MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl 08:15. Kl 10:00 Kl. 12:00 Orientering ved lensmannen Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 15/15 REFERATER FORMANNSKAPET /15 UTSETTELSE AV ARBEID MED NY KOMMUNEPLAN 17/15 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS HØRINGSUTTALELSE 18/15 FASTSETTELSE AV VEINAVN - NORDJORDET - FELT B5 19/15 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ALKOHOL - REMA 1000 LØKEN 20/15 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET DAGERS VALG 21/15 FULLMAKT TIL ORDFØRER OG RÅDMANN I KRISESITUASJON 22/15 KOMMUNEDELPLAN IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET FASTSETTELSE AV PLANPROGRAMMET 23/15 PLAN FOR OPPRETTELSE AV EVAKUERINGS- OG PÅRØRENDESENTER (EPS)

2 24/15 HØRINGSUTTALELSE - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN TIL SKATTEETATEN 25/15 BEREDSKAPSMELDING /15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 EVENTUELT FORMANNSKAPET Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 15/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1177/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/278 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 REFERATER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Høringer 2. Oversendelsesbrev fra Romerike Revisjon om revisjonsrapport for SNR organisering og virksomhetsstyring 3. Svarbrev fra SNR Rådmannens innstilling:. Referatene tas til orientering.

4 SAK NR.: 16/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1115/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/267 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs Arkivnøkkel.: 140 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret / UTSETTELSE AV ARBEID MED NY KOMMUNEPLAN Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Planstrategi for Aurskog Høland kommune Planprogram for kommuneplanens arealdel Saksopplysninger: Henviser til kommunal planstrategi for Aurskog-Høland kommune Kommuneplanen er kommunens overordna styringsdokument og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter skal legges til grunn ved utarbeiding og revidering av kommuneplanen. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen må ha en langsiktig, overordnet, bred tilnærming samtidig som den slår fast visjoner og politiske mål for utviklingen av kommunen. Arealdelen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, angi hovedtrekkene i arealdisponeringen samt rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Arbeidet med kommuneplanen ble iverksatt i Planprogrammet for kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret 16. juni Det er varslet at arbeidet med utarbeidelse av selve planen er startet opp og at det er mulig å komme med innspill basert på innholdet av planprogrammet. I 2013 ble utarbeidelsen av kommunens sektorplaner påbegynt. Sektorplanene skulle danne grunnlaget for kommuneplanens samfunnsdel. Kommunestyret vedtok sektorplanene for helse og rehabilitering, oppvekst og utdanning samt teknisk drift og kultur 22. september Det administrative arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble satt i gang høsten Det foreligger et utkast til planprogram for samfunnsdelen, men saken er ikke politisk behandlet. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 10-1 Kommunal planstrategi

5 Vurderinger: Det pågår nasjonale, regionale og kommunale prosesser som kan ha innvirkning på innholdet av kommuneplanen og som kan legge til dels store føringer for kommuneplanarbeidet. Dette gjelder: 1. Regional areal- og transportplan for Akershus og Oslo Den forventet sterke befolkningsveksten med påfølgende behov for flere arbeidsplasser og boliger samt bedre utnyttelse av transportsystemet, har gjort at Stortinget i 2008 påla et regionalt plansamarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om areal- og transportplanlegging. Målet for plansamarbeidet er at Osloregionen skal være konkurransedyktig og bærekraftig, utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grøntstruktur med et effektivt, miljøvennlig og tilgjengelig transportsystem. Den regionale planen vil legge klare føringer for kommunenes arealplanlegging. Fylkestinget i Akershus og byrådet i Oslo har lagt ut forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus til offentlig ettersyn. Høringsfrist er satt til 27. februar Etter høringen skal forslag til Regional plan for areal og transport behandles parallelt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting innen utgangen av Kommunereformen Stortinget har vedtatt oppstart av en kommunereform der målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. For å få til dette ønsker Stortinget å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene er pålagt et utredningsansvar, dvs. å diskutere og vurdere sammenslåing. Det forutsettes at prosessen avsluttes med et kommunestyrevedtak senest innen våren Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om framtidig kommunestruktur våren Kommunestyret i Aurskog-Høland skal i kommunestyremøtet 23. februar 2015 ta stilling til rammer for kommunereformprosessen. Det legges opp til en politisk ledet prosess med vekt på hvordan utfordringene Aurskog-Høland står overfor skal møtes og som involverer innbyggerne. Målet er at det skal fattes vedtak om framtidig kommunestruktur i kommunestyret våren Pågående arbeid med reguleringsplaner I vedtatt planprogram for arealdelen står behovet for eneboligtomter på Aurskog og Løken sentralt. På Aurskog er det nylig vedtatt en reguleringsplan for Nedre Haug. Det arbeides med en reguleringsplan for Lindstad, sør på Linåkermoen, ca. 20 eneboligtomter. Videre utbygging av leiligheter i sentrum vil også være med på å bidra til omsetting av eneboliger i området. På Løken arbeides det med en mindre reguleringsplan på tomta til tidligere Løken trevare. Det bygges i henhold til godkjent reguleringsplan i Skattumlia. Det arbeides også med å realisere et leilighetsprosjekt i Løken sentrum. Prosjektene inneholder ikke eneboligtomter, men vil ventelig bidra til omsetting av eneboliger i området. 5

6 4. Ny planstrategi Eksisterende planstrategi gjelder for perioden Det nyvalgte kommunestyret er gjennom Plan- og bygningslovens 10-1 Kommunal planstrategi pålagt å «senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi». Det innebærer at kommunestyret må vedta ny planstrategi for perioden innen utgangen av oktober Etter konstituering av nytt kommunestyre, vil kommunestyrerepresentantene gjennomgå en folkevalgtopplæring der blant annet innføring i kommunale planverk inngår. Rådmannen anser det som hensiktsmessig at kommunestyret utarbeider og vedtar en kommunal planstrategi både som start på kommunestyreperioden og som forlengelse av folkevalgtopplæringen siden planstrategien prioriterer hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. I tillegg skal planstrategien vurdere innholdet i eksisterende planer og det gis føringer for videre planarbeid. Planstrategien vil dermed legge klare føringer for politisk og administrativt arbeid i kommende kommunestyreperiode. Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig å avvente videre arbeid med kommuneplanen til disse prosessene er avsluttet. Det innebærer at resultatet av prosessene vil ligge til grunn for kommuneplanarbeidet. Arbeidet kan også dra nytte av kunnskap opparbeidet gjennom utredningene som skal foretas i forbindelse med kommunereformen. I tillegg kan ny kommuneplan sees i sammenheng med ny kommunal planstrategi som i følge Plan- og Bygningslovens 10-1 skal vedtas det første året etter konstituering av nytt kommunestyre. Rådmannen legger fram følgende foreløpige framdriftsplan for arbeidet med ny planstrategi og ny kommuneplan: Dokument Prosess Behandling Tidsperspektiv Oppstartsak m/planprogram samfunnsdelen Planprogram samfunnsdel på høring 6 uker Vedtak planprogrammet Varsel om oppstart av arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Politiske vedtak utkast til kommuneplan samfunnsdel og arealdel med fireårig handlingsdel Utkast til kommuneplan samfunnsdel og arealdel med fireårig Møter med aktuelle grupper: Næringsrådene, Barn- og unges kommunestyre, lag/foreninger/organisasjoner osv. Referansegrupper Folkemøter: cafédialog, framtidsverksted Komiteer Formannskap Kommunestyret Komiteer Formannskap Kommunestyret Komiteer Formannskap Kommunestyret Januar-februar 2016 Mars april 2016 Mai-juni 2016 Juni 2016 November 2016 November-desember

7 handlingsdel sendes på høring 6 uker Vedtak kommuneplan samfunnsdel og arealdel med fireårig handlingsdel Komiteer Formannskap Kommunestyret Februar-mars 2017 Økonomiske vurderinger: Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Alternativer og konsekvenser: Kommunestyret kan vedta å fortsette arbeidet med kommuneplanen. Det skisseres i så fall følgende framdrift: Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel behandles politisk og legges ut på høring våren Utkast til kommuneplanens areal- og samfunnsdel er ferdig på nyåret 2016 og sendes på høring. Kommunestyret vedtar ny kommuneplan før sommeren Denne framdriften tar ikke tar hensyn til overnevnte pågående prosesser samtidig som det legges opp til en kommuneplanprosess som strekker seg over kommunevalget. I tillegg vil ikke kommuneplanarbeidet bli sett i sammenheng med ny kommunal planstrategi. Rådmannen fraråder derfor å gå for dette alternativet. Konklusjon: I påvente av avklaringer når det gjelder kommunereformen og vedtak av ny regional areal- og transportplan anbefaler rådmannen kommunestyret å utsette arbeidet med ny kommuneplan til etter kommunevalget i september Det er etter rådmannens vurdering naturlig at det nyvalgte kommunestyret vurderer behovet for revidering av eksisterende kommuneplan i forbindelse med utarbeidelsen og vedtak om kommunal planstrategi. Rådmannen anbefaler kommunestyre å slutte seg til framlagte framdriftsplan for arbeidet med ny planstrategi og ny kommuneplan. Rådmannens innstilling:. 1. Arbeidet med ny kommuneplan utsettes til etter kommunevalget Ny planstrategi og ny kommuneplan med areal- og samfunnsdel sees i sammenheng. Arbeidet følger oppsatte framdriftsplan. 7

8 SAK NR.: 17/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 644/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3829 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 026 L10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret / REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS HØRINGSUTTALELSE Vedlegg: 1. Høringsbrev SNR - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 2. Høringsuttalelse SNR - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 3. Rapport Areal og transportsamarbeid på Nedre Romerike Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus med handlingsprogram. Høringsforslag an%20for%20areal%20og%20transport%20i%20oslo%20og%20akershus.pdf?dl=0 Dette dokumentet ble utdelt til kommunestyrets medlemmer i møte Konsekvensutredning for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus marbeidets%20forslag%20til%20h%c3%b8ringsdokument.pdf?dl=0 Referat fra felles formannskapsmøte (SNR) Saksopplysninger: Planens eiere er Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Fylkestinget i Akershus og byrådet i Oslo vedtok hhv og å legge høringsforslag til Regional plan for areal og transport med handlingsprogram og konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn med hjemmel i Plan- og bygningsloven 8-3. Høringsfrist er satt til 27. februar Høringsprosessen skal skje samtidig i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, slik at alle uttalelsene vurderes samlet av begge organ. Etter høringen skal forslag til Regional plan for areal og transport behandles parallelt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting. Det skjer innen utgangen av En regional plan etter Plan- og bygningsloven 8 skal legges til grunn for regionale, kommunale og statlige organers planlegging og virksomhet i regionen. Forslaget er en

9 strategisk plan som angir en regional areal- og transportstruktur, og strategier og retningslinjer som gir føringer for utvikling av arealbruk og transportsystem. Forslaget inkluderer handlingsprogram og følges av en konsekvensutredning. Bakgrunn Stortinget påla i 2008 (Ot.prp.nr. 10 ( ) Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å utarbeide en felles plan for areal og transport for å møte styringsutfordringene i hovedstadsregionen. Planstrategi og planprogram ble utarbeidet i samarbeid med Miljøverndepartementet, kommunene i Akershus og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. En bredt sammensatt administrativ koordineringsgruppe og et mindre administrativt arbeidsutvalg leverte det faglige grunnlaget. Planprogram og planstrategi ble vedtatt av planeierne i mars 2012, og planstrategi ble godkjent av regjeringen ved Miljøverndepartementet i brev av I planstrategien ble det redegjort for mål, utviklingstrekk og utfordringer, og i planprogrammet ble planoppgaven og organiseringen av arbeidet konkretisert. Målene som ble vedtatt og som har ligget til grunn for planarbeidet er: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Planstrategien for areal og transport med planprogram har satt rammene for arbeidet med den regionale planen for areal og transport for Oslo og Akershus. Organisering og prosess Arbeidet med den regionale planen for areal og transport startet våren 2012 under ledelse av en politisk styringsgruppe. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har byttet på å lede styringsgruppen, som har bestått av 3 representanter for byrådet og 2 for bystyret i Oslo, fylkesordfører og 2 representanter for fylkestinget i Akershus, og 4 ordførere fra kommunene i Akershus. En politisk referansegruppe har gitt råd til styringsgruppen. Referansegruppen har bestått av ordførerne fra kommunene i Akershus, gruppelederne i Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, byutviklingskomiteen og miljø- og samferdselskomitéen i Oslo, og 4 bydelsutvalgsledere i Oslo. En administrativ koordineringsgruppe har ledet det faglige arbeidet, som har vært utført av et felles plansekretariat. En bredt sammensatt administrativ referansegruppe og flere mindre faggrupper har bistått med råd og innspill. Det har vært et sterkt fokus på medvirkning og informasjon gjennom hele prosessen, gjennom møter i prosjektorganisasjonen og orienteringer for plansamarbeidets aktører. I tillegg til regionale møter har informasjon direkte til kommunene vært vektlagt, med flere orienteringer for alle kommunestyrene/formannskapene i Akershus samt byutviklingskomiteen og samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo. Som grunnlag for planarbeidet ble det utredet hvordan ulike utbyggingsmønstre i Oslo og Akershus kan påvirke måloppnåelsen mot Det ble sett på konsekvenser for nærings- og boligutvikling, transport, nedbygging av arealverdier og kommuneøkonomi, og utarbeidet et 9

10 dokument som grunnlag for drøfting av anbefalingene. Drøftingsdokumentet ble oversendt offentlige organer og interesseorganisasjoner i regionen. Det kom totalt 58 drøftingsinnspill, inkludert politisk behandling i alle kommunestyrene i Akershus, fylkesutvalget og Oslo bystyre. Plandokumentets oppbygning I planforslaget innledes det med målene og de viktigste grepene for hvordan man i fellesskap kan nå dem. Kapittel 2 handler om selve planforslaget for Oslo og Akershus for planperioden frem mot Det er definert en regional areal- og transportstruktur med overordnede strategier, samt strategier og retningslinjer for arealbruk og transportsystem. I kapittel 3 drøftes planforslaget i en større regional sammenheng og i et lengre tidsperspektiv. Avslutningsvis tar kapittel 4 for seg hvilke styringsutfordringer den regionale planen skal løse, og hvilke ansvarsområder de ulike aktørene har i oppfølgingen av planen. Konkrete handlinger som bør gjøres for å følge opp planen de neste fire år er spesifisert i et eget handlingsprogram bakerst i dokumentet. Handlingsprogrammet skal iht. Pbl 8-1 rulleres årlig, og vil derfor følge som vedlegg til endelig plan. En regional plan skal legges til grunn for statens, fylkers og kommuners planlegging og prioritering i regionen (jf. Plan- og bygningsloven 8-2). Plandokumentet vil være et verktøy for samordning og samarbeid mellom staten, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus, samt med næringsliv og andre aktører. Forslaget til høringsdokument er en strategisk plan. Det inneholder strategier og strategiske kart som er viktige føringer for samhandling mellom aktørene og som skal gi felles retning i videre planlegging og prioritering. I tillegg er det foreslått regionale planretningslinjer, som er planens juridiske del og som kan legges til grunn for innsigelser dersom arealplaner ikke er i tråd med retningslinjene. Det foreslås ikke regionale planbestemmelser, som i motsetning til retningslinjer er juridisk bindende og har rettsvirkning. Prosessen frem mot SNRs høringsuttalelse SNRs styre vedtok en felles regional uttalelse til Plansamarbeidets drøftingsnotat vedrørende Felles plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Som en videreføring av prosessen som ledet frem til felles uttalelse, ba SNRs styre i januar 2014 om at det skal utarbeides en uttalelse fra SNR til høringsforslag for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. I perioden februar til og med juni 2014 har det vært avholdt møter annenhver uke mellom rådmenn og administrasjon i de syv kommunene som utgjør SNR. Der i mellom har Regional ressursgruppe hatt flere arbeidsmøter, representert av alle kommunenes plansjefer og innleid konsulent fra Analyse & Strategi AS. Det har i tillegg blitt avholdt et felles formannskapsmøte der arbeid med prosess og innhold ble presentert. Resultatet fra arbeidet våren 2014 er rapporten: Areal og transportsamarbeid på Nedre Romerike (vedlegg 3). Rapporten er todelt. Del 1 oppsummerer konklusjoner, analyser og ny kunnskap om Nedre Romerike. Et viktig resultat fra prosjektet er at samferdselsinvesteringene i Oslo og Akershus er i ferd med å få en kraftig ubalanse med de store prosjektene i vest, Kolsåsbanen, Fornebubanen og 10

11 ny E18. Til tross for at Nedre Romerike er den delregionen som vokser raskest i Akershus, og har størst potensial for å ta unna befolkningsveksten i regionen. Det ble videre utarbeidet forslag til følgende mål, regionale fortrinn og satsingsområder: Mål for areal- og transportsamarbeidet: Nedre Romerike skal være en konkurransedyktig og bærekraftig delregion. I tillegg ble det identifisert en rekke regionale fortrinn for videre utvikling av Nedre Romerike: Kunnskapsmiljøene ved Kjeller og Ahus med verdensledende forskningsmiljøer Infrastruktur med hovedflyplass, fire jernbanelinjer og E6 Aksen Lillestrøm-Lørenskog med stort potensial for fortetting, transformasjon og utvikling av bymessige kvaliteter Landskapet preget av god balanse mellom bymessige og landlige kvaliteter, og med store skogsområder, innsjøer, vassdrag og beite- og jordbrukslandskap. For å kunne utvikle potensialet i disse fortrinnene ble SNR enige om noen utvalgte satsingsområder: «Tvillingbyen 1». Utvikle et tydelig tyngdepunkt for Nedre Romerike med bymessige kvaliteter, med utgangspunkt i bybåndet 2 og kollektivstrengen mellom Lørenskog/Ahus og Lillestrøm/Kjeller. Lokale småbyer. Utvikle og vedlikeholde attraktive bosteder 3 av høy kvalitet Miljøvennlig og effektivt transportsystem. Både i Tvillingbyen og til Tvillingbyen fra de lokale småbyene skal det utvikles og satses på effektiv kollektivtransport. Regional strategiplan for næring. Utvikle en felles overordnet strategi for næringsutvikling. Samtidig er det gjort en analyse av hvilke grep som må foretas hvis Nedre Romerike skal være konkurransedyktig og framstå som et attraktivt førstevalg for nye næringsetableringer og innbyggere: Reisetiden inn til Tvillingbyen fra omkringliggende småbyer må reduseres betydelig. Kollektivtransporten på Nedre Romerike må forsterkes. Det må satses på effektive kollektivløsninger (buss og tog) langs nye og etablerte kollektivakser og transportkorridorer: o Fra omkringliggende småbyer til Tvillingbyen o I Tvillingbyen 1 Tvillingbyen. På sikt vil Lørenskog/Ahus og Lillestrøm/Kjeller kunne vokse sammen til en by. Dette fenomenet der byer vokser sammen kalles ofte for tvillingby. Tvillingbyen vil bli et regionalt tyngdepunkt i Oslo og Akershus og vil kunne understøtte internasjonal konkurranseevne i det eksisterende forsknings- og næringsmiljøet, samt bidra til å redusere den regionale ubalansen mellom nordøst og vest i Osloregionen. 2 Bybåndet er det sammenhengende byområdet fra Oslo by til Lillestrøm, Asker og Ski. Plansamarbeidet for Oslo og Akershus legger til grunn at bybåndet skal ta en stor del av veksten og utvikles som et helhetlig byområde med kollektivnettverk. 3 Med attraktive bosteder menes klart avgrensete steder med gode bokvaliteter og godt utbygd tjeneste- og servicetilbud. 11

12 o Fra omkringliggende småbyer og Tvillingbyen til Oslo Del 2 består av SNR sin uttalelse til Regional Areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Høringsforslag (vedlegg 2). Rapporten er et arbeidsdokument og et underlag for SNR sitt videre arbeid med areal og transport. Høsten 2014 og tidlig vinter 2015 fortsatte prosessen med forankring av SNRs uttalelse til den regionale planen i medlemskommunene. SNRs styre har i møte vedtatt høringsbrev med tilhørende høringsuttalelse (vedlegg 1 og 2). Uttalelsen skal vedtas politisk i samtlige seks kommunestyrer før den oversendes plansekretariatet til høringsfristen Hovedbudskapet i SNRs høringsuttalelse SNR mener det er viktig at det utarbeides en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, men vil imidlertid samtidig påpeke at premisset (jf. planforslagets målsetning) om at planen skal komme hele Osloregionen til gode i alt for liten grad blir reflektert i høringsforslaget, herunder: Planen må bidra til bedre vekstfordeling i Osloregionen Planen må bygge sterkere opp under prinsippet om flerkjernet utvikling SNR vil vise til at det i bybåndet på Nedre Romerike er betydelige arealressurser nær eksisterende og framtidige kollektivårer Lokalisering av arealkrevende næring nær hovedmarkedet (Oslo) må unngå at store landbruksarealer bygges ned og at næringsutvikling i omlandskommunene blir ensbetydende med arealkrevende virksomhet Planen må bygge opp under kollektivtiltak som bidrar til flerkjernet utvikling Planen må bidra til bedre utnyttelse av regionens fire jernbanelinjer, spesielt knyttet til utvikling av byer og tettsteder langsmed disse linjene, samt bedre kapasitetsutnyttelse Planen må ha et realistisk og nyansert forhold til vekstfordeling med utgangspunkt i regionens geografi og kommunenes egenart Relevante bestemmelser: - Plan- og bygningsloven (1985) 19-2 om pålagt plansamarbeid - Ot. Prp. Nr. 10 ( ) om gjennomføring av forvaltningsreformen. Her varslet regjeringen at den vil benytte bestemmelsene i plan- og bygningsloven om pålagt plansamarbeid som modell for å møte styringsutfordringene i hovedstadsområdet. Vurderinger: Det siste halvannet år har SNR og kommunene på Nedre Romerike vært igjennom en lang prosess der det har vært lagt ned betydelig arbeid og administrative ressurser for å skape forståelse og forankring omkring felles areal og transportutfordringer. Underveis i arbeidet har det blitt utarbeidet forslag til felles mål og strategier for hvordan Nedre Romerike kan bidra til å realisere Plansamarbeidets hovedmål: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur 12

13 Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport Rådmannen vil understreke viktigheten av at kommunene på Nedre Romerike i fellesskap stiller seg bak en uttalelse til høringsforslaget til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Planen skal være veiledende for areal og transportutviklingen i regionen frem mot 2030, og en felles uttalelse gir Nedre Romerike bedre muligheter til å påvirke og fremme delregionens felles interesser. Dette gjelder spesielt fordeling av ressurser til kollektivtransport og samferdselsinfrastruktur. Lokale vurderinger og behov kan tas med i de kommunevise uttalelsene. Rådmannen mener at det er viktig at det utarbeides en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Det er behov for å planlegge arealbruk og transportinvesteringer i sammenheng og finne konkrete løsninger på de utfordringene befolkningsveksten skaper, som fører til at hele regionen blir konkurransedyktig. Rådmannen mener det er særlig viktig at planen følger opp målsettingene om en flerkjernet (polysentrisk) utvikling betjent av et effektivt og miljø-vennlig transportsystem, og at planen bidrar til bevaring av overordnet grønnstruktur. Rådmannen mener imidlertid at premisset om at planen skal komme hele Osloregionen til gode i alt for liten grad blir reflektert i høringsforslaget. Planen må bidra til en bedre vekstfordeling i Osloregionen, her under grep som bidrar til å endre den regionale ubalansen i næringsstrukturen mellom øst og vest. Rådmannen mener høringsforslaget i for liten grad følger opp hovedmålet om en flerkjernet utvikling, og at planen fremmer tiltak som først og fremst vil bygge opp om en monosentrisk utvikling i Oslo. En helhetlig satsing på Nedre Romerike vil bidra til en vekst i et større område, redusere lengden på pendlingsreiser og øke kapasitetsutnyttelsen i transportinfrastrukturen gjennom motstrømsreiser. Rådmannen vil vise til at det i bybåndet på Nedre Romerike er betydelige arealressurser nær eksisterende og framtidige kollektivårer. Dette gjelder også nær jernbanestasjoner i tettsteder utenfor bybåndet. Den regionale areal- og transportplanen må dreie fokus mot arealpotensialet på Nedre Romerike. Nedre Romerike grenser til Oslo og store, planlagte transformasjonsområder i Groruddalen. Rådmannen er bekymret for hvilken effekt dette vil få for Nedre Romerike og den nordøstlige delen av bybåndet. Byene og stedene som utgjør bybåndet, har forskjellig utgangspunkt, men har til felles at det skal satses på helhetlig byutvikling. Den regionale planen må i mye større grad legge opp til utbygging av tverrgående kollektivforbindelser. Dette vil bidra til flerkjernet utvikling og samhandling mellom kommunene på Nedre Romerike. Nedre Romerike har fire jernbanelinjer. Potensialet knyttet til utvikling av byer og tettsteder langsmed disse linjene er underkommunisert i planen. 13

14 Rådmannen mener at høringsforslaget er for unyansert i retningslinjene (R3, R4) som berører fremtidig vekstfordeling i Oslo og Akershus. Sett under ett vil Nedre Romerike frem mot 2030 kunne ta en vekstfordeling på 80/90-20/10 prosent fordelt på delregionalt nivå. På den andre siden må den regionale planen ta inn over seg at kommuner som Aurskog-Høland, en kommune som er større i geografisk utstrekning enn Oslo, Asker og Bærum til sammen, i større grad må få mulighet til å utvikle sine tettsteder langs kollektivaksene. For øvrig vises det til SNRs høringsbrev og høringsuttalelse (vedlegg 1 og 2) for ytterligere redegjørelse av saken. Økonomiske vurderinger: Det vises til høringsuttalelsens pkt. 4.4 om kommuneøkonomi der det påpekes at foreslått veksttilskudd på 1,7 % ikke er god nok. Alternativer og konsekvenser: Aurskog-Høland kommunen kan velge å avgi sin egen uttalelse. Rådmannen mener at uttalelsen står sterkere om det er en samlet tilslutning fra kommunene på nedre Romerike. Konklusjon: Oslo og Akershus har inngått et samarbeid om en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus for å møte styringsutfordringene knyttet til areal og transport i Oslo-området. Akershus fylkesting og Oslo bystyre vedtok i mars 2012 planstrategi og planprogram. Nå foreligger det et forslag til Regional plan for areal og transport til offentlig ettersyn med høringsfrist 27. februar. Forslaget inkluderer handlingsprogram og følges av en konsekvensutredning. Etter høringen skal planforslaget behandles parallelt i Oslo bystyre og Akershus fylkesting. Det skjer innen utgangen av Styret for Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, SNR vedtok i januar 2014 at det skal utarbeides en felles høringsuttalelse fra SNR til planforslaget. Den endelige uttalelsen ble behandlet i styret i SNR , og videresendes nå for godkjenning i alle kommunestyrene på Nedre Romerike. I tillegg kan den enkelte kommune utarbeide egne uttalelser til planforslaget. SNR har konsentrert fellesuttalelsen om de viktigste regionale utfordringene for å videreutvikle Nedre Romerike. Hovedbudskapet er at en regional plan må bidra til at hele regionen blir konkurransedyktig og at det må være samsvar mellom vekstfordeling og samferdselsinvesteringer. Fellesuttalelsen peker også på utviklingspotensialet langs de fire jernbanelinjene på Nedre Romerike, samt at den regionale planen må ha et realistisk og nyansert forhold til vekstfordeling med utgangspunkt i regionens geografi og kommunenes egenart Hensynene til Aurskog Høland kommunes særskilte interesser Rådmannen mener at våre interesser er ivaretatt gjennom fellesuttalelsen. 14

15 Dette gjelder spesielt: Utvikling av tettsteder langs kollektivaksene om å konsentrere hoveddelen av veksten i boliger og arbeidsplasser til prioriterte vekstområder: I høringsuttalelsens pkt (side 10) er det påpekt at Aurskog-Høland, en kommune som er større i geografisk utstrekning enn Oslo, Asker og Bærum til sammen, i større grad må få mulighet til å utvikle sine tettsteder langs kollektivaksene. Glomma kryssing: I høringsuttalelsens pkt (side 16) er det poengtert at ny bro over Glomma uansett er et viktig samferdselstiltak. Dette uavhengig av om Heia industriområde blir klassifisert som et regionalt næringsområde for gods og logistikk. Rådmannen anbefaler etter dette at Aurskog-Høland kommune stiller seg bak fellesuttalelsen fra SNR datert med presisering av mulighetene for å kunne utvikle tettsteder langs kollektivaksene. Til slutt vises til at et felles formannskapsmøte i Lillestrøm kultursenter fattet følgende vedtak: «Det felles formannskapsmøtet slutter seg til hovedinnholdet i brevet og høringsuttalelsen. Saken sendes kommunene for behandling.» Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune gir sin tilslutning til høringsbrev og høringsuttalelse datert fra Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus med handlingsprogram. Høringsforslag. Aurskog-Høland kommune vil presisere at den regionale plan må ta inn over seg at kommuner som Aurskog-Høland, en kommune som er større i geografisk utstrekning enn Oslo, Asker og Bærum til sammen, i større grad må få mulighet til å utvikle sine tettsteder langs kollektivaksene. 15

16 SAK NR.: 18/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 245/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3289 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: L32 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 FASTSETTELSE AV VEINAVN - NORDJORDET - FELT B5 Vedlegg: 1. Kartskisse med markering av veistrekning som skal tildeles veinavn. 2. Brev fra Block Watne, datert 1. desember E-post fra Aurskog historielag, mottatt 8. januar Saksopplysninger: I forbindelse med nytt byggetrinn på Nordjordet i Aurskog, benevnt som B5 i gjeldende reguleringsplan, er det behov for å fastsette veinavn på en planlagt ny veistrekning (vedlegg 1). Den aktuelle veistrekningen vil bli en stikkvei til Havreveien. Utbygger samt Aurskog historielag er bedt om å fremme forslag til hvilket veinavn veistrekningen bør tildeles. Utbygger foreslår at veistrekningen tildeles veinavnet «Havrestien», og begrunner dette med at veistrekningen blir en kort avstikker fra Havreveien, og det vurderes som logisk å videreføre bruken av kornsorter på tilstøtende veier. Aurskog historielag har gitt sin tilslutning til utbyggers veinavnforslag (vedlegg 3). Relevante bestemmelser: Matrikkelforskriftens 51 fastsetter at kommunen skal fastsette offisielle navn på veier, gater, stier og plasser som skal brukes i den offisielle adresseringen. Adressenavn skal være entydige innenfor kommunen. Navnene skal ikke være mer enn 22 posisjoner uten at det samtidig skal fastsettes en offisiell forkortelse. Den lokale forskriften for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, godkjent av kommunestyret 20. juni 2011 fastsetter i 2 at navnemyndigheten ligger til formannskapet. Vedtak om veinavn kan ikke påklages. Vurderinger: Rådmannen har ingen motforestillinger mot at veistrekningen tildeles veinavnet «Havrestien» som foreslått, og anbefaler formannskapet å gå for dette.

17 Økonomiske vurderinger: Valg av veinavn har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette det veinavn som er foreslått. Dersom formannskapet ønsker alternative veinavnforslag, bør endelig vedtak for veistrekningen avvente en ny høringsrunde hvor utbygger og historielaget gis anledning til å uttale seg. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at veistrekningen tildeles veinavnet «Havrestien». Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune fastsetter veinavnet «Havrestien» til veistrekningen som tar av fra Havreveien mot nordvest inn mot felt B5 på Nordjordet i Aurskog, vist i kartskisse i vedlegg 1. Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. 17

18 SAK NR.: 19/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 354/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/44 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U63 &18 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ALKOHOL - REMA 1000 LØKEN Saksdokumenter: 1. Uttalelse fra NAV av Saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad om salgsbevilling av Rema 1000 Løken 2. Uttalelse fra Skatteetaten og Skatteoppkreveren i Aurskog-Høland av Uttalelse fra lensmannen av Uttalelse fra NAV av Firmaattest, Brønnøysundregistrene, org nr Aksjeeierbok for Ole Kristian Fjeldstad Hage AS 7. Kunnskapsprøve for salgsbevilling Ole Kr. Hage, av Kunnskapsprøve Rolf Andreas Fjeldstad Sveen, av Saksopplysninger: Ole Kristian Fjeldstad Hage, 1960 Løken, søker om salgsbevilling for alkohol ved Rema 1000 Løken, Sandumveien 2. Butikken åpner i løpet av mars 2015, og med grunnlag i at dette er et nytt utsalgssted skal søknaden behandles av kommunestyret. Butikken skal drives under firmanavn Ole Kristian Fjeldstad Hage AS. Org. nr Som styrer for salgsbevillingen er oppgitt. Ole Kristian Fjeldstad Hage. Hage har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven 6. oktober Som stedfortreder er oppgitt Rolf Andreas Fjeldstad Sveen. Sveen har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven 15. januar Skatteetaten og skatteoppkrever har intet å bemerke til søkerens skatte- og avgiftsmessige forhold. Lensmannen har ingen merknader til søkers og stedfortreders vandel.

19 NAV sier i sin uttalelse at de er opptatt av tilgjengeligheten til alkohol. NAV påpeker at Rema 1000 Løken blir liggende i et område hvor det allerede er butikk med salgsbevilling, og at en ny butikk dermed ikke vil øke tilgjengeligheten vesentlig. Relevante bestemmelser: - Alkoholloven - Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk - Forskrift om salg av øl i Aurskog-Høland av Politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill, vedtatt av kommunestyret Vurderinger: Etter alkoholloven skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Politiet skal uttale seg om politimessige forhold samt søkers og stedfortreders vandel. Ved vurderingen om bevilling skal gis kan kommunen legge vekt på antall salgssteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Når det gjelder utsalgsstedets plassering i Sandumveien 2 er dette innenfor det areal som er regulert til næringsformål i Løken sentrum. Avstanden til Løken skole blir ikke noe vesentlig forskjellig enn avstanden fra Løken senter. Rådmannen kan legge til at det i kommunens ruspolitiske plan ikke er lagt noe tak på antall salgs- og skjenkesteder. Tilgjengeligheten til alkohol øker ikke i vesentlig grad som følge av at det er et utsalgssted fra før i samme område. Alternativer og konsekvenser: Det er ingen forhold som tilsier at søknaden ikke kan godkjennes. Søker tilfredsstiller kravene som stilles til å ha bevilling, og lokaliseringen av utsalgsstedet er i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden om salgsbevilling for alkohol blir innvilget. Rådmannens innstilling:. 1. Ole Kristian Fjeldstad Hage innvilges salgsbevilling for alkohol ved Rema 1000 Løken fram til Bevillingen gjelder for salg av alkohol med inntil 4,7 volumprosent alkohol. 3. Bevillingshaver må til enhver tid forholde seg til de salgstider som er fastsatt i forskrift om salg av øl i Aurskog-Høland med utfyllende bestemmelser i politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill, vedtatt av kommunestyret Som styrer for salgsbevillingen godkjennes Ole Kristian Fjeldstad Hage. 19

20 5. Som styrers stedfortreder godkjennes Rolf Andreas Fjeldstad Sveen. 6. Utsalgsstedet må etablere internkontroll og betale bevillingsgebyr i samsvar med forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk. 7. Bevillingshaver gjøres kjent med at kommunen har avtale med Securitas for kontroll med salgsbevillingen. 20

21 SAK NR.: 20/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 601/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/974 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 014 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret / KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET DAGERS VALG Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av om fastsetting av valgdag Saksopplysninger: Valgdagen er fastsatt til mandag 14. september Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september Relevante bestemmelser: Valgloven Vurderinger: Det har alltid vært avholdt valg over 2 dager i Aurskog-Høland kommune. Det er med dette tatt hensyn til at kommunen har mange pendlere og at reiseavstandene kan være relativt lange. Det kan vises til at det har vært gjennomgående bra oppmøte av velgere på søndagen. Stemmestyrelederne uttrykker de har et inntrykk av at mange velgere vil ha valget unnagjort før en ny arbeidsuke setter inn. Økonomiske vurderinger: Det er grovt anslått at merkostnadene ved å ha valglokalene åpne søndag utgjør ca kr Alternativer og konsekvenser: Kommunen står fritt til å avgjøre om valget skal gjennomføres over 2 dager. Stemmestyreleder ved Bjørkelangen mener at tilstrømningen av velgere blir mer fordelt ved 2 dagers valg. Dersom valget blir begrenset til 1 dag må valglokalet styrkes med mer personell.

22 Konklusjon: Rådmannen foreslår at en viderefører praksis med valg over 2 dager. Hensynet til pendlere og relativt lange reiseveier vil forsvare et slikt vedtak. Rådmannens innstilling:. Det avholdes kommunestyre- og fylkestingsvalg søndag 13. september og mandag 14. september 2015 i Aurskog-Høland kommune. 22

23 SAK NR.: 21/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 587/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/152 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X26 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret / FULLMAKT TIL ORDFØRER OG RÅDMANN I KRISESITUASJON Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak nr. 60/1999 fra møte Fullmakt til kommunens kriseledelse. Saksopplysninger: Kommunen har i mange år hatt rutiner for kriseberedskap og en fullmakt fra 1999 om bruk av midler i en gitt krisesituasjon. Det har vært ansett som hensiktsmessig å ha en stående fullmakt til å forplikte kommunen økonomisk uten at dette på forhånd er avklart i budsjettet. Følgende fullmakt er gitt til kriseledelsen ved ordfører: 1. For nødvendige tiltak for kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser kan disponeres inntil kr Oversikt over bruk av midler skal så snart som mulig forelegges formannskapet til orientering og med angivelse av dekning. 3. Det gis fullmakt til å omdisponere kommunalt personale og maskiner/redskap til påtrengende hjelpetiltak, og utføre andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. Overtid og ekstraarbeid kan beordres. 4. Det gis om nødvendig fullmakt til å stanse midlertidige enkelte av kommunens virksomheter for å kunne omdirigere ressurser til redningstjeneste. 5. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. 6. Ordførerens fullmakt delegeres ved fravær til varaordfører, rådmann eller ass. rådmann. Relevante bestemmelser: Forskrift om kommunal beredskapsplikt.

24 Vurderinger: Det har så langt ikke vært noen hendelser hvor det har vært nødvendig å ta i bruk fullmakten. Med iverksetting av Plan for etablering av evakuerings- og pårørende senter og prisstigning i perioden kan det være hensiktsmessig at fullmaktsbeløpet heves. Det er dessuten etter dagens struktur på delegeringer riktig at administrativ fullmakt delegeres til rådmannen. Dette gjelder spesielt myndighet til å omdisponere kommunalt personale og maskiner/redskap samt stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter for å avhjelpe en krisesituasjon. Rådmannen legger til grunn at tiltak som blir iverksatt på forhånd er drøftet i kommunens kriseledelse. Økonomiske vurderinger: Rådmannen vil foreslå at fullmaktsbeløpet heves fra kr til kr Om situasjonen skulle kreve ytterligere midler bør formannskapet innkalles. Rådmannen vil understreke at forsikringsordninger til privatpersoner og kommunen selv må benyttes så langt det er mulig. Ved for eksempel evakuering vil det være naturlig at utgifter til overnatting blir dekket av den enkeltes forsikringsordning. Alternativer og konsekvenser: Fullmakten vil gjøre det mulig å kunne handle raskt i en gitt krisesituasjon, og gi kriseledelsen nødvendig handlingsrom. Konklusjon: Rådmannen foreslår at gjeldende fullmakt videreføres med en fordeling på ordførerens oppgave og rådmannens oppgave. Ordførerens fullmaktsbeløp heves til kr Rådmannens innstilling:. A) Ordfører gis følgende fullmakt i oppstått krisesituasjon: 1. For nødvendige tiltak for kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser kan disponeres inntil kr B) Rådmannen gis følgende fullmakt i oppstått krisesituasjon: 2. Det gis fullmakt til å omdisponere kommunalt personale og maskiner/redskap til påtrengende hjelpetiltak, og utføre andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. Overtid og ekstraarbeid kan beordres. 3. Det gis om nødvendig fullmakt til å stanse midlertidige enkelte av kommunens virksomheter for å kunne omdirigere ressurser til redningstjeneste. 4. Rådmannen legger fram for formannskapet en oversikt over bruk av midler så snart som mulig til orientering og med angivelse av dekning. 24

25 SAK NR.: 22/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 687/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/2751 Saksbeh.: Eirik Udnæs Hoel Arkivnøkkel.: C20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / KOMMUNEDELPLAN IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET FASTSETTELSE AV PLANPROGRAMMET Vedlegg: 1. Planprogram for kommunedelplan idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Saksopplysninger: Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er en plan for kommunens virksomhet innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram for kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble behandlet i formannskapet den , sak 185/14, og vedtatt lagt ut til offentlig høring. Offentlig høring av planprogram og varsling av planoppstart ble annonsert i Indre Akershus Blad og på kommunens hjemmeside, samt oversendt lokale lag og foreninger og regionale aktører. Høringsfristen var satt til Kommunestyret skal fastsette planprogrammet før planarbeidet igangsettes for fullt. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Vurderinger: Det var ved høringsfristens utløp kommet inn en høringsuttalelse til forslaget til planprogram fra Akershus fylkeskommune (vedlegg 2).

26 Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen mener planprogrammet i større grad kan rettes mot de utfordringer som finnes for idrett og fysisk aktivitet i Aurskog-Høland kommune. Fylkeskommunen påpeker videre at det bør legges opp til innhenting av relevant kunnskap om feltet idrett og fysisk aktivitet i Aurskog-Høland. Dette kan fylkeskommunen bidra med i form av statistikk for medlemsdata for den organiserte idretten. Det påpekes også at det er viktig med diskusjon rundt plassering av kommende anlegg, både for den organiserte idretten, og for uorganisert/spontanaktivitet. Det stilles spørsmål om den kommende planen også skal ta for seg friluftsliv. Rådmannens kommentar: Det vil innhentes relevant kunnskap om feltet idrett og fysisk aktivitet og utfordringene som finnes innenfor dette feltet i Aurskog-Høland kommune. Dette vil bli gjennomført i samarbeid med lokale lag og foreninger og Akershus fylkeskommune. Diskusjoner rundt plassering av kommende anlegg vil ha en sentral plass i arbeidet med kommunedelplanen. Den kommende kommunedelplanen vil ta for seg friluftsliv. Det vil innhentes kunnskap om feltet og utfordringer på lik linje som idrett og fysisk aktivitet. Setningen «idrett og fysisk aktivitet» erstattes med «idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» i tittelen på kommunedelplanen og i teksten i kommunedelplanen. Økonomiske vurderinger: Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser da planarbeidet gjennomføres internt. Alternativer og konsekvenser: Komitéene kan fastsette forslag til planprogrammet for kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , med eller uten foreslåtte endringer. Komitéene kan forkaste forslag til planprogram. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale komite for teknisk drift og kultur å fastsette planprogrammet for kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Rådmannens innstilling:. Planprogrammet for kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet fastsettes med følgende endringer: 1. Setningen «idrett og fysisk aktivitet» erstattes med «idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» i tittelen på kommunedelplanen og i teksten i kommunedelplanen. 26

27 SAK NR.: 23/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 1187/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2249 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret / PLAN FOR OPPRETTELSE AV EVAKUERINGS- OG PÅRØRENDESENTER (EPS) Vedlegg: 1. Plan for opprettelse av evakuerings- og pårørendesenter (EPS) datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): E-post fra Eidsverket av om bekreftelse på at Eidsverket er enig i planen. Tilsynsrapport fra fylkesmannen kommunal beredskapsplikt av Saksopplysninger: Rådmannen presenterer med dette Plan for opprettelse av evakuerings- og pårørendesenter (EPS) for politisk behandling. Det følger av forskrifter om kommunal beredskapsplikt at kommunen skal ha plan for evakuering. Ut fra hensynene til å ha et helhetlig grep om samfunnsberedskapen omfatter planen også plan for etablering av et pårørendesenter. I kommunens kriseplan har det vært noen enkle og ufullstendige retningslinjer for etablering av EPS. Fylkesmannen har ved tilsyn i april 2013 påpekt at planene for pårørende senter er ikke godt nok utredet. Fylkesmannen sier i tilsynsbrevet at det er uheldig å plassere både evakueringssenter og pårørendesenter på samme sted, men fylkesmannen har i ettertid gått tilbake på dette. Lensmannen i Aurskog-Høland har deltatt i arbeidet med planen, og lensmannen har ingen merknader til den arbeidsdelingen som er skissert mellom kommunen og politiet. Planen er i samsvar med politiets beredskapsplaner (PBS I) der det står at kommunen er ansvarlig for etablering og drift av mottakssenter. Politiet skal bistå kommunen, skaffe oversikt over hvor mange og hvem som er involvert i hendelsen. Videre har Sivilforsvaret deltatt i arbeidet og gitt gode råd til planen.