En viss bromskraft mot det nya, men inte för mycket. Malmö högskola Lärarutbildningen Barn Unga Samhälle (BUS) Examensarbete

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En viss bromskraft mot det nya, men inte för mycket. Malmö högskola Lärarutbildningen Barn Unga Samhälle (BUS) Examensarbete"

Transkript

1 Malmö högskola Lärarutbildningen Barn Unga Samhälle (BUS) Examensarbete 15 högskolepoäng En viss bromskraft mot det nya, men inte för mycket PIM og læreres forholdningsett til IKT PIM and teachers attitude to ICT Francis Nyang-Jørgensen Lärareksamen Barndoms- och ungdomsvetenskap Examinationsdatum: Handledare: Göran Kvist Examinator: CarolineLjungberg

2 2

3 Abstract Målet med denne undersøkelsen var å belyse ulike oppfatninger og forholdningsett som lærere kan ha om informasjons og kommunikasjons teknologi (IKT) og samfunnet. Undersøkelsen har også hatt som mål å finne ut hva den nasjonale satsningen praktisk IT och mediekompetanse (PIM) har betydd for lærere i Malmö. Metodene for å besvare disse spørsmålene har vært enkäter der 45 lærere gav svar og intervjuer av 4 lærere som jobber fra årskurs 1-5. Denne undersøkelsen har vist at for mange av lærerne har det tekniske aspektet ved PIM vært viktig og at lærere som før PIM var veldig interessert i data og digital teknologi har PIM ikke påvirket innstillingen til IKT. Flere av lærerne gir uttryk for at det er vanskelig å vite hva de skal lære sine elever i en IKT sammenheng. At skolen skal være en motkultur til det teknologiske samfunnet var et av forholdningsettene som kom fram i denne undersøkelsen. 3

4 4

5 Innholdsliste 1. Innledning Mål og Problemstilling Bakgrunn Kursplaner Kursplanutkast PIM Tidligere forskning Informasjonssamfunnet Syn på læring i kunnskapssamfunnet Skolen og IKT Historisk perspektiv Metode Metodevalg Intervju Utvalg Presentasjon av lærere Gjennomføring Enkät gjennomføring Bortfall Gjennomføring av intervju Forskningsetiske overveielser Analyse Problemstilling Bedring av teknisk kompetanse Innstiling til IKT PIM og prioriteringer Sammendrag Problemstilling Didaktiske overveininger. 31 5

6 6.8 Skolen en motkultur Diskusjon og kritisk refleksjon Referanser

7 1. Innledning Dette arbeidet handler om læreres oppfatninger og forholdningsett til Informasjons og kommunikasjons teknologi (IKT) og hva den nasjonale satsningen praktisk IT och mediekompetanse (PIM) har betydd for lærere. Dette er relevant i dag av flere anledninger. For det første er IKT og skolen interessant å studere da dagens samfunn ofte blir omtalt som informasjonssamfunnet eller kunnskapssamfunnet. Disse begrepene peker på at måten vi forholder oss til omverden og til hverandre i dag er nært knuttet opp mot både den tekniske utviklingen og kunnskaps utviklingen. Selve kunnskaps begrepet kommer derfor i fokus. Hvilken kunnskap er det egentlig som barn og unge trenger for å leve i dag og i framtiden? Og hva består denne kunnskapen av? I denne sammenhengen har skolen en utfordring i å både definere slike kunnskaper og gi elever forutsetninger for en givende læring. Derfor er det viktig å forstå skolens forhold til vårt teknologiske samfunn. Ett aspekt ved dette forholdet er læreres eget syn på IKT fordi det er de som skal hjelpe elevene til kunnskapsutvikling og gi forutsetninger som barn og unge trenger i dag. For lærer yrket er det derfor viktig å være seg bevist sitt eget kunnskapssyn og hvordan dagens barn og unge danner seg kunnskap. For det andre er dette området interessant fordi det pågår nå, høsten 2009, en omfattende revidering av styrdokumentene. Fra kursplanutkastene som hittil er blitt publisert kan det virke som om de nye kursplanene kommer mange fag til å ha et økt fokus på blant annet kildekritisk informasjonssøkning, medias betydning for samfunnet, variasjon på presentasjonsteknikker og bruk av digitale verktøy (Skolverket 2009). Dette kommer derfor til bidra til endrede kompetens og ferdighets krav for lærere i skolen. På oppdrag av staten gikk Skolverket ut med en rapport høsten 2009 om bruk av IKT i skolen. Denne rapporten viste til en relativt lav bruk av IKT som et pedagogisk verktøy i undervisningen. Skolverket gav derfor et forslag til staten at lærere i skolen må øke sin kompetanse og fortrolighet til IKT i skolen. (Skolverket, 2009). 7

8 Da PIM er en slik satsning fra skolverket som har som mål å øke læreres IKT kompetanse, og det ikke var gjort en utvurdering av arbeidet i Malmö, fikk det meg til å stille spørsmål om hva slike satsninger egentlig betyr for læreres forholdningssett til IKT. Det er også nyttig å belyse lærers tanker og forholdningsett til IKT utifra et skoleutviklings aspekt. Når læreres tanker og forholdningsett blir belyst kan man også effektivisere og skape et grunnlag for en vellykket IKT implementering i skolen. Mitt utgangspunkt i dette arbeidet er at læreres forholdningsett omkring IKT har en direkte sammenheng til selve bruken av IKT i undervisningen. (Myndigheten för skolutveckling 2007) (Alexandersson, Hurtig & Søderlund 2006) (Erstad 2005) Derfor kommer ikke denne oppgaven til å fokusere på IKT som en undervisningsmetode som viser til hvordan lærere tar i bruk teknologi i undervisningen. Perspektivet i denne oppgaven omfatter læreres didaktiske refleksjoner og forholdningsett omkring IKT i skolen og samfunnet. Jeg kommer også til å ta utgangspunkt i den nasjonale satsningen PIM for å finne ut hva denne nasjonale satsningen har betyd for lærere. 2. Mål og problemstilling Målet med denne oppgaven er å finne ut hva den nasjonale satsningen PIM har betydd for lærere i Malmö, samt å belyse læreres forholdningssett til IKT og digital teknologi i skole og samfunn. Avgrensningen rundt dette området har blitt gjort med følgende to problemstillinger. Har PIM endret læreres forholdningsett til og bruk av IKT i undervisningen? Om i så fall hva har blitt endret? Hvilke oppfatninger og tanker har lærere på forholdet mellom dagens teknologiske samfunn og skolen? 3. Bakgrunn 3.1 Kursplaner Når man har en gjennomgang av de aktuelle styredokumenters formuleringer om IKT og digital kompetanse for de ulike skoleformene, viser det seg at de formelle krav og forventninger staten stiller på lærerne og på deres IKT kompetanse er svært uspesifikke og ukonkrete. Hovedsaklig kommer bruk av IKT og digitale verktøy fram 8

9 i indirekte formuleringer som: ulike uttrykksett, medier, skape og kommunisere, söke informasjon. Den mest konkrete målformuleringen om IKT tar opp informasjonsteknikk i sammenheng med kunnskap og laring, Skolan ansvarar för att varje elev efter genomgången grundskola kan använda informationsteknik som ett verktyg för kunskapssökande och lärande (utbildningsdepartementet, 1998.) Dette er en vid formulering men begrepene informasjonsteknik og kunnskapssökande gir en klar assiasjon til at elevene skal kunne bruke dataen for å søke etter kunnskap, mens sammenhengen mellom informasjonstekniken og læring kommer i bakgrunnen. Denne målformuleringen åpner opp for spørsmål som hva denne læringen består av og hva sammenhengen mellom informasjonsteknik og læring er? Læreplanen gir videre assiasjoner til IKT gjennom formuleringer som har med informasjon og tilegnelse av ny kunnskap, Eleverna skall kunna orientera sig i en komplex verklighet, med ett stort informationsflöde och en snabb förändringstakt. Studiefärdigheter och metoder att tillägna sig och använda ny kunskap blir därför viktiga. (Utbildningsdepartementet s. 38 ). Forholdet mellom skolen og informasjonssamfunnet kommer fram men formuleringen er utydelig om hvilke studieferdigheter og metoder som skal gi elevene et kritisk forholdningsett. Den 16 års gamle læreplanen formulerer et vidt syn på kunnskapsbegrepet som blir sett på utifra et holistisk utgangspunkt der ulike deler former en større helhet i lærningen til elever. Variasjon er viktig i denne sammenhengen. Skolans uppdrag att främja lärande förutsätter en aktiv diskussion i den enskilda skolan om kunskapsbegrepp, om vad som är viktig kunskap idag och i framtiden och om hur kunskapsutveckling sker. Olika aspekter på kunskap och lärande är naturliga utgångspunkter i en sådan diskussion.kunskap är inget entydigt begrepp. Kunskap kommer till uttryck i olika former såsom fakta, förståelse, färdighet och förtrogenhet som förutsätter och samspelar med varandra. Skolans arbete måste inriktas på att ge utrymme för olika kunskapsformer och att skapa ett lärande där dessa former balanseras och blir till en helhet där olika kunskapsformer är delar av en helhet. (Utbildningsdepartementet 1998, s. 40 ) 3.2 Kursplan utkast 09 Den pågående revideringen av de svenske styredokumentene er interessant å se nærmere på. Utifra formuleringer i kursplanutkastet som vektlegger IKT relaterte 9

10 områder kan man få øye på hvilken rolle IKT kommer til å få i skolen. Til dags dato er ingen ting faststilt og kursplanen er fortsatt bare et utkast. Men fordi kursplaner er styrende dokument som i en IKT sammenheng både viser på myndighetenes forholdningssett og hvilken utvikling vi vil se framover i skolen er det interessant å se nærmere på kursplan utkastet som nå er nærmere slutten en starten. Mange av formuleringene i utkastet til den nye kursplanen gir utrykk for at et kritisk forholdningsett til informasjon blir viktig å gi barn og unge gjennom de ulike fagene. Elevenes fortrolighet med å søke, vurdere og presentere knyttes opp mot ferdigheter som er viktige i et informasjonssamfunn. Ved remissperiod tre var blant annet følgende formulert for kursplanen i samfunnsfag Genom undervisingen ska eleven bli förtrogen med metoder för att söka, värdera och presentera information från olika källor. Det ger eleven verktyg för att hantera information i vardagsliv, studier och arbete. (Skolverket, 2009). Et mål for undervisningen i svensk vektlegger ikke bare kommunikasjon men at det er viktig for elevene å kunne kommunisere gjennom ulike medier, Mål för undervisningen i svenska är att eleven ska utveckla förmågan att kommunicera i olika sammanhang, genom olika medier och med olika syften (Skolverket, 2009). Et helt tydelig kunnskapskrav på grunnlegende databehandling kan vi finne i formuleringen i det svenske fagets kursplan der elevene i slutten av årskurs 3 skal kunne... skrive läsligt för hand och på dator. (Skolverket 2009). Ordet digital gjentas i flere formuleringer innefor ulike fag, som for eksempel i matematik og bild vektlegges det at elvene skal kunne tilegne seg ferdigheter og kunne gestalte gjennom digital teknik og digitalt berättande. Dette er bare noen av eksemplene på hvordan formuleringer i kursplanutkastet kan tyde på at det vil komme et økt fokus på både læreres og elevers IKT kompetanse i den kommende tiden. Om vi altså tar oss friheten å sammenligne læreplanen fra 1994 med dagens utkast for den kommende kursplanen kan vi helt tydelig se et økt fokus på at eleven ikke bare skal kunne grunnleggende data kunnskaper men et økt fokus på at IKT skal sees i sammenheng med læringen i de fleste fag PIM 10

11 Praktisk IT- och Mediekompetens (PIM) er en kompetenseutviklingsressurs for lærere og skoleledere som myndigheten for skolutvikling startet i 2005, nåværende Skolverket. PIM er en del av skolverkets regeringsuppdrag for å fremme utvikling og bruk av IKT i skolen. Over 100 kommuner og over pedagoger går eller har gått på PIM kurs over hele Sverige. Malmø er en av kommunene som har satset på dette arbeidet for å fremme IKT kompetanse til lærere i alle skoleformer fra førskole til voksen utdanning. Ifølge Malmø stads pedagogisk IT-strategi skal IT...stödja, effektivisera och bidra till att utveckla pedagogisk verksamhet inom alla skolformer i Malmö stad. (Pedagogiska centralen 2009). På bakgrunn av IT strategien ble Malmø by i januar 2007 med i PIM satsningen for å øke IT kompetansen hos pedagoger i Malmö. Satsningen bygger på et webbasert handledningsmaterial som består av ti ulike områder som skal støtte og utvikle en pedagogisk virksomhet (PIM 2009). De ti PIM-områdene med eksempler på innehold er: Hantera (Filar, Mappar och Inställningar) Söka (Internetsök, Källkritik och Lärarresurser) Skriva (Ordbehandling, Bilder i dokument, Praktiska funktioner) Kommunicera (E-post, Chatt, Communities, Loggbok) Bild (Hämta och Hantera, Skapa egna bilder, Digitale bilder, Collage) Ljud (Lyssna, Spela in, Skapa, Redigera ) Presentera (Bildspel, Färg, Ljud, Rörelse och Berättelser) Planera (Schema, Planeringsunderlag, Listor) Video (Filma, Redigera, Stillbilder i video, Moviemaker) Lärresurser (Resurser på internet, Struktur, Nätet som utmaning) Disse IKT områdene er fordelt på tre ulike nivåer der det er tenkt at nivå 1 og 2 tar for seg grunnleggende datakunnskaper som å håndtere filer og mapper, bruke internett, e-post, samt håndtere bilder og lyd. Nivå 3 går litt mer inn på hvordan man kan bruke lyd og bilder i virksomheten. Her kommer også filming og videoredigering inn. Ytterligere fordypninger er mulig på alle områder. Det er da tenkt at de som gjennomfører disse nivåene skal være en resurs på den egne skolen 11

12 gjennom å hjelpe kollegaer med å utvikle sin IT kompetans. Malmö stad har satt upp som mål att alla skal nå nivå tre før (Pedagogiska centralen 2009) September 2009 var PIM deltagere i malmø fordelt etter nivå og stadsdel følgende: PIM satsningen retter seg ikke bare mot pedagoger men mot all skolepersonal i Sverige. I Malmø er det den pedagogiske sentralen som ansvarer for samordning og organisasjon av PIM. PIM er interessant å undersøke fordi det er en nasjonal satsning. Slike satsninger sammen med styredokumenter og nasjonale og internasjonale rapporter er med på å gi direkte og indirekte holdninger og innstillinger til forholdet mellom IKT og skolen i dagens samfunn. PIM gir derfor sammen med andre historiske IKT satsninger og internasjonale holdninger ytterst en indikasjon på regjeringens forholdningsett til IKT og hvilke kunnskaper som vil forme skolen framover. Skolen har en utrolig stor og intrikat påvirkning på samfunnet og av samfunnet. Jeg påstår derfor at fordi man alltid må se skolen i konteksten med resten av samfunnet så viser slike nasjonale satsninger også indirekte til regjeringens syn på selve samfunnet i dag og hvilken rolle IKT har og skal spille i framtidens kunnskapssamfunn. 12

13 3. 4 Tidligere forskning I en større sammenheng kan vi se et økt fokus på IKT og hva teknologi har å si for måten vi lever på. Eu har på sin agenda å skape en felles IT strategi for Europas medlemsnasjoner. Gjennom forskning og samarbeid jobber nå medlemsnasjonene i EU for å komme fram til nye felles IT-politiske mål (EU 2009). I denne forbindelse har det svenske næringsdepartementet utgitt en visjonær rapport som bla. skal virke som et grunnlag for forhandlinger og samarbeid for sette opp en plan for IKT fram til år (Forge 2009) Rapporten viser blant annet til nøkkelkompetanser som vil være grunnleggende viktig for å bygge et moderne kunnskapssamfunn. Rapporten framstår som svært visjonær, men peker samtidig på konkrete områder som blir viktige fram til år Rapporten løfter fram den store omfatningen og konsekvensen den økte digitale teknikken vil få for både økonomisk og sosial utvikling. Det kommer også fram i rapporten at ti hovedområder som på fem til ti års sikt kan være med på å forme en IT-politisk ramme for EU som bidrar til økonomisk vekst og et miljøvennlig og demokratisk åpent samfunn. To av de områdene som rapporten peker på kommer til bli bærende for framtidens utvikling er blant annet at økonomien i EU kommer til å bli kunnskapsbasert, derfor blir det viktig med en forbedret IKT utdanning og brukernes delaktighet i innovasjon. Andre områder som blir løftet fram som viktig i et kunnskapssamfunn er en økt tilgjengelighet og en forbedret digital kompetanse for å sikre menneskelige rettigheter og samfunnsdeltagelse. IKT i denne sammenhengen blir sett på ikke bare som et nyttig verktøy men blir tillagt en verdi som har stor betydning for framtidig utvikling. Når da IKT får en så stor rolle i framtiden ifølge denne rapporten så er det viktig at elevene i skolen får tilegnet seg de kunnskaper som behøves. Derfor er det viktig å belyse hvordan lærere forholder seg til IKT. 3.5 Informasjonssamfunnet Stiftelsen for internetinfrastruktur som har ansvar for det nasjonale svenske domenenavns registret, har gitt ut en rapport om det svenske folkets internet bruk 13

14 (Stiftelsen for internetinfrastruktur 2009). Rapporten viser blant annet at fordi småbarnsfamilier i dag hører til den gruppen som bruker internet mest og som er daglig oppkoblet, så vokser barna i disse familiene opp i et miljø der data og internet er en naturlig og selvklar del av hjemmet. For tre år siden lå gjennomsnittsalderen for når barn startet å bruke internet på ni år. I fjor lå denne grensen ved fem års alder og i 2009 ligger denne grensen nærmere fire år. Som tidligere undersøkelser viser rapporten på at tilgangen og bruken av internet har en sterk sammenheng med sosioøkonomiske aspekter som alder, utdanning og innkomst. Måten internet blir brukt på varier mellom generasjonene, der de yngre bruker internet like mye til underholdning som til informasjon og kommunikasjon, mens de eldre i liten grad bruker internet til underholdning. Denne forskningen er interessant i sammenheng med hvordan lærere tenker på forholdet mellom skolen og det teknologiske samfunnet vi i dag lever i. Dette forholdet viser seg blant annet i utredningen som ble gjort om den nye lærerutdanningen i Sverige i 2008 på oppdrag av regjeringen, en hållbar lärarutbildning (Utbildningsdepartementet 2008). Utredningen viser til at et av de overgripende perspektiv som gjennomgående burde prege en holdbar lærerutdanning, er å se på IKT som en utdannings ressurs. Utredningen peker også på at det ikke bare er generell IKT-kompetanse som er viktig for fremtidens lærere men også dypere kunnskaper om hvordan barn og unge bruker IKT. Utrednings gruppen ønsker også et økt fokus på kildekritikk som en nødvendig kompetens for blivende lærere. I følge Utbildningsdepartementet (2008) bør samtlige lärarutbildningar undersöka hur IT på lämpligaste sätt kan integreras i utbildningen för att ge de blivande lärarna den IT-kompetens som läraryrket kräver. Detta gäller inte minst i fråga om källkritik och kunskaper om barns och ungdomars ITanvändning. Utbildningsdepartementet Utredelsen viser at lærere i skolen burde tenke på IT som en utdanningsresurs og få større kunnskap om hvordan barn og unge bruker IT, men det kommer ikke fram av utredningen hva slik kunnskap består av. Handler det om selve forståelsen av hvordan barn og unge bruker digital teknologi eller mer om hvordan de lærer seg og i så fall hvordan er da forholdet mellom denne læring og skolens? 14

15 3.6 Syn på læring i kunnskapssamfunnet Beetham og Sharpe (2007) mener dette kan sees på overgangen fra fokuset om undervisning til fokuset om læring. Forfatterne mener man må tenke annerledes på pedagogikk i den tiden vi lever i der undervisningen har læring som mål. Beetham og Sharpe mener videre at teknologien i dag representerer et paradigme skifte med spesifikk påvirkning på selve naturen av kunnskap i samfunnet og derfor på naturen av læring. Forfatterne mener den kunnskapen som vil bli etterspurt i framtiden ikke kan gis av en læringsinstutisjon som vil gi mennesker en ferdig og klar for bruk kunnskap men det er de som har tilegnet seg nye former for informasjonsferdigheter som adapsjon, problemløsning og kommunikasjon som vil bli etterspurt. Carlgren og Marton (2004) peker på noe av det samme, at selve læringen kommer til å endre seg i framtiden. Forfatterne påpeker at selv om det i dag finnes enorme mengder informasjonen tilgjengelig et klikk borte så er ikke informasjon det samme som kunnskap. om kunnskap vore lika med information i meningen olika fakta om världen Om kunskap därimot avser förståelse av olika fenomen, att se sammanhang, att sätta en sak i relation till en annan, att göra skeenden begripliga, att upptäcka mönster,samband gemensamma drag eller skillnader, då räcker det knappas med att härska olika sökrutiner och ha tillgång til nätet. (Carlgren & Marton, 2004, s.16) Carlgren og Marton (2004) peker også på at de tror den beste nytten av de tekniske framskrittene ikke er i fokuset på det tekniske og hvordan man skal utnytte det men på hva slike framsteg gjør med kunnskapen og lærning. Otnes (2009) viser også til det samme, at å bruke seg av IKT er mer en å bare bruke tekniske redskaper. Hun trekker fram at det handler om å ha en ny innstilling til å ta i bruk IKT i alle fag, bruke IKT for en ny måte å handle på, å tenke på, å utrykke seg på og å forholde seg til verden på. Carlgren og Marton (2004) tror på samme måte som Beetham & Sharpe (2007) at læreryrket kommer til å gå fra å være en hvordan-kultur til en hva-kultur, der betoningen går over fra undervisning til lærning, fra metode til mål og resultat. Carlgren og Marton (2004) sier at de er...övertygade om att den nya informationsteknologin högst väsentligt kommer även att vidga gränser för det 15

16 mänskliga lärande, ja, det kommer även att möjliggöra helt nya former av lärande. (s.17). 3.7 Skolen og IKT Når man skal se på lærerens forholdningsmåte til IKT så kommer man inn på både synet om hvordan barn og unge lærer seg i dagens informasjonssamfunn og på skolen som en undervisningsinstutisjon med lange tradisjoner for pedagogikk og didaktikk. Forskning omkring IKT og skolen i dag taler ofte om en spenning mellom tradisjon og innovasjon (Erstad, 2005; Beetham & Sharpe, 2007). Denne spenningen består av at skolen bygger på lange og sterke pedagogiske tradisjoner for hvordan barn og unge utvikler seg og hvordan læring skjer. Spenningen oppstår når en slik solid og tradisjonsrik instutisjon møter et samfunn som med raskt foranderlig takt forandrer måten barn og unge tilegner seg informasjon, kommuniserer og omgår på. Skolens tradisjoner handler om læreren og lærestoffet. Tradisjonen kommer til utrykk gjennom strukturen som preger time og fagfordelingen og gjennomførelsen av skoledagen (Erstad, 2005). En måte å møte disse utfordringene på er å se læring med IKT som et komplekst forhold mellom ulike aktører med ulike kulturer av det å bruke og tenke om digital teknologi. Om man klarer å skape flere interaksjoner mellom disse praksiskulturer, det vil si møter mellom ulike grupper, lærere, barn og unge, ulike generasjoner og bakgrunner, så vil det bli lettere for skolen bruke det, slik at det blir relevant og givende, kan barn og unge stå klare for framtiden (Erstad, 2005). Erstad (2005) mener at skolen må utvikle seg fra å gå fra det kjente til det ukjente. Det nye blir ofte sett på i forhold til den tradisjonelle undervisningen med vekt på lærebok, instruksjon og kunnskapsformidling. Skolen skal ivareta en kulturarv og opparbeidet kunnskap. Erstad (2005) mener at drivkreftene i skoleutviklingen har jobbet på en overgang mellom reproduksjonsmodell til en produksjonsformidling. Det å lese, skrive og regne er ikke et mål i seg selv men regnes som basisferdigheter for å tilegne seg mer avanserte kunnskap og bruke denne kunnskapen som samfunnsborgere i et demokratisk samfunn. Erstad (2005) mener skoleutvikling handler om skolens forhold til de kulturelle strømningene som preger samtiden og de kompetansekravene som vårt samfunn stiller til skolen. Erstad 16

17 (2005) peker blant annet på faktorer som kan hindrer at forandring kommer inn i skolen kan være kulturelt hegemoni, betraktninger av skolen som en motkultur og teknologiskepsis. 3.8 Historisk perspektiv For å gi et overblikk over dataens rolle i skolen og for å sette PIM satsningen fra skoleverket i en sammenheng, vil jeg her kort gi et historisk perspektiv på tidligere nasjonale satsninger på IT i skolen. Regeringen gav i 1992 et oppdrag til Skolverket der de skulle en kartlegging av dataundervisningens innhold og hvordan skolene tilrettela denne undervisningen. Undersøkelsen ble basert på enkäter til 400 grunnskoler, 200 videregående skoler/komvux og til dels på intervjuer (Skolverket, 1994). I undersøkelsen kom det fram at dataen på begynnelsen av 90-tallet ikke var integrert i det svenske skolesystemet. Lærere brukte i liten grad dataen i undervisningen, de følte et stort behov av kompetens utdanning, og skoleledelsen utvurderte sjeldent hvordan dataen ble brukt i undervisningen. Undersøkelsen viste også at flertallet av skolene manglet en konkret datastrategi (Skolverket, 1994). Det kan virke som om slutten av 80- tallet og midten av 90-tallet preges av en stor tro, en nesten utopisk tro, på at dataen og skolen skal være kilden til framgangen for Sverige. I Holmbergs 14 år gamle rapport (Holmberg, 1995) finner vi ut at den daværende borgerlige regjeringen satte sammen en kommisjon som skulle fremme en bred bruk av informasjonsteknologi i Sverige. Statsministeren Carl Bildt satt selv som ordførende. Kommisjonen ytrer en utrolig stor forventning til hva IT skal bety for Sverige. I en nesten poetisk form uttaler kommisjonen seg gjennom å konstatere at..människans förmåga att växa och utvecklas är hennes styrka. Rätt utnyttjad ger IT vingar åt denna Förmåga. Det är Vingar att lyfta och att övergygga avstånd med. Det är vingar att förverkliga annars ouppnåeliga ambitioner med, vingar som kan revolutionera båda vardag och arbetsliv (SOU, 1994:118, Holmberg,1995, sid.6 ). Når man leser det i dag 15 år senere, ser man at kommisjonen pekte på muligheter som i dag finnes i samfunnet, men for tiden det ble skrevet må det ha utartet seg som en veldig optimistisk tiltro til ITs påvirkning på samfunnet. Dette er noe Holmberg (1995) viser med sitt utvalg av tekster hun har valgt å presentere og analysere i rapporten. Holmberg viser også til den store tiltroen som kommisjonen hadde til at det var skolen som skulle ha en framtredende rolle og være drivkraften 17

18 bak samfunnets IT bruk. Skolen skulle også ha en stor påvirkningskraft til å bygge opp vaner og adferd hos barn og unge. Ifølge Holmberg skulle også...skolan bygger upp unga människors kunskaper, men också deres vanor och beteenden. Det nya sätt att ta tilvara kunskaperna, som IT ytterst utgör, måste växa ur- Och spridas vidare från- Skolans miljö och arbetsformer. (SOU, 1994:118, Holmberg, 1995, sid.6). Ifølge Holmberg (1995) viser mange tekster fra eksperter, regjering og riksdagen på den tiden en overdriven tro på IT og hun bruker begrepet teknikdeterminisme og stiller dette begrepet opp mot teknikk som en sosial konstruksjon. Riis (2000) viser til at i 1994 var som om utviklingen gikk over i en annen fase. Skoleverket fikk i oppgave å utvikle både et svensk og nordisk skoldatanett, stiftelsen Kunskaps- och kompetensutvikling (KK) ble dannet. Fra starten forvaltet KK over 3,5 milliarder kroner (Lundemark, 2000) og senere ytterligere ca 1,5 milliarder kroner ble brukt på skoleutviklingsprosjekt, utvikling av læremidler og websteder. Fokus ble lagt på lærernes kompetanseutvikling. Fra ble kampanjen ITiS (Informationstekniken i skolan), startet av delegationen for IT i skolen, Utbildningsdepartementet, som under mottoet lärandets verktyg ble satset over 1,5 milliarder kroner på. I dag er det sånn at alle skoler har mer eller mindre grad tar i bruk IT i skolen. Interaktive skrivtavler, prosjektorer og dataer er ikke noe poeng å ha om det ikke brukes. Derfor fokuseres det nå mer på innholdet enn på teknikken i seg selv (Skolverket, 2007). 18

19 4. Metode Fenomenografi er et vitenskapelig forholdningssett som har menneskers oppfatninger om ulike fenomen i fokus. Fenomenografien tar utgangspunkt i at det først skapes oppfatninger som mennesker har om verden og deretter handler mennesker etter disse oppfatningene.(patel & Davidson, 2003; Stensmo, 2002). Dette forholdningssettet passer da som utgangspunktet for min undersøkelse. 4.1 Metodevalg Johansson og Svedner (2004) beskriver enkätmetoden som en kvantativ metode som kan gi bred og omfangsrik informasjon. Da min første problemstilling handler om å finne ut om PIM har endret forholdningsett og om bruk av IKT i undervisningen, passer enkätmetoden bra for å få svar fra et større antall lærere. Johansson og Svedner (2004) påpeker at man kan ta i bruk tidligere forskning når det kommer til metode. Larsson og Olofsson (2009) gjorde ved lærerutdanningen i Piteå en undersøkelse om læreres syn og innstilling til data i undervisningen. Denne undersøkelsen hadde et annet perspektiv på deres problemstillinger, men enkätene omhandlet noe av det samme som min undersøkelse, og da disse spørsmålene var relevante og godt formulert, valgte jeg derfor å ta i bruk noen av enkät spørsmålene fra deres arbeid. Svakheten med denne formen av metode er at enkätene kun gir ett overfladisk perspektiv (Johansson & Svedner, 2001). Derfor er ikke denne datainnsamlingsmetoden det beste om man vil ha et dypere perspektiv på syn, forholdningsett og liknende. Metoden gjør at forskeren er borte fra det området man søker kunnskap om (Johansson & Svedner, 2004). Derfor har jeg valgt å ta i bruk kvalitative intervjuer for å få svar på mine to andre problemstillinger som handler om hvilke tanker og forholdningsett som lærere har om IKT, skole og samfunnet i dag. 4.2 Intervju Man kan i en intervjusituasjon velge et strukturert intervju med faste spørsmål som alle de intervjuede får, og et kvalitativt intervju der man tilpasser spørsmålene etter deltageren (Johansson & Svedner, 2004). 19

20 Kvalitative intervjuer søker å forstå holdninger, forholdningsett, forkunnskaper, vurderinger og interesser. Det kan være mange faktorer som spiller inn på resultatet man får av et intervju. Faktorer som hvilke spørsmål som blir stilt, hvordan de blir stilt, hvor avslappet eller spent stemningen er, hvor og når man gjør selve intervjuet, er bare noen eksempler på slike faktorer. Fordi kvalitative intervjuer er kontekstavhengige og subjektive er det ingen bra metode om man søker å konstantere direkte samband eller generaliseringer. Til det fungerer kvantitative metoder bedre. I sammenheng med mitt mål, er det selve forståelsen jeg søker i min undersøkelse. Derfor har jeg tatt i bruk den kvalitative intervjuformen. Trost (1997) viser til motsetninger i metodelitteraturen når det kommer til begrepet strukturering. Trost (1997) påpeker at i enkelte lærebøker blir strukturering definert som et intervju med faste svars alternativ, der motsatsen blir et ustrukturert intervju med åpne svars alternativer. I andre sammenhenger blir termen definert som et intervju som har en tydelig struktur på spørsmålene, de er strukturert da de handler om et område og ikke flere (Trost 1997). I min undersøkelse har jeg valgt et strukturert intervju i den mening at jeg søker å få svar på området Lærere og IKT. Fordi jeg ville få lærernes egne refleksjoner og tanker over IKT har jeg også tildels brukt åpne spørsmål. Dette ville vært vanskelig i en enkät og noe som Trost (2001) fraråder i en enkät. 4.3 Utvalg I kvalitative undersøkelser brukes ofte strategiske utvalg. Trost (2001) beskriver at denne måten å gå fram på er bra om man vil ha variasjon på de man skal intervjue. Man faststiller variabler, ulike karakteristiske trekk, og utifra en utvalgsramme som for eksempel et register, velger man sine deltagere. Utvalget til enkätene er i min undersøkelse gjort utifra et slik strategisk utvalg. I og med at PIM er bygd på ulike nivåer, alt ettersom hvor langt i kurset du er kommet, valgte jeg nivåene 1-3 som variabler. Malmös pedagogiske sentrals register ble en utvalgsramme. Registret til deltakere på PIM i Malmö er oppbygd etter navn, skole og hvilket nivå man befinner seg på. Registret er også fordelt på bydelene i Malmö. For å få så stor variasjon som mulig ville jeg ha lærere representert i hver bydel, jeg ville også at de hadde gjennomført og fått godkjent nivå 3 i PIM. Variablene for enkätene ble da hvilken bydel som læreren representerte og nivå 3 i PIM. Når jeg hadde fått tilgang 20

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140.

01.11.2012. Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6. Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth. 2) 29 a) 885. + 1 c) 140. Utmana studenter för att skapa motivation, resonemang och konstruktiv diskurs i klassrummet Ida Heiberg Solem Bjørnar Alseth Blekkflekkoppgaver Hvilke svar er mulige? 1) 8 2 a) 4-3 8 b) 5 c) 6 2) 29 a)

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2010. Östbergsskolan. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Östbergsskolan Vi kommer fra Frösön Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Östbergsskolan Frösön

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

KVALITETSPROSJEKT. Sammenlikning av svar på intervjuer i Norge og Island

KVALITETSPROSJEKT. Sammenlikning av svar på intervjuer i Norge og Island 2009-09-10 KVALITETSPROSJEKT Sammenlikning av svar på intervjuer i Norge og Island Del 1. Elver/deltakere I Norge ble det intervjuet 6 elever fra to VO-sentre i Oslo, 3 med lese/skrivevansker (på grunnleggende

Detaljer

Teknologien er den enkle biten, menneskene er mer utfordrende

Teknologien er den enkle biten, menneskene er mer utfordrende Teknologien er den enkle biten, menneskene er mer utfordrende #etikk Simen Spurkland, Aftenposten 3.11.15 #teknologi Kratta manegen För att få igång utvecklingen av skolan så att den blir digitalt kompetent

Detaljer

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

Kapittel 6 i boka. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Kapittel 6 i boka Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Denne presentasjonen bygger på kapittel 6 om lekser i boka: L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Härnösand 2011. Laggabraxxarna. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Härnösand 2011 Presentasjon av laget Laggabraxxarna Vi kommer fra Timrå Snittalderen på våre deltakere er 1 år Laget består av 0 jenter og 0 gutter. Vi representerer Laggarbergs skola

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen

Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Larvik kommune. Drømmen om et studiesenter

Larvik kommune. Drømmen om et studiesenter Larvik kommune Drømmen om et studiesenter SkanKomp Ny læring, utveksling av erfaring GEVINST! Ulike tanker om voksnes læring NORGE Voksenopplæring Lovverk som avgrenser Arbeidsretting «Voksenskolen kommer»

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring?

Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen. til norske elever? Hvilken kompetanse skal eleven få? Oversikt. Hva påvirker elevens læring? Hva er suksessfaktorene for å heve matematikkkompetansen til norske elever? Oversikt Hvordan skal vi arbeide med faget slik at elevene får en kompetanse som bærer, fremfor kortsiktig avkastning ved å pugge

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

FIRST LEGO League. Oslo 2012. Gutt 14 år 2 Danjal FIaz Gutt 15 år 2

FIRST LEGO League. Oslo 2012. Gutt 14 år 2 Danjal FIaz Gutt 15 år 2 FIRST LEGO League Oslo 2012 Presentasjon av laget Masterminds Vi kommer fra Oslo Snittalderen på våre deltakere er 15 år Laget består av 0 jenter og 5 gutter. Vi representerer Rommen skole Type lag: Skolelag

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene

Torkil Berge og Arne Repål. Lykketyvene Torkil Berge og Arne Repål Lykketyvene Om forfatterne: Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi. De har skrevet mange bøker, blant annet selvhjelpsboken Trange rom og åpne plasser.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Forprosjektrapport. Kristian Johannessen, Michael Andre Krog, Lena Sandvik, Alexander Welin, Snorre Olimstad Gruppe 15 25.01.2012

Forprosjektrapport. Kristian Johannessen, Michael Andre Krog, Lena Sandvik, Alexander Welin, Snorre Olimstad Gruppe 15 25.01.2012 2012 Forprosjektrapport Kristian Johannessen, Michael Andre Krog, Lena Sandvik, Alexander Welin, Snorre Olimstad Gruppe 15 25.01.2012 1 Innhold 2 Presentasjon... 3 3 Sammendrag... 3 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

FIRST LEGO League. Bergen 2012

FIRST LEGO League. Bergen 2012 FIRST LEGO League Bergen 2012 Presentasjon av laget Holen 1 Vi kommer fra Laksevåg Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 8 jenter og 7 gutter. Vi representerer Holen 1 Type lag: Skolelag

Detaljer

FIRST LEGO League. Sarpsborg 2012. Fredric Bårdsen Gutt 13 år 0 Mickael Kowalski Gutt 13 år 0 Jonas Melsom Jørgensen

FIRST LEGO League. Sarpsborg 2012. Fredric Bårdsen Gutt 13 år 0 Mickael Kowalski Gutt 13 år 0 Jonas Melsom Jørgensen FIRST LEGO League Sarpsborg 2012 Presentasjon av laget Technobosses Vi kommer fra Vinterbro Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 0 jenter og 10 gutter. Vi representerer Nordbytun ungdomsskole

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2010

FIRST LEGO League. Härnösand 2010 FIRST LEGO League Härnösand 2010 Presentasjon av laget Ljustorps skola Vi kommer fra Ljustorp Snittalderen på våre deltakere er 10 år Laget består av 6 jenter og 7 gutter. Vi representerer Ljustorps skola

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Digitale skritt og sprang i skolens hverdag... 13 Trond Eiliv Hauge og Andreas Lund Referanser... 21

Innhold. Kapittel 1 Digitale skritt og sprang i skolens hverdag... 13 Trond Eiliv Hauge og Andreas Lund Referanser... 21 Innhold Kapittel 1 Digitale skritt og sprang i skolens hverdag... 13 Trond Eiliv Hauge og Andreas Lund Referanser... 21 Kapittel 2 Faktaorientering og forståelsesorientering i elevers bruk av nettbaserte

Detaljer

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011

Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU. Dekanmøte i medisin 2011 1 Legeutdanning i lys av kvalifikasjonsrammeverket Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske fakultet NTNU Dekanmøte i medisin 2011 2 Etter innlegget mitt skal dere KUNNSKAP kjenne til hvordan det nasjonale

Detaljer

FIRST LEGO League. Agder 2012

FIRST LEGO League. Agder 2012 FIRST LEGO League Agder 2012 Presentasjon av laget Team Finsland Vi kommer fra Finsland Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 2 jenter og 4 gutter. Vi representerer Finsland skole Type

Detaljer

Digitale læremidler - hva finnes?

Digitale læremidler - hva finnes? Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014 Internasjonale tester har løftet opp spørsmålet om hva god matematikkundervisning

Detaljer

Alkoholpolitik i förändring:

Alkoholpolitik i förändring: Alkoholpolitik i förändring: från dryckerna till drickandet i fokus Bengt Ekdahl ValueMerge Consulting - hjälper företag att förstå sina kunder Drickandets utveckling i Sverige 1997-2003 Totalkonsumtionens

Detaljer

Levende læring Gården som læringsarena. Samarbeidsprosjekt mellom Skogn ungdomskole/nesset ungdomskole og Rennaker gård

Levende læring Gården som læringsarena. Samarbeidsprosjekt mellom Skogn ungdomskole/nesset ungdomskole og Rennaker gård Levende læring Gården som læringsarena Samarbeidsprosjekt mellom Skogn ungdomskole/nesset ungdomskole og Rennaker gård Hela kroppen behövs Ögon kan se och öron kan höra, men händer vet best hur det känns

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Godt lydmiljø i barnehage og skole Hvordan skape universelt utformede læringsarenaer, en veiledning og ressursoversikt Samarbeidspartnere

Godt lydmiljø i barnehage og skole Hvordan skape universelt utformede læringsarenaer, en veiledning og ressursoversikt Samarbeidspartnere Godt lydmiljø i barnehage og skole Hvordan skape universelt utformede læringsarenaer, en veiledning og ressursoversikt Arne Vik, Program for Audiografutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag Samarbeidspartnere

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark

Gruppe 1900 (1): Vi kommer om lidt, skal lige have webcam på, Danmark Gruppe 1900 (1): Hey :) Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Hej! Jonathan, Emil, Moa, Lisa: Vem är det? Gruppe 1900 (1): Vi hedder: Viktor, Linnea, Anders og ISabel Jonathan, Emil, Moa, Lisa: vilket land? Gruppe

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Overgripende tema. Motivasjon og læring Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Sånn har me gjort det

Sånn har me gjort det Sånn har me gjort det Erfaringer og betraktninger etter to år som prosjektskole 19.11.2012 informasjon fra Haugesund kommune 1 Skåredalen skole 1. 10. skole Ny januar 2003 Ny bydel 460 elever 2 paralleller

Detaljer

Klasserommet utenfor. Om friluftsliv, uteskolen og fysisk aktivitet og om hvordan vi kan tenke for å få det til.. Eivind Sæther, HiNT

Klasserommet utenfor. Om friluftsliv, uteskolen og fysisk aktivitet og om hvordan vi kan tenke for å få det til.. Eivind Sæther, HiNT Klasserommet utenfor Om friluftsliv, uteskolen og fysisk aktivitet og om hvordan vi kan tenke for å få det til.. Eivind Sæther, HiNT Det store klasserommet utenfor har ei lang historie.. Aristoteles (384-322

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Løft matematikkundervisningen. med Multi 01.05.2010. Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Løft matematikkundervisningen. med Multi 01.05.2010. Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell Løft matematikkundervisningen med Multi 1. 1.trinnsboka har vært for lite utfordrende for mange elever. Revidert Multi 1 består nå av to grunnbøker Elevene får med dette bedre tid til å utvikle grunnleggende

Detaljer

Spørreskjema for Kunst og håndverk Skole

Spørreskjema for Kunst og håndverk Skole Spørreskjema for Kunst og håndverk Skole Navn på skole:.0 GRUNNLAGSINFORMASJON. Alder: År 0-0- 0-0-0 Mer enn 0. Kjønn Mann Kvinne. Hvilken formell grunnutdanning har du? Sett kryss ved riktig alternativ.

Detaljer

Sosiale medier i undervisningen

Sosiale medier i undervisningen Sosiale medier i undervisningen - En arena for læring? (Set of flat design illustration concepts for digital marketing and social media, 2015) En artikkel som tar for seg problemstillingen: Kan sosiale

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

2013-03-11. Insamling och analys av kvantitativa data"

2013-03-11. Insamling och analys av kvantitativa data Insamling och analys av kvantitativa data" - Innehållsanalyser och enkäter. Exempel från forskningen. " " " "Anders Olof Larsson" " "a.o.larsson@media.uio.no" " "andersoloflarsson.se" 1 Disposition" Analysenheter,

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE VEDLEGG 4 FUKSJOELLE BRUKERHISTORIER Side 1 av 8 IHOLDSFORTEGELSE 1 ILEDIG... 3 1.1 BRUK AV ETTBRETT I BÆRUMSSKOLE... 3 1.1.1 Skoleledelsen... 3 1.1.2 Læreren... 4 1.1.3 Eleven... 4 1.1.4 Eleven med lærevansker...

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Sammendrag. Finland Singapore Frankrike Slovakia Hong Kong Slovenia Israel Sør-Afrika Italia Thailand

Sammendrag. Finland Singapore Frankrike Slovakia Hong Kong Slovenia Israel Sør-Afrika Italia Thailand Sammendrag SITES 2006 (Second Information Technology in Education Study) er den tredje SITESstudien i rekken. IEA (The International Society for the Evaluation of Educational Achievement) initierte og

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Rapport 7 / 2006 Høgskolen i Vestfold Copyright: Høgskolen i Vestfold / forfatterne ISBN

Rapport 7 / 2006 Høgskolen i Vestfold Copyright: Høgskolen i Vestfold / forfatterne ISBN Rapport 7 / 2006 Høgskolen i Vestfold Copyright: Høgskolen i Vestfold / forfatterne ISBN !" # $ % $&! "#$!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!%!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!&'###

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer