Forslagsstiller: JM Norge AS. Nytt boligfelt SJUESTOKK NORDRE, DEL AV GNR: 7 BNR:10,VEAR, Stokke kommune. Forslag til PLANPROGRAM Dato:

Transkript

1 Forslagsstiller: JM Norge AS Nytt boligfelt SJUESTOKK NORDRE, DEL AV GNR: 7 BNR:10,VEAR, Stokke kommune Forslag til PLANPROGRAM Dato: Reguleringsarkitekt: Gullik Gulliksen AS, Landskapsarkitekter mnla. Uttalelsesfrist:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn og formål med planarbeidet Om planprogrammet og konsekvensutredning Beliggenhet og eiendomsforhold Planstatus Dagens situasjon, landskap og vegetasjon Foreløpig planskisse 2 OVERORDNEDE FØRINGER OG PLANER Overordnede føringer Overordnede planer 3 KONSEKVENSUTREDNING OG UTREDNINGSBEHOV Tema som skal konsekvensutredes Trafikkforhold, kollektivtransport, og atkomst Tettstedsutvikling Plantema som beskrives Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk Biologisk mangfold Barn og unges interesser Friluftsliv og rekreasjon HMS og folkehelse Jord- og skogbruk Universell utforming Beredskapsmessige vurderinger Vann og avløp Overflatevann Energiforsyning 4 PLANPROSESS Forarbeid Behandling og fastsetting av planprogram Planforslag med konsekvensbeskrivelse Medvirkning Framdrift 5 KONTAKTINFO 2

3 1 INNLEDNING Bakgrunn, formål med planarbeidet JM Norge AS er en større eiendomsutvikler, utbygger og leverandør av boliger. Selskapet har stått bak mange store utbygginger i distriktet, og ikke minst i Stokke kommune. For tiden planlegger selskapet et nytt boligområde på Sjuestokk. Planområdet er på ca. 100 daa og er i dag en del av et skogsområde, øst for Vearåsen boligfelt, syd for og inntil næringsområdet ved Bekkeveien. Planarbeidet har som formål å legge til rette for en etappevis utvikling av et kvalitativt godt boligområde. Det skal tilrettelegges for ulike boligtyper, men med hovedfokus mot yngre og folk i etableringsfasen. Utbygger har ambisjoner om at Sjuestokk Nordre over tid skal kunne transformeres til et sted med egenart og særpreg som vil være godt boområde også for folk utenfor kommunens grenser. Det er et mål at Sjuestokk Nordre, ikke bare blir et nytt boligområde, men at det skal bygge opp under og styrke Vear som tettsted, og den sosiale infrastruktur i området. Området har gangavstand til skole, idrettsanlegg, og øvrige senterfunksjoner på Vear. Utbyggingen skal ta utgangspunkt i følgende prinsipper: - Nordre Sjuestokk skal være et attraktivt og godt boligområde med en variert befolkningssammensetning. - Bærekraftige prinsipper skal gjelde for utviklingen. - Møteplasser, rekreasjon og grønne sammenhenger skal prioriteres. - Universell utforming skal sikres i et boligfelt for alle. Om planprogram og konsekvensutredning Regulering av boligområdet, utløser etter plan- og bygningsloven krav om planprogram med konsekvensutredning. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, temaer for utredningsbehov og konsekvensutredningen samt hvilke utredningsmetoder som skal benyttes. Kravene til planforslag med konsekvensutredning er beskrevet i forskriftens 9, og i forskriftens vedlegg III. Det forutsettes blant annet at konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant. Det vil primært bli benyttet foreliggende kunnskap innen det enkelte tema. Ved behov innhentes ny kunnskap. Virkningene for miljø og samfunn beskrives og vurderes der dette ikke er utredet tilfredsstillende i overordnet plan. Det skal redegjøres for tilpasninger til omgivelsene og eventuelle avbøtende tiltak. Beliggenhet og eiendomsforhold Planområdet ligger 6 km fra Stokke sentrum og 6 km fra Tønsberg, i tilknytning til boligområdene på Vearåsen. Området tilknytter seg og utgjør en naturlig utvidelse av eksisterende boligbebyggelse. 3

4 Det er én grunneier innenfor planområdet; Helge Hammelow -Berg. Planstatus Området er i dag uregulert og ligger i kommuneplanen som et LNF område. Området er ikke avklart til boligformål i kommuneplanens arealdel. Egnethet til boligformål må konsekvensutredes jfr. Forskrift om konsekvensutredninger (T 1478 Miljøverndepartementet 2009). I Stokke er det i RPBA vurdert et behov for nytt byggeareal til 1250 nye boliger i et 30 års perspektiv. Denne boligveksten skal skje ved at 60 % (750 boliger) er gitt nytt areal innenfor langsiktig utbyggingsgrense rundt Stokke sentrum, og 40 % (500 boliger) må finnes på pr. dags dato nye arealer i områder utenfor utbyggingsgrensen. En utbygging på Sjuestokk vil da utgjøre sin andel av disse 500 boligene. 4

5 Utsnitt av kommuneplanens arealdel for det aktuelle planområdet 5

6 Dagens situasjon, landskap og vegetasjon Området er skogkledd og består i dag av ulike typer skogstyper. Store deler av de flatere partiene består av lauvskog, og noe gran. På ryggen av en langstrakt kolle, med mye fjell i dagen, dominerer furuskogen. Området har liten betydning til skogproduksjon. Deler av granskogen, nord i området er nylig hogd. Turvei gjennom området Parti med ren granskog i øst 6

7 Fin furukledd kolle sentralt i området Foreløpig planskisse Området er planlagt med en kombinasjon av eneboliger, leiligheter og rekkehus. Det er planlagt i størrelsesorden 120 boliger. Prosjektet er delt i ulike felt, avgrenset og definert av landskap og vegetasjon. Mellom eksisterende boligbebyggelse øst i Vearåsen og det nye utbyggingsområdet er det bevart en frodig, tett og fin lauvskog, i en bredde på m. Denne buffersonen skal danne et visuelt og grønt skille mellom eksisterende og ny boligbebyggelse. Det er lagt vekt på at eksisterende boligbebyggelse skal bli påvirket i minst mulig grad av den nye utbyggingen. Et langsgående høydedrag, med fin furuskog bevares som et sentralt grøntdrag i området. Draget knytter forbindelse nordover og mot skogen syd for boligområdet, og har mange flotte kvaliteter. Tverrgående grøntdrag, med eksisterende vegetasjon, og gode stiforbindelser knytter forbindelse fra alle felt inn til dette høydedraget, og videre mot kyststien i øst. På høydedraget er det lagt til rette for flere leke-, og oppholdsplasser. Området vil kunne by på varierte kvaliteter for alle aldersgrupper. Grøntdragene forbinder også det nye området til eksisterende boliger i Vearåsen, slik at disse også kan benytte grøntdragene og stiene gjennom området. Innenfor hvert felt skal det opparbeides felles grøntområder, og lekeplasser i henhold til kommunale og offentlige krav. Fine naturkvaliteter i terrengformer, vegetasjon og eksisterende flotte trær, skal søkes bevart i så stor grad som 7

8 mulig, slik at hele området vil fremstå med landskapsmessige kvaliteter, som et frodig og tiltalende boligområde i tråd med øvrige boligutbygginger i kommunen. 2 OVERORDNEDE FØRINGER OG PLANER Overordnede føringer Det er en rekke statlige premisser for planarbeidet i lovverk, forskrifter og rundskriv som planen vil forholde seg til. Statlige planretningslinjer (SPR) erstatter etter ny planlov Rikspolitiske retningslinjer (RPR). I denne saken vurderes følgende Rikspolitiske retningslinjer (RPR) som relevante for planarbeid: SPR for barn- og unges interesser i planleggingen (2008) Nasjonale målsetninger er blant annet å sikre barn et oppvekstmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har kvaliteter i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. 8

9 SPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Retningslinjene angir blant annet at planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. SPR for Oslofjorden (1993) Retningslinjene er et virkemiddel for å fremme en miljømessig forsvarlig forvaltning av de spesielle verdiene som finnes i Oslofjordområdet ut fra et helhetlig og langsiktig perspektiv. Virkeområdet omfatter kystkommunene fra svenskegrensen til og med Kragerø. I tillegg kan det nevnes SPR for universell utforming, samt regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for miljø og helse , hvor siktemålet er å løfte fram og synliggjøre helse- og miljøutfordringene som betyr mest for barn og unge i Norge. Overordnede planer Kommuneplan for Stokke kommune Kommuneplanen for Stokke er et sentralt plandokument, med stor betydning for oppgaven. Planens overordnede mål og visjoner, samt plan for boligbygging i kommunen er viktige føringer for arbeidet. 3. KONSEKVENSUTREDNING OG UTREDNINGSBEHOV Formålet med konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen. Utredningen skal danne beslutningsgrunnlag for planarbeidet og deretter grunnlag for eventuell politisk vurdering om tiltak/planen skal gjennomføres. Stokke kommune ønsker at utredningen skal være en naturlig og integrert del av planprosessen. Forskrift om konsekvensutredninger legger opp til at planprogram og utredninger skal være beslutningsrelevante. Temaene for konsekvensutredning skal utredes ift. dagens situasjon (dvs. 0- alternativ) sett opp mot transformasjon av området til boligformål. Konsekvensutredningen skal klargjøre om det er behov for avbøtende tiltak i forbindelse med gjennomføring av planen. I tillegg skal det avklares om det er behov for undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av planen. Konsekvensutredningen skal inneholde en sammenstilling av virkningene og vurdere behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring. Utredningene skal gi grunnlag for anbefaling eller peke på konkrete løsningsalternativer. 9

10 PLANTEMA SOM SKAL KONSEKVENSUTREDES Trafikkforhold, kollektivtransport, og atkomst Dagens situasjon: Planområdet har adkomst fra fv 303, via Bekkeveien, inn til området. Dagens situasjon og trafikkbelastning på tilstøtende veinett beskrives. Utredningsbehov: Det skal vurderes hvilken utvikling i trafikken i nærområdet vil få som følge av nytt boligområde. Tema som skal utredes er blant annet dagens adkomst, kryssløsning med fv. 303, internveisystem, parkering, tilbud for gående og syklende, kobling til eksisterende gang- og sykkelveisystem, bussholdeplasser, kollektivdekning og forhold for renovasjons- og brøytebiler. Metodikk: Vegtekniske forhold og trafikksikkerhet skal utredes i henhold til vegvesenets håndbøker og evt. teknisk norm for Stokke Kommune. Det skal innhentes kompetanse fra rådgivende veifaglig ingeniør, samt forestå nødvendige avklaringer med Statens Vegvesen. Innsamling og sammenstilling av kunnskapsunderlag. Tettstedsutvikling Beskrivelse: I konsekvensutredning skal det vurderes vesentlige forhold knyttet til endring av dagens arealbruk til å inkludere boligformål, samt gode leke- og møteplasser innenfor et område som i dag er skog og hovedsakelig benyttes noe til friluftsliv, og som lekeareal for barn- og unge. Det skal beskrives hvordan koblinger til de større leke- og friområdene utenfor området vil bli ivaretatt. Utredningsbehov: Det skal utredes om det kan og hvor det kan sikres gode ute - og fellesarealer, møteplasser og andre sosiale arenaer innenfor planområdet. Det skal vurderes miljøkonsekvenser av en utbygging sett i forhold til energibehov, sol, lokalklima og økologi.. Det er sentralt å vurdere rammer for bebyggelsen, tetthet, høyder, uteareal og lignende. Metodikk: Solstudier (uteareal og bebyggelse), evt. illustrasjonsplan som redegjør for arealbruk og utnyttelsesgrad. Terrengsnitt som redegjør for målestokk, terrenginngrep, evt. enkel miljøkartlegging/ rapport. PLANTEMA SOM BESKRIVES I PLANBESKRIVELSEN I tillegg til konsekvensutredningen vil det være behov for å omtale flere tema i planbeskrivelsen. Disse temaene blir redegjort for i planbeskrivelsen som utarbeides sammen med forslag til reguleringsplan og reguleringsbestemmelser. I tillegg til beskrivelsen av overordnet strategi for området vil noen av temaene bli beskrevet mer detaljert. 10

11 Tema som kan være aktuelle er blant annet følgende: Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en forenklet ROS analyse som del av planbeskrivelsen. Vurderinger skal skje iht. anerkjent metode. Hensikten med ROS - analysen er å avdekke hvordan samfunnssikkerheten i vid forstand er ivaretatt i og ved planområdet. Kulturminner og kulturmiljø Det foretas kulturminneregistrering, samt vurderinger i forhold til bevaring og vern. Landskap og estetikk Det skal gjøres en vurdering av hvordan den nye bebyggelsen vil fremstå med hensyn til nærvirkning, fjernvirkning og tilpasning til eksisterende omgivelser. Byggehøyder vil bli vurdert og balansert opp mot utnyttelse av tomtene. Biologisk mangfold, miljø Dersom det foreligger registrert biologisk mangfold som verdifulle arter, fredete arter, økologiske samfunn med høy verdi osv i området vil disse dette håndteres iht. naturmangfoldsloven. Barn og unges interesser RPR for barn- og unges interesser i planarbeid legges til grunn. Hvilke konsekvenser planen har for barn og unge og hvordan deres interesser er ivaretatt skal komme frem i planbeskrivelsen. Friluftsliv og rekreasjon Kartlegging av bruk av nærområde til friluftsliv og rekreasjon, samt tilrettelegging for fortsatt videre bruk. HMS og folkehelse Folkehelse skal vurderes ved en eventuell omdisponering av området til boligformål. Jord- og skogbruk Vurdere mulige innvirkninger på drift av nærliggende jord- og skogbruk. Universell utforming Prinsipper for universell utforming beskrives, og vurderes i forhold til krav i plan- og bygningsloven. Beredskapsmessige vurderinger Det vil kommenteres i planbeskrivelsen hvordan beredskap sikres i planløsningen. 11

12 Vann og avløp Forhold til VA-anlegg og mulige løsninger skal vurderes i samråd med kommunens tekniske avdeling på et tidlig stadium i planarbeidet. Overflatevann Håndtering av overflatevann skal vurderes og kommenteres. Det er ønskelig å legge til rette for overvannshåndtering som en ressurs og miljøskapende faktor for området. Energiforsyning Forhold til energiforsyning skal tidlig i prosessen vurderes i samråd med kommunen og energiselskap. Tilrettelegging for miljøvennlig energi vil være i fokus. 4 PLANPROSESS Forarbeid I forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, i 2009, ble området vurdert som et fremtidig boligområde, men ble ikke tatt inn i planene den gangen. I ble det utarbeidet foreløpige, overordnede, planskisser. JM har i brev av søkt om oppstart av regulering for området. Rådmannen anbefalte ikke oppstart, men Hovedutvalg Plan og Miljø vedtok at de stilte seg positive til oppstart av reguleringsplanarbeid for boligbebyggelse på del av eiendommen gnr.7, bnr.10, på Sjuestokk, uten å forankre dette i kommuneplanen først. Prosjektet ble presentert i Planforum 20. mars 2013, der representanter for forslagsstiller, kommunen, Fylkesmannen, Statens vegvesen, Mattilsynet, NVE og Fylkeskommunen var til stede. Foreløpige tilbakemelding og uttalelser fra de enkelte etater er innarbeidet i forslag til Planprogram. JM varsler nå oppstart av reguleringsplanarbeidet for området, og legger samtidig ut forslag til Planprogram til offentlig høring. Behandling og fastsetting av planprogram Utleggelse av planprogrammet samordnes med kunngjøring om oppstart av reguleringsplan. Kommunen fastsetter deretter planprogrammet (med eventuelle justeringer som tar hensyn til uttalelser eller kommentarer innkommet i høringsperioden). Oppstart av reguleringsarbeid med planprogram vil bli varslet med annonse i Tønsberg Blad, samt Stokke kommune sin hjemmeside, Grunneier, naboer, hjemmelsinnehavere, offentlige høringsinstanser, lag og organisasjoner varsles etter liste mottatt fra Stokke kommune. Uttalelsesfrist er satt til 6 uker etter kunngjøringen. Planforslag og konsekvensutredning Forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av endelig godkjent planprogram. 12

13 Medvirkning Det skal legges opp til en åpen planprosess som sikrer aktiv medvirkning både for de offentlige instanser samt spesielle grupper / interesser som er viktige for gjennomføring av planen. Det vil bli avholdt et åpent møte med beboere og velforeninger i området. Framdrift Det er lagt opp til følgende framdriftsplan: Det er ønskelig å ha ferdig vedtatt planprogram vinteren 2014, og endelig planvedtak i løpet av høsten KONTAKTINFO Forslagsstiller: JM Norge AS Prosjektsjef: Gunn May Bergum Mob: , Sentralbord , mail: gunn.bergum@jm.no JM Norge AS, PB 2053, 3103 Tønsberg Besøk: Åslyveien 21, 3170 Sem Reguleringsarkitekt: GULLIK GULLIKSEN AS, LANDSKAPSARKITEKTER MNLA Fagansvarlig: Gullik Gulliksen Mob: , mail: gullik@gullikgulliksen.no 13