SPISEFORSTYRRELSER I TRENINGSSENTERBRANSJEN EN VEILEDER FRA ROS - RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER OG VIRKE TRENING 2. UTGAVE SOLFRID BRATLAND-SANDA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPISEFORSTYRRELSER I TRENINGSSENTERBRANSJEN EN VEILEDER FRA ROS - RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER OG VIRKE TRENING 2. UTGAVE SOLFRID BRATLAND-SANDA"

Transkript

1 SPISEFORSTYRRELSER I TRENINGSSENTERBRANSJEN EN VEILEDER FRA ROS - RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER OG VIRKE TRENING SOLFRID BRATLAND-SANDA 2. UTGAVE

2 når for mye trening, ofte i kombinasjon med for lite næringsinntak og dårlig restitusjon, blir et problem, er det viktig at vi tar det på alvor // 2

3 FORORD ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser mottar mange henvendelser fra ansatte i treningssenterbransjen som er bekymret for medlemmer de tror kan ha en spiseforstyrrelse. Spørsmålet er som regel knyttet til råd om hvordan senteret kan og bør håndtere disse bekymringene. Virke trening, som er bransjeenhet for treningssentrene i hovedorganisasjonen Virke, opplever også henvendelser om hvordan treningssentrene bør håndtere denne typen bekymring. I 2010 ga ROS ut en veileder for håndtering av bekymringer om spiseforstyrrelser i treningssenterbransjen, det er nå behov for en revidering av denne veilederen. Spesielt juridiske forhold som vern mot diskriminering og trakassering er implementert i denne reviderte utgaven. Det å være fysisk aktiv har mange positive fysiske og psykososiale gevinster, og det er derfor viktig å ikke sykeligg jøre atferd som ikke er et problem. Men når for mye trening, ofte i kombinasjon med for lite næringsinntak og dårlig restitusjon, blir et problem, er det viktig at vi tar det på alvor. Denne veilederen er tenkt å kunne brukes som et oppslagsverk. Her får du både informasjon om hva spiseforstyrrelser er, teori rundt fysisk aktivitet hos personer med spiseforstyrrelser og anbefalte prosedyrer for håndtering av spiseforstyrrelser blant både medlemmer og ansatte. Spiseforstyrrelser er alvorlige lidelser som ofte har dramatiske konsekvenser. Derfor er det viktig at vi vet hvordan vi skal forholde oss til personer vi er bekymret for, slik at vi kan ivareta målet om god helse på en best mulig måte. Vi håper derfor at denne veilederen vil bidra til at ansatte i treningssenterbransjen føler seg mer trygge på hvordan de skal håndtere spiseforstyrrelser på en god måte. Denne revideringen av veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser og Virke Trening. I tillegg har samarbeidspartnere ved Norges idrettshøgskole, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Buskerud og Modum Bad bidratt i prosessen. Solfrid Bratland-Sanda PROSJEKTLEDER ROS-RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER FØRSTEAMANUENSIS HØGSKOLEN I TELEMARK FORSKER MODUM BAD // 3

4 Det er et uttalt mål at flest mulig er fysisk aktive minst 30 minutter hver dag. // 4

5 FORORD...3 INNHOLDSLISTE...5 SAMMENDRAG BAKGRUNN OG FORMÅL BEGREPSAVKLARINGER SPISEFORSTYRRELSER Hva er spiseforstyrrelser? Typer spiseforstyrrelser Andre aktuelle tilstander og lidelser Forekomst av spiseforstyrrelser Årsaksfaktorer Symptomer og konsekvenser Behandling av spiseforstyrrelser Hvordan forebygge spiseforstyrrelser? FYSISK AKTIVITET OG SPISEFORSTYRRELSER Overdreven trening og treningsavhengighet Kan trening være positivt for personer med spiseforstyrrelser? Etiske dilemma for treningssenteret TILTAK Utdanning og skolering Juridiske betraktninger: Vern mot diskriminering og trakassering Generelle prosedyrer Når bekymringen g jelder en ansatt Eksempel på håndtering - hva skal jeg si? Anbefalte prosedyrer ved testing av kroppssammensetning og deltakelse i livsstilsendringskurs / slankekurs EN GUIDE I BEHANDLINGSAPPARATET Kropp og selvfølelse klinisk utdanning i spiseforstyrrelser OPPSUMMERING PROSEDYRER NYTTIG KONTAKTINFORMASJON REFERANSELISTE...44 INNHOLD // 5

6 det er viktig at vi har gode verktøy for identifisering og håndtering av SPISEFORSTYRRELSER // 6

7 SAMMENDRAG Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som rammer ca 5% av befolkningen. De kjennetegnes av overopptatthet av, og et problematisk forhold til, mat, kropp, vekt og følelser. Årsaksfaktorene for spiseforstyrrelser er sammensatte, og det finnes både biologiske/genetiske, psykologiske og sosiokulturelle risikofaktorer for utvikling og opprettholdelse av spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser kan få svært alvorlige konsekvenser, og det er en høy dødelighet blant personer som er rammet av sykdommen. Disse virkningene omfatter både fysiologiske faktorer (blant annet svekket skjelett, elektrolyttubalanse, uregelmessig hjerterytme, svekket hjertemuskulatur, endret temperaturregulering og tap av menstruasjon) og psykososiale faktorer (blant annet skam, skyldfølelse, depresjon, isolasjon, ensomhet og søvnproblemer). Fysisk aktivitet hos personer med spiseforstyrrelser kan sees på som et toegget sverd. På den ene siden er det en viss prosentandel som trener altfor mye, og som har et tvangspreget forhold til treningen. Disse personene kan vi ofte se på treningssentre eller i idrettslag. Denne treningen kan være skadelig, og det er viktig at vi har gode verktøy for identifisering og håndtering av denne problematikken. På den andre siden er fysisk aktivitet noe som også kan være positivt i behandling av disse pasientene, blant annet fordi det kan gi dem et pusterom i en ellers tøff behandlingshverdag. For personer med overspisingslidelse eller bulimi kan fysisk aktivitet føre til mindre trang til overspising. I tillegg kan visse former for fysisk aktivitet, for eksempel styrketrening, være gunstig for personer som trenger å øke beinmasse og endre kroppssammensetning. ROS Rådgivning om spiseforstyrrelser og Virke trening anbefaler at alle treningssentre har skrevne prosedyrer for hvordan bekymringer om spiseforstyrrelser skal håndteres. ROS og Virke anbefaler at det er én person ved senteret som har ansvaret for å følge opp bekymringsmeldinger. Bekymringshåndtering skal g jøres på en profesjonell og respektfull måte, og senteret må ha medlemmets helse i fokus. Senteret skal ikke behandle men handle, g jennom å anbefale vedkommende til å oppsøke behandlingsapparatet. Det viktigste du g jør er å bry deg! // 7

8 1 BAKGRUNN & FORMÅL

9 Treningssenterbransjen er i stadig vekst. Tall fra Norsk Monitor 2011/2012 viser at om lag 32% av Norges voksne befolkning trener ved et treningssenter. I dag er fysisk inaktivitet ansett som en av de virkelig store truslene mot god helse, og det er vist å være en selvstendig faktor for utvikling av en rekke livsstilssykdommer (1). Det er derfor viktig å motivere fysisk inaktive til å komme i aktivitet, og det er et uttalt mål at flest mulig i befolkningen er fysisk aktive minst 30 minutter hver dag (2). Dessverre er det slik noen personer sliter med at treningen blir overdreven, destruktiv, tvangspreget, altoverskyggende, og at andre arenaer i livet må nedprioriteres. Ved treningssentrene vil dette ofte vise seg ved at personene viser en ekstrem treningsatferd. De trener ofte, gjerne flere ganger om dagen. Det er ofte høy intensitet på treningen, som til tider kan bli veldig ensidig (for eksempel kun styrketrening eller kun kondisjonstrening). Disse personene sliter også ofte med overtreningssyndrom og belastningsskader (3). Overdreven trening er én av flere strategier som personer med spiseforstyrrelser benytter seg av for å regulere kropp, vekt og/eller følelser (4). Forekomsten av spiseforstyrrelser i den generelle befolkningen er ca 3-5%, og inntil 80% av personer med anoreksi og inntil 50% av personer med bulimi trener overdrevent mye (5;6). Disse personene finner også veien til treningssentrene, derfor er det viktig at vi har strategier for å håndtere spiseforstyrrelser og overdreven trening. Samtidig er det slik at en viss andel av personer med spiseforstyrrelser sliter med overvekt og fedme, og er fysisk inaktive. Det er naturlig å anta at en del av disse vil ønske å delta på slankekurs og livsstilsendringskurs, og da er det viktig at bransjen har verktøy for å kartlegge de som ønsker å delta på slike kurs. En studie utført ved Norges idrettshøgskole viste at 5% av mannlige og 30% av kvinnelige gruppeinstruktører har eller har hatt en spiseforstyrrelse (7). Av disse hadde 14% av mennene og 30% av kvinnene mottatt behandling. Hele 80% hadde holdt dette skjult for sine kollegaer, inkludert sin nærmeste overordende. I tillegg viste studien at mindre enn halvparten (47%) av alle instruktørene følte seg trygge på hva de skulle gjøre dersom de var bekymret for om et medlem eller en kollega har en spiseforstyrrelse. Kun 37% mente at deres senter hadde retningslinjer for håndtering av spiseforstyrrelser, noe som illustrerer behovet for en slik veileder. Formålet med denne veilederen er å gi råd og anbefalinger til hvordan hvert enkelt treningssenter bør håndtere spiseforstyrrelser blant ansatte og medlemmer. Det er et ønske at bransjen har felles rutiner og prosedyrer for håndtering av spiseforstyrrelser, uavhengig av hvilken kjede senteret måtte tilhøre. Derfor har det vært viktig å få til et bredt samarbeid om denne veilederen, og aktører fra ledende utdanningsinstitusjoner, treningssentre og behandlingsapparat har bidratt med innspill. Referansegruppe: Solfrid Bratland-Sanda, PhD forsker Modum Bad, førsteamanuensis Høgskolen i Telemark og prosjektleder ROS Irene Kingswick, generalsekretær ROS Jorunn Sundgot-Borgen, PhD professor Norges idrettshøgskole Anne Thidemann, direktør, Virke trening Stian Sigurdsen, advokat og seniorrådgiver Virke KariAnne Vrabel, PhD og psykologspesialist Modum Bad // 9

10 BEGREPSAVKLARINGER 2

11 Spiseforstyrrelser Problematisk forhold til mat, kropp, vekt og følelser. Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som øker energibehov utover hvilenivå. Anoreksi Spiseforstyrrelse som kjennetegnes av lav kroppsvekt / ekstremt vekttap, forstyrret kroppsbilde, intens frykt for å legge på seg og ekstremt ønske om å bli tynn. Trening Den strukturerte, regelmessige og repeterte fysiske aktiviteten som utøves med mål om bedring av fysisk form, helse og/eller prestasjon. Bulimi Spiseforstyrrelse som kjennetegnes av overspisingsepisoder med påfølgende renselse / bruk av uhensiktsmessig vektkompenserende atferd. Overdreven trening For mye trening i forhold til restitusjon. Hva som er overdrevent er veldig individuelt, og sees i sammenheng med nærings-, energi- og væskeinntak, søvn og andre stressfaktorer i livet. Overtreningssyndrom Kroppen klarer ikke å restituere seg godt nok mellom hver økt, og belastningen blir for stor i forhold til restitusjonsnivå. Kjennetegnes blant annet ved stillstand eller forverring av fysisk form til tross for økt treningsmengde, belastningsskader, nedstemthet og slitenhet. Overspisingslidelse Spiseforstyrrelse som kjennetegnes av overspisingsepisoder uten påfølgende renselse /bruk av uhensiktsmessig vektkompenserende atferd. Uspesifisert spiseforstyrrelse Spiseforstyrrelse som ikke imøtekommer alle de diagnostiske kriteriene for anoreksi eller bulimi, men som tydelig er altoverskyggende i hverdagen, reduserer livskvaliteten og har behov for hjelp. Treningsavhengighet Fysisk aktivitet som er ekstrem i mengde, varighet og hyppighet, resistens mot endring. Atferden fortsetter til tross for skader, sykdom og/eller tretthet. // 11

12 3SPISEFORSTYRRELSER

13 3.1 Hva er spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som defineres som en overopptatthet av og et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og følelser (8). Det er normalt å ha dager hvor man føler seg misfornøyd med egen kropp, -vekt og/eller -fasong, og det er normalt å ha dager hvor man slurver med kostholdet. Dette er ikke nødvendigvis spiseforstyrrelser. Vi snakker først om spiseforstyrrelser når disse tankene, misnøyen og atferden overskygger alt annet i hverdagen, og at det forringer livskvalitet. Husk at maten aldri er årsaken, den blir symptomet. Det er etter hvert stor enighet om at spiseforstyrrelser utvikles langs et kontinuum; fra å spise litt for lite eller å ha et litt rotete og uhensiktsmessig spisemønster, og til en alvorlig spiseforstyrrelse (figur 1). Vi vet også at desto tidligere forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser blir identifisert, desto større sjanser er det for at prosessen kan reverseres (9). Derfor er det veldig viktig at ansatte i miljøer hvor det er stor sjanse for å møte personer med spiseforstyrrelser er kompetente i forhold til problematikken. Figur 1: Kontinuum av spiseforstyrret atferd og spiseforstyrrelser. Normalt forhold til mat, kropp, vekt Grad av sykelighet Overopptatthet med mat, kropp, vekt: Kroppsmisnøye Slanking Hyppige vektvariasjoner Spiseforstyrrelser: Anorexia nervosa, Bulimia nervosa, EDNOS Reversibelt // 13

14 3.2 Typer spiseforstyrrelser Anorexia Nervosa (AN) Anoreksi kjennetegnes blant annet av stort vekttap, restriktivt næringsinntak, et stort ønske om å bli tynnere og en intens frykt for å legge på seg. Kvinner med anoreksi har også fravær av menstruasjon. gitt tidsperiode. Noen personer med bulimi kan innta opptil kcal i én overspisingsepisode. Renselsen, som er en uhensiktsmessig kompensatorisk atferd for overspisingen, omfatter blant annet oppkast, bruk av avførende og vanndrivende midler, og intensiv fysisk aktivitet. Tabell 1: Diagnostiske kriterier for anorexia nervosa (10). A Vegring mot opprettholdelse av normal kroppsvekt i forhold til alder og kroppshøyde (personen har en kroppsvekt på under 85% av forventet kroppsvekt) B Intens frykt for å legge på seg eller bli fet, selv om personen er undervektig C Forstyrret opplevelse av egen kroppsvekt og -form, urimelig påvirkning av kroppsvekt og -form ved selvvurdering, eller benektelse av alvoret med nåværende lave kroppsvekt D Amenoré hos kvinner i menstruerende alder (fravær av minst tre påfølgende menstruasjonssykluser) Spesifikke typer: Restriktiv type: Personen har ikke regelmessige spiseorgier eller tømmingsadferd (det vil si fremprovosert oppkast eller misbruk av avføringsmidler, vanndrivende midler og/eller klyster) Bulimisk type: Personen har regelmessige spiseorgier eller tømmingsadferd Bulimia Nervosa (BN) Bulimi kjennetegnes av overspisingsepisoder med påfølgende renselse. Overspisingsepisodene kjennetegnes av en manglende kontroll på matinntaket, og at vedkommende spiser mye mer enn det som er normalt over en Tabell 2: Diagnostiske kriterier for bulimia nervosa (10). A B C D E Gjentatte episoder med overspising som kan karakteriseres av følgende 1. Inntak av en betydelig større matmengde over en begrenset tidsperiode enn hva andre mennesker ville spist ved tilsvarende tidsforløp og omstendigheter 2. Følelse av mangel på kontroll over spisingen i løpet av episoden Gjentatt uhensiktsmessig kompensatorisk atferd som skal hindre vektøkning (tømmingsadferd/faste eller overdreven fysisk trening) Både overspising og uhensiktsmessig kompensatorisk atferd forekommer gjennomsnittlig to ganger ukentlig over en tremåneders periode Selvtillit er sterkt preget av kroppsform og vekt Lidelsen forekommer ikke bare i løpet av episoder med AN Spesifikke typer: Med selvfremkalt tømming: Under nåværende episode med BN har personen regelmessig sørget for tømmingsadferd Uten selvfremkalt tømming: Under nåværende episode av BN har personen benyttet annen uhensiktsmessig atferd som faste eller overdreven fysisk trening // 14

15 Uspesifiserte spiseforstyrrelser, (EDNOS) - overspisningslidelse Uspesifiserte spiseforstyrrelser, også kalt atypisk anoreksi og atypisk bulimi, er de som ikke oppfyller alle de diagnostiske kriteriene for anoreksi eller bulimi men som tydelig har en spiseforstyrrelse. Det kan eksempelvis være personer som imøtekommer alle kriteriene for anoreksi, bortsett fra at de er normalvektige. Det kan også være personer som imøtekommer alle kriteriene for bulimi bortsett fra at frekvensen på overspisningen og renselsen er lavere enn tre ganger per uke. Overspisningslidelse er en spiseforstyrrelse hvor personen har overspisningsepisoder tilsvarende personer med bulimi, men vedkommende har ikke en kompensatorisk atferd i etterkant. Disse personene vil etter hvert utvikle en alvorlig overvekt. 3.3 Andre aktuelle tilstander og lidelser Muskeldysmorfi (EDNOS) Muskeldysmorfi, også kjent som megareksi, er en tilstand hvor overopptattheten av å bli muskuløs og definert (dvs. markerte muskler med lite underhudsfett) overskygger alt annet i hverdagen (12). Personer som sliter med denne tilstanden har ofte et forvrengt kroppsbilde (de føler seg små og puslete selv om de kan være store og muskuløse), de speiler seg ekstremt mye i løpet av en dag, de har ekstreme trenings- og diettregimer (spesielt styrketrening og proteinrike dietter) og en del bruker også dopingpreparater for å oppnå kroppen de ønsker. Dette er per i dag ikke en formelt akseptert diagnose, men følgende kriterier for muskeldysmorfi er foreslått: Tabell 3: Diagnostiske kriterier for uspesifiserte spiseforstyrrelser (10). Tabell 4: Foreslåtte diagnostiske kriterier for muskeldysmorfi (13). A B C D E F For kvinner: alle kriterier for AN er oppfylt bortsett fra at personen har regelmessig menstruasjon Alle kriterier for AN er oppfylt bortsett fra at personens kroppsvekt er i normalområdet Alle kriteriene for BN er oppfylt bortsett fra at overspising og uhensiktsmessig kompensatorisk atferd forekommer sjeldnere enn to ganger per uke eller over en kortere tidsperiode enn tre måneder Regelmessig bruk av uhensiktsmessig kompensatorisk atferd etter et lite matinntak Repetert tygging og spytting (uten å svelge) av store mengder mat Tvangsspising: Gjentatte episoder av overspising uten bruk av uhensiktsmessig A B Personen demonstrerer en overopptatthet av at han/hun ikke er tilstrekkelig muskuløs og definert. Atferd som følge av denne overopptattheten inkluderer ofte veiing, konstant vurdering av utseende i speil/vinduer, vedvarende kritikk av kroppsvekt, -størrelse eller -form samt bruk av store klær for å skjule kroppen eller modifisering av klær for å fremheve muskelmassen. Overopptattheten forårsaker klinisk signifikant ubehag eller har en negativ innvirkning på viktige områder i livet som følge av minst to av de følgende punkter: Personen gir regelmessig opp viktige sosiale eller rekreerende aktiviteter til fordel for et tvangspreget behov for å opprettholde treningsog diettregimer // 15

16 C Personen unngår situasjoner hvor kroppen eksponeres for andre (eksempelvis på stranden eller i svømmehallen), eller holder ut slike situasjoner med merkbart ubehag eller intens angst Overopptattheten av kroppsstørrelsens og muskelmassens utilstrekkelighet forårsaker et betydelig ubehag eller svekkelser på sosiale eller andre områder i livet Personen fortsetter med trening, diett eller bruk av prestasjonsfremmende midler til tross for kunnskap om uheldige fysiske og psykiske konsekvenser Personen trener overdrevent mye, demonstrerer overopptatthet med tanke på kosthold, følger strenge dietter eller benytter preparater (doping eller kosttilskudd) som øker kroppsstørrelsen eller reduserer kroppsfett Fokuset ligger på kvaliteten på maten, ikke kvantiteten Tanker om hva og hvor mye han/hun skal spise, hvordan maten tilbredes riktigst mulig og hvor maten bør oppbevares, utgjør en stor del av dagen Kostholdsråd blir fulgt til det ekstreme Avvik fra dietten kan medføre straff mot seg selv. Eksempel på avvik kan være å spise kokt brokkoli i stedet for rå brokkoli Personen får et kick av å følge den restriktive dietten Mangelsykdommer, redusert vekt, sosial isolasjon og tvangstanker kan forekomme som følge av de ernæringsmessige restriksjonene Symptomene på ortoreksi kan overlappe symptomene ved tvangslidelser Ortoreksi Ortoreksi er per i dag ikke en formelt akseptert tilstand med diagnostiske kriterier, men begrepet benyttes stadig oftere. Direkte oversatt betyr ortoreksi rett appetitt og tilstanden omhandler en overopptatthet av å være sunn og spise riktig mat (14). I den senere tid har ortoreksi blitt omtalt som overopptattheten av å leve sunt, dvs at personen både er opptatt av sunt næringsinntak og trening. Det er avgjørende at atferden har vært langvarig, at den har en signifikant negativ innvirkning på liv og livskvalitet, og at årsaken til atferden er patologisk og ikke religiøs. 3.4 Forekomst av spiseforstyrrelser Forekomsten av spiseforstyrrelser er på ca 3-5%, og det antas at 90% av de med spiseforstyrrelser er kvinner (6). Selv om spiseforstyrrelser er vanligere hos kvinner, så er det studier som tyder på at forholdet ikke er så skjevt. Anoreksi har en forekomst på ca 0,1-0,5%, bulimi ca 1-3% og uspesifikke spiseforstyrrelser ca 3-5%. Det er mange flere personer som er i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser enn de som faktisk får lidelsen. Derfor er det viktig at vi kjenner til symptomer og årsaksfaktorer slik at vi har mulighet for tidlig identifisering av problematikken. Tabell 5: Kjennetegn på ortoreksi (15). Målet med adferden er et ønske om å bli kvitt kroniske lidelser eller forbedre den generelle helsen 3.5 Årsaksfaktorer Det er mange grunner til at noen utvikler spiseforstyrrelser. Det er også en enighet om at man i dag tenker sårbarhetsmodeller fremfor enkeltstående årsaksfaktorer. Disse sårbarhetsmodellene omfatter både disponerende faktorer/risi- // 16

17

18 kofaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer (16-18). Disponerende faktorer omfatter biologiske/genetiske faktorer, psykologiske faktorer og sosiokulturelle faktorer, og disse omtales også som bakenforliggende faktorer. For eksempel regnes jenter som kommer tidlig i puberteten å ha en økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser sammenlignet med jenter som kommer sent i puberteten. Utløsende faktorer regnes som hendelser eller situasjoner som faktisk trigger spiseforstyrrelsen, mens opprettholdende faktorer er det som må være til stede for å opprettholde spiseforstyrrelsen. Tabell 6: Årsaksfaktorer for utvikling og opprettholdelse av spiseforstyrrelser (8;18) Disponerende faktorer Biologiske/genetiske: Arv, BMI, pubertetsstatus, pubertetsstart, kjønn (kvinne) Psykologiske faktorer: Personlighet (blant annet perfeksjonisme), lav selvfølelse, manglende følelse av kontroll, misnøye med egen kropp, følelse av utilstrekkelighet, annen psykisk lidelse (for eksempel depresjon, angst, personlighetsforstyrrelse) Sosiokulturelle faktorer: Påvirkning fra media, venner, foreldre, trenere osv., høy sosioøkonomisk status, deltakelse i vektavhengige idretter, historie med mobbing og/eller seksuelt misbruk, spiseforstyrrelser i familien Utløsende faktorer Stress, pubertet, flytting, bytting av skole, skilsmisse i nær familie, traumatisk opplevelse (for eksempel dødsfall), sykdom, slankekur Idrettsspesifikke faktorer: Perioder med slanking, plutselig økning i treningsvolum, skade eller tap av trener Opprettholdende faktorer Positive tilbakemeldinger på endret kroppsfasong/utseende, uheldig interaksjon mellom barn og foreldre i forhold til mat og følelser, undertrykking av følelser, følelse av kontroll og mestring, psykiske symptomer ved underernæring // 18

19 3.6 Symptomer og konsekvenser Hvorfor utgjør spiseforstyrrelser en alvorlig helserisiko? Forstyrret spiseatferd kan forårsake alvorlige komplikasjoner av fysiologisk, psykologisk og sosial karakter som i verste fall kan resultere i for tidlig død (8;19). Komplikasjonene ved anoreksi kommer som en konsekvens av selve sulteprosessen mens komplikasjonene ved bulimi ofte er en konsekvens av overspisings- og tømmingsatferden (20;21). Tabell 7: Komplikasjoner som følge av spiseforstyrrelser (8;20;21) Fysiologiske komplikasjoner Håravfall Økt behåring på kroppen Hypoglykemi Dehydrering Endret temperaturregulering Hypotensjon Nedsatt immunforsvar Nyreskader Tap av muskelmasse Hypokalemi Hyponatremi Fordøyelsesbesvær Anemi Tannskader* Vekstretardasjon Bradykardi Myopati Lav benmasse *særlig hos bulimikere Psykologiske komplikasjoner Depresjon Redusert hukommelse Søvnløshet Svimmelhet Tvangstanker Frykt Angst Skyldfølelse Nedsatt konsentrasjonsevne Lav selvtillit Nedsatt seksuell lyst Sosiale komplikasjoner Isolasjon Ensomhet // 19

20 Hva kjennetegner spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser er kjennetegnet av endringer i humør og atferd, og i mange tilfeller er det også en fysisk endring. Det er likevel viktig å huske at for de fleste personer med spiseforstyrrelser så er sykdommen ikke synlig, dvs. at de har en normal kroppsvekt. De ulike kjennetegn er listet opp i tabell. Tabell 8: symptomer og kjennetegn på spiseforstyrrelser (8) Endring i humør Sliten Søvnvansker Irritabel Labilt humør Frykt for vektøkning Endring i atferd Generelt Isolerer seg Takker nei til sosiale settinger hvor det kan være mat involvert Ekstremt opptatt av mat, kropp, vekt, trening og/eller utseende Veier seg ofte Bruker store klær som skjuler kroppen Sier at han/hun er for tjukk selv om vedkommende kan være undervektig Mat Spiser helst alene Velger lavkalorimat, lettprodukter eller bare sunne matvarer Unner seg ikke søte eller fete matvarer Spiser små porsjoner Flytter maten rundt på tallerken Kaster eller gjemmer mat Forlater bordet rett etter måltidet, og/eller én/flere ganger i løpet av måltidet Overspising Trening Store treningsmengder (lang varighet og/eller høy intensitet) Trener gjerne flere ganger om dagen Ofte ensidig trening (kondisjon) Viser sjelden treningsglede Fysiske endringer Vekttap Vektsvinginger Fravær av menstruasjon Svimmelhet Trøtthet Magesmerter Fryser lett, kald på hender og føtter Hovne kinn Flatt og livløst hår // 20

21

22 3.7 Behandling av spiseforstyrrelser Samtaleterapi Samtalene kan foregå individuelt, i gruppe og/eller i familie. Det finnes ulike tilnærminer som for eksempel motivasjonsintervju, kognitiv terapi, interpersonlig terapi, dialektisk atferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi. Medisiner Ulike medikamenter kan brukes i behandling av spiseforstyrrelser. Det er ofte snakk om antipsykotika og antidepressiva, dette kan brukes både for å redusere frekvens av eksempelvis overspising og oppkast og for å dempe tilleggslidelser som angst og depresjon. Alvorlige undervektige skal derimot ikke behandles medikamentelt, da en bivirkning av antidepressiva er vektøkning. Vektøkning forårsaket av medikamenter er ingen ønsket effekt. Kunst- og uttrykksterapi Kunstterapi tar i bruk elementer fra både psykologi og kunst, og gjennom maling, dikt, drama og andre kunstuttrykk kan pasientene jobbe med ulike aspekter ved spiseforstyrrelsen. I Norge er det spesielt enhet for spiseforstyrrelser på Gaustad (Oslo universitetssykehus) som er kjent for dette arbeidet. Du kan også lese mer om alternative terapier i ROS-info 2/2010. Ernæringsrådgivning Målet med ernæringsrådgivning er å gjenoppbygge kroppen, dekke kroppens behov for næring og energi, etablere et regelmessig spisemønster, oppnå normal/stabil vekt, slutte med overspising/sulteatferd og tømmingsatferd. I mange tilfeller er det nyttig å etablere kostholdslister, spesielt i en fase av behandlingen hvor pasienten må lære seg å spise på nytt. Ernæringsrådgivning for personer med spiseforstyrrelser må kun foretas av personer med spesiell kompetanse på feltet (helst klinisk ernæringsfysiolog). For en kort oversikt over behandlingstilbudet i Norge, se kapittel Hvordan forebygge spiseforstyrrelser? Målet med forebygging er å redusere eksponering for kjente risikofaktorer for spiseforstyrrelser, samt å øke eksponeringen for beskyttende faktorer. Det snakkes både om sykdomsforebyggende arbeid, og om helsefremmende arbeid. Dette er to ulike strategier som har felles mål: forebygging av spiseforstyrrelser. I sykdomsforebyggende strategi er fokuset å unngå sykdom. Tidligere var dette en hyppig anvendt strategi ved forebygging av spiseforstyrrelser. Da var fokuset å snakke om hva spiseforstyrrelser er, hvorfor det er farlig å utvikle spiseforstyrrelser, hva som kjennetegner spiseforstyrrelser osv. Det viste seg at dette virket mot sin hensikt, da enkelte barn og unge så på dette som en god idébank til hvordan de kunne gå ned i vekt på en rask måte. Helsefremmende arbeid har fremdeles som mål å forebygge spiseforstyrrelser, men dette gjøres gjennom å styrke individets kunnskap om sunn ernæring, fysisk aktivitet og trening, kroppsbilde, mestring og selvfølelse. Kan treningssenteret forebygge spiseforstyrrelser? Treningssenteret kan bidra til forebygging av spiseforstyrrelser gjennom to viktige fokus: Utdanne og skolere ansatte Ansatte med god fagkunnskap er uvurderlig. Dette gjelder både treningsveiledere, personlige trenere og gruppetreningsinstruktører. Det er spesielt kunnskap om hva man bør si i møte med medlemmene som er viktig. De ansatte kan da fokusere på sunn trening, sunn ernæring, mestring og selvfølelse, og medlemmer som er overopptatt av kropp og vekt kan på den måten få et endret og sunnere fokus. Redusere fokuset på kroppsvekt. Selv om mange av medlemmene er opptatt av kroppsvekt, som mange tilfeller er et sunt fokus fordi vedkommende faktisk trenger å gå ned i vekt, // 22

23 bør treningssenteret heller fokusere på helse. Dette trenger ikke være motstridende fokus. Eksempelvis bør gruppeinstruktører unngå flåsete kommentarer om kropp og kroppsvekt under timene. Skal du kjøre en mageøvelse så si at vi trener magemusklene og ikke fleskemagen. På samme måte bør du si at vi trener triceps eller bakside overarm i stedet for grevinnehenget. Du vet aldri hvem på timen som vil ta en slik kommentar til seg! // 23

24 4 & FYSISK AKTIVITET SPISEFORSTYRRELSER

25 4Fysisk aktivitet defineres som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilenivå (22). Trening defineres som den systematiske og regelmessige fysiske aktiviteten hvor målet er bedring av prestasjon, fysisk form og/eller helse. 4.1 Overdreven trening og treningsavhengighet Vi er alle enige om at det er sunt å være fysisk aktiv, og at det er flott at personer ønsker å trene og være fysisk aktive, spise sunt og ta vare på helsen sin. Problemet er at for noen tar treningen helt overhånd, det blir altoverskyggende i hverdagen og det går utover andre sider ved livet. I tillegg vil det kunne forringe livskvaliteten fordi det begrenser vedkommendes muligheter for eksempelvis sosial omgang, og det kan gå utover jobb/skole og familie. Overtrening Overtrening defineres som for mye trening i forhold til restitusjonsnivå (23). Restitusjon består av hvile, næring/væske og aktiv restitusjon. Gjennom trening bryter vi ned muskulatur, og det er restitusjonen som gjør at vi får bygd opp kroppen til å tåle tilsvarende eller økte belastninger. Dersom vi får for lite restitusjon i forhold til treningsmengden, så vil vi bli overtrent. Mange utøvere legger opp til perioder med for mye trening i forhold til restitusjonsmengde, men slike perioder blir etterfulgt av perioder med lettere trening som gjør at kroppen får restituert seg likevel. For personer med spiseforstyrrelser kan overtreningen ha pågått i flere måneder, og opptil flere år. Det er viktig å huske på at personer med spiseforstyrrelser har en dårligere restitusjonsstatus enn vanlig, fordi de har dårligere ernæringsstatus/væskestatus, de har ofte søvnproblemer og spiseforstyrrelser er altomfattende lidelser som stjeler energi fra andre aspekter ved livet. // 25

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

Detaljer

Informasjon til trenere. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no

Informasjon til trenere. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no Informasjon til trenere - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund og Norges

Detaljer

Informasjon til foreldre. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no

Informasjon til foreldre. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no Informasjon til foreldre - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no Vi må holde de friske utøverne friske! SUNN IDRETT er et forebyggende program i regi av Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund,

Detaljer

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum

Disposisjon. Den kvinnelige utøvertriaden. Spiseforstyrrelser. Genetikk. Optimal trening. Motivasjon. Ernæring. Triaden - et kontinuum Disposisjon Den kvinnelige utøvertriaden Ina Garthe Norges Idrettshøgskole Olympiatoppen Hva er triaden? Symptomer/kjennetegn Forekomst Årsaksforhold Behandling og forebyggende tiltak Toppidrettsutøveren

Detaljer

Modul 2 Trenerutdanning

Modul 2 Trenerutdanning Modul 2 Trenerutdanning 15.11.2012 Hva er Sunn Jenteidrett? Samarbeidsprosjekt 2008-2013 Norges Fri-idrettsforbund Norges Orienteringsforbund Norges Skiforbund Norges Skiskytterforbund Mål og målgrupper

Detaljer

Tre typer spiseforstyrrelser

Tre typer spiseforstyrrelser Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge

Detaljer

Prosjekt «aktiv for livet» Disposisjon. Screening og kartlegging. Hva legger du i følgende begrep?

Prosjekt «aktiv for livet» Disposisjon. Screening og kartlegging. Hva legger du i følgende begrep? Prosjekt «aktiv for livet» Hvordan tilrettelegge for fysisk aktivitet for personer med spiseforstyrrelser? Solfrid Bratland-Sanda PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark avd Bø Forsker Modum Bad Prosjektleder

Detaljer

Behandling. Pårørende

Behandling. Pårørende Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009

Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 6 Tilleggsintervju: SPISEFORSTYRRELSER KIDDIE-SADS - PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia- present-life version For School

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no 1 HVORFOR UNDERVISE DERE? Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om det spesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser Når man vet

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR

Detaljer

Digitale dokumenter: Oppgave TEKST

Digitale dokumenter: Oppgave TEKST Digitale dokumenter: Oppgave TEKST Innledning Spiseforstyrrelser er et stadig økende problem i vårt samfunn. Det rammer både barn, ungdom og voksne. Spesielt utsatt er ungdom. Det finnes flere typer spiseforstyrrelser.

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN

DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN DEN DÅRLIG ERNÆRTE IDRETTSUTØVEREN Vektreduksjon, kroppsmodifikasjon og spiseforstyrrelser i toppidrett. Retningslinjer for holdning og handling Finn Skårderud, Terje Fladvad, Ina Garthe, Heidi Holmlund

Detaljer

SAMMENDRAG. Kvinne diskriminert og trakassert ved treningssenter grunnet mistenkt anoreksi

SAMMENDRAG. Kvinne diskriminert og trakassert ved treningssenter grunnet mistenkt anoreksi SAMMENDRAG Kvinne diskriminert og trakassert ved treningssenter grunnet mistenkt anoreksi En kvinne mente seg diskriminert av et treningssenter, fordi hun ikke fikk lov å trene der før hun legger frem

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Idrett og Spiseforstyrrelser

Idrett og Spiseforstyrrelser Sunn Jenteidrett er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skiforbund (langrenn) og Norges Skiskytterforbund. Sunn Jenteidrett har som mål å holde de

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30

MØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30 MØTEINNKALLING Læringsmiljøutvalet Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30 Eventuelle forfall meldast til sekretæren for utvalet, Tove Takvam Uglum. Sakskart Godkjenning

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Psykologspesialist Benny Hagen Regional seksjon for spiseforstyrrelser 25.01.17 Prevalens Kvinner: (Hoek, 2006) 0.3% Anorexia Nervosa

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4

https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4 https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4 12.09.2016 1 Det skal ikke så mye til 12.09.2016 2 Vilkårlig erting og fleiping mellom arbeidskamerater er ikke mobbing. Enkeltstående konfliktepisoder eller

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Allmennlege Tori Flaatten Halvorsen, SiO-Helse og Spiseforstyrrelsespoliklinikken Hurtigrute-kurset,

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT

Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Uttalelse - anonymisert versjon

Uttalelse - anonymisert versjon Til: Fra: Arshad Khan Dok. ref. Dato: 08/1345-11/SF-//AKH 23.02.2009 Uttalelse - anonymisert versjon UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 25. september

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

EN SUNN UNGDOMSIDRETT

EN SUNN UNGDOMSIDRETT Runi Børresen,M.phil.,førstelektor, avd for lærerutd, HiBu. Rådgiver Sunn Jenteidrett EN SUNN UNGDOMSIDRETT idrettsutøvere ser også på Paradise.. Bygge SELVFØLELSE Fysisk trygghet Emosjonell trygghet Identitet

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser 1 Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser Marianne Garte Psykologspesialist Poliklinikken RASP Regional poliklinikk - RASP Henvisninger fra DPS og BUP Helse Sør-Øst som opptaksområde 3 Hva sier prioriteringsveiviseren?

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Dr. Pål Rochette Spesialist i psykiatri og allmennmedisin Kognitiv terapeut NFKT

Dr. Pål Rochette Spesialist i psykiatri og allmennmedisin Kognitiv terapeut NFKT Dr. Pål Rochette Spesialist i psykiatri og allmennmedisin Kognitiv terapeut NFKT Disposisjon Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon og angstlidelser Om kognitiv terapi og mine erfaringer

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer