ett dom. Bosse Parbring 12 Hedersvold. Eksisterer det en verdikonflikt mellom det svenske og det ikke-svenske? 18 Jämställdhet inget svenskt. Man kan finslipa sin kultur, säger Farman Sediq från Sharaf hjältar. 8 Du klarer ikke å tenke på noe annet enn hva de sier om deg. Har de først begynt å snakke, så fortsetter de å snakke om deg. i s a b e l om h o r e -r y k t e 26 Barnen kommer hem från skolan och säger att de lärt sig att föräldrarna inte kan skälla på dem då ringer barnen polisen. 11 Kronikk: Et samfunn for alle Vi unge som har en annen bakgrunn enn den norske opplever å bli trukket og presset i flere retninger, skrever Afshan Rafiq fra Høyre. 12 Invandrarflickor som politisk symbol Debatten om æresrelatert vold eller hedersvold har det siste tiåret engasjert, mobilisert og splittet svenske feminister innen både akademia og offentlig likestillingspolitikk. Stridens kjerne er om vold som rammer unge minoritetsjenter er uttrykk for en spesiell, kulturelt basert vold med bakgrunn i visse geografiske regioner. 18 Unga män tar ställning mot hedersförtryck Han höll på att få sin syster bortgift. Nu är Farman Sediq engagerad i Sharaf hjältar och arbetar mot hederskultur. 22 Minoritetssamfund er løsningen Æresrelaterede konflikter bør ikke kun betragtes som indvandrerproblemer. De kan løses, men det kræver en holdningsændring på flere planer. Det mener Rebwar Karimi fra projektet Kitke! (Udryd!) i Finland. 24 Framstår som ofre Når journalister skriver om hjelpetiltak overfor unge som flykter fra tvangsekteskap, følger de en fast nyhetsmal der hjelpeorganisasjoner som har spesialisert seg på minoritetsvold styrer mye av innholdet og vinklingen. 26 Föräldraskap mellan frihet och tvång Våra barn säger att norrmän kan göra vad som helst och det är inte sant. Problemet är att vi inte möts. Vi diskuterar aldrig med norska föräldrar. Det existerar många myter åt båda håll. Vi vet ingenting om varandra. Det säger en pakistansk mamma i en norsk studie om föräldrar med minoritetsbakgrund. 28 Hijab Chique NIKK magasin ISSN UTGIver NIKK Nordisk institutt for kunnskap om kjønn PB 1156 Blindern, NO-0318, Oslo Telefon Telefaks: nikk@nikk.uio.no no ANSVARLIG REDAKTØR Solveig Bergman solveig.bergman@nikk.uio.no REDAKTØR Bosse Parbring bosse.parbring@nikk.uio.no DESIGN Aina Griffin Layout Bosse Parbring TRYKK Zoom Grafisk AS OPPLAG eks. FORSIDEFOTO Colourbox ABONNEMENT Abonnementet er gratis og inkluderer tre numre i året, to på skandinavisk, ett på engelsk. Bestil på 11 Manglende dialog. Mange føler seg presset til å utvikle egne fellesskap, skrever Afshan Rafiq fra Høyre. m o n i c a f i v e aa r s e t, f o r s k a r e Arrangerade äktenskap, könsstympning, hedersmord och hijab. I debatten diskuteras de gärna som en del av samma paket. Varför diskuterar man inte turban, kåpa, keps och hijab? Eller bantning, rakade ben, brudslöja och hijab? 32 Politisk bestilt forskning Politisk bestilt forskning om ligestilling og unge med minoritetsbaggrund kredser ofte om de samme få temaer. Hvad betyder båndene mellem politik og vidensproduktion for forskningens kvalitet og resultater? 35 Ledare: Makten i akademin 2 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

3 NIKK Publikationer 2009:2 ISBN i er vant til å tenke på den nordiske familiepolitikken under ett, som noe som støtter kvinnenes deltakelse i arbeidslivet, menns aktive tilstedeværelse i familien og barns velferd. Den nordiske barneomsorgspolitikken blir ofte sett på som støtte for en familiemodell der begge foreldrene er aktive forsørgere og også omsorgsgivere. Dette bildet vil vi gjerne formidle til resten av verden, men hvor like er de nordiske landene egentlig når man ser litt nærmere på barneomsorgspolitikken? Hvordan støtter offentlig politikk likestillingen i familien i de nordiske landene? Hva kan avsløres når man gjør en nærmere analyse av barneomsorgspolitikkens rasjonalitet og logikk? Minna Rantalaiho tar i denne rapporten utgangspunkt i en sammenligning mellom den norske og finske barneomsorgspolitikken med spesielt fokus på kjønn. Den viser hvordan mål og intensjoner som ikke alltid er i samsvar med hverandre kan føre til indre spenninger i familiepolitikken både i Norge og i Finland. Når politikkens formål ikke er entydig kan det være vanskelig å nå målet, for eksempel likestilling mellom kjønnene. NIKK Publikationer 2009:2 Aktuelt Aktuellt DANMARK Handbok för pedagoger I danska förskolor är det vanligare att etnicitet uppmärksammas än kön. Med en ny handbok för praktiker vill ett nätverk av forskare, pedagoger och lärare öka medvetenheten kring vilken roll kön spelar i skola och förskola. Den danska föreningen Køn i Pædagogik bildades 2007 och kort därefter fick medlemmarna en önskan från bokförlaget Frydenlund om att skriva en bok riktad till lärare, pedagoger och lärarstudenter. I mars kom resultatet antologin Åbne o g lukkede døre med Ane Kirk, Katrine Scott, Karoline Siemen och Anne Wind som redaktörer. Antologin innehåller både teoretiska bidrag och praktiska exempel kring hur pedagoger kan arbeta med till exempel normkritisk undervisning. Flera av artikelförfattarna har en bakgrund från Lunds universitet och är inspirerade av svensk forskning och erfarenheter från jämställdhetsarbete i svenska skolor. Läs mer: SVERIGE Jämställdhet, tillväxt och hållbar utveckling november arrangeras den europeiska konferensen Equality, Growth and Sustainability Do they mix? vid Linköpings universitet i Sverige. Konferensen ska utforska hur jämställdhet, tillväxt och hållbar utveckling kan smälta samman i organisationer och tillämpas i praktiken. Konferensen arrangeras bland andra av Jämi program för jämställdhetsintegrering i staten och NIKK. Läs mer: Mammor får inte jobba I EU pågår en strid där de nordiska EU-länderna be finner sig i ena ringhörnan medan framförallt de syd europeiska EU-länderna finns i den andra ringhörnan. Striden gäller det så kallade mammaledighetsdirektivet. Sedan 1992 ger den alla mammor bosatta i EU-länderna rätt att vara hemma minst 14 veckor varav två veckor är obligatoriska i samband med förlossnin gen. Syftet med mammaledighetsdirektivet är att skydda mammans och barnets hälsa efter förlossningen och underlätta amning. Sedan finns ett annat föräldraledighetsdirektiv som är mer inriktat på möjligheterna till att kombinera familje- och arbetsliv. Men det direktivet säger inget om ersättningsnivåer. EU-kommissionen har sedan två år tillbaka velat förbättra mammaledighetsdirektivet. Kommissonen vill att rätten att vara mammaledig utökas till 18 veckor varav sex veckor ska vara obligatoriska. Jämställdhetsutskottet vill också ha två pappaveckor. Parlamentet väntas fatta beslut i juli. Svensk EU-minister kritisk I Norden är varken längden på mammaledigheten eller pappaveckorna kontroversiella som de är i andra EU-länder. Det är istället de obligatoriska sex veckorna som Sverige, Danmark och Finland inte vill ha. Skulle man följa direktivet till punkt och pricka skulle det innebära att kvinnor förbjuds att jobba under sex veckor även om deras förlossning har gått förhållandevis bra och de skulle kunna jobba hemifrån till exempel. Sveriges Ikke all hjerneforskning er sexistisk og dårlig, men den som er det, plukkes veldig raskt opp av medier og populærskribenter. c o r d e l i a f i n e, a u s t r a l s k ps y k o l o g Stärks mammors rätt att vara hemma efter förlossning om de förbjuds att jobba? Så kan man i alla fall tolka det när EU vill förlänga den obligatoriska delen av mammaledigheten. De nordiska EU-länderna med Sverige i spetsen är kritiska. EU-minister Birgitta Ohlsson som är gravid och planerar att gå tillbaka till jobb en månad efter förlossningen har i en debattartikel i Aftonbladet påpekat att hon inte skulle kunna göra det om direktivet gällde. Föräldraledigheten ska vara en rättighet, inte ett obligatorium. Det säger den svenska vänsterpartisten Eva-Britt Svensson som är ordförande för jämställdhetsutskottet i EU-parlamentet. Det kanske inte är så många kvinnor som skulle drabbas av sex veckors obligatorium, men det är en principiell fråga. Föräldraledigheten ska vara en rättighet för kvinnor och män och en skyldighet för arbetsgivare. Syftet med obligatoriet är att skydda kvinnor från påtryckningar från arbetsgivare att tvinga dem tillbaka till jobb tidigt. Det är en realitet i många EU-länder, menar direktivets försvarare. Jag förespråkar fritt val, säger den portugisiska socialdemokraten Edite Estrela som sitter i jämställdhetsutskottet. Men detta direktiv stöder kvinnors hälsa. Om inte kvinnor måste stanna hemma i sex veckor kan arbetsgivare tvinga kvinnor att arbeta tidigare. Läs mer på BOSSE PARBRING V Kvoter, valgfrihet, fleksibilitet Indre spenninger i den nordiske familiepolitikken sverige Kvinnor vill äta mindre kött Sju av tio kvinnor kan tänka sig att äta mindre kött för att bromsa klimatförändringen. Bland männen är motsvarande andel endast 40 procent. Kvinnor är också mer benägna än män att minska sitt eget bil-åkande och åka mer kollektivt. Det framgår av en studie som Naturvårdsverket i Sverige beställt. Fler kvinnor än män är benägna att själva göra förändringar för att minska utsläppen av växthusgaser. Den största skillnaden gäller köttätandet, som 69 procent av kvinnorna kan tänka sig att dra ner på, jämfört med 40 procent av männen. Nästan hälften av kvinnorna, 49 procent, uppger också att de redan dragit ner på BOKTIPS Kvoter, valgfrihet, fleksibilitet NIKK Publikationer 2009:2 Kvoter, valgfrihet, fleksibilitet Indre spenninger i den nordiske familiepolitikken Minna Rantalaiho Kvoter, valgfrihet, fleksibilitet indre spenninger i den nordiske familie-politikken Hvordan støtter offentlig politikk likestillingen i familien i de nordiske landene? I denne rapporten tar familieforskeren Minna Rantalaiho utgangspunkt i en sammenligning mellom den norske og finske barneomsorgspolitikken med spesielt fokus på kjønn. Den viser hvordan mål og intensjoner som ikke alltid er i samsvar med hverandre kan føre til indre spenninger i familiepolitikken både i Norge og i Finland. Når politikkens formål ikke er entydig kan det være vanskelig å nå målet. Les mer: sin köttkonsumtion för klimatets skull. Bland männen är motsvarande siffra 41 procent. Fler kvinnor än män kan också tänka sig att köra bil mindre (80 respektive 66 procent) och att åka mer kollektivt (75 respektive 53 procent). Betydligt färre män (43 procent) än kvinnor (61 procent) svarar att de får dåligt samvete, om de gör saker som är negativa för klimatet. Fler kvinnor än män föredrar också att köpa varor från företag som arbetar för att minska klimatförändringen (74 respektive 62 procent). Både kvinnor och män lyfter fram priset på klimatvänliga alternativ som det största hindret för att leva på ett sätt Föregångarna. Kvinnliga professorer om liv, makt och vetenskap Kirsti Niskanen och Christina Florin (red.) Genusforskningen etablerades som en ny, frisk och kritisk forskningsinriktning vid svenska universitet under och 90-talen. För första gången i svensk universitetshistoria gjorde ett stort antal kvinnliga forskare karriär i de tidigare manligt dominerade akademiska strukturerna och uppnådde höga positioner i sina discipliner. Några av de främsta kvinnliga professorerna inom humaniora och samhällsvetenskap berättar om sin väg till makten och om möjligheten att förverkliga sina drömmar. klimatförändringar 69% av kvinnorna i Sverige kan tänka sig att äta mindre kött för att minska klimatförändringen. Bland männen är motsvarande andel endast 40 procent. som minskar klimatpåverkan. Läs om studien på Mer om jämställdhet och klimatförändringar finns att läsa på Nei til kjøp av sex og kropp! Trine Rogg Korsvik og Ane Stø (red.) I denne antologien forteller feministiske aktivister om kampen mot prostitusjon i Norden. Forfatterne representerer ulike deler av den feministiske bevegelsen: grasrotaktivister, lobbyister, hjelpeapparatet og etablerte politikere. Har klimatet ett kön? Ska vi minska utsläppen kan vi inte fortsätta att låtsas att klimatfrågan är könsneutral. Det menar journalisten Kajsa Lindqvist som med denna bok ger en introduktion till miljöfrågorna ur ett könsperspektiv. ISLAND Første dom for menneskehandel Den første dom for menneskehandel blev afsagt i mars i Island, da fem mænd blev idømt fem års fængsel hver for at have tvunget en 19-årig kvinde til landet med henblik på prostitution. Katrín Anna Guðmundsdóttir, lige stillingsdesigner og adjunkt i kønsvidenskab på Islands Universitet, siger at dommen er skelsættende, da man længe har vidst, at menneskehandel fandt sted i Island. Dommen vil for - håbentlig medføre, at også købere af prostitution vil blive stillet til ansvar, hvor strafferammen er et års fængsel. Det ville opfattes som et klart signal om at køb af prostitution er et brud på menneskerettighederne, siger Katrín Anna. Altinget har også vedtaget en lovændring, der indebærer at man fra og med den 1. juli 2010 ikke kan give dispensation til striptease i klubber og restauranter. Mange eksperter bifalder den nye lovændring, da den vil gøre livet besværligt for bagmændene for trafficking. SVERIGE NIKKs forskningsledare blir professor Kirsti Niskanen har blivit utsedd till professor i historia vid Stockholms universitet. Hon har sedan 2008 varit forskningsledare vid NIKK och lett forskningsprojektet Kön och makt i Norden. Kirsti Niskanen har en forskarbakgrund både inom ekonomisk historia och genusvetenskap. 4 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

4 Aktuelt sagt: Vi snakker så lite om alt som handler om innhold i kirke og religion. Vi snakker bare om at muslimene gjør rare ting. p r o f e s s o r og te o l o g, j o r u n n øk l a n d om at t fa r le i e r br u d e n op p ki r k e g u l v e t SVERIGE Minskat intresse för flickor i skolforskning Den svenska forskningen om skola och jämställdhet var tidigare oftast inriktad på flickor. Numera är det i stället främst pojkar och flickor eller enbart pojkar som forskningen handlar om, i det senare fallet oftast pojkar med skolsvårigheter av olika slag. Det visar rapporten Kunskap som befrielse? En metaanalys av svensk forskning om jämställdhet och skola (SOU 2010:35) som forskaren Fredrik Bondestam skrivit på uppdrag av Delegationen för jämställdhet i skolan, DEJA. Rapporten omfattar en analys av drygt publikationer publicerade mellan 1969 och Tidigare i år har Ann-Sofie Ohlander, professor emeritus i historia, granskat läromedel i historia och samhällskunskap, på uppdrag av DEJA. Större uppmärksamhet ägnas åt män än åt kvinnor i läromedel i samhällskunskap. Det är heller inte självklart att begreppet jämställdhet presenteras och diskuteras i läroböckerna eller att böckernas innehåll problematiseras ur jämställdhetssynpunkt där så är befogat, säger hon. Läromedlen har stor betydelse för skolans förmåga att leva upp till kraven i lagar, förordningar och kursplaner, säger Anna Ekström, ordförande i DEJA. Läs mer: Foto: Magnus Fröderberg/norden.org Gender and power in the Nordic countries A study of politics and business Hur kan man tolka skillnaden mellan den parlamentariska politikens jämställdhetssuccé och näringslivets ojämna könsstruktur? Det diskuterar och analyserar 20 nordiska forskare i de två delrapporterna från projektet Kön och makt i Norden som har utförts av NIKK på uppdrag av Nordiska ministerrådet. Projektet kartlägger och jämför toppositioner inom politik och näringsliv i de nordiska länderna och i de självstyrande områdena Grönland, Färöarna och Åland. Forskarna har studerat utvecklingen de senaste 15 åren och utvärderat jämställdhetspolitiska insatser. Kön och makt i Norden Rapporterna är en informationskälla för politiska beslutsfattare, forskare, studenter och andra som är intresserade av jämställdhet i politik och näringsliv. En engelsk broschyr har också tagits fram som sammanfattar projetektets resultat. Sedan tidigare finns ett temanummer av NIKK magasin om kön och makt i politik och näringsliv. Alla publikationerna finns att beställa och ladda ner från Island indfører kønskvotering Det islandske parlament har besluttet at indføre kønskvoter i virksomhedsbestyrelser. Jeg er overbevist om, at vedtagelsen af denne lov vil komme det islandske samfund og erhvervs liv til gode. Et øget antal kvindelige ledere i erhvervslivet vil skabe større vækst, forbedret drift og øget ligestilling, sier den islandske ligestillingsminister, Árni Páll Árnason. Den 4. marts vedtog det islandske parlament en lovændring, der skal fremme ligestilling i bestyrelser i offentlige anpartsselskaber og private aktieselskaber, der har mindst 50 ansatte. I bestyrelser, der består af flere end tre personer, skal begge køn være repræsenteret med mindst 40 procent inden 1. september Desuden er virksomheder med 25 eller flere ansatte forpligtede til at offentliggøre, hvor mange mænd og kvinder der er ansat, og hvor mange af dem der er i virksomhedens daglige ledelse. På den nordiske konference om køn i magt i november 2009 sagde ligestillingsministeren, at man er nødt til at indføre en kvoteringslov hvis det ikke lykkes, at virksomhederne efter deres generalforsamlinger i foråret kan vise ligestillede bestyrelser. Han mener, at alle muligheder er udtømt når det gælder at rette op på kønsbalancen i erhvervslivet, uden direkte indgriben. Jeg sagde ved den lejlighed, at hvis der ikke skete væsentlige ændringer, så ville det være uundgåeligt at gribe direkte ind ved at indføre en lov om kønskvotering i bestyrelser af offentlige og private anpartsselskaber, sier ligestillingsminister Árni Páll Árnason. 8 H-ordet 11 Kronikk: Et samfunn for alle 12 Invandrarflickor som politisk symbol 18 Unga män tar ställning mot hedersförtryck 22 Minoritetssamfund er løsningen 24 Framstår som ofre 26 Föräldraskap mellan frihet och tvång Tema: Minoritetsungdom 28 Hijab Chique 32 Politisk bestilt forskning Är det möjligt att tala om de jämställdhetsproblem som finns bland unga i minoritetsmiljöer utan att samtidigt säga att problemen är helt annorlunda än de som finns i majoritetssamhället? 6 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin Foto: Scanpix

5 Hore -rykte er noe mange jenter frykter. Det finnes interessante likheter og forskjeller i håndtering av et seksuelt stigma mellom norske jenter med ulik etnisk bakgrunn. Av Hannah helseth H-ordet Ryktet som begrenser jenter Hva skal til for at en jente blir kalt hore? Jeg har intervjuet syv jenter mellom 16 og 20 år med foreldre fra Somalia, Irak, Pakistan, Kurdistan og Tyrkia. Det handler ikke bare om seksualitet, men handler om veldig lette klær og sånn. Mange av guttene kan si at hun der vil jeg ikke ligge med, sier Isabel og får fort følge av Sarah: Grensa for somalierne er at man har på bukse. Går man med trang bukse så blir man kalt hore, sier hun. Isabel forklarer handlinger som kan gi deg et rykte: Hvis en går hånd i hånd med en gutt på gata, da begynner folk å snakke. En skal helst ikke gå sammen med gutter, eller det skal man ikke. Og det hjelper ikke nødvendigvis hva du sier, hvis noen har snakket om deg på forhånd, forklarer Tara: Selv om en bare er venn med noen, så sier de at de er kjærester, og at hun ikke er jomfru. I min masteroppgave fra 2005 stilte jeg samme spørsmål til jenter med etnisk norsk bakgrunn. Anne (15) og Kine (16) forsøker å forklare meg hvorfor en jente på skolen deres er en hore. Kine mener en jente som slenger med fitta, lar seg lure av guttene og snakker om sine seksuelle erfaringer, er billig. Hun ler høyt mens hun forteller, som om hun vet at det hun sier er på kanten. Anne mener en jente er billig hvis hun liksom var sammen med noen for å være sammen med noen. Selv om jenta ikke har hatt sex med kjæresten, kan hun likevel ikke være trygg for hore-stempelet: Men hvis hun hadde knulla med alle sammen, da hadde hun virkelig fått horerykte på seg. Men hun oppførte seg som hun hadde det. Det vanlige ordet Flere skandinaviske studier om språkbruk blant ungdom viser at hore er et vanlig skjellsord. Ordet brukes som skjellsord, rykte og intimitetsord mellom venninner. Hore - ordet har flere synonymer som billig, hore, puta, ho, kæbe, baralla, ludder eller tofemtiogenbugg. Stemplet og ryktet rammer jenter som bryter med de kulturelle forventningene til den normative feminiteten som råder, og refererer til hvordan en jente oppfører seg både i og utenfor sengehalmen. Hora tangerer eller overskrider uskrevne regler om hvor mye, hvor ofte og med hvilke personer. Det handler om for mye sminke, for korte skjørt, for grovt snakk og for mange seksuelle relasjoner. Det finnes interessante likheter og forskjeller mellom norske jenter om hva som skal til for å få et rykte og hvilke konsekvenser det kan få. Frykt for foreldrene Hore brukes av minoritetsjentene både som kjæleord og negativt stempel. Det vil si som et helt normalt ord, som ikke betyr noe (Sarah) og som et rykte. Jentene for teller at ryktene spres i hele den etniske gruppen og handler ikke bare om hva andre i ungdomsgruppen syns. Det kan også føre til strengere regler fra foreldrene, forteller noen av jentene. En av minoritetsjentene forteller om en jente som har giftet seg uten foreldrenes tillatelse: Rim: Muslimske jenter får ikke lov til å ha kjæreste. Nå er det skam. Men hvis hun hadde sagt det til foreldrene at hun likte den gutten, så kunne de kanskje godtatt det. At det ikke kommer som et sånn sjokk. Hannah: Hvorfor er hun redd for å si det? Samira: At foreldrene blir sure. Adina: Kanskje at foreldrene også kan nekte. At de kan si at han der passer ikke til deg. At det er derfor hun ikke sier det. Det er ikke rart at foreldre til en 18-åring blir sure om hun gifter seg uten å fortelle det til nær familie, men Adina nevner også frykten for at foreldrene skal nekte dem. Alle baksnakker deg De samme jentene mener at alle baksnakker deg hvis du får deg kjæreste. Samira sier: Hvis det er sånn at du får deg kjæreste, så vet alle i det pakistanske miljøet om det. Det er sånn typisk utlending. Det er det verste som kan skje med deg. Adina følger på: Hvis en venninne av moren min hadde sett meg med en gutt ville hun gått til moren min og sagt: Jeg har sett henne sammen med den og den gutten. De gjentar at det handler om alle, og en av jentene innrømmer at hun selv sprer rykter, men at hun forsøker å la være. Jentene mener det varierer mellom de etniske gruppene hva som skal til for å få et rykte. Men ofte handler det om å bli sett alene sammen med en gutt, og dermed oppstår mistanken om at hun ikke lenger er jomfru. Men det er ikke slik at jentene ikke kaller andre jenter hore. En jente med tyrkisk og en jente med somalisk bakgrunn mente når en jente lo høyt og gjorde seg til for guttene, så var hun horete. En av jentene som ble intervjuet var opptatt av at det ikke bare er minoritetsjenter som blir utsatt for negativ stempling. Isabel forteller om en episode fra Ryktets makt. Du klarer ikke å tenke på noe annet enn hva de sier om deg. Har de først begynt å snakke, så fortsetter de å snakke om deg. (Isabel) Illustrasjonsfoto: Colourbox TV-serien Paradise hotel med bare etnisk norske deltakere, hvor en jente blir omtalt som ekkel og billig, fordi hun ifølge guttene var utfordrende kledd. Sex i kjærlighetsrelasjonen Anne, Kine og Beate forsøkte så godt de kunne å trekke opp grensene for ærbar kvinnelig seksualitet. De ser ut til å mene at jenter bør ha sex innenfor en stabil kjærlighetsrelasjon. Å bryte med den regelen gjør at jenter risikerer hore-stigmaet. Selv om Kine og Anne forsøker å bygge opp vanntette skott mellom den stigmatiserte og dem selv, så kan også de risikere å få rykte på seg. Kine forteller aldri om hva hun har gjort med en gutt, for da begynner folk å snakke. 8 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

6 Tema: Minoritetsungdom kronikk i Norden Hvis en går hånd i hånd med en gutt på gata, da begynner folk å snakke. Og det hjelper ikke nødvendigvis hva du sier, hvis noen har snakket om deg på forhånd. Ulike seksuelle roller Det handler med andre ord ikke bare om seksuelle handlinger i eller utenfor en kjærlighetsrelasjon, men om kontroll, selvdisiplin og framtoning. Kine mener at en jente som lar seg lure av guttene fortjener ryktet. Det vil si en jente som er uselvstendig i den seksuelle situasjonen. Blant ungdom finnes det en sterk forestilling om at alle gutter vil ha sex hele tiden. Gutters seksualitet beskrives som grenseløst kåt av både guttene selv og av jentene. De tradisjonelle forestillingene gjør at en gutt som har vært sammen med mange jenter har kontroll over dem. Han kan håndtere dem og få dem dit han vil. Hun kan vise at hun har kontroll gjennom å avvise ham, ikke ved å ha sex med ham. I visa ungdommen synger har ikke kvinner en seksuell vilje, men blir tatt, lurt eller brukt. Hun må først vinne hans hjerte og bli den eneste han begjærer for å beholde verdigheten. Det kan være en av grunnene til at det ikke finnes noen direkte nedsettende ord for menns aktive seksualitet, bare for umandighet. Ikke alle jenter som kysser på fest får rykte på seg, da ville de fleste ungdomsfester blitt avlyst. Men vissheten om hore-stigmaet spøker i bakgrunnen for jenters seksuelle handlinger. De uklare grensene gir stigmaet kraft. Det er vanskelig å forsikre seg mot det, og jentene har liten beskyttelse i hverandre. Solidariteten dem imellom er svak. Tap av anseelse Det virker som om minoritetsjentene har langt strengere regler på hva som gjør at de får rykte på seg enn de etnisk norske. Minoritetsrådgivere ansatt ved videregående skoler forteller at det er flere jenter som har hemmelig kjæreste. Ofte kan det å ha kjæreste være nok til å få et seksuelt rykte. De etniske norske jentene er redde for hva jevnaldrende skal synes om dem, mens minoritetsjentene jeg har intervjuet i større utstrekning frykter foreldrenes reaksjoner. En britisk undersøkelse viser at stigmatiserte jenter lettere blir utsatt for seksualisert vold. I en svensk undersøkelse gjennomført av Stina Jeffner mente ungdommene at en jentes troverdighet som voldtektsoffer sank om hun hadde rykte på seg. Hore -stempelet påvirker statusen til jenta. Dermed øker også muligheten for at noen kan forgripe seg på henne. Minoritetsjenter som får et rykte på seg kan risikere å bli utsatt for strenge sanksjoner fra foreldrene. I disse tilfellene er det først og fremst familiens anseelse som står på spill, ikke bare den enkeltes anselse i ungdomsmiljøet. Mye tyder på at det å bære et stigma er å være i en utsatt posisjon, uavhen gig av etnisk bakgrunn. Kollektiv kraft Ryktet henter sin kraft fra kollektivets bedøm melse av den enkelte, og det er vanskelig å forsvare seg imot. Isabel forteller om hvordan hun hadde når det ble snakket om henne: Du klarer ikke å tenke på noe annet enn hva de sier om deg. Dessuten er det umulig å bli kvitt. Har de først begynt å snakke, så fortsetter de å snakke om deg. Et rykte har ikke særlig kraft hvis det bare er noen få som reagerer, men det er følel sen av at alle snakker som gjør det problematisk. Nedsettende betegnelser fungerer dehumaniserende, og det igjen gjør det enklere å utøve vold. Empati og aggresjon henger sammen. Hvis vedkommende er blitt redusert til en nedsettende betegnelse vil det muligens være lettere å forgripe seg på vedkommende. Det finnes uutforskede likheter og forskjeller mellom minoritetsungdom og etnisk norsk ungdom. Hore -rykte er i hvert fall noe alle de intervjuede jentene frykter. Fotnote: Alle siterte ungdommer har fiktive navn. t a r a Hannah Helseth er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo og kommer til høsten med boken Generasjon sex på Manifest forlag. Referanser Ambjörnsson, Fanny (2004): I en klass för sig. Genus, klass och sexualitet bland gymnasietjejer. Stockholm: Ordfront Bäckman, Maria (2003): Kön och känsla. Sverige: Makadam förlag Duncan, Neil (1999): Sexual Bullying gender conflict and the pupil culture in secondary schools. London/ New York: Routledge Five Aarset, Lidén, & Seland (2008): Ungdom med innvandrerbakgrunn verdier, normer og livsvalg en kunnskapsstatus. Oslo: Institutt for samfunnsforskning Helseth, Hannah (2005): Ingen jenter på skolen her er horer en studie i forbyggende arbeid blant ungdom. Oslo: Universitetet i Oslo (masteroppgave) Helseth, Hannah (2007): Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing. Oslo: Utdanningsdirektoratet Jeffner, Stina (1997): Liksom våldtäkt, typ : om betydelsen av kön och heterosexualitet för ungdomars förståelse av våldtäkt. Uppsala: Uppsala Universitet Øia, T og Vestel, V (2007): Møter i det flerkulturelle. Oslo: NOVA. Foto: Scanpix Afshan Rafiq leder Høyres Forum for mangfold og inkludering Slik kan vi skape et samfunn for alle Det foregår en streng moralsk kontroll i det offentlige rom i bydelen Grønland i Oslo. Jeg ser utviklingen som et resultat av at minoritetsgrupper får lov til å isolere seg uten kunnskap om norske normer og regler. Mange med minoritetsbakgrunn føler seg presset av majoritetsbefolkningen til å utvikle egne fellesskap. Det bygges usynlige murer mellom folk, som lager egne samfunn med egne regler. De foretrekker å samhandle med hverandre og har liten kontakt med andre. Manglende dialog og forståelse mellom storsamfunnet og enkelte minoritetsmiljøer skaper alvorlige konflikter. Mange av disse konfliktene har synliggjort behovet for en åpen, inkluderende og demokratisk debatt om de problemene som enkelte minoriteter sliter med i det norske samfunnet. Ut fra min egen livserfaring vet jeg at møtet mellom to kulturer kan for mange arte seg som den reneste kollisjon, hvor en befinner seg midt i det hele. Avstanden mellom den kulturen vi er en del av hjemme og den vi lever i på skolen, arbeidsplassen og ellers i fritiden, kan til tider virke nærmest uoverkommelig. Vi unge som har en annen bakgrunn enn den norske opplever å bli trukket og presset i flere retninger. Ved valg av livsstil og søken etter en egen identitet, står vi under et konstant krysspress. En balansegang er i mange tilfeller svært vanskelig å få til. Som etnisk norske foreldre ønsker også foreldre med minoritetsbakgrunn å videreføre sin kultur og sine verdier til barna. Dette gjør at barn med en annen bakgrunn enn den norske får med seg noe av det foreldrene står for, samtidig som de smelter inn i den kulturen som finnes ute i samfunnet. Ungdommen føler i mye større grad enn sine foreldre at de lever i det norske samfunnet, og den norske kulturen. Dette er vanskelig for foreldrene å forstå fordi de mener at de har gjort alt for at deres barn skal bli oppdratt etter deres egen livsstil, kultur og tradisjoner, og de forventer av sine barn at de følger Afshan Rafiq var Norges første faste stortingsrepresentant med minoritetsbakgrunn. Nå er hun vararepresentant (suppleant) i Stortinget. Vi unge som har en annen bakgrunn enn den norske opplever å bli trukket og presset i flere retninger. disse. Når disse forventningene ikke blir oppfylt, oppstår det kulturkonflikter, og behovet for sosial kontroll melder seg. For å bekjempe den sosiale kontrollen med moralpolitiet enkelte steder i Oslo er det helt nødvendig å jobbe målrettet for å endre holdninger, samtidig trengs det mer treffsikre politiske tiltak som utarbeides i samarbeid med minoritetsmiljøene i Oslo. Bare slik kan vi møysommelig fjerne oss fra et samfunn med motsetninger, hat og diskriminering. Bare slik kan vi skape et samfunn for alle. 10 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

7 Invandrarflickor som politisk symbol Debatten om æresrelatert vold eller hedersvold har det siste tiåret engasjert, mobilisert og splittet svenske feminister innen både akademia og offentlig likestillingspolitikk. Stridens kjerne er om vold som rammer unge minoritetsjenter er uttrykk for en spesiell, kulturelt basert vold med bakgrunn i visse geografiske regioner. av trine lynggard illustration: Anne Aagaard Drapet på Fadime Sahindal i 1992 utløste en polarisert debatt om ære, vold og innvandreres kultur i Sverige. Få uker etter drapet presenterte regjeringen sin første satsning på utsatta flickor i patriarkala familjer. Et nytt politisk begrep var etablert. De unge kvinnene ble gjort til et kulturelt symbol og grensemarkør mellom det svenske og det ikke-svenske. Siden 2007 har Sverige hatt en helhetlig handlingsplan for menns vold mot kvinner, æresrelatert vold og undertrykking, samt vold i samkjønnede relasjoner. Her heter det at Hederstänkandet kan ta sig olika uttryck beroende på kulturella föreställningar och religion, men är inte kopplat till någon specifik kultur eller religon. Hederstänkande kan även förekomma i icke-religiösa sammanhang. Det heter videre at hedersrelaterat våld och förtryck har, liksom mäns våld mot kvinnor generellt, sin grund i kön, makt, sexualitet och kulturella föreställningar om dessa (s 12-13). Ifølge denne handlingsplanen skiller æres relatert vold seg fra andre voldsformer gjennom sin kollektive karakter, det vil si at det kan finnes flere overgripere av begge kjønn, og at ofrene kan være både kvinner og menn, jenter og gutter. Disse formuleringene illustrerer en ambivalens som har preget og preger svensk debatt og forskning. Vold mot inn vandrerjenter: Er den et uttrykk for den patriarkalske volden som kan ramme kvinner flest eller en spesiell kulturelt basert vold som rammer innvandrerjenter en såkalt æresrelatert vold? Verdikonflikt og kulturell vold? Den kulturelle forklaringen på vold mot inn vandrerjenter kom etter hvert til å dominere i svensk politikk. Denne spesielle volden ble samtidig framstilt som det fremste eksemplet på at det eksisterer en verdikonflikt mellom det svenske og det ikke-svenske. Det viser statsviteren Maria Carbin (2010) i en fersk doktoravhandling. Hun har undersøkt den offentlig svenske politikken på dette området fra den første såkalte hedersmorddebatten i 1995 og fram til Carbin analyserer forhandlingene om hvordan denne volden skal defineres og forklares og har et særlig fokus på framstillingen av unge minoritetskvinner. På 1990-tallet ble en mangfoldspolitikk lansert i Sverige med vekt på gjensidig endring og toleranse. På samme tid førte mordet på Fadime Sahindal til en polarisert debatt om ære, vold og innvandreres kultur. I debatten spilte forskere en framtredende rolle. Carbin nevner blant andre den norske forskeren Unni Wikan som mente at drapet på den unge jenta må forstås ut fra et ikkevestlig æresbegrep og en hedersideologi. Andre som Paulina de los Reyes (2003) argumenterte sterkt mot å bruke kulturelle forklaringer på vold. Hun mente at det skapte en oppdeling i svensk og ikke-svensk vold. Innvandreres vold ble forstått som kulturspesifikk mens svenske menns vold ble frikoplet fra kultur. 12 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

8 Skolebarn i 17. mai-tog i Oslo Foto: Bosse Parbring Utsatta flickor Gjennom disse debattene ble det tydelig hvilken sentral symbolfunksjon invandrarflic kan hadde i svensk integrasjonspolitikk. Själva integrationspolitiken betraktas som havererad när det uppdagas att samhället misslyckats med att hantera våldsutsatta unga kvinnors situation, skriver Carbin (2010:64). Noen uker etter mordet på Fadime presenterte regjeringen sin første satsning på utsatta flickor i patriarkala familjer. Et nytt politisk begrep var nå etablert. I offentlige dokumenter får kulturell til hør ighet en avgjørende betydning og lenkes sammen med kvinneundertrykking. Ett år etter Fadimemordet oppretter den svenske regjeringen tiltak mot det de nå omtaler som hedersrelaterat våld. Parallelt framstår fedre med minoritetsbakgrunn som bærere av patriarkalske verdier og dermed som ansvarlige for volden. Likestilling formuleres som en svensk verdi, som kan hjelpe innvandrere til å bli integrert. Strukturell diskriminering Den nye politikken framhevet verdibaserte skiller mellom innvandrere og svensker, og den ble møtt med kritikk. Kritikerne vektlegger strukturell diskriminering, der unge jenter ikke primært posisjoneres som potensielle voldsofre, men heller som utsatte for etnisk diskriminering og fordomsfulle holdninger, oppsummerer Carbin (2010:80). Samtidig viser hun hvordan kritikerne tapte terreng da den verdibaserte politikken ble styr ket med det borgerlige regjeringsskiftet i Parallelt fortsetter diskusjonen om vold mot minoritetskvinner er forskjellig fra vold mot etnisk svenske kvinner: Er årsaken til vold å finne i kultur og verdier eller er volden knyttet til kjønn, makt og mannlig overordning? Carbin mener at det hun omtaler som kjønnsmaktdiskursen (ibid:90) ikke legger vekt på rase/etnisitet, fordi det handler om en generell maktstruktur på tvers av klasse og etnisitet som virker uansett etnisitet. Årsaken til volden betraktes som den samme for alle, og da behøver ikke Andre kvinners situasjon studeres spesifikt. Det blir så og si Ett år etter Fadimemordet oppretter den svenske regjeringen tiltak mot det de nå omtaler som hedersrelaterat våld. Likestilling formuleres som en svensk verdi, som kan hjelpe innvandrere til å bli integrert. på forhand fastlagt at innvandrekvinner er utsatt for den samme undertrykking som svenske kvinner. Carbin konstaterer at offentlig politikk under den borgerlige regjeringen har skiftet från likhetens politik till skillnadens politik, från könsmaktsdiskursens relativa ointresse inför flickors situation till värderingsdiskursens stora intresse för just hedersutsatta flickor (ibid:114). Sorteringens politikk Samtidig opphører striden om selve betegnelsen på problematikken, og hedersrelatert vold får en dominerende posisjon i offentlig politikk. Likevel oppstår en usikkerhet rundt hvordan den hedersrelaterte volden bør defineres, kategoriseres og avgrenses. At det handler om patriarkalske familier betraktes som et selvsagt utgangspunkt. Et kjennetegn på denne hedersvolden skal også være dens kollektiv karakter, ved at flere kan være overgripere. Grenseoppgangen mot svensk vold går ved at hedersrelatert vold anses som kollektiv, kulturell og planlagt samt at den er legitim innen familie/slektsgruppen. I det Carbin kaller sorteringens politik forsøker man så å sirkle inn visse grupper der hederstänkande, ærestankegang eksisterer. Motivasjonen for denne sortering er å unngå å generalisere volden til å gjelde alle minoritetsgrupper. Samtidig risikerer man, som forskeren påpeker, å skille skyldige fra uskyldige på forhånd. For eksempel pekes grupper fra Midt-Østen ut som skyldige, inntil det motsatte er bevist. Carbin har i sin avhandling fokus på den offisielle politikken rundt hedersvold. Samtidig er det interessant å se hvordan disse politiske forhandlingene og dilemmaene kommer fram i forskning, særlig den som er gjennomført på oppdrag fra stat og myndigheter. De siste årene har den svenske regjering satset på å kartlegge hederskultur og vold, eksempelvis gjennom spørreundersøkelser blant ungdom. Her har forskerne stått overfor problemet med å undersøke omfang av en eventuell hederskultur når det ikke er klart definert hva det er. Samtidig har man ikke ønsket å peke ut enkelte nasjonale grupper for å unngå stigmatising. Undersøkelsene har derfor rettet seg til alle ungdommer: Men den har utviklet særegne krite rier og spørsmål som har som mål å sirkle inn de unge som skal være rammet av hedersrelaterte betingelser i sitt miljø. Det gir grunn til å se på forskningsperspektiver og premisser i nettopp disse undersøkelsene for å se i hvilken grad de politiske føringene gjenspeiles i forskningen. Frihet och ansvar I den første større forskningsrapporten på statlig oppdrag, Frihet och ansvar (Socialstyrelsen 2007), påpekes det at det ikke finnes noen enhetlig definisjon av begrepet æresrelatert vold, men at begrepet anvendes i Sverige og internasjonalt for å särskilja det specifika i hot och våld som utövas med hedersmotiv (s 16). Det henvises her til FN-resolusjoner fra 2002 og senere om behovet for å behandle all vold mot kvinner og jenter, inklusiv vold i ærens/hederns navn, som brudd på menneskerettighetene. Som grunnlag for spørreundersøkelsen brukes en definisjon i ti punkter fra Socialstyrelsen og länsstyrelserna i Her er den overordnede karakteristikken at våldet ses och uttalas av kollektivet som en legitim, oundviklig handling för att straffa kvinnors olydnad, bevara familjens heder och värna om släktens sociala överlevnad. Et premiss var at undersøkelsen skulle kartlegge ungdom med både majoritets- og minoritetsbakgrunn. Det går fram av rapporten at det har vært en utfordring å utforme spørreskjemaet generelt nok til at det angår alle ungdommer, men samtidig spesifikt nok til å kunne brukes for å kartlegge omfanget av æresrelaterte trusler og vold på nasjonalt nivå. Andre utfordringer som trekkes fram er om utsatthet for vold bør bedømmes med objektive kriterier eller ut fra en subjektiv opplevelse, og hvordan man skal avgrense trussel- og voldshandlinger som har æresmotiv fra tilsvarende handlinger som ikke har æresmotiv. I en viss utstrekning gjøres også sammenlikninger mellom ungdom med ulik geografisk opprinnelse. Her skilles det mellom ung dommer med svensk bakgrunn i betydningen at begge foreldrene er født i Sverige/ Norden og ungdom med utenlandsk bakgrunn i betydningen at begge foreldrene er født i et land utenfor Sverige/Norden. Resultatene gjengitt i rapporten er ikke differensiert på region, bare som svensk og utenlandsk bakgrunn. Det betyr at også informanter med for eksempel europeisk/ vestlig bakgrunn er inkludert i kategorien utenlandsk bakgrunn. Det er dermed ikke mulig å se eventuelle variasjoner i svarene mellom ungdom med opprinnelse i forskjellige regioner innenfor den store kategorien utenlandsk bakgrunn. Hensynet til ikke å peke ut og stigmatisere enkelte grupper er tillagt stor vekt, på bekostning av en mer nøyaktig kartlegging av opprinnelsesregion. Her har forskerne ikke anvendt sorteringenes politikk med å skille ut enkelte innvandrergrupper som spesielt utsatt og foretar dermed en generalisering. Oskuld och heder Oskuld och heder (Schlytter et al. 2009) er en studie på oppdrag fra Stockholms stad. Det overordnede formålet med spørreundersøkelsen var å skilja ut den grupp flickor men også pojkar som lever med hedersrelaterade normer och begränsningar. Her har forskerne utviklet en egen teoretisk modell som grunnlag for kriterier som skulle avgrense ungdommer som lever under slike betingelser. De tar videre utgangspunkt i at det er konflikt mellom det de mener karakteriserer den hederskulturelle institutionen i forhold til hva som karakteriserer det som omtales som det moderne samfunnet. Et sentralt konfliktområde blir da ifølge 14 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

9 forskerne synet på kvinners frihet og seksualitet og særlig synet på oskuld eller jomfrudom/kyskhet: Bevarandet av den tonåriga dotterns oskuld fram till äktenskapet är ett överordnat interesse i hedersrelaterade sammanhang. Detta värde kolliderar med den dominerande normen i det svenska samhället om att föräktenskapliga sexuella relationer är accepterade. Vidare är det allmänt accepterat i det svenska samhället att tonåringar får ha pojkvän respektive flickvän (s 7). Dette beskrives som et møte mellan kolliderande värderingar och normer (s 25). Forskningsperspektivet i denne rapporten samsvarer med den verdibaserte politikken til regjeringen, der det skilles mellom svenske verdier og ikke-svenske verdier. Med utgangspunkt i en definisjon av den hederskulturelle familjeinstitutionens vurderinger og normer stiller studien opp følgende overgripende spørsmål: Behöver flickor följa traditioner som att vara oskuld vid äktenskapets ingående, inte ha pojkvän, inte umgås socialt med jämnåriga pojkar och förväntas hon följa andras vilja vad gäller val av äktenskapspartner? Forskerne påpeker likevel at det ikke finnes noen självklara sätt att definiera vad hedersrelaterade normer och begränsningar är och därmed inte för att avgränsa den grupp som lever under sådana förhållanden (s 94). Siden kategoriseringen er basert på teoriforankrede kriterier, gjør forskerne det klart at det er de selv som avgjør om et individ tilhører en kategori eller ikke, og altså ikke individet selv. Kategoriseringen er ikke det samme som at jenter som oppfyller forskernes kriterier, faktisk lever med hedersrelaterte normer og begrensninger, blir det påpekt. Et annet av spørsmålene i undersøkelsen henviser til jomfrudom som et verdigrunnlag: På vilket sätt regleras flickans villkor i det svenska samhället av värdegrunden om att hon ska vara oskuld inom de tre arenorna skolan, fritiden och hemmet? Samtidig slår studien fast at gutters vilkår skiller seg fra jenters situasjon innen rammen for hederskulturen. I den teorien som studien baserer seg på, beskrives heder eller ære som en manlig egenskap som är av hän gig av kvinnans sexuella beteende och som kan vinnas och förloras (s 8). Sett ut fra den ugifte mannens perspektiv har da de kjønnsspesifikke kravene som stilles til ham sitt grunnlag i hans avhengighet av kvinners oppførsel. På dette grunnlaget stiller forskerne følgende overordnede spørsmål: På vilka sätt regleras pojkens villkor i det svenska samhället av att han behöver kontrollera närstående kvinnors beteende och av att han för egen del behöver gifta sig med en oskuld, ofta i ett arrangerat äktenskap? Siden dette innebærer begrensninger ikke bare i den nærstående kvinnens liv, men også i guttens, har han en dobbelt rolle, som potensiell gjerningsmann og som offer, mener forskerne. Når bakgrunnsforhold trekkes inn, viser studien at jenter og gutter som ifølge denne studiens kriterier anses å leve med æresrelaterte normer og begrensninger generelt sett: Oftere går i kommunale skoler i sosioøkonomisk segregerte forstadsområder enn i andre skoler. Oftere har lavt utdannede enn høyt utdannede foreldre. Oftere har utenlandsk bakgrunn enn etnisk svensk bakgrunn. Oftere har religiøse enn ikke religiøse foreldre. Det er først og fremst ungdom med utenlandsk bakgrunn og religiøse foreldre som oppgir at de lever med æresrelaterte normer og begrensninger. Samtidig understrekes det i rapporten at majoriteten i de segregerte områdene med lavt utdannede foreldre, utenlandsk bakgrunn og/eller religiøse foreldre ikke har svart på en slik måte at det blir bedømt som at de lever med æresrelaterte tradisjoner. I tillegg viser undersøkelsen at hedersrelaterte normer ikke er koblet til en spesifikk religion. Ved bare å referere til utenlandsk bakgrunn unngår rapporten å peke ut visse grupper, selv om de unge i spørreskjemaene har svart på hvilken geografisk region de eller foreldrene kommer fra. Gift mot sin vilja Forskningsrapporten Gift mot sin vilja er laget av Ungdomsstyrelsen på oppdrag fra regjeringen og kom også ut i I begrunnelsen for oppdraget heter det: Inte alla ungdomar bestämmer själva om, när eller med vem de ska gifta sig. Arrangerade äktenskap mot en parts vilja kan ha såväl kulturella som sociala och ekonomiska orsaker. Kvinnans sexualitet, familjebildning, äktenskap och skilsmässa kan i sådana sammanhang vara en kollektiv angelägenhet där litet eller inget utrymme ges för individens egna val. Både flickor och pojkar, kvinnor Illustrasjonsfoto: Colourbox Problemet med hedersrelatert vold synes å være hvordan man kan synliggjøre denne typen voldsproblematikk uten å konstruere den som atskilt fra øvrig vold og dermed stigmatisere hele befolkningsgrupper. och män berörs, men flickor och kvinnor drabbas särskilt hårt. Konsekvenserna av att gå emot fami ljens tradition och önskemål från föräldrar och andra släktingar kan för den enskilda kvinnan, eller mannen, vara så kännbara att det i praktiken inte är ett möjligt alternativ. Undersøkelsen kartlegger det som omtales som arrangerte ekteskap mot en parts vilje. I likhet med de øvrige svenske undersøkelsene gikk den til alle ungdommer uansett sosial eller etnisk bakgrunn. Samtidig gjorde Ungdomsstyrelsen en utvalgsundersøkelse i det som omtales som de sosialt utsatte boligområdene Hjällbo, Araby, Rosengård og Husby. Ungdommene her oppgir i høyere grad at de har begrensninger eller at det er satt betingelser i forhold til ekteskap og valg av partner. På landsbasis oppgir 95 prosent av de unge at de selv får velge hvem de skal gifte seg med, mens det i de fire områdene er en tilsvarende andel på totalt 73 prosent. Dermed konkluderes det med at det er en sammenheng mellom arrangerte ekteskap mot ens vilje og lav sosial status. Det som imidlertid ikke sies i denne rapporten er at de fire utvalgte områdene er blant dem med høyest innvandrertetthet i Sverige. Her illustreres igjen vanskelighetene med å sirkle inn en gruppe man ikke vil si hvem er. Innvandrergutter en dobbeltrolle Mens unge kvinner står i sentrum for svensk politikk og kartleggingen av hedersrelatert vold, har innvandrergutter fått en dobbeltrolle som både overgriper og offer for he derskulturen. Her rettes regjeringens innsats mot en holdningsendring, gutter med minoritetsbakgrunn må lære seg likestilling og en riktig måte å oppføre seg på overfor søstere og kvinner generelt. Forskeren Nils Hammarén har fulgt gutter i såkalte mångkulturelle bydeler i Gøteborg. I avhandlingen Förorten i huvudet. Unga män om kön og sexualitet i det nya Sverige (2008) viser han hvordan de unge mennene er påvirket av de bildene blant annet mediene gir av förorten og de unge mennene som bor der. Problematiseringen av gutter i disse forstedene tiltok med det politiske fokuset på hederskultur, der disse gutter ble framstilt som å leve i skyggen av familiens og særlig farens patriarkalsk kultur. De vanligste forstillingene om en gutt med minoritetsbakgrunn som bor i førorten blir synonymt med en person som er farlig og kriminell og den maskuline Andre. De unge kjente godt til disse problembildene og ble på forskjellig måter tvunget til å forholde seg til dem, samtidig som de utnyttet og spilte på disse bildene i en konstruksjon av ekspressiv og utagerende maskulinitet. Broderen avskrekkende symbol Forskeren tolker denne förortsmaskulinitet som en kompensatorisk revansj for det stigma de oppfatter at man får tildelt. Omvendt kunne de også underkommunisere sin utenlandske bakgrunn eller solidarisere seg med hva de oppfattet som majoritetskulturens syn på invandrarkillen. Oppførsel, uttrykksformer og stil som knyttes til forestillingen om invandrarkillen så ut til å forsterke flere av de unge mennenes følelse av å befinne seg i en mindre privilegert posisjon i det svenske samfunnet sier Hammarén. Spørsmålet om hedersrelatert vold ble i intervjuene aktualisert av de unge mennene selv, særlig i forbindelse med brødrenes rolle overfor sine søstre. Broderen framsto da i første rekke som et avskrekkende symbol som plasseres hos den potensielle partners bror. Flere av de unge mennene opponerte mot å bli plassert i en forhåndskonstruert kategori av hedersvåldsamma problemkillar. Hammarén peker her på at problemet med hedersrelatert vold synes å være hvordan man kan synliggjøre denne typen voldsproblematikk uten å konstruere den som atskilt fra øvrig vold og dermed stigmatisere hele befolkningsgrupper. Han mener at debatten om hedersrelatert vold risikerer å bidra til at patriarkatet legges utenfor Sveriges grenser. Svenskers vold mot andre svenske usynliggjøres, samtidig som innvandrerens kontroll og vold kulturaliseres. Trine Lynggard er skribent og journalist med mastergrad i journalistikk. Hun er også NIKK magasins første redaktør. Referanser Carbin, Maria (2010): Mellan tystnad och tal flickor och hedersvåld i svensk offentlig politik. Stockholms universitet. los Reyes, Paulina (2003): Patriarkala enklaver eller ingenmansland? Våld, hot och kontroll mot unga kvinnor i Sverige. Integrationsverkets skriftserie IV: Norrköping. Hammarén, Nils (2008): Förorten i huvudet. Unga män om kön och sexualitet i det nya Sverige. Stockholm: Atlas Socialstyrelsen (2007): Frihet och ansvar. En undersökning om gymnasieungdomars upplevda frihet att själva bestämma över sina liv. Schlytter, Astrid et al. (2009): Oskuld och heder. En undersökning av flickor och pojkar som lever under hedersrelaterad kontroll i Stockholm stad omfattning och karaktär. Stockholms universitet: Institutionen för socialt arbete. Ungdomsstyrelsen (2009): Gift mot sin vilja. Handlingsplan för att bekämpa mäns våld mot kvinnor, hedersrelaterat våld och förtryck samt våld i samkönade relationer. Regeringens skrivelse 2007/08:39. Stockholm: Regeringen, NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

10 Han höll på att få sin syster bortgift. Nu är Farman Sediq engagerad i Sharaf hjältar och arbetar mot hederskultur. Jag är stolt över att vara kurd från Irak, men jag är också stolt över att jag står för mänskliga rättigheter. Av Bosse Parbring Sharaf hjältar Unga män tar ställning mot hedersförtryck Farman Sediq kom till Sverige när han var 14 år. Han säger att han tidigt märkte att det var skillnad i hur han och hans systrar behandlades i familjen. Systrarna skulle inte göra några fysiska aktiviteter och Farman Sediq skulle bevaka att det inte hände något som var dåligt för dem eller deras familj. När vi flyttade till Sverige blev skillnaderna tydligare, säger Farman Sediq. Vi bodde i ett område med kurder. Men det fanns något där ute som var annorlunda. Det skulle inte vara så. Vi skulle fortsätta leva som vi gjort. Det konstiga var föräldrar som lät tjejer festa. De var dåliga föräldrar. Det omgivande samhället upplevdes som skrämmande. Infödda svenskar hade ingen skam. Det hotfulla i det omgivande samhället förstärkte den egna identiteten och kulturen. Jag kom till Bergsjön i Göteborg. De enda svenskarna jag träffade var poliser, socialarbetare och utslagna svenskar som alkoholister och narkomaner. Vi läste om mord och våldtäkter och såg fulla svenska ungdomar på helgerna. Så ville vi inte bli. Man tänker att så är det i Sverige och glömmer att det finns svenska familjer som är oroliga för sina barn och vill ta hand om dem. Omanlig och hallick Att bevaka sina systrar var därmed en självklarhet för Farman Sediq och förstärktes i umgänget med vännerna. De informerade varandra om hur systrarna betedde sig och tyckte att det var konstigt om de inte reagerade. Farman Sediq berättar om en episod då någon hade sett en väns syster umgås med några killar som rökte. När vännen fick veta det reagerade han inte på rätt sätt. Han sa bara att han litade på sin syster. Det ledde till att han mobbades i flera månader av killar, däribland Farman Sediq. Efter att killen blev inlåst på toaletten och slagen bytte han skola. Han hade sålt ut sin heder och blev kallad för omanlig och hallick, säger Farman Sediq. Systern blev samtidigt stämplad som lösaktig. Rädslan för vad kompisarna ska säga gjorde att Farman Sediq nästan höll på att få sin ena syster gift mot sin vilja. Han skulle låna hennes mobiltelefon och upptäckte att hon hade fått ett meddelande från en kille. Han konfronterade henne med det och hon sa att det bara var en vän. Vi hade pratat i familjen om att det var OK att ha manliga vänner i skolan och på arbetet, men inte privat. Vi trodde inte på att det bara var en kompis. Något sådant fanns inte i vårt hemland. Föräldrarna blev upprörda och var nära att arrangera ett äktenskap för systern i syfte att stoppa den påstådda romansen. Men till slut bestämde de sig för att ge dottern en chans till. Senare var Farman Sediq själv förälskad i en tjej men var tvungen att bryta relationen eftersom hennes familj ansåg att han var fel kille för henne. I samband med dessa händelser träffade han Arhe Hamednaca som hade startat upp Sharaf hjältar och som talade om demokrati i hemmet, heder och sexualitet. Jag hade då inga tankar om att detta var fel, berättar Farman Sediq. Jag var helt tyst första gången jag träffade Arhe. Det var en massa tankar som snurrade runt i mitt huvud. Vem blir jag? Vad säger folk? Men efter ett tag insåg jag att det är tjejer som bestämmer om de vill dricka eller ha sex. Det är deras liv. Mordet på Fadime Farman Sediq drogs in i Sharaf hjältar och arbetar nu som projektledare. Sharaf är arabiska och betyder heder. Tanken är att vända på begreppet heder som ofta uppfattas negativt och ge det ett nytt innehåll. Men det började egentligen med en verksamhet riktad mot tjejer som utsätts för hedersförtryck. Uppsala stadsteater satte för tio år sedan upp pjäsen Elektra som diskuterade hederskultur. Utifrån den satte några tjejer upp en ny pjäs kallad Elektras systrar. I pjäsen fanns bland annat Fadime Sahindal med. De reste runt bland skolor och spelade pjäsen. Många tjejer kände igen sig och efterfrågade stödet. Ungdomshuset Fryshuset i Stockholm startade då Elektra som en stödverksamhet mördades Fadime Sahindal av sin pappa som inte ville att hon skulle leva med en svensk man. Arhe Hamednaca kände henne genom att de var engagerade i samma politiska parti. Han kände att han måste agera. Även om stödverksamhet är viktigt för tjejer, så räcker det inte. Man måste också börja arbeta med männens attityder. Vi män är också offer, säger Arhe Hamednaca. Vi föds inte med patriarkaliskt tänkande, vi formas till det. Vi tvingas kontrollera och förtrycka ja, till slut bli mördare. Om killar formas på det sättet kan de också befrias. Om vi formar unga killar som är framtidens män, om de anammar mänskliga rättigheter och kvinnors rättigheter, då är framtiden räddad. Killarna fungerar som ombud för de äldre männen genom att de bevakar sina systrar, säger Arhe Hamednaca. Killarna är själva offer och förtryckta av de äldre männen. Arhe Hamednaca gjorde en del trevande försök att få tag på killar som ville diskutera med honom. Efter att han fått deras förtroende skapade han en grupp som blev grunden för Sharaf hjältar. Nu finns Sharaf hjältar i Stockholm, Göteborg och Malmö och också i andra länder startades också Sharaf hjältinnor där tjejer utbildas på liknande sätt. Ofta besöker de utbildade tjejerna och killarna skolor tillsammans och når därmed fler ungdomar. Inte assimilation. Ungdomarna möts med förståelse, utvecklas och ges makt att själva forma sina liv och sina relationer. Genom att de ges ett värde och ett erkännande av samhället blir de integrerade. Illustrationsfoto: Colourbox En grupp startas efter ett besök på en skola. När ungdomarna har kommit genom första fasen kvarstår en grupp som vill utbilda sig vidare. Hela processen tar ungefär ett halvår. Skapar förebilder Vi pratar inte om hederskultur först, säger Arhe Hamednaca. Många ungdomar mår inte bra. Därför pratar vi om hur det går i skolan, hur de ser på framtiden och hur de ser på frihet. Vi kan då komma in på deras eget liv och hur de ser på sina systrar. Vi kommer in på kulturella frågor. Vad säger religionen? Vad är demokrati? Ofta när man pratar om demokrati handlar det bara om elitnivå, inte om vardagsdemokrati. Vi kommer in på hur killarna behandlar tjejer. Denna första fas håller på ett par månader. De som sedan vill höra till Sharaf hjältar 18 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

11 Det blir en energi kring att man räddar hela tiden. Det blir en tro på att förändring är möjlig. f a r m a n se d i q går en utbildning på ytterligare ett par månader med målet att de ska förstå vad patriarkalism och hederskultur är. De utbildas i demokrati, mänskliga rättigheter, könsroller, HBT och mödomshinna. De utbildas också i retorik eftersom de sedan ska kunna gå ut och argumentera och kommunicera med andra ungdomar. Vi skapar goda förebilder, säger Arhe Hamednaca. Jag kan inte stå framför ungdomar. Men ungdomarna har ett eget språk som går fram. Utbildningen avslutas med att integrations- och jämställdhetsministern delar ut diplom till ungdomarna. På så sätt får de ett erkännande från den regering och det samhälle som många av ungdomarna tidigare tagit avstånd från. Drygt 100 killar och tjejer har hittills blivit diplomerade. Vilken känsla och vilket lyft det är, säger Arhe Hamednaca. De har aldrig träffat en lokal politiker och så säger ministern till dem att det är viktiga. Att gå genom utbildningen är en omvälvande process för många, berättar Farman Sediq. Man blir tvungen att omvärdera mycket som varit självklart tidigare. När man pratar om demokrati i hemmet, heder och sexualitet kommer det mycket nära ens eget liv. Vi satsar på att ha kvalitet i arbetet, säger Farman Sediq. Vi vill inte utbilda för många utan vill ta tag i de djupa värderingarna. Det handlar om att erkänna för sig själv att jag har problem i hur jag tänker och hur jag ska praktisera det. Omvärderar kvinnosyn Han berättar själv hur han och hans vänner såg på tjejer innan han kom med i Sharaf hjältar. De var tillsammans med svenska tjejer, festade och hade sex. Men tjejerna sågs bara som tillfälliga förhållanden. Även om vi gillade tjejerna var de otänkbara att gifta sig med. Tjejer vi gifter oss med ska vara fina tjejer, oskulder och skötsamma. Jag upptäckte tidigt att killarna hade en kvinnosyn som sa att svenska tjejer var horor, säger Arhe Hamednaca. Man kan göra vad som helst med dem. De har ingen skam. Jag ville arbeta med den synen. Det första när man kommer i kontakt med Sharaf hjältar handlar om att se hur jag som kille skulle uppleva att bli behandlad på det sättet, säger Farman Sediq. Att sätta sig in tjejens perspektiv. Därifrån börjar vi arbeta med värderingar och den kunskap som finns. Vi utbildar oss i demokrati och mänskliga rättigheter. Från början var det nästan kinesiska för mig. Jag kommer från en kultur där det saknas något på grund av krig och andra saker. Men jag blir inte svensk för det. Vill inte bli svensk Just att bli svensk är något som en del ungdomar med minoritetsbakgrund är rädda för. De som är engagerade i Elektra och Sharaf hjältar kritiseras också ibland för att ta ifrån ungdomarnas deras kultur. De universella mänskliga rättigheterna är inte svenska, säger Arhe Hamednaca. De är mänskliga rättigheter. Man talar om kulturkrockar, men det är fel. Vi upptäcker att det inte är din eller min kultur. En del säger att de inte vill bli svenskar. Men de mänskliga rättigheterna kommer från FN. De är allas. Jag brukar säga till ungdomar som är rädda för att bli svenska att det behöver de inte bli, säger Farman Sediq. Man kan finslipa sin kultur. Att vi inte hade mänskliga rättigheter i våra ursprungsländer är inte våra föräldrars fel. Jag har en möjlighet att inte uppfostra mina barn på samma sätt, men ändå Diplom av ministern. Sharaf hjältar får diplom av integrations- och jämställdhetsminister Nyamko Sabuni. lära dem de traditioner som jag är en del av. Man kan på så sätt bli stolt över sin kultur. Jag är uppväxt med att kulturen inte ändras, kultur är något man ärver. Men jag har lärt mig att kultur är något man gör och skapar. Man tar lite av varje och skapar en iden titet. Jag är stolt över att jag är kurd från Irak, men jag är också stolt över att jag står för mänskliga rättigheter. Det har blivit en del av min identitet. Många av killarna som har gått genom Sharaf hjältar säger att de nu vet vilka de är. De känner sig inte längre som offer. När ungdomarna har fått diplom av ministern bedriver de dialog varje dag med vänner och släktingar, säger Arhe Hamednaca. De sprider sina tankar och de blir kritiserade. De behöver egentligen inte samla ungdomar för att bedriva sitt arbete. Integrering inte assimilering Ungdomarna fortbildas också i ledarskap och hur samhället fungerar. Sharaf hjältar fungerar därmed som en ledarskapsutbildning men också integrerande genom att ungdomarna känner sig bekräftade, behövda och erkända av samhället och ytterst regeringen. Det blir en energi kring att man räddar hela tiden, säger Farman Sediq. Det blir en tro på att förändring är möjlig. Att Sharaf hjältars metoder kan fungera integrerande skriver Therese Biller om i en uppsats i pedagogik vid Växjö universitet. Hon menar att styrkan i Sharaf hjältar ligger i att det inte finns en önskan och en press om att assimileras, utan att samtalsgrupperna En del säger att de inte vill bli svenskar. Men de mänskliga rättigheterna kommer från FN. De är allas. a r h e ha m e d n a c a istället fungerar frigörande för ungdomarna. Ungdomarna möts med förståelse, utvecklas och ges makt att själva forma sina liv och sina relationer. Genom att de ges ett värde och ett erkännande av samhället blir de integrerade. Ungdomarna hatade tidigare det svenska samhället, säger Arhe Hamednaca. När de utbildas i demokrati och mänskliga rättigheter kommer de in i samhällets värderingar och blir delaktiga. De bygger ett samhälle. De jobbar för demokrati och mänskliga rättigheter. Dödshot Samtidigt möter både ungdomar och anställda motstånd från de sammanhang de kommer från. Många möter hot. Arhe Hamednaca fick sitt första dödshot Jag har funderat på hur länge jag får leva. De som hotar tänker att jag förstör deras barn och att barnen ska överge sin kultur. Men det har blivit svårare för dem som hotar eftersom vi har blivit många nu. Hela samhället är mer vaket nu jämfört med för några år sedan. När Arhe Hamednaca och andra lyfte fram hedersproblematiken möttes de av kri tik från många om att problemet överdrevs. Men nu tycker han att debatten har förändrats. Det har funnits en politisk korrekthet som sagt att vi inte ska prata om detta. Felet var att man pekade ut kurder och muslimer. Alla religioner har denna problematik. Arhe Hamednaca och Farman Sediq betonar också att även etniskt svenska tjejer och killar behandlas olika när det gäller kön och sexualitet. Under våren 2010 avslöjades i svensk TV att ryktesspridningen i ett litet samhälle pekade ut två våldtagna tjejer som lösaktiga och lögnare medan killen som dömts i domstol för våldtäkten hyllades och sågs som den som talade sanning. Kvinnan blir alltid den som får ta den dubbla smällen, säger Farman Sediq. Läs mer: Danmark inspireras av Sharaf hjältar Danska integrationsministeriet har tagit initiativ till att utbilda unga män till att resa runt i landet och starta en dialog om hedersrelaterade konflikter, tvångsäktenskap och jämställdhet. Männen har alla annan etnisk bakgrund än dansk och är mellan 19 och 31 år. Vi har hittills rekryterat tio förebilder som nu genomgår en utbildning, säger konsulent Lion Rokx vid integrationsministeriet. Sedan ska de besöka skolor, klubbar och föreningar. Genom en dialogmetod ska de föra ett samtal med andra ungdomar utifrån olika exempel på hedersrelaterade konflikter. Målet är att skapa debatt om heder, kön och jämställdhet bland unga nydanska män och därigenom påminna om attityder hos dem som gör att de håller fast vid bestämda traditioner och könsstrukturer, säger Lion Rokx. Läs mer: 20 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

12 Æresrelaterede konf likter bør ikke kun betragtes som indvandrerproblemer. De kan løses, men det kræver en holdningsændring på flere planer. Det mener Rebwar Karimi fra projektet Kitke! (Udryd!) i Finland. af minna seikkula Minoritetssamfund er ikke problemet, men løsningen Kitke! (Udryd!), udsprang for nylig af den finske liga for menneskerettigheder Finnish League for Human Rights. Det treårige projekt stiler mod at forebygge æresrelaterede konflikter på en måde, som Rebwar Karimi beskriver som ny inden for området, i det mindste i Finland. Projektet inddrager nemlig ikke bare enkeltpersoner, men mere overordnet de minoritetsgrupper, som er berørt af æresrelaterede traditioner, og ansporer dem til at deltage aktivt i bekæmpelsen af de afledte konflikter. Ifølge Karimi er æresrelaterede konflikter og vold reelle og alvorlige problemer i såvel Finland som i de øvrige nordiske lande. Imidlertid er han kritisk over de måder, som fænomenet er blevet opfattet og håndteret på: Hvorfor taler vi ofte om vold og konflikter i stedet for at tale om, hvordan vi forhindrer disse fænomener i at opstå? Vi mangler at høre succeshistorierne. Hvis vi udelukkende koncentrerer os om at hjælpe de individuelle ofre, når vi aldrig til det forebyggende arbejde, og der vil altid være nye ofre, fortsætter han. Selvom han ser det som ekstremt vigtigt at hjælpe ofrene, længes han også efter tiltag med en mere langsigtet effekt. Ifølge Karimi gør det nuværende fokus på at slukke ildebrande os blinde for de strukturer, der giver anledning til konflikterne. Det er de strukturer, der muliggør ærestra ditionerne, der skal forandres, fastholder han. Skønt æresrelaterede konflikter ofte etableres med henblik på kontrol over piger og kvinders seksualitet, ligger drenge og mænd på mange måder også under for fænomenet. Karimi hævder, at en bror, der kontrollerer sin søster, også kan ses som offer for en tradition. Og mænd, som ikke følger æreskod ekset, kan også straffes, ligesom kvinder kan kontrollere andre kvinder. I hans øjne er det mest problematiske aspekt og det, der er sværest at skride ind over for at pigerne sommetider begynder at kontrollere sig selv i den tro, at det er nogle andre, der kon Illustrationsfoto: Colourbox trollerer dem. Karimi pointerer, at selvom æresrelaterede konflikter altid er exceptionelle situationer snarere end reglen, bevares æresbegrebet kollektivt, hvilket gør det langt mere omfattende end enkeltstående voldshandlinger. Derfor er det simpelthen ikke tilstrækkeligt at arbejde med enkeltpersoner. Hvis vi vil gøre en reel forskel og udføre forebyggende arbejde, må vi begynde at påvirke de holdninger til ære, som eksisterer kollektivt. Øge bevidstheden Projekt Kitke! tilstræber netop dette ved at inddrage forskellige organisationer, der er indflydelsesrige i de enkelte minoritetssamfund, i en dialog om skadelige praksisser ved at tilbyde information, konsulentbistand og uddannelse samt arrangere seminarer og diskussioner. Første skridt er at øge bevidstheden om de fælles mål blandt de forskellige grupper i den kurmanjitalende del af den finske befolkning, som udgør projektets første målgruppe. I løbet af den første fase fører vi forskellige kvindeorganisationer sammen, hvad enten de er kommunistiske, muslimske, demokratiske eller noget helt fjerde, siger Karimi og påpeger, at majoriteten ofte overser de enk elte minoritetsgruppers interne mangfoldighed. Forskellige grupper kan have divergerende holdninger, idet de kulturelle mino ritetsorganisationer er blevet dannet på baggrund af mange forskellige dagsordener. Der til trods tror Karimi, at det er muligt at finde ind til den fælles interesse i at slippe af med de omstændigheder, som muliggør æresrelaterede konflikter. Når kvindeorganisationerne er blevet inddraget, vil projektet forsøge at nærme sig ungdomsorganisationerne organisationer, der er domineret af mænd samt religiøse organer. Da æresrelaterede konflikter forbindes med kulturelle minoritetssamfund, ønsker Karimi endvidere at fokusere på spørgsmålet om, hvis problemer disse skadelige praksisser rent faktisk er. Ja, der er også indvandrere involveret, men det er vigtigere at betragte disse grupper som en blivende del af den finske befolkning. Det er på tide, at vi begynder at opfatte dem som sådan, mener Karimi. Han understreger betydningen af at bekæmpe opdelingen i os og dem, særligt fordi han ser samfundsudelukkelsen af visse mennesker som en del af problemet. Nogle gange handler det om forældre, som skubbes ud i periferien, hvorfor de heller ikke bliver så fortrolige med finsk skik og brug og det finske samfund som sådan, påpeger han. På den anden side bliver strukturerne i det finske samfund også nødt til at forandre sig. Den der indstilling, hvor vi som de kloge oplærer jer, som ikke er nået lige så langt, kommer ikke til at fungere. r e b w a r ka r i m i, p r o j e k t l e d e r Det forebyggende arbejde, der stiler mod at ændre strukturerne, bør udføres i en positiv ånd og med respekt: Den der indstilling, hvor vi som de kloge oplærer jer, som ikke er nået lige så langt, kommer ikke til at fungere. Karimi ser dette forebyggende arbejde som et ansvar, der i sidste ende påhviler de enkelte minoritetsgrupper, inden for hvilke man kan støde på æresrelaterede traditioner. Han minder os desuden om, at de kulturer, der er kendetegnet ved æresrelaterede traditioner, også har mange positive egenskaber, der kan bruges til at imødegå æresrelaterede konflikter, og at dette endog kan komme majoriteten til gode. Hvis først disse grupper bliver accepteret som en del af samfundet, har de også en masse at tilbyde. I samarbejdet med disse grupper er det imidlertid også vigtigt at være opmærksom på magtstrukturerne internt i minoritetssamfundene. De organisationer, der er mest åbne og i tættest forbindelse med majoritetssamfundet, er ikke nødvendigvis dem, der lyttes mest til internt. Karimi ser dette som en tilbagevendende og problematisk brist, der hjemsøger arbejdet med minoriteter: Det føles næsten, som om myndighederne er lykkelige for at finde en hvilken som helst indvandrer- eller minoritetsorganisation og gladelig lader den tale på vegne af alle indvandrere uden at spørge til, hvem disse folk faktisk repræsenterer. Derfor er det vigtigt at anerkende de eventuelle skjulte minoritetssamfund, steder og positioner, der virkelig er i stand til at forstå disse samfunds mangfoldighed og nuanceforskelle. Han ser potentielt løsningen i minoritetssamfundenes egne egenskaber og styrker, skønt disse ofte glemmes. Diskussionsgrupper for mænd Æresrelaterede praksisser gavner ingen, fastholder Karimi. For at demonstrere dette er det dog nødvendigt med nye perspektiver på diskussionen. Som Karimi eksemplificerer: Man kunne også anskue det sådan, at det er uretfærdigt, at en mands ære afhænger af en anden persons adfærd. For at brede diskussionen om æresrelaterede praksisser ud må vi dog skabe en atmosfære, der er præget af tillid. Karimi ser diskussionsgrupper for mænd som en effektiv metode til at sætte spørgsmålstegn ved de skadelige traditioner. Han beskriver desuden de udfordringer, der er forbundet med at bekæmpe æresrelaterede konflikter, og pointerer, at vi, der udfører arbejdet, må forblive selvkritiske. Han har ved flere lejligheder bemærket en problematisk tendens blandt de involverede til at udlicitere problemer og fiaskoer. Hvis vores metoder ikke fungerer, bliver vi nødt til at vende blikket mod os selv og spørge, hvad der er galt med dem, i stedet for at tørre skylden for vores fiaskoer af på mennesker, som ikke ønsker at forandre sig. Men Karimi er stadig optimistisk. Mennesker kan virkelig godt forandre sig, hvis blot de får muligheden. Minna Seikkula er projektmedarbejder på NIKK. 22 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

13 8 NYHETER DAGSAVISEN SØNDAG 30. APRIL 2006 Minoritetsjenter i mediedebatten Framstår Flere ber om hjelp mot tvangsekteskap Faksimile fra Dagsavisen 30. april 2006 Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) fikk 79 henvendelser fra unge i krise i fjor. Men svært få av dem som blir bortført for å tvangsgiftes klarer å rømme. som ofre Når journalister skriver om hjelpetiltak overfor unge som flykter fra tvangsekteskap, følger de en fast nyhetsmal der hjelpeorganisasjoner som har spesialisert seg på minoritetsvold styrer mye av innholdet og vinklingen. av trine lynggard Fra midten av 1990-tallet har tvangsekteskap og arrangerte ekteskap blitt velkjente begreper i norsk offentlighet. Problemet med at noen unge giftes bort under press og tvang har vært et av de høyest prioriterte politikkområdene til de to siste regjeringene. Mediene har i stor grad vært en pådriver og hovedarena for debatten og politikkutviklingen rundt dette spørsmålet. Mediene og den enkelte journalist har alltid et ekstra ansvar når de skal formidle forhold som er skjult for de fleste. Det gir mediene en stor definisjonsmakt som eneste informasjonskanal, fordi nyhetsfortellingen blir den eneste virkeligheten som ofte danner grunnlaget for opinionsdannelse og politiske tiltak. I studien Tvangsekteskap på norsk: mediedekningen i tre aviser i har jeg kartlagt og analysert alle artikler om tvangsekteskap som ble publisert i dagsavisene Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen gjennom fire år alt i alt 313 nyhetsoppslag og 189 kommentarer og debattinnlegg. Ferdige, dramatiserte historier Det er når en enkeltskjebne presenteres at de største politiske debattene utløses, ofte med krav om umiddelbare krisetiltak. Sosiologen Anja Bredal (2006) fant i sin studie om arrangerte ekteskap at det var et mønster i mediedekningen av tvangsekteskap allerede på 1990-tallet at enkeltsaken om en ung minoritetsjente et case ble satt inn i en generaliserende ramme. Jeg finner at det har utviklet seg en fast eta blert journalistisk nyhetsmal, der hjelpeorganisasjoner i stor grad styrer innholdet og vinklingene av sakene ved at de er eneste kilde. Hjelpeorganisasjonen leverer ferdige, dramatiserte historier med skurker, helter og ofre. Denne typen faste mønstre i innvandrersaker i mediene er også funnet i annen medieforskning i Norden. I mediedekningen av saker som handler om utvisning av unge asylsøkere i Sverige observerte medieforskeren Ylva Brune (2004) at når man leser flere artikler etter hverandre, ser man at bare noen få elementer er byttet ut i tekstene mens de grunnleggende påstandene gjentas ordrett. Brune peker på at artikler om samme tema og med samme begrensede rolleoppsetning skaper et bilde av innvandreren. Man generaliserer gruppa ved at beskrivelser og analyser av bestemte hendelser og begrensede gruppers livssituasjon framstilles som å ha generell relevans. Unge på flukt Det typiske caset i mitt materiale handler om en ung jente, men enkelte ganger også om et ungt par eller en homofil ung gutt som har flyktet fra sin minoritetsfamilie med hjelp fra en norsk, statsstøttet hjelpeorganisasjon. Nyhetstekstene i mitt materiale har gjennom fire år så klare fellestrekk i ordbruk og oppbygning at det gir grunnlag for å si at det har etablert seg en fast journalistisk mal eller tekstnorm som jeg har kalt Unge på flukt. Casets hovedfunksjon er å personifisere en pågående og økende krise og dermed legitimere behovet for mer ressurser til hjelpeorganisasjonen. Offer og hjelper bekrefter hverandre og er på den måten gjensidig avhengig av hverandre. Mens hjelperen bidrar med forklaringene og journalisten ofte refererer hendelsesforløpet, blir offeret tillagt oppgaven å uttrykke følelsene, frykten og takknemligheten for å få hjelp. Denne offergjøringen representerer en endring fra tidligere, da noen unge minoritetskvinner sto fram i mediene og fikk en slags heltinnestatus. Med krisehjelp-innrammingen er de unge i mediefortellin gene ikke lenger heltinner, men objekter for redning. Framstillingen av minoritetskvinner som undertrykte og hjelpetrengende er velkjent GURO SOLLIEN ERIKSRUD ARNE OVE BERGO (FOTO) I går skrev Dagsavisen om «Yasmin» som klarte å rømme fra familien som hadde kidnappet henne for å gifte henne bort. Men ved den norske ambassaden fikk hun beskjed om at myndighetene ikke kunne hjelpe henne med billetten hjem til sikkerhet. Det endte med at organisasjonen SEIF måtte betale billetten. I fjor fikk SEIF 79 krisehenvendelser. I alt tok 500 unge kontakt omkring temaet tvangsekteskap. KREVER HJELPEORDNING Det er veldig sjelden at de som blir bortført til familiens hjemland klarer å komme seg til en norsk utenriksstasjon eller får varslet noen her. En pott på kroner er nok til at vi og andre hjelpeinstanser kan «Vi ser et ungdomsopprør av dimensjoner. Nå må vi være der for dem som bare krever sine grunnleggende menneskerettigheter.» Gerd Fleischer, SEIF. hjelpe de få ungdommene som klarer å rømme, sier Gerd Fleischer i SEIF. Nå forventer hun at det kommer på plass en smidig og ubyråkratisk ordning slik at personene det gjelder kan få hjelp raskt. Uten en slik ordning kan flere komme til å oppleve det samme som «Yasmin»: Å bli kasteball mellom ulike instanser der ingen vil ta ansvar. De 79 krisesakene gjelder ungdom som er utsatt for mye press og vold, og hvor tvangsekteskap er effektuert eller snart skal gjennomføres. TRUET PÅ LIVET Mange blir truet med drap hvis de ikke gjør som familien sier. Grunnen til at ikke Norge har hatt lignende æresdrap som i Sverige og Danmark, er at organisasjoner her har gitt rask og god hjelp, sier Fleischer. Hun forteller at ingen av dem de har hjulpet i skjul er blitt funnet. Mer enn 20 prosent av de 79 sakene gjelder mindreårige. 65 prosent av sakene er henvendelser fra enkeltpersoner, 35 prosent fra par i en Romeo og Julie-situasjon. Det siste er kanskje det aller vanskeligste og farligste. Der er det to familier som leter etter barna for å tukte dem, sier Fleischer. Romeo og Julie-parene har ofte samme bakgrunn og samme religion. De er bare ikke dem foreldrene har sett for seg. Hvert år er det to-tre ungdommer som ikke orker mer og bøyer av for familiens ønsker. I ALLE RELIGIONER Hittil i år har SEIF hatt 30 krisesaker. De opplever at stadig flere unge ber om hjelp. I tillegg kommer henvendelsene til blant andre Røde Kors og kompetanseteamet i UDI. Flere og flere av barna til førstegenerasjons innvandrere kommer i gifteklar alder og de unge har bedre informasjon om muligheten for å få hjelp, sier Fleischer. De som ber om hjelp kommer fra Asia, Afrika og Europa, det er mennesker fra alle religioner. Også den norske statskirke. Vi ser et ungdomsopprør av dimensjoner. Nå må vi være der for dem som bare krever sine grunnleggende menneskerettigheter, sier Fleischer. Derfor mener SEIF at også norsk barnevern bør skaffe seg kontakter internasjonalt slik at de kan undersøke om norske unge lever under aksepterte forhold. guro.sollien.eriksrud@dagsavisen.no Dagsavisen i går. også fra dansk medieforskning. Medieforskeren Rikke Andreassen (2007) som har studert både TV- og avisdekning over en lengre periode, finner at innslagene i TV-nyhetene om minoritetskvinner primært fokuserer på hustruvold, ekteskaps-praksiser og æresdrap, og at kvinnene overveiende framstilles som ofre for vold, for dansk lovgivning og for deres kultur og islam. De framstilles som en homogen gruppe som lever i en patriarkalsk og statisk kultur som er fundamentalt annerledes enn dansk kultur. Brudd og krisehjelp Samtidig som nyhetsmalen Unge på flukt følger journalistikkens konvensjon om å fokusere på konflikt, er det bare den ene parten i konflikten som får komme med sin versjon. Familien og foreldrene kommer så Unge som «Yasmin», som blir tatt med til familiens hjemland for å tvangsgiftes, har ofte verken penger eller pass. I tillegg er de gjerne bevoktet og langt unna en norsk utenriksstasjon. De få som klarer å komme seg unna, må få rask og effektiv hjelp, krever Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Svikter løftene om hjelp Norske myndigheter har sagt de vil hjelpe unge utsatt for tvangsekteskap. Men når de trenger dem, er de helt alene, mener Akhenaton de Leon. De Leon, som er daglig leder ved Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), kaller det «Yasmin» opplevde for en stor utmattelseskrig. De som er i krisesituasjoner er utmattet fra før. Myndighetene har sagt de vil hjelpe, men hvor er hjelpen?, spør en skuffet de Leon. Han peker på at det er brukt millioner på utredninger. Utvalg er nedsatt. Forventningene om hjelp blant unge kvinner har økt tilsvarende. Men når noen fortvilet ber om kroner til en flybillett er det ingen som tar ansvar. De mister familien og får ikke hjelp av staten. Da er de helt alene. Det kan få unge til å ønske å ta livet sitt, sier de Leon. For fem år siden ba OMOD om at det må dannes et sentralt sted som kan koordinere ulike instanser for at hjelpen skal bli FOTO: ARNE OVE BERGO effektiv og lett tilgjengelig. Nå krever han at det blir satt av penger til å hjelpe unge i tilsvarende situasjoner. Akhenaton de Leon, OMOD. Hjelpeorganisasjonen leverer ferdige, dramatiserte historier med skurker, helter og ofre. godt som aldri til ordet, og de er ofte heller ikke nevnt i teksten. Det er underforstått og dermed selvfølgelig at det er minoritetsforeldrene som utgjør trusselen. Når andre versjoner av historien er utelatt, kan det også være fordi de ikke passer inn i fortellingen om de unge på flukt. Hele nyhets poenget er bruddet med familien og dermed behov for krisehjelp til det nye livet i frihet utenfor minoritetsfamilien. En annen versjon ville undergrave nyhetspoenget og ødelegge hele saken, ut fra en journalistisk logikk. Tekstene innenfor denne Unge på flukt -malen domineres av kriseretorikk og en fryktdiskurs. Ordet frykt forekommer påfallende mange ganger særlig i innledning og titler. I denne ingress opptrer ordet frykt i hver setning: Hun lever i frykt for sin egen far, bror og onkel. Han lever i frykt for både hennes og egen slekt. Nå bor de sammen på beskyttet adresse, og frykter at norske myndigheter skal sende ham ut av landet. (Dagsavisen ) Stadig flere? En typisk overskrift er Nå starter sesongen for tvangsgifting stadig flere unge søker hjelp. Gjentakelsen av ubestemte mengdeord som stadig flere og rekordmange, kombinert med flykter fra tvangsekteskap eller ber om hjelp mot tvangsekteskap skaper et inntrykk av en rituell økning, at tvangsekteskap bare øker og øker. Samtidig er dokumentasjonen av at det er stadig flere som utsettes for tvangsekteskap utelukkende basert på hjelpeorganisasjonenes rapporter om antall henvendelser de har fått i forhold til året før eller halvåret før. Det representerer i seg selv et kildekritisk problem. Organisasjonene som mottar offentlig støtte, har behov for å framstille sin virksomhet som viktig og nødvendig, og da legges det vekt på å få fram at stadig flere oppsøker akkurat dette hjelpetilbudet. Kilden til opplysningene er altså samtidig en interessent. Dette har sammenheng med at norske myndigheter i stor grad har overlatt ansvaret for å bekjempe tvangsekteskap til ikkestatlige aktører og de sitter derfor på en stor del av kunnskapen og kildematerialet som mediedekningen er basert på. Trine Lynggard er skribent og journalist med mastergrad i journalistikk. Hun er også NIKK magasins første redaktør. REFERANSER Andreassen, Rikke (2007): Der er et yndig land. Medier, minoriteter og danskhed. Tiderne Skifter, København Bredal, Anja (2006): Vi er jo en familie Arrangerte ekteskap, autonomi og felleskap blant unge norsk-asiater. Institutt for samfunnsforskning. Oslo Brune, Ylva (2004): Nyheter från gränsen: tre studier i journalistik om invandrare, flyktingar och rasism. JMG, Göteborgs universitet Lynggard, Trine (2009): Tvangsekteskap på norsk. Mediedekningen i tre aviser Masteroppgave i journalistikk. Universitet i Oslo. 24 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

14 Föräldraskap mellan frihet och tvång Våra barn säger att norrmän kan göra vad som helst och det är inte sant. Problemet är att vi inte möts. Vi diskuterar aldrig med norska föräldrar. Det existerar många myter åt båda håll. Vi vet ingenting om varandra. Det säger en pakistansk mamma i en norsk studie om föräldrar med minoritetsbakgrund. Av bosse parbring illustration: Anne Aagaard De flesta föräldrar oroar sig ibland för vad deras barn gör och för hur det ska gå för dem i framtiden. De vill gärna att det ska gå bra för barnen i skolan, att det ska få ett jobb de trivs med och hitta någon att dela sin vardag med. Så tänker många föräldrar oavsett kulturell och religiös bakgrund. Men när minoritetsungdom diskuteras behandlas deras föräldrar ofta som en annan sorts föräldrar. De anses kontrollera, styra och begränsa sina barn. Trots det är kunskapen om föräldrar med minoritetsbakgrund dålig. Den norska socialantropologen Monica Five Aarset på Institutt for samfunnsforskning konstaterade att föräldrarnas röster saknades efter att hon hade gjort en kunskapsöversikt om minoritetsungdom. Därför har hon genomfört en intervjustudie av föräldrar tillsammans med forskaren Miriam Latif Sandbæk. Forskarna har intervjuat 28 föräldrar från Oslo och Stavanger i mindre grupper. Föräldrarna har barn som är mellan 13 och 19 år. Forskarna fick tag på föräldrarna genom skolornas minoritetsrådgivare och genom frivilligorganisationer. Bara tre män var med i intervjuerna. Det var svårt att få med fler. Det skulle kanske gjort skillnad med en grupp med bara pappor, men de grupper som var könsblandade skilde sig inte tematiskt från de grupper med bara kvinnor, säger Monica Five Aarset. Jag trodde att en del teman skulle vara svårare att diskutera i de blandade grupperna, men det stämde inte. En återkommande fråga bland de intervjuade föräldrarna var synen på barns självbestämmande och föräldrars auktoritet. Många föräldrar upplever att balansen är sned i Norge: Föräldrarna säger att barnen blir inpräntade att de kan bestämma själva, säger Monica Five Aarset. Barnen kommer hem från skolan och säger att de lärt sig att föräldrarna inte kan skälla på dem då ringer barnen polisen. Alla säger att barnen bestämmer själva vem de ska gifta sig med, men att de vill vägleda. m o n i c a f i v e aa r s e t, f o r s k a r e Föräldrarna upplever att skolan är en stark förmedlare av att barn har självbestämmande och att föräldrarna inte kan gå emot barnen. Samtidigt upplever de att de möts med misstänksamhet som invandrarföräldrar. Föräldrarna beskriver att skolan håller tillbaka information om barnen därför att de är rädda för vad föräldrarna ska göra med barnen. Föräldrarna får inte veta något förrän det har gått väldigt långt. Men en del föräldrar talar också om ett gott samarbete med skolan, påpekar Monica Five Aarset. Skolans roll gentemot barn och föräldrarna är ett dilemma som inte alltid kan lösas, menar hon. Föräldrarna fruktar att skolan är barnens beskyddare. Samtidigt ska skolan vara det. Många ungdomar med minoritetsbakgrund upplever att skolan är en frizon. De vill inte att föräldrarna ska involveras i skolan. Samtidigt är ett samarbete med föräldrarna viktigt. Men barn och föräldrar har inte nödvändigtvis överlappande intressen. Inga gränser Föräldrarna menar inte att barns rättigheter i sig är negativa, men att det blir ensidigt om inte föräldrars auktoritet också betonas. Monica Five Aarset menar att det i Norge finns en självbild som säger att Ola og Kari Nordmann står för frihet medan invandrare står för tvång. Det kan leda till att minoriteter upplever att det inte finns några gränser alls. Det finns inga beroendeförhållande. Det upplevs som skrämmande och att man inte bryr sig om barnen. Eller som en turkisk kvinna uttrycker det: Till exempel min son, när han är år, så gillar jag inte att han går och dricker, eller min dotter. Men för en norsk familj så gör det ingenting. Monica Five Aarset tycker att intervjustudien visar hur viktigt det är att föräldrar får möjlighet att träffas för att dela tankar och upplevelser kring att vara förälder. Hon skulle också önska att föräldrar med minoritets- och majoritetsbakgrund möts i större grad för att utbyta erfarenheter. Det finns en önskan och ett behov av att få veta mer av andra föräldrar. Det var också nytt för en del att få veta att också jag som majoritetsförälder har gränser och bekymmer. Oj, har du det, sa några, det visste vi inte. Ryktesspridning Den oro de intervjuade föräldarna känner för sina barn är i stor grad könad, menar Monica Five Aarset. Föräldrarna är oroade för att pojkarna ska hamna på glid. Att de blir nerslagna, får dåliga vänner, använder narkotika eller klarar sig dåligt i skolan. Oron kring flickorna handlar mer om att det ska få ett dåligt rykte, även om den oron varierar bland föräldrarna. Många av föräldrarna är emot idén att flickor och pojkar ska behandlas olika, men menar att de är fångna i vad andra utanför familjen tycker. Om vissa saker händer kommer folk att prata och det drabbar dottern. Ryktesspridningen leder till olika strategier. En del lever i en miljö där de måste ta hänsyn till vad andra säger, medan en familj valt att inte bo bland människor med liknande bakgrund för att den miljön uppfattas som hämmande. Informationsspridning uppfattas som negativ om det handlar om det egna barnet, men den är intressant om informationen handlar om andras barn som deras egna barn ska gifta sig med, påpekar Monica Five Aarset. Vill vägleda Det leder in på den fråga som föräldrar med minoritetsbakgrund ibland blir beskyllda för att förorda tvångsäktenskap. Ingen använder tvångsäktenskap som begrepp, säger Monica Five Aarset. De tänker inte att det är vad de praktiserar. Idén om psykisk press och lojalitetskonflikter och att det kan upplevas som ett tvång ligger långt från deras förståelse. Vill mötas. Det finns en önskan och ett behov av att få veta mer av andra föräldrar. Det var också nytt för en del att få veta att också jag som majoritetsförälder har gränser och bekymmer, säger Monica Five Aarset. Alla säger att barnen bestämmer själva, men att de vill vägleda. Men vad det innebär är oklart. Någon säger att om barnen kommer med någon som inte passar accepteras inte det. Om det betyder att föräldrarna bara säger att de inte gillar det eller om de gör något mer är oklart. Någon sa att om barnen inte tar emot råd är de inte en del av familjen längre. Men de flesta säger att det handlar om råd och att den de ska gifta sig med ska ha en liknande bakgrund. Det är saker som majoritetsföräldrar också kan känna igen sig i, säger Monica Five Aarset. Det finns en stor variation bland föräldrarna. Det handlar om allt från förhoppningar och önskan till konkreta krav. Fotnot: Citaten från föräldrarna är hämtade från studien Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst av Monica Five Aarset og Miriam Latif Sandbæk, och är översatta till svenska. 26 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

15 Arrangerade äktenskap, könsstympning, hedersmord och hijab. I debatten diskuteras de gärna som en del av samma paket. Varför diskuterar man inte turban, kåpa, keps och hijab? Eller bantning, rakade ben, brudslöja och hijab? av jennie westlund Foto: maria Bergren Hijab chique I den norska debatten har hijaben framställts som en symbol för kvinnoförtryck, något som vi inte tolererar eller uppfattar är förenligt med norska värderingar. Därför har det inte heller varit samma uppståndelse kring till exempel männens turban, säger Kristin Engh Førde som skrivit sin masteruppsats om hijaben och intervjuat muslimska flickor på en gymnasieskola i Oslo. Debatten om den muslimska slöjan har under det senaste knappa decenniet med jämna mellanrum blossat upp i flera av de nordiska länderna. Många strömningar i samhället destilleras ner till debatten om detta tygstycke, som får agera slagmark för kampen om vad det skall betyda att vara civiliserad, västerländsk, jämställd och självständig. I debatten blir det lätt en fråga om huruvida man skall förbjuda eller tillåta huvudplagg, om för eller emot. De feminister som engagerat sig i hijabdebatterna har placerat sig i båda lägren. Hijaben blir en plattform på vilken den feministiska kampen utspelar sig internt. På många sätt är det en generationskamp om vem som skall ha rätt att definiera vad feminismen skall vara idag, säger danska Rikke Andreassen som jobbar som lektor vid Malmö högskola. Hon var också en av forskarna i EU-projektet VEIL som kartlagt och analyserat debatter om muslimska slöjor i Europa. I samband med Frankrikes förbud mot hijab blev det en stor norsk mediadebatt om slöjan. Hijabförbud stoppar yrkesliv Forskaren Berit Gulliksstad analyserade debatten och förvånade sig över att få av dem som kallade sig feminister tog upp frågan om vilka konsekvenser ett hijabförbud kunde få för muslimska kvinnors ekonomiska situation. Tvingas muslimska kvinnor välja mellan sin hijab och sitt jobb är det många som lämnar jobbet. Kampen för kvinnors ekonomiska frihet har traditionellt stått starkt i kvinnorörelsen, men det har den inte gjort i kampen om hijaben. Är ekonomisk självständighet inte längre en central fråga för etniskt norska feminister? I en intervju på den norska webbplatsen Kilden presenterar Berit Gullikstad ett möjligt svar: att jämställdhetskampen idag i första hand handlar om sexualitet. Mode, förtryck eller ett av många sätt att uttrycka kvinnlighet? Hijaben är många saker, för en del är den ett användbart redskap för att bygga broar mellan ursprungskulturer och nya hemländer. 28 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

16 I kvinnofrihetens namn skall kvinnor visa sitt hår. Det är en märklig tanke att du kan vara en fullvärdig medborgare i våra länder bara om du är tillgänglig kroppsligt. Det är inte särskilt feministiskt. r i k k e an d r e a s s e n, f o r s k a r e Och det erbjuder många fallgropar. I kvinnofrihetens namn skall kvinnor visa sitt hår. Det är en märklig tanke att du kan vara en fullvärdig medborgare i våra länder bara om du är tillgänglig kroppsligt. Det är inte särskilt feministiskt, säger Rikke Andreassen. Det finns flera aktuella exempel där kropp, sexualitet och lagom tillgänglighet varit fokus för jämställdhetskampen. Prostitutionsfrågan är ett sådant. Den splittrar också feministerna. Likheterna i debatterna är inte svåra att hitta. Också prostitutionsdebatten är en sådan där vi talar om dem det berör, men inte med dem. Muslimska kvinnor och prostituerade kvinnor är båda arketyper av de andra. Debatterna är ett kroppsliggörande av de andra och samtidigt ett uttryck för uppfattningen om att vi skall rädda dem, säger Rikke Andreassen. När slöjan hänger där som ett absolut skynke mellan vi och dom skapas det inte mycket plats för förståelse. Att se på hijaben i relation till andra klädesplagg och andra könade praktiker är kanske ett sätt att Vad är hijab? I dagligt tal används hijab (Norge), tørklæde (Danmark) eller slöja (Sverige) som beteckning på muslimska kvinnors huvudplagg som täcker hår och hals. Hijab introducerades bland araber länge före profeten Muhammed och införingen av islam. Hijab var ett tecken på social status i många samhällen och användes av greker, romare, judar och assyrier. De verser i Koranen som gäller kvinnors huvudbeklädnad är få och kan tolkas på flera sätt. lossa på ståndpunkterna och hitta saker som förenar. Kristin Engh Førde efterlyser någon som talar om relativisering av hijaben. Det sägs det otroligt lite om i debatten. Jag tror det är nödvändigt att relativisera hijaben för att överhuvudtaget kunna förstå komplexiteten och kunna visa solidaritet, säger hon. Ett sätt att relativisera och avmystifiera hijaben är att inte bara diskutera vad kvinnor med hijab är, utan också vad de gör med sin slöja. Med ett sådant perspektiv avtäcks många likheter kvinnoliv emellan, oavsett religiösa eller kulturella kontexter. Bantning och hijab Kristin Engh Førde menar att man kan se på hijabbruket som en signal om viljan till riktig femininitet hos de muslimska kvinnorna. De vill presentera en godtagen kvin n lig het, på samma sätt som kvinnor i västerländska kulturer vill se snygga ut. Att inte vilja vårda sitt feminina yttre i västerländsk kultur, som till exempel att inte raka benen, ses ju också som väldigt suspekt, påpekar hon. Oavsett vilken slags femininitet man vill tillskriva sig och visa fram, så kräver det arbete. Hijabbruket kräver en stor dos självdisciplin. Flera av mina informanter berättar om hur de tar på hijaben, hur de tar den av, det blir helt fel, de försöker igen, de tappar motivationen. Man misslyckas och får inte till det. Det påminner mig mycket om till exempel bantning, säger Kristin Engh Førde. Likheterna finns där. Mellan olika slags reglerande normer. Västerländska kvinnor bantar och rakar benen, muslimska kvinnor täcker hår och hals med hijab. Men håller parallellerna? Tvånget att bära hijab bottnar i religion medan tvånget att raka benen inte gör det. Kristin Engh Førde menar att parallellen fungerar. Det är en skillnad, ja, men jag uppfattar inte att det är relevant om det är religion eller kultur som är den drivande kraften bakom. Det handlar i båda fallen om att kvinnor internaliserar normer for femininitet och det handlar om kön och makt. Ta kvinnorna på allvar Några av hennes informanter lyckas med sitt hijabbruk, andra inte. För dem som inte får till det är det självdisciplinen och motivationen som sviker. Som med misslyckade bantningskurer. En del upplevde att det var lättare att låta bli att använda hijab. En av flickorna berättade om hur hon skulle åka på sommarferie, vilket inkluderade strandliv. Det blev för komplicerat att ha både hijab och baddräkt, så hon slutade med hijaben för sommaren och började på nytt sedan efter ferien. För andra av mina informanter är det viktigare att använda hijab. De ger uttryck för förakt och irritation och fördömer de andra flickorna som inte är konsekventa och korrekta i sitt hijabbruk. Det råder ofta en stor bekymring för de unga muslimska flickorna, men de är som alla andra unga flickor, ombytliga och sökande, säger Kristin Engh Førde. Flickorna har olika ståndpunkt och positionerar sig i förhållande till varandra. Att bära hijab är en mångfacetterad praxis, och den är olika från kvinna till kvinna. Myten om hijaben är att det är föräldrar eller män i familjen som tvingar kvinnorna att bära hijab. Även om det finns fall där hijabbruk handlar om tvång, är det också en homosocial praktik bland tonårsflickor. Att bära hijab är något man gör tillsammans med och i förhållande till vänner och andra kvinnor, säger Rikke Andreassen. Vi hade nyligen en debatt om intimbarbering, unga kvinnor som rakar sitt könshår. Myten gör gällande att det är männen kvinnorna har sex med som vill att de rakar sig. Men det är inte så enkelt. Det är också en homosocial praktik, något som kvinnorna gör tillsammans i omklädningsrummet, säger Rikke Andreassen. Kristin Engh Førde tror inte att hijabpraxisen kan ändras med lagar och förbud. Tvärtom. Om det viktigaste är att muslimska kvinnor kan delta i det offentliga livet, då är det att fokusera på hijaben att skjuta sig i foten, säger hon. Det är uppenbarligen inte fokus på symbolerna som är lösningen, men på strukturerna bakom. Jämställdhetsproblemen kommer man inte tillrätta med genom att förbjuda vare sig bantningskurer eller hijab-bruk. Att förbjuda hijaben kunde de facto stänga in muslimska kvinnor, snarare än frigöra dem. För en del av informanterna uppfattar jag att hijaben handlar om att bygga en bro mellan det moderna och det traditionella, mellan kvinnors roll i det samhälle de lever i och den mer traditionella femininiteten knuten till ursprungskulturen. Att använda hijab gör konflikten mellan dessa två mindre. Om man bär hijab är det inte så farligt att röra sig ute i ett omoraliskt samhälle. Hijaben blir ett nyttigt och användbart redskap för några, säger Kristin Engh Førde. För någon är tvång involverat, för andra inte. Oavsett så menar jag att vi måste ta kvinnorna på allvar. Vi kan inte sitta och säga att det där är förtryckande och jag tror inte på vad du säger, understryker Rikke Andreassen. Skäl att bli misstänksam Det finns också många exempel på hur tradition plockas i ett modernt västerländskt kvinnoliv. Majoriteten kvinnor tar männens efternamn när de gifter sig, vilket är en symbol som indikerar att kvinnan underkastar sig mannen. Men få av kvinnorna uppfattar att det handlar om underkastelse utan menar det är ett fritt val. De kvinnor som önskar brudöverlämning vid altaret väljer också (frivilligt) att ingå i en (amerikansk) tradition som handlar om att kvinnans myndighet lämnas över från fadern till mannen. Enligt forskaren Randi Gressgård är det exempel som visar på en ambivalens i den moderna, västliga kvinnokonstruktionen mellan frigörelse, frihet, likvärdighet och självkontroll å ena sidan, och underordning, underkastelse och bundenhet å andra sidan. Samma ambivalens kommer till uttryck bland muslimska kvinnor. Hon skriver i Tidsskrift for kjønnsforskning 1/2005: Flere studier viser at døtre av innvandrere ønsker å balansere mellom frigjøring og underkastelse, gjerne uttrykt som å ivareta «det beste fra to kulturer». Hijab som brudslöja. De enda kvinnorna som bar slöja under profeten Muhammeds tid var hans hustrur. Under den tiden användes uttrycket hon tog på sig hijab för en kvinna som blev hans hustru. I västerländsk kultur fick också unga flickor slöja på sig när de gifte sig och bar därefter koneskaut, som det kallades i Norge. I dag har slöjan erotiserats och blivit vanlig vid giftemål. Foto: Istockphoto Men det är hijaben som får utstå den hårda kritiken. Det slås inte lika engagerade slag för att befria vita, västerländska kvinnor från ett liv med bantning, hårvaxning, förlamande höga klackar och mannens efternamn, som att befria de muslimska kvinnorna från hijaben. Och kanske motståndarna till och med gör sig själva en björntjänst genom att ge hijaben så mycket plats i debatten. Jag brukar säga att vill man ha mindre hijab, så måste man tala mindre om den, säger Kristin Engh Førde. Hijabförbud Rikke Andreassen poängerar å sin sida att det är skäl att bli misstänksam när de som aldrig tidigare visat intresse för jämställdhetsfrågor plötsligt börjar intressera sig för hijaben och förtryck av muslimska kvinnor. Hijaben blir en plattform för att kritisera islam och jämställdhet görs till gisslan i debatten, säger hon. Jennie Westlund är rådgivare på NIKK. Danskt folkeparti lade 2004 fram ett förslag i Folketinget om att förbjuda hijab för alla offentligt anställda. Förslaget röstades ner. I Norge presenterade Fremskrittspartiet ett liknade förslag samma år. Danmark införde 2009 ett förbud mot att bära religiösa symboler för domare. Det är det enda exemplet på nationell lagstiftning på området. I Sverige gick Rikspolisstyrelsen 2006 in för att låta poliser använda huvudbonader i tjänsten gick det norska justitiedepartementet inför en liknande justering men efter stort motstånd, också internt i regeringen, drog justitieministern tillbaka förslaget om att tillåta hijab inom polisen. I Finland finns det inga offentliga regleringar kring de muslimska kvinnornas huvudbeklädnad och hijaben har dykt upp i diskussionen då och då, främst som en fråga om diskriminering på arbetsmarknaden. 30 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

17 Politisk bestilt forskning Politisk bestilt forskning om ligestilling og unge med minoritetsbaggrund kredser ofte om de samme få temaer. Hvad betyder båndene mellem politik og vidensproduktion for forskningens kvalitet og resultater? Af Ulrikke Moustgaard Når der bliver produceret viden i Norden om unge med minoritetsbaggrund, er forskningen ofte bundet tæt sammen med det politiske system i de respektive nordiske lande. En stor del af forskningen bliver lavet med udgangspunkt i en bestilling fra regeringen, siger Monica Five Aarset, samfundsforsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Norge. Hun har gennemgået nordisk forskning om unge med indvandrerbaggrund gennem de seneste år for det norske Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDirapporten, der blev publiceret i 2008, viste, at det bekymringsbudskab, som regeringerne i de nordiske lande kommunikerer ud, når det gælder kontrol, restriktioner, begrænsninger og vold i forhold til unge minoritetskvinder, også præger forskningen på feltet. Især når det gælder pigernes og kvindernes forhold til familien. Det bekymrede blik er stærkt dominerende i forskningen om unge med minoritetsbaggrund. Blikket er ikke nødvendigvis et problem i sig selv. Men det betyder, at andre perspektiver mangler, og at der er områder, der ikke bliver forsket i. Fx unges indbyrdes relationer eller forældrenes situation, siger Monica Five Aarset. Den tendens bekymrer flere nordiske forskere. De mener, at feltet er præget af en ensidig vidensproduktion, der svækker kvaliteten i forskningen. Fantasiløs forskning I Norge advarede antropolog Thomas Hylland-Eriksen for nyligt imod de tætte bånd mellem forskning og politik, da norsk presse under overskriften Moralpolitiet satte fokus på social kontrol af unge kvinder i visse muslimske indvandrermiljøer i Oslo, hvilket fik en forsker til at foreslå og det norske ligestillingsministerium til at love forskning i fænomenet. Pengene sidder løst for dem, som nu vil forske i Moralpolitiet, lød kommentaren fra Hylland-Eriksen. Han mener, at båndene mellem forskning og politik indsnævrer handlingsrummet for forskerne: De modtager en bestilling, og politikerne ønsker resultater. Følgelig findes der en betydelig industri i hele Skandinavien, som studerer indvandreres integration, mens få forsker i deres transnationale forbindelser. Mange studerer tvangsægteskab, mens få fx studerer forståelser af slægtskab blandt pakistanere. Dermed bliver meget af denne forskning også intellektuelt fantasiløs og bidrager i ringe grad til teoriudvikling, siger han. Netop penge-spørgsmålet er også det, der optager en af Hylland-Eriksens svenske kol Illustrastionsfoto: Istockphoto legaer. Hun mener, at der er politiske interesser for at fremme bestemte resultater, når det gælder visse emner indenfor minoritetsforskning. Nogle forskere favoriseres Da Sverige i begyndelsen af 2000-tallet var vidne til nogle opsigtsvækkende mord på indvandrerpiger, som modsatte sig arrangerede ægteskaber bl.a. svensk-kurdiske Fadime Sahindal, som blev dræbt af sin far fik samfundet for alvor interesse for æresrelateret vold og undertrykkelse blandt minoriteter. Men den viden, der produceres om problematikken i det svenske samfund, er ikke bare ensidig, den er farlig, mener sociolog Diana Mulinari. Æresdrab er en af de mest illustrative felter, når det handler om myndighedens bias i ressourcetildelingen, siger hun. Problemet er, mener Diana Mulinari, at det kun er en bestemt type forskere, der får tildelt forskningsmidler: Dem, der er på linje med myndighedernes opfattelse af begreber som vold eller kultur. Mens de, der ligesom Mulinari, tilhører en alternativ, magtkritisk og post-kolonialistisk forskningstradition, ikke får penge til at forske for, selvom mange søger. Og fordi de her spørgsmål handler om liv og død, er det farligt at lade det i hænderne på akademikere, der allerede ved hvordan den slags mennesker er, siger hun. Derfor ønsker Mulinari at få fokus på, hvordan politik og forskning hænger sammen. Jeg tror ikke på, man kan forlange neutralitet i den måde, ressourcerne bliver fordelt på, men man bør åbne op for en kritisk refleksion af, hvem, der får hvad og hvorfor i forskningen. Og så bør man mere specifikt analysere forbindelsen mellem statslige politikker og vidensproduktionen, siger hun. De modtager en bestilling, og politikerne ønsker resultater. Følgelig findes der en betydelig industri i hele Skandinavien, som studerer indvandreres integration. Et politisk ubekvemt område Astrid Schlytter har i 14 år beskæftiget sig med æreslateret vold. Hun kan ikke genkende billedet af, at forskningen på området er politisk bestilt. Det første medieomtalte æresdrab i Sverige fandt sted i Men først i 2002 kom æresproblematikken på den politiske dagsorden. Siden 2003 har det fortrinsvis været institutioner, der indenfor rammerne af det civile samfund har fået statslige midler til projekt- og metodeudvikling på feltet, siger hun. Problemet er snarere, at det har været svært at få tildelt forskningsmidler på området. Det er politisk ubekvemt, siger Astrid Schlytter. Hun har selv ansøgt om forskningsmidler uden held. Først da Sverige i 2006 fik en ny regering, som specifikt nævnte bekæmpelse af æresrelateret vold i sit regeringsgrundlag, fik området politisk prioritet. To år senere fik Astrid Schlytter sin første politisk bestilte forskningsopgave den kom fra myndighederne i Stockholm, der ville have kortlagt omfanget og karakteren af æresrelateret vold. Hun fik frie hænder til sin forskning, der bl.a. viste et gab mellem de unges virkelighed og myndighedernes beredskab til at håndtere de unges situation. Et resultat, der blev opfattet som for kritisk af myndighedsrepræsentanter. Politisk kritik af forskningsresultater kender man også til i Danmark. Væsentlige emner må gerne dyrkes Også i Danmark har debatten bølget om bådene mellem forskning og politik, og der har været flere eksempler på, at politikere er blevet vrede over forskningsresultater. Fx truede partiet Dansk Folkeparti for nyligt en forskergruppe med at anmelde dem for videnskabelig uredelighed. Baggrunden var en regeringsbestilt forskningsrapport om t h o m a s hy l l a n d -er i k s e n brug af burkaer og niqabs blandt muslimske kvinder i Danmark, der konkluderede, at de muslimske beklædningsstykker ikke var særligt udbredt. Men debatten skyldes også lovændringer, der har placeret politisk bestilt forskning hos universiteterne, som skal konkurrere om opgaven. Fx i forbindelse med rapporter, politikerne bestiller, når der skal laves nye politiske tiltag. Det har mødt kritik fra landets mest fremtrædende forskere, nemlig Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, som mener, at universiteterne dermed medvirker til at blåstemple en bestemt politik. Noget forskning om ligestilling og minoritetsungdom er netop blevet bestilt af det politiske system i forbindelse med nye politiske tiltag. Men det er ikke nødvendigvis problematisk, siger den danske økonomiprofessor Nina Smith, der sidder i det forskningspolitiske udvalg i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. Der er ikke noget i vejen med, at politikere ønsker større viden om bestemte emner, der er væsentlige for samfundet og det må man alt andet lige sige, at æresdrab og tvangsægteskaber er. Der har klart manglet forskning i disse områder. Problemet opstår, hvis politikerne vil blande sig i forskningen eller vil presse bestemte resultater frem. Eller hvis der ikke samtidig er nok midler til den frie forskning, som ikke er bestilt af politikerne, siger Nina Smith. Ulrikke Moustgaard er freelancejournalist og skriver om køn og ligestilling. 32 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

18 ledare Forskningsnyheter tips sendes til Solveig Bergman pol.dr. och direktör för NIKK SVERIGE Jämställdhetsmiljoner till universitet och högskolor Stockholms universitets satsning Genusmedvetna chefer ett villkor för ett genusmedvetet universitet beviljades 2,4 miljoner kronor i Delegationen för jämställdhet i högskolans andra ansökningsomgång. Ledningarna på lärosätena har en nyckelroll för att resultaten av den projektverksamhet som nu initieras tar tillvara långsiktigt, säger delegationens ordförande Pia Sandvik Wiklund. Förutom Stockholms universitet delar tolv andra lärosäten samt Sveriges universitetslärarförbund och Sveriges förenade studentkårer på 23 miljoner kronor i projektbidrag. Läs mer: FINLAND Ny databas för avhandlingar Det finska centret för jämställdhetsinformation har lanserat en databas för doktorsavhandlingar inom genusforskning. En databas för doktorsavhandlingar är ett naturligt sätt att presentera forskning om genus och jämställdhet i Finland, säger Sari Pikkala, chef för Minna Centret för jämställdhetsinformation i Finland. Liknande databaser finns redan i flera av de andra nordiska länderna, men den är den första i sitt slag i Finland. Databasen är tillgänglig på tre språk: finska, svenska och engelska. Av avhandlingarna är ungefär en tredjedel på svenska eller engelska. Förhoppningsvis bidrar databasen till att göra finsk forskning om genus och jämställdhet mer känd också utomlands, säger Sari Pikkala. Läs mer på norden Hon ser möjligheter Nordisk könsforskning är framgångsrik och borde vara ett område där det ger nordiskt mervärde att samarbeta. Det säger Gunnel Gustafsson som är ny chef för NordForsk. Gunnel Gustafsson betonar att NordForsks roll mer handlar om att skapa nordiska synergieffekter för nationella satsningar, än att gå in med forskningsmedel i stora program. Någon riktad satsning på könsforskning kan man därför inte vänta sig. De nordiska statsministrarna samlade sig för två år sedan kring en forskningssatsning på globalisering, det så kallade Toppforskningsinitiativet. Den första delen stöder till stor del forskning om klimat och energi. Den andra delen var inledningsvis tänkt att ha fokus på välfärd och hälsa. Det är nu mer öppet ifall den andra delen av Toppforskningsinitiativet ska komma till stånd och vad den i så fall ska handla om, säger Gunnel Gustafsson. NIKKs styrelse har varit kritisk mot att det hittills inte funnits med några resonemang om jämställdhet, kön eller genus i satsningen. Det gäller att tolka dokumenten positivt och se möjligheter för könsforskningen, säger Gunnel Gustafsson. I satsningen på klimatforskning ska det också ingå sociala aspekter. Personligen tror jag att om man ska ändra synen kring klimat och energi är det oerhört angeläget att man också tar med andra aspekter än de tekniska och naturvetenskapliga. Det gäller att integrera kunskap inom teknik och naturvetenskap med kunskap inom samhällsvetenskap och humaniora. Det ena perspektivet räcker inte till för att lösa problem och skapa utvecklingsmöjligheter. Läs mer: NORGE Vil ha mindre kjønnsblind forskning Innenfor våre forskningsprogram skal kjønnsperspektivet være sentralt. Det står i vår strategi. Men i praksis er det kanskje ikke på plass ennå, sier direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, til Kilden Informasjonssenter for kjønnsforskning. Hallén framhever at Forskningsrådet har vært gode på den såkalte 40 prosentsregelen: At alle komiteer og utvalg som oppnevnes skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn. Her gjør de veldig få unntak. Det er mer krevende å bli observant og god på å inkludere kjønnsperspektivet i forskningens innhold. En ting er hva vi kan bygge inn som forventninger i programplanene, en annen ting er hva forskerne og de ulike forskningsmiljøene fremmer av søknader. Hallen vil ha økt fokus på arbeidet med likestilling og kjønnsperspektivet i forskning. Han har nå bedt om at dette skal opp på sentrale ledermøter minst to ganger i året. Da skal ledelsen ta for seg spørsmål rundt kjønnsdelt statistikk i forhold til deltakelse i forskning, men også hvordan det jobbes med kjønns perspektiver i forskningen. Jeg er helt sikker på at dette har betydning for det å utnytte talentene for forskning og sikre at forskningens innhold får høy nok kvalitet. Les mer: Makten i akademin Vi har ett könssegregerat universitet, både ämnesmässigt och hierarkiskt. Toppositionerna inom akademin befolkas fortfarande ytterst sällan av kvinnor. Bilden förändras mycket långsamt. EU-statistik (She Figures 2007) visar på intressanta skillnader inom Europa. Av de nordiska länderna skiljer Finland sig ut. Med 23 procent kvinnor i landets professorskår är Finland det enda nordiska land som överträffar genomsnittet för EU:s medlemsländer, dvs. 19 procent. Island, Norge och Sverige når i stort sett upp till denna genomsnittsnivå, medan Danmark är på efterkälken. År 2007 var 88 procent av danska professorer män. Idag är läget något bättre och andelen kvinnliga professorer i Danmark har stigit till 14 procent. De nordiska länderna, som i andra jämställdhetspolitiska sammanhang anses som förebilder för resten av världen, är alltså inte nödvändigtvis det då det gäller forskarsamhället och universiteten. Frågan har fått ökad politisk uppmärkamhet på senare tid. I Norge har utbildnings- och forskningsdepartementet upprättat en kommitté för integrering av jämställdhet i universitetsoch högskolsektorn. Dess uppgift är att föreslå åtgärder för att öka jämställdheten och utvärdera effekten av åtgärderna. I Sverige har regeringen inrättat en delegation för jämställdhet i högskolan, som bl.a. beviljar medel till projekt och insatser för jämställdhet i högskolan samt kartlägger och lyfter fram framgångsrika insatser. I Danmark vill jämställdhetsministern till sammans med vetenskapsministern initiera samarbete med universitets- och forskarvärlden för att verka för en bättre könsbalans i forskarkarriären och för att förbättra utnyttjandet av landets forskarpotential. I alla nordiska länder finns exempel på lokala initiativ som syftar till att öka jämställdheten i forskningsvärlden. Också på sam nordiskt plan behövs init iativ som lyfter denna fråga högre upp på dagordningen. Här kunde t.ex. Nordiska ministerrådets jämställdhets- och utbildningssektorer, NordForsk och NIKK samarbeta. Akademin står mitt uppe i ett generationsskifte. Chanserna att stärka jämställdhet och mångfald är exceptionellt stora. Vågar universiteten gripa denna möjlighet? Samtidigt är det nordiska forskarsamfundet i stark förändring också i andra avseenden. New public management -ideologin är på frammarsch vid universiteten, satsningar på excellens, spjutspetsforskning och elituniversitet ökar. Att framhäva behovet av eliter var länge tabu i stora delar av Europa, inte minst i Norden. Idag ges begreppet en mer positiv klang hos forskningspolitiker också sådana som annars brukar lyfta fram värden som jämlikhet, lika möjligheter för alla och demokrati. Men vetenskapliga prestationer, forskningens kvalitet och excellens växer fram inom sociala processer och kan inte fri kopplas från maktförhållanden i samhället, vare sig gällande klass, etnicitet eller kön. Kriterier för kvalitet och excellens måste därför också granskas kritiskt. Frågan om jämställdhet i akademin får inte reduceras enbart till kvinnors underrepresentation och åtgärder för att få flera av dem in i systemet. Forsknings- och universitetssamfundets könade maktstrukturer måste också sättas under lupp. Det är viktigt att insatser för bättre könsbalans i akademin utgår från forskningsbaserad kunskap. Vi behöver en samlad, komparativ nordisk forskningsinsats över disciplins- och landsgränser som fokuserar både på könsbarriärer i akademin och forskningspolitiska förändringar ur ett kritiskt könsperspektiv. 34 NIKK magasin 1.10 NIKK magasin

19 N O R D I S K IN S T I T U T T F O R K UN N S K A P O M K J Ø N N Ønsker du også ditt eget blad? Bestill gratis på magasin Tema: PROSTITUSJON Nordisk prostitutionslovgivning mere ensartet Krav på bedre vern for offer for menneskehandel Nordbor har blivit mer kritiska till prostitution som fenomen Norden vs Europa varför är prostitutionspolitiken så olika? Versjon 2.0 Endrede former utfordrer lovgivning og sosial praksis w magasin Margot Wallström on Closeness and leadership and politics control for sale European Parliament Foreign prostitutes changes shows little interest the focus of social measures NORDIC GE N DER I N STIT U TE Focus: Leadership She still rules Berit Ås (80) on master suppression techniques Margot Wallström EU:s mäktigaste kvinna Knirkefritt å finne kvinner til styrene Tema: LEDARSKAP Focus: Prostitution Human trafficking changes Nordic prostitution policies Glastak? Mangfoldighed betaler sig for organisationen Jämställt bara på posi tioner med offentligt tryck Kalender Svensk skola och högskola jämställdhet i världsklass? Seminarium i Almedalen, Visby, Sverige Genus och medicin Nationell konferensi Linköping, Sverige Gender and Ageing A combined international researchers symposium and a 5 credits PhD course. Tromsø, Norge Equality, Growth and Sustainability Do They Mix? European conference in Linköping, Sweden Love in Our Time A Question for Feminism GEXcel Conference of Workshops in Örebro, Sweden. Fler arrangemang finns på PB 1156 Blindern, NO-0318, Oslo, Norway Telephone Telefax: nikk@nikk.uio.no

Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt. Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning

Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt. Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning Forskningsblikk på brytninger mellom generasjoner i minoritetsfamilier

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna?

Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Familjeperspektivet inom familjevåldet vad har vi åstadkommit? vad er huvudtmaningarna? Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge Vad betyder ett familjeperspektiv? Praktik:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll

Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Temadag 16. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Eva Torill Jacobsen Regionalkoordinator, IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656 Handlingsplanen

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 2011 IMDI, SkVT og LLH Trøndelag Frode Fredriksen, prosjektleder 1 Et innledende spørsmål Jente med foreldre

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse

Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Karl Evang konferanse Fakhra Salimi Leder MiRA Resurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo 17. oktober 2013 Oslo Litt om MiRA Senteret MiRA senteret

Detaljer

Rettsvesenet i kjønnsperspektiv

Rettsvesenet i kjønnsperspektiv Rettsvesenet i kjønnsperspektiv To sentrale spørsmål: Er retten en patriarkalsk institusjon, i den forstand at den bidrar til å opprettholde menns herredømme og undertrykke kvinner? Er lovgivning og bruk

Detaljer

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

Detaljer

«Hvis du liker meg, må du dele et bilde»

«Hvis du liker meg, må du dele et bilde» «Hvis du liker meg, må du dele et bilde» Rapport Silje Berggrav Desember 2018 Ungdoms perspektiver på deling av nakenbilder Hovedfokus Hvorfor deler ungdom nakenbilder? Hva tenker de om konsekvensene?

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Foreløpige funn fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) Modul I Jon Horgen Friberg

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Östbergsskolan Vi kommer fra Frösön Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Östbergsskolan Frösön

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Elisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Elisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Elisabeth Harnes Minoritetsrådgiver Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 2 Bakgrunn: Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012 Mål: Forebygge og forhindre tvangsekteskap

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

MIN ANTECKNINGSBOK MITT NOTATHEFTE

MIN ANTECKNINGSBOK MITT NOTATHEFTE MIN ANTECKNINGSBOK MITT NOTATHEFTE Projektet finansieras av: Europeiska Unionen, Europeiska regionala utvecklingsfonden, Region Värmland, Hedmarks-, Østfold- ochav: Akershus Fylkeskommuner. Projektet finansieras

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Mannstelefonen 2000-tallet

Mannstelefonen 2000-tallet Mannstelefonen 2000-tallet Den moderne omsorgsmannen. Linn V. B. Andersen Høsten 2014 MANNSTELEFONEN 2000-TALLET 1 Mannstelefonen Den moderne omsorgsmannen Denne teksten er ikke en forklaring og gjengivelse

Detaljer

FIRST LEGO League. Kirkenes 2012

FIRST LEGO League. Kirkenes 2012 FIRST LEGO League Kirkenes 2012 Presentasjon av laget Retards Vi kommer fra Kirkenes Snittalderen på våre deltakere er 14 år Laget består av 0 jenter og 8 gutter. Vi representerer Kirkenes Ungdomskole

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Terje Bjøranger 2014 Æresrelatert vold Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Kort CV Jurist Pi Romerike pd, leder for utlending siden 2010 UDI 2002 2009 etablerte Kompetanseteamet

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring? Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Synliggjøring av mangfold

Synliggjøring av mangfold Synliggjøring av mangfold Barnehagens usynlige hvithet Fagavdelingen Seksjon barnehage 1 Hvithet Hvithet som begrep i mangfoldsforskning (Frankenberg 1993) Kritisk blikk på hvordan hvithet gjennomsyrer

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Beslutningsreferat. 1/09 Godkännande av dagordningen. 2/09 Information från Generalsekreteraren. Nordisk Ministerråd

Beslutningsreferat. 1/09 Godkännande av dagordningen. 2/09 Information från Generalsekreteraren. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd Mødegruppe Ministerrådet for jämställdhet, MR-JÄM Mødetid 5. november 2009 Mødested Reykjavik, Island Store Strandstræde 18 DK-1255 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 02.04.2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 «Sara» 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN»

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» «DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» O V E RG R EPSPRO B L EMAT I K K : - H VA S K A L V I S E E T T ER? F O R E L ES NING U T E N S K R I F T L I G E KS AME N A V H E I D I S O LVA N G, S E X O L O G I S K R Å

Detaljer

Minoritet i minoriteten. Bodø Susanne Demou Øvergaard

Minoritet i minoriteten. Bodø Susanne Demou Øvergaard Minoritet i minoriteten Bodø 11.10.2018 Susanne Demou Øvergaard Bedre levekårene for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner med innvandrerbakgrunn. Seksuell orientering Forelskelse Tiltrekning

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer