Standard og veiledning vandring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Standard og veiledning vandring"

Transkript

1 1

2 Innhold 2

3 Standard og veiledning vandring Vandring er ett av de største produktområdene i internasjonalt reiseliv. I Norge er vandring en friluftsaktivitet for befolkningen, og praktisk talt all tilrettelegging er innrettet på denne målgruppen. Resultatet er at det store flertall av de som kjøper vandringsprodukter i Norge er norske. I utlandet er vandring i Norge i beskjeden grad kjent som et tilgjengelig reiselivsprodukt. Norge har natur- og kulturgitte fortrinn for meget eksotiske vandringsprodukt. Med internasjonal standard på tilrettelegging og kvalitetssikring av bookbare produkter, vil vandring i Norge utvikles til å kunne gi betydelig verdiskaping for grunneiere og andre aktører. Din Tur har gjennom en periode på mer enn 10 år utviklet et konsept for naturbasert reiselivsproduksjon i småskala bedrifter i bygde-norge. Din Tur sine metoder for markedsorientert produktutvikling, markedsføring og booking/salg har vist seg konkurransedyktig i norske og utenlandske markeder. Din Tur AS er gjennom denne strategien i rask vekst, og utviklet produkter, markeder og salg nå innenfor bl.a.: Sportsfiske i sjøen Aktive feriehus Jakt Sportsfiske i ferskvann Kajakk, vannsport Fuglekikking Vi vet at det kompetansegrunnlaget som vi har opparbeidet gir et godt utgangspunkt for å ta fatt i utviklingen av ytterligere naturbaserte aktivitetsområder. Det er med denne ballasten vi nå går inn i den store utfordringen det er å være med på å utvikle vandring i Norge til et meget lønnsomt produktområde for et internasjonalt marked. Vi ser fram til å gjøre dette i samarbeid med et bredt utvalg av erfarne vandringsbedrifter, andre bedrifter som kan reiseliv på andre områder enn vandring, og med ytterligere bedrifter som ønsker å starte opp med virksomhet med vandring i produktporteføljen. Felles mål skal være å utvikle vandring til et konkurransedyktig norsk produkt for et internasjonalt marked. Dette er en felles standard og veileder for alle sider ved produktet vandring. Denne beskriver hvordan et vandreprodukt skal utvikles alt fra tilrettelegging, gradering og merking av løyper i terrenget, presentasjon og distribuering av informasjon om produktet og krav til bosted, guiding og vertskap. Vår vandrestandard gir en grundig innføring i produkt og markedsutvikling av vandring. Verdal 1. november 2010 Gunnar Almlid Daglig leder 3

4 Overordnet mål Det overordnete målet for Din Tur sitt engasjement innenfor vandring som reiselivsprodukt er dette: Vandring i Norge skal innenfor Din Tur sitt konsept utvikles til et unikt og konkurransedyktig reiselivsprodukt for lønnsomt salg i norske og internasjonale markeder. Din Tur skal altså anvende de fortrinn som selskapet har innenfor egen kompetanse og markedsnettverk til å bygge opp en lønnsom produktportefølje innenfor vandring. 4

5 Overordnet konsept Hovedgrep De viktigste fortrinnene, som setter Din Tur i stand til å gjøre vandring konkurransedyktig innen et internasjonalt produktområde, handler om: 1. Din Tur har et tett samarbeid med grunneierne og deres organisasjoner. Det meste av all vandring vil foregå ute i naturen og i bygdesamfunnene. Tilrettelegging av vandring som gode produkter er avhengig av gode løsninger med de som eier grunnen og de reguleringer som gjelder for tilgangen til denne. 2. Din Tur er selskap som er entydig kommersielt det er evnen til å orientere seg om etterspørsel og krav i markedet som er retningsgivende for all produktutvikling og tilrettelegging hos leverandørene og strategiene for markedsføring og salg. GRUNNEIERE FELLES MÅL KOMMERSIELT MARKEDSDREVET KOMPETANSE KONSEPT VERDIKJEDE 3. Din Tur har en kompetanse og arbeidsform som knytter funksjonene i verdikjeden sammen. Produktene skal bygge på konkret etterspørsel i marked på den ene siden, og på nært kjennskap til grunneiernes og bygdefolks beste fortrinn på den andre. Din Tur sitt engasjement innenfor vandring skal derfor bygge på den særlige kompetanse som selskapet har innenfor metoder for utvikling av naturbasert reiselivsproduksjon, en kompetanse som er ervervet gjennom praktisk erfaring og utprøvd i lønnsom virksomhet. 5

6 Spesielle norsk fortrinn Norge har helt spesielle fortrinn som reisemål for vandring. Vi skal nevne noen som vil være sentrale i utviklingen av vandring som ny næring: 1. Lyset. I hele sommersesongen har Norge lengre dager enn andre land som kan tilby tilsvarende natur. Midnattsola i Nord-Norge er en helt spesiell kvalitet for vandring som for enhver annen naturopplevelse. Midnattsol i Steigen - Nordland 2. Kystlandskapet. Norge har en kystlinje med fjorder, øyer, fjell og kulturlandskap som knapt noe annet land. Disse områdene er tilgjengelige for en vandring ved havet som vil framstå som en unik naturopplevelse. Kystlandskap fra Spildra - Troms 6

7 3. Fjellandskapet. Det norske fjellandskapet er snaufjell i forholdsvis lav høyde og i korte avstander til grender, tettsteder og byer. Vandring i snaufjell er derfor tilgjengelig på en egenartet måte i Norge. Fjellandskap fra Frolfjellet Nord-Trøndelag 4. Kulturlandskapet i lavlandet. På bakgrunn av at norske bygdesamfunn har et helt unikt nettverk av offentlige og private veger, jordbruksveger, skogsbilveger, stier og andre ferdselsårer, kan vandring tilrettelegges som en opplevelse av norske kulturlandskap og naturmiljø. Kulturlandskap fra Varanger - Finnmark 7

8 Vandring i Troms rene Kinder-egget for vandreturisten; Midnattsol, fjord, fjellog kultur i skjønn forening. På bakgrunn av de natur- og kulturgitte fortrinnene som Norge har, og med internasjonal standard på tilrettelegging og kvalitetssikring av bookbare produkter, vil vandring i Norge gi en betydelig verdiskaping for grunneiere og andre aktører. 8

9 Botilbud av ulik type og standard 1. Hytter, feriehus mv. Dette tilsvarer hovedingrediensen i Din Tur sin portefølje i dag, og omfatter nye og rehabiliterte bygg med boenheter som skal holde en viss standard. Disse husene skal ha fasiliteter for sjølstell, dvs kjøkken med nødvendig utstyr. Se eget avsnitt om standard på feriehus. Søre Traasdal Feriehus - Lesja 2. Gjestehus. Dette kan være lokale gjestegårder, fjellstuer, bygdehoteller etc. Poenget er at disse kan ta imot både familier, grupper, par og enkeltreisende, og at de har tilbud om full forpleining, dvs mulighet for alle måltider. Fjellkysten - Lavangen 3. Guidete turer. Vertskapet eller andre i området (klyngen) skal kunne tilby guiding. Det gjelder visse krav til guidene. Guida vandretur 9

10 Baseturisme Det hovedkonseptet som vi vil arbeide med i utgangspunktet er at kunden oppholder seg på samme bosted gjennom ferieoppholdet. Det er aktuelt å utvikle produkter som innebærer vandring mellom flere overnattingssteder under oppholdet. Dette er opplegg som vi fortrinnsvis ønsker å legge til rette som Adventure, dvs produkter som inkluderer guide og planlagte opplevelser og attraksjoner underveis. Vandring er i likhet med de fleste naturbaserte produktkategoriene i Norge et sesongprodukt. Mange av de natur- og kulturmotiverte turister vil være interessert i å drive med ulike aktiviteter under oppholdet. Vi står altså overfor behovet for å inkludere vandringsproduktet som en av flere aktiviteter. Likevel må det være slik at de bedriftene som skal delta i dette prosjektet, må ha vandring som et profilerende produkt, og at bedriftens suksess i stor grad avhenger av å lykkes med dette produktområdet. Aktuelle kombinasjoner av produkter innenfor den enkelte bedrift er selvsagt avhengig av de naturgitte forholdene og av bedriftens ressurser og kompetanse, altså tema for bedriftens egen forretningsplanlegging. 10

11 Gjennomgående funksjoner i klyngene Innenfor et lokalsamfunn og som regel i en klynge vil bedriftene: 1. Kunne etablere flere elementer i og bedre vedlikeholdt infrastruktur gjennom samarbeid. 2. Styrke egen markedsposisjon ved at klyngen blir et mer innholdsrikt og dermed et mer attraktivt reisemål. 3. Redusere egne kostnader til infrastruktur og fellestjenester. Din Tur skal derfor bidra til dette strategiske og produksjonsmessige samarbeidet innenfor klyngen ut fra de muligheter og behov som er til stede. I dette arbeidet er det behov for å dekke inn følgende, grunnleggende funksjoner innenfor hver klynge: 1. Vertskap. Det er viktig med god orientering i personlig kontakt for at gjestene skal kunne orientere seg om aktivitetstilbud mv. Alle bedriftene må derfor ha et vertskap som har tilfredsstillende forutsetninger for å ivareta denne vertskapsfunksjonen. Vertskapet må kjenne sitt produkt og sine løyper, delta på guidekurs, gå opp løypene i lag med Din Tur og ta ansvar for vedlikehold av de løypene som er tilhørende på feriestedet. 2. Stier og tilhørende installasjoner. Svært mange steder har allerede en grunnleggende infrastruktur av stier, offentlige og private veger, rasteplasser, bålplasser, etc. Det er fri ferdsel i slike områder, slik at stier og installasjoner vil være fellesgoder uansett. Klyngen vil derfor ha stor fordel av å samarbeide seg imellom og med grunneiere og kommunen om opparbeidelse, merking, kart, beskrivelse og vedlikehold av stier og tilhørende installasjoner. 3. Løypeansvarlig. Hver bedrift skal ha én person som ansvarlig for de løypene som er bedriftens ansvar. Det gjelder merking, tilrettelegging og vedlikehold. Hver løype skal foran hver sesong være i hht standard og beskrivelser. 4. Attraksjonsansvarlig. Selve turen, dvs. trim og naturopplevelsen er det viktigste innhold i de fleste løypene (produktene). Løypene skal derfor karakteriseres med det opplevelses- og informasjonsinnholdet som hver enkelt løype inneholder. Ytterligere opplevelsesinnhold i vandringsproduktene vil så kunne utvides etter hvert og på grunnlag av den gjesterfaringen som hvert enkelt område vil få. 11

12 Viktige utfordringer Det er en hovedutfordring å sikre stabil finansiering ev utbygging og vedlikehold av nødvendig infrastruktur. Vi legger til grunn at dette handler om hele strukturen av: 1. Bygging og dokumentasjon av løypenettet med kart og beskrivelse 2. Skilting og merking 3. Rasteplasser og andre installasjoner Samt vedlikehold av alt dette hele året og hvert år. Vi legger til grunn at her må det etableres et samarbeid mellom grunneierne, bedriftene i klyngen, kommunen, fylkeskommunen, samt idretts- og friluftsorganisasjonene på stedet. 12

13 Produkter infrastruktur Generelt De ulike produktkonseptene for vandring er basert på et system av stier til de opplevelser og den service som de enkelte løypene inneholder. Vi omtaler dette her som vandringsproduktenes infrastruktur. Det er denne infrastrukturen som selve kjernen i ethvert vandringsprodukt, og dermed bestemmende for virksomhetens konkurranseevne. Dette er bakgrunnen for at vi i dette kapitlet skal gjennomgå hvilke krav som skal stilles til alle de elementene som inngår i denne infrastrukturen, og til den beskrivelsen som skal inngå som selve grunnlaget for markedsføring og salg. Som et generelt utgangspunkt for beskrivelsen av løyper og infrastruktur ellers vil vi benytte de standarder og symboler som er etablert innenfor Arenaprosjektet Innovativ Fjellturisme. Tilgjengelighet skilting og merking Alle vandringsproduktene er selvsagt basert på at de er reelt og effektivt tilgjengelig for enhver gjest. Dette handler om at hver enkelt sti og løype som inngår skal være merket og beskrevet: 1. God skilting til stien. Bedriften eller klyngen må tilby minst 5 dokumenterte løyper innen 30km fra bedriften/klyngen. 2. God merking av hele stien. Evt beskrives at stien/ruten ikke skal/kan merkes, dette kan være tilfellet i nasjonalparker og verneområder. 3. Startpunktets skal beskrives godt slik at det er lett å finne. Det skal opplyses om startpunktets avstand fra overnattingsbedriften, eventuell p-plass mv. Vi legger til grunn at vi skal anvende skiltstandarder som er utviklet under Arena-prosjektet Innovativ fjellturisme og tilpasset Din Turs spesifikasjon. Tradisjonell skilting av vandreløype på Leka Nord-Trøndelag 13

14 SKILTMAL Skilttavle En skilttavle er en informasjonstavle som plasseres ved stiens eller løypenettets naturlige startsted. En god skiltkiosk inkluderer et komplett og oversiktlig kart over stien/løypen og en kort faktainformasjon om denne. På skilttavla skal det gis informasjon om lengde (tur retur), antatt tid, meter over havet ved startpunkt og høgeste topp, vanskelighetsgrad og høydeprofil av løypa. Retningsskilter Retningsskilter skal gi informasjon om retningen man må bevege seg i for å følge en bestemt rute, resterende lengde, vanskelighetsgrad og hvilke brukergrupper stien/løypen er gradert for. Slike skilter skal plasseres i alle kryss og på steder hvor det kan være tvil om hvilken retning man skal bevege seg i. Skiltingen må være veldig tydelig der stier/løyper av ulik vanskelighetsgrad krysser hverandre. Stolper/varder/merker Enkle stolper/merker kan benyttes underveis for å forsikre brukeren om at man er på rett vei. Dette er først og fremst aktuelt der stien/løypen er utydelig. Vi anbefaler å merke med enkle skiltstolper med symbol, varder, malingsfelter på stein, eller malte treklosser. Ved bruk av maling anbefaler vi rød farge. Din Tur har sjablonger og spaybokser med maling. 14

15 Praktisk gjennomføring Forslag til montering av stedsskilt i forbindelse med varder Snekre en H av f. eks 2 4, der alle bitene er ca. like lange som skiltet du skal montere. Så skrur du skiltet fast i H en. Når skiltet skal festes på toppen tar du ned så mye av varden at du får plass til H en inne i varden, så murer du varden opp igjen slik at H en forsvinner. Plasser skiltet slik at det blir skånet for det verste av uvær og snøskavler om vinteren. Tenk også på plassering i forhold til synlighet. Dette er en løsning som kan stå imot mye uvær og sterk vind. Slik skal skiltet mures inn. Ikke slik. 15

16 Tavleoppsetting Det brukes fortrinnsvis jordspyd, som vist på bildet over, for å feste stolpene som tavla står på. Når tavlene settes opp skal dette gjøres slik at de blir stående beint selv etter ruskevær, derfor er det nødvendig med skråband bakover. Dette festes i et jordspyd med en stolpebit i. Stolpene skrus fast i jordspydet. Lokale forhold kan gjøre at denne modellen må fravikes. Selve kiosken som tavlen står i skrus fast i stolpene ved at man løsner den nederste listen, tar ut tavlen og skrur kiosken fast i stolpene igjen med 4 skruer. Når man så setter tavlen inn i kiosken igjen skal man ikke se skruene. Retningsskilt skal monteres i forbindelse med tavlen. 16

17 Inventering av løyper Inventeringen av løypene foregår ved at en representant fra Din Tur og leverandøren som skal ha ansvar for løypen går denne løypen sammen. På denne turen blir GPS-sporet lagret og senere lagt ut på digitalt kart på nettsiden til Din Tur, og det blir tatt bilder som blir brukt på nett og på tavler. Underveis blir det snakket om hva som må gjøres på løypa. Etterpå blir det signert en utviklingsavtale som omhandler skilting, merking og spesielle tiltak. Se vedlegg 1. Tavler, nappekart og skilt. Tavler er informasjonsskiltene som skal settes opp på starten av hver løype. De skal settes opp i umiddelbar nærhet av der bilen parkeres. Tavlene har kart og POI`er som henviser til bilder fra turen. Tavlene inneholder også informasjon om lengde av turen, vanskelighetsgrad, høyde på startpunkt og høyeste punkt. Videre er det en høydeprofil på tavlene. På strategiske steder, f. eks turistinformasjonen, i reisemålsområdet settes det opp en stor informasjonstavle med oversikt over alle vandreløypene i området. Skilt kan være stedsskilt på bestemte steder, f. eks en topp med navn og høyde. Det kan være retningsskilt med kilometer til målet eller pilskilt som viser retningen i kryss osv. Nappekart er kart som kommer i en blokk og kan rives ut. De er tenkt solgt billig til gjestene. Nappekartenes forsider er kart over den spesifikke turen du ønsker å gå. På kartet er det POI`er som viser til bilder med tekst. Du ser høydeprofil, turens lengde og antatt tidsbruk. På baksiden av nappekartet er det oversikt på kart over alle turene som finnes i det aktuelle området, merket med nummer slik at det er lett og finne ut hvilken tur det er snakk om. Se vedlegg 2. Klyngeavtale Det blir inngått avtaler mellom leverandørene i klyngen, og mellom klyngen og Din Tur. Se vedlegg 3 og 4. 17

18 Vanskelighetsgrad Vanskelighetsgrad ved en bestemt løype handler om en meget subjektiv opplevelse basert på egne ferdigheter og tidligere erfaringer. De fleste vil selv kunne bedømme hvordan egne ferdigheter står i forhold til den enkelte løypa ut fra beskrivelsen av løypas fysiske beskaffenhet, jfr foregående avsnitt. Det skal likevel inngå i beskrivelsen av hver enkelt løype hvilken vanskelighetsgrad den har. Denne beskrivelsen skal baseres på en enkel og gjenkjennbar standard som nå er utviklet for norske forhold innenfor arenaprosjektet Innovativ Fjellturisme, jfr følgende: En løype merket grønt skal kunne gås av både gamle og unge Frolfjellet, Nord-Trøndelag 18

19 Fysisk beskaffenhet Alle som skal gå på tur vil basere sin egen planlegging på tilgjengelig og god informasjon om de alternative turmulighetene som foreligger og den turen som de velger. Denne informasjonen må være korrekt og dekkende, og basert på kart og beskrivelse som dekker alle vesentlige egenskaper ved ruten, herunder: 1. Etappelengder og total turlengde 2. Høydeprofil, jfr gps-beskrivelse 3. Underlagets beskaffenhet 4. Barnevennlighet der dette er relevant. 5. Tilgjengelighet for funksjonshemmede der dette er relevant. Denne beskrivelsen skal baseres på den samme standarden som foran med samme fargekoder mv fra arenaprosjektet Innovativ Fjellturisme, jfr følgende: Jevnt underlag uten hindringer får grønn eller blå farge Sonvatnet, Nord-Trøndelag 19

20 Opplevelsesinnhold Vi legger til grunn at de respektive løypene skal beskrives mht opplevelsesinnhold. Vi beskriver dette med bilder og faktainformasjon både i ved løypas start og på web. Bakgrunnen for dette er at de som skal reise fra utlandet til Norge for å vandre her, vil gjøre dette fordi vandring i norsk natur- og kulturmiljø vil inneholde unike opplevelser som er karakteristiske for Norge. Vi viser her til de unike fortrinn som norsk natur kan tilby. Dette innebærer at løypene skal beskrives mht: 1. Hovedsakelig tema som kan oppleves på turen, dvs naturfenomen, kulturminner, etc. 2. Rasteplasser der vandrerne kan planlegge hvil og felles samtale om turen etc 3. Kulturelle severdigheter ved eller nært stien. Dette kan være boplasser, kulturminner, etc. 4. Naturbeskrivelser ved eller nært stien. Dette kan være utsiktspunkt, geologi, dyr, fugler, planter, etc, etc. 5. Steder der man kan kjøpe mat, piknik, åpningstider etc. Vi skal legge til grunn at det er de særegne naturforholdene i seg selv som er hovedattraksjonen. Det er dette som skal vektlegges først og fremst, det er de naturgitte attraksjonene som vil være reisemotiv nr 1. All annen informasjon om opplevelser på turen skal bidra til å berike naturopplevelsen. Rasteplass Kulturminne Utkikkspunkt Matservering 20

21 Utrustning og service på overnattingsbedriften Bedriftens rolle i produktet er å sørge for nødvendig støtte til hovedmotivet for reisen, nemlig vandring og naturopplevelse. Bedriften skal legge til rette for restitusjon og sosialisering på et godt kvalitetsmessig nivå. Av grunnleggende forhold i denne sammenheng i tillegg til ordinær informasjon om rom og bekvemmeligheter - skal bedriften legge inn dokumentasjon mht: 1. Informasjon om normale temperatur- og værforhold ellers på det aktuelle stedet, og om hvordan dette kan variere over årstidene. 2. Tilrettelegging for tørk av klær 3. Tilrettelegging for vask av klær 4. Bagasjetransport hvis tilgjengelig alternativt: bære bagasje sjøl 5. Avstand til service og komfort Ei gamme eller en gapahuk kan være elementet som muliggjør sosialisering etter en vellykket vandretur. Spildra Troms. 21

22 Generelt om guider Dersom bedriften eller klyngen skal tilby guidete turer, er det nødvendig at guidene og deres kompetanse er like relevant beskrevet som de øvrige forhold. Dette innebærer bl.a. følgende beskrivelse for den enkelte guide: 1. Navn, kjønn og alder 2. Erfaringsbakgrunn som guide 3. Språkkunnskap hvilke språk 4. Konkret kompetanse mht klær, fottøy og utrustning ellers 5. Konkret kompetanse om temaer og attraksjoner knyttet til aktuelle ruter for guidet tur, herunder geologi, planteliv, dyreliv og fugler, kultur og kulturminner, lokalhistorie. 6. Ferdighet og kompetanse innenfor aktuelle naturbaserte aktiviteter, herunder vandring, sykling, vannsport, fiske, jakt, natursafari, vinteraktiviteter etc Vandreguiden en levende kompetansespreder og humørmaskin. 22

23 Standard for boenhet tilpasset vandrere Det skal være minimum 10m² boareal pr sengeplass. Huset skal være skikkelig utstyrt, tilpasset det antallet som tillates i boenheten. Inventar/ Utstyrsliste: En boenhet for inntil 6 personer kreves minimum følgende utstyr. 12 tallerkener (flat) 12 tallerkener (flat) 12 tallerkener djup 8 kaffekopper 8 tekopper Kaffeboks Teboks 2 mugger Fat 30x20cm Fat 28x26 cm Sukkerfat Glasskål 230 mm 2 Stekepanner, én jern 30 mm Min. 5 kasseroller, min. én stor Kaffetrakter (utlendinger er ikke vant til å bruke kaffekjel) Litermål Pepperkvern Pepper og saltbørse 1 visp 2 plastbøtter 1 søppelbøtte (flere v/ sortering) 1 vase 1 rivjern 1 tregaffel 1 tesil Te og kaffekanne Termoskanne 1 skjærefjøl i plast 2 boller 1.5 liter 2 skåler 0.5 liter 12 drink glass 28 cl 12 drink glass 14 cl 12 dram glass 12 vin glass 24 cl 12 kniver, gafler 12 spiseskjeer 12 kaffeskjeer 12 desertskjeer 2 sausnebb 1 brødrister 4 smørkniver 2 salatbestikk 1 brødkniv 1 ostehøvel 1 potetskreller 1 korketrekker 1 stekespade 1 hermetikkåpner 1 flaskeåpner 2 kjeleunderlag 1 slikkepott 1 saks 2 grytekluter 1 wc kost 1 gulvkost, støvbrett 1 vaskeskaft 1 støvsuger 23

24 Følgende lister, bruksanvisninger og instrukser skal finnes i boenheten: En innholdsliste over kjøkkenredskap og andre artikler, og hvor det finnes i boenheten. Eventuelt renholdsinstruks. Branninstruks, bruksanvisning for brannapparat samt rømningsvei. Instruks for bruk av vedovn/peis (der dette finnes) siden det er mennesker som aldri tidligere har benytt seg av oppfyring av den slags. Opplysning om eventuelle felles fasiliteter som badstue, tørkerom og lignende. Kjøkken Må inneholde komfyr med stekeovn, kjøleskap med frysemuligheter for medbrakt mat. På destinasjoner hvor det er tillatt å ta opp fisk bør fryser for fisk, ikke plasseres inn i leiligheten da dette lett medfører søl og lukt. Det må være god plass for oppbevaring av mat. Husk at gjestene ofte har med mye mat. Spiseplassen Spisebordet må minimum ha plass for det antallet som er beregnet i boenheten. Det er å foretrekke om spisebordet har plass for noen ekstra. Kjøp solide stoler. Husk at spisebordet er et av de viktigste møblene i boenheten. Gjestene tilbringer mye tid der også utenom måltidene. I stua skal leselys være tilgjengelig.

25 Soverom Kundene foretrekker å helst ikke være flere enn to på hvert soverom. Derfor er det langt bedre å lage tre små soverom med 2 senger enn to større soverom med tre senger på hvert. Det må finnes muligheter for klesskap eller hyller på soverommet. Køyesenger er ikke å foretrekke, og dårlige madrasser er ofte grunnlag for klager. Det må finnes mulighet for god lufting på hvert soverom, og leselys ved hver seng. Badet Med seks voksne personer er bare ett bad ofte en flaskehals. Det er derfor viktig å helst plassere WC i separat rom for å unngå kø. Badet må ha godt med hyller og kroker for å henge fra seg klær og håndduker. Gang Hvis det ikke finnes annen plass for å oppbevare ytterklær og skotøy bør det i gangen lages plass, hyller og kroker for det. TV For utenlandske kunder er satellitt TV en klar fordel samt DVD-spiller med noen få fiskefilmer (f.eks. tørrfluelandet 3) som passer destinasjonens fiske. 25

26 Vertskapsrollen Opptre imøtekommende og positiv. Slik skapes en god atmosfære, noe som igjen gir gjesten følelsen av å være verdsatt. En dårlig velkomst er vanskelig å rette opp. Fornøyde kunder derimot er også med på å skape positive ringvirkninger i form av positiv omtale av produktet. Det er viktig å være forberedt på å takle dårlig fiskeforhold med godt humør, samt konstruktive løsninger. Det kan for eksempel omhandle å foreslå andre nærliggende vandremuligheter eller andre aktiviteter. Husk at kundene som kommer kan ha ulike mål for sin vandreferie. For eksempel toppturer naturvandringer fuglekikking overnattingsturer Med dette i bakhodet må du gi dine beste råd for at akkurat disse kundene skal føle seg spesielle, og for at de skal føle at deres forventinger blir ivaretatt. Det er viktig å vise oppriktig interesse for kundens ønsker og behov, samt være klar over at vertskapet spiller en sosial rolle i tillegg til å oppgi faktainformasjon. I løpet av tiden kunden er gjest må han kontaktes jevnlig for å høre at ting går greit. Gi veiledning om nødvendig. Videre må vertskapet være forberedt på bli kontaktet av gjester gjennom store deler av døgnet for å få svare på spørsmål. Gjester fra ulike land har i noen tilfeller et litt annet verdisyn og kultur enn hva som er tradisjonelt vanlig i Norge. Ha alltid dette i tankene før du kommenterer eventualiteter til dine gjester. Det er også viktig at vertskapet ikke lover for mye og hauser opp forventningene til gjesten. Det bør være et samsvar mellom forventinger og resultat. Å yte det lille ekstra utgjør det lille ekstra for det beste vertsskapet. Træna Nordland. 26

27 Vedlegg 1: 27

28 28

29 Vedlegg 2: Skilt, tavler og nappekart. Retningsskilt Eksempel stedskilt. 29

30 Eksempel stortavle.4 1 Forside nappekart Bakside nappekart 30

31 Vedlegg 3: Klyngeavtale Klyngeavtale deltakeravtale Denne avtalen er inngått mellom: Firma:, Adresse:, Org.nr: og Bedriftsklyngen i reisemålsområde. 1. Tiltredelse Firma tiltrer bedriftsklyngen med de tjenester og forpliktelser som til enhver tid er vedtatt i klyngen 2. Oppgaver og ansvar Det vedlagte basisdokumentet datert vedtas som de tjenester og forpliktelser som gjelder for denne avtalen. 3. Varighet Denne avtalen gjelder for en periode på 5 år. Sted, den, 2011 Representant for klyngen Bedriften Vedlegg: Basisdokument for klyngen datert 31

32 Vedlegg 4: Avtale mellom Din Tur og klyngen. Klyngeavtale om reiselivsproduksjon innenfor vandring. Basisdokument for bedriftenes tiltredelse. 1. Reisemålet Avtalen gjelder for bedrifter i reisemålsområde. 2. Produksjon Avtalen gjelder for bedrifter som skal framstille og selge produkter innenfor et samlet konsept for VANDRING i nasjonale og internasjonale markeder, herunder: a. Overnatting i selvstell og hel/halvpensjon med tilhørende service b. Guider for tematiske opplevelser c. Utleie av utstyr mv til tematiske opplevelser og aktiviteter d. Matopplevelser e. Andre leveranser 3. Infrastruktur og fellesfunksjoner Deltakerne skal samarbeide om utbygging og vedlikehold av felles anlegg og tjenester som støtter vandringsproduktet, og om vedlikeholdet av dette. Dette omfatter: a. Stier og ruter for vandring b. Skilt og merking c. Løypebeskrivelser og kart d. Beskrivelse av tematisk opplevelsesinnhold e. Rasteplasser og andre installasjoner f. Nødvendige avtaler mv med berørte grunneiere For gjennomføring søker klyngen samarbeid med kommunen, destinasjonsselskapet, frivillige organisasjoner og/eller med andre parter etter lokale muligheter og behov. 4. Kvalitet Deltakerne i klyngen skal levere produkter i h.h.t. de krav og kvalitetsstandarder som defineres i separat prosess i klyngen, idet prioriterte markedskrav skal være veiledende. 5. Organisasjon De som er tilsluttet klyngeavtalen utgjør en klynge. er klyngeleder. Din Tur as har leverandøravtaler med den enkelte bedrift som er med i klyngen. Din Tur as produkt- og markedsutvikler vandreklyngen. 6. Økonomi Til finansiering av egenandeler for utbygging og vedlikehold av infrastruktur og fellestiltak, samt drift av fellestiltak, etablerer klyngen en konkret prosjektplan. I denne prosjektplanen er alle klyngedeltakerne forpliktet til å medvirke til egeninnsats i form av kontantbidrag og/eller eget arbeid, dette som grunnlag for samarbeid med eksterne parter, finansiering mv., den Klyngeleder Din Tur as 32

33 Vedlegg 5: Tillatelse, grunneiere 33

Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars 2014. Kjersti Lunde Din Tur as

Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars 2014. Kjersti Lunde Din Tur as Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars 2014 Kjersti Lunde Din Tur as Din Tur as stiftet nov. 1995 Datterselskap i Allskog DT er eid av skogeierne i Norge gjennom Allskog

Detaljer

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Det finns berre ein Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010 Ser det svart ut? Bygda er 25 km lang, 12 km med gjørmeveg 75 % av lokal kraftproduksjon lagt ned Butikken, posten og ungdomsskolen

Detaljer

Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka. Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd

Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka. Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd Publisert mars 2015 Innhold Bakgrunn for skiltmalen Kort om kyststien

Detaljer

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling

Symboler. Vandring Skigåing Tursykling 60 61 Symboler Bruk av symboler på skilt er ikke påkrevd, men dersom man velger å bruke Symbolene kan brukes på skilt og informasjonstavler i terrenget, samt i informasjonsmateriell som brosjyrer og nettsider.

Detaljer

Din Tur, Vandring. Bergen 11.des. 2012 Gunnar Almlid

Din Tur, Vandring. Bergen 11.des. 2012 Gunnar Almlid Din Tur, Vandring Bergen 11.des. 2012 Gunnar Almlid Regjeringens reiselivsmelding fra des. 2007 sier Regjeringens reiselivsmelding fra des. 2007 sier Inngående trafikk skal dobles innen 2020 Regjeringens

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS

Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Hvordan tilrettelegger vi for våre internasjonale gjester? PA/STYRELEDER Kjell-Gunnar Dahle Innovativ Fjellturisme AS Lillehammer, 21/10-09 Hva skal ARENA-prosjektene oppnå? Forsterket samhandling mellom

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Vandring som kommersielt reiselivsprodukt Lillehammer 21.-22.10. 2009 Rolf E. Akselsen, Kaizen AS/HiL Hva er vandring? Byvandring med guide Byvandring

Detaljer

Skilting og gradering. Av turstier og skiløyper

Skilting og gradering. Av turstier og skiløyper Skilting og gradering Av turstier og skiløyper Visit Innherred Kathrine Kragøe Skjelvan Visit Innherred Destinasjonsselskap Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa Vertskap, Markedsføring, produktutvikling,

Detaljer

PRESENTASJON AV VANDRERUTER PÅ WEB

PRESENTASJON AV VANDRERUTER PÅ WEB PRESENTASJON AV VANDRERUTER PÅ WEB NETTSIDER Turene som blir merket etter den internasjonale standarden via Nordfjord-prosjektet blir og lagt ut på www.nordfjord.no og VisitNorway sin mobilapplikasjon.

Detaljer

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid 27.11.06 Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet Arne Trengereid 27.11.06 Agenda Hva ligger i begrepet økoturisme Hvordan utnytte de nye reiselivsstrategiene i samspill

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper

KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper KARTLEGGINGSSKJEMA TURLØYPER Fotruter og skiløyper Fyll ut skjema så godt det lar seg gjøre. NØKKELINFORMASJON NAVN på løype Koordinat UTM WGS 84 Startsted Sluttsted Ligger i område Hvordan komme til start

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE Rute for menneskelig ferdsel til fots. Kan ha mange utforminger og gå på ulike fysiske underlag. Fotruter kan gå i fjellområder, skog, i kulturlandskap eller som spaserruter

Detaljer

Skilting og gradering. Av turstier og skiløyper

Skilting og gradering. Av turstier og skiløyper Skilting og gradering Av turstier og skiløyper Visit Innherred Kathrine Kragøe Skjelvan Visit Innherred Destinasjonsselskap Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snåsa Vertskap, Markedsføring, produkt-

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Britt Elton, gründer Norske Bygdeopplevelser AS Sykkel Ski fotturer + kultur Min bakgrunn Utenlandsopphold 1969/70 Ligningssekretær

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Den Norske Turistforening

Den Norske Turistforening Vestlandsprosjektet Formål Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag Visjon Den

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09

Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09 Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09 Hovudpunkt Kvifor satsar RS&N på vandring? Produktarbeid Markedsføring Merkevara Skåla Norwegian Centre of Expertise Oslo via

Detaljer

Eit felles nyskapande løft på eit tradisjonsrikt felt. Ved prosjektleiar Jan Morten Wiland Nesse Hotell Norge 11.12.2012

Eit felles nyskapande løft på eit tradisjonsrikt felt. Ved prosjektleiar Jan Morten Wiland Nesse Hotell Norge 11.12.2012 Eit felles nyskapande løft på eit tradisjonsrikt felt Ved prosjektleiar Jan Morten Wiland Nesse Hotell Norge 11.12.2012 Prosjekta kan sjåast på som ein totrinnsrakett, der Gjensidigemidlane skal nå ut

Detaljer

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark

Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Skiltplan, Lomsdal-Visten nasjonalpark Mål: Utarbeide en skilt- og informasjonsplan for innfallsporter Skiltplanen skal beskrive behovene for skilting i og omkring nasjonalparken. Skilt og informasjonstavler

Detaljer

Turskiltprosjektet TURSKILTKURS

Turskiltprosjektet TURSKILTKURS Turskiltprosjektet TURSKILTKURS Kurs i merking, skilting, gradering og informasjonstiltak knyttet til turruter TURSKILTPROSJEKTET - FORMÅL «Formål med turskiltprosjektet er gjennom informasjon, skilting

Detaljer

Turløypemerking Trøndelag Skilting og gradering av stier og løyper

Turløypemerking Trøndelag Skilting og gradering av stier og løyper Turløypemerking Trøndelag Skilting og gradering av stier og løyper Søknadsskjema Formålet er å legge til rette for gode naturopplevelser for alle. Vi ønsker med dette å skape økt trivsel, økt hverdagsaktivitet,

Detaljer

Lars Gotaas. Hedmark fylkeskommune. Fagdag tur- og friluftsruter

Lars Gotaas. Hedmark fylkeskommune. Fagdag tur- og friluftsruter Lars Gotaas Hedmark fylkeskommune Fagdag tur- og friluftsruter Hamar 19. november 2014 Friluftsliv - satsingsområder Friluftsliv i det daglige Fra døra Fra skolen Turveier, -stier og løyper Nær o-kart

Detaljer

Naturbasert reiseliv - Temasatsing Hedmark. Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Hedmark, 06.06.13

Naturbasert reiseliv - Temasatsing Hedmark. Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Hedmark, 06.06.13 Naturbasert reiseliv - Temasatsing Hedmark Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Hedmark, 06.06.13 Agenda Trender Norge som reisemål Utfordringer og muligheter Temastrategien Foto: Sveinung

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985 Samfunnsutvikling Langebåt vel v/ leder Arild Kristiansen Johnny Svorkmosv.200 0903 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985 INFORMASJON OM MERKING AV KYSTSTI PÅ HALLANGEN

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Slik har vi det på Nordseter Bilde tatt av Tove Røysted Aker 2013-11-10

Slik har vi det på Nordseter Bilde tatt av Tove Røysted Aker 2013-11-10 Hva skal til for å øke antallet overnattingsdøgn i fritidsboligene? Hvordan motivere til kjøp av varer, tjenester og opplevelser i regionen? Budskap fra Nordseter - Jørgen Erik Galtestad Nordseter Slik

Detaljer

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Utbyggingsavtaler. Erfaringskonferanse 4. desember 2007 Innovativ fjellturisme www.fjellturisme.no Bakteppe - fra eiendomsutvikling til

Detaljer

Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme. ROSENDAL 10. april, 2008

Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme. ROSENDAL 10. april, 2008 Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme ROSENDAL 10. april, 2008 1 Visjon og hovedmål Visjon Fjord Norge skal bli det ledende kortferie-reisemålet i Europa basert på stedstypiske natur- og kulturopplevelser.

Detaljer

Klassifisering av Fisketurismebedrifter på Internett presentasjon av system. Senior rådgiver Viggo Hagan, Bedriftskompetanse as 16.

Klassifisering av Fisketurismebedrifter på Internett presentasjon av system. Senior rådgiver Viggo Hagan, Bedriftskompetanse as 16. Klassifisering av Fisketurismebedrifter på Internett presentasjon av system Senior rådgiver Viggo Hagan, Bedriftskompetanse as 16. Januar 2007 Temaer Noen utfordringer Klassifiseringsprosessen Litt om

Detaljer

Å råde eller ei? - Holdninger til allemannsretten, vern og forvaltningsnivå blant tilreisende og lokale i fire norske verneområder

Å råde eller ei? - Holdninger til allemannsretten, vern og forvaltningsnivå blant tilreisende og lokale i fire norske verneområder FAKULTET FOR BIOVITENSKAP, FISKERI OG ØKONOMI INSTITUTT FOR ARKTISK OG MARIN BIOLOGI Å råde eller ei? - Holdninger til allemannsretten, vern og forvaltningsnivå blant tilreisende og lokale i fire norske

Detaljer

SØKNAD TURSKILTPROSJEKT

SØKNAD TURSKILTPROSJEKT 15.01.2015 PILEGRIMSLEDEN SØKNAD TURSKILTPROSJEKT Turskiltmerking på Pilegrimsleden. Dovrefjell-Trondheim-Malvik. Mattias Jansson. Nasjonal Pilegrimssenter Pilegrimsleden- St.Olavsvegene til Trondheim,

Detaljer

LEILIGHETENE MED 2 SOVEVÆRELSER ER UTSTYRT MED FØLGENDE:

LEILIGHETENE MED 2 SOVEVÆRELSER ER UTSTYRT MED FØLGENDE: LEILIGHETENE MED 2 SOVEVÆRELSER ER UTSTYRT MED FØLGENDE: Kjøkken innredning & hvitevarer Alle overflater er behandlet med materiale som tåler varme i henhold til tegningene. De øvre kjøkkenskapene er laget

Detaljer

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema

Detaljer

Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper

Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Eit prosjekt i DNs nasjonale verdiskapingsgrogram naturarven som verdiskaper Bakgrunn Kanalisering av sommarturistar i randområda utanfor nasjonalparken = 4 x verdiskaping Samarbeid, naturvenleg tilrettelegging,

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Utviklingen av Norge som sykkeldestinasjon. Voss, 12.9.2014 Rolf E Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Utviklingen av Norge som sykkeldestinasjon. Voss, 12.9.2014 Rolf E Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Utviklingen av Norge som sykkeldestinasjon Voss, 12.9.2014 Rolf E Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen Merking og gradering av turløyper på Vestlandet Orientering om prosjektet Styringsgruppen BAKTEPPET Vårt fokus har vært å sikre midler til infrastruktur Nasjonalt prosjekt: Utbedring av standard og utrulling

Detaljer

VY-HYTTER PÅ SYDVENDTE UTSIKTSTOMTER

VY-HYTTER PÅ SYDVENDTE UTSIKTSTOMTER VY-HYTTER PÅ SYDVENDTE UTSIKTSTOMTER Innhold Kontaktinformasjon...2 Om Alpeliv...3 Om hyttene...4 Priseksempel...5 Beskrivelse løsninger...6 Om tomtene...7-8 Tegninger VY 21A...9-13 Snikkern AS // Postboks

Detaljer

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 1: Sandes ressurser og aktiviteter: Hvilke konkrete ressurser / arealer og aktiviteter skal danne utgangspunkt for å utvikle Sande

Detaljer

Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet

Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet 1 Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet Førsteamanuensis Sjur Baardsen Oversikt over foredrag Generelt om goder/produkter (varer og tjenester) Klassifisering av goder Naturbaserte reiselivsprodukter

Detaljer

LEILIGHETENE MED ETT SOVEROM ER UTSTYRT MED FØLGENDE:

LEILIGHETENE MED ETT SOVEROM ER UTSTYRT MED FØLGENDE: LEILIGHETENE MED ETT SOVEROM ER UTSTYRT MED FØLGENDE: Kjøkken innredning & hvitevarer Alle overflater er behandlet med materiale som tåler varme i henhold til tegningene. De øvre kjøkkenskapene er laget

Detaljer

Tiltaksplan 2014. Utkast november 2013

Tiltaksplan 2014. Utkast november 2013 Tiltaksplan 2014 Utkast november 2013 Vedlikehold driftsveier Området rundt Raisjavri - Saitejavri Oversiktskart driftsveier sett fra flybilder Tiltaksområde 2014 Prioritering av lokalitet vil bli gjort

Detaljer

Destinasjon Venabygdsfjellet

Destinasjon Venabygdsfjellet Et prosjekt etablert av i 2013 Formål: Utvikle og sikre gode tur- og naturopplevelser både sommer og vinter på Venabygdsfjellet. Prosjektleder: Harald Larsen Visit Venabygdsfjellet Hvorfor har startet

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG

«NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG «NYE UTMARKSNÆRINGER» I NORD-TRØNDELAG Fylkesmannens landbruksavdeling, Aino Holst Oksdøl 31.10.2012 TRENDER I REISELIVET (NORSK TURISTUTVIKLING AS: 2012) Økende marked for naturbaserte opplevelser og

Detaljer

26.03.2015. D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5

26.03.2015. D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5 D N T J u b i l e u m s r e i s e n O s l o V e s t R o t a r y K l u b b 2 5. m a r s 2 0 1 5 F O R M Å L S P A R A G R A F DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv

Detaljer

REISELIVSSTRATEGI FOR NESSEBY KOMMUNE 2010-2015

REISELIVSSTRATEGI FOR NESSEBY KOMMUNE 2010-2015 REISELIVSSTRATEGI FOR NESSEBY KOMMUNE 2010-2015 Nesseby kommune er en stor kommune med tanke på areal (ca. 1 400 km2) men en liten kommune med tanke på folketallet, som er i underkant av 900 innbyggere.

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua

Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua Dokumentasjon og analyse av friluftsinteresser i forbindelse med område 2D på Grua Hensikten med rapporten er å belyse friluftsinteressene i området benevnt som 2D i kommuneplandokumentene hvor det foreslås

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKILLER MELLOM BOENHETER OG PLATTINGER I KAMOMILLE BORETTSLAG

RETNINGSLINJER FOR SKILLER MELLOM BOENHETER OG PLATTINGER I KAMOMILLE BORETTSLAG RETNINGSLINJER FOR SKILLER MELLOM BOENHETER OG PLATTINGER I KAMOMILLE BORETTSLAG Vedtatt av ekstraordinær generalforsamling i Kamomille borettslag 2. mai 2010 1. Generelt Levegg, gjerde, hekk og platting

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Tidspunkt: Sted: Program:

Tidspunkt: Sted: Program: Velkommen på kurs! Tidspunkt: 8. mai 2014, kl. 11.00 15.00 Sted: Barduhallen Program: 1. Om turskiltprosjektet - formål 2. Grunnlag, forutsetninger og planlegging og vedlikehold av turruter. Skilting i

Detaljer

Trekking i Dolomittene 5-12 september 2015

Trekking i Dolomittene 5-12 september 2015 Trekking i Dolomittene 5-12 september 2015 Naturskjønne og særpregede Dolomitten ligger helt nord i Italia på grensen til Østerrike. Fotturen tar oss igjennom Dolomittene fra øst til vest i fjellkjede

Detaljer

Toppturer på Gautefallheia

Toppturer på Gautefallheia Toppturer på Gautefallheia Gautefallheia Turlag har i 2010 merket seks toppturer i området rundt Gautefall heia. Mer informasjon om turene og løypebeskrivelse med kartutsnitt fås ved Gautefall Sentralen,

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen

Merking og gradering av turløyper på Vestlandet. Orientering om prosjektet Styringsgruppen Merking og gradering av turløyper på Vestlandet Orientering om prosjektet Styringsgruppen BAKTEPPET Vårt fokus har vært å sikre midler til infrastruktur Nasjonalt prosjekt: Utbedring av standard og utrulling

Detaljer

Turskiltprosjektet det skal merkes i hele landet! www.turskiltprosjektet.no SØKNADSSKJEMA. Nasjonalt turskiltprosjekt

Turskiltprosjektet det skal merkes i hele landet! www.turskiltprosjektet.no SØKNADSSKJEMA. Nasjonalt turskiltprosjekt www.turskiltprosjektet.no SØKNADSSKJEMA Nasjonalt turskiltprosjekt Tilskudd til skilting og merking av turruter Søknaden sendes til Aust-Agder fylkeskommune innen 15.03.2014 til e-post: postmottak@austagderfk.no

Detaljer

KULTUR- OG. Retningslinjer:

KULTUR- OG. Retningslinjer: KULTUR- OG TILSKUDD TIL MERKING OG GRADERING AV STIER OG TURLØYPER I FINNMARK 2014 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner og foreninger. Kommuner, reiselivsorganisasjoner, hytteforeninger og andre

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Brukerveiledning Katteli

Brukerveiledning Katteli Brukerveiledning 1 Ø.Haukeland Brukerveiledning Katteli KATTELI bærer preg av en særegen Katteli-kultur som overføres fra elevkull tilelevkull. Det finnes få skriftlig regler og normer for denne kulturen,

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Hva har Buvasstølan sti- og løypelag fått til siden starten i august 2013? Foreningens formål er å tilrettelegge sti og løyper, for hytteeiere og andre

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Naturbaserte aktiviteter og grønt reiseliv

Naturbaserte aktiviteter og grønt reiseliv Naturbaserte aktiviteter og grønt reiseliv Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Grønt reiseliv Østfold, 09.10.14 Floto: Mattias Fredriksson Photography AB, Yngve Ask, Erik Jørgensen -

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

KULTURARVEN. Foto: Fjällnäs Hotell

KULTURARVEN. Foto: Fjällnäs Hotell KULTURARVEN Foto: Fjällnäs Hotell Natur, kultur, mat og formidling i kulturarven Prosjekt i regi av Røros kommune på bakgrunn av tildeling av skjønnsmidler fra fylkesmannen i Sør- Trøndelag Økt kunnskap

Detaljer

Norges Skogeierforbund

Norges Skogeierforbund Øyvind Wang Rica Hell 17. 20 Utfordringer og muligheter for lokal næringsutvikling i og rundt verneområder, sett fra grunneieren. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeiersamvirket i Norge Norges Skogeierforbund

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Pris fra 451.500,-* I et samarbeide mellom KOBBL (Kongsvinger og omegns boligbyggelag) og Hedalm Anebyhus, lanseres ett av markedets beste tilbud for deg som ønsker

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Seminar om sykkelturisme. Molde 20.8.15. Rolf E. Akselsen, STIN

Seminar om sykkelturisme. Molde 20.8.15. Rolf E. Akselsen, STIN Seminar om sykkelturisme Molde 20.8.15. Rolf E. Akselsen, STIN Viktig verktøy for sykkelturistene Før avreise: Turbeskrivelser som sier noe om veidekket, tunneler, overnattingstilbud, sykkelparkering,

Detaljer

JULI OVERNATTING CAMPING. Sanngrund Servering & Overnatting AS Oslovegen 910, 2100 Skarnes telefon 62 96 46 60 www.sanngrund.no

JULI OVERNATTING CAMPING. Sanngrund Servering & Overnatting AS Oslovegen 910, 2100 Skarnes telefon 62 96 46 60 www.sanngrund.no OVERNATTING 2015 CAMPING JULI Sanngrund Servering & Overnatting AS Oslovegen 910, 2100 Skarnes telefon 62 96 46 60 www.sanngrund.no 2 HJERTELIG VELKOMMEN! Det er alltid en glede å få ønske deg som gjest

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

STI- OG LØYPEPLAN 2015-2027 Sti- og løypeplan 2015-2027 Side 1/21, 26.05.2015

STI- OG LØYPEPLAN 2015-2027 Sti- og løypeplan 2015-2027 Side 1/21, 26.05.2015 STI- OG LØYPEPLAN 2015-2027 Sti- og løypeplan 2015-2027 Side 1/21, 26.05.2015 INNHOLD 1 RAMMER FOR PLANEN... 1-3 1.1 TURKART... 1-3 1.2 PLANPROSESS... 1-3 1.2.1 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder...

Detaljer