*** Slått sammen tilsvarer bruttoverdien på Aldous og Valdsnes ca 140 Lillehammer-OL.

Transkript

1 Notat: Referat strategisamling for Verdal Næringsforum Dato: feb Sted: Sandvika Fjellstue Arrangører: Verdal Næringsforum og prosjektet Oppstart Ørin Nord Referent: Øystein Kvistad 34 personer deltok på lunsj-til-lunsj-samlinga i Sandvika feb. Deltakerne var representanter for tomtebesittere, næringsdrivende (handel og industri), Verdal kommune, Verdal Næringsforum, finansinstitusjoner, arbeidsetat m.fl. Det var lagt opp til et bredt program, med faglig innhold fra kl. 12 til 18 tirsdag og kl. 8 til 11 onsdag. Tirsdag ble innledet med lunsj og avsluttet med middag på kvelden, mens frokost og lunsj omrammet det faglige programmet siste dag. Direktør for boring og brønn i Det norske oljeskap ASA, Anton Ernst Tronstad, var invitert til å snakke om situasjonen for olje- og gassektoren på kort og lang sikt med bakgrunn i de nye store funnene på norsk sokkel. Det norske er inne i en eventyrlig utvikling. Selskapet har nylig fått godkjent plan for utbygging og drift på Jette. Om mindre enn ett år kommer den første oljen fra selskapets første egenopererte felt. Jette vil gi Det norske en produksjon på rundt fat per dag i Draupne blir selskapets neste utbygging. I løpet av inneværende år leverer Det norske plan for utbygging og drift for feltet. Draupne samordnes med nabofeltet Luno, og skal bygges ut med en bunnfast plattform som skal ta hånd om den første prosesseringen. Fra Draupne vil Det norske få en produksjon på rundt fat per dag. Det største funnet er imidlertid Aldous Major sør (omdøpt til Johan Sverdrup). Feltet vil, når det er ferdig utbygd, gi en dagsproduksjon på cirka 2 millioner fat olje. I klartekst: På et par år vil Aldous Major produsere like mye som hele norsk sokkel gjør i dag. Aldous er det tredje største funnet globalt i 2010 og 2011 og også det tredje største funnet som noensinne er gjort på norsk sokkel. Det norske eier 20 % av lisens 265, der Statoil er operatør. For Det norske utgjør Aldous verdier på mellom 110 og 180 milliarder kroner når oljen tas opp. Feltet ligger vest for Stavanger/Haugesund og dekker et areal på 180 kvadratkilometer (Snåsavatnet er til sammenlikning 121 kv.km). Slått sammen tilsvarer bruttoverdien på Aldous og Valdsnes ca 140 Lillehammer-OL. Det norske er ca 180 ansatte og i sterk vekst. Selskapet ansetter fortløpende nye folk, og ettersom Det norske dreier stadig mer av aktiviteten fra leting og boring til drift og produksjon, er det spesielt på utbyggings- og driftssida det må ansettes nye. Tronstad minnet forsamlingen om at det er en betydelig oljebransje i Midt-Norge. Oljebransjen sysselsetter langt flere personer på strekningen Kristiansund Namsos enn den gjør i Oslo, og dermed ligger det også store muligheter for midtnorsk leverandørindustri til å melde seg på i større grad i konkurransen om oppdrag enn det som i dag er tilfelle.

2 Det norske-direktøren listet avslutningsvis opp 10 konkrete muligheter/innspill for Trøndelag: 1) Det vil komme en jevn strøm av nye utbyggingsprosjekter på sokkelen som krever jacket 2) Flere subseautbygginger er i pipelinen. Kan trønderske bedrifter levere komponenter? Eksempler: Bunnrammer, rørbøyning o.l. 3) Markedet for flytende produksjonsplattformer er i stor grad blitt tatt over av koreanere. Hvorfor? Norge har stor kompetanse på området vi kan levere igjen. 4) Det er en sterk økning av produksjonsboring og et vedvarende høyt nivå på leteboringsmuligheter. Her er det markedsåpninger f.eks. Kværner coldbending 5) Modifikasjon- og vedlikeholdsmarkedet er enormt stort, og de fleste operatørene kjøper de svært mange av disse tjenestene fra tredjepart. Trenger ikke være avanserte greier (f.eks. Rapp Bomek som smører dører ) 6) Det er i Midt-Norge allerede eksisterende bedrifter med spesialkompetanse som har et godt grunnlag for ekspansjon. Vi må våge å satse! Vitec er et eksempel de kan levere til hele verden. 7) Vi har NTNU/Sintef og andre gode miljøer for teknologiutvikling. Bruk dem. 8) Vi har alle et ansvar for å informere våre ungdommer om viktige veivalg. Den videregående utdanningen innen realfag må styrkes og promoteres. Det finnes kanskje noe som er enda mer fremtidsrettet enn å ha et toppidrettsgymnas i 60-meteren 9) Minst like viktig (som pkt 8, red.anm.) er kvalitet på yrkesfagutdanningen 10) Husk at mange bedrifter som i dag er store nisjeunderleverandører til oljeindustrien ble startet på grunnlag av ideer fra folk som har jobbet offshore. Vi må komme oss ut på sjøen Forretnings- og strategiutvikler Lars Minsaas orienterte om aktivitetsnivået hos Kværner Verdal. Selskapet har pr. februar 2012 nær fulle ordrebøker og en samlet ordrereserve på ca 4 mrd. kroner. Det skal de nærmeste par årene leveres seks stålunderstell hhv. til Ekofisk og Gudrun, BP (2 stk til Clair Ridge ), Luno og Hild. I tillegg skal Aker Kværner lever 49 stålunderstell til offshorevindparken Nordsee Ost. Kværner viser betydelig konkurransekraft spesielt på de største jacketkonstruksjonene. Den største BP-plattformen er på tonn og skal leveres i mars Kværner bruker normalt 17 måneder fra tildeling av kontrakt til levering av ferdig installasjon. I likhet med industrien generelt, og oljeindustrien spesielt, opplever også Kværner Verdal betydelige utfordringer ift. rekruttering av kompetent arbeidskraft. For å lette situasjonen, oppretter selskapet et nytt kontor i Trondheim. Stein Are Ystmark er rekruttert fra Aker Solution som daglig leder for trondheimskontoret, som får 20 nye medarbeidere. Kontoret skal etter planen åpnes i juni i år. Det er om lag 610 ansatte i Aker Kværner, men samlet sysselsetting direkte knyttet til bedriften er ca 1400 (eller ca 1160 årsverk). Bare i 2011 har Aker Kværner foretatt anleggsinvesteringer på 120 millioner kroner, og selskapet er oppe i en marsjfart som innebærer en årsomsetning på 2 mrd. kroner (årlig produseres det tonn med stålarbeider). For kommunene som huser de ansatte ved Kværner Verdal betyr dagens aktivitetsnivå at det innbetales årlig vel 220 millioner kroner i skatter og avgifter fra bedriften, som totalt utbetaler 300 millioner kroner i nettolønn til sine ansatte. I tillegg kommer ringvirkninger fra Aker Kværners underleverandører, som bl.a. nesten kreerer 130 millioner kroner i skatteinntekter til det offentlige (ved anvendelse av NHO-kalkulatoren ). Eksempelvis kjøper Aker Kværner 3-4 millioner kilowattimer årlig fra fjernvarmeanlegget på Trones Bruk, i tillegg til kjøp av byggvarer, verktøy, overflatebehandling, stillasarbeid, transport/spedisjon, kran/løftekapasitet, bofasiliteter, håndverkstjenester, innleie av arbeidskraft osv.

3 Morten Minsaas innlegg var det første av flere kortere men forberedte innlegg fra utvalgte seminardeltakere i en sekvens som ble organisert som en rundebordskonferanse. Bjarne Bjørnbakk i Vitec tok tak i samme hovedutfordring som i de to foregående innlegg, dvs. rekruttering av kompetent arbeidskraft. Vitec leier for tiden inn sveiseinspektører fra Polen (14 stk). Selskapet har i tillegg 3 lærlinger under utdanning, men opplever betydelige utfordringer med å rekruttere personell lokalt. Bjørnbakk er opptatt av at bedriften tilegner seg erfaren kompetanse, men både lønnsnivå (høyere i sentrale strøk) og mangel på jobbinteressenter med lokal tilknytning, gjør rekrutteringsarbeidet krevende. Han legger ikke skjul på at ulempen med å ansette for unge folk er at de har litt for stor reiselyst, hvilket innebærer at bedriften tar opplæringskostnadene men ser kompetansen forsvinne nokså raskt etterpå. Som andre bedrifter er naturlig nok også Vitec avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet ift. egen arbeidsstokk. Ett grep som er gjort for å få folk til å knytte seg nærmere til bedriften er å tilby eierskap. Også for bygg- og anleggsbransjen beskriver Morten Hynne og Oddfrid Kvernmo en situasjon med mannskapsmangel på fagarbeider- og ingeniørsiden. B&A er en svært marginal bransje, og det legges ikke skjul på at man sliter med lønnsbetingelsene. Blant utfordringene som nevnes er et fylkeskommunalt eid elektrisitetsverk som presser opp lønnsnivået på ingeniørkompetanse. Sysselsettingsnivået beskrives som trygg ut 2012 og et stykke inn i 2013, men også bygg og anlegg hadde hatt plass til flere lærlinger hvis det hade vært lærlinger å oppdrive. Grandegruppen har p.t. 13 lærlinger engasjert, de fleste innenfor tømrerfaget. Utfordringen er størst på betongsiden. Sten Solum i Verdalkalk bekreftet det samme bildet også denne bedriften har en rekrutteringsutfordring, selv om den nye berglinja som er påstartet i Stjørdal etter hvert vil kunne gi noe positivt bidrag. Verdalskalk bruker nå all kalkstein som tas ut fra Tromsdalen. Selskapet har ambisiøse ekspansjonsplaner ift. økt uttak, deriblant et transportbånd fra Tromsdalen og helt ned til anlegget på Ørin. Med tunnel- og anleggskostnader vil transportbåndet utgjøre en investering i millionersklassen. Kalkbruddet i Tromsdalen planlegges forvaltet i et 100-årsperspektiv, derfor er reguleringsarbeidet som pågår for området svært viktig. Det lange tidsperspektivet for utnyttelse av den enorme kalkforekomsten i Tromsdalen innebærer samtidig omfattende konsekvensutredninger, slik at et transportbånd neppe kan se dagens lys før om en år. Industributikken Tools er et godt temperaturmål for den generelle statusen for bedriftene på Ørin. Ifølge daglig leder Jan Skarsvåg, stammer vel halvparten av Tools omsetning fra bedriftene på Ørin, og av kjedens 65 butikker i Norge var det kun butikken i Syd-Varanger som i 2011 hadde sterkere utvikling enn verdalsavdelingen. Tools Verdal hadde i fjor en vekst på 79% sammenliknet med 2010, og pilene peker fortsatt oppover inn i 2012.

4 Også bilklyngen hadde et solid I løpet av de siste årene har samtlige aktører i klyngen oppgradert sine anlegg betydelig. Men selv om det selges mye bil, er det i likhet med B&A en svært marginal bransje med fortjenestemarginer på 2-3%. Stort volum er mao. en forutsetning, fortalte Kjell Madsen. Bilklyngen har unngått kannibalisering aktørene imellom ift. rekruttering, til tross for at det er stadig vanskeligere å rekruttere nok mekanikere. Skoleverket har her stilt seg helt på sidelinja ( nei, hvorfor MÅ alle egentlig ta videregående skole? ), mener Madsen, som la til at bilforretningene har fått i gang en del gode tiltak lokalt i samarbeid med skolen i Verdal. Men det er ikke alle steder at utviklingen peker rett vei. For eksportbedrifter som Trones Bruk og Elas, representerer det økte kostnadsnivået på arbeidskraft og varer, kombinert med høy kronekurs, en veritabel utfordring. Sven Oddne Haugen i Elas hadde et bra år i 2011, men når 1/3 av omsetningen er eksportrelatert og det norske lønnsnivået ligger nesten dobbelt så høyt som hos konkurrenter i Sverige er det mye takket være streng kostnadskontroll med nedskjæringer i arbeidsstokken, kontinuerlig rasjonaliseringsarbeid og dyktig valutahåndtering, som sikrer selskapet et godt 2011-resultat. Ola Tromsdal i Inntre forteller om tilsvarende utfordringer innen trelast, der produktene er som de alltid har vært ( det er en råstofforientert volumsport ), og der det pga. stadig mindre marginer blir stadig færre aktører igjen. Nå eies sagbrukene av tre konserner som til sammen står for 80% av bransjen. Rekruttering av ingeniørkompetanse og et skjerpet fokus på fagutdanning og videregående opplæring ift. realfag, pekte seg tydelig ut som det spørsmålet industrien og næringsliv for øvrig mener Verdal Næringsforum skal gjøre en ekstra innsats innenfor i tida som kommer. Signalet gikk også til Verdal kommunes politiske og administrative ledelse v/hhv. ordfører og rådmann, som begge var til stede på strategisamlingen. Etter kaffepausen ble det gjennomført et to-timers idéverksted ledet av Knut Baglo (Proneo) og Øystein Kvistad (Oppstart Ørin Nord). Se eget dokument for oppsummering. Onsdag innledet rådmann Jostein Grimstad til diskusjon omkring kommunens forventninger til Verdal Næringsforum. Rådmannen, som også er styremedlem i næringsforumet, var opptatt av næringsforumet som egen kraft og at samlinger som den i Sandvika er en god metode for å bygge opp kunnskap om hva de ulike medlemmene gjør og er opptatt av. Han la vekt på at forumet bør dyrke sin posisjon som naturlig talerør for et av landets største industriområder, og samtidig opptre som agent : - Vi er mange fra forskjellige nisjer og bransjer, og vi er alle i forskjellige nettverk. Verdal Næringsforum kan være vår oppsynsmann, en aktør som kan samle inn fakta, synspunkter, ideer og som kan formulere felles synspunkt på aktuelle saker.

5 Rådmannen var samtidig opptatt av at Næringsforumet bør være en selvstendig aktør for å kunne fungere optimalt som en samtalepartner og medspiller for kommunen. Han la til at forumet også har en viktig rolle som aktivitør og katalysator for saker/spørsmål som opptar mange (eller noen), og nevnte frokostmøtene som et godt eksempel i så måte. Grunnlegger av Norsk Sentrumsforum og tidligere sentrumsleder i Trondheim, Odd S. Midtskog, fulgte opp med et svært engasjerende innlegg om sentrumsutvikling. Hans hovedbudskap var enkelt: - Sentrums problem er at man i altfor stor grad har fokus på å konkurrere med kjøpesentrene om kundene. Det er ikke der kampen står. Sentrum må konkurrere med kjøpesentrene om de gode leietakerne. Ifølge Midtskog er det nokså symptomatisk at det er Miljøverndepartementet som er ansvarlig for byutvikling i Norge. Men det er ikke grønne lunger, lekeplasser, en trivelig benk å sitte på osv. som gjør sentrum attraktivt. Det er kvaliteten på varehandelen som er grunnen til at folk besøker byen. Midtskog viste til at mens leiekontraktene i de store kjøpesentra blir stadig kortere, nettopp fordi sentereierne vil stimulere til konkurranse mellom leietakerne (og ha muligheter til stadig å skifte ut leietakere dersom det dukker opp en bedre kandidat som trekker flere kunder), er trenden diametralt motsatt i norske sentrumsområder. I sentrum sliter man med å leie ut arealer, så når det først dukker opp en mulig leietaker er gårdeier veldig interessert i å skrive langsiktige avtaler. Det fører til at sentrum over tid sementeres (lite utskifting, langt mellom nyhetene), prisene faller, områdets attraktivitet synker og man ender opp med uattraktive leietakere med dårlig betalingevne. Det lir også huseieren under, eiendommer forfaller og sentrum trekkes inn i en selvforsterkende negativ spiral. Så er sentrum dømt til å tape? Nei, mener Midtskog, som nå får anledning til å bevise sine teorier: Han er involvert i et spennende sentrumsutviklingsprosjekt på Hamar, der det gjøres et forsøk på å samle de ulike gårdeierne i byen i et felles gårdeierselskap (eid av kommunen og gårdeierne) som skal overta og koordinere utleievirksomheten i sentrum. Selskapet skal være gårdeiernes profesjonelle ansikt utad i konkurransen med kjøpesentra om leietakerne. Blant tiltakene som planlegges gjennomført er: å forplikte de ulike leietakerne (butikkene) til felles markedsføringstiltak felles åpningstider innsamling av markedsdata som kan tilbys (nye) potensielle leietakere. Blant annet skal det kartlegges hvilke bransjer og butikker som mangler, og hva som er de viktigste grunnen til at bedrifter ikke vil etablere seg i sentrum mulighet for subsidiering av husleie, ikke til etablerere med dårlig råd, men til leietakere som oppfattes som viktige (trekkplaster) for å få gode naboleietakere på plass samle bedrifter som tilhører samme branse i samme område. Dette kan tiltrekke virksomheter med spesielle krav til logistikk Midtskog understreket at sentrum må gjøre det samme for sine leietakere som det de store kjøpesentrene gjør for sine, og minnet om at de fleste butikkonsept faktisk er spesialtilpasset de ulike kjøpesentrene. Men interessant nok er det nå en voksende trend (og som vanlig starter den i USA) blant kjøpesentereierne at disse nå videreutvikles til å se ut som bykjerner. Man har altså opplevelsen av å befinne seg i en by, med (kunstige) trikkeskinner innlagt i brosteinbelegget (skal gi

6 inntrykk av dette er en by med lange tradisjoner ), hus som ser ut som de er selvstendige butikker med boliger i de øvrige etasjene, men anlegget er i realiteten ett kjøpesenter. Kjøpesentereierne har blitt svært sterke. I Norge kontrollerer det største selskapet over 50 kjøpesentra. I USA har slike selskaper fått utvikle seg over mye lenger tid, og med et betydelig større marked har de vokst seg enda sterkere enn her hjemme. Den markedskontrollen de har opparbeidet gir de ikke fra seg uten videre. I USA ser vi nå at når de tradisjonelle malls blir mindre populære, møter investorene publikums ønsker på en helt annen måte enn å følge med til sentrum. I stedet bygger de sine egne «byer»! The Grove i utkanten av Los Angeles er en slik by, eid av Caruso Affiliated, et stort og tradisjonelt kjøpesenterselskap. The Grove ser ut som et intimt, trivelig bysentrum hvor alt er lagt til rette på beste måte. Alle butikker er i avdelte lokaler med inngang fra gaten. I området finnes en rekke gourmetrestauranter, og byen har kino, teater og profesjonell gateunderholdning hver dag. Universell utforming er gjennomført til det perfekte. Det er mulig når hele byen bygges som ett prosjekt. Byen ser ut som om den består av separate, individuelle bygninger fra forskjellige tidsepoker, og noen hadde ikke stukket seg ut om de sto i Roma. Parkområdet har fontener og beplantninger vi ikke har sett maken til i noen norsk by. Monumentale søyler og skulpturer gir inntrykk av at man befinner seg på et sted med historiske tradisjoner og ærerik fortid. Installasjonene er i ekte og solide materialer, men motivene har ingen ting med virkeligheten å gjøre. Det meste virker svært ekte, selv om dette kunne være Disneyland eller Hollywood. Når en slik kunstig by blir en suksess, skyldes det bl.a. at eieren har kontroll over infrastrukturen. Det betyr bl.a. at de fleste av den ekte byens ulemper kan fjernes. F.eks. ved at den har nok parkering i P- hus med utgang til torget midt i byen. Midtskogs konklusjon: Kontroll er årsaken til at kjøpesentereierne ikke satser på eiendom i sentrum Verdal 29. mars, Øystein K.