OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr.: TVI-OTIR/01. Rettens formann: Meddommere:

Transkript

1 OSLO TINGRETT -----DOM Avsagt: Saksnr.: TVI-OTIR/01 Rettens formann: Meddommere: Saken gjelder: Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Svein Halvard Bakke Gustav Reidar Birkeland Åse Svendheim mot Veronica Rønning Advokat Henrik Tore Dahl Advokat Lars Ståle Lytomt Hagen v/advokatfullmektig Lars Østerås Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 Det ble avsagt slik d o m : Saken gjelder krav om heving og erstatning etter kjøp av hest. Saksøker, Åse Svendheim, er kjøper av den omstridte hesten Law and Order 4, og saksøkte, Veronica Rønning, er selger. Sakens bakgrunn Saksøkte, Veronica Rønning, kjøpte selv hesten Law and Order 4 av Stein Endresen og Geir Gulliksen i Sandefjord i juni 2004 for kr Hesten ble kjøpt som en konkurranse- og opplæringshest, og Rønning har beskrevet hesten Law and Order 4 som en rolig og snill hest. Rønning hadde hatt en annen hest tidligere som ikke fungerte så godt. Denne hadde hun solgt til Minna Mäkinen, som igjen hadde solgt den videre til Åse Svendheims (saksøkers) ektefelle. Partene kjente således til hverandre fra denne transaksjonen. Etter at Rønning kjøpte hesten var den først i oppstalling i Drammen. Fra februar 2006 var hesten hos berider Lars Ringkær i Danmark. I følge Rønning ble hesten sendt til Danmark fordi oppstalling var billigere der, og fordi Rønning ikke selv hadde tid til å ri hesten og ønsket at den skulle bli trent opp av Ringkær. Ringkær hadde vært hennes lærer, og hun anså ham for å være en god rytter. I følge Ringkærs rettslige forklaring ble hesten imidlertid plassert hos ham fordi han skulle selge den, hvilket han også forsøkte uten hell. I oktober 2006 kom hesten tilbake til Norge og ble satt i stall hos Minna Mäkinen. Mäkinen var en venninne av Rønning. Som nevnt hadde Mäkinen tidligere solgt en hest til saksøkers mann, og da Mäkinen traff saksøker, Åse Svendheim, nevnte hun for henne at hun hadde en hest til som skulle selges og som hun mente kunne passe for Svendheim. Dette resulterte i at Åse Svendheim dro ut til stallen til Mäkinen for å se på hesten Law and Order 4. Hun prøvered også hesten. En ukes tid etter bestemte Svendheim seg for å kjøpe hesten. Det ble undertegnet en kjøpekontrakt den 22. november 2006 på Mäkinens gård. Kontakten er en standard kjøpekontrakt fra Norges Rytterforbund. Kjøpesummen var kr Det er krysset av på kontrakten for at hesten var fullstendig frisk. Det er videre krysset av på at hesten skulle brukes til sprangridning, konkurranse og dressur. I forbindelse med salget ble hesten forevist for veterinær Hans Gudm. Lunder. Veterinær Lunder utstedte en helseattest på hesten der følgende angis: Ved klinisk undersøkelse d.d. viste hesten ikke tegn på smittsom eller annen sykdom eller defekt. Hesten ble besiktiget av undertegnede i skritt og trav, uten anmerkning. Bøyeprøver foretatt på alle 4 bein uten anmerkninger TVI-OTIR/01

3 Overlevering fant sted umiddelbart etter, og Svendheim tok med seg hesten på en henger. Svendheim har forklart at hun kort tid etter overtagelsen oppdaget at hesten ikke oppførte seg normalt. Hun ble kastet av hesten, og hun fant det umulig å ri hesten. Hun tok kontakt med Rønning for å omgjøre salget, hvilket Rønning avslo. Svendheim har videre forklart at hun den første tiden etter overtagelsen antok at problemene med hesten skyldes hennes egen manglende erfaring, men at hun etter hvert fikk mistanke om at hesten hadde smerter. Hun bestilte derfor en full gjennomgang av hesten ved Bjerke Dyrehospital. Klinikkveterinær Helene Stenersen Lund ved Bjerke Dyrehospital undersøker hesten 9. januar 2007, og skrev en rapport datert samme dag. På bakgrunn av denne rapporten, samt saksøkers problemer med hesten, fremsatte saksøker ved advokat Dahl i brev av 23. januar 2007 krav om hevning av kjøpet. Kravet ble avvist ved brev fra advokat Hagen av 31. januar Partene kom ikke frem til enighet, og stevning i saken innkom retten 28. mars Rettidig tilsvar innkom 25. april 2007 og det har vært utviklet ytterligere prosesskrift. Partene møtte til rettsmegling 9. mai 2007 uten at en minnelig løsning ble oppnådd. Hovedforhandling i saken ble avholdt 14. mai Retten var satt med fagkyndige meddommere. Det ble avhørt 8 vitner, i tillegg til at begge parter avga forklaring. Saksøkeren har i det vesentlige anført Hesten er ikke i samsvar med de opplysninger som er gitt av selger i kjøpekontakten av 22. november Det er opplyst i kjøpekontrakten at hesten er fullstendig frisk. Dette medfører ikke riktighet. Minna Mäkinen opptrådte som selgers representant i forbindelse med kjøpet, og saksøkte må holdes ansvarlig for informasjon gitt av henne. Videre ble hesten undersøkt av en veterinær som selger tilkalte og betalte. Også veterinæren må sees på som en representanter for selger, og selger må hefte for eventuelle feil han har gjort. Klinikkveterinær Helene Stenersen Lund ved Bjerke Dyrehospital beskriver en hest som har vesentlige avvik fra det kjøper måtte kunne forvente. Det fremgår av kjøpekontrakten at hesten skulle brukes til konkurranse innen sprangridning og dressur. Dette er overhodet ikke mulig. Det må anses å være gitt en vesentlig feilaktig opplysning når hesten ikke kan brukes til sitt formål. Hesten er i dag ikke engang ridbar som følge av haltheten. Saksøker viser spesielt til forklaringen fra veterinær Myhre under hovedforhandlingen. Han forklarte at hesten hadde vist halthet da han undersøkte den i forbindelse med saksøktes kjøp 2 ½ år tidligere. Han ga uttrykk for at han var helt sikker på at dette ble diskutert med saksøkte. Saksøkte har imidlertid fortiet denne informasjonen TVI-OTIR/01

4 Retting og utbedring er ikke aktuelt. Selv om hesten mot formodning skulle kunne bli noe bedre av behandling, vil kostnaden og usikkerheten med dette utgjøre et vesentlig avvik i forhold til hva kjøper kunne forvente ut fra opplysninger som ble gitt. Det må også tas i betraktning at det ble betalt en høy pris for hesten. Det foreligger således en vesentlig mangel som gir kjøper et hevingsgrunnlag. Risikoen gikk over ved levering. Problemene med hesten må ha foreligget før overleveringen fant sted. Dette fremgår av erklæringen fra klinikkveterinær Helene Stenersen Lund ved Bjerke Dyrehospital, og ble ytterligere bekreftet i hennes vitneprov i retten der hun redegjorde for at diagnosen var drøftet med kolleger ved klinikken, og at røntgenbildene var forelagt for en ekspert i USA. Saksøker gjør videre gjeldene at hesten må ha hatt symptomer på skade før levering. Hesten var uvillig til å gå sidelengs allerede under prøveridningen, og saksøkte har hatt problemer med å ri hesten fra dag en. Grunnen til at saksøker ikke reagerte umiddelbart, skyltes at hun tilskrev problemene sin egen uerfarenhet som rytter. Senere har imidlertid langt mer erfarne ryttere opplevd samme problemer med hesten. Når det gjelder kjøpers undersøkelsesplikt, så er denne subsidiær. På bakgrunn av de opplysninger som ble gitt av selger, samt opplysninger fra selgers veterinær den 22. november 2006, anså ikke saksøker det nødvendig å foreta grundigere undersøkelser av hesten før den ble overtatt. Saksøker festet lit til det som var opplyst, og hadde ikke kunnskap den gangen til å betvile opplysningene. I tillegg til hevning kreves erstatning for de utgifter som er pådratt knyttet til hesten etter overtagelsen. Dette gjelder utgifter til oppstalling av hesten, samt utgifter til veterinær. Det bestrides at saksøker har hatt noen glede eller nytte av hesten i den perioden hun har hatt den. Saksøkeren har nedlagt slik påstand: 1. Veronica Rønning dømmes til å tilbakebetale kjøpesummen kr samt å avhente hesten Law and Order 4 på Stall Rosseland i Frogner kommune. 2. Veronica Rønning dømmes til å betale Åse Svendheim utgifter til oppstalling med kr og veterinærutgifter med kr knyttet til hesten Law and Order Veronica Rønning dømmes til å betale Åse Svendheim lovens forsinkelsesrente på kjøpesummen fra betalingstidspunktet og til tilbakeføring av kjøpesummen finner sted. 4. Veronica Rønning dømmes til å erstatte Åse Svendheim sakens omkostninger. Saksøkte har i det vesentlige anført Prinsipalt anføres at saksøker ikke har dokumentert at det foreligger noen alvorlig skade på TVI-OTIR/01

5 hesten. Det anføres videre at det under ingen omstendighet er godtgjort at en slik skade eventuelt forelå på salgstidspunktet. Saksøker må ha risikoen og bevisbyrden for at det foreligger en mangel. Det vises spesielt til at saksøker sendte flere tekstmeldinger etter at hun overtok hesten der hun bekreftet at hesten var i bruk uten tegn på skader. I en tekstmelding sendt så sent som 26. desember 2006 skrev Svendheim at det var en flott hest. Det er derfor fullt mulig at en skade kan ha oppstått i perioden mellom overtagelsen og undersøkelsen ved Bjerke Dyrehospital. Skulle retten allikevel komme til at hesten har en alvorlig skade, samt at denne forelå på salgstidspunktet, anføres at dette under ingen omstendighet kan tillegges betydning da det ikke forelå noen symptomer på skade på salgstidspunktet. Det vises til kontrakten pkt. 12. Det gis ingen garanti på hestens tilstand fra selgers side. Kontrakten foretar en risikofordeling. Det er en standardkontrakt fra Norges Rytterforbund som skal beskytte både selger og kjøper, og den er ment å skulle sikre at omsetningen av hester kan skje på en betryggende måte for begge parter. Verken Minna Mäkinen som hadde hesten i sin stall frem til salget, berider Ringkær i Danmark som hadde hesten frem til seks uker før salget, veterinær Lunder som undersøkte hesten i forbindelse med salget, eller saksøkte selv, har registrert noen skader på hesten. Tekstmeldingene fra saksøker etter overtagelsen tyder på at hun heller ikke har det. Det spiller da liten rolle om hesten faktisk var tilfredsstillende. Det bestrides dessuten at Mäkinen har handlet på saksøktes vegne, og saksøkte kan ikke identifiseres med henne. Mäkinen hadde ingen fullmakt til å selge hesten på vegne av saksøkte. Hun bisto kun fordi hesten sto hos henne. Saksøkte stilte seg også helt åpen til hvilken veterinær som ble brukt til å undersøke hesten i forbindelse med salget, og det var tilfeldig at det ble krysset av på kontraktsskjemaet for at Lunder var selgers veterinær. Veterinær Lunder ble valgt av partene i fellesskap, og saksøkte kan ikke stilles ansvarlig for hans undersøkelse. Endelig bestrides det at saksøkte har holdt tilbake informasjon. Saksøkte har aldri sett de røntgenbildene som ble tatt i forbindelse med at hesten ble undersøkt av Myhre da hun kjøpte hesten i Hun har heller ikke oppfattet at det var noe galt med hesten, og hun kan derfor ikke bebreides at hun ikke har brakt dette videre. Under en hver omstendighet så har kjøper ikke overholdt sin undersøkelsesplikt. Til og med saksøkers egen rådgiver, Rosseland, hadde anbefalt saksøker å få hesten undersøkt av egen veterinær samt å ta røntgen. Veterinær Lunder ga også uttrykk for at han vanligvis anbefalte kjøpere av så dyre hester å ta røntgen. At dette er både vanlig og tilrådelig ble bekreftet i retten også av saksøkers egen veterinær, Henriette Andersen. Det er saksøktes oppfatning at den feilen det her er snakk om ville blitt avslørt ved røntgen. I henhold til kjøpsloven 20 kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som hun burde ha oppdaget ved å undersøke gjenstanden, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Det er ikke tilfelle her TVI-OTIR/01

6 Når det gjelder det fremsatte erstatningskrav, anføres at retten må ta hensyn til at saksøker har hatt glede av hesten i den melleomliggende perioden. Når det gjelder kravet om dekking av utgifter til veterinær, så refererer en del av dette seg til skadene ved hovknusingen. Saksøkte har aldri hatt hovknusing på hesten, og hun kan ikke være ansvarlig for utgifter knyttet til dette. Saksøkte har nedlagt slik påstand: 1. Veronica Rønning frifinnes 2. Veronica Rønning tilkjennes saksomkostninger i sakens anledning, med tillegg av renter etter lov om rente ved forsinket betaling fra 2 uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer. Rettens bemerkninger: Første spørsmål for retten er om hesten har en mangel og om denne mangelen i tilfelle forelå allerede ved levering. Kontrakten danner utgangspunktet for hva som er rettmessig levering. I kontraktens punkt 12 er det krysset av for at hesten er fullstendig frisk. Det er anmerket at hesten har blitt behandlet av veterinær etter å ha blitt sparket i 2005 og fått antibiotika, men at den er fullt restituert. I kontraktens punkt 13 er det angitt at hesten skal anvendes til sprangridning, konkurranse og til dressur, konkurranse. Retten legger også til grunn at prisen tilsier til at hesten skal være egnet nettopp for disse formål. Bevisførselen har for øvrig ikke vist at det er tatt forbehold eller gitt opplysninger i forbindelse med salget som har betydning utover kontraktens ordlyd når det gjelder hvilke krav som kan stilles til hesten. Retten har gått gjennom journalene fra veterinær Helene Stenersen Lund, Bjerke Dyrehospital, fra undersøkelse gjort 9. januar 2007, fra veterinær Henriette Andersen fra undersøkelser gjort 3. januar, 16. januar og 3. mai 2007, samt fra veterinær Hans Gudmund Lunner gjort 22. november Videre er det referert til at veterinærene Arne W. Holm og Lars Olaf Moen har lest av røntgenbildene tatt ved Bjerke Dyrehospital 9. januar Røntgenbildene har også vært forelagt røntgenspesialisten professor Ronald Sande, DVM, PhD. I tillegg har retten hørt vitneforklaring fra veterinærene Petter Myhre, Helene Stenersen Lund, Henriette Andersen og Hans Gudmund Lunder. Veterinær Petter Myhre refererte i sin vitneforklaring fra undersøkelser gjort 22., 23. og 26. juni 2004, samt i september Denne bevisførsel danner et bilde av en bilateral hovsenebeinsbetennelse (navicular syndrome) av langvarig utvikling. Allerede under undersøkelsen utført av veterinær Petter Myhre ultimo juni 2004 ble det påvist både kliniske symptomer og røntgenologiske forandringer samsvarende med det en ser ved bilateral hovsenebeinsbetennelse. Selv om TVI-OTIR/01

7 den kliniske undersøkelsen utført av veterinær Hans Gudmund Lunder 22. november 2006 ikke viser symptomer på lidelsen, utelukker ikke det at hesten hadde hovsenebeinsbetennelse på dette tidspunktet uten å vise kliniske symptomer. Ved undersøkelsen ved Bjerke Dyrehospital 9. januar 2007 var symptomene tydelige og svært like de en fant ved undersøkelsen hos veterinær Petter Myhre ca. 2 ½ år tidligere. De røntgenologiske forandringene i hovsenebeina var nå betydelig forverret. Ut i fra dette er det overveiende sannsynelig at forløpet av lidelsen i alle fall har hatt denne varigheten. Hovsenebeinsbetennelse hos hest er en kronisk lidelse med et snikende forløp. Uten at årsaken er helt brakt på det rene, regner en med at det er flere strukturer som kan være skadet. Foruten skader i selve hovsenebeinet kan en finne skader i flere bånd (ligamenter), i hovsenebeinsbursaen i den dype bøyesene og i langt framskredne tilfelle kan også hovleddet bli affisert. Smertene fra dette området er i begynnelsesfasen av denne lidelsen så moderate at skader/lidelser andre steder kan dominere sykdomsbildet. Det gjelder f.eks. betennelser i ledd (kode,forkne), i seneapparat og ryggmuskulatur for å nevne noe. Slike skader kan medføre avlastninger/skevbelastninger som i sin tur forsterker smertene fra hovsenebeinsområdet. Det er derfor mange ulike forhold som spiller inn og gir variasjoner i hvorledes hovsenebeinssyndromet presenterer seg klinisk, særlig i tidlige stadier av sykdommen. At en hest har gått haltfri i lengre perioder utelukker derfor ikke at den kan ha en bilateral hovsenebeinsbetennelse. Prognosen for hester med hovsenebeinsbetennelse er dårlig. Lidelsen er kronisk og på sikt invalidiserende. I følge opplysninger som kom frem i retten, har hesten tatt det med ro siden januar. Ved undersøkelsen 3. mai 2007 utført av veterinær Henriette Andersen var hesten fortsatt halt ved longering på bøyd spor. I tillegg viste den betydelige utslag ved bøyeprøver. Dette tyder på at hovsenebeinsbetennelsen er under fortsatt utvikling. Selv om retten ikke fullstendig kan utelukke at hesten kan bli bra, eller i alle fall langt bedre ved behandling, anses det som usikkert om hesten vil kunne brukes til å konkurrere innen sprangridning. Det vil under enhver omstendighet kunne ta lang tid, og man må også påregne betydelige kostnader til behandling. Som nevnt angir kontrakten at hesten skal brukes til konkurranse både innen sprangridning og dressur. Dette var også klart forutsatt i de samtalene partene hadde i forbindelse med salget. På denne bakgrunn blir det rettens konklusjon at hesten ikke er i overensstemmelse med kontrakten, og at den heller ikke var det ved leveringen 22. november Hesten kan ikke anvendes til sitt formål, og mangelen må karakteriseres som vesentlig. Det vises til kjøpsloven 17 (2) (b) jf. 17 (3), jf. 39. Neste spørsmål blir om saksøkte som selger av hesten er ansvarlig for mangelen. Også når det gjelder dette spørsmål må det tas utangspunkt i kontrakten. Følgende angis i kontraktens punkt 12: TVI-OTIR/01

8 Selgeren har ikke ansvar for feil/mangel ved hesten hvor symptomer ikke foreligger ved risikoens overgang, under den forutsetning av at han ikke kjente til eller burde kjenne til feilen/mangelen. I kontraktens punkt 15 er det vist til at kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven gjelder. Det er enighet om at forbrukerkjøpsloven ikke kommer til anvendelse her. Minna Mäkinen og Lars Ringkær som begge har ridd hesten i perioden forut for salget, har for retten gitt uttrykk for at de ikke har merket noen symptomer på hesten. Undersøkelsen fra veterinær Lunder som ble gjort i forbindelse med kjøpet tyder også på at hesten var symptomfri ved levering. Det vises videre til saksøkers tekstmeldinger etter overtagelsen. Som angitt over kan en hovsenebeinsbetennelse gi forskjellige utslag, særlig i tidlige stadier av sykdommen. Det kan derfor ikke utelukkes at hesten kan ha gått haltfri i lengre perioder også med en slik betennelse. Veterinær Petter Myhre undersøkte hesten i forbindelse med at saksøkte kjøpte hesten i Han forklarte for retten at han første gang undersøkte hesten 22. juni 2004 og at hesten da viste en halthet på én grad. Det var Stall Bergan som bestilte undersøkelsen, men regningen ble sendt til Rønning. Myhre ga uttrykk for at hesten ved denne undersøkelsen var så dårlig at den ikke ville kunne fått forsikring og at han ikke kunne anbefale den for salg. Han undersøkte hesten igjen dagen etter, dvs 23. juni, og den fremsto da bedre. Den 26. juni ble det tatt røntgen av hesten. Haltheten var da mindre enn én grad, hvilket gjorde at Myhre skrev ut forsikringspapirer. I september 2004 undersøkte han hesten igjen. Denne gangen ble det ikke gitt anmerkninger. Myhre ga i sin rettslige forklaring uttrykk for at han var helt sikker på at problemene med hesten ble diskutert med Rønning. Retten finner etter dette å måtte legge til grunn at saksøkte ble orientert om de symptomene hesten hadde i Selv om retten er noe i tvil om hva hun har oppfattet av dette, blir det rettens konklusjon at hun i alle fall fikk tilstrekkelig informasjon til at hun burde ha orientert Svendheim om dette, eventuelt burde hun ha undersøkt det nærmere selv. Retten viser spesielt til kontrakten punkt 12 der Rønning har opplyst at hesten ble sparket i 2005, men ikke nevnt at den hadde problemer med halthet i Heller ikke på annen måte har dette vært nevnt for Svendheim i forbindelse med salget. Selv om symptomene ikke var tilstede ved selve levering av hesten, hadde hesten hatt symptomer på hovsenebeinsbetennelse tidligere. Rønning har således ikke vært i aktsom god tro med hensyn til hestens tilstand. Saksøkte har anført at kjøper har en undersøkelsesplikt, og at hun derfor ikke kan påberope seg mangler som hun burde ha oppdaget hvis hun hadde undersøkt hesten tilfredsstillende. Det er spesielt vist til at hun ikke tok røntgen av hesten i forbindelse med kjøpet. Kjøpsloven sondrer mellom plikt til undersøkelse før kontraktsinngåelse og plikt til TVI-OTIR/01

9 undersøkelse etter levering. Plikten til forundersøkelse i henholdt til kjøpsloven 20 forutsetter at selger har oppfordret kjøperen til å undersøke gjenstanden og kjøperen ikke har hatt rimelig grunn til å la dette være. Partene har i retten gitt avvikende forklaringer på dette punkt. Saksøkte (selger) har i sin partsforklaring gitt uttrykk for at hun oppfordret kjøper til å ta røntgen, mens saksøker (kjøper) i sin forklaring har hevdet at selger skal ha vist til at hun tidligere hadde gjort det, og at det derfor ikke var nødvendig. Retten finner det ikke bevist at saksøkte oppfordret saksøker til å gjøre nærmere undersøkelser, men finner det ikke avgjørende hva som ble sagt vedrørende dette i forbindelse med kjøpet. Under en hver omstendighet går selgerens lojale opplysningsplikt foran kjøpers undersøkelsesplikt, jf. Viggo Hagstrøm, Obligasjonsrett, side 333. Kjøpsloven 31 hjemler en undersøkelsesplikt etter levering. Omfanget av denne undersøkelsesplikten beror på skikk og bruk. Manglende undersøkelse på dette tidspunkt fører ikke umiddelbart til rettstap, men kan innebære at fristen for å reklamere over mangelen begynner å løpe. Det er i denne sak ikke påberopt for sen reklamasjon. Etter rettens syn har det heller ikke gått urimelig lang tid fra overtagelsen til kjøper foretok nærmere undersøkelser. Etter dette må saksøker gis medhold i sitt krav om å heve kjøpet. Erstatningskravet Saksøker har krevd erstattet utgifter til oppstalling av hesten med kr Beløpets størrelse er ikke dokumentert, men er ikke bestridt av saksøkte. Saksøkte har imidlertid anført at retten må ta hensyn til at saksøker har hatt noe glede av hesten i den perioden hun har hatt den. I henhold til kjøpsloven 65 (1) skal kjøperen ved hevning gi selgeren rimelig vederlag for vesentlig nytte hun har hatt av gjenstanden. Retten legger til grunn at saksøker har ridd hesten i begrenset omfang den første tiden. Hennes tekstmeldinger tyder på det. Retten legger imidlertid også til grunn at hesten i den vesentlige del av tiden ikke har kunnet brukes engang til enkel ridning. Retten finner etter en helhetsvurdering at saksøker ikke har hatt en vesentlig nytte av hesten som skulle tilsi at det er rimelig at saksøkte skal ha vederlag for dette, heller ikke i form av at saksøker skal betale utgiftene forbundet med oppstalling av hesten. Retten finner på denne bakgrunn at dette kravet blir å ta til følge. Det er videre krevd erstatning for veterinærutgifter med kr Heller ikke disse utgifter er dokumentert, men det er opplyst at kr refererer seg til undersøkelsen gjort ved Bjerke Dyrehospital, mens den resterende del gjelder veterinærutgifter som har sammenheng med hovknusingen. Saksøkte har anført at hun ikke kan være ansvarlig for utgiftene knyttet til hovknusingen, og retten er enig i det. Dette er utgifter som har sammenheng med saksøkers egen bruk av hesten, og kan ikke henføres til saksøkte eller til hestens tilstand ved leveringen. Utgiftene til Bjerke Dyrehospital gjelder ikke behandling TVI-OTIR/01

10 av hesten, men er en omkostning i tilknytning til rettssaken, og behandles i forbindelse med saksomkostningsspørsmålet nedenfor. Saksøker har videre krevd renter på kjøpesummen fra betalingstidspunktet og til tilbakebetaling finner sted. I henhold til kjøpsloven 65 (2) plikter selger dersom hun skal betale tilbake kjøpesummen å betale rente etter lov om rente ved forsinket betaling fra den dag hun mottok betalingen. Kravet blir dermed å ta til følge. Saksomkostninger Saksøker har fått medhold i sin påstand, men med unntak av en mindre del av erstatningskravet. Saksomkostningsspørsmålet må derfor bli å avgjøre etter tvistemålsloven 174. Tvistepunktet saksøker ikke er gitt medhold i antas å ha hatt liten betydning. Retten finner imidlertid at saken har vært så tvilsom at det har vært fyllestgjørende grunn for saksøkte til å la den komme for retten. Hver av partene bør derfor bære sine omkostninger. De fagkyndige meddommerne anses oppnevnt i begge parters interesse, og utgiftene bør bæres med en halvpart på hver. Det tas hensyn til at saksøker har innbetalt er forskudd på kr D o m s s l u t n i n g: 1. Veronica Rønning dømmes til å tilbakebetale kjøpesummen kr til Åse Svendheim, samt å avhente hesten Law and Order 4 på Stall Rosseland i Frogner kommune. 2. Veronica Rønning dømmes til å betale Åse Svendheim utgifter til oppstalling med kr knyttet til hesten Law and Order Veronica Rønning dømmes til å betale Åse Svendheim lovens forsinkelsesrente på kjøpesummen fra betalingstidspunktet og til tilbakeføring av kjøpesummen finner sted. 4. Forfallstidspunkt for punkt 1 og 2 settes til 14 dager fra forkynnelse av dommen. 5. Utgiftene til de fagkyndige meddommerne betales av Veronica Rønning og Åse Svendheim med en halvpart på hver, men slik at Åse Svendheim godskrives allerede innbetalt forskudd. Utgiftene betales i henhold til faktura fra retten TVI-OTIR/01

11 Retten hevet Inger Kjersti Dørstad Svein Halvard Bakke Gustav Reidar Birkeland Dommen kan påankes til lagmannsretten. Anken må erklæres direkte for tingretten innen 1 en måned fra dommen er forkynt. Ankeerklæringen må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat. Den ankende part kan også henvende seg til rettens kontor og får ankeerklæringen nedtegnet og undertegnet der. Samtidig med ankeerklæringen må den ankende part innbetale ankegebyr, som er 24 ganger rettsgebyret. Dersom hovedforhandlingen varer mer enn en dag, påløper ytterligere gebyr. Dersom anken gjelder en formuesverdi under kroner, kan den ikke fremmes uten samtykke fra lagmannsretten. Søknad om samtykke må i slike tilfeller innsendes samtidig med ankeerklæringen TVI-OTIR/01