Vendepunkt. og livet etterpå. Ønsker å være et forbilde. Livet er ålreit. Dropp offerrollen. - Gi aldri opp deg sjøl! Side 7. Side 16.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vendepunkt. og livet etterpå. Ønsker å være et forbilde. Livet er ålreit. Dropp offerrollen. - Gi aldri opp deg sjøl! Side 7. Side 16."

Transkript

1 Bladet Psykisk helse Vendepunkt og livet etterpå Ønsker å være et forbilde Side 7 Livet er ålreit Side 16 Dropp offerrollen Side 34 Et magasin utgitt av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og bladet Psykisk helse - Gi aldri opp deg sjøl! - Be om det du ønsker og trenger. Ikke ta for gitt at andre forstår, sier Solfrid Vestnes som elsker å synge, stå på scenen eller være i platestudio. Hun forteller om hvordan det er å ha psykiske utfordringer, hvordan hun fikk tilbake troen på seg selv og følger drømmen. Vestnes er en av flere som deler sin historie i dette magasinet.

2 Innhold Petter Nilsen Det går over 4 Arnfinn Nordbø Ønsker å være et forbilde Sofie Leonora Lindfelt Sulter bort følelsene Roar Nordbotten Ikke glan i veggen Rigmor Galtung Livet er ålreit Solfrid Vestnes Våg å tro på din innerste drøm Anne Øien Ungene mine hjalp meg Anne Grethe Teien Har fått mot til å være meg selv Einar Plyhn Livet blir aldri som før Målfrid J. Frahm Jensen Utvalgte dikt Ellen Brodtkorb Livet med hund Jan Petter Kjensmo Lett å bli ensom i storbyen Monika Schelander Dropp offerrollen Vendepunkt 2011

3 Fortsettelser på resten av livet Vendepunkt. Smak på ordet. Litt skummelt? For det handler ofte om endring når vendepunktet er et faktum. I dette magasinet tar vi tak i det som skjer når livet tar en annen dreining og hva som kommer etterpå. I magasinet Vendepunkt og livet etterpå møter du mennesker som har opplevd psykiske utfordringer. Det har vært vanskelig, det har vært tøft. Men de har enten alene eller sammen med andre, kommet videre og kanskje lært av erfaringer som er gjort. Noen ganger har hjelpen vært like i nærheten, andre ganger har ting vært mer kronglete og løsningen vanskelig å finne. Men de har klart å finne veien ut. Det har gjort dem tryggere og gitt dem mot til å fortsette på den spennende reisen som kalles livet. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse gir ut dette magasinet i samarbeid med bladet Psykisk helse. Vi takker de som har valgt å dele sin historie med oss og ønsker både dem og du som leser dette, lykke til videre! Astrid Borchgrevink Lund Spesialrådgiver kommunikasjon Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Utgiver: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Coverfoto: Sveinung Uddu Ystad Grafisk design og trykk: Reklamehuset Wera, Porsgrunn Vendepunktmagasinet er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse i samarbeid med bladet Psykisk helse, som vi har hentet de fleste artiklene fra. Flere eksemplarer av Vendepunktmagasinet kan du bestille her: FOTO Les mer om psykisk helse på Erfaringskompetanse.no og bladet.psykiskhelse.no Vendepunkt

4 TEKST OG FOTO: ASTRID BORCHGREVINK LUND Det går over - Hvis du kjemper mot angsten, bare trigger du den. Ta det rolig. Det går over. Og det blir bedre. Mestringsfølelsen etterpå gjør godt, sier Petter Nilsen. Høstsola får 31-åringen til å myse over kaffekoppen. Han kikker opp og smiler. Deler gjerne sin historie. Den handler om innleggelser, tvang, angst og depresjon. Men den dreier seg om mer enn det. Om mestring. Bedring. Forsoning. Bedre selvbilde - For å bli friskt måtte jeg akseptere sykdommen. Jeg har erfart at det å oppsøke situasjoner som gir angst gjør sitt til at angsten omtrent ikke kommer. Ved å hoppe i det, griper man angsten ved roten og overvinner den. Det har hjulpet meg. Det å ikke bli redd for redselen. Jeg har fått høre av både behandler og sykepleiere ved innleggelser at jeg har en veldig god mestringsevne. Jeg har blitt rost for å stå i situasjonen, ikke gå vekk fra den til tross for angsten. Det tror jeg har vært mye av nøkkelen til å overvinne både angst og depresjon. Det å si til meg selv gjentatte ganger at jeg ikke er redd, har vært bra. Etter noen omganger med det, har selvbildet blitt bedre, forteller Petter Nilsen som bevisst har skrevet ned tanker underveis. De erfaringene har han valgt å dele med leserne i Erfaringskompetanse.nos Kunnskapsbase. Terapi og forsoning I teksten skriver han om mestring, diagnosen paranoid schizofreni, bedringsprosesser, forsoning og terapi, arbeid og bolig og hvordan han har opplevd psykiatrisk behandling. Sykdomsinnsikt, fordommer, tvangsmedisinering og psykoser forteller han også om. Hjelpe andre - Jeg håper erfaringene mine kan være til hjelp både for brukere og ikke minst fagfolk. Det føles godt hvis jeg kan hjelpe andre. 4 Vendepunkt 2011

5 - Hva er det viktigste du vil formidle med å dele din historie? - Selv om jeg har hatt psykose, bør det ikke være så negativt som det fort kan virke som. Jeg har hatt tillit til hjelpeapparatet og har klart å leve med sykdommen, i periodevis også med medisiner, sier han som i dag jobber med psykisk utviklingshemmede som miljøarbeider. Rydde plass - Du skriver i teksten om det å ikke ta seg tid til angsten. Hva mener du med det? - Det å leve et så normalt liv som mulig. Ikke la angsten ta over. Har jeg behov for en timeout, rydder jeg plass til alenetid. Jeg må det. Jeg tror også det handler om hvor høyt man legger lista. Ikke legg den for høyt, men forsøk å leve et liv man kan trives med, oppfordrer Nilsen. Høstsola gjør himmelen dyp blå over Oslo og 31-åringen Det har hjulpet meg. Det å ikke bli redd for redselen på kafeen på Karl Johan synes han har kommet langt på vei. Han har hele tida valgt å være åpen om sin psykiske helse. Viktig å akseptere - Jeg har opplevd lite fordommer, kanskje mer uvitenhet. Men det er ikke stor forskjell på meg som syk og de som er friske. Jeg tror man kan bli frisk, og er optimist. Jeg er i jobb og har et sosialt aktivt liv. Men det har vært perioder da det har vært vanskelig å akseptere sykdommen, som første gang jeg fikk psykose. Andre gangen var det Vendepunkt

6 RYDDER PLASS: - Det å leve et så normalt liv som mulig, er viktig for meg. Ikke la angsten ta over. Har jeg behov for en timeout, rydder jeg plass til alenetid, forteller Petter Nilsen. lettere. For meg har det vært viktig å akseptere i stedet for å stå i stampe. Først da kom jeg meg videre. Få bivirkninger - Forstår du at det kan være vanskelig for mange? - Ja, noen er sinte på sykdommen og frustrert over situasjonen. Men det går bare ut over en selv og den som behandler. Det er mange som er voldsomt negative til behandlerne og helt bastant imot medisiner. Men mitt inntrykk er at de da jobber mot seg sjøl. De prioriterer feil. - Hvordan blir dine meninger oppfattet blant andre som er syke? - Mange mener medisiner kun hemmer og demper. Men jeg tror medisiner kan være bra i perioder. Sjøl har jeg hatt få bivirkninger. Tvangsmedisinering - Du har vært utsatt for tvang. Hvordan opplevde du det? - Det er klart det er vanskelig å bli tvangsmedisinert, og det tok tid før jeg så at det var det beste for meg. Men de var jo der for å hjelpe meg. Det er dermed ikke sagt at tvangsmedisinering er positivt. Det skulle jo ikke ha gått så langt i utgangspunktet. Jeg ser at dersom man opplever tvang som overgrep, er det vanskelig å komme videre. Jeg ser at mange er innmari sinna, men det kommer ikke noe konstruktivt ut av det. Det gjør det bare verre. Jeg tror mange bruker enormt mye energi på å være sint og kjempe mot systemet. Den energien kan man bruke til å se på systemet på en konstruktiv måte, og kanskje bidra til at andre får god behandling. Ekte venner - Hva betyr arbeid for deg? - Det gjør at jeg er aktiv, har økonomisk trygghet og har et skille mellom fritid og jobb. Det kjennes helsefremmende. Og vennene mine stiller opp uansett om jeg er syk eller ikke. De er ekte venner. For meg har det vært viktig å akseptere i stedet for å stå i stampe. Først da kom jeg meg videre 6 Vendepunkt 2011 DET GÅR OVER Petter Nilsens histore er tilgjengelig i Erfaringskompetanses Kunnskapsbase. Vil du dele? Send en mail til

7 TEKST BENTE THORESEN FOTO LINDA BOURNANE ENGELBERTH Ønsker å være et forbilde Jeg unner ingen homofile å vokse opp i et konservativt kristent eller muslimsk miljø. Ballasten du bærer på, vil alltid kunne gjøre deg usikker på om du egentlig lever i synd, sier Arnfinn Nordbø. Arnfinn Nordbø (25) var kjent i kristne konservative miljøer fordi han sammen med broren opptrådte med sang og andakt på bedehus. Tre år etter at han sto fram som homofil, er han blitt kjendis i homomiljøet. Han er tildelt priser for åpenhet, og har nå skrevet boken Betre død enn homofil?, som tar et oppgjør med kristne konservatives tolkning av Bibelen. Broren min og jeg begynte å synge offentlig da vi var 14 og 15 år gamle. Vi ga ut tre cd-er og reiste land og strand rundt. Jeg har hatt en veldig god oppvekst, selv om det var strengt hjemme. Til sammen er vi seks søsken. Men etter at jeg for noen år siden fortalte familien at jeg er homofil, vil ikke broren min synge duett sammen med meg mer. Ikke engang hjemme hos mor og far. Han synes jeg er en falsk profet, og at jeg ikke lenger kan synge om Jesus. Strenge regler Vi treffer Nordbø på en kaffebar i Oslo, byen han flyttet til for snart fire år siden for å studere russisk. Egentlig flyttet jeg hit for å få puste, sier han. Jeg er fra Randaberg på Nord-Jæren og bodde i Stavanger før Jeg måtte vekk for å bli fri jeg flyttet til Oslo. Men for meg var det kristne miljøet et slags fengsel. Mange visste hvem jeg var, og kunne komme bort til meg og stille spørsmål som: Hvorfor ber du ikke offentlig lenger? Nordbø forteller at han følte at han ble voktet på. VIKTIG MED KJENDISER: Det er veldig viktig at unge og usikre mennesker ser at det finnes homofile som er respekterte samfunnsborgere, sier Arnfinn Nordbø, som selv er blitt en kjent homofil. Vendepunkt

8 8 Vendepunkt 2011 Jeg trodde foreldrekjærligheten ville overvinne den verste fordømmelsen

9 Hvis du har en rosa genser, kan du få spørsmål om det. Hvis du hører på et kristent band, kan det bli fordømt. Da jeg var liten, var det en kamp hvert år å få lov til å spille fotball. Fotballen må ikke ta Jesus sin plass i hjertet ditt, ble det sagt. Jeg måtte vekk for å bli fri. Gir håp Hvorfor har du skrevet bok? For å bidra til debatt om hvordan kristne konservative omtaler homofili. Og for å være til hjelp for andre kristne homofile gjennom min åpenhet. Nordbø mottok til dels grov hets på mobiltelefonen. Noen ønsket at han var død. Tittelen på boken Betre død enn homofil? spiller på hetsen han ble utsatt for. Etter at han hadde skrevet et langt brev til foreldrene, ble det ganske raskt kjent i hans miljø at han er homofil. Og så, etter relativt kort tid, begynte han å få tekstmeldinger på mobilen. Men i fjor vår gikk han ut med sin historie i Stavanger Aftenblad og fortalte om hetsen. Da ble han kontaktet av mange skjulte homofile. Omtrent 30 personer har kontaktet meg. Jeg har en god følelse av at jeg kan være til hjelp for kristne som lever i konservative miljøer. Mange har forsøkt selvmord. Ved at de ser at jeg har et godt liv nå, gir jeg dem håp. Forhåpentligvis brøyter jeg vei og blir for noen et slags forbilde, sier Nordbø. Hatsk holdning Mange kristne aksepterer homofili, så man skal ikke skjære alle over én kam. Men det er minst personer som er konservative kristne i Norge. I disse miljøene har en del et hatsk syn på homofili, og sterke motforestillinger mot skilsmisse, samboer skap, gjengifte og kvinnelige prester. En del av reaksjonene Arnfinn Nordbø fikk fra venner og bekjente, gikk ut på at han også hadde fordømt homofili fra scenen på bedehuset. Det stemmer at jeg gjorde det ved enkelte anledninger, på samme måte som jeg fordømte skilsmisse og samboerskap. Jeg husker jeg rødmet da jeg fordømte homofili, for jeg var redd for å bli avslørt. Jeg var en del av det konservative miljøet, og oppførte meg deretter. I boken tar jeg opp homofobi i en samtale med sexolog Thore Langfeldt. Forskning viser at de som har mest fordommer mot homofili, ofte er biseksuelle eller homofile selv. Når man ikke klarer å akseptere sin legning, er det lett å trå ekstra hardt til i fordømmelsen. Til helvete Nordbø forteller at han gikk gjennom en personlig krise da han bodde i Stavanger og ikke visste hvordan han skulle klare å leve med sin homofile legning. Jeg trodde at jeg uansett kom til å havne i helvete. Hvis jeg ble sammen med en dame, ville det være å leve i falskhet. Hvis jeg tok selvmord fordi jeg ikke orket å leve lenger, ville jeg havne i helvete, og hvis jeg levde ut min homofili, ville jeg også havne i helvete. Gjennom chatting på internett kom jeg i kontakt med andre homofile. Jeg trodde det var synd å lete etter en kjæreste av samme kjønn, men samtidig var det dette jeg lengtet etter. Derfor tillot jeg meg selv å prate med andre homofile. Til slutt fant jeg ut at jeg like gjerne kunne leve åpent som homofil, jeg ville jo havne i helvete uansett hva jeg gjorde. Arnfinn smiler når han forteller dette, og legger til at han ikke ser slik på det nå. For tre og et halvt år siden traff han Bjørnar, som ble hans kjæreste. De har det bra sammen, og Bjørnars familie aksepterer og inkluderer paret. Derimot er det ikke så enkelt med Nordbøs egen familie. Jeg trodde foreldrekjærligheten ville overvinne den verste fordømmelsen, sier han. Betyr mer Nordbø håper boken Betre død enn homofil? vil få betydning i kristne miljøer fordi boken drøfter kristendommens syn på homofili. I de konservative miljøene blir du akseptert som homofil hvis du ber Gud om tilgivelse for din synd og lever i sølibat. Men jeg vil være sann og være tro mot meg selv. Jeg mener ikke at homofili er i strid med Guds ord. Er det lettere å være homofil nå enn før, tror du? Å ja, det er mye lettere. Men det må fortsatt drives holdningsarbeid. Det er ikke uten grunn at mange skjuler sin homofile legning og sliter med depresjon og selvmordstanker. Heretter hevder du retten til å gå med rosa genser? Ja, jeg kjøpte min første rosa genser da jeg flyttet til Oslo, sier Nordbø og smiler bredt. Betre død enn homofil? Å vere kristen og homo. (2009) Vil du låne boka? Send en mail til Vendepunkt

10 TEKST BENTE THORESEN FOTO LINDA BOURNANE ENGELBERTH Sulter bort følelsene Anoreksi innebærer å leve i en nummen tilstand, hvor vonde følelser forsvinner. De fysiske plagene er verst. Jeg er svimmel, har hodepine og smerter i hele kroppen, forteller Sofie Leonora Lindfelt. Da jeg var 17 år og gikk i første klasse på videregående, tenkte jeg en dag: Hva om jeg går ned to kilo? Da tror jeg livet blir bedre. Jeg var helt ny på skolen, og de fleste andre kjente hverandre fra før. Vil de andre like meg? Er jeg bra nok? Min måte å takle det på var å bli best på skolen og syltynn. Da jeg hadde gått ned to kilo, så jeg ut som før. Dette holder ikke, tenkte jeg. Jeg taklet ikke min egen kropp, og så for meg at jeg kom til å bli mer vellykket for hver kilo jeg klarte å gå ned. Sofie Leonora Lindfelt er 22 år gammel. Hun er liten og spinkel, men utstråler styrke og vilje. Jeg har alltid følt meg annerledes og at det er noe galt med meg. Før hadde jeg ikke venner. Jeg er den eneste av mine søsken som har diagnoser. Jeg har alltid vært den som de andre ikke forsto seg på, sier hun. Tenke i rekkefølge Moren er den eneste hun er helt åpen overfor, forteller hun. Barndommen min har vært vanskelig. Jeg er skilsmissebarn og ble mobbet på skolen. Jeg har alltid hatt et lavt selvbilde og hater meg selv. Før jeg fikk anoreksi, hadde jeg tvangstanker og tvangshandlinger. Jeg måtte tenke i riktig rekkefølge og gjøre alt i riktig rekkefølge. Fordi jeg var så urolig inne i meg, måtte jeg ha orden og kontroll. Jeg har alltid vært innestengt. På skolen sa jeg bare hei og ha det. 10 Vendepunkt 2011

11 Har du kunnet uttrykke deg på andre måter? Jeg skriver dagbok hver dag, og masse dikt, og har også malt en del. Men da jeg skulle gå et år på tegning, form og farge på videregående, stoppet alt opp fordi jeg var så perfeksjonistisk. Jeg klarte ikke gjøre et bilde ferdig. Derfor har jeg funnet ut at allmennfag er best, for da kan jeg male og skrive ved siden av. Hun går på Kongsskogen videregående skole i Oslo, som er for elever med psykiske lidelser, har snart vært der i fem år og trives godt. Flere diagnoser Ifølge Sofie har hun flere diagnoser: anoreksi, selvskading, tvangstanker, tvangshandlinger, er i perioder suicidal. Og har fått osteoporose som følge av anoreksi. Dessuten har jeg i mange år hatt selektiv mutisme. Det betyr at jeg bare snakker med noen mennesker som jeg føler meg trygg på. Jeg snakker ikke med behandlere, i hvert fall ikke så mye på norsk, for det er vanskelig å få ut ordene og slippe andre tett innpå meg. Jeg skriver ned det jeg vil si i stedet, eller snakker et annet språk, sier hun. Da Sofie utviklet spiseforstyrrelse, hadde hun gått til psykolog i ett års tid. Men hun klarte å skjule overfor psykologen at hun hadde anoreksi. Jeg har aldri skammet meg over spiseforstyrrelsen, men jeg visste jo at det jeg drev med, var galt. Jeg vil ikke si hva jeg veide. Slike tall inspirerer andre. Men jeg kan si at jeg var 15 kilo undervektig da jeg var på det verste. Man blir helt nummen når man ikke spiser. Det er akkurat slik som Knut Hamsun skildrer det i Sult. Du orker til slutt ikke tenke og ikke føle. Flere ganger har hun vært innlagt på sykehus, mange ganger har hun fått intravenøs væske, og to ganger har hun opplevd sondeernæring. Jeg har et bilde av meg selv med sonde ned i halsen hengende på kjøkkenveggen for å minne meg selv på at jeg må spise for ikke å havne der igjen. Sondeernæring er det verste jeg har opplevd, som jeg skal klare å unngå på nytt, sier hun. Har du fortsatt tvangstanker? Vekten min kverner i hodet mitt hver dag og antallet kalorier i det siste jeg spiste. Jeg veier meg hver morgen. Anoreksi handler om angst for mat. Samtidig føler jeg meg veldig sterk som ikke spiser. Hvis jeg sitter sammen med andre som spiser, føler jeg meg ekstra stolt siden jeg klarer å la være. Tvangstanker handler om å ha kontroll, mens spiseforstyrrelse handler også om behovet for å være sterk. Jeg ville være den sterkeste av alle. Familiens avmakt Sofie klarte å skjule spiseforstyrrelsen for sine nærmeste i ett år. Det var på en sommerferie at moren avslørte henne. Vi var alle sammen på en liten hytte, og da kunne ikke moren min unngå å legge merke til hvor lite jeg spiste. Hun ble sint fordi hun var redd og fortvilet. Jeg skjønte ikke hvorfor hun reagerte så sterkt, jeg ble redd av hennes reaksjon. Jeg skjønte ikke hvorfor hun ikke kunne respektere mitt valg om å gå ned i vekt. Men etter hvert ble Sofie mer og mer deprimert. Angsten for mat tar kontrollen over deg. Jeg sjanglet til skolen og var svimmel hele dagen. Fortsatt har jeg mye svimmelhet, skjelvinger, fryser og har hodepine, og har beinskjørhet som også medfører mye smerter. De fysiske plagene er verst. Jeg må ligge på sofaen mange timer hver dag. Jeg orker så lite, jeg kan ikke engang trene lenger, noe som alltid har vært viktig for meg. Dessuten får jeg ikke sove, siden jeg ikke spiser nok. Jeg lider av konstant søvnmangel. Hvordan takler din familie dette? Nå bor jeg i egen leilighet, og de tenker vel at jeg selv må finne den riktige behandlingen for meg. Men moren min er nok veldig bekymret, sier Sofie og smiler. Tvang virker mot sin hensikt Hun har gått til mange behandlere og også vært innlagt på psykiatrisk avdeling flere ganger. I høst ble hun pasient på en spesialavdeling for spiseforstyrrelser, men ble bedt om å forlate avdelingen etter to uker. VENDEPUNKT: Det er ikke lenge siden jeg erkjente at jeg faktisk er syk. Det var i vinter. Det var et slags vendepunkt for meg, sier Sofie Leonora Lindfelt. Vendepunkt

12 Først hadde jeg ventet et halvt år på å få komme dit. Men der var det så mye tvang. Alle skulle gå opp en kilo i vekt per uke, og måtte spise under oppsyn av personalet. Jeg trengte å skrive i dagboken min før jeg kunne spise, så jeg satt og skrev i boken før jeg måtte forte meg å spise opp maten. Personalet nektet meg så å ta med dagboken til måltidene. Det er likt for alle her, sa de. Jeg klarte heller ikke sitte rolig i en dagligstue sammen med de andre pasientene etter hvert måltid, jeg må bevege meg når jeg har spist. Når noen befaler meg, blir jeg trassig. Det blir som en krig. Samtidig ble det en konkurranse mellom meg og de andre pasientene om å bli den tynneste, selv om ingen snakket om det, forteller hun. Nå håper Sofie at kunst- og uttrykksterapi kan hjelpe henne. Det er ikke lenge siden jeg erkjente at jeg faktisk er syk. Det var i vinter. Det var et slags vendepunkt for meg. Plutselig skjønte jeg at spiseforstyrrelsen ikke bare er min Sofie Leonoras råd til pårørende Skaff deg kunnskap om spiseforstyrrelser. Forsøk å forstå og respektere den som er syk, ikke bli sint eller bruk tvang. Ikke mas om mat hele tiden, man blir lett paranoid av at alle skal passe på at man spiser. Hvis pårørende er veldig redde og bekymret, vil den som har spiseforstyrrelse, ønske å skjule hva som egentlig skjer, fordi man ikke ønsker at de nærmeste skal være så bekymret. Gi oppmuntringer til den som er syk: Dette klarer du, ikke gi opp! Legg vekt på aktiviteter som kan bli større enn spiseforstyrrelsen. måte å leve på, jeg er syk. Jeg innser at det er en livsfarlig sykdom. Nå er jeg sulten på livet. Jeg vil gjøre ting som andre kan, som å gå på kino eller i bursdagsselskap, trene, reise på ferie, få meg en utdanning. Sakte, men sikkert skal jeg klare det. Det kommer til å bli min største kamp. Modell-idealet Men Sofie Leonora Lindfelt synes det er et tankekors at hun og andre i hennes situasjon skal måtte forholde seg til en virkelighet der ukebladene er fylt opp med bilder av syltynne modeller. Hvordan skal jeg bli frisk når det er slik man skal se ut? I perioder kjøper jeg massevis av blader bare for å få inspirasjon. Det skulle ikke vært lov å trykke slike bilder, de gjør det veldig lett å utvikle en spiseforstyrrelse hvis man har det vondt inne i seg, sier hun. For noen måneder siden sendte hun et innlegg til Psykisk helse med kritikk av forholdene ved sykehusavdelingen som hun ble bedt om å forlate. Hun er sikker på at det er riktig av henne å fortelle sin historie i Psykisk helse. Jeg gjør det for å kjempe for at vi som har spiseforstyrrelse, skal få raskere og bedre hjelp. Jeg vet at de fleste må prøve mange forskjellige behandlingsmetoder for å bli friske, og det synes jeg er synd. Det bør legges mye større vekt på individuelt tilrettelagt behandling. Sofie Leonoras råd til behandlere Henvis pasienten til spesialisthjelp så fort som mulig, slik at ventetiden blir kortere og pasienten får riktig hjelp. Øk kunnskapen om spiseforstyrrelser i allmennpsykiatrien. Pass på hva man sier til pasienten. Ikke si: Mat er ikke farlig, eller: Du er ikke tynn nok, eller syk nok. Ta tak i problemet så fort som mulig. Ta deg tid til å snakke med pasienten om det som er vanskelig. 12 Vendepunkt 2011

13 Sakte, men sikkert skal jeg klare det. Det kommer til å bli min største kamp Vendepunkt

14 TEKST BENTE THORESEN FOTO ANNELISE JACKBO Ikke sitt og glan i veggen FULL JOBB: - Jeg har jo en jobb, jeg er leder for Mental Helse i Re, sier Roar Nordbotten som har diagnosen schizofreni og lever av uføretrygd. Før orket jeg ikke å møte andres blikk. Nå stiller jeg opp for andre som har det vanskelig. Det har reddet mitt liv, sier Roar Nordbotten (36). Han henter oss på jernbanestasjonen i Tønsberg og kjører til Re, halvannen mil inn i Vestfold. Dette er hjemstedet til Roar Nordbotten. Det er her han er fra. Men da han var ti år gammel, skilte foreldrene seg. Roar ble med faren til Nord-Trøndelag, der de skulle bo på en gård sammen med farens nye kone. Mishandling Det var da problemene begynte. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde sluppet det året i Nord-Trøndelag, ville mye vært annerledes i dag. Jeg ble fysisk og psykisk mishandlet av hun som var min stemor. Hun ga meg juling, og sa stygge ting om moren min. Jeg tok det ut på skolen, var helt umulig, mobba andre. På skolen skjønte de ikke at det hadde en sammenheng med forholdene hjemme. En eldre dame som bodde på gården, var den eneste som brydde seg. Hun slo alarm til barnevernet da det var gått ett år. Hun orket vel ikke å høre skrikene mine mer. Faren min sviktet meg. Han lot mishandlingen skje. Jeg var 11 år da jeg fikk komme hjem til moren min igjen. Siden hadde jeg ikke kontakt med barnevernet. Dysleksi Men jeg var like umulig på skolen her. Jeg skulle vel hevde meg. Jeg har dysleksi, men det ble ikke oppdaget. Jeg hadde det bra sammen med moren min, vi har nær kontakt ennå. Da jeg var 12 år, begynte jeg med hasj og alkohol. Da jeg var 17, begynte jeg med hardere stoffer, særlig amfetamin. Jeg fikk utdannelse som kokk og har jobba i kjøttindustrien. Men rusmisbruket gjorde at jeg mistet både jobben og familien min. Jeg har to sønner som i dag er 12 og 14 år gamle. Jeg har bestemt meg for at jeg aldri skal være sånn mot dem som faren min var mot meg. Skybert Det er omtrent ti år siden jeg tok amfetamin for siste gang. Det var som det smalt inne i hodet på meg, og så 14 Vendepunkt 2011

15 kom stemmen. Det er bare én stemme jeg hører, en mannsstemme. Han sier stygge ting. Jeg kaller ham Skybert, som i Albert Åberg-bøkene. Hadde jeg gjort som stemmen sier, så hadde jeg ikke levd i dag. Legemidlene jeg får, hjelper meg til å la være å ta ham på alvor. Men tablettene fjerner ikke stemmen. Jeg må konsentrere meg intenst for å delta i et møte, eller som nå å bli intervjuet i media. Jeg blir veldig sliten etterpå. Ville ikke mer Roar Nordbotten mistet jobben, ble skilt og mistet hjemmet og familien sin. Det var før han ble psykotisk. Jeg hadde ikke noe å leve for, og rusmisbruket tok helt av. Til sammen har jeg forsøkt selvmord fire ganger. Da jeg var på kjøret, var tanken på sønnene mine det eneste som holdt meg oppe. Etter at jeg fikk psykose første gang for ti år siden, har jeg vært ut og inn på psykiatrisk sykehus. Det tok lang tid før noen spurte om jeg hørte stemmer. I 2001, for sju år siden, fikk jeg diagnosen schizofreni. Da hadde jeg hørt stemmen i flere år. Jeg var lettet da jeg fikk diagnosen. Jeg var syk, jeg var ikke klin gæern. Jeg fortalte det til venner og kjente. Jeg har schizofreni, sa jeg. Alle som én forsvant. I dag har jeg ingen kontakt med dem. Egentlig skjønner jeg dem godt. Jeg hadde blitt livredd sjøl. Schizofreni er noe du leser om på forsida i VG. Svingdør De siste tre årene har ikke Roar Nordbotten vært innlagt en eneste gang. Han hadde fire forhåndsavtalte innleggelser på distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Etter det har det ikke vært behov for noen innleggelse. Systemet skaper svingdørspasienter. Du får ikke tid til å bli frisk før du blir sendt ut. Så er du hjemme i 14 dager, og må inn igjen. Fire planlagte innleggelser i året som skulle være på maksimum 14 dager, var en god løsning for meg. Jeg følte det som en trygghet, jeg ble rolig av det. Nå går jeg til samtale med en psykiatrisk sjukepleier én gang i måneden. Også Roar har måttet prøve ut masse forskjellige legemidler før han fant noen som fungerer bra. Jeg gikk opp 25 kilo på to måneder da jeg brukte legemiddelet Zyprexa. Det var ikke lett å bli kvitt kiloene etterpå. Men jeg vil råde folk til å ta medisinen sin. La et legemiddel få en prøvetid på tre måneder før du eventuelt bytter til et annet. Ildsjel Jeg har jo en jobb, jeg leder Mental Helse i Re, sier Roar når jeg spør om han igjen er klar for arbeidslivet. For fem år siden begynte han å mase på psykiatrikoordinatoren i kommunen om at Re trenger et samlingssted for psykisk syke. I 2005, i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse, ble Roar første gang intervjuet i Tønsbergs Blad. Kontaktpersonene mine i hjelpeapparatet var bekymret for at jeg ikke skulle takle media og ettervirkningene. Men det gjorde jeg jo. Jeg fortalte min historie i avisa og inviterte til et møte som skulle stifte I dag er jeg ikke skamfull lenger. Jeg har noe å leve for Mental Helse i Re. På stiftelsesmøtet ble jeg valgt til leder for interimsstyret, og i dag er vi 48 medlemmer. Jeg er brukerrepresentant i kommunale komiteer og i kontrollkommisjonen for DPS-ene i fylket. En gang iblant reiser jeg rundt og holder foredrag. Jeg er en stemmehører, sa jeg på et foredrag i våres. Etterpå kom det en ung kar bort til meg og sa at det var han også. Han hadde aldri fortalt det til noen før, han hadde vært en innesluttet person. Da føler jeg at jeg gjør en innsats for andre. Opptur Jeg har bare positive erfaringer med å stå fram i media. Jeg har aldri fått så mye positiv oppmerksomhet som etter det første intervjuet i Tønsbergs Blad. I dag er jeg ikke skamfull lenger. Jeg har noe å leve for, får brukt meg sjøl til noe jeg tror på, og føler jeg hjelper andre. Vi er 48 personer i lokallaget, fra alle lag av folket. Det er ingen klikk, vi er veldig bevisst på å inkludere nye medlemmer. Sønnene mine veit at jeg er leder for Mental Helse i Re, men jeg har ikke fortalt dem diagnosen min. Jeg er redd for at de skal bli mobba på skolen. Jeg husker hvordan jeg var sjøl i den alderen, sier Roar Nordbotten. Roars råd 1. Selv om det er tøft, si at du har en psykisk lidelse. Åpenhet er nødvendig for å få vekk fordommer. 2. Lytt til signaler, som for eksempel søvnløshet og rot med penger. Hold kontakt med helsevesenet, fastlegen eller psykiatrisk sykepleier der du bor. 3. Finn på noe å holde på med, ikke sitt og glan i veggen. Kom deg ut og finn likesinnede, i Mental Helse for eksempel. 4. Selv om du synes det er ille å ta en pille: Ta medisinen din, og la medikamentet få en prøvetid på tre måneder før du eventuelt gir opp på grunn av store bivirkninger. 5. Ta én dag av gangen. Tenk på at du har overlevd enda en dag. Vendepunkt

16 TEKST OG FOTO Astrid Borchgrevink Lund Livet er ålreit! - Mamma, slapp av! Det går over, sier sønnen min Ludvig til meg. Og jeg vet han har rett. Det går alltid over, sier Rigmor Galtung som måtte utsette boklanseringen av Fullt lys og stummende mørke på grunn av en akuttinnleggelse. Etter elektrosjokkbehandling var hun på beina igjen. Jeg ville ikke vært sykdommen min foruten - Det er mange fordommer og meninger om ECT-behandling. Men det har hjulpet meg gang på gang. Jeg ble innlagt for første gang 32 år gammel etter å ha vært i rollen som Glade-Rigmor i en årrekke. Jeg hadde alltid vært flink pike, men klarte ikke mer. På Lovisenberg sykehus tok de godt imot meg, sier Rigmor Galtung som mange kjenner som en fremgangsrik komiker og humorist. Hun har fått mye oppmerksomheten med boka Fullt lys og stummende mørke som kom ut i fjor. I boka beskriver hun sin langsomme, men målbevisste ferd mot lyset. Mot det å bli den hun egentlig er, men både sårbarhet og kreativitet. I boka skriver også psykiaterne Tormod Huseby og John Erik Berg om hvilke behandling mennesker med en depresjonslidelse, blir tilbudt. - Ja, takk til ECT - Jeg er ikke en sykdom, men jeg har Bipolar 2 som er en del av min personlighet. Jeg er ikke en sykdom, ikke et offer. Jeg er 90 prosent frisk, er snart 42 år og synes livet er ålreit. Jeg får i perioder veldig dype depresjoner og er født med en sårbarhet som blir tvunget frem av tapsopplevelser. Det var forferdelig vondt å innse at jeg ikke kunne være mor til Ludvig, men samtidig trygt og godt at pappaen Lars tok over. Jeg brukte humor som mitt ytre våpen og håpet i det lengste å skjule depresjonene. Men i stedet ble jeg lagt inn på Lovisenberg med reaktiv psykose. Men det snudde. Og det kan snu på timen. Da opplever jeg en umåtelig 16 Vendepunkt 2011

17 Jeg ønsker å rive ned noen fordommer og gi folk forståelsen av hvordan det er å være langt nede og hvordan det er når man har det bra livsglede. Når jeg er syk tror jeg aldri at jeg vil komme meg igjen, men det skjer hver gang. Jeg har lært å forholde meg til meg selv, og jeg har sagt ja, takk til ECT-behandling. Det er ikke slik som vi alle har sett i filmen Gjøkeredet. ECT lager et lite epileptisk anfall, og det er den beste behandlingen jeg har fått. ECT er effektiv for veldig mange, sier Rigmor som i flere år har gått til terapi hos blant annet psykiater Tormod Huseby. La på meg 30 kg - Hvilke bivirkninger følger med ECT? - Veldig få. Jeg er litt trøtt den første timen og behandlingen kan påvirke korttidshukommelsen en til to uker i etterkant. Men bivirkninger for meg handler om medisiner. Jeg gikk opp 30 kg på grunn av medisinene. Jeg også hatt gode erfaringer med medisiner, men det følger mange bivirkninger med dem. Hvis man skal bytte medisiner, er det viktig med god veiledning. Jeg tror en del stapper i seg piller som ikke trenger dem. For meg har ECT funket best, men det har ingen forebyggende effekt. Alternativ behandling kan være bra, men da som et supplement til annen behandling. Ikke egenterapi - Hvordan har boka di blitt mottatt? - Veldig bra, både i møte med folk og tilbakemeldinger på Facebook. Jeg ønsker å rive ned noen fordommer og gi folk forståelsen av hvordan det er å være langt nede og hvordan det er når man har det bra. Det å stå midt i det, har vært viktig for meg å beskrive. Jeg ønsker ikke at boka skal være for spesielt interesserte, men for alle som ønsker å vite mer. Det er forbundet mye skyld og skam til psykiske lidelser, og det tok lang tid før jeg sjøl snakket åpent om det, sier Rigmor som presiserer at hun ikke har skrevet boka som egenterapi. - Boka er privat, men ikke personlig. - Hvilke råd vil du gi til andre som sliter? - Alle må finne ut av sine ting. Det er leit dersom du ikke tør snakke om det eller skammer deg. Men det er forsøket verdt. Jeg ville ikke vært sykdommen min foruten. - ER IKKE ET OFFER: - Jeg er ikke en sykdom, ikke et offer. Jeg er 90 prosent frisk og synes livet er ålreit, sier Rigmor Galtung. Fullt lys og stummende mørke. (2010). Vil du låne boka? Send en mail til Vendepunkt

18 TEKST BENTE THORESEN FOTO SVEINUNG UDDU YSTAD Våg å tro på din innerste drøm SYNGER UT: Jeg hadde aldri stått her i dag hvis jeg hadde gitt opp min drøm, sier Solfrid Vestnes. 18 Vendepunkt 2011

19 6. solfrid vestnes-våg å tro på innerste drøm Helt siden jeg var en liten jente på barnerommet, har jeg drømt om å synge på en scene, forteller Solfrid Vestnes (24). Hun har hatt psykiske problemer siden hun var 13 år gammel, men med god hjelp har hun klart å ikke gi opp troen på seg selv. En ung kvinne med en sterk utstråling og en nydelig sangstemme. Slik framstår Solfrid Vestnes fra Ulsteinvik. De siste årene har hun bodd i Molde og fått god hjelp av det psykiske helsevesenet der. Mobbing på skolen førte til at Solfrid fikk psykiske problemer da hun så vidt var blitt tenåring. En ettermiddag da jeg var 14 år, stakk jeg til fjells. Jeg satt der og slo meg i hodet med en stein, så fortvila var jeg. Jeg ble på fjellet til morgenen etter. Ingen savna meg hjemme, de trodde jeg overnattet hos en venninne. Jeg hadde en eneste venninne på ungdomsskolen, men hun var ustabil. En dag var hun ok, neste dag var hun en bitch. Guttene på skolen sa jeg var stygg, de dyttet meg. En gang tente noen på håret mitt slik at det brant. Slutt å grin, sa læreren. Tenker at det hjelper Det gikk bedre med meg på videregående, jeg fikk ekte venner. Men jeg spiste mye smertestillende tabletter. Det er mange former for selvskading. Å ikke spise mat er en form, å rive seg i håret en annen, eller å ta tabletter. Jeg tok smertestillende, så mange at jeg ble kvalm og spydde. Enda klarte jeg ikke å slutte. Jeg skammer meg over det i dag. Akkurat der og da tenker du at det hjelper. Jeg har aldri prøvd narkotika, men drevet med sprit og smertestillende. Det var for å Vendepunkt

20 20 Vendepunkt 2011 døyve den indre smerten. En gang våkna jeg på sykehus. Da visste jeg ikke at jeg hadde ligget i belteseng tidligere den natta. Megahappy og langt nede Jeg er heldig som har en sterk mor og en flink far. Alt som har vært med meg, har gått mest ut over mamma. Jeg har en tvillingsøster og to andre søsken også. Foreldrene mine har aldri gitt meg opp. Jeg har gått til psykolog, og vært på psykiatrisk poliklinikk, men det var først da jeg kom til ungdomsavdelingen på sykehuset i Molde at jeg følte jeg fikk ordentlig hjelp. Før sa de alltid at det var angst jeg slet med, pluss depresjon. Men jeg følte det var noe mer. På sykehuset i Molde fikk jeg diagnosen. Det er borderline personlighetsforstyrrelse. Det høres fryktelig ut, men det handler om å ha sterke følelsesmessige svingninger. Tilstanden kan ligne på bipolar lidelse, men jeg har kontroll. Jeg mister ikke fornuften. Jeg kan være megahappy den ene timen og så langt nede etterpå. Det er slitsomt å ha så sterke følelser. Når jeg er lei meg, er alt helt svart, jeg er aldri litt lei meg, forteller Solfrid. Nå får hun legemidler på resept som hjelper henne. Endelig har jeg fått et legemiddel som hjelper meg, jeg tror jeg har forsøkt flere titalls forskjellige typer. En gang gikk jeg opp ti kilo i vekt. Det var en bivirkning som de ikke hadde opplyst om på forhånd. Det synes jeg er altfor dårlig. Når du sliter med lav selvtillit fra før og synes du ser stygg ut, da blir det ikke akkurat bedre å legge på seg ti kilo av medisinen. På sykehuset møtte jeg mange likesinnede, det var viktig for meg. Også mange ansatte fikk jeg god kontakt med. Jeg har kontakt med flere av dem ennå, enda avdelingen for ungdom nå er nedlagt. Jeg går også til samtale hos psykiatrisk sykepleier hver uke, sier hun. Inderlig sang I sommer var Solfrid Vestnes i platestudio i Oslo og spilte inn en singel. Dette var ledd i hennes kamp for å virkeliggjøre drømmene sine. Jeg blir helt vekke når jeg synger på en scene. Jeg elsker det! Nå er jeg lei meg over at dagene i studioet gikk så fort, sier Solfrid og spiller av sangen My friend på cd-spilleren. Ønsket hennes er at singelen trykkes opp i et par hundre eksemplarer og selges slik at hun kan finansiere et nytt opphold i studio. Foreløpig ligger det lydspor på nettstedet My Space. Du skylder deg sjøl å ikke gi opp deg sjøl Solfrids råd Siden hun var helt ung har Solfrid Vestnes vært med på sangforestillinger i hjembygda. Etter all mobbingen på ungdomsskolen ble det vanskelig å stå på en scene, men hun øvde seg mens hun var på sykehuset i Molde. Mens hun var der skrev hun også sangen Dear Mom, som hun tidligere har spilt inn i et studio i Molde. Jeg sang karaoke for ansatte og andre pasienter på sykehuset, og fikk så mye støtte. De trodde på meg. Derfor klarte jeg å finne styrken til å stå på scenen igjen. Lille julaften opptrådte jeg for 800 personer i kirken hjemme. Jeg er kjempenervøs før jeg går på scenen, men så forsvinner jeg inn i sangene. Jeg synes det er helt herlig å stå på scenen og synge, fordi jeg mestrer det. Det gir meg så mye! Ingen leser tanker Før sa jeg aldri fra at jeg hadde det vondt, men du kan ikke lese på noen at de har psykiske problemer. Og den som har det vondt, kan ikke ta for gitt at andre forstår. Derfor må du be om det du ønsker og trenger, sier Solfrid Vestnes. Hennes viktigste råd til andre er å aldri gi opp, uansett hvor tøft og vondt det kan være. Du skylder deg sjøl å ikke gi opp deg sjøl, understreker hun. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten håp og drømmer. Når verden går meg imot, setter jeg på cdspilleren og synger av full hals, helst ballader. Da blir jeg mye sterkere innvendig. 1. Våg å stå i det som er tungt og vondt. Vit at det går over, selv om det kjennes helt fryktelig. 2. Vær åpen, spør om hjelp, husk at det finnes ikke tankelesere. 3. Gi deg sjøl ros. Ikke skam deg, husk at det er mange som sliter. 4. Du må ville hjelpe deg sjøl. Du kan gå til så mange psykologer du vil, men du må ha viljen. 5. Finn en spesiell ting som du mestrer. Jobb med å utvikle ditt talent.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form

Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Originaltittel: Noen blir tilbake Solveig Bøhle Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Omslagsdesign: Sanna Sporrong Form Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Linnéa Myhre Kjære Roman

Linnéa Myhre Kjære Roman Linnéa Myhre Kjære Roman Kjære dere. Mamma 10. mars 2011, Oslo De gangene jeg følte meg urettferdig behandlet som barn, fantaserte jeg alltid om at jeg skulle ta livet av meg. Jeg tenkte det ville få dem

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Et liv med psykisk lidelse

Et liv med psykisk lidelse Skrevet av Petter Nilsen, 2011 Et liv med psykisk lidelse Innhold Et liv med psykisk lidelse... 1 Min opplevelse av å være syk... 1 Depresjon/angst mestring... 4 Min psykiske lidelse... 6 Sykdomsaksept...

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer