Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206

Transkript

1 ehelsegruppen Møteinnkalling Fra Departementsråd Bjørn-Inge Larsen Til ehelsegruppen UTKAST - Møteinnkalling - ehelsegruppen Vel møtt Med vennlig hilsen Bjørn-Inge Møtetidspunkt og sted Tid: 20.november 2014 kl. 12:00-15:00 Sted: Helsedirektoratet, Universitetsgata 2, møterom 206 Dagsorden Sak 11/14 Godkjenning av dagsorden og innkalling Saksdok. Nye medlemmer: NIKT: Gisle Fauskanger, erstatter Erik M. Hansen (Erik M. Hansen fortsetter som bisitter for Helse Vest RHF) NST: Susann Bäckström erstatter Bjørn Engum HMN RHF: Torbjørg Vanvik, HMN RHF, møter for Daniel Haga en periode. Jan Eirik Thoresen erstatter Bård Helge Hofstad som bisitter 12/14 Godkjenning av referat fra møte Følgende punkt er lagt til i referat fra E-helsegruppemøte etter innspill fra Cathrine Dahl FHI: Vedlegg 1: Referat fra møte Dekningsgrad i medisinske kvalitetsregistre. «Dekningsgrad er en vesentlig del av datakvaliteten i nasjonale medisinske kvalitetsregistre. I dag opererer en del av de etablerte nasjonale kvalitetsregistrene fortsatt med for lav dekningsgrad. Det er derfor behov for en grundig analyse av de viktigste årsakene til lav dekningsgrad for deretter å kunne iverksette målrettete tiltak for å øke den.» 1

2 ehelsegruppen Møteinnkalling Ellers: Små endringer fra Difi under sak 9/14 om Difi sin involvering i videre arbeid Forslag til vedtak: E-helsegruppen godkjenner referatet fra møte /14 Orienteringer fra HOD Bjørn Astad (HOD) orienterer om overordnet status for: Statsbudsjett, Prop. 1 S ( ) Planlagte Meld. St. 2014/2015: - Primærhelse - Nasjonal helse- og sykehusplan - Legemiddelfeltet - Folkehelse Evaluering E-helsegruppen Rapportene bestilt fra utredningen «En innbygger en journal» Oppdrag reorganisering av E-helse og IKT i Helsedirektoratet 14/14 Orientering fra Helsedirektoratet Christine Bergland (Hdir) orienterer om: Hvordan rammer og føringer i Statsbudsjettet treffer Helsedirektoratet og nasjonale e-helseprosjekter Oppdragene fra HOD Foreløpige forslag til nasjonale innsatsområder i 2016 fra Helsedirektoratet Koordinering med Helse Midt-Norge RHF Ingen saksunderlag 15 min ( :15) Vedlegg 2: Statusnotat Forslag til vedtak: E-helsegruppen tar Helsedirektoratets forslag til satsingsområder til orientering 15/14 Nasjonal styring, koordinering og prioritering -Tilslutning prioriteringer i NUIT 2015 Christine Bergland, leder av NUIT, innleder med status og planer for videre arbeid, samt presentasjon av NUIT s innstilling til prioriteringer og budsjett for e-helsetiltak/prosjekter i min ( ) Vedlegg 3: Toppnotat Vedlegg 4: Oversikt Forslag til vedtak: E-helsegruppen gir sin tilslutning til NUIT prioriteringer for min 20 min presentasjon 30 min innspill og avklaringer ( ) 2

3 ehelsegruppen Møteinnkalling 16/14 Kjernejournal evaluering av pilot og videre innføring Rune Røren (Hdir) presenterer erfaringer fra pilotprosjektene og planer for videre utprøving. Vedlegg 5: Viktigste erfaringer Forslag til vedtak: E-helsegruppen som styringsgruppe støtter Helsedirektoratets planer for videre innføring av kjernejournal. 15 min 10 min presentasjon 5 min innspill og avklaringer ( ) Kaffepause 10 min ( ) 17/14 Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) status og tiltak i Torunn Omland Granlund (HOD) orienterer om Riksrevisjonens rapport 2. Camilla Stoltenberg/Cathrine Dahl (Folkehelseinstituttet), presenterer hvordan FHI og SKDE vil jobbe videre med realisering av prioriterte tiltak i 2015, herunder opprettelsen av et eget arbeidsutvalg Vedlegg 6: Toppnotat Vedlegg 7: Forslag om etablering av arbeidsutvalg Forslag til vedtak: E-helsegruppen som styringsgruppe slutter seg til forslag om etablering av arbeidsutvalg i Nasjonalt helseregisterprosjekt. Arbeidsutvalget får en rådgivende og utførende funksjon i oppfølgingen av strategien. Tekniske og koordinerende funksjoner i Nasjonalt helseregisterprosjekt vil ivaretas av sekretariatet, som beholdes ved FHI og SKDE 20 min 10 min presentasjon 10 min innspill g avklaringer ( ) E-helsegruppen som styringsgruppe støtter FHI/SKDE sine prioriteringer og planer for realisering av tiltak i /14 Orientering om utredningen av et nytt kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR) Olav Valen Slåttebrekk (Hdir) orienterer om status utredning av innholdet i KHOR, og foreløpige planer for realisering av det utvidete oppdraget i Statsbudsjettet. Forslag til vedtak: E-helsegruppen ber Hdir å ta med seg innspillene i sitt videre arbeid Vedlegg 8: Toppnotat 10 min 7 min presentasjon 3 min innspill og avklaringer ( ) 19/14 Oppfølging av endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - Fritt behandlingsvalg (FBV) Olav Valen Slåttebrekk, Helsedirektoratet, presenterer to viktige og generelle mangler/behov som er blitt avdekket gjennom utredningen av FBV, og forslag til innretning av innsats for å dekke Vedlegg 9: Toppnotat 3

4 ehelsegruppen Møteinnkalling disse behovene med IKT-løsninger. 1. Til enhver tid å vite hvor ansvaret ligger i et pasientforløp 2. Tilgjengeliggjøring av helseopplysninger som er nødvendig for å overføre ansvar for helsehjelp Forslag til vedtak: E-helsegruppen gir sin støtte til at Helsedirektoratet jobber videre med vurdering og konkretisering av de identifiserte behovene. E-helsegruppen ber Helsedirektoratet komme tilbake med mer gjennomarbeidede prosjektforslag på neste E-helsegruppemøte 26.mars 20/14 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Standardiseringsarbeidet 1. Kort innledning ved HOD 25 min 10 min presentasjon 15 min innspill og avklaringer ( ) Vedlegg 10: Toppnotat 2. Roar Olsen (Hdir) innleder med kort status på: Hvor står arbeidet per i dag? i. Velferdsteknologiprogrammet ii. SAVE- anbefalinger Aktiviteter i 2015 i. Generelle endringer som følge av de nye rammebetingelsene foreslått i statsbudsjettet ii. Endringer SAVE-prosjektet spesielt 3. Trude Andresen (KS) legger frem kommunenes foreløpige vurderinger, med vekt på: Behov for nasjonal koordinering og styring på området generelt Standardisering spesielt (SAVE) 4. Drøfting Forslag til vedtak: E-helsegruppen ber Hdir, KS og HOD ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. 40 min 20 min presentasjon 20 min innspill og avklaringer ( ) Eventuelt Møter mars 23. juni 12. november 4

5 Vedlegg 1 Utkast som skal godkjennes i møte 20. november 2014 Formål Møte i ehelsegruppen Dato, sted Torsdag 22.mai 2014, kl Helsedirektoratet, Møterom 206 Universitetsgata 2, Oslo Deltakere Forfall Fra sekretariatet Øvrig deltakelse Ole T. Andersen, Helse- og omsorgsdepartementet (for møteleder Bjørn Inge Larsen, Helse- og omsorgsdepartementet) Tone Bringedal, Direktoratet for forvaltning og IKT Jan Hjelle, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Christine Bergland, Helsedirektoratet Herlof Nilssen, Helse Vest RHF og Nasjonal IKT Håkon Grimstad, Norsk Helsenett SF Trude Andresen, KS Grete Strand, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (for Magne Nylenna) Randi Laukli, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (for Bjørn Engum) Bjørn-Inge Larsen, Helse- og omsorgsdepartementet Henrik Paus, Direktoratet for forvaltning og IKT (bisitter) Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Trond Michael Andersen, Helse Midt-Norge RHF Lars Vorland, Helse Nord RHF Peder Olsen, Helse Sør-Øst RHF Magne Nylenna, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bjørn Engum, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Kari Grimholt, Helsedirektoratet Ingvill Eriksen, Helsedirektoratet Bjørn Astad, Helse- og omsorgsdepartementet (bisitter) Hege B. Sæveraas, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (bisitter) Bård Helge Hofstad, Helse Midt-Norge RHF (bisitter) Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF (bisitter) Erik M. Hansen, Helse Vest RHF og Nasjonal IKT (bisitter) Roger Schäffer, Folkehelseinstituttet (bisitter) Steinar Marthinsen, Helse Sør-Øst RHF (bisitter) Kirsti Kierulf, KS (bisitter) Line Richardsen, KS Grete Strand, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Tor Eid, Helse- og omsorgsdepartementet Anders Westlie, Helse- og omsorgsdepartementet Arne Marius Fosse, Helse- og omsorgsdepartementet Kristian Skauli, Helse- og omsorgsdepartementet Sverre Engelschiøn, Helse- og omsorgsdepartementet Jan-Erik Barbakken, Helse- og omsorgsdepartementet Darlén Gjølstad, Helse- og omsorgsdepartementet Marianne van der Wel, Helse- og omsorgsdepartementet Anne-Louise Valle, Helse- og omsorgsdepartementet Are Forbord, Helse- og omsorgsdepartementet (for Cathrine Meland) Trond Nygaard, Helse- og omsorgsdepartementet (for Petter Øgar) Olav Røise, Interregional styringsgruppe Cathrine Dahl, Folkehelseinstituttet (Sak 5/14)

6 Vedlegg 1 Elisabeth Hagen, Folkehelseinstituttet Sverre Fossen, NHN (Sak 6/14) Trine Magnus (observatør Helse Nord RHF) Rune Røren, Helsedirektoratet (sak 9/14) Norunn Saure, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet Torunn Janbu, Helsedirektoratet Anita Lindholt, Helsedirektoratet Sak 1/14 Godkjenning av dagsorden og innkalling Vedtak Godkjent. Sak 2/14 Godkjenning av referat fra møtet Sak 3/14 Vedtak Godkjent. Orienteringer fra HOD Bjørn Astad orienterte om overordnet status. Sak 4/14 Forslag til ny pasientjournal-lov og ny helseregisterlov o Prop. 72 L ( ) sendt Stortinget o Høring avholdt 20. mai o Frist for avgivelse av innstilling er o Behandling er 16. juni Planlagte Meld. St. 2014/2015 o Planlagt flere meldinger i kommende periode. Tentativt skal disse komme høst primærhelse - nasjonal helse- og sykehusplan - legemiddelfeltet - folkehelse o Viktig at beskrivelsen av IKT-feltet er likt og at tiltak mål Revidert nasjonalbudsjett o Kun forhold knyttet til IKT/e-helse o Fritt behandlingsvalg og ny pasient- og brukerrettighetslov (prp 86 L) totalt 17 mill. kroner. Av dette 8 mill. kroner til IT-investeringer og tilpasninger på kap (Hdir) og 5. mill til revisjon av 30 prioriteringsveiledere, utvikling av henvisningsveiledere, samt bedre informasjonsflyt mellom sykehus, RHF, leger (781.21) og 4 mill. kroner til forvaltning (720.01). o Pakkeforløp eller standardisert plan som beskriver det helsefaglige forløp - på kreft 5 mill. kroner o Beslutningsverktøy for sykemeldere 7 mill. kroner til utvikling av verktøy til Hdir med bistand fra NAV. Innføring når det er forsvarlig (kap ) Årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet o Varslet at det skal komme en årlig melding om Organisering av e- helsefeltet fremover o St meld nr. 9 (utfordringsbildet, sterkere nasjonal styring, roller og oppgaver) o Statsrådens sykehustale 7. januar varsle helhetlig gjennomgang av IKT-organiseringen o Fase hvor det er innhenting av data, undersøkelser mv o Det jobbes med dette. Fremdeles i en tidlig fase. Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren (Dokument 3:6 ( ) o Frist for avgivelse av innstilling er o Behandling i Stortinget foreløpig 19. juni Orienteringer fra Helsedirektoratet

7 Vedlegg 1 Christine Bergland orienterte om status på nasjonale prosjekter: E-resept: 80 % av alle resepter er nå tilgjengelig elektronisk Kjernejournal: innbyggere bruker tjenesten per i dag. Fremdrift er i henhold til plan. Det er ønskelig å utvide piloteringsområdene og at antall brukere innen 2014 vil være Utredningen Én innbygger én journal: Behov- og nåsituasjonsanalyse skal være ferdig i løpet av høsten. Styringsgruppemøte planlegges høsten 2014, styringsgruppe er nedsatt med representanter fra sektoren. Kommentarer fra medlemmene: Sak 5/14 - Kommentar fra Helse Vest IKT ved Erik Hansen om utfordringer i tilknytning til EMRAM-score, og at denne gir lite opplysende kunnskap. - Kommentar fra Helse Nord ved Bjørn Nilsen at det hadde vært ønskelig at rapporten med tilhørende prosess og kvalitetssikring burde vært fullført før presentering av foreløpige tall i ehelsegruppen. Svar fra Christine Bergland at det er ønskelig fra Helsedirektoratets side å ha fokus på god dialog, og at sektoren er informert og omforent underveis i arbeidet. - Kommentar fra Helse Vest IKT ved Herlof Nilssen angående målbildet for Én innbygger en journal, og viktigheten av å legge detaljerte planer og tiltaksoversikt for både kort- og mellomlang sikt, som igjen må avpasses og koordineres med de ulike aktørene. Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) Cathrine Dahl, Folkehelseinstituttet orienterte om 1. Utkast til ny handlingsplan Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) Dekningsgrad i medisinske kvalitetsregistre Satsingsområder Fortsatt satsing på resultater fra medisinske kvalitetsregistre Forenkling av innrapportering til registrene Forenkling av regelverket Bedre data fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Data om legemiddelbruk i institusjon (sykehus og sykehjem) Registerdata for psykiske lidelser og rus Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Nye brukertjenester for tilgang på data for forskere, publikum og helse- og omsorgstjenestene Kommentarer fra medlemmene: - Helse Nord ved Bjørn Nilsen stiller spørsmål om de nasjonale helseregistrene burde vært oppfordret til i større grad å ha fokus på inndata-siden, for blant annet å kunne være premissleverandør for arketyper. - Innspill fra Helse Vest IKT ved Erik Hansen om at det er vanskelig å se hva som er prioriterte tiltak for i sum av alle tiltakene, og spørsmål om planen er for ambisiøs i forhold til gjennomføring. - Svar fra FHI ved Camilla Stoltenberg til utvalget om at det er Helse- og omsorgsdepartementet som leder NHRP-prosjektet, og at avgjørelser tas utelukkende via konsensus. Alle involverte skal ha eierskap til prosjektet. Dersom det foreligger mangel på sistnevnte, er det behov for å gjennomgå prosjektets struktur. - Kommentar fra Helsedirektoratet ved Christine Bergland at det ikke er optimalt at en departementsråd styrer et prosjekt utover oppstartsfasen. Organisering, roller og ansvar er utydelige. Helsedirektoratet lager et forslag til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan det videre arbeidet bør organiseres. - Innspill fra Difi ved Tone Bringedal om viktigheten av å ha fokus på tidligere gode erfaringer og gjenbruk av disse, for eksempel arbeidet med e-resept. - Kommentar fra HOD om at de tar med seg innspillene om organisering. Vedtak for sak 1: ehelsegruppen gir sin tilslutning til fremlagt utkast til ny handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjekt

8 Vedlegg 1 Vedtak for sak 2: ehelsegruppen anbefaler at det i løpet av 2014 gjennomføres en erfaringsbasert analyse av utfordringer og suksesskriterier knyttet til å oppnå landsomfattende og tilstrekkelig dekningsgrad i nasjonale, medisinske kvalitetsregistre. På bakgrunn av en slik analyse ber ehelsegruppen i løpet av 2014 om forslag til konkrete tiltak for å øke dekningsgraden i nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Sak 6/14 Mål, status og utfordringer for elektronisk meldingsutveksling Sverre Fossen, NHN orienterte om Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren. Håkon Grimstad, NHN orienterte om tiltak for planlegging, styring og oppfølging av arbeidet. Oppdrag til NHN: Norsk Helsenett SF skal ferdigstille prosjekt for utbredelse av elektroniske meldinger i sektoren. Elektronisk meldingsutveksling skal være etablert mellom alle kommuner, sykehus og fastleger i Norsk Helsenett SF skal etablere rutiner for forvaltning, vedlikehold og videreutvikling av elektronisk meldingsutveksling etter at prosjektet er avsluttet. Kommentarer fra medlemmene: - Helse Nord ved Bjørn Nilsen ønsker kommentar fra NHN om prosess og utfordringsbilde rundt Adresseregisteret og OSEAN for Helse Nord. Helse Nord har brukt 3 millioner på Adresseregisteret, men det fungerer fortsatt ikke. - Svar fra NHN ved Håkon Grimstad at dersom Helse Nord fortsatt har utfordringer knyttet til Adresseregisteret, er det noe NHN og Helse Nord må se på sammen. - Kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet ved Bjørn Astad om at det fortsatt gjenstår en jobb for å adressere problemene og i hvilke regioner de oppstår. Utfordringene er først og fremst i nord, men det er ikke velfungerende hos de andre regionene heller. Det er aktørenes ansvar å adressere konkrete problemer i hver region. - Kommentar fra Helse Vest IKT ved Erik Hansen om at det brukes mye ressurser på å kontrollere at systemene fungerer. - Kommentar fra Trude Andresen, KS om at kompetansen som er bygget opp ute i kommunene i forbindelse med både dette og andre utprøvingsprosjekter, er nødvendig og viktig å ta vare på også etter at prosjektet avsluttes. - Kommentar fra Helsedirektoratet ved Christine Bergland om at NHN har gjort en god jobb, og støtter at arbeidet videreføres. Helsedirektoratet bruker mye ressurser på å få dette til å fungere på kort og mellomlang sikt. Sak 7/14 Vedtak: ehelsegruppen tar saken til orientering. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, og fritt behandlingsvalg Are Forbord og Cathrine Dammen, begge Helse- og omsorgsdepartementet, orienterte om oppdrag på pasientrettigheter, herunder vurderingsfrister, fritt behandlingsvalg og prioriterte oppdrag fra Helsedirektoratet. Det legges snart frem et høringsforslag angående fritt behandlingsvalg (FBV), med særlig fokus på utvidelse av pasientrettigheter. Pasientenes rett til å velge legges som hovedgrunn. Forvaltning av ordning er lagt til Helsedirektoratet, og skal basere seg på eksisterende systemer. Infrastruktur skal skaleres opp til også å omfatte private aktører. Helse- og omsorgsdepartementet har hatt tett dialog med Helsedirektoratet og RHF-ene om hvordan arbeidet skal implementeres i Lovforslaget skal også følges opp av forskrift i HOD har bedt Helsedirektoratet om å komme med forslag til foreløpig implementeringsplan og fokus for neste fase innen sommeren Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven har vært kjent i snart 1 år. Viktig i tiden framover å finne løsninger for kommunikasjon mellom HF, og at prioriteringsveilederne endres i tråd med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Dette for å sikre implementering i sykehusenes IKT-systemer. Nytt er også at det ikke lenger er pasienten som skal ta kontakt med HELFO ved fristbrudd, men sykehuset.

9 Vedlegg 1 HOD har i foreløpig oppdrag til Helsedirektoratet bedt om revidering av prioriteringsveiledere og tilhørende e- læringskurs, samt utarbeide en henvisningsveileder. Slik HOD har oppfattet det, har hovedutfordringen knyttet til dette arbeidet, vært tempo. Ikrafttredelse er planlagt til Det jobbes fortløpende med å få en endelig avklaring i forhold til dette. Kommentarer fra medlemmene: - Kommentar fra Helsedirektoratet ved Christine Bergland om at det pågår parallelle løp med ulikt innhold. Det er utfordrende å få prioriteringsveilederne digitalisert, sektoren vil ikke rekke dette innen Enkelte digitale veiledere kan i beste fall være i pilot innen fristen. - Spørsmål fra Helse Nord ved Bjørn Nilsen om pågående samarbeid med RHF-ene, og om de vil få mulighet til å uttale seg i arbeidet. Svar fra Helsedirektoratet ved Christine Bergland at helhetlig struktur ikke er på plass, men at RHF-ene er representert i arbeidet gjennom styringsgruppen. Sak 8/14 Vedtak: ehelsegruppen tar saken til orientering. Modell og prosess for koordinering, prioritering og finansiering av nasjonale e-helsetiltak Christine Bergland, Helsedirektoratet gjennomgikk modell og prosess for arbeidet inn mot prioriteringene av tiltak i NUIT for Det er ønskelig å få på plass et felles ambisjonsnivå og samfinansiering. Kommentarer fra medlemmene: - Spørsmål fra Helse Vest IKT ved Herlof Nilssen angående størrelsesorden og hvor mye Helsedirektoratet bidrar med. Svar fra Helsedirektoratet ved Christine Bergland at endelig sum er uklart før statsbudsjettet fremlegges. - Det er enighet i utvalget om at forslag til nasjonal samfinansiering er ønsket, men at det kan bli utfordrende å skaffe midler. - Kommentar fra KS om at det vil bli krevende å finne en god modell for kommunal sektor, men at KS er svært positive og ønsker å være en god bidragsyter i det videre arbeidet. - Kommentar fra Helsedirektoratet ved Christine Bergland om at det er ønskelig at Nasjonal IKT kommer med forslag til nasjonal satsing. Vedtak: ehelsegruppen tar saken til orientering. Sak 9/14 Nasjonale satsingsområder for Innledende korte presentasjoner fra NIKT ved Erik Hansen, KommIT ved Kirsti Kierulf, FHI ved Camilla Stoltenberg, NHN ved Håkon Grimstad og Helsedirektoratet ved Christine Bergland og Rune Røren. Det er ønskelig å omforene innspill fra aktørene og styrke det videre prioriteringsarbeidet i NUIT, herunder eventuelle føringer fra ehelsegruppen for nasjonale satsingsområder Hvilke områder er de viktigste å få til nasjonale satsinger på? 2. Hvordan kan de ulike aktørene bidra, og hva er aktørenes rolle i dette? Det vises for øvrig til vedlagte presentasjoner. Kommentarer fra medlemmene: - Kommentar fra Difi ved Tone Bringedal om viktigheten av å sørge for samordning og kostnadseffektive løsninger på problemstillinger som er gyldige også utenfor helse- og omsorgssektoren. Difi ønsker å være bidragsyter i det videre arbeidet, og å være representert i referansegruppe. - Kommentar fra Helse Midt ved Bård Helge Hofstad om viktigheten av å redusere behovet for meldinger. Dette er en av de sentrale tingene Helse Midt jobber for å få til. - Spørsmål fra Helse Nord ved Bjørn Nilsen om man i dag har en akseptabel drift for samhandling, og om den nasjonale samhandlingsarkitekturen håndterer eventuell risiko på et høyt nok nivå. Svar fra NHN ved Håkon Grimstad at det per i dag fungerer, men er i en stadig forbedringsprosess. Svar fra HOD ved Bjørn

10 Vedlegg 1 Astad at det i møtet er lagt opp til diskusjon rundt nasjonale satsingsområder for , og ikke å definere det riktige nivået for risiko.risikovurderinger er en del av prioriteringsarbeidet i NUIT. - Kommentar fra Helse Vest IKT ved Erik Hansen om at aktørene selv må sørge for akseptabel risikohåndtering, samt dokumentasjon av denne. Sak 10/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med i sitt videre arbeid. Eventuelt Difi informerer om digitalt kontaktregister. Registeret inneholder digital kontaktinformasjon og reservasjon, og er en fellesløsning som alle offentlige virksomheter skal bruke i sin tjenesteutvikling. Registeret gir tilgang til innbyggerens digitale kontaktinformasjon. Neste møte Kontaktregisteret kan tas i bruk av forvaltningen fra juni Når forvaltningsorganet har koblet seg opp til dette registeret, kan det kommunisere digitalt med alle innbyggere som ikke har reservert seg, uten å innhente samtykke. Det er obligatorisk for alle forvaltningsorganer å benytte registeret til varsling om digital kommunikasjon fra Torsdag 20.november 2014 kl , i Helsedirektoratets lokaler

11 Vedlegg 2 Til: E-helsegruppen Dato: Saksnr: 14/14 Fra: Helsedirektoratet Notat Status nasjonale innsatsområder NY: Fritt behandlingsvalg (Hdir) Regjeringens mål om Fritt behandlingsvalg (FBV) og bruk av private aktører skal fungere som et tiltak for å øke kapasitet og bidra til at de eksisterende tjenestene blir bedre. Det tas sikte på at Prop L fremlegges Stortinget i 2014, at forskrift er på plass tidlig i 2015, og at innføring skjer i løpet av Helsedirektoratet, i samarbeid med RHF ene, jobber med å utrede og fremme forslag til departementet om den konkrete utformingen av ordningen av fritt behandlingsvalg. Dette gjelder bl.a. utforming av forvaltningsapparat, finansierings- og oppgjørsordninger, system for innfasing av tjenester, forslag til plan for innfasing av tjenester i ordningen, IKT-løsninger, opplegg for informasjon til pasienter og helsepersonell, konkretisering av krav til dokumentasjon og kvalitet, kontrollsystemer og evalueringsopplegg. I tillegg forberedes en plan for innføring av ordningen. Frist for leveransen er 1. desember. NY: Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten (Hdir) KS og Helsedirektoratet tok i mars initiativ til et felles prosjekt for kartlegging av status, utfordringer og behov knyttet til elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten. Rapport fra prosjektet med omforent beskrivelse av status, utfordringer og behov er planlagt ferdigstilt i løpet av september Utredning: Én innbygger én journal (Hdir) - oppdatert per Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 ( ), Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen skal gjennomføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren. Foreløpig plan er at utredningen skal levere rapport i Første halvår 2014 er arbeidet primært innrettet mot behovsanalyse, herunder vurdering av utfordringsbilde, vurdering av leverandørsituasjonen for EPJ i det norske markedet, sammenlikning av de regionale helseforetakenes IKT-funksjoner og vurdering av internasjonal erfaring. Andre halvår 2014 vil arbeidet innrettes mot utvikling av strategi og mål, samt identifisering og vurdering av ulike konseptalternativer for realisering av ambisjonen om én innbygger én journal. I 2014 vil det også bli etablert en styringsgruppe med topplederrepresentasjon fra de regionale helseforetakene, kommunesektoren, NHN, FHI, Helsedirektoratet og utvalgte pasient- og brukerorganisasjoner. Styringsgruppen ledes av Herlof Nilssen, AD i Helse Vest RHF. Meldingsutbredelse (NHN) 1

12 Vedlegg 2 Meldingsutbredelsesprogrammet skal bidra til innføring, forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske meldinger til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Målet er å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, sykehus og fastleger innen Programmet er inne i avsluttende fase, og en egen seksjon i Norsk Helsenett er opprettet for å ivareta forvaltningsoppgaver som skal videreføres etter programmets slutt. 392 av 427 kommuner er i gang med elektronisk samhandling legekontor har nå aktivert OSEAN-funksjonalitet og er integrert med Adresseregisteret. Dette tilsvarer 77 %. Fremdriften er god. Det er bestilt ekstern evaluering av programmet. Denne gjennomføres av CapGemini. Nasjonal kjernejournal og e-resept (Hdir) Nasjonal kjernejournal: Løsningen er i utprøving i Trondheimsområdet fra høsten 2013 og i Stavangerområdet fra våren Evaluering pågår og foreløpige resultater fra evalueringen legges frem som egen sak for e-helsegruppen. 78 % av fastlegekontorene i Trondheimsområdet og 69 % av fastlegekontorene i Stavangerområdet har nå tilgang til Kjernejournal. Evalueringen viser at 74% av 333 helsepersonell i pilotområdet som har besvart en spørreundersøkelse mener kjernejournal vil redde liv. 68% av dem mener kjernejournal må innføres nasjonalt. I tillegg viser evalueringen at det er flere konkrete eksempler på at kjernejournal har bidratt til økt pasientsikkerhet. 35 % av respondentene i spørreundersøkelsen rettet mot innbyggere hadde kjennskap til kjernejournal. Det planlegges tiltak for å øke denne andelen. Blant annet er det planlagt utvikling av varslingsfunksjonalitet som innebærer at innbyggere blir informert via e-post om opprettelse ved opprettelse av kjernejournal. Det har vært en alvorlig feil i integrasjonen mellom DIPS og kjernejournal. Feilen har medført at helsepersonell ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) ikke får registrert deler av kritisk informasjon. Videre innføring på sykehus med DIPS er stoppet inntil dette blir løst. Feilen ble rettet 4. november. Aktiviteter knyttet til utvidelse av utprøvingsområder er i henhold til plan. Fastleger og legevakt i kommunene som inngår i dekningsområdene til St.Olavs hospital og Stavanger Universitetssjukehus har nå mulighet til å ta i bruk kjernejournal. Arbeid med plan innføring pågår. Det er nær dialog med RHFene knyttet til denne planleggingen. Leveranse 4 er ferdigutviklet og produksjonssettes 15. november. Utvikling av leveranse 5 er i henhold til plan. Denne leveransen er planlagt medio april Her er det planlagt at følgende funksjonalitet inngår: Varsel til innbygger via e-post ved opprettelse av kjernejournal Mulighet for innbygger å skru på e-postvarsel ved oppslag i Kjernejournal (mai 2015) Mulighet for innbyggere utenfor utprøvingsområdene å opprette egen kjernejournal (via helsenorge) Integrasjon mot Difi sitt digitale kontaktregister for uthenting av tlfnr til pasient og familie Visning av legemidler i bruk (LiB/multidose) Etablere varsling av kritisk info (cave) basert på LiB-meldinger Økt brukervennlighet (Fritekst søk etter legemidler i resepter) 2

13 Vedlegg 2 Kapasiteten til videreutvikling av kjernejournal i 2015 vil være begrenset. Risikoen i prosjektet overordnet sett er under kontroll, men det er høy risiko knyttet til gjennomføring av ende-til ende test fra EPJ. I tillegg til å styrke vår egen testkapasitet og testlab, ser vi på muligheten for å etablere en formell forvaltningsavtale med EPJ-leverandører som omhandler gjennomføring av regresjonstest, feiloppfølging og godkjenning ved nye leveranser av EPJ. E-resept utvikling/multidose: Pilot av «Legemidler i bruk» (LIB) i Reseptformidler, inkl. multidose i e- resept på meldingsversjon 2.4, startet i henhold til revidert plan i mai hos 3 rekvirenter i Jevnaker. Piloten er fra september og oktober videre utvidet til å omfatte alle rekvirenter med systemstøtte (WM2/Vision integrert med FM) i Sandnes, Klepp, Time og Gjesdal kommune. Tilbakemeldingene fra pilotrekvirentene er positive. Totalt inngår ca. 55 rekvirenter og til sammen ca. 500 brukere av multidose i piloten. Det jobbes med å kunne utvide pilot ytterligere i januar Den største utfordringen som er avdekket i piloteringen er at overgangen fra papirbaserte rutiner til elektroniske rutiner i e-resept er arbeidskrevende for både lege og apotek. Det viser seg å være behov for mange avklaringer mellom lege og apotek i overgangsfasen fra papirrutiner til nye elektroniske rutiner. Hovedårsaken til dette er at det med dagens papirrutiner er manglende samsvar av pasientenes LIB mellom apotekets pakkesystem og legens EPJ-system ved oppstart. At rekvirentens LIB er samsvarende med pakkeapotekets LIB er viktig for pasientsikkerheten. Innføring av meldingsversjon 2.5 i e-resept er et krevende løp der alle aktører i e-reseptkjeden må ha støtte for å lese 2.5 meldinger før de første 2.5 meldingene sendes. Med bakgrunn i forsinkelser fra aktørene til leveranse samt begrenset testkapasitet i Helsedirektoratet, er det nå klart at innføringen av 2.5 blir forsinket i forhold til opprinnelig plan fra Ny plan som alle aktører i e-reseptkjeden har gitt sin tilslutning til (og som skal til beslutning i endringsrådsmøtet 14.11) er at alle aktører må ha støtte for å lese 2.5 meldinger fra og med , og at alle må sende på versjon 2.5 innen Forsinkelse ift innføring av meldingsversjon 2.5 vil også påvirke videre fremdrift for multidose i e-reseptløsningen da mange aktører har valgt å utvikle denne funksjonaliteten kun på versjon 2.5. Nasjonal innføring av multidose vil med den nye planen være innen utgangen av 2015 i stedet for til sommeren Helseportal helsenorge.no (Hdir) Statistikk for bruk av helsenorge.no siste tre måneder i 2014: August: besøk September : besøk Oktober: besøk Utvikling i bruk for tjenester i som krever pålogging: 3

14 Vedlegg nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 Mine resepter Min helse Mine vaksiner «Min helse» med innsyn i kjernejournal Neste leveranse er i februar I denne leveransen vil innbyggere få mulighet til å opprette egen kjernejournal. Dette vil være relevant for innbyggere utenfor utprøvingsområdene for kjernejournal. I mai 2015 er det planlagt å etablere mulighet for innbygger til å skru på et varsel ved oppslag i kjernejournal. Visning av nasjonale kvalitetsindikatorer På helsenorge.no publiseres nå tall for 68 nasjonale kvalitetsindikatorer innen somatikk, psykisk helse og rus, samt kommunale pleie- og omsorgstjenester. Indikatorene oppdateres 3 5 ganger pr. år. Pålogget løsning for kvalitetsindikatorene vil bli fjernet fra desember. Det er under oppstart arbeid med flytting av til helsenorge.no, som grunnlag for etablering av tjeneste for valg av behandlingssted (Fritt behandlingsvalg) Digital dialog mellom pasient og fastlege Utvikling av tjenestene timebestilling, reseptfornyelse, e-kontakt og e-konsultasjon vil produksjonssettes i begynnelsen av februar I denne leveransen inngår også «Innbyggers helsearkiv», en arkivløsning basert på Documentum som muliggjør visning av historiske data i den digitale dialogen mot fastlegen. Arkivet vil også kunne brukes av innbygger for å laste opp og lagre egne helsedokumenter for bedre oversikt, ved å kunne samle dette på ett sted. Tjenestene vil rulles ut til et kontrollert antall legekontorer i en utprøvningsperiode fra februar-august Utrullingen vil foregå i tett samarbeide med EPJleverandørene som har bidratt med utvikling av løsningen. Nasjonal bredding vil starte Q4-15/Q1-16. Forprosjekt Digitale Innbyggertjenester Spesialisthelsetjenesten (NIKT tiltak 2001) Forprosjektet skal etablere helseregionenes felles nasjonale målbilde for digitale innbyggertjenester innen spesialisthelsetjenesten på kort og mellomlang sikt ( ). Forprosjektet avsluttes og sentrale leveranser fra prosjektet er: Løsningskonsept, målbilde og veikart for innbyggerrettede tjenester som kan benyttes på tvers av helseforetak og helseregioner Styringsmodell for fellesløsningen «helsenorge-plattformen», inkl. plan for koordinering og samarbeid mellom Helsenorge og regionale prosjekter Plan, mandat og budsjett for DIS-hovedprogram Løsningsbeskrivelser for tjenester som skal realiseres på kort sikt (2015) Forprosjektet har med basis i analyser av føringer, krav og behov etablert et utkast til funksjonelt målbilde for digtitale innbyggertjenester. Utkastet er presentert og drøftet med nasjonale fora og 4

15 Vedlegg 2 RHFene og det arbeides nå med tilpasninger fram mot endelig målbilde. I tillegg arbeides det med teknisk målbilde, og med løsningsbeskrivelser for tjenester som skal realiseres i De endelige anbefalingene fra forprosjektet legges fram for styringsgruppen i den 17. desember. Nasjonale helseregistre (FHI / RHF) Nasjonalt helseregisterprosjekt er oppfølgingen av den tiårige strategien for modernisering og samordning av de nasjonale helseregistrene (vedtatt 2011). Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av data i de sentrale helseregistrene og de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Prosjektet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) er sekretariat. Prosjektet arbeider etter toårige handlingsplaner. Aktivitetene er forankret i ulike institusjoner og involverer et bredt spekter av registeraktører. Ny handlingsplan for Ny handlingsplan for Nasjonalt helseregisterprosjekt er nå ferdigstilt. Lenke til ny handlingsplan Dødsårsaksregisteret Konsekvensanalyse for edår (elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret) er ferdigstilt, ble behandlet i NUFA 27. august og inngår som del av grunnlaget for innmelding til NUIT. Utredning av datagrunnlag fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten Rapport om datagrunnlag for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble avlevert i juni 2014 og ligger til behandling i HOD. Utredningen er meldt inn til NUIT. Fildelingstjeneste mellom sentrale helseregistre Det er igangsatt arbeid med pilotering av løsning for utveksling av data (fildelingstjeneste) mellom de sentrale registrene i Norsk helsenett. Innbyggertjeneste fra Kreftregisteret Det er igangsatt et forprosjekt for utvikling av innbyggertjeneste for innsyn i screeningdata (Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft) fra Kreftregisteret. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre (RHF / SKDE). Utviklingen følger handlingsplanen for Nasjonalt helseregisterprosjekt. Det totale antallet nasjonale medisinske kvalitetsregistre er nå 47. Det arbeides videre med å etablere system for overgangen fra rammefinansiert til aktivitetsfinansiert IKT-utvikling av nasjonale kvalitetsregistre. Det er utarbeidet ny mal for årsrapporter for nasjonale kvalitetsregistre for å sørge for mer enhetlig innhold og struktur i årsrapportene. Årsrapporter for 2013 er vurdert av Ekspertgruppen og registrene er gruppert etter et firedelt system for funksjonsnivå. Det er videre et fokus på hvordan dekningsgraden i nasjonale kvalitetsregistre kan økes. Resultater for 2013 fra de nasjonale kvalitetsregistrene blir publisert og utvalgte resgistre presenteres på en pressekonferanse med innledning av statsråd Bent Høie. Utredning av et mulig fellesregister for traume/intensiv/skade/beredskap vil starte høsten Initiativet er utgått fra de regionale helseforetakene og det er nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Hans Flaatten (Intensivregisteret, Helse Vest). Standardisering (Hdir) Standardiseringsstrategi Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse er ferdigstilt og godkjent av Helsedirektoratets 5

16 Vedlegg 2 ledergruppe. Strategien støtter opp under nasjonale mål for e-helse. Samtidig fremhever strategien Helsedirektoratets ansvar, og kommer med noen anbefalte prioriteringer for kommende 3-5 år for arbeid som skal gjennomføres av Helsedirektoratet. Det arbeides med å iverksette tiltakene i strategien. CPP/CPA Standard for CCP/CPA er ferdigstilt. Rapporten er ment brukt som grunnlag for å lage løsninger i helsesektoren for de aktørene som skal benytte seg av partnerprofiler (CPP) og samhandlingsavtaler (CPA). Profil for CPP/CPA for bruk i helsesektoren er en teknisk profil for utveksling av partnerprofiler og avtaler mellom samhandlende systemer som skal gjennomføre meldingsutveksling med elektroniske meldinger. Rapporten beskriver krav til oppbygging av CPP og CPA og baserer seg på EBMS 2.0 og EBCPP 2.0. Det arbeides nå med en veiledning for bruken av standarden. Det er besluttet at Helsedirektoratet skal assistere Norsk Helsenett i arbeidet med å fylle ut CPP/CPA instanser med faktisk innhold som er i tråd med beskrivelsen i profildokumentet. I tillegg til å lage en oversikt over relevante dataverdier som må hentes fra annen relevant dokumentasjon. Malene («CPP/CPA instanser med faktisk innhold») er ferdigutviklet og klar for pilotering. Helsedirektoratet ved assisterer videre i piloten etter behov. Innholdsstandarder Kartlegging, prioritering og utvikling av innholdsstandarder foregår fortløpende og i samarbeid med prosjekter som Kjernejournal, Helseportal og e-resept og etter behov initiert fra andre som NPR og NUIT. Testing av standardene og bistand til utbredelse av standardene gjøres løpende. Prioriterte tiltak i NUIT og tilhørende standardiseringsaktiviteter Henvisning mellom HF Arbeidet med å revidere henvisningsmeldingen er utført i samarbeid med ressurspersoner fra RHF-ene. RHF-ene har ansvar for å bestille løsningen i sine system Dialogmelding Standarden er klar, men den har ikke vært benyttet mellom helseforetak og fastlege. Dette er veldig etterspurt og Helse Vest har igangsatt et utprøvingsprosjekt der Helsedirektoratet deltar som en faglig ressurs. Melding med vedlegg Standarden er klar. Helse Vest har planlagt et utprøvingsprosjekt med sending/mottak av henvisning med vedlegg. Prosjektet skal også inkludere sending/mottak av laboratorie- og røntgenhenvisninger. Helsedirektoratet deltar som faglig ressurs. Det er et sterkt og økende behov for å kunne knytte vedlegg til henvisninger, laboratorie- og røntgenrekvisisjoner. Revisjon og videreutvikling av PLO-meldingene ut over versjon 1.6 PLO-meldingene ble satt i drift med kjente feil/mangler. Erfaringer med bruk innebærer også nye behov/ønsker. PLO-meldingene er en god plattform som dekker et stort behov for samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Revisjonen har fokus på forenkling og samordning mot nasjonale prosjekt som eresept og Kjernejournal. Gjenbruk og innarbeiding av erfaringer fra bruk er sentralt. Revisjonen vil inkludere Legemidler bruk fra eresept for overføring av denne informasjonen. Arbeidet er godt i gang og flere arbeidsmøter er avholdt. Det har blitt avholdt leverandørmøte der utkast til kravspesifikasjon ble presentert. Revisjon av EPJ standarden Det er igangsatt et arbeid med revisjon av EPJ-standarden med bakgrunn i at det er gjort en rekke lov- og forskriftsendringer siden forrige utgave av standarden ble publisert. Revisjonen har også sammenheng med at Norsk Helsearkiv er under etablering på Tynset. Spesialisthelsetjenesten skal kunne avlevere EPJ elektronisk til Norsk Helsearkiv. Det er avholdt et avklaringsmøte med HOD vedr. omtale av helseinformasjonssikkerhetsforskriften. 6

17 Vedlegg 2 Konklusjonen fra dette møtet var at høringen burde utsettes inntil Stortingets behandling av ny pasientjournallov var avsluttet. Utkastet ble deretter oppdatert i tråd med ny pasientjournallov og omtalen av helseinformasjonssikkerhetsforskriften ble tatt ut. Intern høring gjennomført og mottatte kommentarer er innarbeidet i utkast til standard og deretter kvalitetssikret av de som bidro med kommentarer. Avventer beslutning om å sende utkastene ut på ekstern høring. Velferdsteknologi/personlig helseteknologi (Hdir) Det Nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene (Velferdsteknologiprogrammet 2020) ble etablert ved årsskifte 2013/14 som følge av Stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg». Det fremgår av stortingsmeldingen at Helsedirektoratet gis hovedansvaret for gjennomføringen av programmet samt at Helsedirektoratet også gis ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. SAVE (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi) SAVE-prosjektet (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi) ble etablert av Helsedirektoratet ved EI-divisjonen i februar Prosjektets hovedoppgave i 1. halvår 2014 har vært en utredning om standarder og arkitektur for velferdsteknologi bestilt fra HOD: «Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet bes også om å utarbeide en anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse viser vi til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Vi ber om at direktoratet fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning til rammeverket Continua, inkludert standardiseringsprosesser og sertifiseringsprogram.» Utredningen ble levert til HOD før fristen Vår hovedkonklusjon er at norske velferdsteknologiske løsninger skal bygges på internasjonale standarder og følge de retningslinjer som inngår i Continua-rammeverket. Det er et krav at ved alle helt eller delvis finansierte offentlige anskaffelser, inklusive piloteringer og prosjekter, skal Continuaretningslinjene følges såfremt Continua har valgt standarder og utarbeidet retningslinjer for det aktuelle bruksområdet. Delprosjekter Standarder for trygghetsalarmer: Helsedirektoratet må gi et svar til landets kommuner i løpet av oktober 2014 om standarder for fremtidens trygghetsalarmer. Det som haster mest er tekniske standarder i forbindelse med overgang fra analog til ny plattform. Når det analoge telefonnettet tas ned må over trygghetsalarmer skiftes ut. Prosjektet jobber nå med å ferdigstille de tekniske anbefalingene til kommunene angående overgangen fra analog til digitale trygghetsalarmer. Konklusjonene fra rapporten vil presenteres på et åpent informasjonsmøte 21. oktober. Det er startet opp et felles europeisk arbeid; CEN/TC 431 for å utarbeide standarder for trygghetsalarmer. Norge har tatt på seg lederansvaret og Sverige sekretariatet for arbeidsgruppe WG1 som skal ta fram den nye tekniske standarden. En europeisk standard vil ikke være klar før om 2-3 år, men Helsedirektoratet må gi et foreløpig råd til landets kommuner medio oktober

18 Vedlegg 2 Første arbeidsmøte i WG1 ble gjennomført i september. m-helse Norge har besluttet å bli med på det internasjonale m-helseprosjektet i regi av WHO/ITU (Verdens Helseorganisasjon/Den internasjonale telekommunikasjonsunionen) og 4 fattige land og 4 rike land i verden. HOD har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide prosjektplan for prosjektet innen Prosjektet forankres internt under SAVE-prosjektet. Prosjektet har nå levert sitt prosjektforslag til Helse- og omsorgsdepartementet. Videre arbeid SAVE-prosjektets neste hovedoppgave høsten 2014 er å utarbeide en nasjonal strategi/referansearkitektur for velferdsteknologi. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (Hdir) Helsedirektoratet utvikler, formidler og vedlikeholder nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og som grunnlag for at pasienter skal kunne ivareta sine rettigheter. Psykisk helse og rus spesialist: Reviderte og nye KI forsinket, i testfase. Publisering vurderes i feb Forprosjekt angst, depresjon, psykose, avbrudd behandling TSB under avklaring for tidspunkt for oppstart. Pleie og Omsorg: Nye KI forsinket i juni 2014 og vurderes publisert nov Forprosjekt ernæring og legemidler: Forprosjekt startet i okt I planleggingsfase. Kreft: Nye KI og revisjon av eksisterende KI er ihht plan for publisering i Psykisk Helse og Rus primær: Ny KI ihht plan for publisering nov Endelig rapport leveres mars Hjerte /kar: Ny KI må publiseres etter lansering 15. des fra nasjonal medisinsk register. Publisering vurderes feb Infeksjon/ antibiotika: Fremdrift er forsinket som følge av skifte av prosjektleder. Ny på plass i nov AMK: Rekruttert fagleder. I planleggingsfase. Oppstart forsinket. Tidspunkt under avklaring. Tannhelse: KI publisert i august Gruppen avsluttet. Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer: Plan for neste publisering er 27. nov med oppdaterte resultater fra 2. tertial I henhold til plan. Kodeverk og terminologi «Nasjonal strategi for kodeverk og terminologi» er utarbeidet og ble godkjent i Helsedirektoratets ledermøte 9. september, mindre endringer godkjennes i EI-divisjonsledelse før publisering. Strategi for kodeverk og terminologi bygger på «Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse» og skal understøtte nasjonale målsetninger bla i Meld. St. 9 ( ) «En innbygger en journal». Det er gjennomført møter i intern og ekstern referansegruppe ifbm utarbeidelse av strategien. Resultatmålene i strategien er: 1. at det finnes standardiserte termer og koder der kodede/strukturerte data er nødvendig. 2. at etablerte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen, og at oppdaterte kodeverk og terminologier med tilhørende veiledere, blir tilgjengelig også for direkte bruk i EPJog andre relevante fagsystemer. 3. at det blir tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon, og at det blir korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i EPJ- og andre relevante fagsystemer. 8

19 Vedlegg 2 Program for terminologi og kodeverk/informasjonsstruktur ble startet opp i juni Programmet skal tilrettelegge for å nå resultatmålene i strategien og er foreløpig planlagt med tre faser: planlegging høsten 2014, utforming av tiltak i 2015 og første gjennomføringsfase i 2015 og Programmets endelige målbilde strekker seg frem mot 2020 og må understøtte retningen i utredningen EIEJ og øvrige nasjonalt prioriterte prosjekter i tillegg til bl.a. regionale satsninger. Programmet er bemannet med innleid programleder og en kjernegruppe fra flere av EI-divisjonens avdelinger. Programmet skal ila høsten 2014 kartlegge dagens situasjon og overordnede behov, utforme overordnede prinsipper og målbilder for innsatsområdene og lage detaljerte planer og organisering for neste fase. Programmets innsatsområder er kodeverk, terminologi, opplæring og kodingskvalitet, IKTstøtte og styring og forvaltning. Norsk laboratoriekodeverk Det er framstilt et felles nasjonalt laboratoriekodeverk som gjelder for medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk genetikk og patologi. Ansvaret for helsefaglige kodeverk er overført til avdeling Statistikk og kodeverk i Helsedirektoratet. Kodeverket blir obligatorisk fra 1/ Spesialisthelsetjenestens laboratorier har søkt dispensasjon fra innføringstidspunktet. Hoveddelen av laboratoriene vil ta i bruk kodeverket i løpet av Enkelte fagsystemer vil først ta i bruk kodeverket etter Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten (Hdir) Sentrale aktiviteter høsten 2014 er: Utarbeidelse av veileder for personvern og informasjonsteknologi ved bruk av velferdsteknologi. Utarbeidelse av veileder for personvern og informasjonsteknologi ved bruk av medisinsk teknisk utstyr. Oppdatering av faktaark og veiledere i henhold til prioritert plan. Dokumenter som retter seg mot kommunal sektor, samt de eldste «basisfaktaarkene» prioriteres. Oppdatering av Normen med endringer som følge av ny pasientjournallov og helseregisterlov. Årets Normkonferanse er oktober 2014 i Oslo (Rica Park Holmenkollen). Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (Hdir) Helsedirektoratet i samarbeid med NHN har påbegynt en økonomisk-administrativ analyse for å ta frem et beslutningsunderlag for hvordan PKI kan samordnes i helse- og omsorgssektoren, herunder hvilken leveransemodell som anbefales PKI-basert eid og virksomhetssertifikater. Analysen vil fokusere både på kostnader og effekter. Det er gjennomført et informasjonsmøte for sektoren, og utarbeidet et spørreskjema om hvordan etablering, forvaltning, drift og anvendelse av PKI er i sektoren. Det er satt opp bilateralemøter med flere av aktørene i sektoren for å innhente data i løpet av november. Hovedleveransen: Beslutningsunderlag er planlagt ferdigstilt i løpet av februar 2014 (1mnd. senere enn opprinnelig plan) Tverrsektoriell aktivitet nasjonale felleskomponenter Helsedirektoratet bidrar til at helse- og omsorgssektorens behov, krav og utfordringer blir synliggjort inn mot satsingene på nasjonale felleskomponenter. 9

20 Vedlegg 2 Modernisering av Folkeregisteret: Forprosjekt om «fremtidens folkeregister» pågår frem til våren SKD leverte satsingsforslag 22. november 2013 til statsbudsjettet for Sikker digital postkasse Det pågår en ros-analyse. 10

21 Vedlegg 3 Til: e-helsegruppen Dato: Saksnr: 15/14 Fra: Christine Bergland Notat Tilslutningssak: NUIT prioritering 2015 Bakgrunn og situasjon Innstilling fra NUIT til prioritering for 2015 legges frem for tilslutning i E-helsegruppen. Saken belyser hva NUIT har oppnådd ila 2014, hovedinnretning på prioriteringer for 2015 samt områder det er strategisk viktig å løfte til videre prioritering for Oppnådd i 2014 NUIT har i 2014 utvidet fokusområdet fra elektroniske meldinger og administrative helseregistre til alle IKT-utviklingstiltak av nasjonal betydning. NUIT har i 2014 oppnådd følgende: 1. Har etablert oversikt over nasjonal e-helseportefølje og sektoren har gitt føringer til prioriteringer 2. Har etablert prinsipp om samfinansiering av nasjonal IKT- tiltak: Forslag til samfinansiering fra RHF, forventet bidrag ca. 50 MNOK Resultat av takstforhandling 2014 mellom HOD og Dnlf, 17,5 MNOK Kommunesiden har startet forberedende arbeid mht. finansieringsmodell for nasjonale tiltak. 3. Har gjennomført en reell prioritering. Samfinansiering av felles prosjekter vurderes som drivkraft i ny samarbeidsform for nasjonal e- helseutvikling. Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) har drøftet og gitt innspill til løsningsmodeller for prioriterte tiltak. Prioritering 2015 Totaloversikt over NUIT 2015 prioriteringer er vedlagt, se vedlegg 1. Tiltakene er inndelt i utredningsfase (U) og gjennomføringsfase (G). Alle tiltakene som ligger på listen er viktig å gjennomføre, men timing og finansiering er avgjørende mht. til tidspunkt for prioritering. 1

22 Følgende prioriteringskategorier er lagt til grunn: Prioritet 1 (grønne tiltak): Må gjennomføres i 2015, representerer myndighetspålagte og fullføring av igangsatte tiltak Prioritet 2 (gule tiltak): Viktige å gjennomføre i 2015, forutsatt forventet finansiering Prioritet 3 (oransje tiltak): Kan gjennomføres i 2015 forutsatt ytterligere finansiering Prioritet 4 (røde tiltak): Gjennomføres ikke i 2015 Hovedinnretning på prioritering for 2015 NUIT har vektlagt å prioritere kompenserende tiltak knyttet til IKT- infrastruktur for å styrke elektronisk samhandling og felleskomponenter som er en forutsetning for realisering av Én innbygger én journal. Dette innebærer prioritering av følgende tiltak: Strakstiltak adresseregisteret Flere tiltak som styrker elektronisk samhandling/integrasjon Program for kodeverk og terminologi Administrative helseregistre og informasjonssikkerhet/personvernkomponenter for å berede grunnen for Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur(nsi) Videre prioriteres tiltak knyttet til sterkere styring av nasjonal IKT-utvikling, utredningen av Én innbygger én journal, digitale innbyggertjenester, utrulling av Nasjonal kjernejournal til akuttmedisinsk kjede i 2015 samt fortsatt utrulling av e-resept i spesialisthelsetjenesten. Utredning av målbilde for akuttmedisinsk prioriteres. NUIT mener det er nødvendig å se videreutvikling av Nasjonal kjernejournal og e-resept samlet og i sammenheng med Utredningen av Én innbygger én journal. Av den grunn prioriterer derfor en begrenset videreutvikling av Nasjonal Kjernejournal og e- resept i Nedprioritering i 2015 Pga. manglende finansiering blir utrulling av e-resept, Nasjonal kjernejournal og digitale innbyggertjenester til kommunehelsetjenesten nedprioritert i Videre er det valgt å nedprioritere utvikling og pilotering av nye elektroniske meldingstyper i Dette for å få kraft på gjennomføring av allerede prioriterte elektroniske meldinger i Myndighetspålagte oppgaver og reformer Myndighetspålagte oppgaver/reformer, endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, fritt behandlingsvalg og pakkeforløp for kreft, forutsettes gjennomført i Foreløpig har man ikke god nok oversikt over hva dette krever av utviklingskapasitet hos leverandører på kort sikt. Videre må det tas et større grep mht. konsekvenser for IKT-utvikling på lang sikt samt at det er viktig å rigge slike oppdrag bredt faglig og i samarbeid med sektoren. Prioritering av tiltak hos andre aktører/tiltakseiere enn Helsedirektoratet Utredning av fødselsepikrise i helsestasjonstjenesten er løftet som det viktigste tiltaket fra kommunesiden og prioriteres i Elektronisk innrapportering til dødsårsaksregisteret (FHI) og legemiddelbivirkninger til Statens legemiddelverk (SLV) er prioritert forutsatt finansiering fra tiltakseierne samt med krav til løsningsmodell som ivaretar sektorenes behov for funksjonalitet og enkel innrapportering. Alle tiltak med NHN som tiltakseier prioriteres forutsatt finansiering. Innspill til store satsningsområder for 2016 og plan for 2015 I NUIT første møte i 2015 er det viktig å få oversikt over hvilke sentrale områder man må se nærmere på mht. prioritering for NUIT har spilt inn følgende til store satsningsområder for 2016: Utredningen av Én innbygger én journal Helseadministrative registre 2

23 Høytilgjengelighet Andre områder som kommer opp er finansiering av nasjonale prosjekter til utrulling i kommunehelsetjenesten samt et behov for en nasjonal satsning på tvers av aktørene for å utvikle en felles generisk elektronisk innrapporteringsløsning til sentrale registre samt legemiddelfeltet som et satsningsområde. Forslag til vedtak: E-helsegruppen gir sin tilslutning til NUIT prioriteringer for

24 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 1 = Må gjennomføres i 2015 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Vedlegg 2, til referat fra NUIT møte = Viktig å gjennomføre i 2015 Prioritering i 2015 Sist oppdatert: 21. oktober 2014 Tiltaks-/prosjektfase i 2015: Forv. = Forvaltning 3 = Bør gjennomføres i 2015 U = Utredning/forprosjekt/forstudie/analyse 4 = prioriteres ikke i 2015 G = Gjennomføre/utvikle/innføre Budsjett Forslag til kostnadsfordeling 2015 Prioritering i 2015 Nr Tiltak Fase i 2015 Tiltaks-eier/ ansvarlig (foreløpig estimat) 2016 (foreløpig estimat) Helsedirektoratet, divisjon e-helse og IT Utredning av Én innbygger - én journal Utredning av Én innbygger - én journal U Helsedir ? 40 Hdir. divisjon EI Hdir. øvrige divisjone RHF/ NIKT HF KS/ KommIT FHI NHN Fastleger (Takstfor handling Andre NUITs prioritering i Kommentar til prioritering i 2015 Innsatsområde 1: Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak Forvaltning: Myndighetsutøvelse, styring- og koordinering (inkl. utvalg) Forv. Helsedir Etablering av referansekatalog (iht forskrift om IKT-standarder) G Helsedir. 0, Pålagt fra HOD 1.5 Sertifiseringsordning for programvare: forprosjekt (utredning) U Helsedir. 3 4 Gjennomføres ikke i G Helsedir. 1, ,5 0,5 2 Innsatsområde 2: Innbyggertjenester Oppdrag fra HOD, øremerkede midler i statsbudsjettet Redaksjon, drift, forvaltning og vedlikehold av Helsenorge.no Forv. Helsedir Forvaltning av frittsykehusvalg.no (inkl koordinering av pasientrådgivere og PRkampanjer) Forv. Helsedir Oppgradering av helsenorge-plattformen til SP 2013 G Helsedir. 16 Fullføres Min helse Digital dialog mot fastlege G Helsedir Øremerkede midler, jf. takstforhandlinger mellom Dnlf og 2.2 Felles legemiddelvisning G Helsedir HOD 2.2 og 5.1 Min helse med personlige helseopplysninger - Personvern og helsehistorikk G Helsedir Standardisering og Arkitektur Velferdsteknologi (SAVE) U Helsedir m-helse, Be He@lthy Be mobile U Helsedir Øremerkede midler i statsbudsjettet Helse G 1,4 1,4 1 Øremerkede midler i statsbudsjettet 2.1 Grønt telefonnummer - reservasjonsrett G 1,35 1,35 1 Øremerkede midler i statsbudsjettet 2.1 Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten U RHF-ene 13 9,3 2,7 9, og 2.3 DIS Digitale innbyggertjenester for Spesialisthelsetjenesten U/G NIKT HF 10,8 15? Digitale tjenester for kommunale helsetjenester - helsestasjonene U Helsedir Gjennomføring forutsetter tydeligere bestilling og 3 samfinansiering fra kommunesiden 2.1 Selvbetjent/automatisert refusjon pasientreiser - Mine pasientreiser U Pasient-reiser ANS 7,8 0? Medisinsk oppslagsverk og medisinskfaglig redaksjon U Helsedir. - 7? og 2.3 Innsyn journal, timeavtaler og dialog Helse Nord G Helse Nord Helse Nord og 2.3 Vestlandspasienten Helse Vest G Helse Vest Helse Vest Integrere frittsykehusvalg.no i helsenorge.no G Helsedir Fritt behandlingsvalg U/G Helsedir. 2 5? 5 1 Øremerkede midler i statsbudsjettet Innsatsområde 3: Helsepersonelltjenester 3.1 (1) Tilgang til felles oversikt over legemidler i bruk (forstudie/målbilde i 2015) U Helsedir. 2 Inngår i Utredningen (2) Fastleger: Legemiddelbehandling - oppfølging av pasienter med fire eller flere U Helsedir. 1 0,5 0,5 1 legemidler (forprosjekt) 3.2 E-resept - drift, forvaltning, innføring og utvikling Forv. Helsedir. 50, , (1) Innføre e-resept i regionale helseforetak G RHF-ene (2) Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper G Helsedir (3) Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt G Helsedir (4) Innføre e-reseptfunksjonalitet i PLO-systemene G Helsedir. understøtter Nasjonal kjernejournal - drift og forvaltning Forv. Helsedir ,2 59,5 61,2-3.3 (1) Pilotere kjernejournal for akuttmedisinsk kjede og fastleger G Helsedir. 9,5 Fullføres (2) Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset utvidelse av G Helsedir. 2, funksjonalitet 3.3 (3) Nasjonal innføring av kjernejournal i akuttmedisinsk kjede G Helsedir. 11,5 11,5 11,5 2 2 Arbeidet med løsning for pasientreiser må fortsette og tas opp til drøfting i NUIT når løsningsforslag foreligger Øremerkede midler, jf. takstforhandlinger mellom Dnlf og HOD Vurderes under arbeid med integrasjon og samhandling, tiltak (4) Innføring hos andre grupper helsepersonell G Helsedir (5) Etablere referanse til epikrise i kjernejournal G Helsedir (6) Tett integrasjon mellom kjernejournal og EPJ G Helsedir EPJ løsninger for tannleger, helsesøstre og jordmødre Vurderes under arbeid med integrasjon og samhandling, tiltak 8.1 Vurderes under arbeid med integrasjon og samhandling, tiltak (7) Utrede konsolidering av e-resept og kjernejournal U Helsedir EPJ i PLO (forstudie/forprosjekt) U Helsedir. 1 0 Inngår i Utredningen Fastleger: Elektronisk overføring av fastlegejournal (forprosjekt) U Helsedir. 1? 0,5 0,5 3.5 (1) Meldingsutveksling - standardiseringsarbeid av NUIT-prioriteringer 2013/2014 G Helsedir. 2, (2) Fastleger: Brukervennlig varsel om manglende applikasjonskvittering (forprosjekt) U Helsedir. 1? 0,5 0,5 3.5 (3) Utbredelse av applikasjonsjonskvittering i sektoren U Helsedir. 1 1,0 1 Innsatsområde 4: Styrings- og kunnskapsgrunnlag Forvaltning og drift av IPLOS-registeret Forv. Helsedir. 13,45 13,5 14,5 3, IPLOS innsending via NHN G Helsedir , Fastleger: Rapportering data om aktivitet og kvalitet (forprosjekt) U Helsedir. 1? 0,5 0,5 1 Innsatsområde 5: Personvern og informasjonssikkerhet 5.1 Nasjonale personverntjenester (ivaretas foreløpig under 2.2 og 3.3) Helsedir Norm for informasjonssikkerhet G Helsedir Innsatsområde 6: Standarder, terminologi og kodeverk 6 Drift og forvaltning (inkl. referansekatalog) Forv. Helsedir. 7, og 3.5 Standarder - nye og revisjon av eksisterende standarder - gjennnomgang og konsolidering av eksisterende meldingsstandarder G Helsedir. 11, (1) Standard for AMQP, gjenbrukbare informasjonskomponenter og utrede U Helsedir. 0,7 0 1,4 0 internasjonale standarder 6.2 (2) Standard for deling av klinisk dokumentasjon på tvers av virksomheter U/G Helsedir.?? 6.3 (1) Program for kodeverk og terminologi - Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi - Opplæring/e-læring og kvalitetsindikatorer på medisinsk koding - Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologier U Helsedir. 2, ,5 9,6 1,7 8, (2) Fastleger: Standardiserte mappingtabeller for Norsk Laboratoriekodeverk G Helsedir. 1 0,5 0,5 Innsatsområde 8: IKT-infrastruktur og felleskomponenter 8.0 Lønns- og driftsutgifter arkitektur og metode Forv. Helsedir. 18, (og Integrasjon/styrke samhandling U Helsedir ,5 15, ) - Målbilde og veikart for integrasjon - Operasjonalisere prioriterte områder for integrasjoner 2 - Styrke og modernisere elektronisk samhandling mellomlang sikt 8,3 Drift og forvaltning helseadministrative registre Forv. Helsedir Strakstiltak Adresseregisteret G Helsedir og 8.3 Helseadministrative registre U/G Helsedir Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers U Helsedir Samordning av PKI - eid (forprosjekt 2015) 2 - Tilgangskontroll (forprosjekt 2016) 8.8 Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor U/G Helsedir Sum totalt - tiltak i Helsedirektoratet divisjon e-helse 384,45 505,25 660,8 375,6 25,7 60,5 0,0 0,5 34,5 8,5 0,0 og IT Helsedirektoratet, øvrige divisjoner 3.6 Prio2 U/G Hdir - SP 0,4 0,7 0, Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift) G Hdir - SP 1,45 3,5 0,5 3, Spørre på pasientens fastlege G Hdir - FI Egenandelsspørring G Hdir - FI Felles meldeordning for uønskede hendelser i helsetjenesten (kartlegging) U/G Hdir - SP Estimeres i kartlegging Klinisk tilbakerapportering - pilot NPR (inkl. forvaltning) G Hdir - NPR 3,3 3, , Daglig oppdatert NPR U/G Hdir - NPR Privat- og forsikringsbaserte spesialisthelsetjenester U Hdir - NPR Prehospital strategisk satsing på data fra akuttmedisinsk kjede utenfor sykehus G Hdir - 1,15 2,1 1,65 2,1 FIDD/NPR Utredning av innhold i kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR) U Hdir - FI Økt detaljering og bedre kvalitet på ventelistestatistikken G Hdir - FI Ikke beregnetikke beregnet x Bedre datakvalitet på tvang G Hdir - FI Ikke beregnetikke beregnet x Fritt behandlingsvalg - rapportering G Hdir - NPR Ikke avklart Ikke avklart x Beslutningsstøttesystem for sykmeldere U Hdir - PH Datamodell for kliniske retningslinjer og prosedyrer G Hdir - AKOM Melding til koordinerende enhet i kommunen om behov for individuell plan U Hdir - PH Akuttmedisinsk kjede - utredning og utarbeidelse av nasjonalt målbilde for hele tjenesten U Hdir 0, Norsk helsenett 8.2 CPP/CPA - pilot G NHN 1,4 0,2 0, CPP/CPA - innføring G NHN Gjennomføring forutsetter tydeligere bestillig og samfinansiering fra kommunesiden Øremerkede midler, jf. takstforhandlinger mellom Dnlf og HOD Øremerkede midler, jf. takstforhandlinger mellom Dnlf og HOD Øremerkede midler, jf. takstforhandlinger mellom Dnlf og HOD Øremerkede midler, jf. takstforhandlinger mellom Dnlf og HOD Oppfølging av Riksrevisjonens rapport. Avsatt 30 mill i statsbudsjettet til utvikling av KHOR, ikke avklart hvor mye til IKT-utvikling 2015 konsolideringsår vedr. meldinger, utvikles og piloteres ikke nye meldinger 8.6 Høytilgjengelige tjenester G NHN Skytjenester (i første omgang fildeling) G NHN Nasjonalt testsenter (utvikling og drift/forvaltning) G NHN 5, :23 Side 1 av 2

25 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Nr Tiltak Fase i 2015 Tiltaks-eier/ ansvarlig Folkehelseinstituttet/Sekretariat Nasjonalt helseregisterprosjekt (foreløpig estimat) 2016 (foreløpig estimat) Hdir. divisjon EI Hdir. øvrige divisjone RHF/ NIKT HF KS/ KommIT FHI NHN Fastleger (Takstfor handling 4.2 Videreutvikling av hjerte- og karregisteret (utvikling) G FHI 1 Ikke avklart x edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret (utvikling webløsning og G FHI 1 2,5 7,5 2,5 2 pilotering) 4.2 og 3.1 Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret (målbildearbeid og utvikling) U FHI 0,9 Ikke avklart Ikke avklart x 2 Andre NUITs prioritering i 2015 Kommentar til prioritering i og 3.4 Revidert melding til Medisinsk fødselsregister (emfr) (ny melding) U FHI 1 Ikke avklart Ikke avklart 4.2 og 3.4 Moderniserign av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid) U FHI Ordinært budsjett Ikke avklart Ikke avklart x konsolideringsår vedr. meldinger, utvikles og piloteres ikke nye meldinger 4.2 Modernisering av smittevernregistrene - MSIS gruppe C (ny melding) G FHI Ordinært budsjett 2,5 Ikke avklart konsolideringsår vedr. meldinger, utvikles og piloteres ikke nye meldinger 4.1 Felles brukertjenester for nasjonale helseregistre (målbildearbeid) U FHI/sekr. NHRP 4.2 Informasjonsmodell for helsedata (målbildearbeid) U FHI/sekr. NHRP 4.2 Datautvekslingsløsning for nasjonale helseregistre (utvikling og pilotering) G FHI/sekr. NHRP 4.2 Målbilde for teknologiske fellesløsninger U FHI/sekr. NHRP 0,5 Ikke avklart x Ikke relevant 0,7 x Ikke avklart Ikke avklart x 4.3 Høyde- og vektdata fra helsestasjon -og skolehelsetjeneste (ny melding) U FHI Statens strålevern 4.3 Nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk U Strålevernet 0,5 Estimeres i 2014 x 1 Statens legemiddelverk 4.3 Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger G SLV 12,8 12, Interaksjonssøk i EPJ G SLV?? x 3 KS/KommIT 3.5 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten U/G KS/ KommIT 0,5 0,5 0,5 x Løsning ferdig utviklet hos SLV 3.5 Bedre samhandling om hjelpemidler (ny meldingsstandard) U KS/ KommIT konsolideringsår vedr. meldinger, utvikles og piloteres 3.5 Elektronisk melding mellom helsestasjon og tannhelsetjenesten G KS/ KommIT 4 ikke 2015 nye konsolideringsår meldinger vedr. meldinger, utvikles og piloteres ikke nye meldinger 3.5 Interaktiv henvisning og rekvisisjon (IHR) til kommunehelsetjenesten (pilotere meldingsstandard) Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 3.5 Utveksling av informasjon mellom helsetjenesten og NPE (ny meldingsstandard) U/G NPE Direktoratet for arbeidstilsynet 3.5 Elektronisk melding om arbeidsrelaterte sykdommer til Direktoratet for arbeidstilsynet G G KS/ KommIT Direktoratet for arb.tilsynet konsolideringsår vedr. meldinger, utvikles og piloteres ikke nye meldinger 2015 konsolideringsår vedr. meldinger, utvikles og piloteres ikke nye meldinger 2015 konsolideringsår vedr. meldinger, utvikles og piloteres ikke nye meldinger :23 Side 2 av 2

26 Vedlegg 5 Til: E-helsegruppen Kopi: Dato: Saksnr: 16/14 Fra: EIKE Saksbehandlere: Kari Jørgensen Ansvarlig: Rune Røren NOTAT Erfaringer fra utprøving av kjernejournal Helsedirektoratet gjennomfører nå evaluering av utprøvingen av kjernejournal i Trondheims- og Stavangerområdet. Evalueringen vil bli oppsummert i en egen rapport innen utgangen av november Evalueringen har definert en rekke forutsetninger som må være oppfylt for nasjonal innføring. Der hvor evalueringen ikke viser et tilfredsstillende resultat påpekes nødvendige tiltak. Evalueringsarbeidet er ikke sluttført, men kan vise til noen sentrale resultater/erfaringer: Forutsetninger for nasjonal innføring Overordnede rammebetingelser: - Kjernejournal følger lover og regler - Kjernejournal ivaretar personvern og informasjonssikkerhet - Innbygger har tillit til kjernejournalløsningen - Kjernejournal må oppleves som nyttig - Kjernejournal må ivareta pasientsikkerheten Organisering og gjennomføring av nasjonal innføring: - Helsedirektoratet er innrettet og klar for nasjonal innføring av kjernejournal - Sentrale samarbeidsaktører er innrettet og klar for nasjonal innføring av kjernejournal Funksjonalitet i kjernejournal: - Kjernejournal gir tilgjengelighet til livsviktig helseinformasjon - Kjernejournal har god nok datakvalitet - Kjernejournal er brukervennlig for helsepersonell og innbygger Foreløpige resultater og tiltak Kjernejournal ivaretar alle forutsetningene, men det vil bli iverksatt tiltak for: - Opplysninger som det ikke er bruk for i KJ skal fjernes (døde personer). Funksjonaliteten produksjonssettes i november Varslingsfunksjon ( til innbyggere) utvikles. Denne kan benyttes til å varsle om at innbygger har fått opprettet kjernejournal. - KJ oppleves som nyttig (74 % av helsepersonell mener at KJ kan bidra til å redde liv), men tiltak må iverksettes for å oppnå økt bruk. Helsedirektoratet og sentrale samarbeidsaktører er klar for nasjonal innføring. - Det er nødvendig med en tett dialog med EPJ leverandørene for å sikre at nye virksomheter har teknisk forutsetning for å ta i bruk løsningen. Funksjonaliteten i kjernejournal er god, men noen tiltak fremkommer: - Spørreundersøkelsen for helsepersonell viser klare ønsker om økt innhold i KJ. (Referanse til epikriser og bedre pålogging). Utredning pågår. - Datakvaliteten er i hovedsak god, men Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep 0031 Oslo, Besøksadresse Universitetsgata 2 Telefon: Telefaks Org.nr postmottak@shdir.no

27 Prosjekt: Kjernejournal Innføring kjernejournal: - Forankringsstrategi og samhandling fungerer og skalerer - Opplæringsstrategi fungerer og skalerer - Informasjonsstrategi fungerer og skalerer - Teknisk tilrettelegging fungerer og skalerer Teknisk løsning: - Løsningen har god nok ytelse og kan skaleres nasjonalt - Løsningen er tilstrekkelig robust og kan skaleres nasjonalt - Løsningen er sikker og kan skaleres nasjonalt - Løsningen har ingen alvorlige tekniske feil Forvaltning av kjernejournal: - Forvaltningsapparat er etablert og skalerer - 1.linje support er etablert og skalerer - Beredskap for håndtering av hendelser er etablert og skalerer - Endringshåndtering er etablert og skalerer - Prosesser for å avdekke snoking er etablert - Drift (NHN) operativt og klar for skalering legemiddelinformasjonen er ikke komplett. Utredning av kortsiktige tiltak pågår. Forutsetningene for innføring er ivaretatt, men antall brukere (helsepersonell) er ikke optimal. - Tiltak for å øke bruken av KJ for helsepersonell må iverksettes (for pålogging og registrering av kritisk informasjon). - Innføringsteamet må kunne skalere for økt innføringstakt (rekruttering av ressurser) Alle forutsetningene for teknisk løsning er ivaretatt, men noen tiltak må følges opp: - Løpende vurdering av sikkerhet for hver ny leveranse (ROS analyser med tilhørende tiltak) - Løpende kontroll og oppfølging av feil for prioritering og retting. - Sikre kontinuitet på kompetanse og ressurser Forutsetningene for forvaltning er ivaretatt for nasjonal innføring, men noen sentrale tiltak må iverksettes: - Sikre finansiering av forvaltningen etter hvert som ansvaret blir større. Dvs. sikre nok ressurser for forsvarlig drift og forvaltning. - Etablere reservedrift (for å sikre oppetid på løsningen) når KJ innføres nasjonalt. Side 2/2

28 Vedlegg 6 TIL: E-helsegruppen FRA: Sekretariatet for Nasjonalt helseregisterprosjekt ved FHI og SKDE DATO: NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT STATUS OG PLANER FOR BAKGRUNN Nasjonale helseregistre er nødvendige for helseovervåking, beredskap, forskning og kunnskapsutvikling, kvalitetssikring og forbedring av tjenestetilbudet. Det finnes i dag 17 sentrale helseregistre, deriblant Dødsårsaksregisteret, Medisinsk fødselsregister, Meldesystemet for infeksjonssykdommer og Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser i Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norsk pasientregister i Helsedirektoratet, samt Kreftregisteret i Oslo universitetssykehus HF. Det finnes om lag 200 medisinske kvalitetsregistre, hvorav 47 har offisiell status som nasjonale. Helse- og omsorgsdepartementet igangsatte i 2008 et omfattende arbeid med å modernisere og samordne de sentrale helseregistrene og de medisinske kvalitetsregistrene i Norge (Nasjonalt helseregisterprosjekt). Målene er nedfelt i den tiårige strategien for helseregisterfeltet som ble vedtatt våren Strategien legger til grunn at helseregistrene skal være et vesentlig virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Strategien følges opp gjennom toårige handlingsplaner som skal sørge for nasjonal koordinering av feltet og utvikling i felles retning. Gjeldende handlingsplan for ble vedtatt i E-helsegruppen i mai 2014, se Øremerkede midler til arbeidet bevilges over kapittel 782 i statsbudsjettet. Bevilgningen for 2015 er foreslått økt med 30 mill. kroner til utvikling av kommunalt helse- og omsorgsregister. Utdrag fra Prop. 1 S ( ), kapittel 782: (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2013 Saldert budsjett 2014 Forslag Spesielle driftsutgifter Tilskudd Sum kap

29 Vedlegg 6 2. STRATEGI OG HOVEDGREP Selv om arbeidet med modernisering og samordning av helseregisterfeltet har gitt viktige resultater de senere årene, gjenstår det fortsatt store utfordringer. Infrastrukturen i flere av de etablerte registrene er umoderne, og nye teknologiske løsninger er i begrenset grad tatt i bruk. Mange av registrene er ikke godt nok oppdatert, og flere av kvalitetsregistrene har fortsatt for lav nasjonal dekningsgrad. Det er store variasjoner i kvaliteten på dataene og det er krevende å koble informasjonen fra ulike registre sammen. Det er særlig behov for bedre data om primærhelsetjenesten for å vurdere kvaliteten på tjenestene og understøtte samhandlingsreformen. Visjonen i Nasjonalt helseregisterprosjekt er at Norge i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand. På lang sikt krever dette en ny IKT-arkitektur for helsesektoren, som gjør at vi i størst mulig grad kan basere oss på systematiske analyser av rutinemessige innsamlede data og unngå merarbeid i forbindelse med innrapportering. Dette betinger at journaldata struktureres i større grad enn i dag og at det benyttes felles nasjonale innholds- og begrepsstandarder (informasjonsstandarder). Slik utvikling i retning av sømløs innrapportering til helseregistrene fordrer at teknologiske løsninger for helseregistrene samkjøres med løsninger for helsesektoren som helhet. Derfor er målene for Nasjonalt helseregisterprosjekt forankret i de overordnede målsetningene for det nasjonale E- helsearbeidet, jf. Meld. St. nr. 9 ( ). Én innbygger én journal: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning På kort til mellomlang sikt, legger strategien opp til følgende grep: - Hovedgrep 1: å konsolidere helseregistrene innenfor ulike fagområder, i den såkalte fellesregistermodellen («samle registrene i klynger innenfor ulike fagområder») - Hovedgrep 2: å ta i bruk en økende grad av enhetlige og felles teknologiske løsninger («velge likere tekniske løsninger») Det er et mål at det skal finnes fellesregistre som omfatter alle store sykdomsgrupper og behandlingsformer med overlappende pasientgrupper. Målet er å etablere godt koordinerte registre med sterk faglig forankring og infrastruktur, samt å unngå mange til dels overlappende registre i kombinasjon med store kunnskapshull. Dette vil også ivareta personvernet ved at man unngår unødig duplisering av data. Fellesregistrene vil danne noen nasjonale skritt mot et moderne kunnskapssystem og redusere risikoen for manglende gjennomføring av det fremtidige målbildet. Utviklingen av nye fellesregistre og flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre vil foregå parallelt. Bruk av felles teknologiske løsninger skal redusere den tekniske kompleksiteten i feltet, effektivisere innføringsløp og forvaltning, og muliggjøre enhetlige og gode løsninger rettet mot 2

30 Vedlegg 6 de ulike brukergruppene. Moderne helelektroniske løsninger vil også mulighet til å videreutvikle informasjonssikkerheten og bygge inn nye personvernløsninger, som systemer for tilgangskontroll, logging og sporing osv. Målbilde for Nasjonalt helseregisterprosjekt Blå søyler: Fellesregistre Gule Søyler: Medisinske kvalitetsregistre Oransje sirkler: Felles løsninger for innrapportering Grønne sirkler: Felles løsninger mot brukergrupper Følgende satsingsområder er spesielt prioritert i handlingsplanen for : Fortsatt satsing på resultater fra medisinske kvalitetsregistre Nye brukertjenester for forskere, publikum og helse- og omsorgstjenestene Forenkling av innrapporteringen til helseregistrene Forenkling og harmonisering av regelverket Legge grunnlag for et nytt helseregister for kommunale helse- og omsorgstjenester Innhenting av data om legemiddelbruk i institusjoner (bl.a. sykehus og sykehjem) Innføring av elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Registerdata for psykiske lidelser og rus, samt andre området der det mangler kunnskapsgrunnlag 3