UNINYTT. Internasjonal anerkjennelse for SimpleSAMLphp ENKLERE WEBMØTER FORBINDELSE PÅ ARKITEKTUR. Aktuelt fra UNINETT Nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNINYTT. Internasjonal anerkjennelse for SimpleSAMLphp 8. 10. ENKLERE WEBMØTER FORBINDELSE PÅ ARKITEKTUR. Aktuelt fra UNINETT Nr."

Transkript

1 UNINYTT Aktuelt fra UNINETT Nr. 2/2011 Internasjonal anerkjennelse for SimpleSAMLphp 6. STERKERE SATSING NY FIBER- PÅ ARKITEKTUR FORBINDELSE ENKLERE WEBMØTER

2 INNHOLD 3 Leder En sektor i endring 4 Internasjonal anerkjennelse for SimpleSAMLphp Godkjent i Kantara-test 06 Sterkere satsing på arkitektur, sikkerhet og samordning 6 Sterkere satsing på arkitektur, sikkerhet og samordning Ny organisering i UNINETT 8 Ny fi berforbindelse mellom Narvik og Kiruna Tredje vei ut av landet 10 Webmøter enkelt, tidsbesparende og miljøvennlig Adobe Connect som pilottjeneste 11 Svært positiv respons på Cloudstor 15 NORDUnet med langdistansenettverk Uninytt utgis av UNINETT Ansvarlig redaktør: Petter Kongshaug NO-7465 Trondheim Telefon: Trykk: Tapir Layout: HK Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt Forsidefoto: Mattis Daae Abonnement er gratis, bestill på Elektronisk utgave fi nnes på 11 Svært positiv respons på Cloudstor Tjenesten i full drift 12 Velger åpen holdning til TOR-nettverket Anonymitet tillatt 14 Høyhastighetstester fremmer europeisk samarbeid GÉANT3 forbereder 100-gigabitforbindelse 15 NORDUnet med langdistansenettverk Samarbeid med SURFnet 16 Nordisk erfaringsutveksling på Island Vellykket NORDUnet-konferanse 18 Positive erfaringer fra verdens IPv6-dag 19 En halv million norske domenenavn Fortsatt sterk vekst 19 Norske domenenavn også for privatpersoner priv.no gjenåpnet i juni 20 Dette er meg på Internett Kronikk om private domenenavn 22 Teite ting om tryggleik Skjult identitet på nett? 23 Aktuelt Finansiering på plass for ecampus Fusjonsprosess i UNINETT Nytt om navn

3 LEDER En sektor i endring Sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner var et aktuelt tema i valgkampen foran årets kommune- og fylkestingsvalg. Også i universitets- og høgskolesesektoren er samarbeid og sammenslåing satt på dagsordenen. Organisering av høyere utdanning er i endring, og vi kan forvente fl ere strukturelle endringer i årene framover. For å tilpasse oss endringene i sektoren, har UNINETT valgt å endre organisering og struktur. UNINETT AS og UNINETT FAS AS er i en fusjonsprosess som fører til at de to selskapene blir til ett fra årsskiftet 2011/2012. UNINETTs nye organisering er spesielt rettet mot områdene informasjonssikkerhet, virksomhetsarkitektur og samordning. Dette kan du lese mer om i dette nummeret av Uninytt. I lys av tragedien 22. juli, er det nærliggende å refl ektere over hvordan Internett kan være arena for uønsket meningsutveksling mellom folk med ekstreme oppfatninger og hensikter. Internett som lekegrind for ekstremisme kontra et sterkt kontrollert Internett der friheten begrenses, blir automatisk et dilemma vi må ta stilling til. Dette belyses fra fl ere sider i denne utgaven. UNINETTs nye tjeneste CloudStor ble lansert i juni i år, og er blitt meget godt mottatt av brukerne. CloudStor lar brukeren dele store datafi ler med andre på en meget enkel måte, uten å bli stoppet av begrensninger med hensyn til fi lstørrelser i blant annet e-postsystemer. Du kan lese mer om dette og vår pilottjeneste for webmøter. Ellers kan du få med deg at vår egenutviklede programvare SimpleSAMLphp er blitt godkjent i en internasjonal test i regi av Kantara Initiative. Anerkjennelsen fra Kantara viser at utviklingsarbeidet vi gjør med utgangspunkt i Feide gir resultater, både når det gjelder brukeropplevelse og teknisk kvalitet. Vi presenterer også den nye fi berforbindelsen mellom Narvik og Kiruna, samt ulike tester av høyhastighetsnettverk i regi av NORDUnet og GÉANT3. Vi ønsker alle våre lesere en fi n høst. Foto: Mattis Daae Petter Kongshaug Administrerende direktør 3

4 FEIDE Det er viktig at våre fellesløsninger spiller godt sammen med andre løsninger i markedet, sier Andreas Aakre Solberg og Ingrid Melve i UNINETT. Foto: Mattis Daae, UNINETT 4

5 FEIDE Internasjonal anerkjennelse for SimpleSAMLphp Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Det UNINETT-utviklede produktet SimpleSAMLphp var ett av fire produkter som ble godkjent i Kantara Initiatives interoperabilitetstest av SAML 2.0-programvare fra januar til mars Dette er andre gang SimpleSAMLphp mottar konkret internasjonal anerkjennelse. Vi er stolte over denne anerkjennelsen fra Kantara Initiatives, sier Ingrid Melve, teknisk direktør i UNINETT. I en tid hvor UNINETT er blant de første i verden som får til internasjonal samtrafikk mellom identitetsføderasjoner, har vi hatt særskilt fokus på økt interoperabilitet mellom innloggingsløsninger. Det overordnede målet er å hindre problemer for sluttbrukeren, og deltakelsen i testprogrammet til Kantara Initiative er ett av mange tiltak for å sjekke ut status, legger hun til. Åpenhet, sikkerhet og integritet under lupen SAML 2.0 er en protokoll som utgjør basis for mange ulike innloggingsløsninger på web. Formålet med testen var å finne ut om de deltakende programmene tilfredsstiller de strenge kravene til åpenhet, sikkerhet og integritet innenfor føderert identitetsforvaltning i spesifikasjonene for SAML 2.0. Blant annet gjelder det Feide i norsk utdanningssektor og MinID innenfor offentlige tjenester. En full matrisetest er den beste måten å teste interoperabilitet på, siden den demonstrerer i praksis at programmene kan fungere i samspill med hverandre i forhold testkriteriene. Den webbaserte testen ble overvåket av Kantara Interoperability Review Board og gjennomført av Drummond Group fra 10. januar til 1. mars SAML 2.0 har vist seg å være avgjørende for hvordan sikkerhet på tvers av domener ivaretas, både mellom virksomheter og i forhold til tjenesteleverandører i skyen, sier presidenten for Kantara Initiative, Matthew Gardiner. Virksomheter kan stole på at produktene som godkjennes gjennom testen tilfredsstiller høye interoperabilitetskrav. Internasjonalt samarbeid og åpne standarder er suksessfaktorer I 2008 mottok SimpleSAMLphp den prestisjetunge IDDY Award som årets nyskaping. Programmet baserer seg på åpen kildekode, og har en stor internasjonal brukermasse. Det er viktig at våre fellesløsninger spiller godt sammen med andre løsninger i markedet, enten det er åpen kildekode eller ferdig hyllevare. Standardisering er en viktig bit i dette samspillet, sier Andreas Aakre Solberg i UNINETT. Sammen med kollega Olav Morken har Solberg vært ansvarlig for testgjennomføringen, og bygget opp et viktig miljø rundt SimpleSAML som åpen kildekode. SimpleSAMLphp startet som en enkel test basert på en enkel idé om at det burde være mulig å løse innlogging på en enklere og mer oversiktlig måte. I dag er SimpleSAMLphp en viktig sikkerhetskomponent i mange miljøer, og det er stor internasjonal aktivitet knyttet til kildekoden. Et aktivt miljø som arbeider sammen er en av suksessfaktorene. UNINETT har som formål å arbeide for samtrafikk og åpne løsninger, og dette er et godt eksempel på dette, sier Ingrid Melve. Verdifulle verktøy i FedLabs Matthew Gardiner har også stor sans for det arbeidet som utføres i prosjektet Identity Federations under EU-programmet GÉANT3, der UNINETT har en ledende rolle. Prosjektet har utviklet Federation Lab, som er et sett med automatiserte verktøy som gjør at tjenesteleverandører kan teste interoperabiliteten av sine tjenester og løsninger. Kantara Initiative har sendt et formelt brev til GÉANT der de påpeker nytten og viktigheten av arbeidet i prosjektet. Arbeidet i FedLab er med på å sikre samtrafikk for innloggingsløsninger. Gjennom åpne løsninger legges det til rette for samarbeid mellom forskningsnettet, markedsaktørene og forskere på feltet. Samtidig ivaretar FedLab behovet for ikke å dele for mye informasjon gjennom at samtrafikk kan testes ut mot standardiserte grensesnitt. UNINETT ivaretar dermed sitt samfunnsoppdrag gjennom slike tjenester. Nyttige lenker: https://fed-lab.org kantarainitiative.org 5

6 SAMHANDLING Sterkere satsing på arkitektur, Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT UH-sektoren skal få enda større nytte av UNINETT som verktøy for felles satsinger, blant annet på de viktige områdene IKT-arkitektur og informasjonssikkerhet. UNINETT legger til rette for dette gjennom omorganisering og økt bemanning. Den nye samhandlingsavdelingen under ledelse av viseadministrerende direktør Helge Moe blir sentral i satsingen. Mer innflytelse og styring Vi ønsker å gi institusjonene mer innflytelse og styring over fellesløsninger i UH-sektoren, ikke bare for administrative systemer, men i alle UNINETTs IKT-relaterte oppgaver for sektoren, sier Moe. UNINETT har derfor startet et arbeid med en prosessmodell som formaliserer sektorens deltakelse og styringsrett. Videre ønsker UNINETT å være tydeligere i sin rolleutøvelse overfor sektoren. SAK-prosessene Kunnskapsdepartementet (KD) støtter en rekke ulike SAKprosesser (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) i UHsektoren. Disse prosessene vil resultere i tettere samarbeid mellom mange av UH-institusjonene, og kan også føre til sammenslåing av institusjoner. En konsekvens av dette er et behov for tettere samarbeid på alle nivåer i sektoren, fra teknisk infrastruktur til faglig og administrativt nivå, presiserer Helge Moe. UNINETT ønsker å yte prosesstøtte til alle disse nivåene. For å få til det må vi samordne egne ressurser og tjenester slik at sektoren ser UNINETTs leveranser som ett system, fortsetter han. Viktig arkitekturarbeid Utforming og forvaltning av en enhetlig IKT-arkitektur for UHsektoren er en stor utfordring i tida framover. UNINETT ønsker å spille en sentral rolle i arbeidet med en slik overordnet arkitektur, 6

7 SAMHANDLING Vi skal bidra til tettere samhandling med alle nivå i sektoren, sier f.v. Helge Moe, Heidi Bergh-Hoff og Rolf Sture Normann i den nyopprettede samhandlingsavdelingen. Foto: Mattis Daae, UNINETT r, sikkerhet og samordning i tett samspill med departementet, institusjonene og andre organer i sektoren, sier virksomhetsarkitekt Heidi Bergh-Hoff i UNINETT. Effektive og åpne løsninger som samtidig stimulerer innovasjon er viktig for UH sektoren. En god IKT-arkitektur danner grunnlag for slike fellesløsninger på ulike nivå, påpeker hun. Informasjonssikkerhet Kravene til informasjonssikkerhet blir stadig strengere, både på sektor- og institusjonsnivå. Samtidig ser vi at UH-institusjonene står overfor mange like utfordringer innenfor informasjons- og IKTsikkerhet. UNINETT ønsker å være en samarbeidspartner og kompetanseleverandør for KD og UH-sektoren når det gjelder utforming og forvaltning av en overordnet sikkerhetsarkitektur. Vi tror det kan være lurt å samordne erfaringer og kompetanse fra institusjonene og finne felles løsninger og metodikk som alle kan dra nytte av, sier sikkerhetsansvarlig Rolf Sture Normann i UNINETT. På mange måter forvalter vi en kritisk infrastruktur, med de strenge kravene dette stiller til sikkerhet og beredskap. Dette er noe vi tar på alvor, påpeker Normann. Samhandling og interaksjon UNINETT skal styrke samhandlingen og interaksjonen med UH-sektoren på ulike måter. Sektoren skal sikres innsyn og styringsrett der dette er naturlig. Videre skal UNINETT samle, samordne og koordinere egne ressurser og tjenester, slik at sektoren skal få en bedre og mer systematisk oversikt over UNINETTs leveranser. UNINETT skal jobbe målrettet og systematisk i kontakten med sektoren, gjennom møtevirksomhet, kurs og konferanser og andre kanaler for dialog og tilbakemelding. Vi i samhandlingsavdelingen skal bidra til at den tette samhandlingen og interaksjonen med sektoren på alle nivå i UNINETT skjer koordinert og enhetlig, sier Helge Moe. Vi er sikre på at det gode samarbeidet med institusjonene vil videreutvikles i tiden fremover, og at sektoren vil få resultater av de nye satsingene våre, avslutter han. 7

8 NETT Med den nye fi berforbindelsen er redundansen i forskningsnettet ytterligere styrket, sier teknisk direktør Olaf Schjelderup i UNINETT. Foto: GT Ny fiberforbindelse mellom Narvik og Kiruna Tekst: Mattis Daae, UNINETT Med en ny fi berforbindelse mellom Narvik og Kiruna, har det norske forskningsnettet både fått en tredje vei mellom Nord- og Sør-Norge og en tredje vei ut av landet. 8

9 Narvik NETT Kiruna Norge er et spennende og utfordrende land å bygge fi berinfrastruktur i, med store avstander og krevende topografi. Som følge av dette er det nesten umulig å sikre seg 100 prosent mot fi berbrudd. Redundans helt avgjørende Det norske forskningsnettet bygges derfor etter prinsippet om at det alltid skal være redundans i nettet. Det vil si at det alltid skal være fl ere alternative måter å rute trafi kken på i fall enkeltkomponenter feiler, for eksempel ved fi berbrudd, strømsvikt eller ruterfeil. Uten et defi nert sentrum som all trafi kken må innom, vil man kunne ha samtrafi kk med resten av verden på en langt mer robust måte fra hvilket som helst punkt i forskningsnettet. Sikkerhet som drivkraft Den nye forbindelsen mellom Narvik og Kiruna ble ikke primært drevet fram på grunn av kapasitetsproblemer, forteller Olaf Schjelderup, teknisk direktør for nett- og systemområdet i UNINETT. Mellom Nord- og Sør-Norge har det tradisjonelt vært to hovedtraseer for internettrafi kken. Den ene fi bertraseen har delvis fulgt jernbanen nordover, mens den andre har gått gjennom en sjøkabel langs kysten. Begge disse traseene har hatt mulighet til å ta over all trafi kken dersom den ene skulle falle ut. Sjøkabelen erstattet i sin tid en lavkapasitets og kostbar reservevei gjennom Sverige som UNINETT tidligere leide, og som ikke kunne oppgraderes, utdyper han. Til tross for tilsynelatende lav sannsynlighet for dobbeltbrudd, var det mulig å se for seg tilfeller der man kunne ha behov for en tredje mulighet. Dette ble særlig aktualisert i mars 2010, da uvær førte til at det gikk et ras langs jernbanen mellom Majavatn og Mosjøen slik at denne forbindelsen ble brutt. Kort tid etter måtte en malmbåt kaste nødanker utenfor Narvik, og samtidig tok den med seg kabelen som lå i sjøen. Dermed var forbindelsen mellom nord og sør sterkt nedsatt en periode, kun delvis reddet av en tynn forbindelse mellom Mo og Nesna, forklarer Schjelderup. En tidligere analyse hadde vist at det beste alternativet ville være å ta i bruk fi berkabler som tidligere var etablert og som kunne kobles sammen til et helt strekk mellom Narvik og Kiruna. Vi visste at vi var i nærheten rent geografi sk. Dermed kontaktet vi NORDUnet for å se på mulighetene for delfi nansiering av en grensekryssende fi berforbindelse her, med et sammenhengende fi beroptisk system mellom Narvik og Stockholm, fortsetter Schjelderup. Ny samarbeidsmodell Rent praktisk sørget UNINETT for en utvidelse av det norske forskningsnettet fra Narvik til den norsk-svenske grensa ved Bjørnefjell, mens SUNET (det svenske forskningsnettet) skaffet fi ber til grensa på den andre siden og forlenget det eksisterende DVDM-nettet til Narvik. Det nye med denne forbindelsen er at NORDUnet har det økonomiske og overbyggende ansvaret, mens UNINETT og SUNET har realisert løsningen teknisk. I tillegg til gevinsten ved å etablere en tredje vei til Nord- Norge, syntes vi det ville være interessant å prøve et slikt samarbeid i Norden, påpeker Schjelderup. Vi så at det var fl ere europeiske initiativ for å få på plass ulike grensekryssende fi ber (cross border fi ber), og vi ville se på mulighetene til å få utvidet en slik praksis også i Norden. Dette ville politisk sett være med på å bekrefte forskningsnettenes rolle, men kanskje like viktig er det å vise at NORDUnet kan ta en rolle som en nordisk overbyggende katalysator som kan bidra til et slikt samarbeid. Store gevinster Dette samarbeidet har gitt store gevinster. Bare fjorten dager etter at vi hadde begynt å få trafi kk på forbindelsen, opplevde vi på nytt at en malmbåt tok med seg kabelen mellom Narvik og Lødingen, samtidig som vi opplevde et fi berbrudd langs jernbanen igjen relatert til uvær. På grunn av denne nye forbindelsen ble ingen brukere påvirket, forklarer Olaf Schjelderup. I tillegg til en tredje forbindelse mellom Nord- og Sør-Norge, har vi i praksis også fått en tredje vei ut av landet, og vi forventer at denne forbindelsen vil gi fl ere positive effekter framover. For eksempel kan det fi nske forskningsnettet dra nytte av den. Finland har sitt konsentrasjonspunkt i Helsinki, men har også til en viss grad, som Norge, valgt å ikke ha et defi nert sentrum i nettet, og utveksler også trafi kk i Oulu. Det kan opprettes en forbindelse fra Oulu i Finland til Narvik, og videre en bølgelengde til Oslo. Dette vil i praksis gi det fi nske forskningsnettet en vei ut til verden som ikke går via Stockholm, utdyper Schjelderup. Det hører også med til historien at UNINETT har fått etablert et møtepunkt i Bodø, hvor begge innenlandsforbindelsene nordover kobles sammen. Vi planlegger også å forsterke tilsvarende sammenkobling mellom Mo og Nesna. Begge disse alternativene styrker omrutingsmuligetene betydelig hvis vi har multiple brudd på fi berinfrastrukturen, legger han til. Kritisk infrastruktur Vi opplever forskningsnettet som en svært kritisk del av infrastrukturen for de mange brukerne av nettet. Ikke bare må fokus framover ligge på langdistanseforbindelsene, men to fi berføringer inn til UH-byggene er også viktig for å kunne være uberørt av graveskader, setningskader og frostskader som fra tid til annen ødelegger fi berkablene. Likeså er alternativ strømforsyning og alternativt nettutstyr viktig. I en helhetlig tankemodell for å sikre tilgjengelighet, er det viktig å ta høyde for uforutsette ytre hendelser. Det er ikke tilstrekkelig å bare sikre forhåndsbestemte kritiske systemer og korrigere for historiske hendelser, vi må også dimensjonere for det helt uventede slik at alle brukere kan få dekket et akutt behov for å kommunisere dersom særlige hendelser inntreffer. Infrastruktur og robusthet er viktige begreper å se i sammenheng, og UNINETT vil i mange år framover fortsette å ha stort fokus på å robustifi sere infrastrukturen helt frem til sluttbruker, avslutter Olaf Schjelderup. 9

10 ECAMPUS Webmøter enkelt, tidsbesparende og miljøvennlig UNINETT har gjennom ecampus-programmet etablert en felles webmøtetjeneste for UH-sektoren basert på Adobe Connect. Webmøter fungerer best når arbeidsflatedeling eksempel LMS Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT Tjenesten drives som pilottjeneste fram til juni 2012, og kostnadene i pilotperioden dekkes av ecampus. Ambisjonen er at webmøtefunksjonalitet skal være like lett tilgjengelig for sektoren også etter pilotperioden. Nøyaktig hvilken form dette vil få blir avklart i løpet av våren Alt du trenger er en nettleser Alt du trenger for å sette opp et webmøte, er en nettleser med en plugin for å dele arbeidsflate. Deltakerne kan sitte på et hvilket som helst nett, og tjenesten har ingen problemer med brannmurer. Siden det kreves lite konfigurering på forhånd, er det enkelt å gi mange parter tilgang, og det er enkelt å invitere inn gjester. Webmøter er et godt alternativ for kortere møter der deltakerne er spredt geografisk. Istedenfor å bruke en hel dag på reise for et totimers møte, kan du gjennomføre møtet hjemmefra eller fra kontoret. I tillegg til å spare tid, sparer du også miljøet. Første steg mot en helhetlig infrastruktur Det er et mål for ecampus-programmet at alle i UH-sektoren skal ha webmøter lett tilgjengelig basert på en helhetlig infrastruktur. Pilottjenesten med Adobe Connect gir en mulighet til å teste ut webmøter i praksis og samle erfaringer på området. Det gir også de som ikke har en eksisterende løsning på plass, muligheten til å komme i gang. Tilgjengelig for alle Tjenesten er tilgjengelig for hele UH-sektoren, og det er gratis for institusjonene å abonnere på den. Alle ansatte og studenter ved de deltakende institusjonene kan etablere møterom og organisere møter. For å være møteleder må du logge på med Feide. Andre møtedeltakere trenger ikke å logge seg på, de deltar ganske enkelt via web. Nyttig informasjon https://connect.uninett.no 10

11 ECAMPUS Svært positiv respons på Cloudstor Det nye webgrensesnittet for enkel deling av store filer Cloudstor har fått meget positiv respons både nasjonalt og internasjonalt siden det ble operativt i juni. Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Prosjektledelsen roser pilotbrukerne som var med før lansering, og mener deres tilbakemeldinger og synspunkter i pilotfasen har mye av æren for at Cloudstor fungerer så bra. Hva gjør Cloudstor? Studenter og ansatte innenfor forskning og høyere utdanning har ofte behov for å dele store datafiler med hverandre. Cloudstor er en webtjeneste for enkel og sikker utveksling av store filer. Med CloudStor kan brukeren: som lar deg se på YouTube (Flash trengs) GoogleGears browser plugin (deling av filer over 2 gigabyte uten GoogleGears og på andre plattformer blir mulig i løpet av 2011) Med ny versjon vil filer av alle størrelser kunne lastes opp direkte fra browseren, uavhengig av plugins. Blant annet støtter FireFox og Chrome nødvendig funksjonalitet. Videre utviklingsarbeid dreier seg nå om å få til opplasting av filer over 2 gigabyte på alle plattformer, uten trøbbel og heft. Vi regner med at vi starter testing av en ny Mer om Cloudstor: Cloudstor-tjenesten: cloudstor.uninett.no Kontakt: Enkel i bruk Når institusjonen abonnerer på tjenesten, trenger ikke den enkelte bruker å registrere seg eller opprette brukerkonto, og det er ingen programvare som skal installeres. Bruker A logger seg på nettstedet cloudstor.uninett.no med Feide. Hun laster opp en stor fil. Hun sender så en e-post til bruker B, som hun ønsker å dele denne filen med. Bruker B klikker på lenken i e-posten og laster ned filen. Slik omgår brukerne begrensninger med hensyn til hvor store filer som kan sendes per e-post, og de har kontroll over hvem som har tilgang til den aktuelle filen. Filen slettes automatisk innen 20 dager. Når denne utgaven av Uninytt går i trykken, har 32 universiteter og høgskoler i Norge gitt sine respektive brukere tilgang til Cloudstor. Internasjonalt vokser konsortiet rundt Cloudstor, og det er nå seks medlemmer, med det slovenske forskningsnettet ARNES som siste partner. Flere andre forskningsnett planlegger også å tilby UNINETT. Framover skal vi jobbe aktivt for å gjøre Cloudstor mer kjent blant alle de potensielle brukerne som vi vet har behov for en enkel måte å utveksle datafiler på, sier Meijer. Utvikles videre Programvaren som muliggjør Cloudstor heter FileSender 1.0 (omtalt i Uninytt nr. 1/2011). Neste versjon av Filesender vil bli basert på den nye webstandarden HTML5, og utviklingen er godt i gang. Takket være aktive pilotbrukere, er Cloudstor allerede en meget Foto: Mattis Daae, UNINETT 11

12 NETT Velger åpen holdning til TOR-nettverket På bakgrunn av en situasjonsanalyse, har UNINETT valgt å innta en åpen og avventende holdning til bruk av TOR-noder i forskningsnettet. I praksis skjedde det ved at IT-reglementet for forskningsnettet ble endret slik at anonymitet ble tillatt. Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Ett år etter dette vedtaket har man ikke erfart misbruk eller andre problemer. UNINETT aksepterer bruk av TOR i forskningsnettet, men vi avstår fra å støtte dette aktivt ved å for eksempel sette opp egne, dediserte TOR-noder, forklarer IT-revisor Per Arne Enstad. TOR-noder i vårt nettverk må rette seg etter våre regler for akseptabel bruk og vårt IT-reglement. UNINETT vil håndtere en TOR-node på linje med alle andre tjener- eller klientmaskiner i vårt nettverk, og vil kunne kreve at det tas aksjon ved misbruk. I grove tilfeller kan UNINETT foreta nødstenging for å beskytte infrastruktur eller tredjepart, forklarer Enstad. Hva er TOR? TOR-nettverket er bygd opp av transittnoder, exitnoder og en katalogtjeneste. Katalogtjenesten forteller klienten hvor den kan fi nne innganger til TOR-nettverket. Det er viktig at det fi nnes mange av disse, og at de publiseres på en måte som er mest mulig motstandsdyktig mot blokkering. Transittnodene har som oppgave å videreformidle trafi kk mellom brukerne. For å oppnå god robusthet og motstandsdyktighet mot overvåkning og trafi kkanalyse, er det viktig at det fi nnes mange også av disse. Exitnodene leverer trafi kken til klientene, og vanligvis er disse også inngangsnoder til nettverket. Vi har valgt en åpen og nøytral holdning til TOR i forskningsnettet, sier IT-revisor Per Arne Enstad i UNINETT. Foto: Mattis Daae, UNINETT TOR-nettverket kan beskrives som en løk med fl ere lag. Anonymitet oppnås ved at stien mellom to dialogpartnere blir skjult ved at trafi kken rutes via et stort antall transittnoder, forklarer Enstad. Fra et hvilket som helst sted i nettet er det kun mulig å spore trafi kken tilbake til foregående node. Det er med andre ord ikke mulig å fi nne ut hvilke brukere som kommuniserer med hverandre ved hjelp av vanlig trafi kkanalyse, sier han. 12

13 NETT TOR er et viktig hjelpemiddel for mange som trenger anonymitet til ulike gode formål. TOR tilbyr i utgangspunktet bare én ting: anonymitet. TOR tilbyr ingen andre beskyttelsesmekanismer, som for eksempel ende-tilende-kryptering. TOR kan riktignok kryptere trafi kk i transitt, men dette tilbys altså ikke til klientene. Ønskes ende-til-endebeskyttelse, må dette avtales mellom partene på forhånd, og det er ikke en del av TOR. Positive og negative aspekter UNINETTs holdning til TOR-noder i forskningsnettet er basert på en avveining mellom positive og negative faktorer. Det vil alltid være slik at åpenhet til en viss grad kan føre til misbruk. Det vil imidlertid være umulig for UNINETT å håndheve et forbud mot TOR-noder og liknende tjenester i forskningsnettet. TOR er dessuten et viktig hjelpemiddel for mange som trenger anonymitet til ulike gode formål. UNINETT har derfor inntatt en åpen, nøytral rolle her, og den forvalter vi på lik linje med våre øvrige roller og oppgaver i forskningsnettet, avslutter Per Arne Enstad. 13

14 Høyhastighetstester fremmer europeisk forskningssamarbeid Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT De europeiske forskningsnettene og DANTE (driftsorganisasjonen for GÉANT3-nettverket) jobber sammen for å forberede høyhastighetsforbindelser på 100 gigabit per sekund gjennom og mellom nettverkene sine. Dette bereder grunnen for sømløs og rask deling av data over hele kontinentet, og vil gjøre det mulig å samarbeide tettere i viktige prosjekter innenfor kritiske fagområder som klimaendringer, energi, matsikkerhet og genetikk. Nye samarbeidsmåter Behovet for høyere kapasitet drives fram av en fundamental endring i måten forskere samarbeider på innenfor alle områder, et resultat av digitalisering av forskningsmetoder og forskningsdata, og en påfølgende massiv økning i datamengde og antall nye prosjekter. I tillegg til områder som radioastronomi, kvantefysikk og medisinsk forskning, blir også humanistiske fag i større og større grad avhengige av teknologi og nettverk for å samarbeide. GÉANT3 Det europeiske GÉANT3-prosjektet har som ambisjon å forme morgendagens Internett gjennom nyvinninger innen nettverk og avanserte brukertjenester. Prosjektet skal utvide mulighetene for felleseuropeisk forskning og samarbeid. DANTE DANTE er en ikke-kommersiell organisasjon etablert i 1993 av de europeiske forskningsnettene for å planlegge, utvikle og drive avanserte forskningsnettverk på europeisk nivå. DANTE er delvis finansiert av EU-kommisjonen, og har ansvaret for utvikling og drift av GÉANTnettverket gigabit i løpet av 2012 Ryggraden i GÉANT-nettverket har de senere årene blitt oppgradert til en kapasitet på 40 gigabit per sekund, og er i en utbyggingsfase der kapasiteten på nøkkelstrekninger skal utvides til 100 gigabit i løpet av En samarbeidsgruppe fra forskningsnettene og DANTE koordinerer aktiviteten og deler kunnskap og erfaringer. Forskningsnettene i Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Nederland og de nordiske landene (NORDUnet) har alle investert i høyhastighetsutprøving og -implementering, og gjort det mulig for sine brukere å dra fordel av et sprang i båndbredde som øker hastigheten på overføringer inntil ti ganger. Omfattende testing NORDUnet har utført omfattende labtesting av hastigheter på 100 gigabit per sekund. Nå kjøres en full produksjonstest på strekningen Stockholm København, en avstand på 866 kilometer. Den dramatiske økningen i forskningssamarbeid og nye arbeidsmetoder fører til spådommer om en kommende eksplosjon i datamengde og nettverkstrafikk, sier administrerende direktør Matthew Scott i DANTE. De europeiske forskningsnettene og DANTE samarbeider derfor med tanke på å få på plass ende-tilende-infrastruktur og -tjenester for å sikre at våre 40 millioner brukere kan samarbeide sømløst i framtida. Backbone Topology November GÉANT is operated by DANTE on behalf of Europe s NRENs. 14

15 NORDUnet og SURFnet sam- arbeider om langdistansenettverk NORDUnet NORDUnet er et samarbeid mellom forskningsnettene i de fem nordiske landene Norge (UNINETT), Sverige (SUNET), Danmark (Forskningsnettet), Finland (Funet) og Island (RHnet). Selskapet binder sammen de fem forskningsnettene, og er knutepunktet mellom Norden og resten av verden. Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT NORDUnet har sammen med andre gjennomført et eksperiment med et høyhastighets ultralangdistansenettverk. SURFnet SURFnet er det nederlandske forskningsnettet. De tilbyr tjenester for forskning og undervisning innenfor en hybrid nettverksinfrastruktur, samt identitetsforvaltning og et utviklings- og samarbeidsmiljø. Teknologien gjør det mulig for partene å tilpasse nettverkene sine til en framtid der de skal tilrettelegge ikke bare for lokale, nasjonale og regionale behov, men også for globale forskningsnettverk med behov for overføring av store mengder data. Nettverk på 4300 kilometer Ved å utnytte sin samlede ekspertise innen avansert fotonisk maskinvare og tungregning, skapte samarbeidspartnerne NORDUnet, SURFnet, Ciena, Mellanox, Telindus-ISIT og universitetet i Amsterdam en tjeneste på 40 gigabit Ethernet (40GbE) på de eksisterende nettverkene til NORDUnet og SURFnet, med totalt 37 fiberstrekk på ulike fibertyper (TWRS, TW+ og AllWave). De fem samarbeidspartnerne skapte en optisk linje i et nettverk på 4300 kilometer via nettverkene til NORDUnet og SURFnet, inkludert et uforsterket strekk på 2700 kilometer mellom CERN i Genève og København. E-vitenskap stiller nye krav Distribusjon av data fra globale e-vitenskapseksperimenter krever 40 og 100 gigabit per sekund konnektivitet med minimal forsinkelse på høykapasitets optisk fiber over landegrensene i strekk på opptil 6000 kilometer. Eksempler på dette er overføring av data fra LHC i CERN i Genève til de nordiske landene, sammenkobling av datamaskinklynger for distribuert multiskala simulering (mapper.eu.org/), eller distribuert redigering og prosessering av digital kinofilm (cinegrid.org/). Erfaringsinnhenting er målet Målet for eksperimentet er å samle erfaring i å sette opp ulike høyhastighetsforbindelser over svært lange avstander, på tvers av landegrenser og domener og med ulike teknologier og forskjellig utstyr. Videre jobber partnerne med overføringsprotokoller, tuning, overvåking og måling av ulike aspekter ved datastrømmene, spesielt forsinkelse og gjennomstrømming for ulike tuning-parametre og forskjellig arkitektur. Det er en ære for oss å jobbe sammen med disse avanserte nettverksmiljøene, sier Rod Wilson, leder av Cienas program for ekstern forskning. Neste generasjon infrastruktur er avgjørende for å støtte applikasjoner innen e-vitenskap, og Ciena er stolt over å delta i utviklingen av dette. 15

16 Nordisk erfaringsutveksling Tekst og foto: Lars Fuglevaag, UNINETT Den 26. NORDUnet-konferansen ble arrangert på Island i juni med rundt 200 deltakere fra nettverksmiljøer og høyere utdanning i Norden og verden for øvrig. Innleggene på konferansen omhandlet blant annet framtidas Internett, e-læring, cloud computing, outsourcing, lagring og sikkerhet. Framtida for forskningsnett Konferansen ble åpnet av administrerende direktør i NORDUnet, René Buch, som presenterte NORDUnets tanker omkring framtida for nasjonale forskningsnett. Han tok utgangspunkt i et notat fra NORDUnet, der utfordringer og muligheter for forskningsnettene diskuteres. Spesielt opptatt var han av forskningsnettenes samlede rolle som globale nettverkstilbydere og tilretteleggere for e-infrastruktur for forskning og undervisning. Nordisk samarbeid i fokus Det er et uttalt mål for NORDUnet-konferansen å fokusere på nordisk samarbeid. I løpet av konferansen fi kk deltakerne både presentert planer om slikt samarbeid og konkrete resultater. UNINETT og SUNET har samarbeidet om en fi berkabel mellom Narvik og Kiruna, mens Nordisk ministerråd har planer om en ringstruktur i Østersjøen mellom Norden og de baltiske landene. Videre ble webmøter presentert som en av de første fellesnordiske tjenestene, og planer for ytterligere fellestjenester ble skissert og diskutert. E-læring og morgendagens studenter Flere sesjoner tok for seg utfordringene ved å utnytte teknologien til å forbedre læring og undervisning, og mange av disse innlederne var norske. Ragnvald Sannes fra BI delte forskningsresultater og erfaringer fra teknologistøttet undervisning, mens Frank Paul Silye presenterte UiOs satsing på mobile enheter. Ingrid Melve presenterte ecampus-programmet, et initiativ fra UNINETT som skal bidra til økt samarbeid og utvikling av fellesløsninger og standarder innenfor dette området. Ikke bare Norden NORDUnet-konferansen omfattes av stor interesse også utenfor Norden. Deltakerlisten omfattet navn fra 20 nasjoner, fl est fra Nord-Europa og Nord-Amerika, men alle verdensdeler var representert. Internasjonalt samarbeid innenfor ulike felter var også tema for fl ere av innleggene, deriblant TOR-nettverket, partikkelakselleratoren i CERN og ulike prosjekter innenfor GÉANT3-programmet. Stafettpinnen til Oslo i 2012 Ved avslutningen av konferansen ble NORDUnet-fl agget tradisjonen tro overlevert til neste arrangør. UNINETT står ansvarlig for konferansen i 2012, som vil gå av stabelen i Oslo fra 18. til 20. september. Lokal arrangør vil være den nyfusjonerte Høgskolen i Oslo og Akershus. 16

17 på Island NORDUnet-konferansen: universiteter og høgskoler miljøer Mer informasjon: 17

18 IPv6 Positive erfaringer fra verdens IPv6-dag Tekst: Mari Prestvik, UNINETT Rapporter fra den internasjonale IPv6-dagen 8. juni tyder på at overgangen fra IPv4 til IPv6 vil gå relativt greit. Forskningsnettet har vært klargjort for IPv6 i lang tid. Nær 400 organisasjoner og leverandører, blant andre Facebook, Google og store, norske nettaviser, deltok på IPv6-dagen. Målet med denne 24-timers gjennomkjøringen var å motivere aktører til å klargjøre sine internettjenester for IPv6. I tillegg ville man finne ut om de ville få problemer med å gjøre sine tjenester tilgjengelige med både IPv4- og IPv6-adresser samtidig, slik at ingen skulle oppleve ekstra risiko som følge av problemer med bruk av IPv6. IPv6-dagen var såpass vellykket at mange av tjenestetilbyderne valgte å fortsette med IPv6 på sine tjenester, selv om intensjonen denne dagen bare var å teste, forklarer Trond Skjesol i UNINETT. Hvorfor IPv6? IPv4, eller Internet Protocol version 4, har begrenset adressekapasitet. Folk flest bruker domenenavn for å kontakte tjenester, så de ser jo ikke IP-adressen. Navnet oversettes så til en adresse som strengt tatt er usynlig for brukeren. Brukeren er derfor ikke særlig interessert i om det er en IPv4- eller IPv6-adresse han får. På grunn av sterk vekst i bruken av Internett verden over, vil muligheten til å få nye IPv4-adresser for å koble til maskiner og utstyr falle bort i løpet av 2012, muligens litt senere avhengig av om nettleverandørene fortsatt har ubrukte adresser. Myndigheter og internasjonale organisasjoner verden over er enige om at en ny internettprotokoll IPv6 er løsningen på denne utfordringen. IPv6 tilbyr 340 billioner internettadresser, som vil være tilstrekkelig for fortsatt internettvekst i årene framover, og som dermed kan støtte framtidig industriell vekst og forskningsaktivitet, sier Trond Skjesol. UNINETT har eksperimentert med IPv6 siden 1998, og tilbød IPv6 til sine kunder første gang i Per i dag er 62 prosent av norske høgskoler og universiteter klare for IPv6, og hos noen av disse institusjonene er så mye som halvparten av brukerne allerede på IPv6. Likevel går bare én prosent av trafikken i UNINETT i dag over IPv6, legger han til. Alle PC-klienter er klare for IPv6. Veien videre UNINETT har fortsatt noen IPv4-adresser igjen. Hvert år ved semesterstart merker vi pågang etter nye adresser, særlig i forbindelse med trådløse nett og nett for IP-telefoner. Den dagen vi må svare nei til nye IPv4-adresser nærmer seg raskt, og da må kundene være klare til å bruke IPv6. Vanlige tjenester som e-post og web er enkle å tilby på IPv6, og alle PC-klienter er klare for IPv6, så da er det etter hvert på tide å sette i gang med implementering på campus, avslutter Skjesol. UNINETT kan selvfølgelig kontaktes for råd og bistand i denne prosessen. 18

19 IPv6 IPv6-dagen må oppsummeres som meget vellykket, sier Trond Skjesol i UNINETT. Foto: Mattis Daae, UNINETT 19

20 .no En halv million DOMENENAVN norske domenenavn Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT I januar ble domene nummer registrert i Norids database. Det store flertallet av virksomheter i Norge velger.no for sin domeneregistrering. Et domenenavn er en investering i framtida. Allerede i dag kan domenenavn knyttes opp mot mange tjenester, som nettsider, blogg og e-post, og abonnenten kan bytte internettleverandør uten at han må skifte adresse. Robust infrastruktur Systemet med IP-adresser og domenenavn ble etablert tidlig på 1980-tallet, og er i bruk den dag i dag. Selve infrastrukturen har vist seg å være svært robust, og med nødvendige oppgraderinger, har den også vært i stand til å håndtere den enorme økningen i antall maskiner og IP-adresser på Internett i denne perioden. I dag er det anslagsvis en milliard maskiner som er koblet til Internett med egen adresse, og antallet øker stadig. Alt tyder på at den underliggende infrastrukturen med IP-adresser vil holde tritt, og at domenenavn vil være like viktig også framover. Norge i têtskiktet Også i Norge har veksten vært formidabel. Etter at vi passerte 1000 norske domenenavn i 1995, steg kurven bratt, og det tok bare vel to år å øke antall registreringer fra i september 2008 til en halv million ved inngangen til Norge er blant de toppdomenene i Europa som har fl est domener per innbygger. Det er fortsatt sterk vekst blant bedrifter og andre profesjonelle brukere. Fra juni i år er det dessuten åpnet for at også privatpersoner kan registrere norske domenenavn. Mer informasjon: Norske domenenavn også for privatpersoner Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT Norid har åpnet for at også private kan registrere domenenavn under den norske landkoden. Private domenenavn er organisert under kategorien priv.no. Et eget domenenavn gir en mulighet for å skape sin egen identitet på Internett, uavhengig av arbeidsgiver eller nettleverandør. Domenenavnet kan brukes til profi lering i form av blogg eller websider, og det kan knyttes e-postadresser eller andre tjenester til det. Det kan dermed fungere som knutepunkt for alle de nettjenestene en person bruker: Facebook, Twitter, blogg og lignende. Og det beste av alt: Du kan ha domenenavnet og den samme e-postadressen resten av livet. Et norsk domenenavn er stabilt og blant de sikreste i verden, og vi er veldig glade for at også private nå har fått denne muligheten, sier Hilde Thunem, daglig leder i UNINETT Norid AS. Kronikken på neste side er en faksimile fra Adresseavisen 11. juni 2011 som utdyper hvorfor det kan være nyttig for privatpersoner å skaffe seg et eget domenenavn. Mer om endringen: 20

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember Program Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur Universitetet i Stavanger UNINETT- Konferansen 2010 Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur UNINETT-konferansen

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no Historien bak GigaCampus: KOMPAKT 1994-2004 Kun høgskolene Skapte gode løsninger Meget lønnsomt Godt samarbeid i sektoren Prosjektet vokste

Detaljer

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT

SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige. Rolf Sture Normann CSO, UNINETT SUHS konferansen 2012 CSO forum for sikkerhetsansvarlige Rolf Sture Normann CSO, UNINETT 07.-08. november 2012 Om UNINETT Det norske forskningsnettet Eid av Kunnskapsdepartementet Ca 100 ansatte, 200 mill

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

TILSLUTNINGSAVTALE FOR CAMTASIA RELAY

TILSLUTNINGSAVTALE FOR CAMTASIA RELAY TILSLUTNINGSAVTALE FOR CAMTASIA RELAY Mellom UNINETT AS ("UNINETT") og ("Virksomheten") heretter samlet omtalt som "Partene", er det i dag inngått følgende avtale ("Avtalen"): 1/6

Detaljer

Dette er meg på Internett. Domenenavn livsviktig og usynlig infrastruktur 5. oktober 2011 Elisabeth Farstad

Dette er meg på Internett. Domenenavn livsviktig og usynlig infrastruktur 5. oktober 2011 Elisabeth Farstad Dette er meg på Internett Domenenavn livsviktig og usynlig infrastruktur 5. oktober 2011 Elisabeth Farstad Hvem er Norid? Hva er et domenenavn? Domenenavn og nettbruk Klart for.hvasomhelst 2 Kommunikasjonsutfordringer,

Detaljer

Åpen telefonistruktur

Åpen telefonistruktur Åpen telefonistruktur Olav Kvittem, UNINETT gigacampus, 7/9-2005 Oversikt SIP prinsipper og anvendelser Telefoni konvergens med ENUM IP samtrafikk-oversikt Hva UNINETT gjør med IP-telefoni (Roald) 1 Session

Detaljer

Skolestart VG1 elever

Skolestart VG1 elever Skolestart VG1 elever Undervisningen i videregående skole krever at alle elevene har datamaskin. Elevene i vidaregående opplæring i Hordaland fylkeskommune har selv ansvar for å skaffe seg PC til skolestart

Detaljer

Bredbåndsfylket Troms AS

Bredbåndsfylket Troms AS Bredbåndsfylket Troms AS Når nettene blir lange er mulighetene mange bakgrunn Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk i årene fremover Gjelder skoleverk, helse, telemedisin,

Detaljer

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT

Skytjenester. - Gevinster og utfordringer. Petter Kongshaug, UNINETT Skytjenester - Gevinster og utfordringer Petter Kongshaug, UNINETT Tradisjonell IKT i endring 14. november 2013 SLIDE 2 Google compute plants 14. november 2013 SLIDE 3 Universitet IKT i endring WiFi Cloud

Detaljer

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt».

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt». Personvern vilkår Om Velkommen til Hoopla, Hoopla AS ( Selskapet, Vi og/eller Vår ) gjør det mulig for mennesker å planlegge, promotere og selge billetter til et Arrangement. Vi gjør det enkelt for alle

Detaljer

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON Utarbeidet av: Ingrid Melve Sist oppdatert:13.01.2011 Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn Prosjektnummer ecampus webmøter * Tilknytning

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Brukarmanual. www.osberget.no

Brukarmanual. www.osberget.no www.osberget.no Brukarmanual Velkomen Takk for at du valde Osberget GO Dette er verktøyet for deg som ynskjer å oppgradere og halde ved like nettstaden din på ein raks og effektiv måte. Osberget GO er

Detaljer

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir. SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

NetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT

NetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT 365 Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT Å være kundens «Best Companion» forplikter Det innebærer blant annet å tilby «best-of-breed» løsninger

Detaljer

Det er tomt for IP-adresser...kva no?

Det er tomt for IP-adresser...kva no? Det er tomt for IP-adresser...kva no? Tore.Anderson@redpill-linpro.com Competence group Security and Networking Redpill Linpro GoOpen, Oslo, Mars 2011 PRODUCTS CONSULTING APPLICATION MANAGEMENT IT OPERATIONS

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene

Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Jakten på 100 prosent oppetid i telenettene Telecruise 2013 Helge Moe og Olaf Schjelderup Hva skal vi snakke om? Helsenettet i dag Neste generasjon kjernenett (NGK) Aktørbilde Realisering «jakten på 100%

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2

Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget. fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00. UHRs lokaler, Stortorvet 2 Godkjent referat fra møte i innkjøpsutvalget fredag 8. mai 2015 kl 10.00 14.00 UHRs lokaler, Stortorvet 2 Medlemmer Innkjøpssjef Lisbeth Gussiås, NTNU (leder) Innkjøpssjef Merete Berger Håkonsen, UiT Innkjøpssjef

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1 Vår oppgave UNINETT FAS sitt samfunnsoppdrag er å bidra til bedre og mer effektiv

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Agenda. Difi og DFØ. Historien om elektronisk faktura. Standard prosesser. Formater og status. Kom i gang

Agenda. Difi og DFØ. Historien om elektronisk faktura. Standard prosesser. Formater og status. Kom i gang Agenda Difi og DFØ Historien om elektronisk faktura Standard prosesser Formater og status Kom i gang Regjeringen Regjeringen Solberg KMD - Kommunal- og moderniseringsdepartementet Finansdepartementet Jan

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

Årsrapport Digitalt førstevalg 2013

Årsrapport Digitalt førstevalg 2013 Årsrapport Digitalt førstevalg 2013 Programleders vurdering 2013 har vært det første prøveåret for programområdet digitalt førstevalg. Det har vært givende samtidig som det har vært krevende. Alt i alt

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Generell Feide-arkitektur

Generell Feide-arkitektur Generell Feide-arkitektur Introduksjon Feide er i stor grad innført i universitets- og høgskolesektoren, og blir nå innført i grunnopplæringen. Samtlige fylkeskommuner er enten ferdige eller godt i gang

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv

Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv 1. Den digitale Kommune er med i en digital symfoni 2. Den effek8ve og samhandlende kommune har selvbetjente innbyggere og næringsliv Vi samhandler og nå

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

s. 4 Innledning s. 6 Teknologien bidrar til at vi i dag får svar på langt fl ere spørsmål enn før

s. 4 Innledning s. 6 Teknologien bidrar til at vi i dag får svar på langt fl ere spørsmål enn før www.uninett.no s. 4 Innledning s. 6 Teknologien bidrar til at vi i dag får svar på langt fl ere spørsmål enn før s. 8 I UH-sektoren samarbeider alle med sin argeste konkurrent s. 10 Den raskeste veien

Detaljer

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo

Kommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL

Detaljer

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info

Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info Samarbeidsløsning for FHS, Teknisk info 1. Kontorstøtte Samarbeidsløsningen som FHS-kontorene har etterspurt må forholde seg til kontorstøttesystemer, e-post, kalender og kontakter. Dette har egentlig

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30

Elektroniske spor. Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Elektroniske spor Senioringeniør Atle Årnes Radisson SAS Scandinavia Hotel, Holbergsgate 30 Det er forbudt å lagre unødvendige personopplysninger Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som

Detaljer

Personvern og sikkerhet

Personvern og sikkerhet Personvern og sikkerhet Formålet med personvern er å verne om privatlivets fred, den personlige integritet og sørge for tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Behandlingen av personopplysninger

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar

Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Sak- og portaldagene 2014 Digitalisering av offentlig sektor - EVRY`s rolle og samfunnsansvar Bård Jørgen Haaland Direktør, Løsninger Offentlig sektor EVRY EVRY`s rolle som samfunnsaktør. Kort om digitalisering

Detaljer

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering

Status og nyheter. Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004. Lysark kun til fri kopiering Status og nyheter Av cand.scient Knut Yrvin KOMIT 27. okt 2004 Lysark kun til fri kopiering Hva forvernter brukerne? Sentralisert drift Ressurssparing for skolene med åpen kildekodeløsninger Driftskonsepter

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Digital eksamen for UH-sektoren

Digital eksamen for UH-sektoren Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...

Detaljer

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. TILGANG TIL PORTALEN... 4 3. TILGJENGELIGE TJENESTER/MODULER... 5 3.1 ADMIN... 5 3.2 NORDIC CONNECT/IP VPN... 5 3.3 INTERNETT INFORMASJON...

Detaljer

POLITISKE SAKSDOKUMENT:

POLITISKE SAKSDOKUMENT: POLITISKE SAKSDOKUMENT: FRÅ PAPIR TIL PC Installasjons- og brukarrettleiing Politikar-PC Surnadal kommune 1 2 Innhald 1 Last ned PDF-XChange Viewer... 4 2 Installere PDF-XChange Viewer... 5 3 Anbefalt

Detaljer

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel

Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel Nasjonal løsning for elektronisk faktura og e-handel Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014 Olav Kristiansen, prosjektleder - elektronisk faktura, Difi Per Martin Jøraholmen seksjonssjef, DFØ

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Et enklere reisesystem for alle involverte Bernt Reitan Jenssen Kollektivtrafikkonferansen 2012 Oslo Over 300 millioner påstigninger i 2012 Trafikkvekst Ruter

Detaljer

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole

IKT-reglement for Norges musikkhøgskole IKT-reglement for Norges musikkhøgskole Norges musikkhøgskole (NMH) er forpliktet til å kontrollere risiko og håndtere informasjon og tekniske ressurser på en sikker måte. Når du får tilgang til disse

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. UNINETT i endring hva betyr det i praksis? 10. 12.

UNINYTT. Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund. UNINETT i endring hva betyr det i praksis? 10. 12. UNINYTT Aktuelt fra fra UNINETT Nr. 1/2012 1 2010 Utvidelser i Arktis UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund UNINETT i endring hva betyr det i praksis? 12. FRA EUROPA IDÉSKISSE LÆRER NYE TJENESTER

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0 EasyPublish Kravspesifikasjon Versjon 1.0 Endringshistorie Dato Versjon Kommentarar Person 12.04.2005 1.0 Første utkast Jesro Christoffer Cena Innhald 1 Innleiing...4 1.1 lsetjing... 4 1.2 Omfang... 4

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Feide Nøkkel til den digitale skolen

Feide Nøkkel til den digitale skolen Feide Nøkkel til den digitale skolen Narvik, 2008-04-24 Snorre Løvås www.uninettabc.no Digitale tjenester. 2 Digitale tjenester krever pålogging 3 Hva vi ser Større tilfang av tjenester Tjenester til ansatte,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder

IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder IT i Utdanningen / Innovativ utdanning IT 2015 Litt hva, hvorfor, sammenheger og hvordan Kort orientering på ca 1200 sekunder Tore Indreråk, PL Innovativ Utdanning IT 1 IT i utdanningens plass i systemet

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 You have zero privacy anyway -Get over it Scott McNealy, Sun Microsystems, 1999 19.04.2010

Detaljer

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre

2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre 1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:

Detaljer

Informasjon om Norids kommunikasjonskampanje i forbindelse med lansering av private domenenavn under priv.no

Informasjon om Norids kommunikasjonskampanje i forbindelse med lansering av private domenenavn under priv.no Informasjon om Norids kommunikasjonskampanje i forbindelse med lansering av private domenenavn under priv.no 12. mai 2011 Målet med informasjonskampanjen Publikum skal kjenne til muligheten for å få et

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF

VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Helsenettet og Norsk Helsenett SF Velferdsteknologi Anbefalinger fra utredningen av mulige

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

- men en verden av muligheter

- men en verden av muligheter En enkel løsning - men en verden av muligheter Da Telenor i Norge i 2011 vurderte løsninger som kunne bidra til enklere rekruttering falt valget på WebCruiter. Vi ønsket en løsning som skulle sikre enklere

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

Ulke typer ad fraud Laundered impressions Ad stabling Cookie stuffing

Ulke typer ad fraud Laundered impressions Ad stabling Cookie stuffing Ad Fraud Historie Det er over 20 år siden den første bannerannonsen ble publisert, og mye har skjedd siden den gang. Veksten i bruk av internett har vokst enormt verden over, hvorpå man nå teller over

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer