Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Løvland Kristin Dale Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Inger Johanne Rydland Bjørn Jan Monstad Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Observatør Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. ST 12/20 Innkalling og saksliste ST 12/21 Referat fra forrige møte ST 12/22 Referatsaker Styreprotokoll /322 Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget /1565 Internt seminar om undervisningskvalitet 22. mai muntlig orientering Internt seminar om internasjonalisering 24. mai muntlig orientering ST 12/23 Søknad om etablering av nytt studium med oppstart høsten /927 ST 12/24 Utdanningsmelding 2011 ved Universitetet i Agder - forslag 2012/892

3 ST 12/20 Innkalling og saksliste ST 12/21 Referat fra forrige møte

4 ST 12/22 Referatsaker

5 Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: Tidspunkt: 09: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik Medlem Morgan Konnestad Medlem Heidi Kristensen Medlem Kathrine Skretting Medlem Marie Aaslie Reiråskag Medlem Helge Ødegård Hovland Medlem Forfall: Navn Helle Ingeborg Mellingen Eva Kvelland Dag Nordbø Helene Falch Fladmark Ingrid Forthun Bjørn Stordrange Harald Danielsen Funksjon Medlem Varamedlem Medlem Medlem Varamedlem Medlem Varamedlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Anders Wahlstedt Dag Nordbø Merknader Styrets nestleder Kathrine Skretting ledet møtet fram til rektor ankom kl Fra administrasjonen møtte: Navn Tor A. Aagedal Seunn Smith-Tønnessen Marit Aamodt Nielsen Dag Gjerløw Aasland Tor Martin Lien Elin Gauslaa Stilling Universitetsdirektør/sekretariat Ass. Universitetsdirektør Viserektor Viserektor Informasjonstjenesten Sekretariat

6 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. S 1/12 Godkjenning av innkalling S 2/12 Godkjenning av saksliste S 3/12 Protokoll fra forrige møte S 4/12 Rapport 2011 og Plan 2012 til KD 2012/538 S 5/12 Status strategidokumentet for UiA 2011/539 S 6/12 UiAs budsjettforslag for satsingstiltak 2012/534 S 7/12 Senter for integrert krisehåndtering - et mulig senter for 2012/540 fremragende forskning ( SFF ) S 8/12 Senter for Informasjonsanalyse 2011/1452 S 9/12 Forvaltning av Ugland-gaven 2011/2509 S 10/12 Delegasjon til etatstyringsmøtet /2505 S 11/12 Senter for likestilling ved Universitetet i Agder - videre 2012/529 drift S 12/12 Handlingsplan for likestilling og integrering for UiA / S 13/12 Agder naturmuseum og Universitetet i Agder - utredning 2012/503 om samarbeidsforholdet S 14/12 Godtgjøring for styret for UiA 2012/537 S 15/12 Oppfølging av elektronisk selvtest om anskaffelser /1177 S 16/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Hongzhi Jiao 2009/1203 S 17/12 Tildeling av ph.d.-graden 2010/981 S 18/12 Handlingsplan for utvikling av universitetsbyen 2011/1006 Kristiansand S 19/12 Referat- og rapportsaker /537 S 20/12 S 21/12 S 22/12 S 23/12 S 24/12 SAKER SOM BLE BEHANDLET I LUKKET MØTE: TU sak om midlertidig tilsetting i 20 % stilling som førsteamanuensis for 4 år ved Fakultet for teknologi og reafag Kallelse (forlengelse) til midlertidig 20 % stilling som professor ved Fakultet for teknologi og realfag Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Tilsetting i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 2011/2777 X 2008/910 X 2008/ / /291

7 S 25/12 S 26/12 S 27/12 S 28/12 Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for humaniora og pedagogikk Tilsetting i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Informasjonsutveksling og oppfølging 2009/ / /6 S 1/12 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Universitetsstyret Delt ut på møtet: Referat fra drøftingsmøte med tillitsvalgte Enstemmig vedtak: Innkallingen ble godkjent S 2/12 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Sakslista ble godkjent S 3/12 Protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Protokollen ble godkjent

8 S 4/12 Rapport 2011 og Plan 2012 til KD Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar Rapport for 2011, og gir rektor fullmakt til å ferdigstille denne. 2. Styret vedtar endringene i Tiltaksplan for Rektor gis fullmakt til å ferdigstille planen iht styrets kommentarer Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken på møte Merknad til saken fremgår i s-sak 19/12, nr. 16. Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 5/12 Status strategidokumentet for UiA Forslag til vedtak: Styret tar status for Strategiplan mot 2015 til etterretning Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 6/12 UiAs budsjettforslag for satsingstiltak Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar for 2013 følgende 6 satsingstiltak utenfor rammen i prioritert rekkefølge: 1. Nye studieplasser i rettsvitenskap 2. Etablering av profesjonsstudium i psykologi 3. Nye frie studieplasser 4. Faglige toppsatsinger og strategisk begrunnede midler a. ehelse og omsorgsteknologi b. Fornybar energi c. Multimodalitet og kulturendring d. Finansieringen av UiA - utviklingsprogram 5. Det digitale universitet 6. Vitenskapelig utstyr (strategiske forskningsmidler) til fagområdene: a. Mekatronikk b. Utøvende rytmisk musikk c. Helse- og idrettsvitenskap

9 2. Styret vedtar UiAs budsjettforslag for 2013 etter mal fra KD med nærmere omtale av hvert enkelt satsingstiltak. Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken på møte og hadde ingen merknad til saken. Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 7/12 Senter for integrert krisehåndtering - et mulig senter for fremragende forskning ( SFF ) Forslag til vedtak: 1. Styret har merket seg den positive omtalen av Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) fra eksternt sakkyndige i SFF-prosessen og vil uttrykke sin anerkjennelse av dette forskningsmiljøet som et av de fremste ved universitetet. 2. Styret ser også viktigheten av mer forskning på en flerfaglig tilnærming til krisehåndtering og ønsker at Universitet i Agder skal kunne markere seg nasjonalt og internasjonalt på dette området 3. Ved et eventuelt positivt utfall av prekvalifiseringen vil styret stille seg positiv til å kalle en internasjonal toppforsker til senteret. 4. Styret vil komme tilbake til finansiell støtte til CIEM for en runde 2 søknad i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken i møte og hadde ingen merknad til saken. Konnestad fremmet alternativt forslag til vedtak i sakens pkt. 3: Styret stiller seg positivt til å kalle en internasjonal toppforsker til senteret Universitetsdirektøren fremmet slik forslag til omforent vedtak til pkt 3: Styret stiller seg positivt til at fagmiljøet styrkes og ber om å få tilbake en sak om kallelser Styret sluttet seg enstemmig til universitetsdirektørens øvrige forslag til vedtak. Styret var enstemmige også til omforent vedtak og styrets vedtak blir etter dette: Enstemmig vedtak: 1. Styret har merket seg den positive omtalen av Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) fra eksternt sakkyndige i SFF-prosessen og vil uttrykke sin anerkjennelse av dette forskningsmiljøet som et av de fremste ved universitetet. 2. Styret ser også viktigheten av mer forskning på en flerfaglig tilnærming til krisehåndtering og ønsker at Universitet i Agder skal kunne markere seg nasjonalt og internasjonalt på dette området 3. Styret stiller seg positivt til at fagmiljøet styrkes og ber om å få tilbake en sak om kallelser. 4. Styret vil komme tilbake til finansiell støtte til CIEM for en runde 2 søknad i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for 2012.

10 S 8/12 Senter for Informasjonsanalyse Forslag til vedtak: Styret vedtar at det ikke etableres et Senter for informasjonsanalyse. Styret ber IT- avdelingen, biblioteket og forskningssekretariatet å iverksette en bedre koordinering av eksisterende støttetjenester, kurstilbud og anskaffelse av nye verktøy. SFU får myndighet til å foreta nødvendige prioriteringer når det gjelder anskaffelser av ny programvare. Styret ber fakultetene å sette i gang hensiktsmessige tiltak, som metodekurs og frikjøp av ressurspersoner, på fakultetsnivå. Saksprotokoll i Universitetsstyret Rektor foreslo å endre ordlyden i vedtakets andre avsnitt fra Styret ber IT-avdelingen, biblioteket og forskningssekretariatet til Styret ber universitetsdirektøren Styret sluttet seg til rektors forslag. Enstemmig vedtak: Styret vedtar at det ikke etableres et Senter for informasjonsanalyse. Styret ber universitetsdirektøren å iverksette en bedre koordinering av eksisterende støttetjenester, kurstilbud og anskaffelse av nye verktøy. SFU får myndighet til å foreta nødvendige prioriteringer når det gjelder anskaffelser av ny programvare. Styret ber fakultetene å sette i gang hensiktsmessige tiltak, som metodekurs og frikjøp av ressurspersoner, på fakultetsnivå. S 9/12 Forvaltning av Ugland-gaven Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar at søknader om bruk av Uglandgaven kan fremmes fra fakultetene/avd. for lærerutdanning til Det sentrale forskningsutvalget (SFU). Fakultetene/Avd. for lærerutdanning kan sende inn inntil tre forslag per søknadsrunde i prioritert rekkefølge. Rektoratet kan fremme egne forslag. Etter anbefaling fra SFU og behandling i styringsgruppen fattes vedtak i styret. Vedtak om bruk av gavemidlene bør knyttes opp til styrets behandling av budsjett og revidert budsjett, dvs. i november- og i junimøter. Det kan likevel være tilstrekkelig med én behandling pr. år. 2. Tidshorisonten for disponering av gaven settes til 4 år. Det forhindrer ikke at det kan tildeles midler både for ett og over flere år. 3. Det kan søkes om forskningsprosjekter og forskerstillinger (professor-, førsteamanuensis-, postdoc- og stipendiatstillinger). Dersom fakultetet søker om bidrag til faste stillinger, forutsettes det at fakultetet selv dekker kostnadene etter at gavens tidshorisont er utløpt. Gavemidler kan brukes til å dekke personalkostander til forskning, men ikke til undervisning (NFRs krav om langsiktig grunnleggende forskning). Bruken av midlene skal følge UiAs

11 reglement for bidrags- og oppdragsaktivitet. 4. Kriteriene for tildeling vil være prosjektets/stillingens bidrag til å oppfylle forskningsmålene i UiAs strategiplan og relevans for regionen. Tildelingene bør gjenspeile den faglige bredden i universitetets forskning og forskningsambisjoner slik dette materialiserer seg over hele institusjonen. Midlene skal gå til langsiktig grunnleggende forskning. Det må redegjøres for disse punktene i søknaden. 5. Rektor får fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer rundt søknadsprosessen i samsvar med vedtakene ovenfor. 6. Rektor får fullmakt til å oppnevne UiAs representanter til styringsgruppen. Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken i møte og hadde ingen merknader til saken. Styret fattet enstemmig vedtak om å flytte vedtakets pkt. 4 slik at det blir nytt pkt. 2. Styrets vedtak blir etter dette: Enstemmig vedtak: 1. Styret vedtar at søknader om bruk av Uglandgaven kan fremmes fra fakultetene/avd. for lærerutdanning til Det sentrale forskningsutvalget (SFU). Fakultetene/Avd. for lærerutdanning kan sende inn inntil tre forslag per søknadsrunde i prioritert rekkefølge. Rektoratet kan fremme egne forslag. Etter anbefaling fra SFU og behandling i styringsgruppen fattes vedtak i styret. Vedtak om bruk av gavemidlene bør knyttes opp til styrets behandling av budsjett og revidert budsjett, dvs. i november- og i junimøter. Det kan likevel være tilstrekkelig med én behandling pr. år. 2. Kriteriene for tildeling vil være prosjektets/stillingens bidrag til å oppfylle forskningsmålene i UiAs strategiplan og relevans for regionen. Tildelingene bør gjenspeile den faglige bredden i universitetets forskning og forskningsambisjoner slik dette materialiserer seg over hele institusjonen. Midlene skal gå til langsiktig grunnleggende forskning. Det må redegjøres for disse punktene i søknaden. 3. Tidshorisonten for disponering av gaven settes til 4 år. Det forhindrer ikke at det kan tildeles midler både for ett og over flere år. 4. Det kan søkes om forskningsprosjekter og forskerstillinger (professor-, førsteamanuensis-, postdoc- og stipendiatstillinger). Dersom fakultetet søker om bidrag til faste stillinger, forutsettes det at fakultetet selv dekker kostnadene etter at gavens tidshorisont er utløpt. Gavemidler kan brukes til å dekke personalkostander til forskning, men ikke til undervisning (NFRs krav om langsiktig grunnleggende forskning). Bruken av midlene skal følge UiAs reglement for bidrags- og oppdragsaktivitet. 5. Rektor får fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer rundt søknadsprosessen i samsvar med vedtakene ovenfor. 6. Rektor får fullmakt til å oppnevne UiAs representanter til styringsgruppen.

12 S 10/12 Delegasjon til etatstyringsmøtet 2012 Forslag til vedtak: 1. UiA stiller med følgende delegasjon til etatstyringsmøtet 14. mai: Rektor Torunn Lauvdal, universitetsdirektør Tor A. Aagedal (styrets sekretær), NN (styremedlem studentene), NN (styremedlem ekstern),. (ytterligere tre styremedlememmer). 2. Rektor gis fullmakt til å melde inn saker UiA ønsker å ta opp i møtet. Saksprotokoll i Universitetsstyret Følgende personer fra styret ble foreslått: Eksterne representanter: Kathrine Skretting og Anders Wahlstedt Interne styremedlemmer: Frøydis Nordgård Vik og Morgan Konnestad Studentrepresentant Helge Ødegård Hovland Enstemmig vedtak: 1. UiA stiller med følgende delegasjon til etatstyringsmøtet 14. mai: Rektor Torunn Lauvdal, universitetsdirektør Tor A. Aagedal (styrets sekretær), Helge Ødegård Hovland (styremedlem studentene), Kathrine Skretting og Anders Wahlstedt (styremedlem eksterne), Frøydis Nordgård Vik og Morgan Konnestad (interne styremedlemmer) 2. Rektor gis fullmakt til å melde inn saker UiA ønsker å ta opp i møtet. S 11/12 Senter for likestilling ved Universitetet i Agder - videre drift Forslag til vedtak: 1. Senter for likestilling ved Universitetet i Agder videreføres etter utløpet av prosjektperioden Senterets tilhørighet til Fakultet for humaniora og pedagogikk videreføres med fakultetsstyret som overordnet ansvarlig på linje med øvrig virksomhet på fakultetet. 2. Senteret skal ledes av en ansatt i vitenskapelig stilling. Det er lederens ansvar å koordinere forskning, formidling og oppdragsvirksomhet i samarbeid med fagmiljøer i og utenfor universitetet og med andre samarbeidspartnere i og utenfor regionen. 3. Senteret representerer Universitetet i Agder i det regionale samarbeidet knyttet til likestilling, bl. a. i oppfølgingen av Regionplan Agder Det forventes at senteret er en synlig og aktiv deltaker i et samarbeid for mer likestilling i landsdelen, i samsvar med UiAs strategiplan om å bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet i regionen og å bidra til utvikling av gode samarbeidsmodeller med organisasjoner og arbeidsliv. 4. Styret for senteret avvikles. Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken i møte og hadde ingen merknader til saken. Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 12/12 Handlingsplan for likestilling og integrering for UiA Forslag til vedtak:

13 Styret vedtar Handlingsplan for likestilling og integrering ved Universitetet i Agder for Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken i møte og hadde ingen merknader til saken. Rektor fremmet alternativt forslag til vedtak: Styret ønsker å få saken tilbake med de endringer som framkom i styremøtet. Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: Styret ønsker å få saken tilbake med de endringer som framkom i styremøtet S 13/12 Agder naturmuseum og Universitetet i Agder - utredning om samarbeidsforholdet Forslag til vedtak: Styret tar utredningen om samarbeidsforholdet mellom Agder naturmuseum og UiA til foreløpig orientering. Utredningen sendes på intern høring før realitetsbehandling i universitetsstyret i mai. Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 14/12 Godtgjøring for styret for UiA Saken ble fremmet uten forslag til vedtak Saksprotokoll i Universitetsstyret Rektor fremmet slik forslag til vedtak: Universitetsstyrets faste medlemmer honoreres med et fast beløp på kr ,- pr. år. Styremedlemmene honoreres i tillegg med kr ,- pr. møte. Styret sluttet seg enstemmig til forslaget. Enstemmig vedtak: Universitetsstyrets faste medlemmer honoreres med kr ,- pr. år. Styremedlemmene honoreres i tillegg med kr ,- pr. møte. S 15/12 Oppfølging av elektronisk selvtest om anskaffelser 2011 Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering

14 Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 16/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Hongzhi Jiao Forslag til vedtak: Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for teknologi og realfag, Hongzhi Jiao kreeres til philosophiae doctor. Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 17/12 Tildeling av ph.d.-graden Forslag til vedtak: Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for teknologi og realfag, Heidi S. Måsøval kreeres til philosophiae doctor. Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 18/12 Handlingsplan for utvikling av universitetsbyen Kristiansand Forslag til vedtak: Styret viser til vedtak i S-sak 139/11 og ber universitetsdirektøren følge opp arbeidet med å utarbeide handlingsplanen for utviklingen av universitetsbyen Kristiansand. Styret legger til grunn at arbeidet med å utvikle handlingsplanen skjer i et felles prosjekt med Kristiansand kommune som skissert i saksunderlaget og med de føringer/innspill som ble gitt på fellesmøtet med formannskapet i Kristiansand. Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 19/12 Referat- og rapportsaker Styret tar referat- og rapportsakene til orientering.

15 Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 20/12 TU sak om midlertidig tilsetting i 20 % stilling som førsteamanuensis for 4 år ved Fakultet for teknologi og reafag Forslag til vedtak: Julie Dugdale tilsettes i en midlertidig 20 % stilling som førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi og realfag for en periode på 4 år fra Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 21/12 Kallelse (forlengelse) til midlertidig 20 % stilling som professor ved Fakultet for teknologi og realfag Forslag til vedtak: Carl Martin Larsen kalles (forlengelse) til en 20 % stilling som professor ved Fakultet for teknologi og realfag fra til med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 22/12 Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Arent Greves midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 23/12 Tilsetting i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak:

16 Heidi Aslesen tilsettes i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 24/12 Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Bjørn T. Asheims midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 25/12 Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Sigurd Troyes midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 26/12 Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for humaniora og pedagogikk Forslag til vedtak: Jan Olav Henriksens midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret

17 Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 27/12 Tilsetting i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Forslag til vedtak: Sølvi Helseth tilsettes i midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt S 28/12 Informasjonsutveksling og oppfølging Saksprotokoll i Universitetsstyret Hovland gir honnør til rektor for at UiAs studentlister ikke er utlevert til rekrutteringsselskap. Rektor meldte tilbake at universitetene har bedt KD om å vurdere lovgivningen på dette området. Det er ikke aktuelt å utlevere listene før KD ev gir et endelig pålegg om dette. Rektor informerte om: - Nettverk for profesjonsutdanningene (med UiS, og UiN, samt internt på UiA): Det må settes av ressurser til koordinering av forskning knyttet til utdanningene. Instituttleder Anne Halvorsen er koordinator. - Stortingsmelding om velferdsstaten anbefales lest, jf. UiAs utdanninger - For informasjon om samarbeidet med Telemark vises det til s-sak 19/12, nr. 13. Styret bør ha fokus på saken i tida som kommer.

18 R E F E R A T fra møte i Læringsmiljøutvalget Møtedato: kl Til stede: viserektor Marit Aamodt Nielsen, universitetslektor Arne Leland, førstelektor Francine Girard, student Cecilie Boberg, student Christine Fliid Stensrød, studentprest Hans Jørgen Wennesland (observatør), konsulent Marit- Gunn Tveit (observatør) Referent: Anne Marie Sundberg Forfall: student Susann Isabell Widjegaard (vara møtte ikke) Orientering om nettbasert rombestillingssystem v/prosjektleder Karen Benny Mortensen LMU-sak 12/1 Innkalling og saksliste Godkjent. LMU-sak 12/2 Referat fra møte i LMU 30. november 2011 Godkjent LMU-sak 12/3 Referatsaker - Tilbakemelding fra Fakultet for teknologi og realfag vedrørende romkapasitet og undervisning for ingeniørstudenter notat Arbeidsgruppe som skal arbeide med røykeproblematikk på campusene muntlig orientering - Tilbakemelding fra Driftsavdelingen etter LMU-møte muntlig orientering Tatt til orientering. LMU-sak 12/4 Studentundersøkelsen 2011 videre oppfølging Saken ble lagt fram uten forslag til vedtak.

19 Følgende momenter kom fram i diskusjonen: Det ble stilt spørsmål om hvem som er ansvarlig for parkeringsplassene på universitetet. Dette sjekkes opp slik at utvalget kan få en tilbakemelding på hva som eventuelt gjøres her. Viserektor opplyste om at man i forbindelse med ny porteføljegjennomgang ved UiA i hovedsak vil vil fokusere på kvalitet. Forholdet mellom læringsutbytte og vurderingsformer vil stå sentralt i en slik sammenheng. LMU oppfordrer fakulteter som tilbyr studier med innslag og praksis og Avdeling for lærerutdanning om spesielt å se nærmere på tilbakemeldingene i undersøkelsen som angår praksisproblematikken. LMUs leder, student Cecilie Boberg, nestleder, viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø Marit Aamodt Nielsen og en representant for Studiesekretariatet ønsker å besøke alle fakultetene og Avdeling for lærerutdanning for å diskutere oppfølgingen av undersøkelsen. Det tas kontakt for å organisere møter med ledelsen på fakultetene og Avdeling for lærerutdanning. I møtene med fakultetene og Avdeling for lærerutdanning vil LMUs representanter også fokusere på tilbakemeldingene i undersøkelsen som går på ubehagelige situasjoner. Det bør oppfordres til dialog, for eksempel i studierådene. Tilbakemeldinger i forbindelse med studentevaluering omkring denne tematikken må vurderes seriøst, og man bør oppfordre fakultetene/avdeling for lærerutdanning til å fokusere på denne problematikken i forbindelse med studiestart. Fakultetene/Avdeling for lærerutdanning bør utfordres på hvordan de håndtere denne type vanskelige saker. Side 2

20 Studiesekretariatet Arkivsak: 2012/927 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/23 Studieutvalget Søknad om etablering av nytt studium med oppstart høsten 2013 Bakgrunn Frist for å søke om etablering av nye studier med oppstart høsten 2013 var 15. april d.å. Ved fristens utløp forelå følgende søknad fra Fakultet for teknologi og realfag: - Bærekraftig konstruksjon, masterprogram Fakultetsstyret ved Fakultet for teknologi og realfag fattet i møte 19. mars d.å. følgende enstemmige vedtak: 1. Fakultetsstyret stiller seg positivt til en søknad om å etablere et masterprogram i bygg. 2. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å ferdigstille søknaden og sende den til Studiesekretariatet innen fristen Masterprogrammet i bærekraftig konstruksjon skal være et tilbud til kandidater med bachelorgrad i Ingeniørfag - innenfor bygg, anlegg eller tilsvarende. Programmet skal føre fram til graden master i teknologi. Fakultetet for teknologi og realfag planlegger i forhold til et studenttall på 30. Etableringssøknaden skal behandles i styrets møte 16. mai. Sekretariatets merknader Det er sekretariatets vurdering at Fakultet for teknologi og realfag har utformet en grundig og omfattende søknad om etablering. Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nye studier er fylt ut på en hensiktsmessig måte, og man belyser de ulike punktene i skjemaet på en god måte. Fakultetet søker om midler til det nye studiet. Dette er i strid med det generelle prinsipp som styret har vedtatt om at nye studier må finansieres innenfor rammen. Spørsmålet om finansiering vil stå sentralt når saken legges fram for styret. Saken legges herved fram for Studieutvalget til orientering og slik at utvalget kan komme med eventuelle innspill til saken. Forslag til vedtak: Studieutvalget tar søknaden om etablering av masterprogram i bærekraftig utvikling til orientering.

21 Vedlegg 1 Søknad om etablering av nytt studium

22 Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nye studier Søknaden stiles til styret for Universitetet i Agder og sendes studiesekretariatet. Frist for å fremme søknad er 15. april (1. februar for studier med oppstart i vårsemesteret). Innhold DEL I: GRUNNLEGGENDE OPPLYSNINGER NASJONALT OG REGIONALT BEHOV FOR STUDIET Bakgrunn...Error! Bookmark not defined. 1.2 Behov...2 Arbeidsmarked...2 Næringslivets etterspørsel - Referansegruppe for byggingeniørstudiet...3 Studentenes etterspørsel/preferanser...3 Ekstern evaluering av nivå Konkurrerende studier ved andre UH STRATEGISK BEGRUNNELSE: Nasjonal forankring...4 Statlig styring...4 Politiske prioriteringer...5 Andre statlige incentiver...5 EVU UiA-strategi Mastergradens forhold til andre studier ved UiA...8 Bachelorutdannelsen i Byggdesign...8 Fornybar energi...8 Mekatronikk...8 Mastergradsstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse (IndØk)...9 Økonomistudier FORSKNINGSAKTIVITET:...9 Fokusområde 1: Bærekraftig byggeri...9 Fokusområde 2: Offshore konstruksjon og sikkerhet SAMARBEID OG ARBEIDSDELING: Arbeidsdeling Samarbeid KOMPETANSE FOR Å TILBY STUDIET:... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. 6 FINANSIERING:... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED. Kostnad... Error! Bookmark not defined. Bemanning... Error! Bookmark not defined. Finansiering RISIKOVURDERING: Sviktende rekruttering av ansatte Sviktende rekruttering av studenter Sviktende samarbeid med næringslivet DATO FOR VEDTAK I FAKULTETSSTYRET: FORSLAG TIL MEDLEMMER I SAKKYNDIG KOMITÉ FOR MASTERSTUDIER DEL II: OM STUDIET/PROGRAMMET Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

23 DEL I: GRUNNLEGGENDE OPPLYSNINGER 1 NASJONALT OG REGIONALT BEHOV FOR STUDIET 1.1 BAKGRUNN Bachelorstudiet i Bygg er det nest eldste ved UiA, opprettet som ingeniørstudium i Studiets popularitet har svingt noe over tid, i tråd med konjunkturene i arbeidsmarkedet. Studenttilgangen har vært stabilt meget god siden tidlig på 2000-tallet. De senere år er det tatt opp studenter årlig, fordelt på opptaksordningene SO, TRES og Y-vei. Hvert år velger også rundt 10 studenter fra 5-årig masterprogram i IndØk å ta sin bachelor på bygglinjen. Studenter med bakgrunn som fagteknikere får noe forkortet studietid, slik praksis er for alle ingeniørlinjene. Spesielt for byggstudiet er studentmassens stabilt sammensatte mix av mennesker med disse alternative bakgrunnene. Denne blandete studentmassen bidrar til et meget godt studiemiljø. Jenteandelen er uvanlig høy for et teknisk studium, og rundet 40% ved opptaket i Dette er i særklasse best i Norge. Gjennomføringsgraden er som landsgjennomsnittet for byggingeniørstudier: rundt 70% - noe høyere for jentene enn for guttene. Byggstudiet ved UiA gir en tradisjonell byggingeniørutdanning, med fordypningsmulighet i «konstruksjon» eller «teknisk planlegging». Men det har likevel en egen vridning som gjenspeiles i navnet «Byggdesign». På tross av at det er få yrkesgrupper som arbeider så tett som arkitekter og byggingeniører, er det likevel tradisjonelt en barriere mellom dem. Byggingeniører fra UiA får en tilleggskompetanse til den tradisjonelle. Vi utdanner ingeniører som «kan arkitektens språk, og som forstår hvordan arkitekten tenker». Designfagene undervises primært av egen ansatt arkitekt. Alle byggstudenter får noe designfag, og de spesielt interesserte kan velge videre fordypning. Dette har blitt veldig populært, og vi har derfor åpnet en vei videre: Byggingeniører fra UiA kan komme inn på mastergradstudium i Arkitekur&Design ved Aalborg Universitet. Det finnes ikke noen tilsvarende mulighet i Norge. Den sterke veksten i andelen kvinnelige studenter har sammenheng med denne spesielle vridningen. Muligheten for videre arkitektstudier bidrar til å rekruttere flere jenter. Men det viser seg at når jentene først har kommet inn på studiet vårt, velger de heller konstruksjonsfag enn designfag i enda større grad enn guttene. Det er derfor ikke særlig mange som har valgt å gå videre i Aalborg - studentene endrer preferanser når de har startet på studiet og oppdager innhold og muligheter innen fagområder de ikke kjente til før de kom hit. Den nasjonale rammeplanforskrift for ingeniørutdannelse ble gjennomgripende endret i Forskriften skal senest implementeres f.o.m høsten 2012, men UiA valgte å implementere allerede høsten 2011, siden vi alt var langt kommet i revisjonsarbeidet. Også byggstudiet ble i denne sammenheng kraftig revidert. På grunnlag av den store suksessen med eksisterende hovedinnretning av studiet valgte vi å beholde «Byggdesign» som hovedretning, med fordypningsmulighet i «konstruksjon» og «teknisk planlegging». Imidlertid er innholdet i studiet kraftig renovert. Bl a har vi styrket innholdet av energirelaterte fag, både fordi dette er et kommende behov i bransjen, og fordi det øker samvirket med tilgrensende fagmiljø på instituttet. 1.2 BEHOV Arbeidsmarked Arbeidsmarkedet for byggingeniører er meget godt både regionalt i Agder og nasjonalt. De viktigste arbeidsgiverne er rådgivende ingeniørfirma, entreprenører, NODE-bedriftene og offentlig sektor som kommuner og Statens Vegvesen. Bransjekontakten er meget stor gjennom studiet. Bl a gjennomfører så godt som alle byggstudenter sitt avsluttende bachelorprosjekt i samarbeid med en bedrift i regionen. Det ser ut til at alle som ønsker det, får tilbud om arbeid kort tid etter avsluttet studium. Mange får tilbud ifb med bacheloroppgaven. Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

24 Næringslivets etterspørsel - Referansegruppe for byggingeniørstudiet For å sikre at vårt studium er i tråd med bransjens behov, har vi opprettet en egen referansegruppe for byggstudiet bestående av 9 medlemmer som til sammen representerer alle de viktigste arbeidsgivergrupperingene. Referansegruppen er forøvrig helt i tråd med de anbefalinger regjeringen har gitt i Stortingsmelding nr 44/ «Utdanningslinja» (arbeidslivspaneler). Referansegruppen hadde møte , for å evaluere den nye rammeplanen for bachelorstudiet. Tilbakemeldingene var meget gode. På møtet ble også planene for oppstart av et mastergradsstudium presentert. Referansegruppen var enstemmig i sin tilslutning til at det er viktig å opprette mastergradsstudium i bygg i Agder. Medlemmene ble svært engasjert, og understreket behovet for høyere nivå på byggingeniørutdanning i regionen. Studentenes etterspørsel/preferanser Hvert år velger 30-50% av våre avgangsstudenter i byggdesign å gå videre på mastergradsstudium. Noen velger IndØk på UiA - resten går primært til byggstudium på NTNU eller UMB, evt i utlandet. Vi holder kontakten med svært mange av dem. Det viser seg å gå meget godt for de av våre studenter som tar mastergrad ved andre universiteter. Dette tar vi som en god indikator på nivået ved vår bachelorutdanning. Årlig velger altså av våre studenter å gå videre på mastergrad. Det er i seg selv nok til å danne en klasse, selv om vi nok ikke kan regne med å rekruttere alle. I tillegg til disse er det hvert år mange studenter som uttrykker ønske om å studere videre, men som ikke vil forlate regionen. Ryktet om mastergrad i Bygg ved UiA har gått i flere år, og mange bacheloringeniører som arbeider i regionen avventer en slik mulighet. En enkel spørreundersøkelse på «Betongkvelden» høsten 2011 (årlig arrangement i regi av Sørlandsgruppa av Norsk Betongforening), viste at 30 av kveldens 100 deltakere fra regional industri ønsker å ta slik mastergrad. Dette indikerer at det er god etterspørsel etter en mastergrad i bygg i regionen, dersom studiet tilrettelegges for disse. Ekstern evaluering av nivå NOKUT gjennomførte IngEval i 2007 en evaluering av all norsk ingeniørutdannelse på bachelornivå. Som del av dette ble det bestilt en «avtakerundersøkelse» fra NTNU en kartlegging av hvordan det går med mastergradsstudenter ved NTNU, som har tatt bachelorgraden andre steder. Undersøkelsen ble ledet av viserektor ved NTNU, og resultatene presentert i egen «avtakerkonferanse». I undersøkelsen ble gjennomføringsgrad, karakternivå og vanskelighetsgrad i valgt fordypning sammenlignet, mellom studentgruppen som har tatt bachelorgraden andre steder vs dem som har tatt hele studiet ved NTNU. «Våre» studenter kom noe bedre ut enn NTNUstudenten. Dette kan høres merkelig ut, men lar seg lett forklare med at det er våre beste studenter som går videre, og som dermed blir sammelignet med gjennomsnittlige NTNU-studenter. En sikker konklusjon er imidlertid at det går meget godt med «våre» studenter som tar mastergrad ved NTNU. Det ble også uttalt fra NTNUs viserektor at byggstudenter fra UiA er den største gruppen av bachelorkandidater fra andre institusjoner, som tar mastergrad ved NTNU. 1.3 KONKURRERENDE STUDIER VED ANDRE INSTITUSJONER Bachelorprogram i bygg tilbys ved mange universiteter/høgskoler i Norge, bla a ved HiOA, HiØ, HiT, HiG, HiST, HiNT, HIN og UiS. Men få av disse tilbyr en mastergrad. I Sør-Norge tilbys mastergrad i bygg kun ved UMB og UiS. NTNU er den store utdanningsinstitusjonen også innen byggfag. I tillegg tilbyr HiN mastergrad innen de ingeniørdisipliner hvor de har bachelor. Konkurransen er dermed forholdsvis liten, med landsdelskonkurranse kun fra UMB og UiS. UiS tilbyr stor bredde i mastergradsstudier, mange av dem innrettet mot offshorevirksomheten. Aktuelle eksempler for byggstudenter er Risikostyring og Offshoreteknologi, og i tillegg en mer generell byggmaster i konstruksjon. UiS har også tradisjon for et byggmiljø innen Byutvikling og urban design, og der finnes et IndØk-studium. Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

25 UMB har tradisjonelt rettet studiene i mer «grønn» retning. Aktuelle mastergradstilbud for byggstudenter er By-og regionplanlegging, Byggeteknikk og arkitektur, samt IndØk. Konklusjonen er altså at et mastergradsstudium i bygg ved UiA primært vil måtte konkurrere med tilsvarende tilbud ved NTNU, UiS og UMB. Denne meget begrensede konkurransen gir UiA et godt spillerom, med fortrinn både på region (250km til nærmeste konkurrent), på oppegående samspill med næringsliv/offentlig sektor, og på begrunnet forventning om god rekruttering fra egen bachelorutdanning. 2 STRATEGISK BEGRUNNELSE Behovet er for tiden sterkt for å utdanne flere ingeniører i Norge. Dette gjelder ikke minst innen bygg, hvor kompetansemangelen er meget stor på alle nivå. Håndteverkermangelen har medført import av arbeidskraft i stor skala. Imidlertid er ikke dette like enkelt å få til på ingeniørnivå innen byggebransjen, som det er innenfor andre tekniske disipliner. Dette har bl a sammenheng med den tette tilknytningen ingeniøren har til norsk lov- og regelverk. Språkbarrieren for ikke-norsktalende ingeniører er et effektivt hinder mot import av byggingeniører til landbasert virksomhet. Oljeindustrien er også en stor arbeidsgiver for byggingeniører, hvor språkbarrieren ikke er tilsvarende siden denne virksomhet er innrettet mer mot internasjonalt regelverk. Imidlertid klarer heller ikke denne bransjen å dekke sitt behov gjennom import av ingeniører. Hverken NAV eller SSB tilbyr estimater på antall ubesatte stillinger i næringen. Begge institusjoner har en kategorisering der sektoren Bygg og Anlegg eksisterer, men den dekker primært håndtverker- og fagteknikernivået. Ingeniør/sivilingeniøretterspørselen er samlet under betegnelsen «ingeniør-og IKTfag» (NAV) og «teknisk tjenesteytelse» (SSB). Bransjebasert oppdeling er ikke tilgjengelig. Dessuten baserer begge institusjoner seg på stillinger som er utlyst gjennom det offentlige system. Mange arbeidsgivere utlyser ikke sitt reelle behov for ingeniører gjennom NAV, fordi det likevel ikke antas at ønsket arbeidskraft finnes. Altså står man igjen med at utalelsene fra regionens næringsliv er det beste estimatet på at behovet finnes. Det regionale behovet fra arbeidsgiverne har vi bl a fått klart uttrykt fra referansegruppen for vårt byggingeniørstudium. 2.1 NASJONAL FORANKRING Statlig styring Staten er tilsynelatende meget forsiktig i å styre Universitetene i valg av hvilke studieprogram som skal utvikles. Tvert imot fastslås universitetenes frihet til selv å gjøre disse valg, innenfor budsjettene. Imidlertid setter staten rammer for hvordan utviklingen skal skje. I Stortingsmeldingen «Utdanningslinjen» påpekes at utviklingen skal være langsiktig, og at den skal skje i samarbeid med arbeidslivet (kap 5 og 6). Eksempelvis fremheves at: Strategiene må innebære varig dialog med arbeidslivet om utvikling av gradsutdanninger og etter- og videreutdanning, når det gjelder både innhold og fleksibilitet. Vårt arbeid med Referansegruppe for byggstudiet som en formell og rutinebasert modell for dialog med arbeidslivet er dermed helt i tråd med de nasjonale føringer. Når denne referansegruppen klart uttrykker behovet for mastergrad i bygg, skjer opprettelsen altså i tråd med den fremgangsmåte staten foreskriver for langsiktig utvikling av universitetenes studieportefølje. Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

26 Politiske prioriteringer Statens prioriteringer for utvikling av samfunn, arbeidsliv og velferd kan leses også på andre områder enn dem som direkte omhandler universiteter og høgskoler: Svært mange av de utfordringer Norge står overfor, er knyttet til behovet for ny og høyere kompetanse innenfor bygningsfaget. Det er godt kjent fra den politiske debatt at det bygges alt for lite bolig i Norge, og at prisnivået derfor er uakseptabelt høyt. Videre vet vi at staten står overfor en storstilt utbygging av infrastrukturnettet, med fokus både på nytt riksvegnett og nytt jernbanenett. Imidlertid vet vi at det virkelig store behovet ikke er nyinvestering, men forsvarlig forvaltning, drift, vedlikehold og renovering av eksisterende anlegg. Grunnet mange tiårs mangelfulle vedlikehold, har vi et enormt oppdemmet behov innen infrastrukturanlegg for vegtrafikk, jernbane, havner og ikke minst vann- og avløpsnett. Det har skjedd en betydelig styrkning av offentlige budsjetter til slike investeringer de senere år. Store andeler av midlene blir likevel ikke brukt, fordi det ikke finnes nok kompetent arbeidskraft. Arbeidskraftmangelen gjelder særlig kompetansen til å planlegge og dimensjonere arbeidene altså byggingeniører på høyere nivå. Stadig nye krav til teknisk ytelse og politiske målsetninger medfører også behov for oppgradering og reinvestering. Eksempelvis står driften av dagens bygningsmasse for ca 40% av Norges samlede CO2-utslipp. I tillegg kommer alle miljøkonsvekvenser av nybygging, med en ytterligere betydelig andel av Norges utslipp av klimagasser. Klimaproblemet er kanskje den største internasjonalt anerkjente miljøutfordringen for tiden og den medfører politiske prioriteringer på mange områder. Gjennom nye byggeregler sikres at drift av fremtidens bygninger ikke medfører samme energiforbruk som eksisterende bygningsmasse. Imidlertid er det nødvendig å gjennomføre store investeringer i dagens bygningsmasse, dersom man skal oppnå vesentlige reduksjoner i CO2- utslipp i løpet av noen tiår. Det har vært lite innovasjon i Norge på byggeteknologi og materialbruk. Gjennom FoU av ny teknologi kan man gi et betydelig bidrag til reduksjon av klimakonsekvensene fra bygge- og anleggsindustrien. UiAs byggmiljø har så smått begynt å gjøre seg bemerket internasjonalt på dette området, bl a i samarbeid med Elkem, SINTEF og Statens vegvesens sentrale betong- og tunnellseksjon. Andre statlige incentiver Ytterligere et kraftig statlig styringsverktøy er prioritering av finansiering til faglig utvikling. Slike faglige utviklingsmidler fordeles gjennom flere kanaler, hvorav den viktigste er NFR. NFR-midler forvaltes både gjennom sentralorganisasjonen og fom 2010 også gjennom Regionalt forskningsfond. Andre midler forvaltes gjennom helt andre organer, som VRI-midler og midler finansiert gjennom Husbanken og Enova. Gjennom de siste år har selv det lille fagmiljøet innen bygg ved UiA, fått betydelige tildelinger av statlige incentivmidler. Vårt fagmiljø har fått statlig FoU-finansiering gjennom følgende ordninger de senere år (se prosjektoversikt i eget kapittel om FoU-aktivitet senere i dokumentet): o Statens Byggekostnadsprogram o NFR RFFA o Enova o Husbanken o Statens Vegvesen FoU o NFR - VRI o Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

27 EVU Faggruppen for Bygg ved UiA er liten, og markedsetterspørselen etter akademisk kompetanse er så stor at vi i mange år har hatt meget vanskelig for å rekruttere nyansatte. De siste år har vi imidlertid klart å snu denne trenden. Dette skyldes antakelig både synlighet i vårt næringslivssamarbeid, og at vi er i ferd med å lykkes i å bygge oss opp til å være en attraktiv akademisk arbeidsplass. Oppbygningen gjelder innen bygg, men selvfølgelig har vi også stor fordel av suksessen på tilgrensende fagområder som mekatronikk og IKT. På grunn av den begrensede bemanningssituasjonen, har vi involvert oss lite i EVU-aktiviteter frem til nå. Likevel har vi gitt et 4-årig EVU-tilbud til yrkeslærerutdannelsen, i oppdrag for Kunnskapsdepartementet. I øyeblikket er vi også i dialog med Statens Vegvesen om et betydelig EVU-oppdrag. Behovet for EVU-tiltak innen bygg-og anleggsfag er stort, på grunn av rask utvikling både innen teknologi/material, nye mer effektive metoder for prosjektledelse/prosjektgjennomføring og endringer i lov-og regelverk. Konkurransen i EVU-markedet er høy, og fortjenestemarginene er svært små. Likevel har UiA er universitet pålagt mandat om å bidra til EVU for næringslivet i regionen. Den planlagte mastergradsutdannelsen i Bygg vil være et meget stort bidrag til UiAs EVU-virksomhet i regionen. Studiet planlegges gjennomført slik at det er egnet å ta på deltid for mennesker i arbeid. Dermed skal det i best mulig grad betjene både næringslivets spesifikke kompetansebehov og den enkeltes ønske om personlig utvikling. Samtidig skal utdanningen kunne tas som et fulltids studium. 2.2 UIA-STRATEGI Mastergrad innen bygg har vært innarbeidet i fakultetets strategiplan siden 2007, og den fantes også i tidligere plan- og strategidokumenter ved fakultetet. Av bemanningsmessige årsaker har arbeidet ikke blitt påbegynt tidligere. Institutt for ingeniørvitenskap har hatt denne mastergraden som en av sine hovedprioriteter i hele perioden. Største hindring har vært bemanningssituasjonen. Det har derfor blitt arbeidet særlig med rekruttering av ansatte. Dette har skjedd gjennom målrettede forespørsler til aktuelle kandidater, men i hovedsak ved å bygge faglig virksomhet og nettverk. Vi antar også å få betydelig drahjelp ved at ingeniørutdannelsens samlede oppbygning bidrar til at UiA fremstår som en stadig mer attraktiv arbeidsplass. Situasjonen er nå langt bedre: To 100% og en 40% stilling er besatt de senere år. I øyeblikket er en 100% og tre 20% stillinger i ansettelsesprosess, og det er kvalifiserte søkere til alle disse. Ansettelser har til nå i stor grad vært knyttet til bachelorstudiet, og vi har derfor begrenset utlysningene til å gjelde skandinaviskspråklige søkere. Den nye professorstillingen som er i utlysningsprosess er knyttet til mastergradsstudiet, og vil bli utlyst internasjonalt. Vi er dermed meget optimistiske i troen på at vi vil klare å besette stillingen med en dyktig kandidat, og at tiden for opprettelse av mastergradsstudium har kommet. Fakultetet har sporadisk i mange år signalisert til UiAs ledelse interesse for å opprette et mastergradsstudium i bygg. Dette har alltid blitt møtt positivt bl a fordi etterspørselen bekreftes av regionens aktører. Imidlertid har vi alltid måttet ta forbehold om bemanningssituasjonen, og ingen videre oppfølgning har dermed blitt gjort. Når vi nå gjennopptar arbeidet, er det viktig at planene legges innenfor intensjonen og rammen av UiAs gjeldende strategiske plan. Planen for mastergrad i bygg er i tråd med alle delmål i UiAs strategiplan , bl a som følger: Verdigrunnlag: «UiA skal legge vekt på bevisstgjøring om lokale og globale miljøutfordringer» Studiets navn «Bærekraftig konstruksjon» signaliserer at en hovedmotivasjon nettopp er å utdanne ingeniører som har en utvidet systemforståelse for miljøkonsekvenser av bygge-og Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

28 anleggsvirksomhet, og som dessuten har utvidet kompetanse til innovativ løsning av utfordringene gjennom bruk av nye materialer og løsninger som kan bidra til mindre miljøkonsekvenser. Fag- og studiemiljø «Innen 2015 skal studieprogrammene i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet.» Mastergradsprogrammet er utviklet i tett samarbeid med næringsliv og region, formelt gjennom Referansegruppen for byggstudiet som består av ni representanter fra de største arbeidsgivergrupperingene. Dessuten er den enkelte students spesialisering mulig å formsy ihht bedriftens behov, gjennom det utvidede masterprosjekt som kan gjennomføres på problemstilling gitt av bedriften, og under medveiledning fra bedriftens ansatte. Forskningsmiljø «Universitetet skal utføre forsknings- og utviklingsoppgaver som blir etterspurt lokalt og i en større sammenheng. God forskning er internasjonal. Uavhengig av om forskningsobjektet er lokalt eller globalt, skal forskningen vurderes etter en internasjonal målestokk. Innen 2015 skal UiA ha fordoblet antall publiseringspoeng i forhold til 2008.» Byggmiljøet har opprinnelse i høgskoleutdannelsen, uten forskningstradisjoner. Bemanningen har i mange år vært så liten, at knapt undervisningen har blitt dekket. Først de aller siste år har vi startet arbeidet med å bygge opp forskningsaktiviteten. Og vi har nådd ganske langt, den begrensede ressurssituasjon tatt i betraktning.våre prosjekter er drevet frem av virksomheter i regionen, men i løsningen samarbeider vi med de beste nasjonale fagmiljøene. Vi deltar i det internasjonale vitenskapelige samfunn, og har også opprettet kontakt med de beste der, med tanke på langsiktig samarbeid innenfor vår nisje. En rekke delprosjekter har også oppnådd ekstern finansiering gjennom statlige og private kilder. Det nye mastergradsstudiet bygges opp rundt dette arbeidet, hvor lokalt initierte forskningsprosjekter og internasjonalt samarbeid står sentralt. Medspiller i regionen «UiA skal bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet i regionen. Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov.» Byggmiljøet bidrar sterkt i det regionale nettverk av næringsliv og offentlig forvaltning. Bl a utfører årlig i overkant av 70 studenter sine bacheloroppgaver i samarbeid med slik aktør i regionen. Vi bidrar også gjennom annen faglig diskusjon og gjennom å utføre laboratorietester i oppdrag for næringslivet. Mastergraden vil få en pedagogisk form som er særlig egnet for at mennesker i arbeid kan ta deler eller hele studiet som EVU, etter sterkt ønske fra regionen. Sterk internasjonal forankring «Innen 2015 skal UiA ha formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. Alle bachelor- og masterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt.» Byggmiljøet har allerede en samarbeidsavtale med utenlandsk universitet, og vi har grunn til å tro at ytterligere avtaler med prestisjetunge miljøer ifb med FoU-arbeid vil bli inngått i løpet av året. Mastergradsstudiet vil delvis bli undervist på engelsk, og det kan være meget aktuelt at studenter tar hele eller deler av masterprosjektet hos våre internasjonale partnere. Samme mulighet går selvsagt også motsatt veg, og igjen kan våre næringlivsforbindelser være utslagsgivende. Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars