Women s Democratic Participation following the Arab Spring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Women s Democratic Participation following the Arab Spring"

Transkript

1 NUMMER 1 JUNI 2012 NORSKE KVINNELIGE JURISTERS FORENING GRUNNLAGT Women s Democratic Participation following the Arab Spring Impulser fra en global arena

2 JUSTINE Redaksjon Marte Johansen (redaktør) Kiran Aziz Julia Lykke Gyberg Anne Marit Lindberg Urd Cecilie Deglum Layout Espen Rosenquist Forside/illustrasjonsfoto Espen Rosenquist Trykk Trykksakleverandøren AS Justine er medlemsbladet i Norske Kvinnelige Juristers Forening, og utgis to ganger i året. NKJF er ansvarlig utgiver. ISSN: X NKJF Styret Kari Amalie Pettersen (leder og webansvarlig) Anne Lindberg (økonomiansvarlig) Kiran Aziz (internasjonalt ansvarlig) Toril Charlotte Raynolds Marianne Jonsson Marte Johansen Julia Lykke Gyberg Vara Urd Cecilie Deglum Postadresse Justine Postboks 1620 Vika 0119 Oslo INNHOLD LEDER 3 VOLDTEKT I GRENSELAND? 4 FNS KVINNEKONVENSJON HVA KAN DEN BRUKES TIL? 6 MAN KAN IKKE LEVE BARE PÅ LUFT OG KJÆRLIGHET 8 FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS? 10 KVINNEDAGEN! 12 ER FORBUD RETTE VEIEN Å GÅ? 14 IMPULSER FRA EN GLOBAL ARENA 16 WOMEN S DEMOCRATIC PARTICIPATION FOLLOWING THE ARAB SPRING 19 A REVOLUTIONARY WOMAN 22 INDIVIDUELL KLAGERETT FOR BARN ETTER FNS BARNEKONVENSJON 23 MIN ANNERLEDESHET, MIN STYRKE 24 EIT NØDVENDIG VERKEMIDDEL? 25 STRUKTUR FOR LIKESTILLING 29 FEM KJAPPE 32 SISTE NYTT FRA STYRET 34 NORSKE KVINNELIGE JURISTERS FORENING 35 LEDER Innledningsvis vil jeg takke alle bidragsytere som har medvirket slik at vi denne gangen også kan sende dere et Justine spekket med varierte artikler. Som ny redaktør er jeg veldig stolt over at vi på tross av den tøffe våren som hele Norge har hatt, med rettsaken i 22.juli saken, har fått samlet en stor gruppe bidrags-ytere til å skrive om også andre viktige og engasjerende temaer. Dette er temaer som denne våren har kommet i skyggen av den vanskelige saken. Det er også denne gangen mye som har skjedd siden sist dere mottok justine. Årsmøtet er blitt avholdt og styret fikk i denne omgang ett nytt medlem. Vi ønsker Marianne Jonsson velkommen, og takker for mange år med god innsats til både Kirsti Guttormsen og Yvonne Evensen. Bakerst i bladet kan dere lese mer om hver enkelt av styrets medlemmer. Kiran Aziz har tatt over som leder av den internasjonale gruppen, og har deltatt på Awid-konferansen i Istanbul. Dette ble vi invitert med på i forbindelse med arbeidet som gjøres med å finne nye prosjekter. Det er også tatt med et engasjerende dikt som ble fremført på denne konferansen. I disse dager (da bladet havner i din postkasse) er også to av styrets medlemmer på tur til Egypt for å knytte kontakter, dette er noe dere først vil få lese om i neste nummer. Siden sist har også Norge vært representert på Kvinnekonvensjonshøring i Geneve. I dette bladet får vi høre om denne opplevelsen sett fra en frivillig organisasjon. Her er det også noen tips å hente til de av dere som er rettspolitisk interesserte og ønsker å lobbe inn deres synspunkter til politikere og andre. Siden det snart er sommer og tid for ferie har vi i denne utgaven også lagt med litt ikke faglig stoff i form av blant annet en bokanmeldelse. Som vanlig kan du også lese spalten 5 kjappe, denne gangen med tidligere høyesterettsdommer Karin Maria Bruzelius og den samfunnsengasjerte Loveleen Rihel Brenna. Jeg oppfordrer også alle medlemmer som ønsker å bidra til neste nummer av Justine til å ta kontakt allerede nå. Vi i redaksjonen ser også at bladet slik det nå fremstår, kan være en attraktiv kanal for bedrifter til å nå kvinnelige jurister i alle aldere, ved enten annonser eller stillingsutlysninger. Ta gjerne kontakt dersom slik annonsering kunne vært aktuelt for din bedrift. God sommer og god lesing. MARTE JOHANSEN Redaktør, Norske kvinnelige Juristers Forening foto: Marte Johansen Justine 1/2012 3

3 Voldtekt i grenseland? av URD CECILIE DEGLUM Det siste året har mediene gått langt i dekningen av overfallsvoldtekter. Året 2011 var etter alt å dømme et meget dystert år med hensyn til dette. Aftensposten rapporterte 14. november 2011 at det til da i 2011 var anmeldt 116 overfallsvoldtekter, det høyeste tallet på mange år. Særlig Oslo ble for mange kvinner en farlig by å oppholde seg alene etter mørkets frembrudd, i det en stor del av voldtektene ble anmeldt herfra. Overfallsvoldtekt karakteriseres ved at fornærmede blir overfalt utendørs og blir utsatt for seksuell vold. Overfallsvoldtekten preges ofte av også fysisk vold, gjerne for å kue offeret. Tallene på anmeldelser av overfallsvoldtekt i 2011 kan ses på på flere måter. Det kan hende økningen av overfallsvoldtekt som sådan ikke har vært så stor som det umiddelbart kan se ut som; økningen av anmeldelser kan kanskje også forklare bildet. Dersom det siste stemmer er dette en positiv utvikling. Dersom flere kvinner føler det er lettere å stå fram og anmelde overgrep, kan det føre til mindre skam og opplevelse av egen skyld for dem selv og andre kvinner. Det kan også føre til økt ressursbruk på oppklaring, og dom i en del tilfeller. skal gå tilbake til normalen. I denne artikkelen ønsker jeg også å avgrense mot falske anmeldelser. Dette er for all del en viktig diskusjon, men når det her i artikkelen vises til voldtekt og seksualisert vold så er det med det premisset at handlingen faktisk har skjedd. man snakker om dette temaet. Man kan bli møtt med at jenter sier nei når de mener ja, eller at de er jo med på leken så da må de tåle steken, eller at det er ofte fordi jenter angrer dagen etterpå. Jeg vil våge å påstå at de fleste menn ikke har begått en bekjentskapsvoldtekt, men at de likevel føler seg truffet fordi mange har blitt med kvinner hjem fra fylla og ingen har husket så veldig mye etterpå. Dette er ikke så uvanlig i dagens...et grenseland der den seksuelle handlingen oppfattes som gjensidig ønsket av den ene parten, men ikke av den andre. samfunn. Men det er likevel et feil utgangspunkt å ha. Utgangspunktet man må ha er at voldtekt ikke skal forekomme. Fra vi er barn burde grensesetting på egne og andres vegne være i sentrum. Gjensidig respekt mellom kjønnene og samarbeid på tvers av kjønnene for å unngå de tragiske utfallene som kan gjøre at en kvinne aldri blir trygg igjen. Da bekjentskapsvoldtekter ofte skjer under påvirkning av alkohol er det også viktig at barn og ungdommer blir opplært i alkoholens innvirkning på kroppen. Jeg vet at alkoholgrensene er 18 og 20 år. Det er et faktum at mange barn og unge får tak i og drikker alkohol lenge før dette. Når de da ikke har noen forutsetninger for å vite eller skjønner kraften alkholen har og hvor grensesprengende det faktisk kan bli, er det ikke vanskelig å skjønne at grensetilfeller og voldtekter forekommer. Studier viser at det er kvinner i slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene i langt større grad er utsatt for voldtekt enn resten av befolkningen. Jeg tror at det at man gjerne begynner utforskningen med alkohol i tenårene har en sammenheng her med at man også ikke er ferdig utviklet som menneske. Både jenter og gutter går gjennom personlighetsforandringer i disse årene som kan være så sårbare. Grensesetting må komme før dette og være sentralt hele veien. Respekt for egne og andres grenser likeså. Ingen kvinne har skyld i at de blir voldtatt. Ved å sette søkelyset på temaet, gjøre det mindre skambelagt å snakke om og å anmelde, og gjøre det til et problem som hele samfunnet må ta ansvar for kan man kanskje få ned antall bekjentskapsvoldtekter. Det er samfunnet tjent med. Men hva med de tilfellene som kan oppleves mer i grenseland i voldtektsbildet? For det er en kjensgjerning at overfallsvoldtekter faktisk hører til et mindretall innenfor voldtektskategorien. Bekjentskapsvoldtekter begås av ektefeller, kjærester, venner, bekjente eller fremmede offeret nettopp har møtt. Bekjentskapsvoldtekter kan ofte havne i et grenseland der den seksuelle handlingen oppfattes som gjensidig ønsket av den ene parten, men ikke av den andre. Det kan også være slik at den ene parten ikke vet at handlingen skjer på grunn av bevissløshet forårsaket av rus eller søvn. Det kan også være at den ene parten ikke tør å si nei. Når man velger å skrive om voldtekt, uansett type, er det viktig å trå varsomt og ta hensyn til de som leser dette. Noen kan selv ha opplevd overgrep og seksualisert vold, og det er viktig å understreke at alle voldtekter er utelukkende overgripers skyld. Samtidig må det også påpekes at alle ofre for seksualisert vold har sin egen opplevelse å bearbeide, sine egne sår å reparere, og for noen kan det bli umulig å se at livet Det er kanskje særlig viktig i grenselandet å legge dette premisset. Diskusjonen rundt bekjenstskapsvoldtekt vil nok aldri ta slutt; kunne fornærmede unngått dette ved å kle seg mindre utfordrende, ikke ha hatt mange seksualpartnere, ikke blitt så full, ikke tatt han med seg hjem? Noen av disse tingene blir også til stadighet diskutert i forbindelse med overfallsvoldtekt. Denne diskusjonen fører sjeldent noe fruktbart med seg. Det er slik at de fleste ofre for voldtekter er kvinner og de fleste overgripere er menn. Det er et samfunnsproblem som må tas på alvor av alle, ikke kun ofre eller kun kvinner. Hva er det som fører til at gutter og menn begår bekjentsskapsvoldtekter? Hva er det som gjør at jenter og kvinner ofte ikke anmelder disse voldtektene? Og hva er det som gjør at denne debatten ofte oppleves så personlig for mange menn? Jeg har opplevd at menn kommer i forsvarsposisjon når 4 Justine 1/2012 Justine 1/2012 5

4 FNs kvinnekonvensjon Hva kan den brukes til? Av GUNHILD VEHUSHEIA daglig leder JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) Hvert 4 år leverer Norges myndigheter en rapport til FNs kvinnekomite om hvordan tilstanden er for norske kvinner. I februar i år ble norske myndigheter eksaminert av komitteen med bakgrunn i en rapporten myndighetene hadde levert. Forut for dette har det vært et omfattende arbeid hos myndighetene, men også hos ulike frivillige organisasjoner i Norge (NGO-er). JURK var med i arbeidet med skyggerapportering for første gang og vært i dialog med komiteens medlemmer i forkant for å gi dem vårt bilde av hvilke utfordringer vi har i etterlevelsen av kvinnekonvensjonens forpliktelser. Hvorfor gjør vi dette? Hvordan kan andre NGOer er arbeide for å formidle sine statusrapporter fra Norge til FN? Hvordan kan vi jurister bruke kvinnekonvensjonen? Denne artikkelen gir et lite bilde av det arbeidet som ble gjort, resultatet vi oppnådde i Geneve og ikke minst noen tanker om hvordan vi som arbeider i frivillig sektor og som jurister i Norge bør følge opp de anbefalingene som komiteen kom med og Kvinnekonvensjonen generelt. Dessverre har jeg ikke tid til å gå inn i rapportens materielle innhold; men sluttmerknadene fra CEDAW-komiteen (Committee on the Elimination of Discrimination against Women) finner du selv lett på nettet ved å søke etter CEDAW 8. Rapporten ligger blant annet tilgjengelig på regjeringens hjemmesider eller gå inn på CEDAW-C-NOR-CO-8.pdf. Rapporten anbefales på det varmeste! Bakgrunnen for JURKs engasjement Myndighetene bruker stadig mer tid og krefter på å følge opp sine internasjonale forpliktelser og å rapportere til blant annet FN; kvinnekonvensjonen, barnekonvensjonen, rasediskrimineringsskonvensjonen osv. JURKs rettspolitiske arbeid for å styrke kvinners reelle rettigheter i Norge skal selvfølgelig fortsette å være av nasjonal karakter, men når mye av agendaen nå settes internasjonalt mente og mener vi at det er smart å bruke krefter på å synliggjøre erfaringene fra saksbehandlingsarbeidet også her. Vi må jo hjelpe til med å få FN til å sette fokus på det som er det viktigste for kvinner i Norge i dag. Hva har vi gjort? JURK startet allerede forsommeren 2010 med sitt arbeid. Da startet arbeidet med CEDAW ved å skrive to høringssvar til BLDs utkast til den nasjonale rapporten. Høsten 2010 satte så alle ansatte i gang med å analysere og løfte frem de mer prinsipielle enkeltsakene. Dette var krevende arbeid, spesielt fordi det var første gangen. Hvor mye? Hvor lite? Hvilken form? Deretter tok vi vårt bidrag med oss inn i arbeidet med en felles skyggerapport med mange andre kvinneorganisasjoner i Norge. En arbeidsgruppe på 10 organisasjoner hadde fått mandat til å utarbeide en felles skyggerapport, basert på innspill fra enda flere. Noen drakamper om hva vi skulle legge vekt på her! Men vi hadde fått en forståelse av at FNs kvinnekomite ønsket en felles skyggerapport fra NGOene (rett eller galt ), og for JURK sin del var det i alle fall fint å bidra inn i denne felles rapporten denne gangen. I juni 2011 var den felles skyggerapporten ferdig, utarbeidet av arbeidsgruppen og koordinert av FOKUS sekretariatet. Alle organisasjoner under FOKUS paraplyen fikk da mulighet til å tilslutte seg skyggerapporten, noe også mange gjorde. Skyggerapporten ble deretter sendt CEDAW sekretariatet og i august dro representanter for arbeidsgruppen (og JURK) til et formøte i CEDAW komiteen den gangen i New York), og fikk noen minutter til å legge frem hovedsaker fra rapporten vår. Ikke akkurat en grundig gjennomgang., men; nå var vi i hvert fall i gang! I januar 2012 fikk vi muligheten til å oversende ytterligere skriftlige innspill til CEDAWkomiteen, før vi endelig var i gang med høringsuka i Geneve. KVINNEKONVENSJONEN OG RAPPORTERING FRA NORGE Kvinnekonvensjonen = Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women Basisfakta om konvensjonen: - Utarbeidet i Undertegnet av Norge i Inkorporert i norsk lov sommeren 2009 Ansvar for rapporter fra Norge: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Ansvar for oppfølging av Norge: Committee on the Elimination of Discrimination against Women (CEDAW) Allerede 6 dager før Norge skulle høres dro en representant fra arbeidsgruppa (og JURK) til Geneve for å være med i lobbykurs sammen med NGO representanter fra de andre landene som ble hørt samme uke som Norge. Utrolig nyttig! Både med tanke på kunnskapen, men også fordi vi knyttet viktige kontakter. Jeg tror også at komiteens medlemmer får større tiltro til vårt budskap når de ser at vi bruker så mye tid og krefter på å være tilstede og komiteens medlemmer gikk jo rundt i de samme gangene og så jo at vi var tilstede og brukte tid og krefter på å både tilegne oss kunnskap og bidra med kunnskap og innsats. Hva følte vi at vi oppnådde i Geneve? Var alt arbeidet verdt innsatsen? Alt arbeidet vi som frivillige (og også LDO) legger ned i skyggerapportering til kvinnekomiteen legger vi ned av en grunn; vi ønsker at komiteen skal få et så fullstendig bilde som mulig av tilstanden for kvinner i Norge. Så torsdag 16. februar var vi minst like spente som delegasjonen til statsråd Audun Lysebakken; hva ville CEDAWkomiteen legge vekt på i sin eksaminasjon av Norge? Hadde vi klart og nå frem med informasjonen om tilstanden i Norge? Og hva ville komme med i den skriftlige rapporten i etterkant? JAAA! Alt arbeidet var verdt innsatsen! For min del satt jeg delvis og tørket tårer, jeg spammet ned Facebook kontoen min (som jeg ellers må innrømme vanligvis får være litt for mye i fred) og jeg satt og hoppet i stolen når det kom spørsmål på det ene området etter det andre av dem vi hadde påpekt som viktig. For selv om eksaminasjonen varer fra klokka er det jo mye som må prioriteres bort av komiteens medlemmer hver av dem har gjennomsnittlig anledning til å stille tre spørsmål. Og dette legger i sin tur føringer for svarene til statsrådene, og alt det som skjer muntlig legger i sin tur føringer for hva som vektlegges i den Denne rapporten: Norges 8. rapport Eksaminasjon foregikk under komiteens 53. sesjon, februar til mars Norge ble eksaminert 16. februar Concluding observations sluttbemerkninger fra komiteen som de vil følge opp i neste rapport. Sluttbemerkninger kom fra komiteen 2. mars 2012 rapporten som kommer fra komiteen i etterkant. Det var rett og slett en helt fantastisk opplevelse å sitte og lytte til så mange gode spørsmål mange enda bedre enn jeg og vi noen gang hadde klart å komme på. Hva nå? Kvinnekonvensjonen er norsk rett. Den kan og bør brukes som rettskilde, men det har ikke vært noen tradisjon for dette i Norge 1. Komiteen påpekte i sine sluttmerknader at de mente konvensjonen som sådan ble anvendt i for liten grad og de gjorde norske myndigheter oppmerksom på at de har et ansvar for å bidra til bruken. CEDAW-komiteen gir også generelle tolkninger av artiklene som kan brukes i både enkeltsaker og i det rettspolitiske arbeidet. For jurister og advokater er det også viktig å vite at konvensjonen gir individuell klageadgang når nasjonale muligheter er uttømt og en klage kan ha oppsettende virkning. CEDAW har påpekt manglende opplæring av jurister og generelt manglende bruk av konvensjonen som et av de områdene norske myndigheter må sette i gang tiltak. Både eksaminasjonen av Norge og komiteens sluttmerknader til Norges 8. rapport som kom i mars vitner om at komiteen har fått nok kunnskap til å komme med veldig konkrete anbefalinger til norske myndigheter. Dette har i sin tur gitt oss som NGOs ett viktig 1 Se f.eks Helga Aunes artikkel Kvinnekonvensjonens og kvinnerettslig teoris betydning for norsk rettsanvendelse og rettsvitenskapelige analyser in the Nordic Journal of Law and Justice, 2010 no. 2/129, pages 51 71, ISSN: Justine 1/2012 Justine 1/2012 7

5 verktøy. For det første fordi vi kan bruke rapporten når vi etterspør aktivitet på ulike områder som er nevnt i rapporten og til å be om midler til spesifikke tiltak som vil hjelpe norske myndigheter å etterleve sine konvensjonsforpliktelser. For det andre kan rapporten brukes som verktøy til å sentrere vårt nasjonale rettspolitiske arbeid her er mange gode tips til tiltak som bør følges opp. Den 8. CEDAW rapporten gir masse inspirasjon til å følge opp med ny skyggerapport til 2016 og ikke minst gir den et fantastisk blikk på Norge sett utenifra dette tilsynelatende paradiset for kvinner langt i nord Internasjonale konvensjoner har ingen betydning om vi ikke bruker de - vi gir dem makt hvis vi bruker dem. Ja, det er mye politikk i konvensjonene. Ja, både teksten i konvensjonen, i de generelle anbefalingene og i de konkrete anbefalingene knyttet til et spesifikt land kan være generelle, vage og gi stort rom for tolkning. Men dette er først og fremst en mulighet - ikke et hinder!- for oss som mener at det er mye urettferdighet å kjempe mot i Norge også i anno PS! LYST PÅ MER INFO? SE JURKS HJEMMESIDE FOR VÅRE BIDRAG OG SKYGGERAPPORTEN ELLER SEND EN EPOST TIL foto: Kiran Aziz Man kan ikke leve bare på luft og kjærlighet av BESFORTA LAJQI, BENEDICTE OLSEN og HENRIETTE BREILID I dag er det samboerpar i Norge, og dette utgjør 25 % av alle par som bor sammen. Samboerforhold er ikke noe nytt fenomen, det har vært kjent gjennom tidene, men har økt i stor grad siden 60-tallet. JURK erfarer at rettsreglene ikke har fulgt denne utviklingen. JURK blir ofte kontaktet av kvinner angående opphør av samboerskap - som oftest når de har valgt å gå fra hverandre, men også ved død. JURK mener derfor at det er et skrikende behov for lovfesting av samboers rettigheter, og har derfor utformet et forslag til samboerlovgivning. Selv om Norge er et av verdens beste land å være kvinne i, er det dessverre flere områder vi på JURK opplever at det er lenge igjen til vi har reell likestilling, blant annet samboere. Kvinner bruker i mye større grad pengene sine på forbruksutgifter, ferie og klær, mens menn investerer i bolig og båt. Noe som gjør at mennene sitter med de fleste verdiene etter et brudd, mens kvinnene kun har minnene. Videre er det et stort problem at de fleste ikke vet at man må sikre seg i en samboeravtale, da det hersker stor rettsvillfarelse blant samboere. Flere tror det eksisterer et eget kapittel i ekteskapsloven som omhandler samboere, at samboerskapet registreres et sted etter fem år og man dermed får like rettigheter, noen tror man skal dele alt likt da de har lest om dette i media i forbindelse med den nye arveloven og andre lever i den tro at mellom dem vil forholdet aldri ta slutt, så vi trenger ikke noen regulering. Sannheten er dessverre en annen. Dagens eneste mulighet for å sikre seg som samboer I dag er samboeravtale den eneste muligheten en samboer har for å sikre seg økonomisk. Når samboerne har inngått en avtale om hvem som eier hva, skal denne avtalen normalt legges til grunn. Som oftest har de ikke inngått noen avtale, og da blir det avgjørende hvem som eier bolig, bil etc. Problemet er dessverre at det er veldig få samboerpar som har skrevet en samboeravtale, det er så få som % av samboerne i Norge. 8.mars JURKs fokus 8.mars i år valgte JURK derfor å sette fokus på samboers manglende rettigheter. JURK har hatt en kampanje angående samboeres rettigheter, kalt Du kan ikke leve på luft og kjærlighet i et årstid og valgte dette som tema også for årets 8.mars. Vi hadde stand flere steder i Oslo og var godt synlige i bybildet. Med fine, rosa ballonger prøvde vi i alle fall å skille oss ut! Vi informerte om manglende rettigheter og delte ut samboeravtaler. Da JURK har et sterkt ønske om at flere kvinner skal bli bevisste på sine manglende rettigheter og derfor sikre seg. Lovforslag fra JURK I lovforslaget fremkommer det at alle som har felles barn eller har vært samboere i fem år automatisk vil komme inn under loven. Loven vil være fravikelig. Med dette ønsker JURK å flytte aktivitetsplikten fra den svake part og over til den sterke part. Den som ikke ønsker å være under en slik lov vil da måtte ta det opp. Det fremkommer videre av lovforslaget at det som skal deles er felles bolig, fritidseiendom og motoriserte kjøretøy, og delingsgrunnlaget skal oppad være begrenset til 200 G. Grunnen til dette er at det er disse eiendelene det er tilknyttet størst verdier til. JURK ønsker med loven å sikre et minimum til hver av samboerne etter et langt liv sammen. JURK tror at en lovfesting av samboers rettigheter kan hindre fattigdom blant barn, for når mamma er fattig er barna fattige, og det er et formål å senke konfliktnivået mellom samboere etter endt samliv. JURK har et håp om at politikerne tar affæren og setter lovfesting av samboers rettigheter på dagsordens slik at man ikke lengre trenger å leve på luft og kjærlighet. 8 Justine 1/2012 Justine 1/2012 9

6 Fungerer de ulovfestede reglene i praksis? OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD av LINN CECILIE HELLUM, jurist For et år siden jobbet jeg som saksbehandler i JURK. Gjennom saksbehandlingen har jeg sett at mange kvinner som har levd i langvarige samboerskap kommer svært uheldig ut av det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd. Oppgjøret skjer etter eiendomsgrensene, og hver samboer tar sine eiendeler og sin gjeld. Imidlertid har partene ofte innordnet seg slik at kvinnen har brukt sin inntekt på familiens forbruk, mens mannen har investert sine midler i bolig, hytte og bil. Ved en utgiftsfordelingsom beskrevet her vil da mannen i utgangspunktet eie de faste verdiene, mens kvinnen har forbrukt sine midler. Fordi dette kan føre til svært urimelige resultater har det blitt utviklet visse oppgjørsregler i rettspraksis som skal sikre den økonomisk svakeste samboerens rettigheter. Utgangspunktet for min masteroppgave var et tilfeldig utvalg saker fra JURK og et annet rettshjelpstiltak fra Totalt ble 20 saker undersøkt nærmere. Sentrale spørsmål var hvilke problemer det var som oppstod ved samlivsbruddene, og hvorfor disse problemene oppstod. Hensikten var å avdekke om det fantes noen fellestrekk i problemene, og hvilken betydning disse hadde ved det økonomiske oppgjøret. På bakgrunn av dette er det mulig å si noe om hvorvidt de ulovfestede reglene fungerer i praksis. Varigheten på forholdene varierte fra tre til 25 år, og gjennomsnittligvarigheten var ca. 12 år. Gjeldende rett Sameie kan stiftes enten ved avtale eller som følge av partenes bidrag. Det er uomtvistet at indirekte bidrag kan være sameiestiftende også for samboere. Indirekte bidrag innebærer at dersom en samboer tar mer enn sin del av hus- og omsorgsarbeidet eller betaler mer enn halvparten av forbruksutgiftene frigjør denne kapital eller tid som den andre samboeren kan bruke til å arbeide ute. Dersom denne frigjorte kapitalen eller muliggjorte inntekten brukes til en investering, for eksempel boligkjøp, vil også den indirekte bidragsyteren kunne bli medeier. Forutsetningen er imidlertid at ervervet har vært et felles prosjekt. Regelen om husmorsameie er utledet av rettspraksis. For ektefeller er denne regelen lovfestet. For samboere er regelen ulovfestet. Det kan imidlertid tenkes at bidraget ikke er stort nok til å stifte sameie, eller at medeiendomsrett i praksis er utelukket fordi den andre eide boligen fra før. Dersom den ene samboeren i løpet av samlivet har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel er det da anledning til å kreve vederlag basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper. Den økonomiske fordelen er da bestemmende for hvor stort vederlaget kan være vederlaget kan ikke overstige den økonomiske fordelen. Om vederlag skal tilkjennes, og hvor stort vederlaget i så fall vil bli, avgjøres ut i fra en rimelighetsvurdering. Samlivets varighet, partenes økonomiske stilling og bidragets art og omfang er av betydning i vurderingen. Det er viktig å merke seg at vederlag er et unntak fra hovedregelen om at hver tar sitt. Høyesterett har uttalt i HR A at i mangel på avtale mellom partene må man bygge på at samboerne yter til livsfellesskapet uten at det blir spørsmål om å jevne uteventuelle mellomværende når samboerskapet en gang tar slutt. Det finnes altså ulovfestede regler som skal gjenopprette et økonomisk skjevt forhold mellompartene ved et samlivsbrudd. Spørsmålet er imidlertid om disse reglene er anvendelige for samboere ved oppgjør. Mange samboere tror de er beskyttet av et lovverk som ikke finnes Noen typiske funn fra undersøkelsen I undersøkelsen fant jeg at tvistene som oppsto hadde en sammenheng med eierforholdet til boligen, og partenes utgiftsfordeling. Boligen er ofte den største verdien mellom samboerne. Tre trekk ble trukket fram som karakteristiske i undersøkelsen. For det første er boligens eierforhold i mange tilfeller uklart. I syv av de 20 sakene var samboere uenige om boligen var i den ene samboerens eneeie eller i sameie. Årsakene var enten at den ene samboeren ikke ville anerkjenne betydningen av den andres indirekte bidrag til ervervet, eller at en registrering med begge som eiere på skjøtet ikke ble akseptert som en avtale om eierforholdet. I alle tilfellene var det mannen som hevdet å være eneeier. For det andre bruker kvinnen oftere sin inntekt på familiens forbruk, mens mannen investerer. I åtte saker flyttet den ene samboeren inn til den andre, og i syv av disse tilfellene var innflytteren en kvinne. I alle disse sakene betalte hun forbruksutgifter, mens mannen fikk frigjort kapital til å nedbetale gjeld på sin bolig. I sakene der eierforholdet var uklart hadde partene i tre tilfeller innrettet seg slik at kvinnen betalte forbruk, mens mannen betalte for boligen. Et tredje trekk ved undersøkelsen er at i de tilfeller en samboer flytter inn hos den andre, legger vedkommende ned stor innsats i den andres bolig. Eksempler på dette er nedbetaling av lån, betaling av reparasjoner og vedlikehold og husarbeid. Når en samboer bor i den andres bolig hektes vedkommende ofte av boligmarkedet og har ikke mulighet til å få nyte godt av boligens verdistigning. Et eksempel på at kvinnens innsats var svært stor var en sak der samlivet opphørte etter 18 år. Her hadde kvinnen flyttet inn i mannens bolig, som ikke var nedbetalt. Hun hadde i samlivet vært i inntektsgivende arbeid, og brukt hele sin inntekt på familiens forbruk. I tillegg hadde hun foretatt nærmest alt hus- og omsorgsarbeid med parets to barn, fordi mannen var selvstendig næringsdrivende og brukte all sin tid på sitt firma. Høyesterett har i Rt s. 177 uttalt at det skal atskillig til for å oppnå medeiendomsrett i en bolig en samboer eide før samlivet ble etablert. Omfanget til kvinnens innsats i denne saken, sett i sammenheng med at boligen ikke var nedbetalt, kan tilsi at boligen ligger i sameie. Rettspolitiske betraktninger Vederlagsreglene fører i mange tilfeller ikke fram. For at den økonomiske fordelen som er overført til den andre skal ha betydning må den være av et betydelig omfang. I september avsa Høyesterett to dommer om vederlagskrav etter samlivsbrudd. I den ene dommen, HR A, hadde kvinnen gjennom det 16 år lange samlivet hatt hovedansvar for hjem og barn, og brukt det meste av sin inntekt på familiens forbruk. Mannen brukte sin inntekt på å nedbetale boligen, og bygge opp sitt firma. Ved samlivsbruddet var hans formue ca. 5 millioner kroner. Kvinnen ble tilkjent et vederlag på kroner, selv om den økonomiske fordelen hun hadde tilført mannen var kroner. EKSSAKSBEHANDLER I JURK LINN CECILIE HELLUM HAR JOBBET SOM SAKS- BEHANDLER VED JURIDISK RÅDGIVNING FOR KVINNER (JURK) OG SKREV SIN MASTEROPPGAVE MED INSPIRASJON FRA DE ERFARINGENE HUN GJORDE SEG I DETTE ARBEIDET. En oppgjørsavtale mellom partene som ble inngått ved samlivsbruddet stengte for fremtidige krav, og retten fant at denne ikke kunne settes til side. Mange samboere tror dessuten at de er beskyttet av et lovverk som ikke finnes. De ulovfestede reglene er også lite tilgjengelige for samboerne, og dette gir den samboeren som vil hevde sine rettigheter et vanskeligere forhandlingsgrunnlag. Det er lettere å slå i bordet med en lov enn med alminnelige berikelsesprinsipper. Jeg har også sett i min undersøkelse at flere misforstår reglene og trekker uriktige analogiske slutninger til ekteskapsloven. Et eksempel på dette er samboere som hevder at alle verdier skapt i samlivet skal likedeles, slik hovedregelen er for ektefeller. Videre er de ulovfestede reglene skjønnsmessige og vanskelige å anvende. Både medeiendomsrett som følge av indirekte bidrag og vederlag fastsettes på bakgrunn av samboernes innsats i samlivet. Dette kan fremme ytterligere konflikt fordi samboerne som regel har hver sin hukommelse. Faren er stor for at de vil huske forskjellig, og små detaljer som hvem har laget 10 Justine 1/2012 Justine 1/

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS?

OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS? OPPGJØRET I SAMBOERFORHOLD - FUNGERER DE ULOVFESTEDE REGLENE I PRAKSIS? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 593 Leveringsfrist: 25.11.11 Til sammen 17 706 ord 22.11.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid

JURK. Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid 28.11.14 JURK Vi gir gratis råd i juridiske spørsmål for kvinner, rettighetsinformasjon og driver rettspolitisk arbeid JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak som jobber for likestilling

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015

Manuduksjon i familierett. Tirsdag 26.05.2015 Manuduksjon i familierett Tirsdag 26.05.2015 JURK JURK gir gratis juridisk rådgivning i juridiske spørsmål til kvinner, rettighetsinformasjon arbeider rettspolitisk JURK er et politisk uavhengig studentrettshjelpstiltak

Detaljer

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato...

Samboerkontrakt. ... fødselsdato... ... fødselsdato... Jusshjelpa I NORD-NORGE UNIVERSITETET I TROMSØ Postadresse: Universitetet i Tromsø Breivika Senter 9037 Tromsø Besøksadresse: Breivika Senter Telefon: 77 64 45 59 Telefaks: 77 64 65 65 GRATIS JURIDISK

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

PRIVAT FELLESEIESKIFTE PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI Vedtekter vedtatt 22.08.2015 1 Navn Foreningens navn er Forening for menneskerettigheter og demokrati. 2 Stiftelse Foreningen ble stiftet 10.08.2003,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer