Handlingsplan mot barnefattigdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan mot barnefattigdom 2013-2016"

Transkript

1 Handlingsplan mot barnefattigdom

2 Sammendrag Antallet fattige barn (0-18 år) har steget de siste årene. I 2010 bodde det barn i Norge som ble definert som fattige. Samme periode bodde det 511 fattige barn i Time og Klepp. Siden 2002 har statlige handlingsplaner mot fattigdom og ulike offentlige utredinger fått et tydeligere fokus på oppvekst og levekår til barn fra familier med lav inntekt. Myndighetene har oppfordret kommuner til å sette fokus på barnefattigdom. Både Time og Klepp har valgt å sette i gang et treårig barnefattigdomsprosjekt. Det ble sett som formålstjenlig å gjennomføre et fellesprosjekt for Time og Klepp. Å vokse opp i en familie med lav inntekt er utfordrende. Ofte vil barn som vokser opp i familier som har dårlig inntekt oppleve å bli sosialt ekskludert ved at de ikke har mulighet til å delta på aktiviteter med kostnader. Det er også en sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og helse, hvor man ser at barn fra familier med lav inntekt spiser usunnere, de er ofte mindre aktive og røyker mer enn barn i fra familier med høy inntekt og høy utdannelse. Forskning viser også at barn som vokser opp i familier med lav inntekt har større sjanse for selv å oppleve lav inntekt i voksen alder. Målet med prosjektet er å utvikle og forankre en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. Forslagene til tiltak som kommer frem i denne handlingsplanen er blitt sortert etter prosjektets fem strategier. Strategi 1. Få folk i arbeid og sikre rimelig inntekt i barnefamilier (hjem). Strategi 2. Sosial inkludering av barn og unge (fritid). Strategi 3. Jobbe for å hindre sosial ekskludering i barnehage og skole. Strategi 4. Kompetanseheving i kommunene. Strategi 5. Trygg og sikker plass å bo for alle. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Fattigdom Hva er fattigdom? Fattigdom i Time og Klepp Region Trekk i rammetilskudd Konsekvenser av fattigdom Sosial eksklusjon Sosialarv Helse knyttet til fattigdom Barnehage og skole Røster inn i handlingsplanen Statlige føringer Plan mot fattigdom Relevante offentlige skriv FNs barnekonvensjon norske barns rettigheter Lokal virksomhet Virksomhet i Time og Klepp Time kommune Relaterte planer Klepp kommune Relaterte planer Tiltaksplan Vurderinger

4 5.2 Målsetting Strategier Tiltaksoversikt Rangering av tiltak Kilder

5 1. Bakgrunn Time og Klepp kommunes barnefattigdomsprosjekt bygger på regjeringens mål om å bekjempe fattigdom, noe som ble konkretisert i Handlingsplan mot fattigdom 2006 (se kapittel 3). Her pekes det på at fattigdom kan føre til sosial eksklusjon i oppveksten, og at barn som vokser opp i fattige familier har større risiko for å bli fattige som voksne (Arbeidsog inkluderingsdepartementet 2006). I 2009 la FAFO (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) frem rapporten Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografiske variasjoner. Formålet med rapporten var blant annet å: - klarlegge omfanget av barnefattige i Norge - se på de kommunale variasjoner - se på utviklingen av barnefattige i perioden 2000 til kartlegge hvilke grupper som er spesielt utsatt for å vokse opp i husholdninger med en inntekt under fattigdomsgrensen Rapporten viser til en drastisk økning i barnefattigdom i Norge i tidsrommet Time og Klepp hadde også en kraftig økning i barnefattigdom. I Time økte antallet barnefattige fra 114 (3,0 prosent) i 2000, til 222 (5,5 prosent) i Samme periode hadde Klepp en økning i barnefattige fra 105 (2,7 prosent) til 257 (5,7 prosent) (Nadim og Nielsen 2009:90). Myndighetene har oppfordret kommunene til å sette fokus på barnefattigdom. Både Klepp og Time har sett det som hensiktsmessig å søke tilskuddsmidler til å drive et barnefattigdomsprosjekt. Det ble også vurdert som formålstjenlig å gjennomføre et fellesprosjekt for Time og Klepp. Gjennom Rådmannen i begge kommunene er det gitt mandat til et samarbeidsprosjekt med formål å utvikle og forankre en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. Handlingsplanen er for tidsperioden I 2011 fikk Time og Klepp innvilget kroner til gjennomføring av prosjektet. Disse midlene er overført til 2012, da det gikk noe tid før prosjektet var klart for oppstart. 5

6 Prosjektgruppen er sammensatt av representanter fra begge kommunene og fra ulike instanser. Dette har gitt et bredt erfarings- og kunnskapsgrunnlag. Deltagerne fra prosjektgruppen er: - Else Rege Grannes, NAV-leder Time. - Ingve Kindervaag, Rådgiver Time. - Elizabeth Stangeland, SLT-koordinator Time. - Else Karin Bukkøy, Barnevernsleder Time. - Grethe Bråstein, NAV-leder Klepp. - Åse Kyllingstad Hatteland, Barnehagesjef Klepp - Gunvor Holmen, Sosial seksjonen leder Klepp. - Anders Gjerdseth, Oppvekstleder Klepp. - Trond Nessa, Prosjektleder Time og Klepp. 6

7 2. Fattigdom 2.1 Hva er fattigdom? Mange har en intuitiv forståelse av hva fattigdom er, men det er allikevel vanskelig å komme til enighet om hvordan fattigdom skal måles og forstås. Når fattigdom forstås som det å mangle økonomiske ressurser for å dekke grunnleggende behov, er det snakk om en absolutt definisjon av fattigdom. I slike tilfeller vil fattigdom ofte bli avgrenset ved den inntekten som trengs for å kunne kjøpe forhåndsdefinerte goder og tjenester. En slik definisjon blir ofte brukt i utviklingsland. I utviklede land er det derimot vanlig å bruke en relativ definisjon av fattigdom. Her forstås fattigdom som det å ikke kunne holde følge med inntektsnivået eller levestandarden til andre i samfunnet. «Personer som har betydelig lavere inntekt eller dårligere levekår enn andre i samfunnet, blir da definert som fattige» (Nadim og Nielsen 2009:13). I et slikt perspektiv vil fattigdommen øke om enkelte blir hengende etter i en velstandsøkning som de fleste andre får del i, uten at de fattige får det dårligere i absolutt forstand (Hagen og Lødemel 2003:213). I en relativ fattigdomsdefinisjon kan flere mål på fattigdom benyttes, men det vanligste er å ta utgangspunkt i medianinntekten 1 i landet. Hvor fattigdomsgrensen legges er et normativt spørsmål, og det er ingen enkelt inntektsgrense hvor man finner en tydelig overgang fra en gode til dårlige levestandard. I Norge og resten av Europa er det vanlig å ta utgangspunkt i EUs mål på fattigdom som ligger på 60 % av medianinntekten. Det er da snakk om husholdningsinntekt etter skatt. EUs fattigdomsmål tar også hensyn til husholdningens størrelse og sammensetning ved bruk av en ekvivalenskalender (Nadim og Nielsen 2009:14). I denne teksten bruker vi EUs mål på fattigdom dersom ikke annet blir presisert. Begrepet barnefattigdom vil videre i teksten avgrenses til barn som bor i husholdninger med en ekvivalent husholdningsinntekt som er mindre enn 60 % av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge. 1 «det vil si den inntekten som deler befolkningen i to, slik at halvparten har en inntekt over, mens halvparten ligger under» (Nadim og Nielsen 2009:13) 7

8 2.2 Fattigdom i Time og Klepp Statistisk sentralbyrå (SSB) kom i mai 2012 ut med nye tall på barnefattigdom i Norge. Det er ikke mulig å presentere tall som er nyere enn 2010, da målet på fattigdom i denne sammenheng tar utgangspunkt i inntekt. I 2010 hadde Time kommune 238 fattige barn boende i sin kommune. Samme år hadde Klepp kommune 273 fattige barn. Prosentvis hadde Klepp og Time tilnærmet likt antall fattige barn. Se figur en og to for å se utviklingen fra 2000 til Figur 1. Tabellen viser antall barn boende i familier som ut fra EUs fattigdomsgrense anses som fattige. Tallene er hentet fra 8

9 Klepp kommune Figur 2. Tabellen viser antall barn boende i familier som ut i fra EUs fattigdomsgrense anses som fattige. Tallene er hentet fra Både Klepp og Time har hatt en prosentvis nedgang siden 2008, selv om antallet fattige barn gikk opp i Time fra 2009 til Som det kommer frem i figur tre, er både Klepp med 5,6 prosent og Time med 5,5 prosent barnefattigdom under snittet i både Rogaland og Norge, i Time Klepp Rogaland Hele landet 9 % 5,5 % 5,6 % 6,5 % Figur 3. Tabellen viser andel fattige barn prosentvis i Time, Klepp, Rogaland og hele Norge. Tallene er hentet fra 9

10 Figur 4. Kommuner i Rogaland med under 5 prosent barnefattigdom i Tallene er hentet fra Forsand, Sokndal, Tysvær, Randaberg, Rennesøy og Gjesdal er de kommunene i Rogaland med prosentvis lavest barnefattigdom. Som figur fire viser, har de under 5 prosent barnefattigdom. 2.3 Region Når man ser på medianinntekt etter skatt for alle husholdninger var Rogaland og Akershus de fylkene i Norge med høyest medianinntekt i Akershus ligger øverst med en medianinntekt på kroner , mens Rogaland ligger hakk i hel med en medianinntekt på kroner I Norge er den samlede medianinntekt på kroner Om fattigdomsvurderingen ble gjort ut fra Rogalands medianinntekten, som ligger kroner over landsgjennomsnittet, ville man fått en økning i antall fattige barn i Rogaland (www.ssb.no). Med utgangspunkt i de høye lønningene har også kostnadsnivået i regionene gått opp. Rogaland har fått et press marked med tanke på leie og kjøp av bolig. Noe av grunnen kan ses i sammenheng med det aktive næringslivet i regionene, da spesielt innen oljesektoren. Det økte kostnadsnivået er ekstra utfordrende for lavinntektsgrupper. 10

11 2.3.1 Trekk i rammetilskudd Både Time og Klepp har relativt lav andel sosiale problemer sett ut i fra landsgjennomsnittet. I beregning av utgiftsbehov i forhold til de statlige rammetilskuddene 2013 (utgiftutjevnings tilskudd) blir begge kommunene trukket på flere av postene som omhandler sosiale forhold. Dette indikerer at kommunene ligger under landsgjennomsnittet på enkelte av postene og får derfor trekk i rammetilskuddene. Time og Klepp blir blant annet trukket for: - barn 0-15 år med enslige forsørgere - fattige - uføre år - opphopningsindeks 2 For de ovenfor nevnte postene blir Time kommune trukket kr i Klepp kommune blir trukket kr Til tross for at begge kommunene har relativt lav andel sosiale problemer sammenlignet med landsgjennomsnittet, finnes det personer i kommunene som har ( ) betydelig lavere inntekt eller dårligere levekår enn andre i samfunnet ( )» (Nadim og Nielsen 2009:13). Disse står i fare for å bli sosial ekskludert, da de ikke har økonomi til å kunne delta på det flertallet har mulighet til. Å vokse opp i en familie med lav inntekts i et lokalsamfunn hvor det er relativt får sosiale problemer kan tydeliggjøre forskjellene. 2.4 Fattigdom er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Forskning viser at enkelte grupper er mer utsatt enn andre. Følgende barn har størst risiko for å oppleve fattigdom: Barn med forsørgere som ikke deltar i arbeidslivet. Barn i familier der kun en eller ingen av forsørgerne er i arbeid, og der familiene er avhengig av trygdeytelser og sosialhjelp. 2 Skilte/separerte, personer med lav inntekt og arbeidsledige. 11

12 Barn med en forsørger. Barn i familier med kun en forsørger har nærmere 2,5 ganger så stor sjanse for å falle under kategorien fattige, enn barn med to forsørgere. Barn av enslige mødre er spesielt utsatte for å oppleve fattigdom. Barn i familier med mer enn tre barn. Høyt antall barn i husstanden øker også sannsynligheten for å havne i lavinntektsgruppen. De siste årene har denne sammenhengen blitt tydeligere. Barn med innvandrerbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i gruppen med lav inntekt (Herud og Naper 2012:25 og Nadim og Nielsen 2009:23). Data i fra NAV Time og NAV Klepp er i samsvar med den nasjonale forskningen. 2.5 Konsekvenser av fattigdom Sosial eksklusjon Det er en sammenheng mellom økonomisk fattigdom og sosial eksklusjon. Studier gjennomført både internasjonalt og i Norge viser at lav inntekt og mangel på forbruksgoder øker risikoen for at barn blir sosialt isolert og følelse av ensomhet. Når økonomien er dårlig vil det særlig over tid bli vanskelig å delta i aktiviteter som koster penger, opprettholde et forbruk på samme nivå som venner, eller reise på ferier. Det er viktig for barns inkludering at forholdene blir lagt til rette for at barn og unge kan delta i rimelig grad (Backe-Hansen 2006:20-21). Forskning gjort i Norge fant at ungdom som selv definerer familieøkonomien som dårlig i mindre grad deltar på skole- og fritidsaktiviteter, de opplever oftere å ikke ha faste venner og føle seg oftere ensomme, mobbet og upopulære (Halvorsen 2011:50). Det er ikke til å unngå at barn og unge fra familier med dårlig økonomi har mindre muligheter enn andre. Dette er særlig tilfelle når den dårlige økonomien vedvarer over flere år og familien ikke har et støttende nettverk (Backe-Hansen 2006:21). Det er ikke et mål å forfekte at alle skal ha et like høyt forbruk, men forhold bør allikevel legges til rette for at deltakelse i sosiale sammenhenger blir mulig, for på den måte forebygge sosial eksklusjon. 12

13 Å forebygge sosial eksklusjon handler om å la barn ha mulighet til å delta. Det å ha for mange ekskluderende erfaringer fører til taps- og nederlagsopplevelser som medfører risiko for dårlig trivsel, nedsatt velvære og senere problemutvikling. Positive opplevelser gjennom å kunne delta, kan motvirke risikoene som er knyttet til fattigdom (ibid) Sosialarv Både internasjonale og norske studier har vist at lav inntekt, eller manglende inntekt i barndomsårene, øker sjansene for fattigdom og sosialhjelpsmottak som voksen. I Norge kommer det frem at barn som har vokst opp med fattige foreldre har 10 ganger så høy risiko for å motta sosialhjelp i voksen alder, sammenlignet med barn som vokser opp uten økonomiske problemer. Det er knyttet en del usikkerhet til hvorvidt effektene av økonomisk deprivasjon er direkte sammenhenger, eller om den sosiale arven er knyttet til annen levekårsproblematikk (Halvorsen, Lasen, Lorentzen, Oppedal og Seim 2011: ) Helse knyttet til fattigdom Det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og helse. De siste 20 årene har det vært en bedring i helsetilstanden for alle befolkningsgrupper i Norge, men bedringen har generelt vært best i familier med lang utdannelse og høy inntekt (Smeland 2012:12). Familienes økonomi har betydning for barns helse. Barn av foreldre med høy inntekt og utdannelse har et sunnere kosthold, er ofte mer fysisk aktive og røyker mindre. Barn som tilhører eneforsørgerhusholdninger, ikke-vestlige familier og familier med flere barn og liten tilknytning til yrkeslivet er spesielt utsatt grupper (ibid:19). 2.6 Barnehage og skole Barnehage og skole er viktige institusjoner i barns liv. Her blir barn gitt mulighet til inkludering, deltagelse, vennskap, mestring og tilegnelse av kunnskap. Samtidig kan også barnehage og skole forsterke marginaliseringsprosesser gjennom at sosioøkonomisk status og kunnskapsnivå blir synlig (Arnesen 2011:119). Norge er et av de landene i verden der familiebakgrunn har mest innvirkning på elevers prestasjoner (Halvorsen, Larsen, Lorentzen, Oppedal og Seim 2011:178). Det er derfor viktig at Time og Klepp tilbyr gode skoler med 13

14 dyktige lærere som gir god faglig og sosial læring, og kan møte fattigdomsproblematikken på en profesjonell måte. Det finnes få formelle hindringer for å ta utdannelse i Norge. Det er allikevel slik at elevers familiebakgrunn og sosioøkonomiske status har konsekvenser for fordeling av utdanningsressurser og mulighet til å utnytte dem (Arnesen 2011:119). Å mestre utdanningsløpet er viktig for barn og unges fremtid. En trygg og god skolegang, fri for sosial ekskludering, vil lede til at flere unge kan fullføre videregående skole, får seg jobb og bryter den sosiale arven. 2.7 Røster inn i handlingsplanen For prosjektgruppen har det vært viktig å få inn meninger og forslag til tiltak fra ulike grupper og instanser. Blant annet har ledere innen skole og barnehage, barnevern, frivilligsentralene i Klepp og Time, fritidsseksjonen, psykisk helsetjeneste i Klepp og ledergruppen til rådmannen i begge kommunene, kommet med forslag til tiltak. Det har også vært et mål at barnets og foreldres stemme skal komme frem gjennom handlingsplanen. Det er derfor hentet inn informasjon gjennom samtaler med elevrådsstyrer på en barneskole i både Klepp og Time. Det er også innhentet informasjon gjennom samtaler med foreldre som er en del av NAVs kvalifiseringsprogram. Det er av hensyn til barnet ikke hentet direkte opplysninger fra barn som er under fattigdomsgrensen, da dette muligens ville blitt opplevd stigmatiserende. Gjennom samtaler med elevrådsrepresentanter på barneskoler i Time og Klepp kom det frem at barna ikke kunne forstå hvorfor fordelingen av goder ikke var mer rettferdig og hvorfor barn som vokser opp i familier med svak økonomi ikke får mer hjelp. «Det er litt rart å tenke på at noen ikkje har så mykje ting som me he, og då pleie dei og sjule det for dei vil ikkje at noen skal mobbe dei for dei er fattigere en åss andre» (Elevrådsrepresentant). Foreldre med forsørgeransvar som deltar i NAVs kvalifiseringsprogram trakk frem utfordringer med svak økonomi knyttet til fritidsaktiviteter, sportsutstyr og andre sosiale arrangement som barna ønsket å delta på. Svak økonomi ledet til at barna ofte måtte avstå fra 14

15 aktiviteter. «Min datter ønsket å begynne å ri sammen med en norsk venninne, men vi hadde ikke penger til det. Hun reiste sammen med venninnen til stallen for å se på i to år, men nå har hun sluttet å bli med. Hun sa det gjorde vondt i hjerte å bare se på» (Deltager i Kvalifiseringsprogrammet). 15

16 3. Statlige føringer 3.1 Plan mot fattigdom Siden 2002 har statlige handlingsplaner mot fattigdom og ulike offentlige utredninger problematisert oppvekst og levekår til barn fra familier med lav inntekt. Både i Tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr 6 ( )) og Handlingsplan mot fattigdom (2006) blir barn og unge tatt opp som viktige satsningsområder i kampen mot fattigdom. «Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøtning som har sammenheng med fattigdomsproblematikk. Det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utesteng fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng ( ) Dette er ikke minst viktig for å hindre at fattigdom og sosial utstøting går i arv» (Sosialdepartementet 2002:6). «Bekjempelse av barnefattigdom er viktig for å sikre barns velferd på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert i eget voksenliv. ( ) Regjeringen vil iverksette tiltak for at barn og unge i vanskeligstilte familier kan delta på lik linje med andre. ( ) Regjeringen vil styrke arbeidet rettet mot sårbare grupper av barn og unge for å forhindre at fattigdom går i arv» (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2006:5). Som et av flere virkemidler i kampen mot fattigdom har kommuner fått tilskudd fra Arbeidsog velferdsdirektoratet gjennom tilskuddsordningen «Styrket innsats mot barnefattigdom». Denne innsatsen skal være med å motvirke de negative konsekvensene knyttet til å vokse opp i fattigdom både på kort og lengre sikt (Lescher-Nuland 2011:6). Den statlige satsningen mot fattigdom kan deles inn i tre grupper av tiltak: Forebyggende tiltak (eksempelvis utdanningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk). Direkte fattigdomsreduserende tiltak (eksempelvis skattepolitikk eller trygdepolitikk) Avhjelpende tiltak (eksempelvis tilskuddsordninger, helsepolitikk, boligpolitikk) De kommunale tilskuddsmidlene for bekjempelse av barnefattigdom, som Time og Klepp har mottatt, havner hovedsakelig i den sistnevnte kategorien av tiltak. Det vil si at det som oftest er lindrende eller kompenserende tiltak det fokuseres på, men kommunale handlingsplaner kan også inneholde elementer av de andre kategoriene (ibid). 16

17 Foruten regjeringens fokus på at fattige barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, handler også fattigdomsbekjempelsen om at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid samt å bedre levekårene for vanskeligstilte (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2006:4) Relevante offentlige skriv Stortingsmelding nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom Stortingsproposisjon nr. 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Statsbudsjettet. Vedlegg Handlingsplan mot fattigdom 2006 Stortingsmelding nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr. 16 ( ) Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller FNs barnekonvensjon norske barns rettigheter FNs barnekonvensjon, med tilleggsprotokoller, ble inkorporert i norsk lov i FNs barnekonvensjon ble dermed del av norsk lovgivning, og ved motstrid skal FNs barnekonvensjon gå foran annen lovgiving (Smith 2008:23-24). Artikkel 27, som omhandler barns rett til en adekvat levestandard, og artikkel 31, som omhandler barns rett til fritid og lek, er spesielt relevante i forhold barnefattigdom i Time og Klepp. Artikkel Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barns fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levekår som er nødvendige for barnets utvikling. 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammene av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materielle hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. 4. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre inndriving av underholdsbidrag for barnet fra foreldrene eller andre personer som har økonomisk ansvar for barnet, enten de bor i vedkommende stat eller i utlandet. Særlig når personer som har økonomisk ansvar for barnet bor i en annen stat enn barnet, skal partene fremme tilslutning til internasjonale 17

18 avtaler eller inngåelse av slike avtaler så vel som utarbeidelse av andre egnede ordninger. Til tross for at fattigdomsbekjempelse har stått på den politiske agendaen de siste årene, har vi likevel hatt en økning i antall fattige barn. Fattigdom blant barn står i konflikt med artikkel 27 som sier at barn har rett på en adekvat levestandard. I FNs barnekomites tilbakemeldinger til Norges periodiske rapport i 2010 trekkes det blant annet frem: Komiteen merker seg den økte fokuseringen på barns som lever under fattigdomsgrensen ( ) Komiteen hilser velkommen tiltak som er rettet mot familier og barn, men det bekymrer komiteen at tiltakene ikke spesifikt beskytter barn mot den negative effekten som fattigdom har på utvikling, helse og utdanning (FNs barnekomite 2010:10). Videre kommer komiteen med anbefalinger om at Norge må treffe tiltak for å beskytte barn som lever i fattigdom mot skadelige følger av denne situasjonen. De trekker også frem en generell bekymring for at det er geografiske variasjoner i barnefattigdommen (ibid). Artikkel Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. Artikkel 31 kommuniserer tydelig barns rett til lek og fritid, med fokus på fritidsaktiviteter og tilgang til kunst- og kulturliv. Når det i artikkel 27 nevnes at barn har rett på en levestandard som er tilstrekkelig for barns fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling, vil et positivt familiemiljø, tilgang til skole og fritidsaktiviteter i stor grad dekke dette behovet. En utilstrekkelig familieøkonomi vil derimot kunne skape betydelige vansker for slik livsutfoldelse som nevnes i artikkel 27 og 31. FNs barnekomite trekker frem at oppvekst i relativ fattigdom kan lede til undergraving av barns velvære, dets sosiale inkludering og selvfølelse, og redusere mulighetene for læring og utvikling (Oppedal 2008:194). 18

19 I Norge blir utdanning og helsehjelp i stor grad dekket av den norske stat, men når det kommer til fritidsaktiviteter finnes ikke den samme offentlige finansieringen. Her forutsettes det at aktivitetene blir finansiert av deltagerne. «Slike aktiviteter hører klart til en tilfredsstillende levestandard i et land som Norge» (ibid:196). Når den norske stat har valgt å slutte seg til FNs barnekonvensjon blir det ut i fra et rettighetsperspektiv viktig å bistå barn fra familier med lav inntekt til å kunne delta på fritidsaktiviteter, da deltagelse er barns rettighet. 19

20 4. Lokal virksomhet 4.1 Virksomhet i Time og Klepp Det finnes flere i Time og Klepp som yter tjenester som berører barnefattigdomsproblematikken. Også frivillige og humanitære organisasjoner berører feltet, eksempelvis Røde Kors og Frivilligsentralen. NAV er sentral i fattigdomsbekjempelse i begge kommunene. Her jobbes det blant annet med å få arbeidsledige ut i jobb, trygdeordninger og økonomisk støtte gjennom sosialhjelp og annen utgiftsdekking. Barnevernstjenesten møter denne gruppen barn og unge i deres arbeid. De gir blant annet veiledning og økonomisk støtte. Helsestasjonene møter barn, unge og foreldre, og er i posisjon til å identifisere familier med spesielle utfordringer. Ansatte i barnehager og skoler treffer barna i kommunene daglig og er i en i en unik situasjon for å møte og se det enkelte barnet. Introduksjonsprogrammet er også en viktig arena for sosial inkludering og er et ressurssenter med tanker på personer med innvandrerbakgrunn. SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. I deres virke møter de blant annet ungdom som er innenfor målgruppen for dette prosjektet. SLT jobber blant annet for at de ressursene som alt foreligger blir mer samordnet og målrettet. Kommunene driver også boligsosialt arbeid for grupper som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 4.2 Time kommune I kommuneplan , Trygg og fremtidsrettet, finner man fire hovedtemaer: - Time for alle - Livsglede og kultur 20

21 - Trygg i nærmiljøet - Utvikling Temaene «Time for alle» og «Livsglede og kultur» er spesielt relevante i barnefattigdomsprosjektet. Det blir i kommuneplanen presisert at kommunen er for alle samt at i «Time blir innbyggjarar og gjester møtte med respekt og likeverd» (Kommuneplan Time 2011:7). Time ønsker å være «eit regionalt senter for kultur, der alle har høve til å delta i aktivitetar som gir nye impulsar og aukar livskvaliteten. Innbyggarane har tilgang til kunnskap, kompetanse og varierte fritidstilbod» (2011:8). Barnefattigdomsprosjektet bygger på verdiene om respekt, likeverd og sosial inkludering. Barns mulighet til deltagelse i ulike aktiviteter knyttet til sport og kultur er avgjørende for barn og unges utvikling, livskvalitet og følelse av likeverd Relaterte planer - Kommuneplan Folkehelse prosjektplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan plan Boligsosial handlingsplan Klepp kommune I kommuneplan , Å bu i Klepp, er fokuset på barn tydelig. Klepp kommune har i en årrekke arbeidet etter visjonen «Barna vår fremtid», som vil være kommunens visjon i årene som kommer. Visjonen deles inn i tre verdier: - Romslig og robust - Aktiv og trygg 21

22 - Bruk og bærekraft Verdiene «Romslig og robust» og «Aktiv og trygg» er spesialet relevante inn mot barnefattigdom. I kommuneplanen kommer det frem at «Romslig og robust» forutsetter mulighet for deltakelse og inkludering (Kommuneplan Klepp 2010:6). Verdiene «Aktiv og trygg» handler blant annet om å arbeide for et trygt lokalsamfunn gjennom å «( ) utjamna skilnader og ha fokus på likeverd og like muligheter» (Kommuneplan 2010:7). Barnefattigdomsprosjektet bygger på disse verdiene Relaterte planer - Kommuneplan (Samfunnsdel). - Kommunedelplan for fysisk aktivitet Boligsosial handlingsplan plan

23 5. Tiltaksplan 5.1 Vurderinger I Time og Klepp bor det til sammen 511 barn som lever i relativ fattigdom (ssb.no). Time og Klepp erkjenner at det finnes fattigdom i kommunene. Hovedstrategien for å bekjempe fattigdom er å sikre inntekt gjennom sysselsetting. Men det finnes samtidig deler av befolkningen som ikke lar seg sysselsette i lønnet arbeid. Det offentlige har et ansvar for at disse gruppene får et anstendig livsgrunnlag. Hovedansvaret for dette ligger hos NAV. Det blir naturlig å fokusere på store husholdninger, husholdninger uten tilknytning til arbeidslivet, hushold som mottar sosialhjelp, hushold med enslige forsørgere, og hushold med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn, da disse gruppene har vist seg å være spesielt utsatte for fattigdom. Hovedfokuset vil være på barn og unges situasjon i disse husholdningene. På kort sikt er det ønskelig å minimere opplevelsen av fattigdom, mens det på lengre sikt er ønskelig å jobbe for at barna kommer gjennom et utdanningsløp som kvalifiserer for arbeidsliv. Med tanke på fremtidig forebygging av fattigdom vil dette være det viktigste satsningsområdet. 5.2 Målsetting Målet for prosjektet er å utvikle og forankre en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. Med utgangspunkt i det overordnede målet jobbes det for å: - Styrke det sosiale og forebyggende arbeidet - Iverksette sosiale og helseforebyggende tiltak ovenfor målgruppen - Samordne de lokale tiltakene på en bedre måte - Styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant kommunale og frivillige aktører 23

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Saksframlegg Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/796 371.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 12.03.2013 Barne - og ungekomiteen

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge Sammendrag

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge Sammendrag Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Sammendrag Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Sammendrag Fafo-rapport 2009:45 Fafo 2009 ISBN 978-82-7422-703-3 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto:

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse 14. januar 2015 - Stavanger Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tiskuddsordningen Barnefattigdom tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

NOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10

NOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10 NOTAT Til: Inghild Vanglo Konsulent Fritid Kåre Ingvar Helland Levekårssjef Stab Bjarne Rosenblad Kommunelege I Stab Emne: Folkehelseplan Eigersund 2007 Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013 // Landets kommuner Deres ref: Vår ref: Vår dato: 08/18250 21.01.2013 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013 Innledning Arbeids-

Detaljer

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen. FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva

Detaljer

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014 Oslo kommune Bydel Østensjø Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014 1. INNLEDNING... 3 1.2 MANDAT FOR TILTAKSPLAN MOT SOSIAL EKSKLUSJON AV BARN OG UNGE FRA FATTIGE

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Fattigdommens dynamikk

Fattigdommens dynamikk Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Vedlegg 4 Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Tiltakets navn Beskrivelse Tiltak i regi av kommunen 1 Levekårsteamet Samarbeidstiltak mellom NAV og Senter for oppvekst. Jobber med levekårsutsatte

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN

INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN «Barn vil være med!» Foto: Shutterstock INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN 2015 2018 Vedtatt i formannskapet 26. mars 2015 1. FORORD En trygg og god oppvekst

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 = ferdig, UA = under arbeid, IU = ikke utført Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 Mål 1 I Bydel Østensjø er

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen

Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Quality Airport Hotell Gardermoen Bjørn Richard Nuland (Fafo/Fami) Jens Lunnan Hjort (NOVA/Fami) Tone Fløtten

Detaljer

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagsamling 29.10.2015 Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs forpliktelser overfor barn og unge Lov om sosiale

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23191/2015 2015/1896 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.04.15 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte

Detaljer

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 «Nøkler til fellesskap» - Med grunnlag i FOU-støttet faglig og politisk medlemsdialog En medlemsdialog for å forebygge utenforskap

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Fafo-rapport

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019

Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019 Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019 1 Side15 Innledning... 2 Innsatsområder og tiltak... 4 Økonomi... 5 Evaluering av tiltakene og rullering av handlingsplanen... 6 Dialog med frivillige organisasjoner

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/141 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/141 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/141 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Saken sendes inn sin Modum kommmunes

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015 Bolig for velferd Felles ansvar felles mål KBL konferansen 3.6.2015 2 3 4 På agendaen Bolig for velferd bakgrunn og tenkning Økt tilgang på boliger for vanskeligstilte Bolig, bomiljø og nærmiljø Gjesteinnlegg:

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer