Plan- og utviklingskomiteens medlemmer.

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Plan- og utviklingskomiteens medlemmer. Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Verdal Møtested: 3. etasje, Herredshuset Dato: Tid: 09:00 ca. kl 11:30 Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær på e-post: inger.storstad@verdal.kommune.no eller tlf Varapersoner skal ikke møte uten særskilt innkalling. Verdal, 9. juni 2010 Marit Voll Skrove 1

2 SAKLISTE PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEENS MØTE 15. JUNI 2010 Saksnr PS 53/10 PS 54/10 PS 55/10 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Referatsak Klima- og energiplan for Verdal kommune PS 56/10 Klagebehandling /18/32 Reguleringsplan Brygga 15 PS 57/10 PS 58/10 Vurdering av klage på reguleringsplan Kvartalet Minsaas plass/sørgata Verdal Forbedring av lystilgangen langs rv 757, Garpa - Stiklestad PS 59/ /37/232 - Reguleringsplan Måkevegen 2 PS 60/10 PS 61/10 Reguleringsplan Leklemåsen boligfelt Andre saker 2

3 PS 53/10 Godkjenning av møteprotokoll 3

4 PS 54/10 Referatsak 1. Søknad om oppføring av redskapsbod /19/801 - Tindvegen 58 - Bente Helden - innvilget /20/70 - Teltburgata 10 A og B - Melding om fasadeendring og utvidelse av altan 3. Melding om redskapshus /243/1 Dillvegen Ståle Rotmo Innhaug - innvilget. 4. Søknad om oppføring av enebolig /36/22 Halager - Tone Hallager og Ove Valbekmo - innvilget 5. Søknad om bod/uthus i hagen /18/142 Sokneprest Krogs veg 23 - Kjetil Bekkos - innvilget 6. Søknad om tilbygg bolig /19/97 Volhaugvegen 24 - Jens Jenssen 7. Søknad om riving av eksisterende standplass og bygging av ny /186/1 Bjartan - Helgådal skytterlag -innvilget. 8. Melding om tilbygg/fasadeendring bolig /277/188 Granittvegen 19 - Steinar Alstad - innvilget 9. Søknad om tilbygg til hytte /198/1/ /18/ Kristian og Aud Torild Lersveen - Feldmakervegen 8 - Nybygg enebolig med garasje til sammen 211m2BRA - Byggetillatelse 11. Søknad om tilbygg til lager - Stiklstad IL v/ Harald Hermann /106/ Marcin Piotrowski - Søknad om bolighus og garasje /38/115 Grågåsvegen Berit Larsen - Søknad om luftebalkong i 2 etasje /18/399 Tangenvegen Vedtak - Tilbygg på hytte /198/3/13 - Sørmoen - Rune Sivertsen - Innvilget 15. Melding om tak over inngangsparti /189/5 - Helgådalsvegen Søknad om deling av eiendommen 1721/23/70 - Sentrumstunet Reinsholm 17. Søknad om oppføring av naust /230/4 Syd Innsvann - Gerd Irene Stormo - innvilget. 18. Vedtak - Garasje /38/70 - Leinsmoen 19 - Anne Lise Hofstad Hojem / Bernt Fiskum - Innvilget 4

5 /225/5/10 - Svein Tømmerås - Søknad om bygging av hytteveg Lemyra - igangsettingstillatelse - innvilget. 20. Søknad om tilbygg bolig - - Bjørnar Aksnes /162/ Melding om fyrhus til flisfyringsanlegg og kraftforsilo /113/1 Rosvoll nordre - Tine Søfteland 22. Melding om endret bruk og mindre fasadeendringer - bolighus - Gunnar Gustad /283/ Søknad om tilbygg bolig - Lars Reitan /19/3 - innvilget 24. Søknad om oppføring av enebolig /38/83 Hubroberget 10 - Brittany Nicole og Espen Engesvik /166/1 - Helgådalsvegen nytt inngangsparti - Fredrik Ness /234/32 - Eiendom 1 Verdal AS - Nybygg hytte 90m2BRA Sandvika hyttefelt - Byggetillatelse /234/26 - Eiendom 1 Verdal AS - Nybygg hytte 86m2BRA Sandvika hyttefelt - Byggetillatelse /18/451 - Verdal kommune - Verdalsøra Ungdomsskole - Innvendig endring av bruk - Melding om tiltak 29. Søknad om hytte /198/3/27 Væren søndre - Arnt Åge og Anne Mari Haugan - innvilget. 30. Søknad om igangsettingstillatelse /38/115 Grågåsvegen Søknad om oppføring av saghus /222/4 Krikavegen Stig Bjørsmo - innvilget. 32. Melding om forlengelse av tak på garasje + bod /19/585 - Tindvegen nedre 23 - Jorodd Haga 33. Melding om oppføring av driftsbygning /227/1 Vestgaarden - Dagrun Suul Grande - innvilget 34. Vedtak - Punktfeste /289/1 - Leksdal statsalmenning - Eksisterende hytte - Innvilget 35. Vedtak - Søknad om tilbygg/fasadeendring bolig /1/13 - Leklemsåsen 26 - Solveig Steinsmo - Innvilget 36. Søknad om innglassing av terrasse /253/ Søknad om garasje /127/59 Tors veg 8 - Tore Myhre - innvilget 5

6 38. Melding om oppføring av ny garasje/riving av eldre garasje /21/31 - Tindvegen 43 - Alf Ove Høknes 39. Vedtak - Overbygg på del av veranda /19/840 - Fløytarvegen 13 L - Innvilget 40. Melding om oppføring av altan /18/1173 Ringveg nord 11 - innvilget /20/87 - Borgagropa 5 - Fasadeendring / tilbygg 72m2BRA til eksisterende bolig 42. Vedtak - Tilbygg kårbolig /7/1 - Astrid og Terje Amdahl - Innvilget 43. Søknad om deling - Stiklestad Eiendom Brygga /18/32 - innvilget 44. Søknad om oppføring av garasje /92/ Søknad om oppføring av terrasse /37/51 - innvilget /278/15 - Ragnar Krokstad - Innbygging av terrasse - Brannanvegen Søknad om ombygging og tilbygg bolig /218/1 48. Søknad om tilbygg bolig /117/6 Lennesvegen 30 - Knut Indal /6/56 - Nordskagvegen 8 - Melding om forlenging av tak over balkong og innglassing 50. Melding om rehabilitering av pipe /19/115 - Lektor Musums gate 1 bygg A og bygg D /234/27 - Eiendom Verdal 1 AS - Nybygg hytte 92m2BRA Sandvika hyttefelt - Byggetillatelse 52. Søknad om lager/bod /234/7/75 Østerinnsvolden - Olav Eriksson - innvilget /18/ Oppføring av ny barne- og ungdomsskole - Ringvei nord - Verdal kommune - igangsettingstillatelse 54. Melding om tilbygg bolig /283/89 Kila 4 - Marte og Lars Verås - innvilget 6

7 Verdal kommune Sakspapir Klima- og energiplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken Arkivref: 2007/ /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Verdal formannskap Verdal kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Klima- og energiplan for Verdal kommune vedtas. Vedlegg: 1 Høring fra Kristelig Folkepartis Ungdom (datert 27.04) 2 Høring fra Norges Automobil-Forbund (30.04) 3 Norges vassdrags- og energidirektorat (10.05) 4 Høring fra Forum for natur- og friluftsliv i Nord-Trøndelag (11.05) 5 Høring fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (12.05) 6 Høring fra Naturvernforbundet i Verdal (15.05) 7 Høring fra Rolf P. Ingvaldsen (udatert) 8 Klima- og energiplan for Verdal kommune datert (Kun språklige justeringer. 9 Vedlegg til ovennevnte plan. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Høringsdokumentet ble utsendt etter behandling i Plan- og utviklingskomiteen 16. mars 2010, med høringsfrist 15. mai Planen har vært sendt på høring til Nord- Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, NTE, Norges vassdrags- 7

8 og energidirektorat, Statnett, Levanger og Verdal landbruksforum, Forum for natur og friluftsliv, Naturvernforbundet, Enova, Verdal næringsforum samt lagt ut på kommunens hjemmeside og annonse i Verdalingen. Det har kommet inn 7 kommentarer. 1. Kristelig Folkepartis Ungdom (datert 27.04) 2. Norges Automobil-Forbund (30.04) 3. Norges vassdrags- og energidirektorat (10.05) 4. Forum for natur- og friluftsliv i Nord-Trøndelag (11.05) 5. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (12.05) 6. Naturvernforbundet i Verdal (15.05) 7. Rolf P Ingvaldsen (udatert) Høringsuttalelsene i sin helhet er vedlagt saken. De kan oppsummeres slik: Kristelig Folkepartis Ungdom etterlyser ladepunkter for elbil. NAF ønsker å tilrettelegge for utvikling av alternativer til dagens forebenningsmotorer med bensin og diesel og foreslår 5 tiltak (a) biodrivstoff helt eller delvis ved innblanding b) kommunale biler bør gå på el, hybrid eller bruke biodrivstoff, c) miljø som en del av beslutningsgrunnlaget ved investering og drift/vedlikehold i veinettet d) stimulere kommunalt ansatte til økonomisk kjøring og e) stimulere til utvikling av CO2-effektive kjøretøy). NVE a) mener at planen bør ses i sammenheng med områdekonsesjonærenes plikt til å utarbeide lokale energiutredninger og invitere kommunen til energiutredningsmøte kommunen bør involvere seg i prosessen, b) de peker på bygningseieres plikt til å energimerke sine boliger og bygninger og c) plikt til å gjennomføre energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. NVE peker videre på at det er lettere å sette seg ambisiøse mål, enn å følge dem opp og anbefaler politisk deltakelse i styringsgruppa for oppfølging av delprosjektene. De viser videre til at forholdet til klimatilpasning mangler i stor grad i planen og anbefaler å ta stilling til hvilke utfordringer en forventet klimaendring vil kunne innebære for kommunen. Forum for natur- og friluftsliv i Nord-Trøndelag mener det er positivt at Verdal kommune tar tak i de utfordringer klima og energi fører med deg. De konkluderer med at planen er ambisiøs, at det er viktig at prioriteringer blir gjort, jfr også økonomiplanen, og at framdrift planlegges for å nå disse målene samt at fordeling av oppgaver/ansvar er tydelig. Planen bør gås igjennom årlig, slik at innbyggerne kan følge framdrift og komme med innspill. Forumet peker på gang- og sykkelveier, kollektivtilbud, etterisolering av egne bygninger, holdningsskapende arbeid, samarbeid med industriaktørene for å oppnå reduksjon i energibruk og utslipp, å la hogstmoden skog stå 20 år ekstra for karbonlagring og mulig konflikt vindkraft og turisme. 8

9 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag synes det er positivt at kommunen har foretatt en revidering av eksisterende plan, men påpeker at planen ikke fult ut tilfredsstiller Statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene av Dette går på fremskrivning av utslippene i kommunen (i Verdals plan er brukt nasjonale fremskrivninger) hvor fylkesmannen ber om at det senest ved første revisjon av planen foretas en kommunal fremskrivning på minimum 10 år. Fylkesmannen ønsker mer konkret og detaljert tiltaksdel med tydeliggjøring av virkemidler f.eks gjennom et handlingsprogram inkl tidsplan og nedfelling i kommunens styringsdokumenter som økonomiplan og kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Fylkesmannen minner om at kommunen må ta hensyn til de klimaendringer som kommer, og integrere vurderinger rundt dette i klima- og energiplanen. Fylkesmannen tilbyr seg å veilede i dette temaet og angir Trondheim kommunes klima- og energiplan som et godt eksempel. Naturvernforbundet mener det er positivt at Verdal kommune legger fram en omfattende og grundig plan, men savner en evaluering av første versjon av Klima- og energiplanen for Verdal ( ), spesielt innen energiøkonomisering av kommunale bygg. Videre mener Naturvernforbundet at vedlegget som omhandler kalkvirksomheten skjønnmaler denne industrien, de påpeker at det for jord- og skogbruk fortsatt foreligger usikkerhet om i hvor stor grad aktiviteten bidrar til klimautslipp/eventuelt binding av karbon. Konkret foreslår Naturvernforbundet følgende tiltak vurdert; økt økologisk produksjon av melk og rødt kjøtt, kommunal persontransport uten utslipp av klimagasser og økt rensing av utslipp fra NorFraKalk. Rolf Ingvaldsen kommenterer NorFraKalk s virksomhet. Han mener deler av fremstillingen knyttet opp til denne virksomheten er til dels feil og til dels villedende og til dels mangelfull. Rolf Ingvaldsen mener beskrivelsen av kalkforekomsten i Tromsdalen som ren er feil da det spesielle med forekomsten er homogen fordeling av grafitt i steinen, og at ovnen på Ørin er feil type ovn for steinen. Uttrykket Best Available Technology er en retorisk (-) betegnelse, da dette kun er minimumskravet i Europa for å bygge en fabrikk. Han mener at planen burde inneholde krav om full rensing av CO2 fra kalkovn, videre savnes diskusjon av problemene knyttet til NOx og skipstransport til og fra anlegget samt utslipp av kvikksølv, bly, dioksiner. Videre mener han at temperaturen i kalkovner er for lav til effektiv brenning av spillolje, og at spillolje bør renses og ikke brennes. 9

10 Vurdering: Spørsmål knyttet opp til NorFraKalk sin virksomhet er grundig diskutert i planarbeidet og det er ikke aktuelt å foreslå endringer i planen ut ifra kommentarer som har kommet inn om denne virksomheten i høringsrunden. Flere uttalelser går på at god plan er positivt, men det er i oppfølgingen arbeidet skal gjøres. Rådmannen er enig i dette. Planen foreslår 6 tiltaksprogrammer som det skal arbeides videre med. I neste fase vil tiltak bli konkretisert og det er svært viktig at nødvendige tiltak for hvert enkelt av de seks programmene blir behandlet i økonomiplanen for og at andre nødvendige ressurser settes av for gjennomføring av planen. Rådmannen vil følge opp de gode rådene som NVE og Fylkesmannen har gitt når det gjelder å ta hensyn til klimaendringer, medvirkning i utarbeide av lokale energiutredninger og kommunale fremskrivninger ved første revisjon. Når det gjelder konkrete tiltak som er foreslått i høringsrunden, er det naturlig at disse vurderes i konkretisering av der enkelte tiltaksprogram. Rådmannen anbefaler at planen vedtas slik den foreligger. 10

11 Verdal kommune Sakspapir Klagebehandling /18/32 Reguleringsplan Brygga 15 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Rådmannens forslag til vedtak: Klage fra Kjellrun og Stig Arild Myhre, datert og fra Margit Mevassvik og Ståle Sellæg datert , på kommunestyrets vedtak av reguleringsplan for Brygga 15, tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: 1 Kjellrun og Stig Arild Myhre, klage datert Margit Mevassvik og Ståle Sellæg, Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sakspapir kommunestyresak 37/10 m/vedl. (sluttbehandling av reguleringsplan Brygga 15) Kommunedelplan for Verdal byområde, vedtatt Kjellrun og Stig Arild Myhre, (til kommunestyrets representanter) Kjellrun og Stig Arild Myhre, (høringsuttalelse) Margit Mevassvik og Ståle Sellæg, (høringsuttalelse) Stiklestad Eiendom as (tiltakshaver), kommentar til merknader Saksopplysninger: Verdal kommunestyre vedtok i møte den , sak 37/10, reguleringsplan for Brygga 15. Vedtaket ble kunngjort den , og berørte parter ble tilskrevet med brev av Fristen for å klage var satt til tre uker fra kunngjøring 15. mai

12 Kjellrun og Stig Arild Myhre har med brev av påklaget kommunestyrets planvedtak. Margit Mevassvik og Ståle Sellæg har med brev av også merknader til saken. Klagen fra Kjellrun og Stig Arild Myhre, oppsummering Det klages med grunnlag i at det i alt for liten grad er tatt hensyn til kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer. Det vises til konkrete forhold. Klagen er ikke begrunnet med tap av utsikt da de har vært forberedt på dette. Det er først og fremst ønske om å bevare områdets særegenhet og historiske verdi for Verdalsøra som gjør at de engasjerer seg i saken. Å bevare bolyst og trivsel anføres også som viktig, og økt trafikk vil redusere dette. Vegnettet i området er og vil heller ikke være mulig å tilpasse slik at det tilfredsstiller dagens og morgendagens trafikk. Med erfaring i utbygging i Gamle Storgate ser klagerne at problemet med parkering langs veg er stort og mange ganger hindrer adkomst til flere av boligene langs denne gata. For utrykningskjøretøy kan dette få dramatiske konsekvenser. De frykter samme problem vil oppstå på Brygga 15 da tomta er maksimalt utnyttet og har svært begrenset med gjesteparkering. Det er lagt opp til 1,2 parkeringsplass pr. boenhet og ingen muligheter for å utvide parkeringsarealet. Områdets særegenhet og historiske verdi: Mener planlagt utbygging bryter sterkt med nåværende bebyggelse og i alt for liten grad tar hensyn til Veita som et bevaringsverdig område, slik det er omtalt i kommunedelplanen. Klagerne minner om at området tidligere var regulert som verneverdig og de skjønner ikke hvorfor området nå er mindre verdifullt etter en storstilt renovering av området fra 1982 og utover. Bebyggelsen i Veita er utstillingsvindu mot Øra fra Vest og planlagt utbygging vil slik klagerne ser det, nærmest bli et stort utropstegn i enden av småhusbebyggelsen langs elvebredden nord for gamle Verdal bro. Fasademessig har de få motforestillinger, men omfang, volum og møneretning av bygget er mildt sagt svært uheldig. Bygget som er planlagt er 36 meter langt og 20 meter på det bredeste og vil uten tvil bli den største enkeltstående bygning i området. I tillegg vil bygget bli vesentlig høyere enn boligene som ellers er satt opp langs Brygga noe som vil forsterke inntrykket av en gigant i forhold til øvrig bebyggelse. Ønsker tegninger/modeller som presenterer bygget sammen med øvrig bebyggelse langs Brygga, for å kunne ta standpunkt til en helhet og ikke kun ut fra en flott og uavhengig fasade. Klagerne antyder at kommunens forutsigbarhet synes å gjelde utbygger og i mindre grad den enkelte innbygger i Veita som siden 1982 har innrettet seg og trodd på ønske om å bevare Veita som den perlen det er. De er ikke uenige i at planene for området er innenfor de fastsatte juridiske rammer - synes imidlertid at det ikke er tatt hensyn til følgende føringer i kommunedelplanen: Bestemmelsene (utdrag) tilpasninger, former, volum, materialvalg arker og takoppbygg skal tilpasses eksisterende bygninger og strøkets bygningsmiljø skal plasseres slik at strøkets karakter med frittstående bygninger opprettholdes... 12

13 Retningslinjer (utdrag) Bebyggelse innordne seg takformer, retninger på bebyggelsen... Med bakgrunn i bestemmelsene og retningslinjene burde det kanskje vært satt opp 2 til 3 eneboliger, men klagerne innser at det muligens er å trekke det for langt. Imidlertid ønsker de en så sterkt redusert utbygging som mulig, noe som bedre ivaretar områdets særegenhet og i tillegg vil begrense trafikken i området til et mer forsvarlig nivå. Er kravene til pbl 69 om den ubebygde del av tomta, fellesareal, og Rikspolitiske retningslinjer fra 1989 til barns oppvekstvilkår, oppfylt? Klagerne har forstått det slik at det skal være 80 m2 fellesareal pr. leilighet på egen tomt, dessuten skal det også være noe privatareal. Med boder, garasjer, plass til renovasjonsdunker og adkomstveg antyder klagerne at strikken er tøyd vel langt. Minner om tidligere høringsuttalelse og viser til trafikale utfordringer. Kommentar: Det er vanskelig å forutsi om planens forholdsvis lave parkeringsdekning vil medføre parkering utenfor planområdet. Kjørende ønsker ofte å parkere nærmest mulig reisemålet. Framkommeligheten for utrykningskjøretøy i Gamle Storgate antas ikke forverret som følge av planlagt utbygging. Parkeringskravet er for øvrig i samsvar med retningslinjer i kommunedelplanen punkt C 9. Kommunedelplan for Verdal byområde har i punkt 6 bestemmelser for bevaringsverdig bygningsmiljø i bl.a. Veita. Brygga 15 omfattes ikke av disse bestemmelsene. Eiendommen gnr. 18/98, som omfattes av disse bestemmelsene, ligger imidlertid vest for planområdet, og hensynet til den eldre bebyggelsen i Veita er tatt opp i plansaken. I klagen er det vist til utdrag fra kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer. Disse lyder i sin helhet slik: Punkt 2.5: Vi anser at forholdet til bygningsformer og volum er vurdert i plansaken. Punkt 3.3: Hva som menes med frittstående bygninger og om dette strøket kan sies å ha en slik karakter kan det være flere meninger om. Det finnes bl.a. et sammenbygd boligprosjekt i Gamle Storgate 5 A-F. Da planlagt bebyggelse gjelder sammenbygde 13

14 boliger med plass for til sammen 10 boenheter og med mindre enn 8 m avstand til andre bygg blir det kanskje feil å omtale bygget som frittstående. Vi mener likevel at volum og evt. oppdeling av bebyggelsen er vurdert i plansaken. Punkt A 1: Vi anser at både takformer og retninger på bebyggelsen i fht. eksisterende bebyggelse er vurdert i plansaken. Det er ikke utarbeidet illustrasjoner i hht. ønske fra klager. Øvrige hensyn som nevnes i klagen anses også vurdert i plansaken. Margit Mevassvik og Ståle Sellæg, oppsummering Viser til sin høringsuttalelse av Minner igjen om de strenge estetiske krav som ble stilt i fbm. deres tilbygg i Brygga 13. Under forhåndskonferanse den fremmet de krav om likebehandling i fht. skjønnhetsparagrafen fordi søknaden ble avslått med henvisning til estetikkparagrafen. Ingen motforestillinger til at det bygges i Brygga 15, men et slikt sammenhengende bygg innordrer seg ikke den eksisterende byggestilen. I forhåndskonferanse for Brygga 13 ble det vektlagt at bebyggelsen langs elva skulle fremstå som båthus og byggestilen ikke måtte bli for utflytende. Disse kravene var ufravikelige. Veita ble av kommunen sett på som et unikt område. Kommunens administrasjon, i motsetning til hva som kunne tolkes av de politiske innspill under behandlingen i kommunestyret, definerte den omtalte tomten som Veita. Det vises til at Hovedutvalgets leder har omtalt bebyggelsen i området som tilfeldig og uten noen enhetlig profil. Det er svært beklagelig at kommunen fremstår så tilfeldig og uten forutsigbarhet. Administrasjonens tolkning har medført omarbeidelse av planer med påfølgende kostnadsøkning på ca ,-. Dette føles urimelig når man nå opplever at den politiske oppfatningen er svært langt fra administrasjonens syn. Her må det ha vært manglende retningslinjer fra politisk hold når man registrerer at administrasjonen til de grader er i utakt med den politiske ledelse. Vil vurdere om behandlingen kan betegnes som saksbehandlingsfeil som noen må stå til ansvar for. Kommentar: Brevet omfatter merknader til både håndtering av tilbygg i Brygga 13 og denne plansaken. Hvilken sak det antydes saksbehandlingsfeil i kan synes noe uklart, men av overskriften synes brevet å være en uttalelse til plansaken. Merknaden til plansaken går på at et slikt sammenhengende bygg ikke innordrer seg den eksisterende byggestilen. Byggestil er ikke spesielt nevnt i plansaken, men planens rammer er likevel vurdert. Vi har forståelse for at utbygging av nabotomter sammenlignes, da kommunedelplan for Verdal byområde var utgangspunktet for begge sakene. For Brygga 15 er det imidlertid fastsatt en detaljert reguleringsplan gjennom en forholdsvis omfattende planprosess. Ved tilbygg i Brygga 13 måtte en forholde seg til føringer i gjeldende kommunedelplan - og estetikkparagrafen. Tilbygget i Brygga 13 vedkommer for øvrig ikke denne saken. 14

15 Vurdering: Klagene anses framsatt innen klagefristen. Slik vi ser det er forholdene som tas opp allerede omhandlet i plansaken, bl.a. etter høringsuttalelser. Høringsuttalelsene var oppsummert og kommentert i kommunestyresak 37/10. Følgende var også anført i sakspapirets konklusjon: Vi er noe betenkt mht. om planen følger godt nok opp kommunedelplanens føring om at nye bygninger blant annet skal utføres med bygningsformer og volum som er tilpasset omgivelsene. Vi skulle gjerne sett at rådene fra fylkeskommunen, om å justere møneretning parallelt med møneretningen på eksisterende bebyggelse videre sørover samt å ta ut to boenheter, gjerne fordelt på to bygg med noe avstand imellom, var utarbeidet som et alternativ før det tas stilling til planen. Utbygger ønsker ikke å utarbeide et slikt alternativ. Plan- og utviklingskomiteen bes derfor ta stilling til om det skal kreves framlagt slik alternativ planløsning, som grunnlag for å vurdere den totalt beste løsning for området. Tiltakshavers kommentar til merknadene var også vedlagt kommunestyrets behandling. Adminsitrasjonen/Rådmannen hadde to alternative innstillinger ved andre gangs behandling av planforslaget i Plan- og utviklingskomiteen i Verdal (PUK). Både PUK og kommunestyret gikk imidlertid inn for vedtak av foreliggende reguleringsplan. Vi kan ikke se at det har kommet nye opplysninger som ikke er tidligere vurdert eller som tilsier at klagene bør tas til følge. Vi tilrår at saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. 15

16 Verdal kommune Sakspapir Vurdering av klage på reguleringsplan Kvartalet Minsaas plass/sørgata Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Thomas Møller Arkivref: 2008/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunen finner ikke grunnlag for å ta klage fra Rannveig Gridseth på vedtatt reguleringsplan for kvartalet Minsaas plass/sørgata til følge og oversender saken til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Fylkesmannen mottok den klage fra Rannveig Gridseth på reguleringsplan for kvartalet Minsaas plass/sørgata i Verdal kommune. Da det er kommunen som i første omgang skal ta stilling til klagen oversendes den hit fra Fylkesmannen. Klager har tidligere gitt innspill til reguleringsplan vedrørende flere forhold, med særlig vekt på høyde på planlagt bygg og avstand til nabo. Det er i klagebrevet ikke presisert nøyaktig hva som påklages, men en forstår klagen til å gjelde de samme forhold som ved tidligere innspill bestående av følgende moment: 16

17 1. Mener høyden på bygg i planområdet vil gi andre beboere innsyn til bakgård og takterrasse til Sørgata 14 (klagers eiendom). Uttrykker også bekymring i forhold til at ting kan kastes/blåses fra taknivå og ned i deres bakgård i tillegg til forringede solforhold og kvalitet i bakgård/uteareal/lekeareal i Sørgata 14 og for gnr. 19 bnr a. Ønsker å fremme krav om erstatning for verdiforringelse av egen eiendom. 2. Mener at bebyggelsen langs Sørgata burde få samme høyde som Sørgata 14 (klagers eiendom) for å gi området et bedre helhetlig preg. Mener det er feil å sammenligne utbygging i planområdet med Framgården og Møllebygg. 3. Uttrykker bekymring for innkjørsel til bakgård og smugdannelse som gir utilsiktet oppholdssted for uønskede individer. Også dette fremheves som en verdiforringelse/utgiftspost som det forutsettes godtgjørelse for. 4. Det uttykkes bekymring for avfallshåndtering for ny bygning da det ikke er eget reguleringsformål for dette. Kommunens vurdering av klagers innspill til planprosessen var som følger: Spørsmålsstillinger og kommentarer er sammenlignbare med de som kommer fra Selnes, og en viser til våre kommentarer her. 5. Bjørn Johan Morten Selnes Atkomst til Selnes skje via Møllegata. [ ] Tiltakshaver har laget soldiagram som følger vedlagt. Dette er laget ut fra planlagt situasjon, men sier ikke noe om situasjonen i dag med eksisterende bygg mot Sørgata. En antar at soltilgangen ved sommersolverv også i dag er begrenset. På høysommer vil bygningen i sør redusere soltilgangen. Når sola er på det høyeste 23. juni vil en ha sol ved egen bygning kl. 9 og så vil solområdet flytte seg slik at solområdet kl 18 vil være mot ny forretningsgård. Når det gjelder høyde på nabobyggene vises det til både generell kommentar og kommentar mot fylkeskommunen. Å øke høyden på boligdelen som går i nord/sør-retning til erstatning for et lavere bygg i sør vil ut fra en helhetsbetraktning være problematisk. Bygget er mye lengre og har 6 leiligheter i hver etasje mens bygget i sør har 3 leiligheter i hver etasje. Tiltakshaverens arkitekt kommenterer også forslaget med at det vil være vanskeligere å lage variasjon i nord/sør-fasaden. Fasaden mot jernbanen vil kunne bli stor i volum og høyde og vil ha dårlig visuell forankring til omliggende bygg. Hvis en skulle redusere bygget i sør med 1 etasje, vil det ikke være aktuelt å erstatte dette. Innsyn fra nabo-takterrasse skal unngås ved innføring av ny reguleringsbestemmelse 3.4.7, andre ledd: På takterrasse skal det gjøres tiltak for å hindre at det kan bli kastet objekter fra terrasse ned på naboeiendommer og torg. Det skal også skjermes for innsyn til naboeiendommen. Likeledes er det innført ny bestemmelse for å unngå innsyn tilbakgården fra butikklokalene 3.4.4: Det kan ikke settes vinduer i fasade mot bakgård fra forretning, hvor yttervegg er nærmere nabogrense enn 4 meter. [ ] Solforholdene for Gridseths eiendom er vanskelig å tolke av soldiagram for den nye 17

18 plansituasjonen. Eksisterende bygninger langs Sørgata er også relativt høye og Gridseths areal er smalt og inneklemt mot disse byggene. En antar at bygningene i Sørgatekvartalet og eget bygg begrenser soltilgangen betydelig. Teknisk forskrift gir klare retningslinjer for å begrense mulighetene for at det skal oppstå skader på personer som er i eller nær bygg. En har også revidert reguleringsbestemmelsene i forhold til å begrense mulighetene for fall av farefulle gjenstander fra nabo, jfr., tidligere refererte bestemmelser Adkomst til Gridseths eiendom vil ikke bli endret pga reguleringsplanen. Større høyde på bygg og regulert bygging i nabogrense, vil en nok visuelt få en oppfatning av et smug. Overgangen mellom ny og eksisterende bebyggelse vil måtte vies oppmerksomhet ved byggesak. Plass for avfallshåndtering er ikke eget formål i planen. En har føyd til ny bestemmelse : Det skal avsettes plass til avfallshåndtering i hht. behov i det enkelte bygg Bygging i nabogrense er en tradisjonell måte å håndtere sentrumsbebyggelse på, og det vil være naturlig å opprettholde det også her. Den gamle saken som tas opp vedr. uavklarte naboforhold, har privatrettslig karakter og inngår ikke i plansaken. Vurdering: Det har så langt vi kan se ikke tilkommet nye opplysninger i forhold til de momenter som ble vurdert i forbindelse med den ordinære behandling av plansaken. Flere av klagers innspill ble der gjennom nye bestemmelser tatt hensyn til. Dette gjelder problemstillingen om innsyn fra takterrassen til bakgården, i tillegg til bekymringen for at ting skal kunne kastes/blåses ned fra terrassen til bakgården. Ny bestemmelse 3.4.7, siste setning: På takterrasse skal det gjøres tiltak for å hindre at det kan bli kastet objekter fra takterrasse ned på naboeiendommer og torg. Det skal også skjermes for innsyn til naboeiendom I tillegg er det innført ny bestemmelse for å unngå innsyn tilbakgården fra butikklokalene 3.4.4: Det kan ikke settes vinduer i fasade mot bakgård fra forretning, hvor yttervegg er nærmere nabogrense enn 4 meter Det er dessuten laget ny bestemmelse som slår fast at: Det skal avsettes plass til avfallshåndtering i henhold til behov i det enkelte bygg Når det gjelder adkomst til klagers eiendom, så vil ikke den bli endret som følge av reguleringsplanen. I og med at større høyde på bygg og regulert bygging i nabogrense, 18

19 nok vil gi en visuell oppfatning av et smug er det også bestemt at overgangen mellom ny og eksisterende bebyggelse skal vies ekstra oppmerksomhet ved byggesak. Hva gjelder solforholdene for klagers eiendom så er disse vanskelig å tolke av soldiagram for den nye plansituasjonen. Eksisterende bygninger langs Sørgata er også relativt høye og klagers areal er smalt og inneklemt mot disse byggene. En antar at bygningene i Sørgatekvartalet og eget bygg allerede begrenser soltilgangen betydelig. I forhold til utbyggingens visuelle uttrykk i de eksisterende omgivelsene så anføres det fra kommunen i den tidligere planbehandlingen at sentrumsområdet i Verdal er preget av svært uensartet bebyggelse, både med hensyn til høyder, form og materialbruk. Den nærliggende bebyggelsen har ikke slike kvaliteter at de skulle bli retningsgivende i forhold til utforming av ny bebyggelse. En håper derimot at den nye bebyggelsen kan bli av slik karakter at den i seg selv har kvaliteter, og derigjennom kan bidra til en positiv utvikling av bygningsmiljøet i sentrum. Med bakgrunn i overstående mener en at klagers innspill til planprosessen i stor grad er imøtekommet allerede. Det som evt. gjenstår er problemstillinger knyttet til solforhold og utbyggingens helhetlige visuelle uttrykk i området. Kommunen finner ikke grunnlag for andre konklusjoner nå enn gjennom den ordinære planbehandlingen. Kommunen finner således ikke grunn til å ta klagen til følge. Klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. 19

20 Verdal kommune Sakspapir Forbedring av lystilgangen langs rv 757, Garpa - Stiklestad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Rådmannens forslag til vedtak: Statens vegvesen gis tillatelse til å fjerne bjørketrær på sør side av riksveg 757 på strekningen Garpa Prestegårdsvingen i den hensikt å etablere vegbelysning. Framgangsmåten framgår av saksframlegget. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdal kommune, Statens vegvesen og lokale foreninger (spes. Lions) har over lang tid lagt ned stor innsats for å etablere en allé langs gangvegen. Det ble en del år senere også plantet bjørketrær på sørsiden av riksvegen. Denne trerekka er avsluttet før Presegårdssvingen, men er planlagt ført nærmere kultursenteret. Areal til dette er ikke ervervet. Det har vært stor utskifting av trær pga hærverk, feil vedlikehold og påkjørsler. Etter at Stiklestadalléen har vokst seg til har kommunen med jevne mellomrom fått henvendelser fra Statens vegvesen angående trafikksikkerhetstiltak og lysforholdene til trafikkantene. Etter som det er hengebjørk som er plantet, har det vært et stort behov for oppstamming. Trærne er nå oppstammet til 2,5 m, men høyere ved kryss. 20

21 Ved befaring siste høst var temaet sikt, belysning og plassering av gangfelt. På befaringstidspunktet var krav til belysning og lys-jevnhet ved gangfelt og gangfelt ikke tilfredsstillende og enkelte trær stengte for sikten. I etterkant av befaringen ble noen trær fjernet ved viktige trafikkpunkt. Situasjonen for belysningen er dårligst på strekningen Garpa Haug. Vegbelysningen etter alléen har fått en uheldig plassering. Lysstolpene står i rabatten mellom gangvegen og riksvegen, og ble plassert mellom trær slik at det er 4,0 m til hver side til nærmeste trestamme. Avstanden er for liten og resultatet er at lysene skjermes bort 2 måneder (inntil bladfall) hvert år. Videre slår greiner borti og ødelegger gatearmaturen, som igjen resulterer i mørklagt armatur. Vegvesenet har gjentatte ganger vært i kontakt for å bedre situasjonen, og etter hvert som trærne blir høyere blir lysforholdene bare verre. Det har vært spørsmål om å fjerne et tre til hver side av hver armatur. Vurdering: Navnet Stiklestad allé gir gjenklang nasjonalt og alléen er viktig som landskaps- og trivselselement, men også som omdømmeskaper. Det er derfor viktig at alle spørsmål vedrørende alléen vurderes nøye. Å fjerne et tre til hver side for hver armatur ville føre til at trerekka ble redusert med ca 2/5. Tunell-virkningen som en tilstrebet ved nyetableringen av alléen, ville bli vesentlig svekket. Administrasjonen synes dette er en for drastisk løsning til å kunne anbefale denne. I etterkant av befaringen har enheten kontaktet Statens vegvesen og foreslått følgende løsning: Ny lysarmatur plasseres i trerekka sør for riksvegen. Dette gjøres ved å fjerne hvert 4-5 tre og montere lysarmatur på stedet for de fjernete trærne. Dette resulterer i at avstaden mellom lysstolpene til nærmeste tre blir 8,0 m. Armaturene utrustes med 2 m overliggere. Vegvesenet er villig til å akseptere denne løsningen. Det foreslås at denne løsningen vedtas. 21

22 Verdal kommune Sakspapir 1721/37/232 - Reguleringsplan Måkevegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingrid Okkenhaug Bævre ingrid.okkenhaug.bavre@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /1721/37/232 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Verdal kommunestyre Rådmannens innstilling: Forslag til reguleringsplan for Måkevegen 2, datert , vedtas i hht. plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Planbeskrivelse, Plankart, Reguleringsbestemmelser, Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sakspapir PUK , sak 21/10 (første gangs behandling) Saksopplysninger: Planforslaget er utarbeidet av Planstyring pva. grunneiere Stein Erik Fiskum og Rigmor Vangstad. Planforslaget legger til rette for omdisponering av friområde som tilleggsareal for garasje og bedre tomtearrondering. Dette tilleggsarealet ligger på kommunal grunn. 22

23 Planområdet Planområdet ligger i boligfelt Forbregd-Lein i Verdal kommune. Området har i dag funksjon som enebolig med utleie i sokkeletasje, samt offentlig friområde. Friområdet er ikke opparbeidet og det ligger ned mot Moholtvegen, sør-øst for eiendommen. Planområdets beliggenhet i boligfeltet Forbregd-Lein Planstatus I reguleringsplan for Forbregd-Lein, vedtatt , er det aktuelle området regulert til boligområde for tunbebyggelse og felles garasjeanlegg/parkering. Det er senere gjort en mindre vesentlig reguleringsendring den , der tomtene i Måkevegen 2 10 er endret til eneboligtomter med garasje på egne tomter. I tillegg er deler av det omsøkte planområdet regulert til friområde. Planforslaget Det er planlagt bygging av garasje delvis på eksisterende tomt og på tilleggsareal. Garasjen skal oppføres i stil med den eksisterende bebyggelsen på eiendommen, og størrelsen på garasjen er planlagt å bli 70 m 2. Tilleggsarealet som ønskes kjøpt er på ca 300 m 2. Bebyggelsen Tillatt % bebygd areal (%-BYA) er satt til 40 %. Bygningen skal ha form og dimensjon tilpasset den opprinnelige bebyggelsen, dvs. saltak og takvinkel mellom 27 og 35 grader. På garasjen skal maks gesimshøyde være 3 m og maks mønehøyde 6 m, målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Risiko- og sårbarhetsanalyse 23

24 Området ligger på fjellgrunn og utgjør dermed ingen risiko i forhold til ras. Vi har gjennomgått fylkesmannens Sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen uten å finne andre forhold som må hensyntas. Planprosess Medvirkning Tiltakshaver har mottatt forhåndsanmerkninger fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, samt berørte naboer. Fylkesmannen: Barn og funksjonshemmede må gis mulighet til å delta i prosessen Grenseverdier for støy må overholdes ROS-analyse må foretas Fylkeskommunen: Avklaring om området benyttes til lek. Eventuelt erstatningsareal. Tomtetillegget bør reduseres til standard garasjedybde; 6m der garasjen skal plasseres Arrondering ved regulert felles parkeringsplass Kulturminner Naboer: Ønsker skisse som viser planområdet Til kommunen har det kommet uttalelse fra barnerepresentanten, som ikke har noen innvendinger til den framlagte reguleringsplanen. Høring/offentlig ettersyn Plan- og utviklingskomiteen i Verdal kommune vedtok i møte den 16. mars 2010, sak 21/10 at planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, i hht. plan- og bygningslovens Offentlig ettersyn ble kunngjort den 20. mars 2010, og berørte parter ble tilskrevet med brev av 17. mars Høringsfristen var satt til 3. mai Følgende uttalelser er mottatt: 1 Sametinget, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sametinget, Etter vurdering av beliggenhet og ellers kjente forhold kan en ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Ingen spesielle merknader. 24

25 Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Kommentar: Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes hensyntatt av tiltakshaver. 2 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Har ingen merknader til planforslaget. 3 Nord-Trøndelag fylkeskommune, Har ikke merknader ut fra regionale interesser. Kulturminner Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. (Denne uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML 8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes hensyntatt av tiltakshaver. Vurdering: Forholdet til høringsuttalelsene Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes hensyntatt av tiltakshaver. Konklusjon Søknad om kjøp av tilleggsareal fra friområdet er tidligere behandlet i PUK-sak nr. 54/08 og kommunestyresak 78/08. Det ble da søkt om kjøp av ca 900 m 2, og vedtaket den gang var at saken sendes tilbake til administrasjonen som bes komme i dialog med 25

26 søker om kjøp av mindre areal. Framlagt reguleringsforslag omfatter nå et tilleggsareal fra friområde på ca 300 m 2. Tilleggsarealet er i utgangspunktet regulert til friområde. Men det ligger i bratt terreng ned mot Moholtvegen, og det er lite egnet til rekreasjon, opphold og lek. Områdets egenverdi med vegetasjon har imidlertid betydning i forhold til skjermingseffekt, oppbrytning av boligfeltet og som leveområde for fugler, dyr og planter. I reguleringsbestemmelser for Forbregd/Lein, del 2, står det at garasjer skal ha maks. grunnflate på 35 m 2. Det er i området også tillatt bygd garasjer på m 2. Det ønskes gjennom planforslaget at bygging av garasje på 70 m 2 kan aksepteres. Ingen av høringsuttalelsene er negative til tiltaket. Planforslaget tilrås vedtatt. 26

27 Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan Leklemåsen boligfelt Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingrid Okkenhaug Bævre Arkivref: 2005/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /10 Verdal kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til endring i reguleringsbestemmelsene for Leklemåsen, datert , vedtas i hht. plan- og bygningslovens Vedlegg: Ingen 1 Forslag til endring i reguleringsbestemmelser Leklemåsen boligfelt, Reguleringsbestemmelser Leklemåsen, sist rev Plankart Leklemåsen boligfelt, Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sakspapir plan-og byggesakssjefen delegert sak, , saksnr. 268/10. Saksopplysninger: Forslag til endring i reguleringsbestemmelsene er utarbeidet av Letnes Arkitektkontor AS, pva. Grande Eiendom AS. Reguleringsplan for Leklemåsen ble vedtatt og reguleringsbestemmelser for området ble sist revidert I de reviderte reguleringsbestemmelsene for område B1-B7 (se vedlagt plankart) er maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) 25 %, og bygningene skal ha saltak med takvinkel mellom 28 og 38 grader. Likedan er det for 27

28 område B8-B10 maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) 30 %, og bygningene der skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 30 grader. Det er nå kommet flere ønsker om å få bygge hus med pulttak, og derfor er det foreslått noen mindre endringer i reguleringsbestemmelsene. Endringene dreier seg om at det i område B1-B7 er foreslått at maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) økes til 35 %, mens det i område B8-B10 er foreslått maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) på 40 %. For både område B1-B7 og B8-B10 foreslås det at mønehøyde for saltakshus kan være maks 9,0m målt på høyeste fasade, mens høyeste gesimshøyde for pulttakshus kan være maks 8,0 m målt på høyeste fasade. Tilsvarende høyder for garasje/carport er 4,2 m. Saltakshus eller pulttakshus skal være hovedtakform. Bygningene skal ha saltak med takvinkel mellom 17 og 30 eller pulttak med minste takvinkel på 10. Flate tak kan benyttes for mindre bygningsdeler underordnet hovedtakformen, der mindre bygningsdeler maksimalt utgjør 25 % av samlet takflate. I hellende terreng skal det bygges hus som følger terrenget. Med unntak av de foreslåtte endringene ovenfor, vil bestemmelsene være som før. Planprosess Høring Planforslaget er framlagt for høring i samsvar med delegert myndighet. Berørte parter ble tilskrevet med brev av 12. mai Høringsfristen var satt til 2. juni Følgende uttalelser er mottatt: 1 Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Har ikke merknader i saken. 2 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Har ingen merknader til forslag til reguleringsendring. Vurdering: Når det nå er kommet klare ønsker om å få bygge hus med pulttak i Leklemåsen, så ser vi at et forslag til endring av reguleringsbestemmelsene kan være på sin plass. Ingen av høringsuttalelsene er negative til tiltaket og forslaget til endringer i reguleringsbestemmelsene tilrås vedtatt. 28