Erfaringer kommunal medfinansiering, samhandlingsreform mm. NORSAM- konferanse, Gardermoen 5. Mars 2013

Transkript

1 Tord Moltumyr kommuneoverlege / helsesjef Meland kommune tord.moltumyr@meland.kommune.no Erfaringer kommunal medfinansiering, samhandlingsreform mm. NORSAM- konferanse, Gardermoen 5. Mars 2013

2 Nordhordland seb fra verdensrommet - Felles ugordringer! - HurJg utviklende interkommunalt samarbeid. - Helsehusprosjekt. - Felles legevakt fra Felles jordmorvakt fra 80- tallet, avvikles 2013

3 Helseutvalget i Nordhordland Etablert i 2007, før samhandlingsreformen. Rådgivende organ for Regionrådet. Sammensetning: - 3 ordførere - 2 rådmenn - 2 kommuneoverleger Mandat: Jobbe strategisk og utviklende.

4 Meland kommune 7300 innbyggere Nr. 3 i Norge i prosentvis folkevekst Et sammenhengende helsevesen

5 Det lovpålagte avtaleverket 2012 InngåN mellom Haraldsplass sykehus / Helse Bergen og 22 kommuner. Ideelle private sykehus med på deler av avtaleverket (Olaviken, Solli, Betanien, Bjørkeli). Helse Vest ikke med i avtalene. En overordna avtale tjenesteavtaler Juridisk bindende

6 Helse Vest ikke avtalepart: Ikke samarbeid om røntgentjenester. Ikke samarbeid om jordmor / følgetjenester. Ikke samarbeid om økonomi og grunnlag for medfinansiering sykehus. Ikke samarbeid om private avtalespesialister. Ikke samarbeid om rehabilitering. Primærhelsetjenesten ikke en del av RHF ene sin strategi. Nye utviklingsoppgaver legges Zl 2. linje.

7

8 Melands umiddelbare erfaringer med samhandlingsreformen: Revolusjon fra februar / mars 2012: - Økning av utskrivningsklare pasienter. - Langt dårligere pasienter kommer ut. - Store dri^su_ordringer innen sykehjem og ploms. - Kommunal medfinansiering underfinansiert

9 Utskrivning fra sykehus: Hvor går grensa? Sykehuset har suveren definisjonsmakt: Sykehus Utskrivningsklar Helseforetaket betaler Kommunen betaler

10 Hva kunne kommunene overtan? Følgetjeneste jordmor (statlig fra 2010). Habiliteringstjenesten. Deler av rehabiliteringstjenesten. DPS ene / ambulante team. Lærings- og mestringssentre. Avtalespesialistene? PasienNransport? Div. lavterskelzlbud, f.eks. seksuell helse.

11 Forebygging i et livsløp LivssZl Overvekt Kosthold Psykisk helse Rus Sosial isolasjon Underernæring Psykisk helse Fallskader / lårhals Demens

12 Økonomi for Meland 2012 Økning månedlig akonto- beløp medfinansiering: Jan 2012: August 2012: Desember 2012: Totalt 1,2 mill mer i a- konto enn overført. - Staten kaller dene fullfinansiering

13 Hvorfor øker akonto? Får ikke innsyn i fakturagrunnlaget. Vet ikke om det er feil fra Zdligere år eller i år. Hdir benekter dene, men nekter innsyn. Vekst i Helse Bergen på 4,5% i år; kommunene får regningen. Folkeveksten i Meland? Sentrale myndigheter svarer ikke på spesifikke spørsmål!

14 Meland: forsøk på påvirkning Brev Zl Hdir des - 11; - ber om grunnlagsdata. (avslån). - Behov for oversikt for å kunne iverksene adekvate Zltak (avslån). PoliZsk inizazv ulzmo aug 12; brev Zl Hdir. Svar fra Hdir pr sept - 12: Svarer ikke på spørsmål. - Viser Zl statsbudsjenet. - Henviser Zl Kommunaldepartementet

15 Sponheim som torpedo Okt. 12: Formannskapet i Meland vedtar Zlbakehold av en mnd akontobeløp. Førstesideoppslag i BT. Fylkesmannen kaller inn kommuneledelsen Zl møte. Des - 12: Regionrådet sender brev Zl HOD; ber om å få bidra konkret Zl oppdragsbrevet Zl RHF ene; avslån. Status Mars 2013: Akonto for nov - 12 ikke fortsan ikke betalt. Helse Vest svarer fortsan ikke på henvendelser, og nekter å møte kommunene. 24. Januar 2013: Brev fra Regionrådet: ber om møte med HOD for avklaring. Brevet ikke besvart pr

16 Erfaringer samhandlingsreformen Medfinansiering svekker folkehelse og forebyggende arbeid. Ignorering og manglende samhandlingsvilje fra statlige etater. Et helsesystem som ikke henger sammen og som ikke er bærekra^ig. Dreining av ressurser fra kommune Zl spesialisthelsetjenesten. Mer kompetanse i kommunene enn Staten tror.

17 Hva hører vi andre si? Sykehusene: alt går fint! - SZkker av med samhandlingsponen. - Får pasientene ut av sykehuset. Økonomiske insenzver virker: - Nei, avtalene virker. - God effekt av lokale samarbeidsavtaler før samhandlingsreformen.

18 Er vi på ren spor?

19 Hva trenger kommunene? Aksept på at partene er likeverdige. Avtale med RHF ene. Fullfinansiering av samhandlingsreformen. Innsyn i fakturagrunnlaget. Overføring av oppgaver, ikke bare pasienter og betalingsplikt. En reform som handler om helse, ikke bare penger og omsorg! Påvirkningsmulighet på Zlbudet i 2. linje.

20 Hva ønsker vi å unale oss om i oppdragsdokumentet Zl RHF? Forpliktende møtearenaer kommuner / RHF. Enighet om fakturasystemene. Hvem tar kostnadene ved økt akzvitet? Avtalespesialistene: hjemler og lokalisering. Røntgentjenester og billeddiagnoszkk. Beredskap / ambulansetjeneste Hvilke nye Zlbud skal etableres i 2. linje? Habilitering og rehabilitering. Hvem fører Zlsyn med RHF.

21 Staten må: Vise samhandling i praksis. UnderstøNe kommunene. Klargjøre RHF sin rolle. Invitere kommunene inn i styringslinjene (eks.: oppdragsbrevene, utviklingsoppdrag, avregningsutvalg m.v.) Nye Zlbud i kommunene må være enerspurt i kommunene

22 Omsorgstrappen BEON-prinsippet Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester Trygghetsalarm Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Sykehusopphold Storetveit A-hus, Søpstad DGKS forsterket korttid HOBR- SUP Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Rehabiliteringsplasser Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig med heldøgns omsorg Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Sykehus lege Tilsynslege Fastlege Servicesenter Forebyggende tiltak 22

23 Hvilket håndtrykk skal vi kjempe for..?