BIT Reiseliv Startprosjekt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIT Reiseliv Startprosjekt"

Transkript

1 RBL - Reiselivsbedriftenes Landsforening og SND - Statens nærings- og distriktsutviklingsfond BIT Reiseliv Startprosjekt Sluttrapport Utarbeidet av HJP - Heyerdahl-Jensen & Partnere AS på oppdrag av RBL og SND ved Styringsgruppen for BIT Reiseliv Startprosjekt Oktober 2001

2 Forord Den nye digitale hverdagen har også gitt reiselivsnæringene store muligheter for mer effektiv drift, enklere kommunikasjon med omverdenen, og ikke minst tilgang til helt nye distribusjonskanaler gjennom Internett. De 2300 medlemmene i RBL - Reiselivsbedriftenes Landsforening, har varierte behov, men også forskjellige ressurser og motivasjon til å ta i bruk den nye teknologien. Mange av medlemmene har signalisert et sterkt behov for nye og rasjonelle IT-løsninger. På denne bakgrunn vedtok RBLs styre å søke om deltakelse i SNDs BIT-program fra høsten BIT står for "Bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift". Formålet med denne sluttrapporten er å presentere arbeidsprosessen og gjennomførte tiltak, samt de anbefalinger til videreføring som er fremkommet som et resultat av dette arbeidet. Rapporten skal være tilgjengelig for en bred gruppe av interessenter. RBLs distriktskontorer og medlemmer er en sentral målgruppe, sammen med SND og deres distriktsapparat. Videre vil alle som arbeider med reiseliv i sentrale organisasjoner og offentlige instanser få tilgang til rapporten. En rekke fagmiljøer har også bidratt til gjennomføringen av prosjektet og vil få rapporten tilsendt. En samlet styringsgruppe står bak de konklusjoner og forslag som blir fremmet i denne rapporten. Det er et faktum at man i norsk reiseliv i en årrekke har forsøkt å finne gode, nasjonale ITløsninger for reiselivsbedriftene uten å ha lykkes. Imidlertid la RBLs styre, i sin saksbehandling, vekt på flere henvendelser fra SND om at også reiselivet burde dra nytte av de gode resultater BIT-programmet kan dokumentere i andre bransjer. Også i Stortingsmelding nr : "Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer", blir det oppfordret til et eget BIT-program for reiselivet. Prosjektleder for BIT Reiseliv Startprosjekt, Elisabeth Heyerdahl-Jensen, har i nært samarbeid med RBLs prosjektansvarlig Per Ole Johansen, vært ansvarlig for selve utarbeidelsen av rapporten. De har fått verdifull bistand fra en rekke fagmiljøer som fortjener all honnør for innsatsen. Dette gjelder rådgiver Irene Siljan, Kaizen i Bergen, som har bistått med gjennomføringen og analysene av Brukerundersøkelsen blant RBLs medlemmer. Vestlandsforskning ved forskningsleder Ivar Petter Grøtte og seniorforsker Ingjerd Skogseid har deltatt i diskusjonene om kravspesifikasjoner og utarbeidelsen av undersøkelsen blant systemleverandørene. Videre har seniorkonsulent Kjetill Gunnarsson i Hewlett Packard 2

3 Consulting gjort en stor innsats med å analysere og anskueliggjøre resultater og problemstillinger gjennom bruk av relevant modellverktøy. Sist, men ikke minst er det viktig å takke de vel 300 av RBLs medlemsbedrifter og nesten 20 ITleverandører som tok seg tid til å fylle ut de omfattende spørreskjemaene. Uten dette grunnlaget ville det ikke vært mulig å komme videre. Styringsgruppen for BIT Reiseliv Startprosjekt Oktober 2001 Reidar Engebretsen Roger Granum Ulrik Lindholm Sundøya Fjordhotell TOP Destinations Radisson SAS Hotels & Resorts Siv Lunde Kolrud Marit Orheim Mauritzen Tine Mjølnerød Merlin Hotels Hotel Mundal Trysil Booking Knut J. Nyhus Per-Arne Tuftin John M.Tolleskoven Kongsvold Fjeldstue Norges Turistråd SND Per Ole Johansen RBL - FoU-koordinator og prosjektansvarlig/ leder av Styringsgruppen Elisabeth Heyerdahl-Jensen prosjektleder I tillegg har Audun Pettersen og Arne Østreng, begge SND, vært aktive observatører i styringsgruppen og deltatt på mange av møtene. 3

4 Innhold Kapittel 1 Sammendrag og hovedkonklusjoner. 6 Side Kapittel 2 Om BIT og BIT Reiseliv Startprosjekt Om BIT-programmet Mål for BIT Reiseliv Startprosjekt Prosjektorganisering Tiltak og arbeidsprosess 11 Kapittel 3 Reiselivsnæringene Hva er reiseliv Fra produsentenes produktfokus til kundenes reisefokus Avgrensninger 16 Kapittel 4 Modellverktøy Alternative verdikonfigurasjoner Fra industriell økonomi til nettverksøkonomi 17 Kapittel 5 Gjennomgang av funksjoner Funksjoner som skal dekkes av IT-systemer UML en ny modell for funksjonsanalyser Utvekslingsformater XML Kapittel 6 Brukerundersøkelsen Mål Gjennomføring Om bedriftene som svarte Status og ønsker for aktivitetsnivåene Hovedkonklusjoner 33 Kapittel 7 Bedriftenes IT-behov Utfordringer Prioriteringer og anbefalinger 36 Kapittel 8 Leverandørundersøkelsen Mål Gjennomføring Oppsummering Leverandørsamling Konklusjoner fra leverandørsamlingen 40 4

5 Kapittel 9 Forslag til videreføring og pilotprosjekter Overordnede mål Rammer og prioriteringer Videre fremdrift Kapittel 10 Andre oppfølgingsprosjekter.. 44 Vedlegg 1 Ordliste 2 Kilder og litteratur 3 Verdikonfigurasjoner 4 Funksjonsanalyse UML 5 Følgebrev Brukerundersøkelsen 6 Skjema Brukerundersøkelsen 7 Notat til RBLs administrasjon 8 Følgebrev Leverandørundersøkelsen 9 Skjema Leverandørundersøkelsen 10 Leverandører som er kontaktet/har tatt kontakt 5

6 Kapittel 1 Sammendrag og hovedkonklusjoner Resultater, anbefalinger og veien videre Mange av RBLs 2300 medlemmer har signalisert et sterkt behov for nye og rasjonelle IT-løsninger. På denne bakgrunn vedtok RBLs styre å søke om deltakelse i SNDs BIT-program fra høsten Formålet med BIT-programmet er utvikling av IT-løsninger tilpasset behovene i den enkelte bransje, og effektiv anvendelse av nye IT-løsninger gjennom kompetanse og organisasjonsutvikling. Utviklingen skjer i et samarbeid mellom bransjeforening, pilotbedrifter og programvareleverandører. Mer informasjon om BITprogrammet på nettstedet For å sikre at det er bedriftene selv som styrer utviklingen, har RBLs styre oppnevnt en egen styringsgruppe. Gruppen har deltatt aktivt i hele prosjektet. Ved sammensetningen av gruppen har RBL forsøkt å ta hensyn til at bredden i medlemsmassen er representert. Målene for BIT Reiseliv Startprosjekt: kartlegge status for bruk av IT blant medlemsbedriftene analysere bedriftenes fremtidige behov undersøke hvilke leverandører og systemer som finnes i dag, samt hvilke utviklingsplaner som foreligger beslutning om det er grunnlag for å gå videre til neste fase i BIT-programmet for å løse de utfordringer som er avdekket. Hovedfokus i prosjektet er: kommunikasjon mellom samarbeidende bedrifter kommunikasjon mellom bedrift og sluttbruker/konsument Det er primært ferie/fritidsmarkedet som er dekket i dette prosjektet. Distribusjonsbedrifter som reisebyråer og turoperatører er bare omhandlet når det har vært naturlig i forhold til dette. I kapittel 2 gjennomgås prosjektorganisering og tiltakene i detalj. I kapittel 3 er det lagt vekt på å definere reiselivsnæringene, og synliggjøre at dette ikke er noe entydig begrep, men en felles betegnelse på næringer der salget til de reisende utgjør en betydelig andel av produksjonen. De reisende etterspør et totalprodukt, en opplevelse. Denne er ofte sammensatt av varer og tjenester produsert av mange bedrifter i ulike næringer. Denne kompleksiteten i reiselivssystemet gjør det nødvendig med en gjennomgang for å forstå bedriftenes distribusjonskanaler og behov for kommunikasjon. Det viktigste elementet som gjør dagens internasjonale masseturisme mulig er informasjon. Informasjon uavhengig om den blir kommunisert på telefon, brev, e-post eller faks er på mange måter reiselivets kjerneprodukt. Dagens situasjon er at alle spillerne på distribusjonsscenen satser tungt på å utvikle systemer for å møte de nye utfordringene og mulighetene for direkte kontakt med kundene, og til å redusere tunge distribusjonskostnader. Valg av modellverktøy er alltid viktig fordi det vil avgjøre prosjektets helhet, kvalitet og gjennomførbarhet. I kapittel 4 presenteres en del modeller for verdikonfigurasjoner. I dette Startprosjektet benyttes primært tankesettet rundt modellen Fra industriell økonomi til nettverksøkonomi, som illustrerer utviklingen i reiselivet på en god måte. Modellen benytter de fire logiske aktivitetsnivåene i en bedrift og i en bransje (tjenester, kommunikasjon, prosesser og handel). Dette for å vise hvordan kravene til reiselivsnæringene har endret seg etter hvert som utøverne tilpasser seg overgangen fra den tradisjonelle prosessfokuserte, industrielle økonomien til den kundesentrerte nettverksøkonomien. 6

7 I kapittel 5 gjennomgås de mange oppgaver som skal dekkes av et IT-system for en reiselivsbedrift gjennom et eksempel på funksjonene i et hotell. Antall funksjoner vil variere for de forskjellige bedriftskategoriene, men kompleksiteten og behovet for kommunikasjon mellom systemer vil være det samme. Et sentralt tiltak har vært å gjennomføre en brukerundersøkelse blant RBLs medlemmer. Det er utarbeidet en egen rapport om gjennomføringen, men de viktigste resultatene gjennomgås i kapittel 6. Bedriftenes ønsker og planlagte prosjekter bærer preg av dagens tilgjengelige teknologi. Selv om det er mange funksjoner som skal dekkes, er det svært få som har helautomatiske og integrerte systemer. Til tross for dette, har de fleste oppgitt at de er fornøyde med de systemene de har, selv om de også har lange ønskelister til nye systemer. Det satses svært lite på IT-opplæring, sikkerhetsrutiner og strategisk planlegging. Den store interessen for å delta i BIT Reiseliv, som ble avdekket i undersøkelsen, tyder på at dette er fagområder svært mange er opptatte av. Bedriftene i undersøkelsen er i hovedsak små, og de fleste, (70%) har mindre enn 10 millioner i omsetning. De må forholde seg til et økende antall kunder som i stadig større grad er individuelle reisende, og som også ønsker tilbud for direkte kommunikasjon når de er underveis. Nye distribusjonskanaler gir muligheter for en direkte kontakt med kundene. Kundene ønsker ikke bare raske svar, så nært opp til i sann tid som mulig, men også mer og bedre oppdatert informasjon når de handler direkte på nettet. Dette er bedriftenes hovedutfordringer som blir gjennomgått i kapittel 7. Disse utfordringene skal bedriftene møte med små ressurser, manglende systemer for en rekke sentrale funksjoner, og med liten integrasjon mellom de systemene de allerede har. Med utgangspunkt i undersøkelsen hos medlemsbedriftene, har styringsgruppen skissert følgende hovedutfordringer: Hovedutfordringer Mangel på integrasjon mellom systemene Ikke mulighet til å hente oppdatert og korrekt informasjon og å foreta bestillinger underveis Strategier Gjøre det enklere å kommunisere mellom interne og eksterne systemer, uavhengig av antall kanaler og databaser opplysningene skal legges i. Ta i bruk ny teknologi for standardisering av utvekslingsformater mot Internett, som XML-teknologien Ta i bruk de muligheter som ligger i mobilt Internett og lokaliseringstjenester med kart og posisjoneringsmoduler Økende antall individuelle kunder. Behov Bedre utnyttelse av de muligheter som Internett gir for bedre systemer for å bygge tettere med en-til-en dialog med kundene. Økt satsing på relasjoner med kundene systemer for CRM kunderelasjonsledelse, integrert i de øvrige systemene i bedriftene. Styringsgruppens prioritering av hovedutfordringene I løpet av prosessen er det kommet frem forslag til en rekke andre interessante og relevante problemstillinger som bedriftene er opptatte av. Disse faller utenfor de foreslåtte tiltakene i BIT Reiseliv, men for å sikre videre oppfølging er de tatt med i et eget kapittel; kap. 10 Andre oppfølgingsprosjekter. Et sentralt utgangspunkt for BIT-programmet er at nyutvikling av IT-løsninger for bransjen må bygge på de standarder som allerede finnes. I kapittel 8 presenteres resultatene fra leverandørundersøkelsen. Formålet med leverandørundersøkelsen: å få et helhetsinntrykk av leverandører til reiselivsbedriftene kompatibilitetskartlegging mellom de ulike systemer hvilke systemer kan snakke med hvilke andre systemer? Det er utarbeidet en egen rapport for gjennomføringen av undersøkelsen. De 21 leverandørene som svarte, er alle interesserte i et samarbeid ved en videreføring av BIT Reiseliv. Majoriteten er interessert i problematikken om utvekslingsformater, noe de også bekreftet i et møte hos RBL i slutten av august. 7

