Spitsberge. Longyearbyen (jf

Transkript

1 T (J» ^BBBfe.. ' ejm&^^^t* *S Bj0rn! Ordet slynges ut. Vi stopper mbmentant - hvor? Ca 50 meter unna, i vannkanten, star en isbj0rn. En stor, majestetisk og tilsynela*;' tende rolig bj0rn. Stedet er Veriegenhuken, 80 grader nord og Spitsbergens nordligste punkt og vi, Aimar Stakvik, Dagny I. Lysaker og Ragnhild Holmen Waldahl, har ikke rukket a begynne pa dag en engang. TEKST OG FOTO: DAGNY I. LYSAKER, AIMAR STAKVIK, RAGNHILD HOLMEN WALD

2 \ -. Spitsberge Longyearbyen (jf \i sr./"'

3 STAYER EXPEDITION S P I T S B E R G E N PA LANGS MALET FOR TUREN er a ga pa ski fra Spitsbergens nordligste punkt, Verlegenhuken, til S0rneset, det s0rligste punktet. Distansen er ca 560 kilometer og i pulkene, to hver, har vi med mat og utstyr for 40 dager. Ruta s0rover er grovt sett: Asgardfonna, Wijdefjorden, Mittag-Lefflerbreen, Hayesbre, 0stkysten, Ingelfieldbukta, Nuddbreen, Flatbreen, S0rneset, Van Keulenfjorden. ISBJ0RN Allerede f0rste dag m0ter vi altsa kongen av Arktis, men det hele for!0per rolig. Vi ser pa bj0rnen og den ser pa oss, vi fortsetter med a pakke og gj0re oss klare til a legge i vei og den tusler rolig videre. Hvor denne tilsynelatende sinnsro kom fra, vites ikke. Heller ikke hva som var arsaken til at ingen av oss klarte a1 fomle frem et kamera for a forevige 0yeblikket. Kanskje tok vi det for gift at vi ville se flere bj0rner? Vi var pa forhand spente pa hvordan vi ville takle a tilbringe 40 dager pa ski blant et av verdens farligste dyr. Ville vi sove godt kun med en tynn teltduk og snublebluss som beskyttelse? Ville vi klare a ga rett frem eller ville vi se oss hvile!0st over skulderen for hver meter? Vi erfarte raskt at en kan bli vant med de utroligste ting. Vi sov godt og tenkte generelt lite pa bj0rn. Ikke slik a forsta at vi ignorerte bj0rnefaren. VI var hele tiden n0ye med snubleblusset og hadde vapen i naerheten, likevel klarte vi a fokusere pa andre forhold. I tillegg til bj0rnen vi sa f0rste dagen, sa vi bamsefarto ganger senere pa turen. Begge gangene pa lengre avstand og uten a ha behov for a trekke vapen. HYTTA ER KNAPT 2 GANGER 2 METER, MED EN VEDOVN, ET LITE BORD, EN KRAKK OG TO K0YER. H0YTRYKK PA GODT OG VONDT Turen var fra nord til s0r pa Spitsbergen begynte 15. mars i vind og havskodde. Men allerede pa dag to skulle vi oppleve bla himmel, sol og lite vind. H0ytrykket varte, skulle det vise seg, i dr0yt 20 dager. Etter to dager hvor vi fulgte kysten, begynte vi tredje dagen pa oppstigningen til Asgardsfonna. Denne enorme breen er dr0yt 1100 meter pa sitt h0yeste og strekker seg over store deler av det nordlige Spitsbergen. Oppstigningen 78 ble som forventet hard. Men nar kulissene og sola straler, sn0en er hard a ga pa, blir pulkene pa kg overkommelige. Pa kvelden, etter 750 h0ydemeter, kommer imidlertid kulda snikende. Og i I0pet av kvelden kryper gradestokken ned til -28. De neste dagene b0d pa mye av det samme veeret, bla himmel, sol og flere h0ydemetre. Og etter hvert som vi naermet oss toppen av breen, fait temperaturen ytterligere. Selv pa dagen nar sola skinte, men vi ikke kunne merke at den varmet, var det rundt 25 kalde. Pa kveldene sank den ytterligere 10 grader. Hvor kaldt er det egentlig? Det enkle svaret er at det er kaldt. Uansett hva vi foretok oss, kom kulda krypende. Nar vi gikk klarte vi sa vidt a holde varmen, men en hver pause utviklet seg fort til en utriveiigforn0yelse. Resultatet ble en sakte marsj fremover med korte pauser, og hvor vi matte mobilisere for a sla leir pa kveldene. Kulda gj0r det ikke bare kaldt, den gj0r ogsa noe med psyken. Langsomt, uten at du egentlig merker det, tapper den deg for krefter. Inne i teltet pa kvelden, i stedet for raskt a ta pa seg alt en har av kleer, lurer apatien, for alt krever en energi som har gatt i dvale. Tanken pa at det ikke er noen varme i sikte og at vi kanskje skal ga i uker i det samme vasret, f0rer fort til at de negative tankene kommer smygende. MOT 0STKYSTEN Med nyplastrede haeler er vi klare dagen etter, for en ny hard oppstigning med kurs for 0stkysten. Igjen star dr0ye 1000 h0ydemetere foran oss. Allerede f0rste kvelden oppe pa breen kommer den intense kulda smygende. Denne gangen n0yer den seg ikke med -35, denne gangen presser den termometeret helt ned i bunnen, -40. Tydeligere her oppe enn tidligere, blir ogsa sn0en pavirket. Den blir som potetmel. Selv om pulkene har blitt 10 kg lettere pa grunn av oppspist mat, merkes det lite. Men vi jobber oss sakte videre. Ruta som vi velger a ga, har vi stort sett lagt pa forhand. Gjennom bekjente og bekjentes kjente har vi fatt mye informasjon om breene og anbefalte ruter. Selv om vi til en viss grad kan lese en del ut av kartet, er det nyttig a vite hvilke breer som er saerlig aktive og ogsa hvor vi kan forvente a finne sprekker. Sn0forholdene i I0pet av vinteren har vaart gode og en rekke varslede sprekkomrader, ser vi ingen ting til. Vi staler etter hvert mer og mer pa egne observasjoner og veivalg. En dag velger vi a ga over et skar i stedet for a ga rundt som anbefalt. Gleden er stor da det gsr tint og vi triumferende konstaterer at vi har spart 4 km og 400 h 0yd e metre. 0STKYSTEN WIJDEFJORDEN Etter fem dager gj0r vi et valg, vi forlater Asgardsfonna ogtrekker ned pa Wijdefjorden. Veivalget medf0rer noen kilometre ekstra og 500 flere h0ydemeter. Men begge deler er irrelevante, sa lenge vi kan fa det litt varmere. Gleden er derfor enorm nar vi star, nesten nede pa fjordisen, i en bekkedal, og kjenner for f0rste gang sola varme. I ren andektighet blir vi staende i stillhet og nyte de varme stralene. Vi far noen fine dager pa fjorden. Isen er stort sett left a ga pa og naturen mektig. Spisse fjell som stuper ned i fjorden og gedigne brefronter. Her nede er det ogsa litt dyreliv. I dalene som kommer ned til fjorden leter Svalbardreinen etter mat og ute pa isen er det svarte prikker som viser seg a vasre sel som ligger pa isen. Pa fjorden treffer vi ogsa folk. Det er studenter og fastboende som er pa pasketur, enten for a drive isfiske eller bare kj0re rundt pa scooter. Andre skigaere ser vi imidlertid mindre av, kun et fransk f0lge senere pa turen. Pa den niende dagen nar vi s0renden av Wijdefjorden og vi innvilger oss en hviledag fora pleiegnagsarene. Pa dag 14 ser vi for f0rste gang 0stkyste" og to dager senere entrer vi havisen. Isen er her, i motsetningtil pa Wijdefjorden langt fra flat. Her er det drivis som har blitt presset sammen, og vi snor oss mellom isbaksten. Pa dag 16 kommer vi til en folketom. apen hytte. Vi har strengt tatt ikke lov til benytte oss av hyttene, men vi velger likevel a sjekke inn. Arsaken er at soveposene vare i I0pet av de dr0yt 14 f0rste dagene har blitt vate eller rettere sagt fulle av is, Ettersorr dette er den eneste muligheten vi har til a t0rke disse, lar vi ikke den sjansen gi fra oss. Natten i hytta blir en blandet opplevelse. Hytta er knapt 2 ganger 2 meter, med en vedovn, et lite bord, en krakk og to k0yer. Skj0nt noe velegnet sted a sove er de to k0yene knapt. Litt korte og den 0verste har kun 70 cm klaring til taket. Hytta virker jo heller ikke mer romslig av at det henger fem soveposer til t0rk. Men vi er forn0yde med vart lille krypinn og fyrer del vi er gode for. Ragnhild er heldig og far tildelt den 0verste k0ya. Forsiktig smyger hun seg opp og etter ca Yz minutt kommer det desperat, «Kan noen apen d0ra! Det er varmt» Lakonisk kommer det fra Aimar: «den sta'

4 Vi gfw( innom og J hilste pa franskmein nfne pa forskningstiaten Vagabond somt ligger innefrosset i f, lng)efieldttota,for taretoa Morgenstund er full i grunn. Det blei mye nm om natta da pusten fr0s til is mens vi sov. -.,

5 STAYER E X P E D T I O N DETER IBOENDE I DEN MENNESKELIGE NATUR OG GA I RING NAREN IKKE SER NOE. 80 S P I T S B E R G E N PA LANGS pa vidtgap». Panikken oppe i toppetasjen 0ker og ikke fullt sa elegant, deiser hun i gulvet, desperat etter a komme seg bort fra badstua oppunder taket. Resultatet ble en natt pa gulvet under den ene k0ya. Der og da konstaterte vi at vi er bedre akklimatisert for minus 40 enn pluss 40. TID Vi f0lger 0stkysten noen dager til, og et eller annet sted her gar vi over i en annen tidregning. Selv om vi var topp motiverte i starten, virket 40 dager sorn en uendelighet. Etter 10 dager var det tidvis hardt a vite at det var 3A igjen. Men sa, et eller annet sted pa 0stkysten skjedde det noe. Tiden betyr ikke noe lenger. En kommer inn i en rytme som tilsier at en bare kan ga og ga. Om det er 20, 30 eller 40 dager igjen spiller ingen rolle. Vi hadde alle opplevd den samme f0lelsen f0r, men likefullt er det fantastisk a komme i ordentligturmodus. Rytmen vi var inne i, var vekking kl 0700, frokost med havregr0t og avmarsj ca kl Deretter gikk vi i fire timer, avbrutt hver time av en ti minutters pause. Etter fire timer hadde vi lunsj bestaende av enten nudler eller hjemmebakt energikake. Deretter var det tre nye timer. Skj0nt det skulle vise seg at en time ble et sveert t0yelig begrep. I realiteten varierte den mellom 50 minutter og opp til 90 minutter. Etter at dagens marsj var over, slo vi leir. I teltet inntok vi fryset0rret middag, spiste restene av dagens rasjon som bestod av n0tter, kjeks, sjokolade og potetgull. Totalt beregnet vi ca 4500 kcal pr dag. Erfaringen viste at dette var nok til a holde oss mette underveis, men ikke nok til a forhindre at vi tok av noen kilo. Kveldens h0ydepunkt ble etter hvert satelitt-telefonen og eventuelle meldinger fra fastlandet. Gleden var stor hver kveld dettikket inn en melding. I tillegg benyttet vi telefonen til a ringe inn til en telefonsvarer for a oppgi dagens harde fakta: antall km, vaer og f0re. Gode hjelpere hjemme bidro sa til a fa dette ut pa nettet. BURSDAG PA ISEN 2. april og dag 19, Dagny blir 30 ar. Bursdagsbarnet vekkes med sursang, kake med lys, ballonger og norsk flagg. Og nar vi m0ter et fransk f0lge pa ski som skj0nner at noe er i gjaere ettersom Dagny har to ballonger med 0rer og smilefjes pa pulken, tilbyr de en slurk whisky. De er for0vrig fort0rnet over kulda og angrer pa at de ikke tok med mer brennevin, for som de sa, den fryser jo ikke som alt annet. Etter middag byr Aimar pa et stort stykke hjemmebakt n0ttekake. 80 PROSENT SLIT Ved Ingelfieldbukta forlater vi 0stkysten og begynner pa den beryktede s0rlige delen av Spitsbergen. Denne delen er kjentfor utstabilt vaar og tildels store nedb0rsmengder. Aimar som i 2004 hadde fors0kt a gjernomf0re tilsvarende tur, ble den gangen stoppet av uvasr og en halv meter me: tung nysn0 i s0r. Vi som fremdeles svevde inne i h0ytrykket vart, var optimistiske. Me" allerede de f0rste meterne opp breen fcz kysten, ante det oss at vi tok feil. Plutselig var det mye sn0 som det bade skulle trakkes spor i, men like tungt, dra pulkene gjennom. De neste dagene skulle ga fra slit: blodslit. For i det hele tatt a komme oss fremover, rullerte vi hverttiende minutt me; a ga i front. I motbakkene betydde det: minutter pa ren viljestyrke. Vi hadde alle vare ulike taktikker for a komme oss igjennom minuttene vare i front - Dagny sarg og Ragnhild talte skritt. Pa det verste mane vi sette fra oss en pulk hver (vi gikk med t: og dra en og en opp. En dag brukte vi f -timer pa to kilometer. Etter lift pr0ving :g felling kom vi etter hvert frem til et syste~ hvorvi gikk med en pulk i front og tre ba-erst. Det gjorde det ikke fullt sa tungt og vi klarte a holde noe st0rre tempo. I et intervju til kameraet vi hadde med oss, uttalte Aimar «det er 80 present slit og 20 present hygge». Om prosentsatsene eriktige kan nok diskuteres. Selv om s;;:e: far en viss glede etter hvert. DET ALPINE S0R Mange som har vsrt pa Svalbard, forbinder det med fjell som er kuttet av pa toppe"

6 I omradene rundt Longyearbyen ser landskapet ut som om noen har gatt 10s pa det med en muffinsform - ruglete pa sidene ogflate topper. I s0r endrer imidlertid dette bildet seg. Fjellene blir mer alpine med spisse topper og mer forrevet. Breene er ogsa villere og er mer oppsprukket. Et av de flotteste synene far vi her - fjordis, bre og alpine fjell. Vasret er fremdeles bra og med all nysn0en virker landskapet uendelig rent. Vi som blir bittesma i alt det store, f0ler oss privilegerte der vi sakte skrider fremover. S0RNESET - VENDEPUNKTET Pa dag 27 nar vi S0rneset, en heller absurd opplevelse. Delvis fordi det alltid er rart a na et mil, men mest fordi vi aldri har opplevd a matte lete slik etter et fysisk mil. Den aller s0rligste delen av Spitsbergen er nemlig helt flat, sa flat at det er umulig a se skillet mellom havis og land. Og selv i stralende kveldsol, med gode muligheterfor krysspeiling, klarte vi ikke a finne ut hvor det sydligste punktet var. Vi gikk frem og tilbake, tok nye kurser, konsulterte GPS'en, men var stadig like forvirret. Lettelsen var derfor stor da vi fikk 0ye pa en varde. I gledesrus spant vi avgarde pi issvullene uten helt a tenke oss om. Jo da, det var en varde, men den markerer et trigonometrisk punkt tre kilometer vest for S0rneset. Vi valgte imidlertid a definere varden som s0rpunktet ogtok de obligatoriske bildene. Om noen na lurer pa om vi faktisk nadde malet, kan vi bare si at det gjorde vi. Vi gikk bare forbi og lift for langt. Malet ble feiret med kake i teltet. Na er det ikke alltid slik at malet er veiens ende. S0rneset ligger nemlig inne i S0rSpitsbergen nasjonalpark. Her er det ikke lov a drive kommersiell scootertransport og ogsa fastboende har begrenset rett til ferdsel. For a bli hentet, matte vi derfor komme oss ut av nasjonalparken. Det betydde 10 mil nordover igjen, delvis i den samme ruta som vi hadde fulgt pa var vei til syd. S0rneset representerte ikke bare et fysisk vendepunkt, det betydde ogsa et skifte i vaaret. Pa vir f0rste dag pa vei nordover blaste det opp og vi matte for f0rste gang pa turen sli leir tidlig pi grunn av vinden. I dagene som fulgte, hadde vi ikke sikt, det sn0dde en del og fokket desto mer. Heldigvis hadde vi tatt GPS punkter pa veien s0rover som vi ni kunne f0lge. Likefullt mitte vi ga pa kompasskurs mellom punktene. Det er iboende i den menneskelige natur og ga i ring nar en ikke ser noe. Men ved hjelp av et kompass, klarer de fleste a ta segsann noenlunde rett fremover. Ragnhild h0rer definitivt ikke til majoriteten her, og selv med n0ye konsultasjon av kompasset, gar hjernen i spinn. De to andre fikk seg en god latter da hun i I0pet av fa meter dreide naer 180 grader og jublende snudde seg for a fortelle at hun sa antydning til fjell. Det viste seg bare at det var samme fjellet som de akkurat hadde passert. NESTENULYKKE Rett f0r vi entrer Van Keulen fjorden far vi turens eneste nestenulykke. Vasret har lettet noe, men lyset er flatt. Vi har store problemer med a avgj0re om bakken foran oss gar opp eller ned. Vi ser imidlertid fjorden foran oss og med et sterkt 0nske om a komme frem f0r kvelden kommer, gar vi pa. Dagny som gar i front, stopper plutselig opp og peker foran seg. Mellom oss og fjorden har det kommet en m0rk strime i sn0en. Vi blir enige om a skifte kurs og pr0ver a ga rundt det rrwke. Etter noen hundre metre gar det opp for oss at det er brefronten vi ser. Ut fra kartet skulle vi imidlertid vasrt noen kilometer unna brekanten, men det er tydelig at breen har trukket seg betraktelig tilbake etter at kartet ble konstruert. Etter en lang bue kommer vi oss klar av brefronten og kan ga av breen pa en sidemorene. Brekanten som vi bare hadde vasrt noen meter i fra, viste seg a vasre et 15 meters stup rett ned i fjordisen. UTSTYR Tell: Helsport Spitsbergen 4 (tunneltelt, kan miles som en p0lse med stengene i og legges oppa pulken. Enklere/kjappere a sla opp.) Pulker: Pariserskilbrett med taudrag, modifisert med pulktrekk Ski/binding: Asnes Amundsen med kortfell/ BC-Rottefella Liggunderlag: Thermarest, samt et ridgerest i reserve Sovepose: Helsport Tempelfjorden (-40 C) ( 2 poser, en tykk og en tynn, samt dampsperre) Brennere: MSR XGK og Omnifuel Sikkerhet/navigasjon: Rifle, revolver, signalpenn, snublebluss (konstruksjon som kan betjenes med votter), n0dpeilesender, satellitt-telefon, GPS, kart, diverse breutstyr, verkt0y/rep.sett for alletenkeligeuhell. St0vler: Ekspedisjonssko eller Iasrst0vler med heldekkende gamasj FottUy: Ullsokker eller dampsperresystem; tynn sokk, plastpose (dampsperre), ullkartank. Fuktigheten stenges inne i dampsperra. St0vlene holder seg t0rre og fryser ikke. Klaar: Skallbekledning; lang jakke som dekker rumpa og bukse med «driteluke». Undert0y; Aclima ullnetting innerst og 2-3 lag ull i forskjelligtykkelse utenpa. Ullvotterogvindvotter, vindtett lue, ansiktsmaske, slalombriller, dunjakke og bivuakksko. MAT SIVILISASJONEN - LONGYEARBYEN Etter en natt pa fjorden, venter vi pa scooterne som skal hente oss og kj0re oss tilbake til Longyearbyen. Vasret er imidlertid darlig og f0rst utpa kvelden letter det sapass at scooterne klarer a finne oss. Vi ankommer Longyearbyen rundt midnatt og ma bare innse at burgeren vi hadde sett for oss, ma utsettes til neste dag. Dagen etter blir en absurd opplevelse. Ved lunsjtider far vi plass pa kroa og inntar den etterlengtede burgern. Rundt oss er folk i ekstase over vasret, over scooterturen de akkurat har vaert pa og over a ha sett bj0rnespor. Det hele minner om et gigantisk afterski. Egentlig har vi lyst til a rope og fortelle til alle og enhver hva vi har opplevd, men det er som om gleden over a ha klart a gjennomf0re turen og alle de gode minnene setter seg som en god, lykkelig klump i magen. Vi blir istedet sittende og smile lurt til hverandre. Etter to dager hvor vi pr0ver etter beste evne a vaere turister, setter vi oss pa flyet. I stralende vaar flyr vi over sydlige Spitsbergen og med et lykkelig og salig smil, titter vi ned pa kjente fjell som vi allerede dr0mmer oss tilbake til. Frokost:havregr0t/frokostblanding. Lunsj/smapauser: nudler, energikake, sjokolade, kjeks, speke P0lse, n0tter Middag: fryset0rket ferdigrett og potetgull. Sm0r for a fa opp kaloriinnholdet i frokost og middag. Ca 1 kg mat om dagen Organisere egen tur til Svalbard? Ferdsel utenforsone 10 Nordenskioldland (nasromradet rundt Longyearbyen) ma meldes/s0kes om hos sysselmann. S0knadsskjema skal inneholde rutebeskrivelse, tidligereturerfaringog utstyr. Sysselmannen krever s0k-og redningsforsikring, en forsikringssum settes utfra s0knaden. Det kreves at man skal ha med rifle og snublebluss rundt teltet. Dette kan leies pa Svalbard. Transport vinterstid skjer i hovedsak med scooter og er dyrt. H0r med flere akt0rer! Mat kan forhandbestilles pa Svalbardbutikken. Det er ikke alltid utvalgeterfullkomment. Kostnader pr pers for oss: Reise: 5500 kr Transport: kr Forsikring: 1700 kr Mat (40 dager): 5000 kr Diverse: 2000 kr Totaltca31800kr Utstyr kommer i tillegg. 81