Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen"

Transkript

1 Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

2 Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning i enkeltsaker i barnevernet - diskusjon

3 Begrunnelser og bestemmelser

4 Hvorfor medvirkning? Det er en rettighet Barn og unge har unike og viktige bidrag å komme med Medvirkning er en opplæring til demokrati Medvirkning har positiv psykologisk virkning for den enkelte Medvirkning har positiv betydning for det sosiale fellesskapet mellom barn og unge Viktig å huske på: barnevernloven regulerer barn og unges medvirkning i sin sak, ikke på andre måter

5 Lov om barneverntjenester 4-1 Hensynet til barnets beste Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

6 Forskriften om medvirkning 3 Definisjon av medvirkning Med medvirkning forstås at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn kan medvirke i egen sak ved å uttrykke sin forståelse, valg og preferanser gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Medvirkningen skal ivareta barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. 4 Informasjon til barnet Barneverntjenesten skal sørge for at barnet så tidlig som tilrådelig blir informert på en måte som barnet forstår om a) Situasjoner der han eller hun kan uttrykke sin oppfatning b) Saken og egen situasjon c) Tjenestetilbud d) Rettigheter e) Hvilke valg og beslutninger som må treffes og konsekvenser av disse

7 Forskriften forts 5 Barnet skal gis mulighet til å medvirke Barns medvirkning er en prosess som må utøves under hele sakens forløp i barnevernet. Barnet skal gis mulighet til å medvirke i alle forhold som angår barnet. Barnet skal ikke utsettes for press til å medvirke. 6 Barnevernets ansvar for å legge til rette for barnets medvirkning Barnevernet har ansvar for å sikre at barnets mulighet til å medvirke skjer i trygge rammer for barnet. Medvirkningen skal tilrettelegges utfra barnets alder og modenhet. Den som er ansvarlig for å høre barnet må snakke med ham eller henne. Det skal legges særskilt vekt på at muligheten til å medvirke blir gjennomført for barn som har problemer med å forstå og få uttrykt sine synspunkter i beslutningsprosesser. Barnets perspektiv og meninger skal inkluderes i vurderingen av hva som er barnets beste. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barnet skal informeres om de ulike avgjørelser som er truffet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for disse. 7 Dokumentasjon Barnevernet skal i sin saksbehandling dokumentere barnets medvirkning. Det skal dokumenteres hvorvidt barnet har fått anledning til å medvirke, hva barnet er blitt hørt om og hva som var barnets syn.

8 En liten innholdsanalyse En snever eller vid avgrensning av medvirkning? Forskriften vektlegger å bli informert, og få formidlet sin oppfatning En snever eller vid avgrensning av temaene for medvirkning? Forskriften vektlegger temaer som er viktig fra et forvaltningsperspektiv Reell frivillighet eller ikke for barnet? Forskriften sier at barnet ikke skal utsettes for press, men også at barnevernet må dokumentere barnets medvirkning i sin saksbehandling En kontekstuell oppfatning? Forskriften har en snever definisjon av beslutningskonteksten, ingen refleksjon over barnets situasjon utover vektlegging av alder og modenhet Grenser for medvirkning? Ingen diskusjon av når barn ikke bør medvirke, ingen relasjonell forståelse utover at barn under omsorg kan ha med en tillitsperson de ikke er i slekt med

9 Medvirkningsmodeller

10 Medvirkning er stadig et «hot» tema - En oversikt fra 2012 viser at så mange som 35 ulike medvirkningsmodeller hadde blitt lansert i løpet av de 20 årene fra fra Harts «Ladder of participation» til Shiers YingYangmodell (kilde: Hele 31 av dem er fra år 2000 og senere De inkluderer også modeller for lokalpolitisk arbeid og håndtering av sosiale medier Så hva passer for barnevernet, særlig når vi ser ut over den forvaltningsmessige siden?

11

12 Kritikk av stigemetaforen I motsetning til hva stigemodeller impliserer, er det ikke snakk om et hierarki for medvirkning eller om at medvirkning må skje i en bestemt rekkefølge I stedet går det an å tenke seg betingelser for deltakelse (Treseder, 1997/2004): at barn og unge har tilgang til de som har makt at de har tilgang til relevant informasjon at det må foreligge reelle valg mellom alternativer at det må foreligge støtte fra en de har tillit til at det finnes reelle klagemuligheter hvis noe går galt

13 Tim Davies (2011): Seks prinsipper for online medvirkning

14 Et nødvendig forhold mellom de tre dimensjonene Her understrekes betydningen av å undersøke hva vi gjør for å ivareta beskyttelse, forsørgelse og medvirkning (de tre p ene), her med hensyn til unges liv online? Dette står i motsetning til en tilnærmingsmåte der vi primært snakker om å håndtere balansen mellom muligheter og risiko (eller medvirkning og beskyttelse) Når de tre dimensjonene ses i sammenheng, ser vi at trekanten faller sammen hvis en av sidene forsvinner hvert sett med rettigheter er nødvendig for å sikre realiseringen av de andre. Ingen av settene med rettigheter har følgelig forrang framfor noen av de andre

15 Litt teori

16 En annen forståelse av medvirkning (Brodie et al.:15-16) Medvirkning er et mangedimensjonalt og flytende begrep, med mye overlapp og uklare grenser mellom ulike former for medvirkning. Følgelig er det viktig å undersøke de ulike formene for medvirkning i sammenheng med konteksten disse praktiseres innenfor og dessuten også undersøke hvorfor noen velger å ikke aktivisere seg, eller forhindres fra å medvirke.

17 Personene først (Brodie et al.: 39-40) Skal vi forstå medvirkning, må vi ta utgangspunkt i synspunktene til de som medvirker og forstå medvirkning som erfaring. Det å ha individet i fokus tvinger oss til å spørre om hvem som involveres på ulike tidspunkter og i ulike typer aktiviteter; hvor, hvordan og hvorfor de ble involvert, hvem som utelates og hvordan, hva personene har gjort og hvor, hvordan og hvorfor aktiviteten har blitt fasilitert og med hva slags virkning

18 Men kontekst er alfa og omega (Brodie et al s. 39) Vi kan ikke forstå medvirkning ved å se på individet isolert vi trenger å bringe de individuelle og institusjonelle perspektivene sammen og forstå medvirkning ikke bare som en erfaring, men som en situert praksis. Dette krever tilnærmingsmåter som tar hensyn til de fysiske stedene der medvirkning finner sted, og som rammer inn mulighetene for medvirkning med referanse til relevante politiske, sosiale, kulturelle og historiske særegenheter heller enn idealiserte begreper om demokratisk praksis (Cornwall, 2002, 2008)

19 Medvirkning som situert praksis (Brodie et al 2009:33) Hvem? Hvorfor? Eller hvorfor ikke? Hva? (bredde) I hva? (bredde) Hvordan? (dybde) Hvordan ellers? (Dimensjoner) Hvor? (kontekst: rom og steder) Når? (kontekst: tid) Hva så? (Resultater) Deltakere og ikke-deltakere, og myten om den typiske deltakeren Motivasjon, barrierer, triggere og fasilitatorer Aktiviteter og type aktivitet (f.eks. gjensidig hjelp, tjenester, selvhjelp, styringssett) Interesseområder (f.eks. personlig erfaring, identitet, verdier og syn på verden) Ulike teknikker som brukes for å skape rom for medvirkning, kombinert med andre triggere som letter eller leder til medvirkning Dimensjoner for medvirkning (f.eks. formelle/uformelle, strukturerte/ustrukturerte, betalt/ubetalt, regelmessig/tilfeldig) Ulike kontekster og steder (som offentlige, hverdagslige, inviterte eller begrensede, rom for formålet osv.) Livshistorie og personlige erfaringer Personlige fordeler, betydning i videre, samfunnsmessig forstand

20 Medvirkning og relasjoner (Brodie et al.: 41) Relasjoner mellom aktiviteter: Hva slags forbindelseslinjer, om noen, er det mellom ulike typer og episoder der den enkelte har medvirket, mellom teknikker som ble brukt for å lette medvirkning og dimensjonene ved de aktivitetene som oppsto? Relasjoner mellom den enkeltes erfaringer og medvirkning: Fører spesielle livserfaringer til at personer deltar i spesielle typer med medvirkningsaktiviteter? Finnes det mønstre over tid? Relasjoner mellom personer: Eksisterende litteratur understreker betydningen av sosiale relasjoner og nettverk når det gjelder å ha tilgang til medvirkning, så vel som erfaringene man har med å medvirke Relasjoner mellom den enkelte og staten: Måten relasjonen mellom borgerne og staten defineres på har potensiale for å marginalisere bestemte former for medvirkning, bestemte aktiviteter og aktører, med en tendens til konsensus- heller enn konfliktbaserte tilnærmingsmåter til medvirkning som opprettholder heller enn utforsker status quo

21 Medvirkning i barnevernet

22 Medvirkning og makt «Alle former for medvirkning, kontekstene medvirkningen skjer innenfor og relasjonen som skaper den påvirkes av maktrelasjoner. Følgelig er det å ta hensyn til makt og maktens manifestasjoner helt sentralt når man skal utforske menneskers ferd gjennom ulike medvirkningsprosesser» (Brodie et al.:41)

23 Medvirkning i barnevernet og i forskning I barnevernet Hensikten er å fortelle informasjonen videre Det er vanskelig å overskue konsekvensene av å medvirke Friheten til å nekte er til stede, men parallelt med press på saksbehandler til å få til medvirkning Resultatene har svært stor betydning I forskning Informanten loves taushet Oversikt over konsekvenser er en del av det informerte samtykket Man står fritt til å nekte å delta eller trekke seg underveis Resultatene behøver ikke ha veldig stor betydning

24 Medvirkning i barnehagen og i barnevernet I barnehagen ( 3) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet Barnet skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet I barnevernet ( 4-1) Barn i barnevernet gis ikke rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnevernets daglige virksomhet, eller mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av virksomheten Derimot gis barn i barnevernet rett til å mene noe beslutninger om dem selv, noe barn i barnehagen ikke har Alder og modenhet vektlegges

25 Redd Barnas standarder og barnevernet Redd Barna - barnesentrert Barna skal ha eierskap til prosessen Medvirkning skal være relevant ut fra barnets ståsted Barna eier informasjonen de gir fra seg, og må samtykke til at den gis videre Barna skal kunne utfolde seg og føle at de behersker situasjonen Barna involveres i å evaluere kvaliteten på det de har vært med på Barnevernet - sakssentrert «Saken» skal ha eierskapet til prosessen Medvirkning skal bidra til at lovens krav oppfylles Barnas synspunkter må inngå som en del av saken Barna blir bedt om å uttale seg om potensielt traumatiske og sensitive temaer, ikke om andre ting Barnets medvirkning skal dokumenteres i saken

26 Konstruktiv medvirkning i barnevernet Ta hensyn til Maktaspektet Barnets historie Hvordan medvirkningen situeres og rammes inn for barnet Barnets relasjoner Reelt, informert samtykke Barnet i sentrum Kombinere Ivaretakelse av barnet i prosessen Barnets mulighet til å influere på utfallet Barnets mulighet til å evaluere prosessen med Innhenting av nødvendig informasjon Formidling av utfallet

27 For å konkludere Barn og unges rett til medvirkning i barnevernet reguleres av barnevernloven og gjelder medvirkning i egen sak, både når det skal tas beslutninger og ellers i et saksforløp Denne retten er nokså snevert definert både med hensyn til innhold og omfang, og strekker seg egentlig ikke lenger til enn å bli konsultert og informert slik dette beskrives i FNs barnekonvensjon Samtidig kan barn og unges medvirkning defineres langt videre og forstås på mange flere måter. I forhold til barn og unge i fosterhjem og institusjon er det viktig å se medvirkning som en situert praksis, som er influert av mange ulike forhold, og der barn og unge vil ha større innflytelse enn det loven presiserer Når vi ser medvirkning i relasjon til utvikling og valg av tiltak og tilbud, er det også viktig å se medvirkning for barn og unge i gruppe. Dette er, naturlig nok, fraværende i loven

28 Takk for oppmerksomheten!

29 Referanser Brodie, E. et al. (2009). Understanding participation: A literature review. The UK National Council for Voluntary Organisations (NCVO). Tilgjengelig på Cornwall, A. (2002) Locating Citizen Participation, IDS Bulletin, 33, Cornwall, A. (2008). Unpacking Participation : models, meanings and practices. Community Development Journal, 43, Davies, T. (2009). Can social networks bridge the participation gap? Tilgjengelig på Davies, T. (2011). Rethinking responses to children and young peple s online lives. Tilgjengelig på Hart, R. (1992). Children s participation: from tokenism to citizenship. Firenze: Innocenti Research Centre, Essay no. 4. Treseder, P. (1997). Empowering children and young people: promoting involvement in decisionmaking. Children s Rights Office, ny utgave 2004

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Byrådssak 76/14 Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson RIBE ESARK-03-201400157-8 Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt en

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

NY FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON

NY FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON ArkivsakID.: 14/2419 Arkivkode: TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 005/14 Innvandrerråd 29.04.2014 008/14 Oppvekstkomiteen 30.04.2014 039/14 Formannskapet 07.05.2014 NY FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

Høringsnotat av 14.februar 2014. Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Høringsnotat av 14.februar 2014. Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Høringsnotat av 14.februar 2014 Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1. Innledning og bakgrunn...

Detaljer

Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten

Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten Kurs i regi av Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) Batteriet (Kirkens Bymisjon) Lørdag 16. 11.13 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole Disposisjon

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda

Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Rettslig grunnlag (overordnet) Grunnloven 104 (ny

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov

FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Planlegging for barnevennlig byutvikling Barnevennlig byutvikling som rettighetsbasert

Detaljer

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge

MITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013

Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013 Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013 Om studien Studien har sett på hvordan kommuner trekker innbyggere med i politiske beslutningsprosesser mellom

Detaljer

Folkehelsearbeid og barns medvirkning

Folkehelsearbeid og barns medvirkning Folkehelsearbeid og barns medvirkning Seniorrådgiver Anette Storm Thorstensen, Barneombudet Sarpsborg 26.08.2008 Barnekonvensjonens grunnprinsipper Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 retten til medvirkning

Detaljer

Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet

Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet Familierådskonferansen Oslo, 2.-3. november 2015 Veronika Paulsen Stipendiat, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU veronika.paulsen@samfunn.ntnu.no

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Hvem skal bestemme? Barnekonvensjonen, barns beste og retten til å delta. Thomas Wrigglesworth

Hvem skal bestemme? Barnekonvensjonen, barns beste og retten til å delta. Thomas Wrigglesworth Hvem skal bestemme? Barnekonvensjonen, barns beste og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri Innbyggerne inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester Statens kommunikasjonspolitikk

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Sosial kapital, nettverk og karriere

Sosial kapital, nettverk og karriere Sosial kapital, nettverk og karriere NTNU Kapital? = ressurser som kan konverteres noe som kan anvendes for å oppnå noe noe som gir avkastning Kapitalformer Kapitalkapital = penger & ting Human kapital

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12

Tema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12 Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

Factors that determine children s participation in child welfare decision making - From consultations to collaboration

Factors that determine children s participation in child welfare decision making - From consultations to collaboration Factors that determine children s participation in child welfare decision making - From consultations to collaboration PhD Thesis, UIT The Artic University of Norway svein.arild.vis@uit.no Phone: 77623275;

Detaljer

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna

Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna Barns medvirkning Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar 2009 v/ Grete Vandvik, Redd Barna FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av FN i 1989 Ratifisert av alle land i verden,

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet.

Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet. Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet. Astrid Strandbu Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- Nord Universitetet i Tromsø Lanseringskonferanse «Barn i Norge» 28.11.12 «Det nye barnevernet»

Detaljer

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Prinsipper og prosedyrer

Prinsipper og prosedyrer Prinsipper og prosedyrer Hvorfor bør barn være med i beslutningsprosesser: Se kap 2 Les Rapporten Samtale med barn i barnevernet Skriftserie 1/2004 Erfaringslæring: Erfaring Hvordan fremme barns deltakelse?

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilsyn i barnehager - statusrapport Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Storholmen lisbeth.storholmen@verdal.kommune.no 74079570 Arkivref: 2010/617 - /A10 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær

Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær Fra Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Forslag til forbedringer i barnevernet - oppfølging, godt samarbeid med barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten og samvær På bakgrunn av to

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår

Detaljer

Kafédialog 29. april 2015

Kafédialog 29. april 2015 Gjennomføring og oppsummering Kafédialog 29. april 2015 Møtet var åpent for alle interesserte Kafé-dialog Gjennomføring kafé-dialog I forkant av kafé-dialogen fikk deltakere en orientering om hovedpunktene

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Kurs for verger, Hamar, 9. november 2016 Individuell plan

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til?

Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til? Flerkulturell praksis - hva er det og hvordan få det til? Else Målfrid Boine Det helsevitenskapelige fakultet, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord, psykisk helse og barnevern (RKBU)/ Mánáid

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

Barnevernsamling 28.10.15

Barnevernsamling 28.10.15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barnevernsamling 28.10.15 Endringer i lov- og regelverk med betydning for barneverntjenesten Kongeriket Norges Grunnlov Fornyelse av Grunnloven i mai 2014 språklig og innholdsmessig

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer