Veileder. Regler om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 til 2020

Transkript

1 Veileder Regler om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 til 2020 TA

2 Forord Norge deltar i EUs klimakvotesystem. Dette er et ledd i oppfyllelsen av våre forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp. Klimakvotesystemet innebærer at kvotepliktige virksomheter må overvåke og rapportere sine årlige kvotepliktige utslipp. Hvert år skal virksomhetene levere klimakvoter til oppgjør tilsvarende sine kvotepliktige utslipp det foregående året. En viss andel kvoter tildeles virksomhetene vederlagsfritt. Dersom en virksomhet har utslipp som overstiger det antall kvoter som er tildelt, må virksomheten kjøpe flere kvoter i markedet. Kvotesystemet er inndelt i ulike perioder. Fra og med neste kvoteperiode ( ) vil det være en rekke endringer av det regelverk som gjelder i inneværende kvoteperiode ( ). Blant annet vil kvotesystemet fra 2013 utvides til å gjelde nye sektorer. Det er fastsatt nye reglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden Disse reglene vil i utgangspunktet være harmonisert i hele EU. Denne veilederen gir en anvisning på hvilke regler som vil gjelde for tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden Veilederen er basert på EU-kommisjonens beslutning av 27. april 2011 om tildeling av vederlagsfrie kvoter. Denne beslutningen er en rettsakt under det reviderte kvotedirektivet (direktiv 2009/29/EF), som endrer kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF). Veilederen er i samsvar med kommisjonens beslutning. Kommisjonens beslutning og tilhørende veiledningsdokumenter vil derfor kunne benyttes som supplement til denne veilederen ved eventuelle uklarheter og spørsmål som ikke kan besvares i dette dokumentet. Det reviderte kvotedirektivet med tilhørende rettsakter skal innlemmes i EØS-avtalen. Norske myndigheter er pr. dags dato i forhandlinger med EU-kommisjonen om eventuelle norske tilpasninger til det reviderte direktivet. Direktivet og EU-kommisjonens beslutning om tildeling av vederlagsfrie kvoter er derfor foreløpig ikke implementert i norsk rett. Oslo, juni 2011 Signe Nåmdal avdelingsdirektør 2

3 Innhold 1. Generelt Innledning Definisjoner Tildelingsprosessen Trinnene i tildelingsprosessen Virksomheter berettiget til tildeling Inndeling av virksomheter i delinstallasjoner og prinsipper for tildeling Prosentvis reduksjon i årlig tildeling Tildeling til eksisterende virksomheter Innsamling av data Fastsettelse av historisk aktivitetsnivå for eksisterende virksomheter Virksomheter uten vesentlig kapasitetsendring før 30. juni Virksomheter som kun delvis er i drift Virksomheter med vesentlig kapasitetsendring før 30. juni Beregning av tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt Beregning av tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for varme Beregning av tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel Beregning av tildeling til delinstallasjoner med prosessutslipp Beregning av total årlig tildeling til en virksomhet Nedleggelser og delvise nedleggelser Nedleggelser Delvise nedleggelser Vedlegg 1. Utslippsstandarder for produkter Utslippsstandard for produkt uten mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet Utslippsstandard for produkt med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet Spesifikk utslippsstandard for raffineriprodukter Spesifikk utslippsstandard for aromater Vedlegg 2. Utslippsstandard for varme og brensel Vedlegg 3. Historisk aktivitetsnivå for spesifikke produksjonsprosesser Raffineriprodukter Kalkprodukter Dolime Høyverdige kjemikalier (HVK) ved dampkrakking Aromater Hydrogen Syntesegass Etylenoksid/etylenglykoler Vedlegg 4. Metode for beregning av tildeling til enkelte delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for vinylkloridmonomer (VCM)

4 4.2 Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for dampkrakking Tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for raffineriprodukter, EAF karbonstål, høylegert EAFstål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, dampkrakking, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol Vedlegg 5. Liste over sektorer utsatt for karbonlekkasje Vedlegg 6. Generelle regler for tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter 70 Vedlegg 7. Vesentlige kapasitetsendringer mellom 1. januar 2005 og 30. juni Vedlegg 8. Utslipp fra en delinstallasjon med prosessutslipp

5 1. Generelt 1.1 Innledning Norge deltar i EUs klimakvotesystem. Dette er et ledd i oppfyllelsen av våre forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp. Klimakvotesystemet innebærer at kvotepliktige virksomheter må overvåke og rapportere sine årlige kvotepliktige utslipp. Hvert år skal virksomhetene levere klimakvoter til oppgjør tilsvarende sine kvotepliktige utslipp det foregående året. En viss andel kvoter tildeles virksomhetene vederlagsfritt. Dersom en virksomhet har utslipp som overstiger det antall kvoter som er tildelt, må virksomheten kjøpe flere kvoter i markedet. Kvotesystemet er inndelt i ulike perioder. Fra og med neste kvoteperiode ( ) vil det være en rekke endringer av det regelverk som gjelder i inneværende kvoteperiode ( ). Blant annet vil kvotesystemet fra 2013 utvides til å gjelde nye sektorer. Reglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter vil i utgangspunktet være harmonisert i hele EU. Det vil også bli fastsatt en total kvotemengde for hele EU, som skal reduseres gradvis hvert år. Tildelingen til de kvotepliktige virksomhetene vil også bli gradvis redusert, med unntak av tildelingen til virksomheter som anses utsatt for karbonlekkasje: Disse vil i utgangspunktet få en fast årlig tildeling i hele kvoteperioden. Denne veilederen gir en anvisning på hvilke regler som vil gjelde for tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden Veilederen er basert på EU-kommisjonens beslutning av 27. april 2011 om tildeling av vederlagsfrie kvoter. Denne beslutningen er en rettsakt under det reviderte kvotedirektivet (direktiv 2009/29/EF), som endrer kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF). Veilederen er i samsvar med kommisjonens beslutning. Kommisjonens beslutning og tilhørende veiledningsdokumenter vil derfor kunne benyttes som supplement til denne veilederen ved eventuelle uklarheter og spørsmål som ikke kan besvares i dette dokumentet. Det reviderte kvotedirektivet med tilhørende rettsakter skal innlemmes i EØS-avtalen. Norske myndigheter er pr. dags dato i forhandlinger med EU-kommisjonen om eventuelle norske tilpasninger til det reviderte direktivet. Direktivet og EU-kommisjonens beslutning om tildeling av vederlagsfrie kvoter er derfor foreløpig ikke implementert i norsk rett. EUs kvotesystem for perioden , jf. direktiv 2009/29/EF, er et harmonisert system, hvor norske kvotepliktige virksomheter i utgangspunktet deltar på lik linje med kvotepliktige virksomheter i EU. Tildelingsreglene for norske kvotepliktige virksomheter vil samsvare med tildelingsreglene som gjelder i EU, med ett mulig unntak. Norske myndigheter forhandler med EU-kommisjonen om et mulig unntak for norske petroleumsvirksomheter offshore. Et slikt unntak vil innebære at disse virksomhetene ikke vil få tildelt gratiskvoter, i samsvar med praksis i kvoteperioden Blant annet med tanke på at utfallet av disse forhandlingene ikke er klart, vil det likevel bes om søknader og innhentes data fra disse virksomhetene på lik linje med andre kvotepliktige virksomheter. Norske myndigheter og EU-kommisjonen ønsker også at tildelingsprosessen for norske kvotepliktige så langt som mulig følger et tidsskjema som korresponderer med tildelingen til virksomheter i EU. Dette vil sikre en best mulig prosess og sikre at tildeling til norske virksomheter skjer i samsvar med tildeling til virksomheter innenfor EU. I og med at direktivet foreløpig ikke er implementert i norsk rett, har Klif lagt opp til å sende ut veilederen og søknadsskjemaet før en formell høring av det norske regelverket som gjennomfører det reviderte 5

6 kvotedirektivet og EU-kommisjonens tildelingsregler i norsk rett. Dette for å ivareta behovet for et så langt som mulig harmonisert tidsløp og for å unngå at prosessen med implementering av det reviderte kvotedirektivet forsinker tildelingen av kvoter til norske virksomheter. Vi gjør oppmerksom på at denne veilederen ikke omfatter reglene for tildeling av kvoter til nye virksomheter og eksisterende virksomheter med vesentlige kapasitetsøkninger etter 30. juni Hva som menes med nye og eksisterende virksomheter fremgår nedenfor av kapittel 1.2. Vi vil på et senere tidspunkt informere om disse reglene ved formell høring av det norske regelverket som gjennomfører EU-kommisjonens tildelingsregler i norsk rett. 1.2 Definisjoner Nedenfor følger definisjoner av sentrale begreper som brukes senere i veilederen. Definisjonene bør leses som supplement til de øvrige delene i veilederen, hvor begrepene nevnes. Eksisterende virksomhet: Kvotepliktig virksomhet som: har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp i henhold til forurensningsloven 11 andre ledd før 30. juni 2011 eller er i drift før 30. juni 2011, har fått tillatelse i henhold til forurensningsloven 11 første ledd før 30. juni 2011 og er berettiget til tillatelse i henhold til forurensningsloven 11 andre ledd Ny virksomhet: Kvotepliktig virksomhet som: får tillatelse til kvotepliktige utslipp i henhold til forurensningsloven 11 andre ledd for første gang etter 30. juni 2011 eller eksisterende virksomheter som har vesentlig kapasitetsøkning etter 30. juni 2011, der kun den økte kapasiteten regnes som ny virksomhet Basisperiode: perioden fra 1. januar 2005 til 31. desember 2008, eller fra 1. januar 2009 til 31. desember 2010, dersom det historiske aktivitetsnivået for den sistnevnte perioden er høyere. El-generator: Virksomheter som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er kvotepliktige kun fordi de har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW. Lineær reduksjonsfaktor: En faktor for reduksjon i tildelingen som skal benyttes ved beregning av årlig tildeling til el-generatorer og nye virksomheter. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 1,74 % pr. år med 2013 som referanseår. Delinstallasjon med utslippsstandard for produkt: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av et produkt som det er fastsatt utslippsstandard for i vedlegg 1. Delinstallasjon med utslippsstandard for varme: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av målbar varme og/eller import av målbar varme fra en annen kvotepliktig virksomhet eller enhet når varmen: forbrukes i virksomheten til produksjon av produkter, til mekanisk energi unntatt ved produksjon av elektrisitet, til oppvarming eller nedkjøling unntatt ved produksjon av elektrisitet eller 6

7 eksporteres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, unntatt når varmen benyttes til produksjon av elektrisitet Delinstallasjon med utslippsstandard for brensel: inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som er knyttet til produksjon av ikke målbar varme fra forbrenning i forbindelse med produksjon av produkter, produksjon av mekanisk energi unntatt ved produksjon av elektrisitet, til oppvarming eller nedkjøling unntatt ved produksjon av elektrisitet, inkludert sikkerhetsfakling. Delinstallasjon med prosessutslipp: En delinstallasjon med: a) Utslipp av andre kvotepliktige klimagasser enn CO 2 som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, gitt i vedlegg 1. b) CO 2 -utslipp som oppstår utenfor en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, gitt vedlegg 1, fra følgende aktiviteter: i. kjemisk eller elektrolytisk reduksjon av metallforbindelser i malm, konsentrater eller sekundære materialer ii. fjerning av urenheter i metaller og metallforbindelser iii. spalting av karbonater, unntatt ved røykgassrensing iv. kjemiske synteser der karbonholdig materiale inngår i reaksjonen og der hovedhensikten ikke er produksjon av varme v. bruk av karbonholdige tilsetningsstoffer eller råmaterialer og der hovedhensikten ikke er produksjon av varme vi. kjemisk eller elektrolytisk reduksjon av metalloksider eller ikke-metall oksider, som for eksempel kvarts eller fosfater c) CO 2 -utslipp fra forbrenning av ufullstendig oksidert karbon som stammer fra aktiviteter angitt i punkt b) over, der hensikten er å produsere målbar varme, ikke målbar varme eller elektrisitet. CO 2 -utslipp fra forbrenning av ufullstendig oksidert karbon skal fratrekkes utslippet fra forbrenning av en mengde naturgass lik det teknisk utnyttbare energiinnholdet i det ufullstendige oksiderte karbonet Målbar varme: netto strøm av varme transportert i rør eller kanaler ved bruk av varmeoverførende medium som for eksempel damp, varm luft, vann, olje, flytende metaller og salter, der en varmemåler er eller kunne vært installert. Ikke målbar varme: varme som ikke er målbar varme. Sikkerhetsfakling: forbrenning av pilotbrensel og svært varierende mengder prosess- eller overskuddsgass i en forbrenningsenhet som er åpen for atmosfæriske forstyrrelser og påkrevd av sikkerhetshensyn. Delinstallasjon som er knyttet til sektor utsatt for karbonlekkasje: Delinstallasjon der minimum 95 % av historisk aktivitetsnivå er knyttet til en sektor utsatt for karbonlekkasje. Sektorer utsatt for karbonlekkasje er angitt i vedlegg 5. Delinstallasjon som er knyttet til sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje: Delinstallasjon der minimum 95 % av historisk aktivitetsnivå er knyttet til en sektor som ikke er angitt i vedlegg 5. Opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjoner ved eksisterende virksomheter: En delinstallasjons opprinnelige installerte kapasitet er gjennomsnittet av de to høyeste månedlige aktivitetsnivåene i basisperioden, multiplisert med 12. 7

8 Dersom det ikke er mulig å benytte metoden nevnt over, skal opprinnelig installert kapasitet bestemmes ved å gjennomføre eksperimentell verifikasjon av delinstallasjonens kapasitet. Metode for gjennomføring av en slik verifisering avklares med Klif i forkant. Ny installert kapasitet for delinstallasjon ved eksisterende virksomheter En delinstallasjons nye installerte kapasitet skal fastsettes på grunnlag av gjennomsnittet av de to høyeste aktivitetsnivåene fra de seks første månedene etter oppstart av endret drift, multiplisert med 12. Ved eventuelle etterfølgende kapasitetsendringer skal den sist fastsatte (nye) installerte kapasiteten betraktes som opprinnelig installert kapasitet. Vesentlig kapasitetsøkning: vesentlig økning av opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon der: det er foretatt en eller flere identifiserbare fysiske endringer knyttet til teknisk konfigurasjon og funksjon ut over kun erstatning av eksisterende produksjonsutstyr, og delinstallasjonen har en kapasitet som er minst 10 % høyere enn den opprinnelige kapasiteten til delinstallasjonen før endringen(e) eller delinstallasjonen har et høyere aktivitetsnivå etter endringen(e) som gir over kvoter mer i tildeling pr. år og utgjør minst 5 % av tildelingen av kvoter til delinstallasjonen før endringen(e). Vesentlig kapasitetsreduksjon: en eller flere identifiserbare fysiske endringer i en delinstallasjon som gir en reduksjon i opprinnelig installert kapasitet eller aktivitetsnivå på tilsvarende måte som for vesentlig kapasitetsøkning. Vesentlig kapasitetsendring: vesentlig kapasitetsøkning eller vesentlig kapasitetsreduksjon. Økt kapasitet: Differansen mellom opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon og ny installert kapasitet ved den samme delinstallasjonen etter en vesentlig kapasitetsøkning. Redusert kapasitet: Differansen mellom opprinnelig installert kapasitet til en delinstallasjon og ny installert kapasitet ved den samme delinstallasjonen etter en vesentlig kapasitetsreduksjon. Faktor for gjennomsnittlig historisk kapasitetsutnyttelse (HKUF): En faktor som beregnes ved å ta gjennomsnittet av aktivitetsnivåene for alle hele kalenderår før den relevante fysiske endringen som førte til en vesentlig kapasitetsendring, dividert på opprinnelig installert kapasitet for delinstallasjonen. Oppstart av normal drift: første dag i en sammenhengende 90-dagers periode når virksomheten er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. For virksomheter innenfor sektorer med et produksjonsmønster som ikke innebærer kontinuerlig drift, skal oppstart av normal drift være første dag av en 90-dagers periode delt inn i sektorspesifikke produksjonssykluser der virksomheten er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. Ved vurdering av kapasitetsutnyttelse kan spesielle driftsforhold ved virksomheten tas i betraktning. Oppstart av endret drift: første dag i en sammenhengende 90-dagers periode, når den endrede delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. For delinstallasjoner innenfor sektorer med et produksjonsmønster som ikke innebærer kontinuerlig drift, skal oppstart av endret drift være første dag av en 90-dagers periode delt inn i sektorspesifikke produksjonssykluser, der den endrede 8

9 delinstallasjonen er i drift med minst 40 % av kapasiteten som utstyret er designet for. Ved vurdering av kapasitetsutnyttelse kan spesielle driftsforhold ved delinstallasjonen tas i betraktning. 1.3 Tildelingsprosessen Som nevnt innledningsvis ønsker norske myndigheter og kommisjonen at prosessen for tildeling til norske kvotepliktige virksomheter følger samme tidsskjema som EU. Det er derfor nødvendig å starte prosessen for tildeling av vederlagsfrie kvoter før en offentlig høring og formell vedtakelse av regelverket. Prosessen for tildeling av vederlagsfrie kvoter til kvotepliktige virksomheter vil skje i flere trinn: Klif skal først foreta en vurdering av om den enkelte virksomhet er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter. Klif skal deretter beregne en årlig tildeling til hver enkelt virksomhet for perioden Dette vil i første omgang ikke være et vedtak som kan påklages. Klif skal sende ESA 1 en oversikt over alle de eksisterende kvotepliktige virksomhetene i Norge. Videre skal Klif sende en oversikt over de virksomhetene som etter vår vurdering er berettiget til tildeling, og tildelingsberegningen for disse virksomhetene (foreløpig tildelingsplan/nim 2 ). Klif vil orientere virksomhetene om tildelingsberegningene før vi sender beregningene til ESA. Vi legger med dette opp til at eventuelle uenigheter og spørsmål til tildelingsberegningene i utgangspunktet avklares med virksomheten før vi sender disse til ESA. For at Klif skal kunne sende oversiktene over kvotepliktige og tildelingsberettigete virksomheter og tildelingsberegninger til ESA, må Klif samle inn relevante data fra eksisterende virksomheter. Datainnsamlingen skjer ved at virksomheter vedlegger relevante data i en søknad til Klif om tildeling av vederlagsfrie kvoter. Se mer om innsamling av data i kapittel 2.1. Søknadsrunden i 2011 må baseres på frivillighet, ettersom tildelingsreglene på dette tidspunktet ikke vil være formelt implementert i norsk rett. Det vil derfor bli gjennomført en formell søknadsrunde så snart regelverket har trådt kraft, det vil si når det reviderte kvotedirektivet og tildelingsreglene er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. For å sikre en best mulig iverksettelse av kvotesystemet og unngå forsinket tildeling av vederlagsfrie kvoter til norske virksomheter, er det viktig at datagrunnlaget fra første runde så langt mulig er korrekt. Klif legger opp til at virksomhetene i sine endelige søknader kort kan bekrefte at de data de allerede har sendt inn fremdeles skal legges til grunn. Klif vil så basere søknadsbehandlingen på de data som allerede er innhentet. Så lenge data er uendret vil beregnet tildeling i utgangspunktet være lik tildelingsberegningene fra den første runden. Vi understreker at det er svært viktig at virksomhetene sender inn fullstendige og korrekte data i søknadsrunden i 2011, slik at denne søknadsprosessen er så god som mulig. Dette for å sikre en mest mulig effektiv tildelingsprosess. Klif vil etter den formelle søknadsrunden fatte vedtak om total årlig tildeling av kvoter til den enkelte virksomhet. Vedtakene kan påklages på vanlig måte. Vedtakene skal sammen med listen over kvotepliktigeog tildelingsberettigete virksomheter formelt oversendes til ESA, som skal vurdere vår tildelingsplan/nim. Slik prosessen er lagt opp i EU-kommisjonens beslutning om tildelingsreglene, kan kommisjonen avvise tildelingsplanene fra medlemslandene i EU. Hvordan tildelingsplaner/nimer fra EFTA-landene (inkludert 1 EFTA Surveillance Authority 2 I EU-kommisjonens beslutning av 27. april 2011 om tildelingsregler, kalles det enkelte lands tildelingsplaner for national implementation measures, jfr art 15 i kommisjonsbeslutningen. I EU betegner man derfor det enkelte lands tildelingsplan som NIM. 9

10 Norge) skal håndteres er imidlertid ikke endelig avklart. Det pågår på dette tidspunktet forhandlinger mellom EFTA-landene og EU-kommisjonen om eventuelle tilpasninger ved innlemmelse av det reviderte kvotedirektivet og tildelingsreglene i EØS-avtalen. ESAs rolle i tildelingsprosessen vil imidlertid måtte følge vanlige regler etter EØS-avtalen og norsk forvaltningsrett. Vedtaket om total årlig tildeling vil også kunne bli korrigert dersom EU-kommisjonen fastsetter en felles korrigeringsfaktor etter at tildelingsvedtaket er truffet. En slik faktor vil være nødvendig dersom tildelingsberegningene fra de ulike landene overstiger det tilgjengelige antall kvoter som er satt av til vederlagsfri tildeling 3. Etterfølgende korrigering av tildelingsberegningene ved bruk av denne faktoren, vil ikke kunne påklages. Dersom listen i vedlegg 5 over sektorer som er utsatt for karbonlekkasje endres av EU-kommisjonen i løpet av den perioden tildelingsvedtaket gjelder for, skal Klif vurdere behov for en omgjøring av tildelingen til de virksomheter som berøres av endringen. Figurene under beskriver tildelingsprosessen slik den fremgår av EU-kommisjonens beslutning om tildeling av kvoter, og hovedtrekkene i tildelingsprosessen slik vi forventer den vil bli i Norge. Tildelingsprosessen slik den fremgår av EU-kommisjonens tildelingsregler: 3 Korrigeringsfaktoren skal ikke benyttes ved beregning av total årlig tildeling til el-generatorer. For disse vil den totale årlige tildelingen beregnes ved å multiplisere den beregnede årlige tildelingen med en lineær reduksjonsfaktor. Se også kapittel 2.7 om dette. 10

11 Hovedtrekkene i tildelingsprosessen slik vi forventer at den vil bli i Norge: 2011: Søknadsrunde (datainnsamling) Tildelingsberegninger Foreløpig tildelingsplan (NIM) oversendes til ESA 2012: Regelverk implementert i norsk rett Formell søknadsrunde Tildelingsvedtak Tildelingsplan (NIM) oversendes til ESA Justeringer med evt korrigeringsfaktor Eventuelle andre endringer på bakgrunn av ESAs vurdering 11

12 1.4 Trinnene i tildelingsprosessen I tabellen under er det gitt en trinnvis fremgangsmåte for tildeling av kvoter til en virksomhet. Det er også gitt henvisning til kapitlene der reglene for beregning av tildelingen på de ulike trinnene er gitt. Trinn 1 Avgjøre om virksomheten er kvotepliktig fra 2013 og om den er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter Trinn 2 Dele inn virksomheten i delinstallasjoner, avgjøre hvilken tildelingsmetode som skal benyttes for hver delinstallasjon og avgjøre om delinstallasjonen(e) er utsatt for karbonlekkasje Kapittel 1.5 Kapittel 1.6 og 1.7 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Antall delinstallasjoner avhenger av hvor mange av de fire mulige tildelingsmetodene som skal benyttes og om delinstallasjonene tilhører en sektor som er utsatt for karbonlekkasje eller ikke Bestemme historisk aktivitetsnivå for hver delinstallasjon Beregne årlig tildeling av kvoter til hver delinstallasjon Beregne total årlig tildeling av kvoter for hver virksomhet Kapittel 2.2 Kapittel 2.3, 2.4, 2.5, 2.6 Kapittel Virksomheter berettiget til tildeling Kvoteplikten vil i følge det reviderte kvotedirektivet gjelde de aktiviteter og utslipp av klimagasser som listet opp i tabellen under. Virksomheter som hovedsakelig benyttes til forskning, utvikling og testing av nye produkter er ikke kvotepliktige. Dersom kun deler av en virksomhet benyttes til ovennevnte formål vil utslippene fra disse delene ikke være kvotepliktige. Virksomheter som kun benytter biomasse er ikke kvotepliktige. Hvorvidt en kapasitetsgrense er oversteget vurderes samlet for alle enheter som har samme kapasitetsgrense der disse står i nær driftsmessig eller fysisk sammenheng. Forbrenningsenheter med innfyrt termisk effekt under 3 MW og forbrenningsenheter som kun benytter biomasse skal ikke regnes med ved vurdering av om kapasitetsgrensen på 20 MW er oversteget. Forbrenningsenheter som kun benytter biomasse omfatter i denne sammenheng også forbrenningsenheter som kun benytter fossilt brensel ved opp- eller nedkjøring av anlegget. Når det gjelder unntaket i nr 1 i tabellen nedenfor, så gjør vi oppmerksom på at omfanget av kvoteplikt på utslipp fra avfallsforbrenning ikke er endelig avklart. Dette vil bli avklart i god tid før starten av tredje kvoteperiode, 1. januar

13 Kvotepliktige virksomheter med aktiviteter og utslipp som listet opp nedenfor under tallene 1 til 25 er berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter. Det tildeles likevel ikke kvoter for produksjon av elektrisitet. Kvotepliktige virksomheter som faller inn under aktivitetene er ikke berettiget til tildeling av vederlagsfrie kvoter. Aktivitet 1 forbrenning av brensler i virksomheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW (kvoteplikten gjelder likevel ikke forbrenning av brensler i anlegg for forbrenning av farlig og kommunalt avfall) Kvotepliktig klimagass Karbondioksid (CO 2 ) 2 raffinering av mineralolje Karbondioksid (CO 2 ) 3 produksjon av koks Karbondioksid (CO 2 ) 4 røsting og sintring av metallholdig malm (herunder sulfidholdig malm), inkludert pelletisering 5 produksjon av støpejern eller stål (primær- eller sekundærproduksjon), inkludert kontinuerlig støping, med en kapasitet som overstiger 2,5 tonn pr. time 6 produksjon eller bearbeiding av jernholdige metaller (inkludert ferrolegeringer) i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW. Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) 7 produksjon av primær aluminium Karbondioksid (CO 2 ) og perfluorkarboner (PFK) 8 produksjon av sekundær aluminium i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW 9 produksjon eller bearbeiding av ikke-jernholdige metaller, inkludert produksjon av legeringer, raffinering/foredling, støping osv. i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt (inkludert reduksjonsmidler) overstiger 20 MW 10 produksjon av sementklinker i roterovner med en produksjonskapasitet som overstiger 500 tonn pr. døgn eller i andre typer ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn 11 produksjon av kalk eller kalsinering av dolomitt eller magnesitt i roterovner eller i andre ovner med en produksjonskapasitet som overstiger 50 tonn pr. døgn 12 produksjon av glass og glassfiber med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn 13 produksjon av keramiske produkter ved brenning, herunder takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy og porselen, med en Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) 13

14 produksjonskapasitet som overstiger 75 tonn pr. døgn 14 produksjon av mineralull til isolasjonsmateriale ved bruk av glass, stein eller slagg med en smeltekapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn 15 tørking eller kalsinering av gips eller produksjon av gipsplater og andre gipsprodukter i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) 16 produksjon av masse fra trevirke eller andre fibermaterialer Karbondioksid (CO 2 ) 17 produksjon av papir eller kartong med en produksjonskapasitet som overstiger 20 tonn pr. døgn Karbondioksid (CO 2 ) 18 produksjon av sot som omfatter karbonisering av organiske stoffer som for eksempel olje, tjære, rester fra krakking og destillasjon i anlegg med forbrenningsenheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW Karbondioksid (CO 2 ) 19 produksjon av salpetersyre Karbondioksid (CO 2 ) og lystgass (N 2 O) 20 produksjon av adipinsyre Karbondioksid (CO 2 ) og lystgass (N 2 O) 21 produksjon av glyoksal og glyoksylsyre Karbondioksid (CO 2 ) og lystgass (N 2 O) 22 produksjon av ammoniakk Karbondioksid (CO 2 ) 23 produksjon av organiske kjemikalier ved krakking, reformering, oksidasjon eller ved lignende prosesser med en produksjonskapasitet som overstiger 100 tonn pr. døgn 24 produksjon av hydrogen (H 2 ) og syntesegass ved reformering eller delvis oksidasjon med en produksjonskapasitet som overstiger 25 tonn pr. døgn 25 produksjon av natriumkarbonat (Na 2 CO 3 ) og natriumbikarbonat (NaHCO 3 ) 26 fangst av klimagasser fra kvotepliktige virksomheter som skal transporteres og lagres i geologiske formasjoner med nødvendig tillatelse 27 transport av klimagasser i rørledninger for lagring i en geologisk formasjon med nødvendig tillatelse 28 lagring av klimagasser i geologisk formasjon med nødvendig tillatelse Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) Karbondioksid (CO 2 ) 14

15 1.6 Inndeling av virksomheter i delinstallasjoner og prinsipper for tildeling Bedriften skal dele inn virksomheten i delinstallasjoner. Den årlige tildelingen til en virksomhet skal først beregnes pr. delinstallasjon. Deretter summeres disse beregningene til en total tildeling til virksomheten. En delinstallasjon er alle inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp som faller inn under en av fire mulige tildelingsmetoder. De ulike delinstallasjonene er definert i kapittel 1.2. Tildelingsmetoden som hører til hver type delinstallasjon er gitt i kapittel 2.3 til 2.6. Under følger de fire ulike delinstallasjonene og prinsippene for når tildelingsmetoden som tilhører de ulike delinstallasjonene skal benyttes: 1. Delinstallasjon med utslippsstandard for produkt Tildeling av kvoter skal som hovedregel beregnes på grunnlag av utslippsstandard for produkt. Denne tildelingsmetoden skal dermed benyttes for alle produkter som det er fastsatt utslippsstandard for i vedlegg 1. Tildelingsberegninger etter denne metoden skal gjøres i henhold til kapittel Delinstallasjon med utslippsstandard for varme For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, og delinstallasjonene inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for varme. Tildelingsberegninger etter denne metoden skal gjøres i henhold til kapittel Delinstallasjon med utslippsstandard for brensel For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippstandard for produkt, og delinstallasjonene ikke inneholder strømmer med målbar varme, skal tildelingen beregnes på grunnlag av utslippsstandard for brensel. Tildelingsberegninger etter denne metoden skal gjøres i henhold til kapittel Delinstallasjon med prosessutslipp For delinstallasjoner hvor det ikke finnes utslippsstandard for produkt, varme eller brensel, skal tildelingen beregnes på grunnlag av prosessutslipp. Tildelingsberegninger etter denne metoden skal gjøres i henhold til kapittel 2.6. En delinstallasjon trenger ikke tilsvare faktiske fysiske enheter. Delinstallasjonene skal ikke overlappe hverandre. Inn- og utgående strømmer og tilhørende utslipp kan ikke dekkes av mer enn én delinstallasjon. Hver delinstallasjon kan kun få tildeling etter én av tildelingsmetodene. En virksomhet kan deles inn i maksimalt n+6 delinstallasjoner, hvor n er antallet delinstallasjoner med utslippstandard for produkt. De øvrige seks delinstallasjonene kan være to delinstallasjoner innen hver av tildelingsmetodene 2)-4) gitt over, hvorav den ene er utsatt for karbonlekkasje og den andre ikke. Metoden for vurdering av om en delinstallasjon er utsatt for karbonlekkasje er beskrevet i kapittel 1.7. For virksomheter der det er aktuelt å benytte samme tildelingsmetode for to delinstallasjoner (hvorav en er utsatt for karbonlekkasje og den andre ikke), og den ene delinstallasjonen utgjør en liten andel av det totale historiske aktivitetsnivået, jf. kapittel 2.2, skal det gjøres følgende forenklinger: I tilfeller der minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved en delinstallasjon er knyttet til sektorer som er utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet regnes for å være utsatt for karbonlekkasje, og følgelig ikke deles i to. I tilfeller der minst 95 % av det historiske aktivitetsnivået ved delinstallasjonen er knyttet til sektorer som ikke 15

16 er utsatt for karbonlekkasje, skal delinstallasjonen i sin helhet regnes for ikke å være utsatt for karbonlekkasje, og følgelig ikke deles i to. 1.7 Prosentvis reduksjon i årlig tildeling Bedriften skal dele inn virksomheten i delinstallasjoner som beskrevet i kapittel 1.6. Virksomheten skal også vurdere om aktiviteten i hver av delinstallasjonene er knyttet til en sektor som er vurdert å være utsatt for karbonlekkasje, jf vedlegg 5. Sektorene i vedlegg 5 er hovedsakelig basert på NACE 4 koder (versjon 1.1), mens noen er basert på PRODCOM koder (åtte siffer, hvorav de fire første sifrene tilsvarer NACE 4 koden). For en delinstallasjon som er knyttet til en sektor som ikke er utsatt for karbonlekkasje, skal tildelingen reduseres (fra 80 % i 2013 til 30 % i 2020) ved at den beregnede årlige tildelingen multipliseres med følgende reduksjonsfaktorer i perioden : År Faktor , , , , , , , ,3000 For en delinstallasjon som er knyttet til en sektor som er utsatt for karbonlekkasje, skal den beregnede årlige tildelingen ikke reduseres og følgelig multipliseres med en faktor på 1. Dersom en kvotepliktig virksomhet har produsert og overført målbar varme til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal denne delinstallasjonen med utslippsstandard for varme ikke betraktes som utsatt for karbonlekkasje med mindre varmeprodusenten kan dokumentere at varmen benyttes i en sektor som er utsatt for karbonlekkasje. 16

17 2. Tildeling til eksisterende virksomheter 2.1 Innsamling av data Kvotepliktige virksomheter som er berettiget til vederlagsfrie kvoter, må sende Klif utfylt søknadsskjema og en underlagsrapport med dokumentasjon som underbygger opplysningene oppgitt i søknaden innen 15. september Nedenfor følger enkelte av kravene til søknadens innhold. Ytterligere krav følger av søknadsskjemaet og underlagsrapporten. Virksomhetene skal sende inn opplysninger for alle årene i basisperioden. Basisperioden kan enten være perioden 1. januar desember 2008 eller perioden 1. januar desember 2010, dersom det historiske aktivitetsnivået for den sistnevnte perioden er høyere. Klif understreker at virksomhetene må levere inn fullstendige og konsistente data for å unngå overlapp mellom delinstallasjoner og dobbelttelling av data. Virksomhetene skal legge frem så nøyaktige data som mulig, slik at det kan oppnås en rimelig datakvalitet. Dersom data ikke kan fremskaffes helt eller delvis, skal virksomheten erstatte manglende data ved hjelp av et konservativt estimat. Med dette menes at manglende data skal erstattes med en verdi på høyst 90 % av den verdien man får ved å ekstrapolere fra de data man har tilgjengelig. Der det ikke foreligger data for målbar varme for en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, kan mengde målbar varme bestemmes ut i fra korresponderende inngående energistrømmer multiplisert med den målte effektiviteten til varmeproduksjonen. Dersom ikke data på effektivitet for varmeproduksjonen er tilgjengelig, skal det benyttes en referanseverdi for effektivitet på 70 %. Virksomheten må gi en berettiget begrunnelse på hvorfor data mangler. Som nevnt over, skal virksomheten i tillegg til søknadsskjemaet legge ved en underlagsrapport som blant annet beskriver anlegget, metoder for innsamling av data, ulike datakilder, og - hvis mulig - trinnene i beregningene som er gjort i søknadsskjemaet, og hvilke antagelser og metoder som er brukt for å knytte utslipp til relevante delinstallasjoner. Ved behov kan Klif kreve at virksomheten leverer inn ytterligere opplysninger enn det som fremgår av søknadsskjemaet og underlagsrapporten. Virksomheten skal levere data separat for hver delinstallasjon for alle årene i basisperioden disse har vært i drift. Virksomheten skal opplyse om den faller inn under definisjonen av el-generator i kapittel 1.2. For hver delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, skal virksomheten levere inn informasjon om sin opprinnelige installerte kapasitet, jf. definisjonen i kapittel 1.2. Opprinnelig installert kapasitet skal benyttes i forbindelse med EU-kommisjonens fastsettelse av sektorspesifikke faktorer for kapasitetsutnyttelse. Disse skal anvendes ved beregning av tildeling til nye virksomheter med utslippsstandard for produkt. 17

18 Virksomheter med delinstallasjoner som har hatt vesentlige kapasitetsendringer i perioden 1. januar juni 2011, jf. kapittel 2.2.3, skal levere informasjon om den nye installerte kapasiteten, samt opplysninger om den opprinnelige installerte kapasiteten før kapasitetsendringene ble gjennomført. Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden skal det benyttes en relevant faktor for kapasitetsutnyttelse ved beregning av det historiske aktivitetsnivået, jf. kapittel 2.2. I slike tilfeller skal virksomheten begrunne faktoren som er benyttet i beregningene. Begrunnelsen for den omsøkte faktoren skal inkludere informasjon om virksomhetens antatte normale driftssituasjon, vedlikehold, vanlig produksjonssyklus, teknikker som er energi- og klimagasseffektive, og om hva som anses som typisk kapasitetsutnyttelse i sektoren det gjelder ved å sammenligne med sektorspesifikk informasjon. Dersom ikke virksomhetens grunnlag for faktoren er tilstrekkelig begrunnet, vil Klif fastsette en relevant faktor for kapasitetsutnyttelse ved behandling av virksomhetens søknad om tildeling. Dersom en virksomhet kun kan fremlegge opplysninger om virksomheten som helhet, skal disse fordeles på de ulike delinstallasjonene som følger: a) Hvis flere forskjellige produkter produseres i samme produksjonslinje, fordeles inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp på grunnlag av produksjonstiden for hvert produkt pr. år for hver delinstallasjon. b) Hvis det ikke er mulig å fordele inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp i overensstemmelse med punkt a, vil Klif fordele disse etter en skjønnsmessig vurdering. 2.2 Fastsettelse av historisk aktivitetsnivå for eksisterende virksomheter Virksomheter uten vesentlig kapasitetsendring før 30. juni 2011 Historisk aktivitetsnivå benyttes for beregning av tildeling til de ulike delinstallasjonene i en virksomhet. Beregning av årlig tildeling ut fra historisk aktivitetsnivå skal gjøres i henhold til kapittel 2.3 til 2.6. Historisk aktivitetsnivå for hver delinstallasjon beregnes på grunnlag av basisperioden. Basisperioden skal være perioden fra 1. januar 2005 til 31. desember 2008, eller fra 1. januar 2009 til 31. desember 2010, dersom aktivitetsnivået for den sistnevnte perioden er høyere. Samme basisperiode skal benyttes for alle delinstallasjoner i en virksomhet. Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, er medianen av virksomhetens årlige produksjon av produktet i basisperioden. Enheten for det historiske aktivitetsnivået er gitt i vedlegg 1. Det historiske aktivitetsnivået for raffinering, dampkrakking og produksjon av kalk, dolomitt, aromater, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal bestemmes ved en alternativ metode, gitt i vedlegg 3. Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner med utslippsstandard for varme i basisperioden, er medianen av årlige historisk import av målbar varme fra en annen kvotepliktig virksomhet og/eller produksjonen av målbar varme som forbrukes av virksomheten selv og/eller overføres til en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig. Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner med utslippsstandard for varme skal uttrykkes som TJ pr. år. Nærmere regler om tildeling av kvoter ved overføring av målbar varme mellom virksomheter er gitt i kapittel 2.3 og 2.4 samt i vedlegg 6. 18

19 Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, er medianen av årlig historisk forbruk av brensel i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel skal uttrykkes som TJ pr. år. Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner med prosessutslipp, er medianen av de årlige historiske prosessutslippene i basisperioden. Det historiske aktivitetsnivået for delinstallasjoner med prosessutslipp skal angis som tonn CO 2 -ekvivalenter pr. år. Ved bestemmelse av medianverdien (beskrevet i tredje til sjette avsnitt), skal kun kalenderår med minst én dags drift tas i betraktning. I de tilfeller der det i enkelte år i basisperioden ikke har vært drift ved en delinstallasjon, men likevel drift ved virksomheten, skal disse årene med null i historisk aktivitetsnivå tas med i bestemmelse av medianverdien for denne delinstallasjonen. Dersom virksomheten har vært i drift i mindre enn to kalenderår i basisperioden, skal det historiske aktivitetsnivået beregnes ut fra opprinnelig installert kapasitet for den enkelte delinstallasjon multiplisert med relevant faktor for kapasitetsutnyttelse. Relevant faktor for kapasitetsutnyttelse fastsettes av Klif, jf. kapittel Virksomheter som kun delvis er i drift For virksomheter som kun delvis er i drift, herunder virksomheter som fungerer som reserve- eller nødanlegg og virksomheter som er i sesongdrift, skal også år med null i historisk aktivitetsnivå inngå i bestemmelsen av medianverdien (beskrevet i kapittel 2.2.1) dersom alle følgende betingelser er oppfylt: a. virksomheten har tilstrekkelig godtgjort at den er delvis i drift b. virksomheten er kvotepliktig c. det er teknisk mulig å starte driften på kort varsel og det utføres jevnlig vedlikehold Virksomheter med vesentlig kapasitetsendring før 30. juni 2011 Dersom en virksomhet har foretatt en vesentlig kapasitetsendring i perioden 1. januar juni 2011, skal det nye historiske aktivitetsnivået bestemmes som summen av det historiske aktivitetsnivået i basisperioden knyttet til opprinnelig installert kapasitet og det historiske aktivitetsnivået knyttet til selve kapasitetsendringen. Det historiske aktivitetsnivået for den endrete kapasiteten er den økte eller reduserte kapasiteten for hver enkelt delinstallasjon multiplisert med en faktor for gjennomsnittlig historiske kapasitetsutnyttelse for den aktuelle delinstallasjonen i årene før oppstart av endret drift. Vedlegg 7 gir flere detaljer om hvordan vesentlige kapasitetsendringer i perioden 1. januar juni 2011 skal vurderes og beregnes. 2.3 Beregning av tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt For delinstallasjoner med utslippsstandard for produkt, skal den tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for det aktuelle produktet gitt i vedlegg 1 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til kapittel

20 For delinstallasjoner med utslippsstandard for vinylkloridmonomer (VCM), skal den tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 4.1. For delinstallasjoner med utslippsstandard for produksjon av høyverdige kjemikalier ved dampkrakking skal tildelingen for et gitt år beregnes i henhold til vedlegg 4.2 For delinstallasjoner med utslippsstandard for raffineriprodukter, EAF karbonstål, høylegert EAF-stål, jernstøping/støpejern, mineralull, gipsplater, carbon black/sot, ammoniakk, dampkrakking, aromater, styren, hydrogen, syntesegass og etylenoksid/etylenglykol skal tildelingen for et gitt år i tillegg beregnes i henhold til vedlegg 4.3. Det tildeles ikke kvoter for varme produsert av en virksomhet som ikke er kvotepliktig. I tilfeller der en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt har importert målbar varme fra en annen virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, skal tildelingen av kvoter til delinstallasjonen med utslippsstandard for produkt reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer den importerte mengden varme. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra gjennomsnittlig importert mengde målbar varme i basisperioden (1. januar desember 2008 eller 1. januar desember 2010) multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 2. Varme som overføres fra en kvotepliktig virksomhet til en annen kvotepliktig virksomhet, og som forbrukes i en delinstallasjon med utslippsstandard for produkt, er ikke berettiget til ytterligere tildeling for forbrukt mengde varme, da utslippet fra varmeproduksjonen er dekket av utslippsstandarden for produktet. Regler for beregning av tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter fremgår av vedlegg 6. Tildelingen skal i tillegg ta hensyn til om delinstallasjonen er knyttet til en sektor som er utsatt for karbonlekkasje, jf. kapittel Beregning av tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for varme For delinstallasjoner som er omfattet av en utslippsstandard for varme, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 2 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til kapittel 2.2. Det tildeles ikke kvoter for varme produsert av en virksomhet som ikke er kvotepliktig, se også kapittel 2.3. For målbar varme som overføres fra en kvotepliktig virksomhet til en annen kvotepliktig virksomhet, og som forbrukes i en delinstallasjon med utslippsstandard for varme, tildeles kvoter for den forbrukte varmen til forbrukeren av varmen. For målbar varme som overføres fra en kvotepliktig virksomhet til en virksomhet eller enhet som ikke er kvotepliktig, tildeles kvoter for den overførte varme til produsenten av varmen. Tildelingen til delinstallasjoner som mottar målbar varme fra delinstallasjoner som er omfattet av utslippsstandard for salpetersyre, skal reduseres med det antallet kvoter som tilsvarer forbrukt mengde varme 20

21 fra denne delinstallasjonen. Mengden kvoter som trekkes fra skal beregnes ut fra gjennomsnittlig forbrukt mengde målbar varme i basisperioden (1. januar desember 2008 eller 1. januar desember 2010) multiplisert med utslippsstandarden for varme gitt i vedlegg 2. Dersom målbar varme overføres til private husholdninger, og den beregnede tildelingen i 2013 for den overførte varmen er lavere enn medianen av de årlige utslippene fra produksjonen av den overførte varmen i perioden 1. januar desember 2008, skal tildelingen i 2013 være lik medianen av de årlige utslippene fra produksjon av den overførte varmen. For hvert av årene i perioden , vil tildeling for målbar varme som overføres til private husholdninger være den største av følgende to verdier: a) beregnet tildeling for den overførte varmen i samsvar med dette kapitlets første avsnitt, og b) en prosentsats av medianen av de årlige utslippene fra produksjonen av den overførte varmen i perioden 1. januar desember Prosentsatsen er 90 % for 2014 og reduseres med 10 % for hvert etterfølgende år ned til 30 % i Regler for beregning av tildeling av kvoter ved overføring av varme mellom virksomheter fremgår også av vedlegg 6. Tildelingsberegningen skal i tillegg ta hensyn til om delinstallasjonen er knyttet til en sektor som er utsatt for karbonlekkasje, jf. kapittel 1.7. Ved overføring av målbar varme til andre virksomheter eller enheter som ikke er kvotepliktige, skal derimot disse anses for ikke å være utsatt for karbonlekkasje, med mindre varmeprodusenten kan dokumentere at varmen utnyttes av en virksomhet eller enhet som er angitt i vedlegg Beregning av tildeling til delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel For delinstallasjoner med utslippsstandard for brensel, skal tildelingen for et gitt år beregnes ved å multiplisere utslippsstandarden for brensel gitt i vedlegg 2 med det historiske aktivitetsnivået for den aktuelle delinstallasjonen. Det historiske aktivitetsnivået skal bestemmes i henhold til kapittel 2.2. Det historiske aktivitetsnivået skal inkludere sikkerhetsfakling. Det tildeles ikke kvoter for annen fakling enn sikkerhetsfakling. For at fakling skal anses som sikkerhetsfakling må følgende tre forutsetninger være oppfylt: 1. fakling er nødvendig i henhold til relevante sikkerhetsbestemmelser gitt av sikkerhetsmyndighetene, herunder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet, 2. fakling skjer i en forbrenningsenhet som er åpen for atmosfæriske forstyrrelser, 3. mengden gass som fakles er svært varierende Punkt 3) anses som oppfylt dersom det ikke fakles kontinuerlig. Eksempler på ikke-kontinuerlig fakling er fakling i forbindelse med både planlagt og ikke planlagt vedlikehold, testing og nødssituasjoner. Ved kontinuerlig fakling kan punkt 3) likevel anses som oppfylt dersom gassmengden varierer betydelig fra dag til dag som følge av unormal drift. Sikkerhetsfakling inkluderer både gassen som fakles, gass som benyttes for å holde fakkelen tent og gass som er nødvendig for forbrenningen. Tildelingen skal i tillegg ta hensyn til om delinstallasjonen er knyttet til en sektor som er utsatt for karbonlekkasje, jf. kapittel