Læreplaner i utvalgte fag

Transkript

1 Læreplaner i utvalgte fag February 2, 2012 Contents 1 Samfunnsfag Individ og samfunn Arbeids- og næringsliv Politikk og demokrati Kultur Internasjonale forhold Naturfag Forskerspiren Ernæring og helse Stråling og radioaktivitet Energi for framtiden Bioteknologi Økonomistyring Næringsliv og samfunn Økonomistyring Etikk og miljø Matematikk S Algebra Funksjoner Sannsynlighet og statistikk Lineær optimering Matematikk 1P Tal og algebra Geometri Økonomi Sannsyn Funksjonar

2 6 Kjemi Språk og modeller i kjemi Metoder og forsøk Vannkjemi Syrer og baser Organisk kjemi Geografi Geografiske kjelder og verktøy Landskap og klima Ressursar og næringsverksemd Demografi og utvikling Samfunnsfag 1.1 Individ og samfunn definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og diskutere følgjer av samlivsbrot bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet inoreg,grunngjekviforsamfunnetstraffaroggjeregreieforkorleiskriminalitet kan førebyggjast 1.2 Arbeids- og næringsliv definere omgrepa levestandard og livskvalitet, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet 2

3 bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet gjere greie for organisasjonane sin plass i det norske arbeidslivet og for faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy 1.3 Politikk og demokrati gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane den står overfor 1.4 Kultur definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn 3

4 forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur 1.5 Internasjonale forhold definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling 2 Naturfag 2.1 Forskerspiren planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer variabler, anslår måleusikkerhet og vurderer mulige feilkilder gjennomføre og tolke animasjoner og enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere måleusikkerhet og unngå mulige feilkilder i målingar og resultater vurdere kvalitet på fremstilling av egne og andres observasjonsdata og tolkninger 4

5 Bærekraftig utvikling beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg, avfallshåndtering og energibruk velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land 2.2 Ernæring og helse beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling 2.3 Stråling og radioaktivitet beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola 5

6 forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet iarktiskeområder,oghvilketiltaksomsettesiverkinternasjonaltforå redusere økningen i drivhuseffekten gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling og forklare fenomenene beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet 2.4 Energi for framtiden gjøre forsøk med solceller og solfangere og gjøre rede for hovedtrekkene i virkemåten gjøre rede for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikkeladbare batterier og til brenselceller gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde gjøre rede for hydrogen som energibærer 2.5 Bioteknologi forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi 6

7 3 Økonomistyring 3.1 Næringsliv og samfunn Hovedområdet dreier seg om næringsutvikling i Norge i et historisk perspektiv og sentrale trekk ved dagens næringsliv. Aktiviteter og problemstillinger som er felles for de fleste bedrifter, er sentralt. Hovedområdet handler videre om hvordan utnytting av ressurser kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og interessekonflikter. gjøre rede for hovedtrekk i næringsutvikling i Norge og forklare årsaker til strukturendringer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv gjøre rede for hva innovasjon og entreprenørskap betyr for verdiskaping og sysselsetting i dagens samfunn beskrive bedrifter med hensyn til næringstilknytning, foretaksform, interessenter, mål, arbeidsbetingelser og støtte- og hovedaktiviteter gjøre rede for hvordan lokale ressurser gir grunnlag for næringsvirksomhet og vurdere eventuelle interessekonflikter i forbindelse med ressursbruk 3.2 Økonomistyring Hovedområdet dreier seg om å føre og avslutte regnskap, beregne og analysere nøkkeltall, sette opp kalkyler, budsjetter og foreta budsjettkontroll. Det handler om sentrale begreper og sammenhenger knyttet til resultat- og balanseberegning, og hvordan bedriftens regnskap settes opp etter gjeldende regelverk. Bruk av digitale verktøy er sentralt. bruke digitale verktøy i økonomiske beregninger føre og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handels- og servicebedrifter og foreta årsoppgjørsdisposisjoner i samsvar med gjeldende regelverk utarbeide resultat- og balanserapporter for småforetak i samsvar med gjeldende regelverk beregne aktuelle nøkkeltall vurdere lønnsomhet, likviditet og finansiering utarbeide produktkalkyler for handels- og servicebedrifter og begrunne valg av metode forklare hvordan budsjettering inngår i økonomistyringen 7

8 utarbeide og vurdere resultat- og likviditetsbudsjett for handels- og servicebedrifter foreta budsjettkontroll og vurdere avvik gjøre rede for hvordan profesjonelle administrative IKT-baserte verktøy kan brukes i økonomistyringen 3.3 Etikk og miljø Hovedområdet dreier seg om etiske dilemmaer og utfordringer i regnskapsarbeidet i en bedrift. Det handler også om revisors rolle i dette arbeidet. Videre handler det om miljørapportering og miljøtiltak. gjøre rede for etiske dilemmaer og utfordringer i regnskapsarbeidet gjøre rede for krav som stilles til autorisasjon i forbindelse med regnskapsføring gjøre rede for gjeldende regelverk knyttet til revisjon og revisors rolle i en bedrift gjøre rede for regnskapslovens krav til miljørapportering presentere og vurdere miljøtiltakene i en miljøsertifisert bedrift 4 Matematikk S1 4.1 Algebra Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Det dreier seg om regning med bokstaver og symboler, og omforming av og regning med formler. Sentrale begreper i hovedområdet er lineære, kvadratiske og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk, eksponentialuttrykk og eksponentiell vekst. regne med potenser, formler, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tall og bokstaver omforme en praktisk problemstilling til en likning, en ulikhet eller et likningssystem, løse det og vurdere løsningens gyldighet løse likninger, ulikheter og likningssystemer av første og andre grad, både ved regning og med digitale hjelpemidler regne med logaritmer og bruke dem til å forenkle uttrykk og løse eksponentiallikninger og logaritmelikninger bruke begrepene implikasjon og ekvivalens i matematisk argumentasjon 8

9 4.2 Funksjoner Hovedområdet handler om å analysere hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Videre dreier det seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra og praktiske områder som analyseres ved hjelp av funksjoner og deres grafer. Hovedområdet omfatter empiriske funksjoner, polynomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner. I tillegg handler det om regresjon, gjennomsnittlig og momentan veksthastighet og om den deriverte og grafen til en funksjon. tegne grafen til polynomfunksjoner, eksponentialfunksjoner, potensfunksjoner og rasjonale funksjoner med lineær teller og nevner, både med og uten digitale hjelpemidler lage og tolke funksjoner som modellerer og beskriver praktiske problemstillinger i økonomi og samfunnsfag, analysere empiriske funksjoner og bruke regresjon til å finne en tilnærmet polynomfunksjon, potensfunksjon eller eksponentialfunksjon beregne nullpunkter og skjæringspunkter mellom grafer, både med og uten digitale hjelpemidler finne gjennomsnittlig veksthastighet for en funksjon ved regning og finne tilnærmingsverdier for momentan vekst i praktiske anvendelser gjøre rede for definisjonen av den deriverte, regne ut den deriverte til polynomfunksjoner og bruke den til å drøfte polynomfunksjoner 4.3 Sannsynlighet og statistikk Hovedområdet handler om sannsynlighetsregning som grunnlag for statistiske metoder som brukes for å skaffe informasjon om en populasjon på grunnlag av et tilfeldig utvalg. I tillegg omfatter hovedområdet uavhengighet og betinget sannsynlighet, ordnede og ikke-ordnede utvalg og binomiske og hypergeometriske sannsynlighetsmodeller. regne med binomialkoeffisienter og bygge opp Pascals talltrekant gjøre rede for ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging, og gjøre enkle sannsynlighetsberegninger knyttet til slike utvalg lage binomiske og hypergeometriske sannsynlighetsmodeller ut fra praktiske situasjoner, og regne med sannsynligheter for slike modeller 4.4 Lineær optimering Hovedområdet handler om lineær optimering som et nyttig verktøy innenfor økonomi. Videre dreier det seg om bruk av lineær optimering for å finne best 9

10 mulige løsninger på praktiske problemer som naturlig modelleres med lineære likninger og ulikheter. modellere praktiske optimeringsproblemer i økonomi ved hjelp av lineære likninger og ulikheter gjøre rede for den geometriske tolkningen av det lineære optimeringsproblemet i to variabler løse lineære optimeringsproblemer grafisk, ved regning og med digitale hjelpemidler 5 Matematikk 1P 5.1 Tal og algebra gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan tekniske hjelpemiddel, og vurdere kor rimelege resultata er tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv, yrkesliv og programområde rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar 5.2 Geometri bruke formlikskap, målestokk og Pytagoras setning til berekningar og i praktisk arbeid løyse praktiske problem som gjeld lengd, vinkel, areal og volum rekne med ulike måleiningar, bruke ulike målereiskapar, og vurdere målenøyaktigheit tolke og framstille arbeidsteikningar, kart, skisser og perspektivteikningar knytte til yrkesliv, kunst og arkitektur 10

11 5.3 Økonomi rekne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn gjere lønnsberekningar, budsjettering og rekneskap ved hjelp av ulike verktøy berekne skatt og avgifter undersøkje og vurdere forbruk og ulike høve til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukarkalkulatorar 5.4 Sannsyn lage døme og simuleringar av tilfeldige hendingar og gjere greie for omgrepet sannsyn berekne sannsyn ved å telje opp alle gunstige og alle moglege utfall frå tabellar og ved å systematisere oppteljingar og bruke addisjonssetninga og produktsetninga i praktiske samanhengar 5.5 Funksjonar undersøkje funksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å fastsetje skjeringspunkt, nullpunkt, ekstremalpunkt og stiging, og tolke den praktiske verdien av resultata omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar gjere greie for omgrepet lineær vekst, vise gangen i slik vekst og bruke dette i praktiske døme, også digitalt 6 Kjemi Språk og modeller i kjemi Hovedområdet handler om kjemiens nomenklatur, og kjemiske fenomener blir forklart med modeller på mikronivå. I tillegg dreier det seg om hvordan kjemiske reaksjoner blir beskrevet med reaksjonslikninger, og hvordan de blir brukt til vurdering og beregning av ressursbruk og utbytte. Videre gir hovedområdet et innblikk i hvordan modellene har endret seg gjennom historien. 11

12 gjøre rede for den historiske utviklingen av atombegrepet og beskrive og sammenligne Bohrs atommodell og dagens atommodell forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning, bindingstyper og egenskaper ved hjelp av periodesystemet sette navn på enkle uorganiske forbindelser ved hjelp av regler for navnsetting sette opp reaksjonslikninger med tilstandssymboler og bruke reaksjonslikninger i beregninger med stoffmengde forklare begrepene entropi og entalpi og bruke dem til å vurdere om en reaksjon er spontan gjøre rede for forhold som påvirker reaksjonsfarten gjøre beregninger på kjemiske likevekter og drøfte likevektene 6.2 Metoder og forsøk Hovedområdet handler om at kunnskaper i kjemi bygges opp gjennom prosesser med hypoteser, forsøk, observasjoner, vurderinger og begrunnede konklusjoner. Videre dreier det seg om at kjemi er et praktisk fag der det blir brukt laboratorieutstyr og utført analyser, og om hvordan teorier og modeller blir testet og illustrert gjennom forsøk. planlegge og gjennomføre forsøk og vurdere risiko, feilkilder og resultater skrive rapport fra forsøk og presentere prosess, metode og resultater med og uten digitale hjelpemidler diskutere og vurdere kjemifaglig innhold i medieoppslag og reklame 6.3 Vannkjemi Hovedområdet handler om struktur og egenskaper for vann og løsninger av stoffer i vann. Videre dreier det seg om vurdering av løselighet av stoffer i vann, både i dagliglivet og i miljømessig og industriell sammenheng. gjøre rede for vannets egenskaper gjøre rede for vann som løsemiddel for polare og upolare stoffer vurdere løselighet og felling av salter i vann på grunnlag av forsøk og beregninger lage løsninger med ulike konsentrasjoner ved hjelp av innveiing og fortynning 12

13 gjennomføre forsøk med renseprosesser for vann og gjøre rede for forurensning i drikkevannskilder forklare virkemåten til viktige bestanddeler i vaskemidler 6.4 Syrer og baser Hovedområdet handler om syrer, baser og ph. Videre dreier det seg om hvordan kjemiske prosesser som skjer i vann, blir påvirket av ph. I tillegg omfatter hovedområdet forsøk og beregninger, og disse knyttes til dagligliv og helse og til industrielle prosesser og forskning. definere syre og base og gjøre rede for syre-base-reaksjoner gjøre beregninger med Ka, Kb og Kw måle ph med ulike metoder og beregne ph i sterke og svake syrer og baser planlegge og gjennomføre syrebasetitreringer, begrunne valg av indikator og tolke titrerkurver gjøre rede for protolyse av salter og gasser i vann 6.5 Organisk kjemi 1 Hovedområdet handler om naturlige og syntetiske organiske stoffer. Det sentrale ihovedområdeterhvordanorganiskestoffererbygdopp,oghvordanstoffene reagerer. I tillegg dreier det seg om navnsetting, som brukes til å systematisere det store antallet organiske forbindelser. gjøre rede for struktur, navnsetting, framstilling, egenskaper og bruk av alifatiske hydrokarboner, alkylhalider, alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere, etere og aminer gjøre rede for strukturen til benzen og noen enkle benzenderivater og gi eksempler på anvendelser gjøre rede for ulike former for isomeri 7 Geografi 7.1 Geografiske kjelder og verktøy Hovudområdet geografiske kjelder og verktøy omfattar bruk av kart, bilete, statistikk og geografiske informasjonssystem. 13

14 lese og bruke kart i ulik målestokk og gjere enkel kartanalyse bruke digitale kart og geografiske informasjonssystem (GIS) gjere observasjonar og registreringar av geografiske tema på ekskursjon eller feltarbeid og bruke dei til å sjå natur og samfunn i samanheng finne fram til og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilete og statistiske framstillingar frå digitale og andre kjelder gje oversikt over geografiske hovudtrekk, som elvar, innsjøar, fjell, byar og land nasjonalt og globalt 7.2 Landskap og klima Hovudområdet landskap og klima handlar om indre og ytre krefter på jorda, og kva dei har hatt å seie når landskap vart danna. Samanhengen mellom naturlandskap og kulturlandskap blir utforska og kartlagd. Hovudområdet dreier seg om sentrale klimafaktorar og årsaker til og konsekvensar av aktuelle naturkatastrofar. gjere greie for korleis jorda er oppbygd, hovudtypane av bergartar og korleis dei blir danna forklare korleis indre og ytre krefter formar landskap, og kjenne att typiske landformer i Noreg beskrive naturlandskap og forskjellige kulturlandskap og forklare samanhengar og skilnader mellom dei diskutere estetiske og økonomiske verdiar i landskap gjere greie for globale hav- og luftstraumar og forklare kva dei har å seie for klimaet gjere greie for forhold som bestemmer vêr- og klimatilhøva i Noreg drøfte årsakene til naturkatastrofar i verda og kva for verknader dei har på samfunn som blir ramma 7.3 Ressursar og næringsverksemd Hovudområdet ressursar og næringsverksemd handlar om kva ressursar har å seie for lokalisering, næringsutvikling og busetnad og vurderingar av lokaliseringsfaktorar som knyter seg til den globale økonomiske verksemda i dag. gjere greie for ressursomgrepet og diskutere kva som vert lagt i omgrepet berekraftig ressursutnytting 14

15 gje døme på og samanlikne ulike former for arealbruk i Noreg drøfte miljøkonsekvensar i norske og samiske samfunn av bruk og inngrep inaturområde gje døme på korleis ein har utnytta ressursane i Noreg og drøfte korleis endringar i næringsstrukturen har påverka lokalisering og busetnadsmønster gje døme på lokaliseringsfaktorar som er viktige for global økonomisk verksemd og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere kva dette har å seie i dag 7.4 Demografi og utvikling Hovudområdet demografi og utvikling handlar om befolkningsteoriar, folketalsutvikling og flytting på jorda. Hovudområdet omfattar fordeling og skilnader mellom fattige og rike og drøftingar av ulike typar utvikling. gjere greie for den demografiske utviklinga i Noreg med hovudvekt på situasjonen i dag forklare årsakene til flyttestraumar i land og mellom land og drøfte verknadene gje døme på teoriar om befolkningsutvikling og drøfte globale befolkningsforhold gjere greie for globale skilnader i fordeling og levekår, forklare moglege årsaker til dei og drøfte korleis ein kan jamne ut skilnader mellom land 15