Skolejubileum år

Transkript

1 Skolejubileum år Kjære alle sammen. Gratulerer med 50 års skole-jubileet. Og gratulerer til «Slottet» med de første 100 år. Dere som markerer 50 års skole-jubileum var hele 9 klasser 245 elever - som gikk ut fra Villaveien og Tårnveien skole i Mange av dere bor ikke i Narvik i dag. Det er i den anledning at Viggo Johansen spurte meg om jeg kunne ta dere med på en reise i det jeg opplever som dagens og fremtidens Narvik sett fra mitt ståsted som havnedirektør i BY 1 i Narvik. Det er en glede for meg å kunne gjøre akkurat det. Jeg skal ikke ta for meg Narvik sin spesielle krigshistorie bare understreke at den fortsatt er sterk noe vi ser gjennom ulik litteratur som er kommet på markedet. Og gjennom denne litteratur ser vi også skyggesidene, ikke bare i krigsårene, men også i etterkrigsårene- ja helt frem til i dag. Jeg tenker da spesielt på de manglende krigsskadeerstatninger for alle de som satset alt, der mange ga sitt liv, for at vi skulle få vår frihet. Advokat Øivind Johnsen beskriver dette meget godt i sin siste bok «Soldathjerter». Det var også gledelig å lese i Fremover lørdag den 4. mai at Regjeringen bevilget midler til nettopp Narviksenteret for fred eller Krigsminnemuseet som vi har kalt det i alle år. Krigen kom til Narvik i all hovedsak på grunn av havnen og dens strategiske beliggenhet. I kraft av min stilling har jeg for lengst forstått at Narvik har en unik havn. Unik i Norge. Unik i verden. Det har vi vært i mer enn 100 år. Spesiell sier mine kollegaer i havne-norge. Enig. Narvik havn er spesiell. Ingen annen by i Norge har så store fartøy oppankret midt inne i sentrum av sin by. Dette gjør oss både unik og spesiell. Men forskjellen på andre havnebyer og Narvik er at vi har vokst opp med stadig større ankommende fartøy i vår nærhet og har liksom ikke helt lagt merke til det. Andre tilreisende ser det og de lar seg imponere. Og det med rette. Narvik har gjennom skipsfarten alltid vært mer internasjonalt rettet enn nasjonalt. Derfor er vi i dag Norges og Nordkalottens største og viktigste havn. Det er noe vi alle skal være stolt av og sammen skal forsterke. Trafikken over Narvik havn vil øke kraftig de kommende år. Ikke bare LKAB trafikken, selv om LKAB er og kommer til å være den største bruker av Narvik havn i overskuelig framtid. Nå vil de satse enda mer på bruk av Narvik havn. Det er bra. Innen bulk-segmentet med malm og mineraler - må LKAB finne seg i å dele vår unike havn med andre aktører, både svenske og finske. Etableringen av Northland Resources er et eksempel på det. Her kommer flere nye arbeidsplasser både direkte og indirekte. Fjorårets volum nådde ca. 18,5 mill. tonn. Det plasserer oss blant Europas 20 største havner. Årets volum forventes å passere 22 mill. tonn. I 2020 har selskapene selv indikert et volum på mer enn 55 mill. tonn. Da vil vi være blant Europas 6 til 10 største havner. Kommer Finland i tillegg kan de alene utgjøre like mye. Joda det kommer å bli både trangt og travelt i Narvik havn og på Ofotbanen fremover. Både svensk og finsk tungindustri står foran nyetableringer og tunge investeringer. Vi vet at Narvik som havn og landingsplass for dette meget krevende og tunge utstyr vurderes. Fordi vi er en meget billig havn å anløpe og fordi vi er effektive. Dermed er vi et meget interessant og godt alternativ til de etablerte. 1

2 Berører jeg annen trafikk, som for eksempel container, må jeg ta frem igjen den såkalte NEW korridoren. Her kan fortsatt mye spennende skje. Tidligere svenskeide Volvo er nå blitt kinesisk eid. Det betyr at noe av produksjonen flyttes til Kina. Det kan bety at Volvobiler kan bli fraktet til markedene i USA og Canada i container via Narvik. Utsagnet kommer fra Volvofabrikken i Kina. Hva kan dette dra med seg? Mye. Vi makter ikke se alt. Men skulle dette slå til snakker vi om veldig mange nye arbeidsplasser både i havna, på jernbanen og i næringslivet for øvrig. Det er derfor havner og land rundt om i verden ønsker denne type trafikk. Denne type trafikk gir jobb til mange og gode skatteinntekter til kommune og stat. Ett hundre tusen containere vil være en formidabel suksess i Narvik selv om dette tallet er meget beskjedent sett i en global sammenheng. Det er mange som ser verdipotensialet i å bruke Narviks unike havn. Likesom internasjonale krefter gjorde det under krigen. Innenfor cruise- og turismeområdet har vi fortsatt mye å hente. Narvik er en uslepen diamant også her. Hva betyr det? Blant annet at årets 12 cruiseanløp kan vokse til 50 eller 60 eller mer om vi er i stand til å ta de rette grepene de kommende år. Er vi det? Da må våre meget gode tilbud på land bli enda bedre samtidig som de må bli flere. Allerede i år legger cruiseanløpene igjen ca. 8 til 10 millioner kroner i Narvik og omegn. Dette kan femdobles eller seksdobles eller kanskje mer Men skal vi få flere anløp så må vi alle tørre se de muligheter dette kan gi. Jeg tenker på Fjellheisen, på chartertrafikk på Ofotbanen, på Krigsminnemuseet, på Polar Zoo, på nødvendig infrastruktur, på mange andre cruise- og turistmål, og på hvordan vi tar i mot de tilreisende Trafikktilbudet på Ofotbanen kan ikke bare opprettholdes, men MÅ forbedres. Jeg tenker her spesielt på at den norske stat via Samferdselsdepartementet og Norges Statsbaner NSB - må gi oss i Narvik de samme muligheter innenfor persontrafikk og chartertrafikk som gis til andre deler av kongeriket Norge. Det er ikke tilfellet i dag. Dette er og blir en viktig oppgave. Vi var meget fornøyd da samferdselsminister Marit Arnstad på sitt besøk til Narvik i Vinterfestuka som for øvrig er et fantastisk flott arrangement - fastslo at Ofotbanen skulle få 1,6 milliarder kroner til bl.a. lange krysningsspor. Allerede nå kommer de første millioner til ferdigstillelse av Rombak og Bjørnfjell. Vi var imidlertid ikke så fornøyd med at dobbeltspor fortsatt skulle analyseres for å fastslå om dette var drivverdig. Drivverdig? Hva menes med et slikt utsagn?? Den svenske gruvegiganten LKAB har via Ofot-banen trafikkert Kiruna-Narvik i mer enn 110 år. 2

3 LKAB i Kirunagruven beveger seg nå fra dagens hovednivå på 1045 meter under bakken ned til nytt hovednivå på 1365 meter under bakken. Hovedhavnen til LKAB har vært og er Narvik. Slik sett er Narvik uunnværlig for LKAB. Og finnes det noe bedre dokumentasjon på at denne banestrekning er drivverdig. Her er det kun ett budskap. Start planlegging og bygging av dobbeltspor nå. Ofotbanealliansen, en allianse bestående av de fleste aktører som i dag er brukere av Ofotbanen til og fra Narvik, bidro sterkt til at statsråden kunngjorde de 1,6 milliarder til Ofotbanen. I dette arbeidet vet vi at våre lokale politikere også var meget aktiv og delaktig. Det er bra. Slik sett kan Ofotbanealliansen ses på som en god og fremtidsrettet modell å jobbe etter. Fremtidsrettet og med en samlet og klar strategi. Utsagnet «Narvik som en uslepen diamant» brukes nå av flere. Det er bra. Men hva ligger i dette utsagnet? I forholdet transport jernbane og havn har jeg allerede påpekt en del. I forholdet cruise / chartertog likeså. Men så har vi våre fjell og fjorder, samt omland. Polar Zoo er et produkt i verdensklasse. Narvikfjellet er en perle som bør fremmes sterkere. Vi bør knytte flere funksjoner til fjellet enn bare det sportslige. Det gjøres overalt ellers i verden omkring oss. Studieturer gjennomføres for å erfare, for å lære, hvordan man best mulig kan utvikle disse mulighetene. Vi må ut i verden for å lære av andre av og til. Vi må ikke bli for innesluttet. Da blir vi lett for selvgod og navlebeskuende. Jeg tror og håper vi lykkes og at resultatene kommer sakte - men sikkert. Langsiktighet, tålmodighet og stayerevne må man ha i dette. Forutsigbarhet likeså. Fjellheisen med fjellheisstasjonen er spektakulær og bør oppleves av flere. Rombaksbotn Narviks vugge er også en perle. Å ta toget til Katterat, med sin spennende historie, og deretter vandre ned til Rombaksbotn er en flott opplevelse. Dette er en historisk opplevelse og samtidig en flott turopplevelse. Høyskolen i Narvik HIN er Nord-Norges Tekniske Universitet. Med HIN er vi i Narvik sterke innenfor teknologisk utdanning ikke bare for norsk ungdom, men også for mange utenlandske ungdommer som bl.a. kommer fra Russland og Kina. Disse er også vår fremtids ambassadører. Selv om søkertall og innovativ kraft er god for HIN så er det fortsatt en liten høyskole eller teknisk universitet i Norge, men en institusjon med masser av viktig kompetanse. Skal vi makte å beholde denne kraftfulle og verdifulle enhet i Narvik må vi sammen jobbe for det. Vi må slåss for å beholde slike merkevarer som bl.a. HIN representerer. Nord-Norges Tekniske Universitet. Hva bringer så fremtiden ut over det foran nevnte? Kan nye industritanker være aktuelle i logistikk-knutepunktet Narvik? Jeg tenker da på; Olje og gass Havbruk Annen teknologisk utvikling Kan ny Hålogalandsbru gi oss andre nye fortrinn i øket tilgang på nye arealer både til boligbygging, industriutvikling osv. Vi har erfart nedleggelse av REC Scancell, 3

4 Flytting av Hurtigrutens hovedkontor, Usikkerhet omkring ICA lagerets eksistens, Hva blir det neste spør vi oss? Skal det aldri ta slutt. Og fortjener vi alt dette? Svaret er et soleklart NEI. Vi fortjener ikke alt dette. Tap av arbeidsplasser og nedlagte bedrifter ønsker ingen. Hva gjør vi så? Vi må evne å løfte hodet selv om det butter imot. Vi må tørre å se fremover og skue de nye muligheter som ligger foran oss. Vi må tørre å ta debatten i åpne forum. Ingen av oss har mer krav på det riktige veivalg enn andre. Derfor må vi tørre å ta debatten. Vi må tørre å satse vel vitende om at vi ikke alltid lykkes. Å lykkes må uansett være målet og strategien. Narvik er en fortsatt uslepen diamant sier jeg og mange andre. Hva skal da til for å lykkes? Skal vi lykkes må vi ta samling. Kraftsamling. Kraftsamling gjennom samhandling av næringsliv og politikere. Vi må igjen tørre å tro på fremtiden. Vi må tørre å være visjonære. Vi må ha tro på oss selv. Næringsliv og politikere inkludert. Både før og gjennom omstillingsperiodens Narvik fra 1995 til 2000 opplevde vi tap av mange offentlige arbeidsplasser. Disse og mer til ble erstattet av private arbeidsplasser de fleste innen for transport og logistikk. Fortsatt kan mange arbeidsplasser skapes her. Både i samarbeid med offentlige og private. Da må avtaler på plass. Tenk på hvor mange flere arbeidsplasser en global øst/vest transportkorridor som NEW kan gi? Da vil vi også trenge mer areal. Ikke alle i vår vakre by og flotte omland vil være like enig i det. Det skal respekteres. Like fullt må valg gjøres valg for fremtiden valg som gjøres i dag. Dette blir raskt meget visjonært. Og dette er heller ikke snargjort og billig. Men om vi sammen tør se de muligheter dette gir og samtidig innser at dette kan være en interessant vei å ta inn på samtidig med at jobben gjøres og finansieres i samarbeid med aktører vi trenger for dette arbeidet hvorfor da ikke da ta debatten og få sjekket ut mulighetene? Det vil være feil som prinsipp i utgangspunktet å definere nei som svar. Jeg har, som dere nå alle har hørt, snakket mye om bl.a. jernbane. Dette fordi jernbane er vårt felles nåløye. Bygges ikke kapasiteten ut på jernbanen mellom Kiruna og Narvik kan ikke Narvik med sin unike havn, og som Narvik havnestyre har definert «har evig liv», utvikle seg slik mange av oss ønsker den skal gjøre. Derfor er utvikling av jernbane, samt areal til både industri og havneformål både viktig og riktig. Og til alle dere som både er enig og uenig. Delta i debatten. Vi trenger alle meninger. Men samtidig må vi alle ha respekt for beslutninger som fattes. Stadige omkamper er som regel ødeleggende. Narvik er storebror i denne regionen. Det er et ansvar vi må være oss bevisst. Vi må definere klare mål og bekjentgjøre disse for alle innbyggere i Narvik og regionen vi bor i. Dernest må vi klargjøre dette overfor Nordland fylkeskommune, de ulike departement og direktorater, samt våre Stortingspolitikere. 4

5 Kanskje vi burde gjøre som Västerbotn län i Sverige. De arrangerer en Västerbotn län måned i Stockholm hvert år i januar måned. Kanskje vi burde arrangere noen Narvik-dager i Oslo hvert år. Dette for å fortelle de ulike departement, og våre sentrale politikere og næringsliv i hovedstaden at vi finnes og hvilke fortrinn det er å bruke Narvik i ulike sammenheng. Dette kalles lobbyvirksomhet. Etter min mening gjøres lobbyarbeid best når dette er tverrpolitisk og tverrfaglig utført. Her må foruten våre lokale politikere og lokalt næringsliv, samt fagbevegelse og arbeidsgivere inviteres og involveres. Narvik sterke opplevelser - felles ansvar for felles fremtid - kan være slagordet vi bruker. Vi må slutte å diskutere om hva som kom først. høna eller egget.. Vi må definere målet. Vi må definere strategien. Vi må definere virkemidlene for å nå målet. Og vi må handle, slik vi har gjort sammen både politikere og næringsaktører gjennom jobben med både Ofotbanealliansen og Narviksenteret. Dette må vi fortsatt gjøre med kraft og stolthet. Narvik Havn KF ble som en av 5 nominert til Årets Bedrift i Narvik for At det tilslutt ble Sparebanken Narvik som ble kåret som vinner var og er vel fortjent. Sparebanken Narvik har gjort noe så spesielt som å bevilge ca. 100 millioner av sitt overskudd til utviklingsselskapet Forte Narvik. Forte Narvik skal bidra til vekst og utvikling i Narviksamfunn- og regionen forøvrig. Denne mulighet gitt av Sparebanken Narvik vår egen lokalbank - er intet mindre enn imponerende. Til slutt i denne talen vil jeg fortelle om et besøk vi hadde til Narvik i juni Vi fikk besøk av en journalist fra hovedstaden. Han opplevde Narvik som så positiv og flott at han kom med følgende utsagn; «Tusen takk for framifrå tilrettelegging av Narvik-besøket. Det klaffet 100%. Jeg fikk akkurat det jeg var ute etter; Flotte produkter og aktiviteter fra sommer-narvik. Her nevnes gode produkter som o Krigsminnemuseet o Fjellheisen o Museum Nord o Golfbanen i Skjomen o Tinja Fjellgård Til slutt sier han følgende; Rallarvegen er den store stjerna for min del. Et grassalt underkommunisert produkt som gjør at jeg får lyst til å klatre opp ei flaggstang på Karl Johan og rope «Gå Rallarvegen» helt til politiet kommer og henter meg ned.» I Narvik står vi foran noen ti år med vekst og utvikling hvis vi tør ta de riktige valgene. Med tro på at fremtidens Narvik blir krevende, utfordrende og interessant ønsker jeg fortsatt lykke til med feiringen av deres 50 og 100 års jubileum og takk for oppmerksomheten. 5