Handlingsplan mot barnefattigdom

Transkript

1 Handlingsplan mot barnefattigdom

2 Sammendrag Antallet fattige barn (0-18 år) har steget de siste årene. I 2010 bodde det barn i Norge som ble definert som fattige. Samme periode bodde det 511 fattige barn i Time og Klepp. Siden 2002 har statlige handlingsplaner mot fattigdom og ulike offentlige utredinger fått et tydeligere fokus på oppvekst og levekår til barn fra familier med lav inntekt. Myndighetene har oppfordret kommuner til å sette fokus på barnefattigdom. Både Time og Klepp har valgt å sette i gang et treårig barnefattigdomsprosjekt. Det ble sett som formålstjenlig å gjennomføre et fellesprosjekt for Time og Klepp. Å vokse opp i en familie med lav inntekt er utfordrende. Ofte vil barn som vokser opp i familier som har dårlig inntekt oppleve å bli sosialt ekskludert ved at de ikke har mulighet til å delta på aktiviteter med kostnader. Det er også en sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og helse, hvor man ser at barn fra familier med lav inntekt spiser usunnere, de er ofte mindre aktive og røyker mer enn barn i fra familier med høy inntekt og høy utdannelse. Forskning viser også at barn som vokser opp i familier med lav inntekt har større sjanse for selv å oppleve lav inntekt i voksen alder. Målet med prosjektet er å utvikle og forankre en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. Forslagene til tiltak som kommer frem i denne handlingsplanen er blitt sortert etter prosjektets fem strategier. Strategi 1. Få folk i arbeid og sikre rimelig inntekt i barnefamilier (hjem). Strategi 2. Sosial inkludering av barn og unge (fritid). Strategi 3. Jobbe for å hindre sosial ekskludering i barnehage og skole. Strategi 4. Kompetanseheving i kommunene. Strategi 5. Trygg og sikker plass å bo for alle. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Fattigdom Hva er fattigdom? Fattigdom i Time og Klepp Region Trekk i rammetilskudd Konsekvenser av fattigdom Sosial eksklusjon Sosialarv Helse knyttet til fattigdom Barnehage og skole Røster inn i handlingsplanen Statlige føringer Plan mot fattigdom Relevante offentlige skriv FNs barnekonvensjon norske barns rettigheter Lokal virksomhet Virksomhet i Time og Klepp Time kommune Relaterte planer Klepp kommune Relaterte planer Tiltaksplan Vurderinger

4 5.2 Målsetting Strategier Tiltaksoversikt Rangering av tiltak Kilder

5 1. Bakgrunn Time og Klepp kommunes barnefattigdomsprosjekt bygger på regjeringens mål om å bekjempe fattigdom, noe som ble konkretisert i Handlingsplan mot fattigdom 2006 (se kapittel 3). Her pekes det på at fattigdom kan føre til sosial eksklusjon i oppveksten, og at barn som vokser opp i fattige familier har større risiko for å bli fattige som voksne (Arbeidsog inkluderingsdepartementet 2006). I 2009 la FAFO (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) frem rapporten Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografiske variasjoner. Formålet med rapporten var blant annet å: - klarlegge omfanget av barnefattige i Norge - se på de kommunale variasjoner - se på utviklingen av barnefattige i perioden 2000 til kartlegge hvilke grupper som er spesielt utsatt for å vokse opp i husholdninger med en inntekt under fattigdomsgrensen Rapporten viser til en drastisk økning i barnefattigdom i Norge i tidsrommet Time og Klepp hadde også en kraftig økning i barnefattigdom. I Time økte antallet barnefattige fra 114 (3,0 prosent) i 2000, til 222 (5,5 prosent) i Samme periode hadde Klepp en økning i barnefattige fra 105 (2,7 prosent) til 257 (5,7 prosent) (Nadim og Nielsen 2009:90). Myndighetene har oppfordret kommunene til å sette fokus på barnefattigdom. Både Klepp og Time har sett det som hensiktsmessig å søke tilskuddsmidler til å drive et barnefattigdomsprosjekt. Det ble også vurdert som formålstjenlig å gjennomføre et fellesprosjekt for Time og Klepp. Gjennom Rådmannen i begge kommunene er det gitt mandat til et samarbeidsprosjekt med formål å utvikle og forankre en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. Handlingsplanen er for tidsperioden I 2011 fikk Time og Klepp innvilget kroner til gjennomføring av prosjektet. Disse midlene er overført til 2012, da det gikk noe tid før prosjektet var klart for oppstart. 5

6 Prosjektgruppen er sammensatt av representanter fra begge kommunene og fra ulike instanser. Dette har gitt et bredt erfarings- og kunnskapsgrunnlag. Deltagerne fra prosjektgruppen er: - Else Rege Grannes, NAV-leder Time. - Ingve Kindervaag, Rådgiver Time. - Elizabeth Stangeland, SLT-koordinator Time. - Else Karin Bukkøy, Barnevernsleder Time. - Grethe Bråstein, NAV-leder Klepp. - Åse Kyllingstad Hatteland, Barnehagesjef Klepp - Gunvor Holmen, Sosial seksjonen leder Klepp. - Anders Gjerdseth, Oppvekstleder Klepp. - Trond Nessa, Prosjektleder Time og Klepp. 6

7 2. Fattigdom 2.1 Hva er fattigdom? Mange har en intuitiv forståelse av hva fattigdom er, men det er allikevel vanskelig å komme til enighet om hvordan fattigdom skal måles og forstås. Når fattigdom forstås som det å mangle økonomiske ressurser for å dekke grunnleggende behov, er det snakk om en absolutt definisjon av fattigdom. I slike tilfeller vil fattigdom ofte bli avgrenset ved den inntekten som trengs for å kunne kjøpe forhåndsdefinerte goder og tjenester. En slik definisjon blir ofte brukt i utviklingsland. I utviklede land er det derimot vanlig å bruke en relativ definisjon av fattigdom. Her forstås fattigdom som det å ikke kunne holde følge med inntektsnivået eller levestandarden til andre i samfunnet. «Personer som har betydelig lavere inntekt eller dårligere levekår enn andre i samfunnet, blir da definert som fattige» (Nadim og Nielsen 2009:13). I et slikt perspektiv vil fattigdommen øke om enkelte blir hengende etter i en velstandsøkning som de fleste andre får del i, uten at de fattige får det dårligere i absolutt forstand (Hagen og Lødemel 2003:213). I en relativ fattigdomsdefinisjon kan flere mål på fattigdom benyttes, men det vanligste er å ta utgangspunkt i medianinntekten 1 i landet. Hvor fattigdomsgrensen legges er et normativt spørsmål, og det er ingen enkelt inntektsgrense hvor man finner en tydelig overgang fra en gode til dårlige levestandard. I Norge og resten av Europa er det vanlig å ta utgangspunkt i EUs mål på fattigdom som ligger på 60 % av medianinntekten. Det er da snakk om husholdningsinntekt etter skatt. EUs fattigdomsmål tar også hensyn til husholdningens størrelse og sammensetning ved bruk av en ekvivalenskalender (Nadim og Nielsen 2009:14). I denne teksten bruker vi EUs mål på fattigdom dersom ikke annet blir presisert. Begrepet barnefattigdom vil videre i teksten avgrenses til barn som bor i husholdninger med en ekvivalent husholdningsinntekt som er mindre enn 60 % av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge. 1 «det vil si den inntekten som deler befolkningen i to, slik at halvparten har en inntekt over, mens halvparten ligger under» (Nadim og Nielsen 2009:13) 7

8 2.2 Fattigdom i Time og Klepp Statistisk sentralbyrå (SSB) kom i mai 2012 ut med nye tall på barnefattigdom i Norge. Det er ikke mulig å presentere tall som er nyere enn 2010, da målet på fattigdom i denne sammenheng tar utgangspunkt i inntekt. I 2010 hadde Time kommune 238 fattige barn boende i sin kommune. Samme år hadde Klepp kommune 273 fattige barn. Prosentvis hadde Klepp og Time tilnærmet likt antall fattige barn. Se figur en og to for å se utviklingen fra 2000 til Figur 1. Tabellen viser antall barn boende i familier som ut fra EUs fattigdomsgrense anses som fattige. Tallene er hentet fra 8

9 Klepp kommune Figur 2. Tabellen viser antall barn boende i familier som ut i fra EUs fattigdomsgrense anses som fattige. Tallene er hentet fra Både Klepp og Time har hatt en prosentvis nedgang siden 2008, selv om antallet fattige barn gikk opp i Time fra 2009 til Som det kommer frem i figur tre, er både Klepp med 5,6 prosent og Time med 5,5 prosent barnefattigdom under snittet i både Rogaland og Norge, i Time Klepp Rogaland Hele landet 9 % 5,5 % 5,6 % 6,5 % Figur 3. Tabellen viser andel fattige barn prosentvis i Time, Klepp, Rogaland og hele Norge. Tallene er hentet fra 9

10 Figur 4. Kommuner i Rogaland med under 5 prosent barnefattigdom i Tallene er hentet fra Forsand, Sokndal, Tysvær, Randaberg, Rennesøy og Gjesdal er de kommunene i Rogaland med prosentvis lavest barnefattigdom. Som figur fire viser, har de under 5 prosent barnefattigdom. 2.3 Region Når man ser på medianinntekt etter skatt for alle husholdninger var Rogaland og Akershus de fylkene i Norge med høyest medianinntekt i Akershus ligger øverst med en medianinntekt på kroner , mens Rogaland ligger hakk i hel med en medianinntekt på kroner I Norge er den samlede medianinntekt på kroner Om fattigdomsvurderingen ble gjort ut fra Rogalands medianinntekten, som ligger kroner over landsgjennomsnittet, ville man fått en økning i antall fattige barn i Rogaland ( Med utgangspunkt i de høye lønningene har også kostnadsnivået i regionene gått opp. Rogaland har fått et press marked med tanke på leie og kjøp av bolig. Noe av grunnen kan ses i sammenheng med det aktive næringslivet i regionene, da spesielt innen oljesektoren. Det økte kostnadsnivået er ekstra utfordrende for lavinntektsgrupper. 10

11 2.3.1 Trekk i rammetilskudd Både Time og Klepp har relativt lav andel sosiale problemer sett ut i fra landsgjennomsnittet. I beregning av utgiftsbehov i forhold til de statlige rammetilskuddene 2013 (utgiftutjevnings tilskudd) blir begge kommunene trukket på flere av postene som omhandler sosiale forhold. Dette indikerer at kommunene ligger under landsgjennomsnittet på enkelte av postene og får derfor trekk i rammetilskuddene. Time og Klepp blir blant annet trukket for: - barn 0-15 år med enslige forsørgere - fattige - uføre år - opphopningsindeks 2 For de ovenfor nevnte postene blir Time kommune trukket kr i Klepp kommune blir trukket kr Til tross for at begge kommunene har relativt lav andel sosiale problemer sammenlignet med landsgjennomsnittet, finnes det personer i kommunene som har ( ) betydelig lavere inntekt eller dårligere levekår enn andre i samfunnet ( )» (Nadim og Nielsen 2009:13). Disse står i fare for å bli sosial ekskludert, da de ikke har økonomi til å kunne delta på det flertallet har mulighet til. Å vokse opp i en familie med lav inntekts i et lokalsamfunn hvor det er relativt får sosiale problemer kan tydeliggjøre forskjellene. 2.4 Fattigdom er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Forskning viser at enkelte grupper er mer utsatt enn andre. Følgende barn har størst risiko for å oppleve fattigdom: Barn med forsørgere som ikke deltar i arbeidslivet. Barn i familier der kun en eller ingen av forsørgerne er i arbeid, og der familiene er avhengig av trygdeytelser og sosialhjelp. 2 Skilte/separerte, personer med lav inntekt og arbeidsledige. 11

12 Barn med en forsørger. Barn i familier med kun en forsørger har nærmere 2,5 ganger så stor sjanse for å falle under kategorien fattige, enn barn med to forsørgere. Barn av enslige mødre er spesielt utsatte for å oppleve fattigdom. Barn i familier med mer enn tre barn. Høyt antall barn i husstanden øker også sannsynligheten for å havne i lavinntektsgruppen. De siste årene har denne sammenhengen blitt tydeligere. Barn med innvandrerbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i gruppen med lav inntekt (Herud og Naper 2012:25 og Nadim og Nielsen 2009:23). Data i fra NAV Time og NAV Klepp er i samsvar med den nasjonale forskningen. 2.5 Konsekvenser av fattigdom Sosial eksklusjon Det er en sammenheng mellom økonomisk fattigdom og sosial eksklusjon. Studier gjennomført både internasjonalt og i Norge viser at lav inntekt og mangel på forbruksgoder øker risikoen for at barn blir sosialt isolert og følelse av ensomhet. Når økonomien er dårlig vil det særlig over tid bli vanskelig å delta i aktiviteter som koster penger, opprettholde et forbruk på samme nivå som venner, eller reise på ferier. Det er viktig for barns inkludering at forholdene blir lagt til rette for at barn og unge kan delta i rimelig grad (Backe-Hansen 2006:20-21). Forskning gjort i Norge fant at ungdom som selv definerer familieøkonomien som dårlig i mindre grad deltar på skole- og fritidsaktiviteter, de opplever oftere å ikke ha faste venner og føle seg oftere ensomme, mobbet og upopulære (Halvorsen 2011:50). Det er ikke til å unngå at barn og unge fra familier med dårlig økonomi har mindre muligheter enn andre. Dette er særlig tilfelle når den dårlige økonomien vedvarer over flere år og familien ikke har et støttende nettverk (Backe-Hansen 2006:21). Det er ikke et mål å forfekte at alle skal ha et like høyt forbruk, men forhold bør allikevel legges til rette for at deltakelse i sosiale sammenhenger blir mulig, for på den måte forebygge sosial eksklusjon. 12

13 Å forebygge sosial eksklusjon handler om å la barn ha mulighet til å delta. Det å ha for mange ekskluderende erfaringer fører til taps- og nederlagsopplevelser som medfører risiko for dårlig trivsel, nedsatt velvære og senere problemutvikling. Positive opplevelser gjennom å kunne delta, kan motvirke risikoene som er knyttet til fattigdom (ibid) Sosialarv Både internasjonale og norske studier har vist at lav inntekt, eller manglende inntekt i barndomsårene, øker sjansene for fattigdom og sosialhjelpsmottak som voksen. I Norge kommer det frem at barn som har vokst opp med fattige foreldre har 10 ganger så høy risiko for å motta sosialhjelp i voksen alder, sammenlignet med barn som vokser opp uten økonomiske problemer. Det er knyttet en del usikkerhet til hvorvidt effektene av økonomisk deprivasjon er direkte sammenhenger, eller om den sosiale arven er knyttet til annen levekårsproblematikk (Halvorsen, Lasen, Lorentzen, Oppedal og Seim 2011: ) Helse knyttet til fattigdom Det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og helse. De siste 20 årene har det vært en bedring i helsetilstanden for alle befolkningsgrupper i Norge, men bedringen har generelt vært best i familier med lang utdannelse og høy inntekt (Smeland 2012:12). Familienes økonomi har betydning for barns helse. Barn av foreldre med høy inntekt og utdannelse har et sunnere kosthold, er ofte mer fysisk aktive og røyker mindre. Barn som tilhører eneforsørgerhusholdninger, ikke-vestlige familier og familier med flere barn og liten tilknytning til yrkeslivet er spesielt utsatt grupper (ibid:19). 2.6 Barnehage og skole Barnehage og skole er viktige institusjoner i barns liv. Her blir barn gitt mulighet til inkludering, deltagelse, vennskap, mestring og tilegnelse av kunnskap. Samtidig kan også barnehage og skole forsterke marginaliseringsprosesser gjennom at sosioøkonomisk status og kunnskapsnivå blir synlig (Arnesen 2011:119). Norge er et av de landene i verden der familiebakgrunn har mest innvirkning på elevers prestasjoner (Halvorsen, Larsen, Lorentzen, Oppedal og Seim 2011:178). Det er derfor viktig at Time og Klepp tilbyr gode skoler med 13

14 dyktige lærere som gir god faglig og sosial læring, og kan møte fattigdomsproblematikken på en profesjonell måte. Det finnes få formelle hindringer for å ta utdannelse i Norge. Det er allikevel slik at elevers familiebakgrunn og sosioøkonomiske status har konsekvenser for fordeling av utdanningsressurser og mulighet til å utnytte dem (Arnesen 2011:119). Å mestre utdanningsløpet er viktig for barn og unges fremtid. En trygg og god skolegang, fri for sosial ekskludering, vil lede til at flere unge kan fullføre videregående skole, får seg jobb og bryter den sosiale arven. 2.7 Røster inn i handlingsplanen For prosjektgruppen har det vært viktig å få inn meninger og forslag til tiltak fra ulike grupper og instanser. Blant annet har ledere innen skole og barnehage, barnevern, frivilligsentralene i Klepp og Time, fritidsseksjonen, psykisk helsetjeneste i Klepp og ledergruppen til rådmannen i begge kommunene, kommet med forslag til tiltak. Det har også vært et mål at barnets og foreldres stemme skal komme frem gjennom handlingsplanen. Det er derfor hentet inn informasjon gjennom samtaler med elevrådsstyrer på en barneskole i både Klepp og Time. Det er også innhentet informasjon gjennom samtaler med foreldre som er en del av NAVs kvalifiseringsprogram. Det er av hensyn til barnet ikke hentet direkte opplysninger fra barn som er under fattigdomsgrensen, da dette muligens ville blitt opplevd stigmatiserende. Gjennom samtaler med elevrådsrepresentanter på barneskoler i Time og Klepp kom det frem at barna ikke kunne forstå hvorfor fordelingen av goder ikke var mer rettferdig og hvorfor barn som vokser opp i familier med svak økonomi ikke får mer hjelp. «Det er litt rart å tenke på at noen ikkje har så mykje ting som me he, og då pleie dei og sjule det for dei vil ikkje at noen skal mobbe dei for dei er fattigere en åss andre» (Elevrådsrepresentant). Foreldre med forsørgeransvar som deltar i NAVs kvalifiseringsprogram trakk frem utfordringer med svak økonomi knyttet til fritidsaktiviteter, sportsutstyr og andre sosiale arrangement som barna ønsket å delta på. Svak økonomi ledet til at barna ofte måtte avstå fra 14

15 aktiviteter. «Min datter ønsket å begynne å ri sammen med en norsk venninne, men vi hadde ikke penger til det. Hun reiste sammen med venninnen til stallen for å se på i to år, men nå har hun sluttet å bli med. Hun sa det gjorde vondt i hjerte å bare se på» (Deltager i Kvalifiseringsprogrammet). 15

16 3. Statlige føringer 3.1 Plan mot fattigdom Siden 2002 har statlige handlingsplaner mot fattigdom og ulike offentlige utredninger problematisert oppvekst og levekår til barn fra familier med lav inntekt. Både i Tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr 6 ( )) og Handlingsplan mot fattigdom (2006) blir barn og unge tatt opp som viktige satsningsområder i kampen mot fattigdom. «Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøtning som har sammenheng med fattigdomsproblematikk. Det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utesteng fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng ( ) Dette er ikke minst viktig for å hindre at fattigdom og sosial utstøting går i arv» (Sosialdepartementet 2002:6). «Bekjempelse av barnefattigdom er viktig for å sikre barns velferd på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert i eget voksenliv. ( ) Regjeringen vil iverksette tiltak for at barn og unge i vanskeligstilte familier kan delta på lik linje med andre. ( ) Regjeringen vil styrke arbeidet rettet mot sårbare grupper av barn og unge for å forhindre at fattigdom går i arv» (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2006:5). Som et av flere virkemidler i kampen mot fattigdom har kommuner fått tilskudd fra Arbeidsog velferdsdirektoratet gjennom tilskuddsordningen «Styrket innsats mot barnefattigdom». Denne innsatsen skal være med å motvirke de negative konsekvensene knyttet til å vokse opp i fattigdom både på kort og lengre sikt (Lescher-Nuland 2011:6). Den statlige satsningen mot fattigdom kan deles inn i tre grupper av tiltak: Forebyggende tiltak (eksempelvis utdanningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk). Direkte fattigdomsreduserende tiltak (eksempelvis skattepolitikk eller trygdepolitikk) Avhjelpende tiltak (eksempelvis tilskuddsordninger, helsepolitikk, boligpolitikk) De kommunale tilskuddsmidlene for bekjempelse av barnefattigdom, som Time og Klepp har mottatt, havner hovedsakelig i den sistnevnte kategorien av tiltak. Det vil si at det som oftest er lindrende eller kompenserende tiltak det fokuseres på, men kommunale handlingsplaner kan også inneholde elementer av de andre kategoriene (ibid). 16

17 Foruten regjeringens fokus på at fattige barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, handler også fattigdomsbekjempelsen om at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid samt å bedre levekårene for vanskeligstilte (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2006:4) Relevante offentlige skriv Stortingsmelding nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom Stortingsproposisjon nr. 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Statsbudsjettet. Vedlegg Handlingsplan mot fattigdom 2006 Stortingsmelding nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr. 16 ( ) Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller FNs barnekonvensjon norske barns rettigheter FNs barnekonvensjon, med tilleggsprotokoller, ble inkorporert i norsk lov i FNs barnekonvensjon ble dermed del av norsk lovgivning, og ved motstrid skal FNs barnekonvensjon gå foran annen lovgiving (Smith 2008:23-24). Artikkel 27, som omhandler barns rett til en adekvat levestandard, og artikkel 31, som omhandler barns rett til fritid og lek, er spesielt relevante i forhold barnefattigdom i Time og Klepp. Artikkel Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barns fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levekår som er nødvendige for barnets utvikling. 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammene av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materielle hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. 4. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre inndriving av underholdsbidrag for barnet fra foreldrene eller andre personer som har økonomisk ansvar for barnet, enten de bor i vedkommende stat eller i utlandet. Særlig når personer som har økonomisk ansvar for barnet bor i en annen stat enn barnet, skal partene fremme tilslutning til internasjonale 17

18 avtaler eller inngåelse av slike avtaler så vel som utarbeidelse av andre egnede ordninger. Til tross for at fattigdomsbekjempelse har stått på den politiske agendaen de siste årene, har vi likevel hatt en økning i antall fattige barn. Fattigdom blant barn står i konflikt med artikkel 27 som sier at barn har rett på en adekvat levestandard. I FNs barnekomites tilbakemeldinger til Norges periodiske rapport i 2010 trekkes det blant annet frem: Komiteen merker seg den økte fokuseringen på barns som lever under fattigdomsgrensen ( ) Komiteen hilser velkommen tiltak som er rettet mot familier og barn, men det bekymrer komiteen at tiltakene ikke spesifikt beskytter barn mot den negative effekten som fattigdom har på utvikling, helse og utdanning (FNs barnekomite 2010:10). Videre kommer komiteen med anbefalinger om at Norge må treffe tiltak for å beskytte barn som lever i fattigdom mot skadelige følger av denne situasjonen. De trekker også frem en generell bekymring for at det er geografiske variasjoner i barnefattigdommen (ibid). Artikkel Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. Artikkel 31 kommuniserer tydelig barns rett til lek og fritid, med fokus på fritidsaktiviteter og tilgang til kunst- og kulturliv. Når det i artikkel 27 nevnes at barn har rett på en levestandard som er tilstrekkelig for barns fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling, vil et positivt familiemiljø, tilgang til skole og fritidsaktiviteter i stor grad dekke dette behovet. En utilstrekkelig familieøkonomi vil derimot kunne skape betydelige vansker for slik livsutfoldelse som nevnes i artikkel 27 og 31. FNs barnekomite trekker frem at oppvekst i relativ fattigdom kan lede til undergraving av barns velvære, dets sosiale inkludering og selvfølelse, og redusere mulighetene for læring og utvikling (Oppedal 2008:194). 18

19 I Norge blir utdanning og helsehjelp i stor grad dekket av den norske stat, men når det kommer til fritidsaktiviteter finnes ikke den samme offentlige finansieringen. Her forutsettes det at aktivitetene blir finansiert av deltagerne. «Slike aktiviteter hører klart til en tilfredsstillende levestandard i et land som Norge» (ibid:196). Når den norske stat har valgt å slutte seg til FNs barnekonvensjon blir det ut i fra et rettighetsperspektiv viktig å bistå barn fra familier med lav inntekt til å kunne delta på fritidsaktiviteter, da deltagelse er barns rettighet. 19

20 4. Lokal virksomhet 4.1 Virksomhet i Time og Klepp Det finnes flere i Time og Klepp som yter tjenester som berører barnefattigdomsproblematikken. Også frivillige og humanitære organisasjoner berører feltet, eksempelvis Røde Kors og Frivilligsentralen. NAV er sentral i fattigdomsbekjempelse i begge kommunene. Her jobbes det blant annet med å få arbeidsledige ut i jobb, trygdeordninger og økonomisk støtte gjennom sosialhjelp og annen utgiftsdekking. Barnevernstjenesten møter denne gruppen barn og unge i deres arbeid. De gir blant annet veiledning og økonomisk støtte. Helsestasjonene møter barn, unge og foreldre, og er i posisjon til å identifisere familier med spesielle utfordringer. Ansatte i barnehager og skoler treffer barna i kommunene daglig og er i en i en unik situasjon for å møte og se det enkelte barnet. Introduksjonsprogrammet er også en viktig arena for sosial inkludering og er et ressurssenter med tanker på personer med innvandrerbakgrunn. SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. I deres virke møter de blant annet ungdom som er innenfor målgruppen for dette prosjektet. SLT jobber blant annet for at de ressursene som alt foreligger blir mer samordnet og målrettet. Kommunene driver også boligsosialt arbeid for grupper som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 4.2 Time kommune I kommuneplan , Trygg og fremtidsrettet, finner man fire hovedtemaer: - Time for alle - Livsglede og kultur 20

21 - Trygg i nærmiljøet - Utvikling Temaene «Time for alle» og «Livsglede og kultur» er spesielt relevante i barnefattigdomsprosjektet. Det blir i kommuneplanen presisert at kommunen er for alle samt at i «Time blir innbyggjarar og gjester møtte med respekt og likeverd» (Kommuneplan Time 2011:7). Time ønsker å være «eit regionalt senter for kultur, der alle har høve til å delta i aktivitetar som gir nye impulsar og aukar livskvaliteten. Innbyggarane har tilgang til kunnskap, kompetanse og varierte fritidstilbod» (2011:8). Barnefattigdomsprosjektet bygger på verdiene om respekt, likeverd og sosial inkludering. Barns mulighet til deltagelse i ulike aktiviteter knyttet til sport og kultur er avgjørende for barn og unges utvikling, livskvalitet og følelse av likeverd Relaterte planer - Kommuneplan Folkehelse prosjektplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan plan Boligsosial handlingsplan Klepp kommune I kommuneplan , Å bu i Klepp, er fokuset på barn tydelig. Klepp kommune har i en årrekke arbeidet etter visjonen «Barna vår fremtid», som vil være kommunens visjon i årene som kommer. Visjonen deles inn i tre verdier: - Romslig og robust - Aktiv og trygg 21

22 - Bruk og bærekraft Verdiene «Romslig og robust» og «Aktiv og trygg» er spesialet relevante inn mot barnefattigdom. I kommuneplanen kommer det frem at «Romslig og robust» forutsetter mulighet for deltakelse og inkludering (Kommuneplan Klepp 2010:6). Verdiene «Aktiv og trygg» handler blant annet om å arbeide for et trygt lokalsamfunn gjennom å «( ) utjamna skilnader og ha fokus på likeverd og like muligheter» (Kommuneplan 2010:7). Barnefattigdomsprosjektet bygger på disse verdiene Relaterte planer - Kommuneplan (Samfunnsdel). - Kommunedelplan for fysisk aktivitet Boligsosial handlingsplan plan

23 5. Tiltaksplan 5.1 Vurderinger I Time og Klepp bor det til sammen 511 barn som lever i relativ fattigdom (ssb.no). Time og Klepp erkjenner at det finnes fattigdom i kommunene. Hovedstrategien for å bekjempe fattigdom er å sikre inntekt gjennom sysselsetting. Men det finnes samtidig deler av befolkningen som ikke lar seg sysselsette i lønnet arbeid. Det offentlige har et ansvar for at disse gruppene får et anstendig livsgrunnlag. Hovedansvaret for dette ligger hos NAV. Det blir naturlig å fokusere på store husholdninger, husholdninger uten tilknytning til arbeidslivet, hushold som mottar sosialhjelp, hushold med enslige forsørgere, og hushold med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn, da disse gruppene har vist seg å være spesielt utsatte for fattigdom. Hovedfokuset vil være på barn og unges situasjon i disse husholdningene. På kort sikt er det ønskelig å minimere opplevelsen av fattigdom, mens det på lengre sikt er ønskelig å jobbe for at barna kommer gjennom et utdanningsløp som kvalifiserer for arbeidsliv. Med tanke på fremtidig forebygging av fattigdom vil dette være det viktigste satsningsområdet. 5.2 Målsetting Målet for prosjektet er å utvikle og forankre en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. Med utgangspunkt i det overordnede målet jobbes det for å: - Styrke det sosiale og forebyggende arbeidet - Iverksette sosiale og helseforebyggende tiltak ovenfor målgruppen - Samordne de lokale tiltakene på en bedre måte - Styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant kommunale og frivillige aktører 23