STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of the Central Bureau of Statistics of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique Norvégien INNHOLD Melding om virksomheten i Statistisk Sen297 tralbyrå i budsjettåret 952/53 Fraværsstatistikk for funksjonærer i Stati32 stisk Sentralbyrå Priser på faste eiendommer i Befolkningsstatistiske måneds- og kvar333 talsoppgaver Håndverksstatistikk Foreløpig oversikt over høsten i Norge Konjunkturdiagrammer * Måneds- og kvartalsstatistikk *9 UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & Co.

2 CONTENTS TABLE DES MATIERES Page Report on the activity of the Central Bureau of Statistics in the fiscal year 95/ Statistics on absence for the Central Bureau of Page Rapport sur l'activité du Bureau Central de Statistique dans l'exercice 952/ Statistique sur l'absence des fonctionnaires du 32 Bureau Central de Statistique 39 Prix moyens des propriétés en 952 Statistiques mensuelles et trimestrielles sur la 333 population 342 Statistique artisanale pour l'année Aperçu provisoire de la récolte en 953 Statistics Reale estate prices in 952 Monthly and quarterly statistics on population Statistics on artisans 952 Crops yield in Norway Economic indicators * *9 Monthly and quarterly statistics English translation of the text columns and headings *69 Graphiques sur les conditions économiques Statistiques mensuelles et trimestrielles Traduction anglaise des rubriques Standardbetegnelser brukt i tabellene. Oppgave mangler Null Mindre enn V2 Explanation of symbols. Forelopig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet siden forrige nr. av S. M. Brudd i en serie 0o.0 Data not available Nil Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since the previous no. of S. M. A break in the homogeneity of a sertes Abonnement tegnes i Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 6, Oslo Enkelthefter kan kjøpes I bokhandelen Pris pr. årgang kr. 0.00, pr. nr. kr..00 * *9 *69

3 297 Nr.. Melding om virksomheten i Statistisk Sentralbyrå i budsjettåret 952/53. I budsjettåret 952/53 har det ikke foregått noen vesentlige utvidelser av den ordinære statistikk. Byrået har i dette tidsrommet lagt størst vekt på å forbedre og aktualisere den eksisterende statistikk. Ellers har planleggingen av Bedriftstellingen pr. 24. april 953 krevd et betydelig arbeid av de fleste kontorer i Byrået. Ved de ekstraordinære tellinger er personalet blitt redusert med 5 funksjonærer i løpet av budsjettåret. Tallet på funksjonærer ved de ordinære kontorer har vært det samme som i foregående budsjettår. Trykningsvanskene skaper fortsatt forsinkelser i utsendingen av Byråets publikasjoner. Pr.. januar 953 var i alt 2 publikasjoner under trykning og pr.. juli 953 i alt 8 publikasjoner. I 952 sendte Byrået ut 2 trykte publikasjoner i serien Norges Offisielle Statistikk. Dertil kommer 0 publikasjoner i samme serie utarbeidd av andre statsinstitusjoner. Til september 953 hadde Byrået sendt ut 20 publikasjoner, og i hele 953 regner Byrået med å sende ut 32 publikasjoner. Statistisk Arbok 952 forelå trykt i januar 953. Argangen 953 er under trykning og ventes ferdig i desember 953. Økonomisk utsyn over året 952 ble offentliggjort i begynnelsen av januar 953. Forespørslene fra publikum om statistiske oppgaver stiger fortsatt. Det liar vært økt etterspørsel etter Byråets publikasjoner, og tallet på abonnenter på månedsstatistikken er steget. I den nye serien Aktuell statistikk ble det i 952 sendt ut 06 meldinger (88 hovedforsendelser). Til september hadde Byrået i 953 sendt ut 2 meldinger (86 hovedforsendelser) i samme serie. løpet av budsjettåret 952/53 kom det inn i alt brev og pakker, og det ble sendt ut brev og pakker. Tallet ph inngående ekspedisjoner av brev og pakker lå 2.8 pet. høyere enn året før, mens tallet på utgående ekspedisjoner lå 7.4 pct. lavere. Dessuten hadde bedriftstellingen i terminen 952/ inngående ekspedisjoner og utgående ekspedisjoner. Byråets bibliotek ble i 952/53 besøkt av personer. Det ble utført referanser og 4 66 utlån. Dertil kommer utlån av tidsskrifter i Byrået. Tallet på bind i biblioteket var pr.. juli 953 i alt 8 43, og tallet på løpende tidsskrifter var 640. Biblioteket har okt de utenlandske byttef orbindelser til ca. 00. Biblioteket har i budsjettåret lagt om utlånssystemet for tidsskrifter. Sammen med Nobelinstituttets og Utenriksdepartementets biblioteker har en utarbeidd en årskatalog over den utenlandske tilvekst i952 i disse 22

4 tre biblioteker. Oversikten over boktilveksten i biblioteket, som tidligere har vært trykt i Statistiske meldinger, vil heretter bli utgitt som egen årspublikasjon. En stensilert liste over et utvalg av tilveksten blir hver 4. dag sendt til Byråets funksjonærer og til interesserte biblioteker og privatpersoner i inn- og utland. Bibliotekstatistikken er omarbeidd og utvidd. Statistikken for 95 over fraværet i Byrået ble trykt i Statistiske melclinger nr. for 952, og statistikken for 952 vil bli trykt i Statistiske meldinger nr. for 953. Statistikken over hvor mye de ymse statistikker og en del viktigere arbeidsoperasjoner koster, er under omlegging. 4 av Byråets funksjonærer har gjennomgått et kurs i utvalgsundersøkelser og 28 funksjonærer har gjennomgått et kurs i hullkortbearbeiding på Byråets hullkortavdeling. Ellers har. funksjonær vært på studiereise i Sambandsstatene arrangert av Mutual Security Agency, og funksjonær har hatt permisjon for å studere i Sambandsstatene med stipend av Rockefeller Foundation. Byrået var representert på Det 3. regionale møte av europeiske statistikere i juni 953. Byrået har også weft representert på internasjonale moter om statistikk arrangert av 0.E.E.C. og andre internasjonale organisasjoner.. kontor. Befolknings- og medisinalstatistikk. Flyttestatistikk. Skole- og undervisningsstatistikk. Folkeregistrering. Forelopige oppgaver over fødsler, vigsler, dødsfall og flytninger har vært offentliggjort for hvert kvartal i Statistiske meldinger. De siste trykte. oppgaver gjelder. kvartal 953. Publikasjonen #Folkemengdens bevegelse» som inneholder årlige oppgaver over fødsler, vigsler, dødsfall og innenlandske flytninger, var ferdigtrykt for. året 950 i januar 953. Årgangen 95 er under trykning, men da trykningen tar lang tid, ble de viktigste resultatene om folkemengdens bevegelse og medisinalforholdene i 95 sendt ut i et stensilert hefte i mai 953. Folkemengdens bevegelse og flyttestatistikken for 952 er under arbeid. Med utgangspunkt i folketellingen 950 skal Byrået fra og med 95 sende ute en egen publikasjon som viser folkemengden og folkemengdens bevegelse i de enkelte herreder og byer hvert år. Publikasjonen for 95 er sendt til trykning. Resultatene av skilsmissestatistikken for 952 ble sendt ut som Aktuell statistikk i juni 953. Dødelighetstabeller for årene er under arbeid. Til bruk for det langtidsprogram som Handelsdepartementet har utarbeidd, foretok. kontor høsten 952 en foreløpig beregning av befolkningsutviklingen enkélte aldersklasser fram til 965. Fra. januar 953 fastsatte Helsedirektøren nye regler for de offentlige legers innberetninger om epidemiske og andre smittsomme sykdommer. De offentlige leger skal fortsatt gi foreløpige månedsrapporter, og på grunnlag av disse utarbeider Byrået et sammendrag som blir trykt og sendt ut av Helsedirektøren. Dessuten skal de offentlige leger ved utgangen av hvert kvartal utarbeide

5 299 Nr.. en revidert oppgave over de meldepliktige sykdommer som har forekommet i kvartalet. Et sammendrag av oppgavene for første kvartal 953 er utarbeidd i Byrået og trykt i Statistiske meldinger nr. 8, 953. Årlige oppgaver over dødsårsakene og forekomsten av tuberkulose og andre viktige sykdommer, melding om sykehusenes virksomhet m. v. blir offentliggjort <<Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene». Publikasjonen for 950 forelå trykt i januar 953. Fra. januar 95 ble kodingen av dødsårsakene lagt om etter de nye internasjonale regler, og dette førte med seg mye ekstraarbeid med statistikken i overgangsåret. Statistikken for 95 vil foreligge trykt i løpet av høsten 953. Årgangen 952 er under arbeid. Den årlige publikasjon «Sinnssykehusenes virksomhet» for 950 var ferdigtrykt i januar 953. Årgangen 95 er under trykning, og statistikken for 952 er under arbeid. Fra. juli 952 overtok Byrået den offisielle skole- og undervisningsstatistikk, og denne ble lagt om i samråd med Kirke- og undervisningsdepartementet. For skoleåret 95/52 omfatter statistikken folkeskolen, framhaldsskolen, folkehøgskolene, de høgre skoler, Universitetet og høyskolene, og denne statistikken er på det nærmeste ferdig utarbeidd. Fra skoleåret 952/53 vil statistikken også omfatte fagskolene. Av statistisk arbeid som kontoret utfører for andre offentlige institusjoner, kan nevnes at bearbeidingen av alderstrygdtellingen som Sosialdepartementet foretok pr. /7 952, vil være ferdig innen utgangen av 953. Videre har kontoret bearbeidd materialet over studentenes studie- og leveforhold, som Studentsamskipnaden innhentet VårSeill esteret kontor. Jordbruksstatistikk. «Jordbruksstatistikk 95» forelå ferdigtrykt i november 952. Den tilsvarende utgave for 952 forelå ferdigtrykt i juli 953. En er nå gått over til å nytte nynorsk i denne publikasjon. Foruten de vanlige årlige oppgaver, inneholder heftet for 952 også resultatene av en representativ undersøkelse over spredningen i åkerprosenten på grunnlag av Jordbrukstellingen 949. Videre er det tatt inn et nytt avsnitt om jordskifte og et om. fjøskontrollen. Ved den representative tellingen i 952 hentet en også inn oppgaver over arbeidsstyrken i jordbruket og individuelle lonnsoppgaver for leid hjelp. Materialet fra den representative jordbrukstelling i 953 blir bearbeidd nå. Foreløpige oppgaver over endringene i husdyrholdet ble sendt ut i midten av august. En regner med å ha de endelige tall både for areal og husdyrhold ferdige i november. stedet for de oppgaver en hadde i 952 om arbeidsstyrken og lonningene, har en i 953 spørsmål om brukenes beliggenhet, driftsforhold, bygninger, vannforsyning og omsetningsforhold. Den,bedekningsstatistikk for svin som en begynte med i 936, er fortsatt. Månedsoppgaver over tallet på kontrollerte slakt har vært hentet inn gjenuom

6 Veterinærdirektoratet og tatt inn i Statistiske meldinger. Oppgaver over hostutbyttet i 952 er offentliggjort i «Jordbruksstatistikk 952». Oppgavene over salg av faste eiendommer i 95 er tatt inn i Statistiske meldinger 952, nr. 2. Oppgavene for 952 foreligger ferdig, med unntak for ett fylke som en ennå mangler noen oppgaver fra. Oppgaver over arbeidslønnen i jordbruk og skogbruk i 952/53 er tatt inn i «Jordbruksstatistikk 952». Her finner en også resultatet av den individuelle lønnsstatistikk som ble hentet inn sammen med den representative jordbrukstelling 952 (for 0 pet. av brukene over 5 dekar), og oppgaver over endringene i arbeidsstyrken i jordbruket siden 949. I samarbeid med Statens Kornforretning foretar Byrået nå en undersøkelse av hvordan korn- og potettrygden fordeler seg på bruk av forskjellig størrelse. Undersøkelsen skal gjelde trygden for avlingen i kontor. Statistikk over skogbruk, jakt og viltstell og over meieribruk. Avvirkingsstatistikken for 95/52 er utarbeidd og vil bli publisert høsten 953 sammen med oppgavene for driftsårene 949/50 og 950/5. Etter avtale med Skogdirektoratet ble arbeidet med avvirkingsstatistikken fra og med 95/52 i sin helhet overfort til Byrået. Oversiktspublikasjonen om skogbruk og jakt er levert til trykning og ventes ferdig til utsendelse høsten 953. Forberedende arbeid til undersøkelsen over forbruket av trevirke til husbehov i 952/53 er utført og tellingsmaterialet ble utsendt i slutten av juli 953. Flatningsstatistikken for 95 ble avsluttet i november 952 og hovedtallene er utsendt som pressemelding. Flaningsstatistikken for 952 er under arbeid og vil foreligge hosten 953. Det samme gjelder for skogbrannstatistikken 952. I samarbeid med Skogdirektoratet er det utarbeidd statistikk for 95/52 over skogsveier bygd med statstilskott. Statistikken blir trykt i den foran nevnte oversiktspublikasjon om skogbruk m. v. Arbeid med statistikk over skogsveier bygd uten statstilskott er satt i gang. I samarbeid med arbeidsinspektøren for skogbruk er det samlet inn oppgayer til statistikk over bygging av skogshusvær for 952. Det vesentligste av materialet er nå kommet inn. Statistikken over rovviltpremieringen 952 er under arbeid. Statistikken over storviltjakten 952 er utarbeidd ved kontoret for viltstell, jakt og fangst. Den framtidige ordning av jaktstatistikken har vært under drøfting, men er ikke avgjort ennå. I samarbeid med Statens Viltundersøkelser arbeides det med statistikk over avkastningen av jakt og fangst. Undersøkelser for Drangedal herred 950/5 og 95/52 er under trykning og for Oyer herred for 950/5 til 952/53 er utarbeidd og ferdig til trykning. Årsstatistikken for meieribruket i 95 er sendt ut som egen publikasjon i niai 953. Årsstatistikken for 952 er i arbeid. Detaljert månedsstatistikk

7 30 Nr.. for meieridriften er utarbeidd fortløpende og trykt i Statistiske meldinger. Et sammendrag av oversiktene for 952 er trykt i Statistiske meldinger nr. 3, kontor. Statistikk over utenrikshandelen og den innenlandske detaljomsetning. Arbeidet med statistikken over utenrikshandelen har i 952/53 vært preget av omleggingen av varenomenklaturen fra. januar 953. I årene bygde varegrupperingen i den norske handelsstatistikk på den minimumsliste som var utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk. Fra 953 er «Standard International Trade Classification» (SITC) utgitt av FN's statistiske kontor lagt til grunn ved grupperingen. Mens de tidligere sta.. tistiske varenummer besto av 4 eller 5 siffer, brukes det nå en 7-sifret nomenklatur. De 5 første siffer svarer til SITC, mens 6. og 7. siffer er spesielle norske tilleggsnummer som angir en videre spesifikasjon. Omleggingen av varenomenklaturen forsinket kontorets arbeid betydelig i den forste delen av året 953, da det tok tid for funksjonærene ble vant til de nye statistiske nummer. Samtidig har arbeidsmengden økt fordi tallet på innforte og utførte varepartier har steget meget sterkt fra 952 til 953. I de første 7 måneder tilsammen var stigningen ca Dette svarer omtrent til /2 måneds inn- og utførsel i 952. På grunn av disse forhold ble manuskriptet til «Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet» for de første månedene levert betydelig senere enn vanlig. Januarheftet ble ytterligere forsinket i trykkeriet fordi hele den gamle satsen måtte skiftes ut. Heftet kom derfor ikke ut for i slutten av mai, ca. 2 måneder senere enn vanlig. Etter hvert er en kommet mer à jour med arbeidet, og hele forsinkelsen vil antakelig være innhentet i løpet av høstmånedene. De foreløpige totaltall for inn- og utførsel ble forsinket bare den første måneden av 953. Senere er den som vanlig blitt sendt ut i Aktuell statistikk 0-2 dager etter utløpet av hver måned. Også meldingen i Aktuell statistikk med de mer detaljerte oppgaver er blitt sendt ut til vanlig tid, dvs dager etter utløpet av måneden. Fra januar 953 ble det også gjort endringer i beregningsmåten for prisog volumtallene for utenrikshandelen. Samtidig er de gamle serier regnet om fra januar 95. Det er gjort rede for disse endringer i en artikkel i Statistiske meldinger nr. 5, 953. Årspublikasjonen «Norges Handel» for 950 kom ut i november 952. På grunn av det ekstraordinære arbeid med omleggingen av statistikken i 953 har det ikke vært mulig å få publikasjonen mer à jour i år. Årgang 95 vil derfor neppe foreligge fra trykkeriet for i november 953. Slik arbeidet nå ligger an, skulle det were mulig å få årsstatistikken for 952 betydelig fortere ferdig. Statistikk over innførselen av frilistevarer er fortsatt blitt utarbeidd for hver måned. Tekstiltellingene er derimot opphørt. Den månedlige indeks for verdien av den innenlandske detaljomsetning er som tidligere blitt offentliggjort i Aktuell statistikk og i Statistiske meldinger.

8 Da det har lykkes å få oppgavene tidligere inn, har resultatene foreligget noe tidligere enn i 952, nemlig ca. 2 måneder etter utløpet av beregningsmåneden. 5. kontor. Samferdselsstatistikk og reiselivsstatistikk. Statistikken over norske skip i utenriksfart for årene 949 og 950 er under trykning og vil foreligge ferdig i en felles publikasjon høsten 953. Oppgavene for 95 er under bearbeiding og vil bli trykt våren 954. Størstedelen av oppgavene for 952 er kommet inn og bearbeidingen påbegynt. Statistikken over den norske handelsflåtes størrelse og sammensetning (tonnasjestatistikken) har fra høsten 950 vært utarbeidd av Byrået i samarbeid med Sjøfartskontoret i Industridepartementet. Tonnasjestatistikken pr.. januar 953 ble trykt i Statistiske meldinger nr. 4 for 953. Kvartalsstatistikken over tilgang og avgang i handelsflåten, som har vært utarbeidd fra og med. kvartal 95, blir offentliggjort i Statistiske meldinger. Statistikken for. og 2. kvartal 952 ble trykt i nr. 9 og statistikken for 3. kvartal i nr. 2, 952. Statistikken for hele året 952 ble trykt sammen med tonnasjestatistikken i nr. 4, 953 og statistikken for. kvartal 953 i nr. 6, 953. Siden. mars 953 utarbeider Statistisk Sentralbyrå en månedlig statistikk over norske handelsskip som ligger i opplag. Statistikken har wart offentliggjort i Aktuell statistikk. ' Statistikken over fremmede skips og utenriksgående norske skips anløp norske havner er blitt utarbeidd månedsvis etter samme prinsipper som tidligere. Hovedtallene blir offentliggjort regelmessig i Statistiske meldinger. Mer detaljerte oppgaver for året 95 ble trykt i Statistiske meldinger nr. 7, 952. En enda mer detaljert statistikk for året 952 med oppgaver over anløp i de 35 viktigste havner ble trykt i Statistiske meldinger nr. 8, 952. Trafikkstatistikken for hurtigruten på Nord-Norge, som bygger på oppgaver innhentet av Kystfartskontoret i Samferdselsdepartementet, blir utarbeidd årlig av Byrået og offentliggjort i Statistiske meldinger. Statistikken for 95 er trykt i nr. 7, 952, og statistikken for 952 vil komme i nr. 8, 953. Rutebilstatistikken, som Byrået overtok fra Vegdirektoratet fra og med 950, blir også utarbeidd årlig og offentliggjort i Statistiske meldinger, statistikken for 95 således i nr., 952. Statistikken for 952 er under bearbeiding. Fra og med 950 har Byrået i samarbeid med Samferdselsdepartementet innhentet månedlige oppgaver over leiebilenes transportvirksomhet. Statistikken for året 95 ble offentliggjort i et stensilert hefte høsten 952. Statistikken for 952 er under utarbeiding og vil bli offentliggjort høsten 953. I samarbeid med Samferdselsdepartementet og Opplysningsrådet for Biltrafikken foretok Byrået i juni 952 en utvalgsundersøkelse av godstransporten med egne lastebiler, dvs. den godstransport som blir utført for bileiernes egen regning i motsetning til transport med leiebil som utføres for andres regning. En oversikt over undersøkelsens opplegg og resultater ble offentliggjort i en artikkel i Statistiske meldinger nr. 8, 953.

9 303 Nr.. Hovedtallene fra statistikken over innreiste utlendinger, som fra og med 950 bearbeides av Statistisk Sentralbyrå, blir offentliggjort månedlig i Statistiske meldinger. En mer detaljert årlig statistikk blir trykt samme sted, statistikken for 'året 952 således i nr. 3, 953. Sammen med den årlige innreisestatistikk blir det også offentliggjort en statistikk over utlendingenes oppholdstid i Norge. Hotellstatistikken (beleggsstatistikken) blir utarbeidd på grunnlag av månedlige oppgaver som innhentes av Hotell- og turistdirelitoratet i Samferdselsdepartementet. Den blir offentliggjort særskilt for vintersesongen og sommersesongen i serien Aktuell statistikk. Dessuten blir statistikken for hele året trykt samlet i Statistiske meldinger. Statistikken for året 952 ble offentliggjort i nr. 3, 953. Trafikkulykkesstatistikken for 950 ble sendt ut i mars 953. Statistikken for 95, som ble mindre detaljert utarbeidd, var ferdig i juli 953 og hovedresultatene ble offentliggjort i serien Aktuell statistikk. Bearbeidingen av statistikken for 952 og 953 blir foretatt etter de samme linjer som 95-statistikken. Når statistikken for 952 er ferdig utarbeidd våren 954, er det meningen å trykke den sammen med 95-statistikken i ett hefte. Fra. januar 954 vil en gå over til å nytte et mindre detaljert skjema for trafikkulykkesstatistikken. 6. kontor. Prisstatistikk, forbruksundersøkelser m. v. Levekostnadsindeksen for arbeiderfamilier i byer og industristeder er beregnet for hver måned og etter hvert trykt i Statistiske meldinger. Fra og med januar 950 til og med februar 953 bygger beregningene på forbruket hos 452 arbeiderfamilier i 947/48 og priser på ca. 340 ulike vare- og tjenesteslag. Fra og med mars 953 blir levekostnadsindeksen beregnet på grunnlag av forbruket i oktober 95 september 952 hos et representativt utvalg på 00 familier av de 452 som deltok i 947/48-undersøkelsen. Samtidig er prismaterialet utvidd til ca. 370 vare- og tjenesteslag. Det er også for hver måned beregnet, men ikke offentliggjort, indekstall hvor omsetningsavgiften og andre indirekte skatter, med unntak av toll, er trukket fra forbruksprisene. En har videre utført en del beregninger med sikte på å jamføre levekostnadene og reallønningene i de nordiske land. Dette arbeidet vil antakelig være avsluttet i slutten av 953. Forbruksundersøkelsen for arbeiderfamilier i byer og industristeder som tok til. oktober 95 med regnskapsføring i et helt år var ferdig bearbeidd i desember 952. Hovedresultatene ble offentliggjort i en pressemelding den 9. desember. Publikasjonen «Husholdningsregnskaper oktober 95 september 952» ble ferdigtrykt i begynnelsen av september 953. I januar 953 foretok Statistisk Sentralbyrå for første gang en intervjuundersøkelse over alle inntekter og utgifter hos et tilfeldig utvalg av arbeiderfamilier i Oslo og Bergen. Intervjuene gjaldt hele året 952. Formålet med

10 denne undersøkelsen var blant annet å bringe på det rene om en for.framtiden vil kunne nytte intervjumetoden ved innsamlingen av forbruksoppgaver spesielt når det bare gjelder å konstatere forbruket i grove trekk. Pressemelding om hovedresultatene ble gitt den 4. mars 953. Publikasjonen «Forbruksundersøkelse etter intervjumetoden» ble ferdigtrykt i slutten av august 953. Den. april 952 ble det satt i gang en husholdningsundersøkelse for høyere funksjonærer. Forbruksoppgavene ble også', ved denne undersøkelsen innhentet ved regnskapsføring i et helt år. Undersøkelsen omfattet fra begynnelsen 86 familier, fordelt på Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Etter hvert er en del familier falt fra, slik at resultatene bare gjelder 74 familier. Bearbeidingen av oppgavene er på det nærmeste ferdig, og pressemelding om hovedresultatene vil antakelig bli sendt ut i september. Engrosprisindeks, aksjeindeks og obligasjonsindeks har vært trykt hver måned i Statistiske meldinger. Indekstall for byggekostnader har vært beregnet og offentliggjort i Statistiske meldinger. Oppgaver over dividender i aksjeselskap blir trykt i Statistisk Årbok 953. Det er også foretatt en del forarbeider til nye engrosprisberegninger, vesentlig i samsvar med de retningslinjer som er trukket opp av De forente nasjoners statistiske kontor. 7. kontor. Lønnsstatistikk og annen sosialstatistikk. Alkoholstatistikk, rettsstatistikk, forsorgsstatistikk m. v. I løpet av budsjettåret er «Lønnsstatistikk 95» trykt. Den inneholder den fullstendige statistikk over arbeidslønninger i industrien og i bygg- og anleggsvirksomhet og oppgaver over lønnsbevegelsen for industri, bygg- og anleggsvirksomhet etter den summariske kvartalsstatistikk for bedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Den inneholder også oppgaver over arbeidslønninger i offentlig bygg- og anleggsvirksomhet, et område som imidlertid statistisk sett ennå ikke helt er utbygd i samsvar med de vanlige krav til industrilønnsstatistikken. For samferdselsvirksomhet er det i publikasjonen gitt oppgaver over hyrer og fortjeneste i innenriks og utenriks sjøfart for november måned og for hvert kvartal oppgaver over lønninger for losse- og lastearbeidere i havnetransport. Av arbeid med privat tjenesteyting er det oppgaver over månedslønninger for hushjelp i byer med kost og losji og for arbeidere i vaskerier, renserier o.. I 95 gikk Byrået i gang med en ny kvartalsvis lønnsstatistikk for industriarbeidere bygd på oppgaver fra et utvalg av private og offentlige bedrifter i og utenfor arbeidsgiverorganisasjonene. Resultatene er fra 952 offentliggjort i Aktuell statistikk og i Statistiske meldinger. Resultatene av de forskjellige lønnsstatistiske undersøkelser for 952 er

11 305 Nr.. sendt ut etter hvert i stensilerte hefter eller offentliggjort i Aktuell statistikk. Publikasjonen «Lønnsstatistikk 952» er under arbeid. Kontoret har utarbeidd en særskilt lønnsstatistikk for statstjenestemenn bygd på lønnsinnberetningene til likningsvesenet i 95. Den er offentliggjort i Statistiske meldinger og gir opplysninger om en rekke lønns- og personalforhold; som gjennomsnittsinntekter for forskjellige stillinger, inntekter ved overtids- og annet ekstraarbeid, fordelingene av statsfunksjonærene etter kjønn, alder og ansiennitet, stabiliteten i arbeidsforholdene m. v. Statistikken over arbeidskonflikter i 952 er tatt inn i Statistiske meldinger. Oppgaver over de viktigste av arbeidslivets organisasjoner er som hittil bare offentliggjort i Statistisk Arbok. En ny statistisk undersøkelse over lønninger for arbeidere og funksjonærer i utvalgte stillinger i forskjellige næringer og i offentlig virksomhet skal foretas høsten 953 som en særundersøkelse under Bedriftstellingen 953. På grunnlag av materiale fra folketellingen 946 og annen foreliggende statistikk er det utarbeidd en større utredning om Kvinnen i ervervslivet utviklingen etter 930. Den er offentliggjort i Statistiske meldinger. Som egen publikasjon er utgitt en oversikt over Sosialstatistikkens historie i Norge Alkoholstatistikken for 95/52 er under trykning. Oppgavene over alkoholforbruket, årsbevillinger til salg og skjenking av brennevin, vin og øl, drukkenskapsforseelser og forseelser mot rusdrikkloven har vært offentliggjort i Statistiske meldinger og i Aktuell statistikk. Kriminalstatistikken for 95/52 er det tanken å få avsluttet i løpet av hosten 953; foreløpige tall for 95 har vært offentliggjort i Aktuell statistikk. Anmeldte forbrytelser i de 4 største byer tas inn månedvis i Statistiske meldinger. Den spesielle landssvikstatistikk er avsluttet, men ennå ikke trykt på grunn av en del nødvendige etterundersøkelser. Følgende statistiske oppgaver er utarbeidd for 952 og trykt i Statistiske meldinger 953: verjerådene, forsorgsvesenet og de offentlige trygder, motorvognskader (bilulykker m. v.), dyrevernnemndenes virksomhet, den sivile rettspleie, konkurser og akkordforhandlinger og tvangsauksjoner over fast eiendom. Statistikk over virksomheten til overformynderiene i 95 er trykt i Statistiske meldinger nr. 2 for 952. Oppgaver over ektepakter blir bare trykt i Statistisk Årbok. Kunststatistikk for årene er trykt i Statistiske meldinger 953. Oppgaver over bokmål og nynorsk i statstjenesten, skolen og kirken, over fond til vitenskapelig forsking og årlige oppgaver over teatre, kinematografer, skjønnlitteratur, kunstnerstipendier m. v. blir bare trykt i Statistisk Årbok. 8. kontor. Finansstatistikk og valgstatistikk. Publikasjonen «Skattestatistikken 950-5» kom ut i mai 953 og statistikken for er under trykning. Hovedresultatene av statistikken for ble offentliggjort i en pressemelding i desember 952. Skattestatistikken

12 for ble ferdig slik at pressemelding med opplysninger om hovedresultatene kunne sendes ut i juli 953. For å redusere kostnadene er årgangene og for en stor del blitt basert på et utvala av skattytere både for bygdene og byene, mens statistikken for var basert på en fullstendig bearbeiding av oppgavene fra bygdene og en utvalgsbearbeiding for byene. Enkelte av tabellene i årgangene og gir xaoe mindre detaljerte opplysninger enn tidligere. Tabellene som viste fordelingen av de personlige statsskattyterne på næring, sosialstilling, inntektstrinn og formuestrinn er sløyfet. Isteden er det tatt inn en tabell som viser fordelingen av lønnsmottakere ph skatteklasse og inntektstrinn og dessuten en tabell som,viser fordelingen av de personlige statsskattyterne bare på næring og sosialstilling. En foreløpig summarisk oppgave over likningsresultatene for 952/53 ble offentliggjort i pressemelding i oktober 952. Statistikken over statskassens finanser til og med budsjettåret 952/53 er trykt i Økonomisk utsyn over året 952. Mer spesifiserte oppgaver blir gitt i Statistisk Arbok 953. Månedsvise oppgaver over de større statsinntekter er gitt i Statistiske meldinger. Publikasjonen «Norges kommunale finanser for 948/49 og 949/50» er under trykning. Argangen 950/5 vil bli sendt til trykning i løpet av året 953. Statistikken for 95/52 er under arbeid, og Byrået har påbegynt arbeidet med statistikken over kommunebudsjettene for 953/54. Foreløpige oppgaver over utgiftene og inntektene i kommunene i 950/5 ble trykt i Økonomisk utsyn over året 952. Oppgaver over kommunebudsjettene 952/53 er bearbeidd, og pressemelding om hovedresultatene ble sendt ut i april 953. Publikasjonen «Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. pr. 30. juni 95» ble sendt ut i november 952. Publikasjonen pr. 30. juni 952 er under trykning. Pressemelding om hovedresultatene ble sendt ut i juli 953. Statistikken over utgifter til sosiale formål i kommunene er utarbeidd for Resultatene er trykt i den felles nordiske publikasjon «Samordning av de nordiske lands statistikk vedrørende den sosiale lovgivning». Statistikken over kommunevalgene 95 ble sendt ut i mars 953. Hovedresultatene av tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet (finanstellingen) pr. 3. desember 95 og beregningen av betalingsbalansen for året 95 ble offentliggjort i Aktuell statistikk den 6. oktober 952, og de detaljerte resultatene ble trykt i Statistiske meldinger nr. for 952. Det er i første rekke vanskene med å få inn finanstellingsskjemaene fra en del større oppgavegivere som er årsaken til at resultatene ikke kan foreligge tidligere. Selve bearbeidingen av finanstellingen går nå hurtig, først og fremst fordi den er blitt overført til hullkort. Av endringer kan nevnes at oppstillingen av kapitalbalansen er blitt en del utvidd. Foruten de data som Byrået offentliggjør, er oversikter oversendt Det internasjonale Valutafond etter de retningslinjer som dette har trukket opp. Finanstellingen pr. 3. desember 952 er under bearbeiding og vil i likhet med tidligere år bli trykt i Statistiske meldinger.

13 307. Nr.. Kvartalstall for driftsbalansen overfor utlandet blir offentliggjort i Aktuell statistikk ca. måned etter utgangen av hvert kvartal. For forste halvår 953 ga dessuten Byrået en del hovedtall for kapitalbalansen overfor utlandet. Arbeidet med å få bedre kvartalstall for kapitalbalansen vil fortsette. Emisjonsstatistikken for obligasjoner og statistikken over ihendehaverobligasjonsgjelden er tilpasset de nye krav finansstatistikken stiller både hva angår omfang og gruppering på sektorer. Resultatet av tellingen pr. 3/2 952 er offentliggjort i Aktuell statistikk og i Statistiske meldinger. Det arbeides med en liknende omlegging av statistikken over emisjoner av aksjer og registreringer av aksjeselskaper. En ny statistikk over omsetningen av verdipapirer er ferdig planlagt og ble satt i gang fra. juli 953. Statistikken er basert på en bearbeiding av de sluttseddelkopier som kommer inn til Meglerkontrollen. Som et ledd i arbeidet med å koordinere og bygge ut finansstatistikken hentes det nå inn oppgaver over finansielle aktiva- og passivaposter for forsikringsselskaper, og selskapenes utlån blir fordelt på virksomhetsgrupper. Oppgaver over finansielle balanseposter hentes også inn for statskassen, offentlige fond, sosiale trygder, statsforetak, postgiro og postsparebanken. Oppgavene er dels halvårlige og dels årlige. Årsstatistikken for landets private aksjebanker og sparebanker for 950 og 95 forelå ferdigtrykt i januar 953. Statistikken for 952 er på det nærmeste ferdig bearbeidd og vil bli sendt ut høsten 953. Foreløpig årsstatistikk for 952 ble sendt ut i mars 953. Hvert halvår hentes det inn oppgaver over større utlån fordelt på virksomhetsgrupper fra et utvalg stone aksjebanker og sparebanker og fra statsbanker og kredittforeninger. Månedsstatistikken for aksjebanker og sparebanker har Byrået sendt ut regelmessig 3 A, 4 uker etter utgangen av måneden. For 953 har en gitt beregnede tall for a e aksjebanker og sparebanker. For statsbanker og kredittforeninger blir det sendt ut Ars- og kvartalsstatistikk over statusoppgaver og visse driftsregnskapsoppgaver. 9. kontor. Industri- og elektrisitetsstatistikk m. v. I budsjettåret 952/53 er disse publikasjonene blitt trykt : «Norges Bergverksdrift 950», «Norges Bergverksdrift 95», «Norges Industri. Produksjonsstatistikk 950» og «Norges Elektrisitetsverker 949». «Norges Industri. Produksjonsstatistikk 95» ble sendt til rentrykk i midten av juli 953. «Norges Elektrisitetsverker 950» er også under trykning og kan ventes offentliggjort utpå høsten 953. Månedsindeksen over industriproduksjonens volum ble offentliggjort i Aktuell statistikk, som regel i slutten av den påfølgende måned. Indekstallene ble også trykt i Statistiske meldinger. Den årlige produksjonsindeks for industrien er blitt omregnet til ny basis.

14 I Statistiske meldinger nr. 7, 953 ble det gjort nærmere rede for beregningsmåte og resultater. Månedsindeksen over industriproduksjonens volum blir også beregnet på nytt grunnlag fra og med juni 953, og beregningene er ført tilbake til januar 95. Den nye månedsindeks blir korrigert mot den sist beregnede årsindeks. Det vil derved i motsetning til den tidligere indeks ikke bli noen forskjell mellom årsindeksen og årsgjennomsnittet av den korrigerte månedsindeks. Indeksseriene over produksjon pr. timeverk og produksjon pr. sysselsatt blir nå beregnet med 949 som bais. Disse serier beregnes på grunnlag av oppgavene i den årlige produksjonsstatistikk for.industrien og er derfor ikke ført lenger fram enn til 95. For å lette sammenlikningen av industristatistikkens oppgaver over produksjon og forbruk av de enkelte varer med handelsstatistikkens oppgaver over import og eksport, har Byrået satt i gang arbeidet med en systematisk varegruppering i industristatistikken etter de samme prinsipper som i handelsstatistikken. Også i 952 ble det utført en statistisk undersøkelse av regnskapsdata, innhentet fra industri- og handelsbedrifter på frivillig grunnlag. Svarprosenten var noe dårligere enn ved undersøkelsen året for. Ved utgangen av hvert kvartal er det blitt innhentet oppgaver over lager av viktigere varer. På grunnlag av disse oppgaver har Byrået beregnet løpende kvartalsindekser over endringene i lagerbeholdningenes volum. En redegjørelse for statistikkens omfang og beregningen av volumindeksen ble trykt i Statistiske meldinger nr., 953. I Statistiske meldinger nr. 6 for samme år er det offentliggjort oppgaver over lagerbeholdningene av en rekke viktigere varer. I tilknytning til lagerstatistikken har Byrået fra. januar 953 overtatt innhentingen av løpende oppgaver over produksjon og lager fra en rekke bransjer, vor oppgavene tidligere ble innhentet av Handelsdepartementet. 0. kontor. Nasjonalregnskap. I januar 953 ble publikasjonen «Nasjonalregnskap og » ferdig fra trykkeriet med 65 sider tekst og 250 sider tabeller. De tall som ble publisert der for årene var imidlertid beregnet allerede ved årsskiftet 95/52. Utover høsten 952 ble det arbeidd med oppstilling av reviderte nasjonalregnskap for på grunnlag av den utvidde grunnstatistikk som nå sto til rådighet, og det ble også satt opp et foreløpig regnskap for 952. Nasjonalbudsjettet 953 ble basert på disse beregninger. Beregningene for var foreløpige for så vidt som de ikke var bygd opp så detaljert og grundig som nasjonalregnskapet for årene til og med 948. Men 0. kontor har i budsjettåret også arbeidd med oppstilling av mer endelig regnskap for årene 949 og 950, og ved utgangen av juni 953 var dette arbeid nokså nær avslutning. En regner med at det i løpet av høsten 953 skal være mulig å sette opp et endelig regnskap for 95, og at det innen utgangen

15 309 Nr.. av kalenderåret blir satt opp et revidert foreløpig regnskap for 952 og et foreløpig regnskap for 953. De nye endelige regnskap for 949 og 950 vil gi en stor kvalitetsforbedring i forhold til regnskapene for tidligere år ved at beregningene nå er gjennomført særskilt for 39 ulike industrigrupper mot før 2, og ved at en har beregnet verdien av alle kryssleveranser mellom industrigruppene innbyrdes og mellom industrigruppene og økonomien ellers. Denne kvalitative utbygging har forsinket arbeidet med oppstilling av endelige nasjonalregnskap for 949 og 950, men på den annen side har beregningene lagt et svært godt grunnlag for videre utbygging av de såkalte kryssløpsanalyser. Arbeidet med slike analyser er tatt opp. Det blir ved disse arbeider tatt sikte på å finne tall for de viktigste strukturrelasjoner i norsk økonomi, slik at en i større grad enn hittil kan forutsi hvilke konsekvenser endringer på et spesielt punkt, f. eks. i eksporten eller i investeringene, får for resten av næringslivet. Disse arbeider må legges opp på forholdsvis lang sikt. Våren 952 satte Byrået etter særskilt oppdrag fra Finansdepartementet i gang arbeid med å beregne de viktigste nasjonalregnskapsstørrelser bakover for hvert av årene Dette arbeid pågikk gjennom hele budsjettåret og ble avsluttet i juni. Resultatene vil foreligge trykt trolig i oktober/november 953. Ved siden av arbeidet med oppstilling av foreløpige og endelige nasjonalregnskap og kryssløpsanalysene har det gjennom budsjettåret vært arbeidd med opplegg til utarbeiding av løpende, kvartalsvise nasjonalregnskapstall. Det er blitt beregnet tall for de viktigste totalstørrelser som nasjonalprodukt, konsum, investering, eksport og import for hvert kvartal i 95 og 952, og resultatene vil bli publisert høsten 953 sammen med tall for de to første kvartal kontor. Skatteforsking. Kontoret har i løpet av budsjettåret utarbeidd publikasjonen «Det norske skattesystems virkninger på den personlige inntektsfordeling». Manuskriptet var ferdig ved budsjettårets utgang og ble sendt i trykken like etterpå. Publikasjonen som blir på ca. 40 trykksider, gir først en oversikt over tidligere norsk materiale På dette felt og over forskjellige utenlandske undersøkelser, for så å legge hovedvekten på en analyse av skattenes og avgiftenes virkninger på forskjellige inntekts- og familiegrupper i Norge i etterkrigsårene. En noe kortere spesialutredning av sekretær Leiv Vidvei om «Inntektsverknader av avkortingsreglane i offentlege trygder og pensjonsordningar» forelå også ferdig i manuskript i juni og er trykt i Statistiske meldinger nr. 9, 953. Denne oversikten viser hvorledes kombinasjonen av avkortingsregler og inntektsskatt virker overfor folk som har egne inntekter i tillegg til trygde- og pensjonsbeløp. Kontoret har i budsjettåret utført et betydelig arbeid for Finansdepartementet, og har også bistått andre offentlige institusjoner og videre enkelte av Stortingets komitéer. Skatteforskingskontoret foretok således omfattende be-

16 regninger i samband med innstillingen fra Finansdepartementets skatteutvalg av 952. Kontoret fikk her bl. a. i oppdrag å prøv eberegne virkningene på statens inntekter og på størrelsen av de personlige skatter ved ca. 5 forskjellige alternativer av skatteprosenter og familiefradrag. En del av dette materialet er gjengitt i Stort. prp. nr. (953). Likeledes foretok kontoret senere en del suppleringsberegninger i samband med departementets framlegg til nytt vedtak om inntekts- og formuesskatt til Staten 953/54. Siden våren 953 har kontoret utfort forskjellig arbeid for Avgiftskomitéen av 953. Skatteforskingskontoret har i det forløpne år hatt kontakt med en rekke utenlandske institusjoner, og har bl. a. vært behjelpelig med å formidle materiale og utarbeide kortere oversikter over skatteforhold i Norge til Eidgenössische Steuerverwaltung, Bern, The International Bureau of Fiscal Documentation, Amsterdam og The Canadian Tax Foundation, Toronto. Folketellingen 950. Bearbeidingen av materialet fra folketellingen 950 har fortsatt i budsjett- Aret 952/53. Stansingen av kortene ble ferdig i juli 952. Etter at en først maskinelt hadde foretatt en del kontrollarbeid av kortmassen, ble de forste maskintabellene ferdigkjort ut på hosten. I slutten av oktober offentliggjorde en de forste endelige resultater av folketellingen, og ved budsjetterminens utløp var detaljerte tabeller til de 6 forste heftene ferdig. En regner med at den maskinelle bearbeiding i det vesentlige vil være avsluttet innen utgangen av oktober måned i år. Folketellingskontoret liar i budsjetterminen 952/53 utarbeidd en rekke detaljerte oppgaver til bruk under undersøkelsen av mulighetene for å foreta en Labour Force telling. Bearbeidingen av grunnmaterialet og inntegningen av bosetningen på kartutklipp for de enkelte herredene til bruk for det nye bosettingskartet, ble avsluttet i terminen 952/53, og arbeidet med rentegning av kartet pågår. En har i løpet av vinteren og våren 953 utarbeidd manuskript til de 2 første heftene av folketellingen, og en regner med at disse vil foreligge ferdig trykt i løpet av november/desember 953. Bedriftstellingen 953. Mot slutten av budsjettåret 95/52 begynte Byrået å utarbeide registeret (wer de bedrifter som skulle være med i den nye bedrfftstellingen. Dette arbeidet fortsatte i 952/53. Det foreløpige register ble supplert på grunnlag av oppgaver fra forskjellige offentlige organer og annet materiale: Som en siste kontroll ble bedriftslistene for de enkelte kommuner gjennomgått av trygdekassene. Ved kgl res. av 30. januar 953 ble det bestemt at tellingen skulle holdes PI'. 24. april. Men for selve tellingen, sendte B3-rået (i februar mars) ut såkalte

17 3 Nr.. Navnekort til alle bedrifter som var kommet med i registeret. Dette var nødvendig for A, få, fastlagt hvilke skjema en skulle sende til den enkelte bedrift og om det var nødvendig å sende skjema til alle de bedrifter (ca ) som sto oppført i registeret. På Navnekortet ble derfor de selvstendig arbeidende uten leid hjelp innen industri, bygg og anlegg bedt om å oppgi produksjonsverdien og godtgjørelse for leiearbeid, reparasjonsarbeider o. I. i 952 og om de hadde håndverksbrev. Ved innhentingen av disse oppgavene på Navnekortet unngikk en A sende skjema til ca bedrifter innen industri, bygg og anlegg. Utarbeidingen av skjemaene ble foretatt i samarbeid med næringsorganisasjonene og interesserte statsorganer. Det ble lagt stor vekt på å få skjemaene så, godt tilpasset som mulig til de enkelte næringer, og å unngå', slike spørsmål som for enkelte grupper blir belyst i annen statistikk. For å tilfredsstille disse kravene ble det nødvendig å bruke 6 forskjellige slags skjemaer. Dette forte med seg et stort ekstra arbeid under utsendingen av skjemaene, men til gjengjeld oppnådde en betydelige lettelser for oppgavegiverne og bedre utfylte skjemaer. I alt er det blitt sendt skjema til om lag bedrifter.

18 Fraværsstatistikk for funksjonærer i Statistisk Sentralbyrå i 952. Fraværsstatistikken for 952 er utarbeidd på samme måte som for 95. Metoden er gjort rede for under omtalen av resultatene for dette år i Statistiske Meldinger nr., 952. Statistikken for 952 omfatter 68 sekretærer og 295 fullmektiger og assistenter som hadde arbeidd i Byrået i hele 952 eller en del av dette år. I 95 omfattet fraværsstatistikken 59 sekretærer og 370 fullmektiger og assistenter. Tabell. Tilgang og avgang av funksjonærer i 952. Sekretærer og liknende M. K. Fullmektiger og assistenter M. K. I alt M. I K. Funksjonærer i alt pr. 3/ Herav sluttet fra og med / Permittert i hele Overført fra assistentgruppen til sekretærgruppen fra / ± Funksjonærer i arbeid i alt pr. / Tilsatt i Sluttet i Funksjonærer som har vært i arbeid i 952 i alt Funksjonærer som har vært i arbeid i 95 i alt Vekslingene innen den mannlige del av personalet var omtrent den samme som i 95, idet 53 av 83 eller 64 pct har arbeidd i Byrået hele året, mot 52 av 85 eller 6 pct. i 95. Blant de kvinnelige funksjonærer har avgang og tilgang relativt vært noe mindre i 952, idet 83 pct av de beskjeftigede funksjonærer har vært i arbeid hele året, mot bare 57 pct. i 95. Følgende oversikt viser aldersfordelingen innen sekretær- og assistentgruppen i 952. Tabell 3 viser tallet på mulige arbeidsdager for de funksjonærer som undersøkelsen omfatter og hvor lang tid de har vært under observasjon med hensyn til sykefravær. Differansen mellom disse to tall er de arbeidsdager som er gått med til tjenestereiser og permisjoner i året, altså den tid da melding om eventuelle sykdomstilfelle ikke er gitt.

19 . 33 Nr.. Tabell 2. Funksjonærer i arbeid.i 952 delt etter alder. (Alder = differansen mellom fødselsåret og 952.) Sekretærer år 30-39» , » ».- Alle' aldre Fullmektiger og assistenter. Under 20 år » 30-39» 40-49» 50+» Alle aldre I alt Menn Herav arbeidd hele året Kvinner I alt Herav arbeidd hele året I alt Videre er beregnet hvor mange årsarbeidere disse arbeidsdager representerte i 952. Da arbeidsdagene for de funksjonærer som ikke har vært ansatt hele året er tatt med, vil tallet på beregnede årsarbeidere være storre enn tallet på funskjonærer som virkelig har arbeidd hele året. (Jfr. tabell 2.) De 363 funksjonærer som fraværsstatistikken for 952 omfatter, skulle ialt hatt arbeidsdager. Tabell 3. Tallet på arbeidsdager for funksjoncerene i de forskjellige grupper. Alder Mulige arb.dager i alt Menn Beregnet A' r antall s-årbeiere. Mulige arb dager i alt Kvinner Beregnet. antall ars- arbeidere Herav under observ. m. h. t. sykedager Beregnet Arbeidsdager arbeidere t. års a Herav under observ. m. h. t. sykefravær Bere y gnet-t Arbeidsdager års arbeidere T. Sekretærer og andré med sekr. lønn år » » år og over I alt II. Fullmekt. og assistent. a. Med vanlig kon.torarb. Under 20 år , år » » år og over I alt b. Med stansing av hullkort Under 20 år år Ialt Alle funksjonærer

20 Av de mulige arbeidsdager i 952 gikk i alt dager eller pct. tapt på grunn av sykefravær og permisjoner. I 95 tapte Byrået 0 pct. av de mulige arbeidsdager av de samme årsaker. Alt i alt har altså fraværshyppigheten vært litt større i 952 enn i 95. Dette gjelder både for sykefravær og permisjoner. Sykedagene utgjorde i pr. 00 mulig arbeidsdager mot 5.2 i 95, og permisjonene henholdsvis 5.4 og 4.8. Tabell 4. Framer og tapte arbeidsdager med og uten lønn. Menn Arbeidsdager med uten i alt lønn lønn Tilfelle Tilfelle.Kvinner Arbeidsdager med uten i alt lønn lønn I. Sekretærer og andre med sekretærlønn Sykdom Permisjoner Fravær i alt II. Fullmektiger og assistenter Sykdom Permisjoner Fravær i alt Alle funksjonærer Sykdom Perm isjon..-,r Fravær i alt Det ble i 952 registrert 75 fravær blant de mannlige funksjonærer med. 978 tapte arbeidsdager. Herav faller 33 pct. på sykdom og 67 pct. på permisjoner, for den vesentlige del på grunn av militærtjeneste. De kvinnelige funksjonærer hadde i fravær omfattende arbeidsdager. Herav faller 57 pct. på sykdom og 43 pct. på permisjoner. De fleste permisjoner til kvinnelige funksjonærer er gitt på, grunn av svangerskap og fødsel. Ser en på alle fravær under ett, utgjør de tapte arbeidsdager omtrent samme prosent av de mulige arbeidsdager for menn og for kvinner, nemlig henholdsvis 0 og pct. Men sykdomsfraværene spiller en betydelig større rolle blant de kvinnelige funksjonærer enn blant de mannlige. Blant sykefraværene er likesom i 95, de korte fraveer på -3 dager i stort flertall. De utgjorde i pct. av alle sykefravær blant menn og 89 pct. blant kvinner, men tallet på tapte arbeidsdager som de representerer utgjorde bare henholdsvis 25 og 4 pct. av samtlige sykefravær. Det er blant kvinnelige funksjonærer under 30 år at de kortvarige sykefraværene er seerlig hyppige.

21 35 Nr.. Tabell 5. Sykefravær og permisjoner delt etter funksjoncerenes kjønn og alder og fraværets varighet. Alle funksjonærer Alder Menn Tilf. Arb.- dager Sykefravær Kvinner Tilf. Arb.- dager Permisjoner Menn I Kvinner Arb.- Tilf. Tilf. i I Arb.- dager dager Under 20 år 20-29» 30-39» 40-49» 50 år og over Fravær i alt Herav med varighet 3 dager 4-6» 7-2» 3-8» » I alt Menn. Tilfelle Sykedager Tabell 6. Sykefravær med varighet -3 dager i pct. av alle sykefravær. Under 20 år 0/0 0/ Alder: år år år 50+ år 0/ / h Alle aldre / / Kvinner. Tilfelle Sykedager For de kvinnelige funksjonærer er forholdet mellom de korte og de lengre fravær i 952 omtrent det samme som i 95. Men blant mennene spilte de korte fravær relativt mindre rolle i 952 enn i det foregående år. Dette kommer også til uttrykk i sykefraværenes gjennomsnittlige varighet. Blant de mannlige funksjonærer var denne 4.9 dager i 952 mot 3.4 dager i 95. Tabell 7. Sykefravcerenes gjennomsnittlige varighet. Under 20 år Alder: år år år 50 + år Alle aldre Menn Kvinner Holder en seg bare til de funksjonærer som hadde vært i tjeneste i hele 952, og som altså har samme observasjonstid når det gjelder sykefravær, viser det seg at 34 pct. av de mannlige funksjonærer ikke hadde vært sykemeldt og 28 pct.