8 Leverandørene hadde mange verdifulle erfaringer fra sin kontakt med bedriftene. De stadfestet resultatene fra Brukerundersøkelsen når det gjelder bedriftenes manglende satsing på IT-opplæring og begrensede økonomiske rammer. Det var en generell oppfatning at IT-kompetansen er lav, med unntak for enkelte kjedekontor. Kjedehotellenes tunge satsning på IT-systemer har hatt en positiv tilleggseffekt. Systemene er blitt tilgjengelige for mindre bedrifter som ikke har ressurser til utvikling i egen regi. Varierende ITkompetanse bidrar til at bedriftene ikke klarer å utnytte de systemene de allerede har for å effektivisere driften og dermed øke lønnsomheten. På grunnlag av en veldokumentert kartleggingsfase, hvor det har vært trukket på mange ressurser, anbefaler styringsgruppen i kapittel 9 at RBLs ledelse viderefører Startprosjektet til BIT-programmets neste faser. I løpet av arbeidet med Startfasen er det blitt stadig klarere hvor sentral utfordringen om bedre standarder for utvekslingsformater mot Internett er. På mange måter er dette alle prosjekters mor som bør gjennomføres i forkant av andre prosjekter. I løpet av høsten 2001 er det kommet inn en rekke forslag fra hele landet til relevante BIT Reiselivprosjekter. Disse vil bli vurdert nærmere når RBL har tatt beslutningen om de ønsker å videreføre BIT Reiseliv. 8

9 Kapittel 2 Om BIT og BIT Reiseliv Startprosjekt Bakgrunn, prosjektorganisering, formål og tiltak 2.1 Om BIT - programmet Formålet med BIT-programmet er utvikling av IT-løsninger tilpasset behovene i den enkelte bransje og effektiv anvendelse av nye IT-løsninger gjennom kompetanse og organisasjonsutvikling. Utviklingen skjer i et samarbeid mellom bransjeforening, pilotbedrifter og programvareleverandører. De første BIT-prosjektene ble gjennomført i 1989 i regi av DU (Distriktenes Utbyggingsfond). Siden 1994 har 22 bransjer gjennomført egne BIT-prosjekter. BIT ble etablert som program i SND i For mer informasjon om BIT-programmet, se Programmet bygger på en femfasers modell og går over til sammen 2-4 år. Etter hver fase skal det treffes beslutning om videreføring til neste fase. Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 /Fase 5 START prosjekt FOR prosjekt HOVED prosjekt SPRED- NINGS prosjekt FORBED- RINGS prosjekt Figur 1 BIT-programmet Denne første fasen, Startprosjektet, som nå avsluttes, har primært vært en kartleggingsfase. Her er dagens bruk av IT hos RBLs medlemmer samt deres behov og ønsker for fremtidige IT-systemer blitt kartlagt. Systemleverandører som dekker disse behovene er også registrert og analysert. Samlet har dette arbeidet lagt grunnlaget for styringsgruppens anbefalinger om en videreføring til de to neste fasene, Forprosjekt og Hovedprosjekt. 2.2 Mål for BIT Reiseliv Startprosjekt Det overordende målet for BIT-programmet er å bidra til å styrke bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet ved å effektivisere driften i en bedrift ved hjelp av IT. Den første startfasen er en kartleggingsfase som skal danne grunnlaget for beslutninger om å gå videre i programmet. Målene for BIT- Reiseliv Startprosjekt er et samarbeid mellom RBL, medlemsbedriftene og SND som skal: Kartlegge status for bruk av IT blant medlemsbedriftene og deres fremtidige behov Utarbeide momentliste for kravspesifikasjon Kartlegge leverandører og systemer som finnes Kartlegge om det er grunnlag for å gå videre til neste fase i BIT-programmet, Forprosjektfasen for å løse de utfordringer som er avdekket Hvis grunnlaget er til stede, utarbeide mål for Forprosjektfasen. 9

10 2.3 Prosjektorganisering SND har utarbeidet en modell for prosjektorganiseringen av BIT-programmet, som også er tilpasset BIT Reiseliv. RBLs styre Prosjektleder Elisabeth Heyerdahl-Jensen, HJP Prosjektansvarlig Per Ole Johansen, RBL Styringsgruppe Reidar Engebretsen, Sundøya Fjordhotel Roger Granum, TOP Destinations Ulrik Lindholm, Radisson SAS Hotels & Resorts Siv Lunde Kolrud, Merlin Hotels Marit Orheim Mauritzen, Mundal Hotel Tine Mjølnerød, Trysil Booking Knut J. Nyhus, Kongsvold Fjeldstue Per-Arne Tuftin, Norges Turistråd John M. Tolleskoven, SND Figur 2 Prosjektorganisasjon BIT Reiseliv Startprosjekt Styringsgruppe For å sikre at det er bedriftene selv som styrer utviklingen, har RBLs styre oppnevnt en egen styringsgruppe som har deltatt aktivt i hele perioden. Ved sammensetningen av gruppen er det lagt stor vekt på at den representerer bredden i medlemsmassen. Videre at den innehar kompetanse både på IT, drift og markedsføring/ distribusjon. SND s representant skal stå for kompetanseoverføring fra andre, tilsvarende prosjekter. Manglende engasjement i styringsgruppen ble i utgangspunktet sett på som en risikofaktor. Erfaringen har imidlertid vist at det har vært en engasjert styringsgruppe med høy deltakelse på møtene. Det har også vært løpende kontakt med prosjektledelsen underveis, og mange aktive innspill. Den tverrfaglige sammensetning har vært en styrke i gjennomføringen. Styringsgruppen har også fungert som referansegruppe og fokusgruppe. Prosjektledelse Prosjektansvarlig har, gjennom jevnlige statusmøter med prosjektleder, kontrollert fremdrift og økonomi mot milepælsplan og budsjett i prosjektet. Prosjektansvarlig har også deltatt aktivt i strategidiskusjoner, forberedelser og gjennomføring av tiltak. SNDs modell Prosjektlederprosessen, (PLP), er blitt benyttet i en tilpasset form. RBL har valgt å engasjere en erfaren prosjektleder med bred reiselivserfaring og stort nettverk. Tilleggskompetanse er engasjert ved behov. Det er utarbeidet en egen prosjektplan som er blitt oppdatert og godkjent av styringsgruppen flere ganger i løpet av perioden for å fange om dynamikken i prosessen og gi rom for fleksibilitet. Prosjektleder skal i tillegg utarbeide en egen administrativ sluttrapport til internt bruk for RBL og SND. Styringsgruppen og prosjektledelsen har lagt vekt på at arbeidsprosessen skal bidra til at utvikling av ny kunnskap og erfaringsutveksling gir en felles kunnskapsplattform. Dette både for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag, men også for å gjøre deltakelsen faglig utviklende for den enkelte. Medlemmene har selv forberedt og presentert innlegg om sine spesialtema på møtene i tillegg til at det er hentet inn en rekke eksterne innledere. Se vedl. 2 Kilder og litteratur. 10

11 Informasjon om prosjektet Det er blitt lagt vekt på å holde RBLs medlemmer, presse, organisasjoner, leverandører og andre samarbeidspartnere orientert om BIT Reiseliv. Prosjektet ble omtalt i RBL nytt, (opplag 3000), og på RBLs nettsted både ved oppstart og avslutning av denne fasen. De 120 medlemmene som sa seg interessert i å delta i dybdeintervjuer eller å være pilotbedrifter, er orientert direkte om fremdriften. 2.4 Tiltak og arbeidsprosess BIT Reiseliv Startprosjekt har blitt gjennomført i henhold til modellen nedenfor, som også er i samsvar med SNDs anbefalinger til startprosjektene År Høst Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Brukerkartlegging Spørreskjema Dybdeintervjuer Fokusgrupper Brukerkravspesifikas jon Sluttrapport Søknad Forprosjekt Leverandørkartlegging Spørreskjema og samling Møter i Styringsgruppen Figur 3 Tiltak og arbeidsprosessen i BIT Reiseliv Startprosjekt Møtene i styringsgruppen har vært lagt til sentrale beslutningspunkter for de forskjellige delaktivitetene for å kunne justere kursen i tråd med resultatene. Gjennomføringen fulgte anbefalingene i BIT-programmet, men ble i tillegg utvidet med en samling for leverandørene, se kap. 8. Dette var en svært nyttig forbedring av opplegget. 11

12 Et BIT Startprosjekt skal inneholde en rekke tiltak som samlet gir en helhetlig ramme for gjennomføring og totalresultat. BIT Reiseliv Startprosjekt har bestått av følgende delleveranser: en prosjektorganisering og et rammeverk for gjennomføringen definisjoner og avgrensninger modellverktøy som grunnlag for analyser og anskueliggjøring et spørreskjema til bransjens medlemmer, Brukerundersøkelsen konklusjoner fra Brukerundersøkelsen en brukerkravspesifikasjon basert på medlemmenes ønsker og behov et spørreskjema til registrerte leverandører, Leverandørundersøkelsen konklusjoner fra Leverandørundersøkelsen styringsgruppens anbefalinger til neste fase, Forprosjektet en ordliste med viktige begrepsdefinisjoner Denne sluttrapporten fra BIT Reiseliv Startprosjektet er disponert slik at alle delleveransene blir dekket, enten som kapitler og vedlegg i denne rapporten, eller som egne rapporter. BIT Startprosjekt Delleveranser tiltak Rammeverk for BIT Reiseliv Startprosjekt Definisjoner og avgrensninger Modellerverktøy Spørreskjema til brukerne Kapitler og vedlegg i denne sluttrapporten Kap 2 Om BIT og BIT Reiseliv Kap 7 Bedriftenes IT-behov Kap 3 Reiselivsnæringene Vedl 1 Ordliste Kap 4 Modellverktøy Kap 5 Gjennomgang av funksjoner Kap 7 Bedriftenes IT-behov Vedl 5 Følgebrev Vedl 6 Spørreskjema Andre delrapporter Delrapport 3. Prosjektledelsens administrasjonsrapp. Styringsgruppens møtereferater Styringsgruppens møtereferater Styringsgruppens møtereferater Delrapport 2 Brukerundersøkelsen Konklusjoner fra Brukerundersøkelsen Kap 6 Brukerundersøkelse Delrapport 2 Brukerundersøkelsen Bedriftens behov - brukerkravspesifikasjon Spørreskjemaer til leverandørene Konklusjoner fra Leverandørundersøkelsen Styringsgruppens anbefalinger og videre oppfølging Kap 5 Gjennomgang av funksjoner Kap 6 Brukerundersøkelse Kap 7 Bedriftenes IT-behov Vedl 7 Notat til RBLs administrasj. Kap 8 Leverandørundersøkelsen Vedl 8 Følgebrev Vedl 9 Spørreskjema Kap 8 Leverandørundersøkelsen Vedl 10 Leverandøranalyse Kap 7 Bedriftenes IT-behov Kap 9 Forslag til videreføring Kap 10 Andre oppfølgingsprosjekter Tabell 1 BIT Reiseliv - Startprosjektets delleveranser Delrapport 2 Brukerundersøkelsen Styringsgruppens møtereferater Delrapport 1 Leverandørundersøkelsen Delrapport 1 Leverandørundersøkelsen 12

13 3.1 Hva er reiseliv I næringsøkonomisk forstand er reiselivsnæringer ikke noe entydig begrep, men en felles betegnelse på næringer der salget til de reisende utgjør en betydelig andel av produksjonen. Som reiselivsnæringer regnes vanligvis transport,- overnattings-, serverings,- formidlings- og opplevelsesnæringen. Som reisende regnes de som er på ferie- og fritidsreise og på forretnings- og tjenestereiser. Fakta om reiselivsnæringene Produksjon (mill.kr 1997-priser) Andel produksjon i alle næringer (%) 5,4 5,7 Bruttoprodukt (mill.kr 1997-priser) Andel BNP Brutto Nasjonalprodukt (%) 4,3 4,3 Sysselsetning i normalårsverk Andel av total sysselsetting (%) 6,7 6,8 Tabell 2 Fakta om reiselivsnæringene (Kilde SSB) De reisende etterspør et totalprodukt, en opplevelse. Denne er ofte sammensatt av varer og tjenester produsert av mange bedrifter i ulike næringer. Hvilke varer og tjenester det dreier seg om, avhenger blant annet av formål, ønsker og behov knyttet til reisen. (Kilde: Stortingsmelding nr 15 /1999/2000, Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer ). Denne kompleksiteten i reiselivssystemet gjør det innledningsvis nødvendig med en gjennomgang av utviklingen på noen sentrale områder for å forstå bedriftenes distribusjonskanaler og behov for kommunikasjon. En sentral kilde for det neste avsnittet er en hvitbok laget av The Open Travel Alliance, OTA i regi av TTI - The Travel Technology Initiative. TTI ble stiftet i 1989 for å etablere standarder for reiselivet i Europa. Medlemmer er i hovedsak større bedrifter som fergeselskaper, turoperatører og hotellkjeder. I tillegg deltar en rekke systemleverandører m.fl. Color Line og Stena Line er også medlemmer. OTA er en arbeidsgruppe som arbeider med utviklingsformater mellom systemene og ledes av TTI. 3.2 Fra produsentenes produktfokus til kundenes reisefokus Før den moderne turismen tok av for fullt på 1980-tallet, utviklet produsentene separate systemer for håndtering av informasjon og bestilling med utgangspunkt i egne produkter. Som et resultat av produkttankegangen utviklet også produsentene forskjellige standarder, prosesser og prosedyrer for bestillinger. Leiebil Hotell Reisen Fly Figur 4 Reiselivsproduktet - den tradisjonelle produsentmodellen (Kilde OTA White paper ) Etter hvert økte behovet for kommunikasjon mellom produsentene og deres systemer. Spesielt flyselskapene var pådrivere i utviklingen av mer globale reservasjonssystemer som kunne snakke sammen, og det utviklet seg et system av distribusjonskanaler som vist på figuren nedenfor.. 13

14 Kunder Nasjonal turistorg. Produsentstyrt Leverandørstyrt Reisebyrå Regional reiselivsorg. Direkte "on line" bestilling Turoperatør CRS/ GDS Lokal reiselivsorg. Incoming agent/ turoperatør Hotellkjede Markedsføring og informasjon. Ikke booking Bedriften Incoming Benyttes i varierende grad Figur 5 Distribusjonskanaler i reiselivet. Kilde "Statusanalysen Internett i norsk reiseliv1999 og BIT Reiseliv Figuren synliggjør at det er en rekke mellomledd i verdisystemet til bedriftene. Det er mange parter å forholde seg til. I tillegg til de direkte koblingene som er lagt inn i figuren over, er det også kommunikasjon på kryss og tvers mellom de forskjellige utøverne. For en del markeder er det også andre mellomledd mellom bedriftene og kundene som PCO-er, (Professional Congress Organizers). De globale distribusjonssystemene CRS/GDS, (Central Reservations Systems og Global Distribution Systems) er leverandørstyrte, og ble som nevnt etablert av flyselskapene. De benyttes i hovedsak av reisebyråansatte for bestilling av hoteller, fly, leiebil og ferger til forretningsreisemarkedet. Det er fire dominerende GDS-er; Amadeus/Smart, Sabre, Galileo og Worldspan. Systemene til turoperatørene og hotellkjedene er også leverandørstyrte, mens reiselivsorganisasjonene på alle nivåer er produsentstyrt. Bildet må også utvides med et økende antall temaorganisasjoner, (sykkel, fiske, alpinanlegg, temaparker) som også er produsentstyrte. Disse distribusjonskanalene har vært relativt statisk de siste tiårene. Distribusjonskostnadene er svært høye i det etablerte systemet som vist over. Bedrifter som ønsker å bli solgt av en turoperatør må beregne provisjonssatser på opp mot 40%. Dette dekker da også presentasjon i brosjyrer og en andel av kostnadene til markedsføring. Flyselskapene har iverksatt omfattende tiltak de siste årene for å styre kundene mot direkte bestillinger for å redusere distribusjonskostnadene, spesielt gjennom reisebyåene. SAS høstet storm for et par år siden da de reduserte provisjonssatsene fra 10% ned mot 4-6%. Byråene svarte med å styre mest mulig av trafikken over på andre flyselskap, og SAS måtte etter hvert inngå avtaler med byråene om bedre betingelser. Fra 14

15 reisebyråhold blir det hevdet at SAS både undervurderte kostnadene ved å ha et eget distribusjonsapparat, og at de var for optimistiske når det gjaldt fremdriften av bookingløsninger på Internett. Selv om man har opplevd en vridning mot direkte salg og mot en økning av individuelle ferie/fritidsreisende er fremdeles produsentene og kanalene produktfokuserte. Den reisende derimot har alltid hatt en enkel definisjon på begrepet reise. For dem betyr dette alt som de kan komme i kontakt med, og ønske informasjon om før reisen, under reisen og når de kommer hjem. Leiebil Været Restaurant Reisen R Hotell Informasjon om destinasjoner Fly Figur 6 Kundenes reisefokuserte modell (Kilde OTA White paper ) Tilgang på informasjon og teknologi har bidratt til å gi konsumentene et inntrykk av at i reiselivet er bedriftene sammenhengende, enhetlige og integrerte. Dette stemmer lite med virkeligheten som er preget av at reiselivet er svært fragmentert. Det består av allianser som tilsynelatende har en totalintegrasjon, men som ofte er i konkurranse om de samme kundene. For kundene betyr dette at reisen kun inkluderer de produkter og tjenester som tilfeldigvis er tilgjengelig hos den enkelte produsent eller distribusjonskanal i realiteten har de bare tilgang til en og en kanal av gangen. Det å kombinere produkter og tjenester fra mange kanaler, multiple channels, er derfor vanskelig eller umulig både for selger og kjøper. Det viktigste elementet som gjør dagens internasjonale masseturisme mulig er informasjon. Informasjon uavhengig om den blir kommunisert på telefon, brev, e-post eller faks er på mange måter reiselivets kjerneprodukt. Bedriftene skaffer seg omsetning ved å sjekke om det er plass på seter på flyene, køyer på fergene, senger på hotellene eller ledige teaterbilletter. Det skaper kundetilfredsstillelse å ha kjennskap til tilgjengelighet. For å håndtere informasjon og å møte økende etterspørsel har reiselivsnæringene alltid vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. De var blant de første som tok i bruk datamaskiner og nettverk. Tilsvarende har næringene omfavnet Internett. Reiselivsnæringene har ikke bare de best besøkte sidene, men også en betydelig andel av dot.com-handelen. Dagens situasjon er at alle spillerne på distribusjonsscenen satser tungt på å utvikle systemer for å møte de nye utfordringene. Internett, mobiltelefoni, håndholdte PC-er og digital TV har gitt en helt annet mulighet for direkte kontakt med kundene, og redusere tunge distribusjonskostnader. Arbeidsdelingen mellom de produsent- og leverandørstyrte systemene er ikke lenger så entydige. Booking/og eller tilrettelegging for booking, skjer i økende grad på produsentsiden. GDS-ene og øvrige distribusjonsbedrifter har gitt konsumentene direkte adgang til sine systemer på nettet. I flere nylig publiserte rapporter fremgår det at bestillinger på Internett er i ferd med å ta av. I fjor solgte de 10 største flyselskapene i USA billetter via Internett for mer enn 46 milliarder kroner. Dette er en økning på nesten 100 prosent på ett år. Økningen skyldes at brukerne blir mer modne for å bruke nettet, og at systemene er blitt bedre. Det er særlig de enkle reisene og hotellopphold som bestilles. Utviklingen i Europa forventes å bli den samme. En undersøkelse viser at det er en klar sammenheng mellom erfaringene som nettbruker og kjøp på nettet. Sjansen for at dem som har brukt Internett i mer enn tre år skal handle på nettet er mer enn dobbelt så høy som for dem som er inne i sitte første år som nettbruker. (Kilde Jupiter Communications). I vår ble det kjent at ni av Europas ledende flyselskaper har besluttet å bruke nesten en milliard kroner på den felles reiseportalen, Opodo, (Opportunity to do). Portalen vil tilby turer med 480 flyselskaper, samt overnatting på 15

Kapittel 9 Reservasjonssystemer

Kapittel 9 Reservasjonssystemer Kapittel 9 Reservasjonssystemer Dette er nytt Etter å ha lest kapitlet skal du kunne beskrive reservasjonssystemer som blir benyttet i reiselivsnæringen Innhold 9.1 Innledning 9.2 Amadeus 9.3 Reservasjonssystemer

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid?

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Masteroppgave (erfaringsbasert) i Strategisk ledelse og økonomi - desember 2014 Lars Ellingsen 1 Hvem er Lars Ellingsen?

Detaljer

Bruk av IT løsninger

Bruk av IT løsninger Bruk av IT løsninger Kartlegging av interne forutsetninger En kartlegging har som hensikt å forberede bedrifter i reiselivet på framtidige arbeidsoppgaver i forbindelse med elektronisk forretningsdrift.

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Integrasjon av distribusjonskanaler

Integrasjon av distribusjonskanaler Integrasjon av distribusjonskanaler Foredrag på symposiet elandet Norge 19. oktober 2004 Peder Inge Furseth Dr. polit., førsteamanuensis Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, BI Sandvika

Detaljer

BookNorway Hva skal selskapet være og for hvem? Status pr. 15.12.2010

BookNorway Hva skal selskapet være og for hvem? Status pr. 15.12.2010 BookNorway Hva skal selskapet være og for hvem? Status pr. 15.12.2010 1 Bakgrunn BIT Reiseliv og Forum for Reiseliv (FFR) kontaktet hver for seg høsten 2005 Innovasjon Norge for å se på hvordan man kunne

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett Ferieplanlegging og bruk av informasjonskilder, utdrag fra reiselivsundersøkelse i 2. Undersøkelsen inngår i et prosjekt støttet av reiselivsprogrammet i Norges Forskningsråd. Forfatter: Ingvar Tjøstheim,

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet

Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold. Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Vind i seilene for reiselivssatsingen i Vestfold Reiselivs- og næringsaktørene i førersetet Mange står bak! Utvidet styringsgruppe: LEDER: Øyvind Hagen, Quality Hotel Tønsberg Hotell/overnatting/konferanse

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Sluttrapport 2007 Fase 2: 2007 2009

Sluttrapport 2007 Fase 2: 2007 2009 Sluttrapport 2007 Fase 2: 2007 2009 Rune Werner Molnes/Innovasjon Norge Utarbeidet pr. 5. juni.2008 av prosjektledelesen i BIT Reiseliv i samarbeid med pilotbedriftene BIT Reiselivs rolle i Regjeringens

Detaljer

Mal 5: Online booking spesifikasjon leverandør

Mal 5: Online booking spesifikasjon leverandør Online booking spesifikasjon leverandør Hensikten med dette skjemaet er å gi bedriften et riktig bilde av investerings- og driftskostnader i forhold til framtidig planlegging. Skejmaet skal fylles ut av

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

GuestMaker for destinasjonsselskaper

GuestMaker for destinasjonsselskaper GuestMaker for destinasjonsselskaper Destinasjonsselskaper skal oppleve våre løsninger som effektive og resultatskapende. Effektive ved at de skal spare tid og penger ved produksjon av nettsider, brosjyrer

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

En kartlegging av online portaler og mellomledd i det norske reiselivsmarkedet

En kartlegging av online portaler og mellomledd i det norske reiselivsmarkedet Norgeskartet En kartlegging av online portaler og mellomledd i det norske reiselivsmarkedet Rapporten fra kartleggingen kan du få tilsendt ved å kontakte Rune Dalfelt; rune@tourisminsight.com Om Norgeskartet

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator

På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv

Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv 18.09.2010 Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv Du bruker hele dagen på Internett, men ikke på web. En av de viktigste skiftene

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Styresak 37/07 Ny konsesjon for Studentradioen

Styresak 37/07 Ny konsesjon for Studentradioen Styresak 37/07 Ny konsesjon for Studentradioen Bakgrunn: Formålet med saken er for styret å enes om: 1) Hvilke alternativer som styret står ovenfor mtp. sendinger for Studentradio n 2) Hvilke kriterier

Detaljer

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura.

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura. INNLEDNING E2b Forum har vedtatt ny strategi som går ut på å være pådriver for økt bruk av efaktura b2b, uavhengig av format. Som et grunnlag for dette, har e2b Forum Styringsgruppen invitert representanter

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %.

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. 2013 Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. Fjord Pass tilbyr en effektiv måte å kommunisere med ditt publikum gjennom vår online nettbutikk. Fjord

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus

Detaljer

Forprosjekt VisitOSLO bookingløsning for Oslo-regionen pr. 26. mai 2008

Forprosjekt VisitOSLO bookingløsning for Oslo-regionen pr. 26. mai 2008 RAPPORTBESKRIVELSE Forprosjekt VisitOSLO bookingløsning for Oslo-regionen pr. 26. mai 2008 Utarbeidet av Fornebu Consulting på oppdrag av BIT Reiseliv og VisitOSLO Sammendrag VisitOSLO er pilotbedrift

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN I STAVANGER KOMMUNE 2014 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HEM-15/7562-3 46901/15 08.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 26.05.2015 INTERNBRUKERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen?

Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Bidrar tjenestebeskrivelser og elektroniske skjema til bedre kvalitet, bedre styring og bedre service i kommunen? Karine Engebretsen Halden kommune Utfordringer Kommunen hadde; enkle publiseringsløsninger

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Prosjektleder: Jens Kr. Steen Jacobsen Norsk hotellhøgskole Bakgrunn for forprosjektet Til tross for at det finnes klassiske

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport Gruppe 2 Hovedprosjekt 2014, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 INNHOLD 2 Presentasjon... 2 2.1 Gruppen medlemmer... 2 2.2 Oppgave... 2 2.3 Oppdragsgiver... 2 2.4 Veileder... 2 3 Sammendrag...

Detaljer

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring Anskaffelsesprosess Planlegge Avklare behov, organisere Konkurransegjennomføring Leveranse Kontraktsoppfølging 1 I en smart, innovativ anskaffelse fokuserer vi på mulighetsrommet i forkant av konkurransen

Detaljer

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 2 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Innledning Et av satsningsområdene for BIBSYS

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Standardisert e-faktura B2B i praktisk bruk. Jørn Einard Skjærlund Gjensidige NOR Forsikring

Standardisert e-faktura B2B i praktisk bruk. Jørn Einard Skjærlund Gjensidige NOR Forsikring Standardisert e-faktura B2B i praktisk bruk Jørn Einard Skjærlund Gjensidige NOR Forsikring Den vanlige scenariet er i dag at fakturaer sendes på papir og deretter behandles manuelt i mottaker organisasjonen

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"

Prosjektforslag Produktivitetsmåling i byggenæringen Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen" Forfattere: Jan Alexander Langlo, Ole Jørgen Karud, Bjørn Andersen, Siri M. Bakken, Rannveig Landet Hensikten med dokumentet Dette dokumentet beskriver

Detaljer

Innovativ tilnærming, innsikt, nysgjerrighet og brukerfokus for å skape gode, fremtidige tjenester i NAF

Innovativ tilnærming, innsikt, nysgjerrighet og brukerfokus for å skape gode, fremtidige tjenester i NAF Innovativ tilnærming, innsikt, nysgjerrighet og brukerfokus for å skape gode, fremtidige tjenester i NAF Vegard Hafsteen Direktør Innovasjon og Utvikling Norges Automobil-Forbund Digitaliseringskonferansen

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet!

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! 16. oktober 2014 Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! Innledning til SINTEF Seminar "Hvordan få fart på byggenæringen?" ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Gjennomføring av presseturer i regi av Innovasjon Norge

Gjennomføring av presseturer i regi av Innovasjon Norge Gjennomføring av presseturer i regi av Innovasjon Norge Pressearbeid er en viktig del av Innovasjon Norgesmarkedsarbeid. Gode artikler og TV-programmer gir en fantastisk eksponering til en brøkdel av kostnadene

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

IT i norsk reiseliv. Status, trender og teknologiske muligheter. Neste skritt for Voss Næringsforum? Pågående nasjonale satsninger. Norsk Regnesentral

IT i norsk reiseliv. Status, trender og teknologiske muligheter. Neste skritt for Voss Næringsforum? Pågående nasjonale satsninger. Norsk Regnesentral IT i norsk reiseliv Kari Aanonsen Forsker Norsk Regnesentral 11 1# Status, trender og teknologiske muligheter Pågående nasjonale satsninger Neste skritt for Voss Næringsforum? 1 - Voss Næringsforum juni

Detaljer

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no.

ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked. Siri A. M. Jensen, NR. Oslo Energi, 3.desember 1996. Epost: Siri.Jensen@nr.no. ELCOM deltagerprosjekt: Elektronisk strømmarked Siri A. M. Jensen, NR Oslo Energi, 3.desember 1996 1 Hva gjøres av FoU innenfor Elektronisk handel og markedsplass? Elektronisk handel -> Information Highway

Detaljer

IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER

IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER IT-TRENDER 2014 UNDERSØKELSE OM KJØP AV KONSULENTTJENESTER 2 K ONSULENTGUIDEN INNHOLD I SAMMENDRAG 04 II OM IT-RAPPORTEN 2014 05 1. KJENNSKAP 06 1.1 OVERSIKT - TOPP 10 06 2. INFORMASJON 07 2.1 OVERSIKT

Detaljer

Manual Agentbooking- system

Manual Agentbooking- system Manual Agentbooking- system 1 Innhold 1 Innlogging 2 Bookingsiden 3 Lag en booking 3.1 FLY 3.2 BOK 3.3 LMP 3.4 KOM 4 Søke opp en booking 4.1 SÖK 4.2 KUN 5 Vanlige tillegg, endringer og bookingrelasjoner

Detaljer

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015 Bedriftsinterne kurs Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Basiskurs i QualiWare Introduksjon til (BPM) Business Process Management Professional Certificate

Detaljer

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis 1 Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis I Utdanningsdirektoratet har vi tillit til at lærere og skoleledere møter elever med respekt, og gir dem faglige utfordringer hver dag. Vi har noen felles

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

The Complete Property Management System. Hoist Technology - www.hoistgroup.com

The Complete Property Management System. Hoist Technology - www.hoistgroup.com The Complete Property Management System Hoist Technology - www.hoistgroup.com Med fokus på driften HotSoft 8 er et komplett bookingssystem som passer alle typer overnattingssteder fra vandrerhjem til større

Detaljer

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

SAS I TNS GALLUP. Fra spesialistverktøy til standard rapporteringsog analyseverktøy. Copyright 2010 SAS Institute Inc. All rights reserved.

SAS I TNS GALLUP. Fra spesialistverktøy til standard rapporteringsog analyseverktøy. Copyright 2010 SAS Institute Inc. All rights reserved. SAS I TNS GALLUP Fra spesialistverktøy til standard rapporteringsog analyseverktøy Copyright 2010 SAS Institute Inc. All rights reserved. TNS Gallup TNS Gallup er Norges største analyseinstitutt. TNS Gallup

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Bakgrunn eksterne drivere Endrede krav og forventninger fra kundene fra digital talk til digital

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Fjordkonferansen: 19-20.06.2014

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Fjordkonferansen: 19-20.06.2014 Fjordkonferansen: 19-20.06.2014 Smarte Regioner Harald Yndestad Et Kvalifiseringsprosjekt: Regionalt Forskingsfond Midt-Norge - Høgskolen i Ålesund, - Sunnmøre Regionråd - Ålesund Kommune - Statens Vegvesen,

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal

Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal Tellus datainnsamling fra bedrifter i regi av Trefjellsamarbeidet i Numedal Versjon: 1 (Produksjon) Status endret : 03.10.2007 11:28:40 Bakgrunnsopplysninger om innsamlingen og prosjektet I del 1 av datainnsamlingen

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

Regionale reiselivssamarbeid gull verd og helt nødvendig! Hilde Charlotte Solheim Drammen, 5.6.2012

Regionale reiselivssamarbeid gull verd og helt nødvendig! Hilde Charlotte Solheim Drammen, 5.6.2012 Regionale reiselivssamarbeid gull verd og helt nødvendig! Hilde Charlotte Solheim Drammen, 5.6.2012 05.06.2012 Grunn til bekymring? VIRKES HSH MEDLEMMER VIRKE NORGES RASKEST VOKSENDE HOVEDORGANISASJON

Detaljer

Forenklet hotelldrift siden 2008.

Forenklet hotelldrift siden 2008. Forenklet hotelldrift siden 2008. Økt effektivitet Serviator er en brukervennlig, nettbasert tjeneste for håndtering av arbeidsoppgaver som hjelper hver enkelt ansatt i å administrere det daglige arbeid.

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Driver din bedrift aktivt Travel Management? Travel Management 2.0

Driver din bedrift aktivt Travel Management? Travel Management 2.0 Driver din bedrift aktivt Travel Management? Travel Management 2.0 Jan Henrik Ulvatne - General Manger i NBTA - Vice-Chair GBTA Europe Advocacy Group - Bakgrunn fra flyselskap, hotell og reisebyrå - European

Detaljer

Smarte firmaer. bestiller sine reiser på internett NORDENS LEDENDE INTERNETTREISEBYRÅ

Smarte firmaer. bestiller sine reiser på internett NORDENS LEDENDE INTERNETTREISEBYRÅ Smarte firmaer bestiller sine reiser på internett NORDENS LEDENDE INTERNETTREISEBYRÅ Å bestille forretningsreisen på internett kan gi store besparelser. Om man faktisk gjør det. Hos Travellink bestilles

Detaljer

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene S T A T U S & V E I E N V I D E R E Dag Jarle Aksnes,

Detaljer

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder

Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk. IKT Agder IKS. IKT samarbeid i Region vest. Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder Interkommunalt selskap for AAFK, FK, AK ogfk Asle K Fossberg Daglig leder IKT- Agder IKT Agder IKS IKT samarbeid i Region vest Disposisjon Kort om meg selv, IKT Agder og våre kunder Bakgrunn for IKT satsingen

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT i offentlig sektor Mads Hansen-Møllerud 6. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i offentlig sektor Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har vært i

Detaljer