GENERALSEKRETÆREN. Advokat bladet. Måtte ta et initiativ

Transkript

1 LEDEREN Advokatforeningen vil sterkt protestere mot en slik tilhardning av samarbeidsklimaet mellom anklagersiden og forsvarersiden. Side 64 GENERALSEKRETÆREN Med tilfredshet registrerer vi at Advokatforeningen inviteres inn på nye arenaer i samfunnsdebatten. Side 65 REDAKTØREN Sommerens stormkast mot advokatstanden ble møtt av et modig Hovedstyre som gikk offensivt ut. Side 65 Advokat bladet Nr årgang Måtte ta et initiativ Vi hadde i realiteten valget mellom å ta et initiativ, eller la andre bestemme over oss, sa Advokatforeningens leder Anders Ryssdal da representantskapet holdt sitt høstmøte i Oslo. Flere enkeltepisoder der advokaters rennomè fikk gjennomgå, gjorde at Hovedstyret måtte aksjonere raskt. Representantskapet ga ros og anerkjennelse til Hovedstyret for å ha vist initiativ og handlekraft. Flere historiske vedtak ble gjort: Advokatforeningen åpner for å oppheve prosessmonopolet Advokater pålegges å levere skriftlig oppdragsbekreftelse Det opprettes en forbrukervennlig advokatportal på nett Det skal arbeides for å fjerne moms på pro bono arbeide Gatejuristen Side Bønn fra Shirin Ebadi Jeg ber Den Norske Advokatforeningen om å beskytte den iranske advokatforeningens uavhengighet og protestere mot at iranske domstoler skal gi advokatbevilling, sa fredsprisvinner Shirin Ebadi da hun deltok på en konferanse i Oslo. Side 4 6 Utenlandske advokater Waseem Ayub vil bli den første pakistanske advokat som åpner egen praksis i Norge. Men hvordan er det for utenlandske advokater å praktisere her? Side Rusavhengige trenger assistanse på sine egne premisser, sier jusstudent Cathrine Moksness, som har fått midler til prosjektet Gatejuristen. Side Side gratis advokattimer Medlemsblad for Den Norske Advokatforening OPPLAGSKONTROLLERT

2

3 INNHOLD NR 10 NOVEMBER 2004 REDAKSJONEN AVSLUTTET 16. NOVEMBER NYTT Shirin Ebadi i Oslo Ny asylpakke en gavepakke til advokatene Seminar om straffesakskjeden 9 Utlendinger i norsk jus: Ebrahim Taleghani, Iran Waseem Ayub, Pakistan Udo Hüschens, Tyskland Få starter praksis i hjemlandet...16 Hvem kan kalle seg Høyesterettsadvokat? Anbudskonkuranser Folk i fokus: Terje Rognlien Gatejuristen UIA-kongress i Geneve Hamsun-dommen TV-aksjonen Farsund-seminaret PROFILEN Rikke Lassen NETTNYTT 36 Datakriminalitet bedømt som skadeverk Utlendingslovutvalgets utredning Endring i tomtefesteloven og tomtefesteforskriftene,, Et kompromiss er fullkomment når begge parter får det de vil ha Edgar Faure TEMA Jul i advokatfirmaene BØKER Mange liv, av Annæus Schjødt DEBATT Hjerterom for hvem Nok er nok Tar kriminalpolitikken på alvor 59 Gebyrøkning Dårlig korrektur FASTE SPALTER Representantskapet Møter Grønne sider Lederen Generalsekretæren Redaktøren Nytt om navn Medlemsnytt JUS-LIGHT Om og av advokater og 50 år siden Annonse-index...70 ANNONSER JU -NYTT Hva er å anse som tomt til bustadhus Hemmelig tillegg til kjøpesummen Kjennelse om vitneforbudet Ikrafttredelse nye lover ADVOKATBLADET Redaktør: Marit Aschehoug Adresse: Kr.Augustsgate Oslo Telefon: Telefax: Mobil: epost: advokatbladet@jus.no Annonser: Lillen Meinich Jacobsen Lillevannsveien 37 D 0788 Oslo Telefon: Telefax: epost: l.m.jac@online.no Annonsepriser: 1/1 side farger kr 1/1 side s/hv kr 1/2 side farger kr 1/2 side s/hv kr 1/4 side farger kr 1/4 side s/hv kr Prisene er eks. mva og materiellutgifter. Spesiell plassering avtales mot pristillegg. Redaksjonsråd: Cecilie Lysjø Jacobsen, Steinar Mageli, Knut Skaslien og Cato Schiøtz Abonnement: Advokatforeningens medlemmer får tilsendt bladet gratis. Bladet utgis 11 ganger i året bortsett fra i juli, ca. den 15. hver måned. Abonnement 450 kr pr. år Enkeltblader 45 kr pr. stk. Tillegg for sending i Norden 45 kr pr. år.tillegg for sending utenfor Norden 225 kr pr. år Studentab. 250,- kr pr. år. Bladet kan bestilles fra Advokatforeningens sekretariat: Karin Thoresen, tlf kt@jus.no Sekretariatet: Den Norske Advokatforening Kr.Augustsgate 9, 0164 Oslo Tlf Fax Merete Smith, generalsekretær, ms@jus.no Ove Vigdal, administrasjonssjef, ov@jus.no Elisabeth Wille, rådgiver, ew@jus.no Margrethe Ellingsen,rådgiver me@jus.no Birgit Maagaard, rådgiver bm@jus.no Sigrid Elsrud, infosjef, se@jus.no Trykkeri: PDC Tangen, 1930 Aurskog Tlf jaj@pdctangen.no Fileflow: tjenester Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg. Advokatbladet betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form i egne eller andre databaser som Advokatbladet har avtaler med. Det innebærer også publisering på internett og lignende. OPPLAGSKONTROLLERT Advokat bladet november

4 Norske advokater kan uavhengigheten i Iran Har den iranske advokatforeningen støttet din kamp for menneskerettigheter? Spørsmålet fikk nobelprisvinner og advokat Shirin Ebadi til å reagere og be om hjelp fra norske kolleger. Tekst og foto: Marit Aschehoug Å kunne være en uavhengig advokat er ett av problemene vi har i dagens i Iran, sa Shirin Ebadi. Vi etablerte en iransk advokatforening for mange år siden. Men i fjor begynte den dømmende makt å gi advokater bevilling. Dette er svært forunderlig, fordi en advokat som får sin bevilling fra domstolene, og som er nødt til å gå til retten en gang i året for å få SHIRIN EBADI I OSLO denne fornyet, mister sin uavhengighet, påpekte Ebadi. Advokatene er i ferd med å miste sin profesjonelle uavhengighet i Iran. Derfor ber jeg Den Norske Advokatforening om å beskytte den iranske advokatforeningens uavhengighet og protestere mot at iranske domstoler skal gi advokatbevilling. Advokat Shirin Ebadi var invitert til Norge for å delta på konferansen "Activists under Attack Defending the Right to be a Human Rights Defender". Konferansen samlet menneskerettsaktivister fra hele verden og fant sted i det nye norske Menneskerettighetshuset i Oslo. Trenger hjelp Vi har to typer advokater i Iran nå, fortalte Ebadi. En gruppe som består av slike som meg, som har fått sin bevilling fra advokatforeningen, og en gruppe som har fått sin bevilling fra den dømmende makt. Det er derfor vi trenger hjelp fra norske kolleger for å beskytte iranske advokaters uavhengighet. Shirin Ebadi advarte mot at iranske advokaters uavhengighet var truet. Myndighetene ønsker å oppnå at advokatene skal pekes ut av samme organ som velger dommere, understreket advokat Ebadi. Dette spørsmålet åpner vide perspektiver på spørsmålet om rettssikkerhet, sa ordstyrer Bernt Hagtvedt. Er det plass til uavhengige og selvstendige rettssystemer? Stalin hadde en av verdens mest demokratiske grunnlover under sitt regime. Ofte ønsker totalitære regimer å fremstå som land med respekt for loven. Kan da loven brukes som et pressmiddel til å praktisere loven også? Dette er et vesentlig spørsmål, ikke bare for advokater, men for alle som er opptatt av demokrati og menneskerettigheter, sa han. Hvor er de internasjonale advokatorganisasjonene? Shirin Ebadi fremhevet i sitt hovedinnlegg på konferansen at det er fullt mulig å kom- VI KAN SPANIA! Tlf.: Fax: WEB: advokater@barfod.es Barfod Advokater S.L. Barfod Eiendomsmegling S.L. Kontorer: Costa Blanca Albir Torrevieja Costa del Sol Fuengirola 4 november 2004 Advokat bladet

5 hjelpe oss å bevare,, binere islam og demokrati og at hennes rolle var å kjempe for demokratiet, ikke være en politisk aktør. Ikkedemokratiske regimer kan ikke gjemme seg bak islam, sa hun. Hun mente at menneskerettsforkjempere er viktige i dialogen mellom landene. Derfor må vi kjempe for ytringsfrihet og at de får bedre arbeidsvilkår og bedre sikkerhet. Hun fortalte om journalister i Advokat Shirin Ebadi var invitert til Norge for å delta på konferansen "Activists under Attack Defending the Right to be a Human Rights Defender",. som fant sted i det nye norske Menneskerettighetshuset i Oslo. For 20 år siden var det ingen som fikk vite det om en menneskerettforkjemper ble kastet i fengsel Iran som sitter fengslet på lange fengselsdommer med umenneskelige vilkår. Ebadi påpekte viktigheten av internasjonale nettverk og offentlighet omkring kampen for menneskerettigheter. Hun ønsket seg et menneskerettshus i Iran, slik som det finnes i Norge og en rekke andre steder. Dører og vegger kan ikke snakke og heller ikke forsvare menneskerettene, men det kan skape trygge rammer og møtesteder for forkjemperne, sa hun. For tyve år siden var det ingen som fikk vite det om en menneskerettforkjemper ble kastet i fengsel. Men i dag vet alle det, takket være gode nettverk. Konferanse Det internasjonale nettverket av Menneskerettighetshus, Human Rights House Network, feirer ti års jubileum i år. Det var derfor nettverkets sekretariat, den norske stiftelsen Human Rights House Foundation (HRH), arrangerte konferansen som retter søkelyset mot forverringen av menneskerettighetsforkjemperes sikkerhet og arbeidsvilkår. Nobelprisvinner Shirin Ebadi, menneskerettighetsforkjempere fra HRH's Advokat bladet november

6 Torbjørn Jagland deltok i panelet sammen med Marianne Dahle, tolken Nina Zandjani og Bernt Hagtvedt. SHIRIN EBADI I OSLO internasjonale nettverk av Menneskerettighetshus, politikere og internasjonale eksperter deltok på konferansen. Innbrudd Natt til søndag 26. september ble den bosniske Helsingforskomiteens kontor i Menneskerettighetshuset i Sarajevo utsatt for tyveri. Gammelt datautstyr med komplette arkiver og dokumentasjon ble stjålet. Nyere utstyr ble ikke rørt. Tyveriet antas å ha politiske motiver og settes i sammenheng med lokalvalget i Bosnia Hercegovina. Menneskerettighetshuset i Sarajevo har hatt en nøkkelrolle ved tidligere valg bla gjennom arbeid med valgobservasjon. En nylig fremlagt rapport fra International Helsinki Federation for Human Rights om menneskerettighetforkjemperes vilkår i Tsjetsjenia og Ingusetsia dokumenterer stadig forverring av sikkerhet og arbeidsvilkår. Urovekkende Vi får daglig urovekkende meldinger fra vårt internasjonale nettverk av menneskerettighetsforkjempere, sier Maria Dahle, daglig leder for Human Rights House Foundation, og fortsetter: Tendensen til forverring av menneskerettighetsaktivisters sikkerhet og arbeidsvilkår er klare og dokumentert av mange, blant andre av FNs spesialrepresentant for menneske-rettig-hetsforkjempere. Aktivister trues til taushet. Mange steder gjøres deres arbeidsforhold svært vanskelige enkelte steder tvinges de under grunn med sin virksomhet. Det er svært bekymringsfullt. Trusselen mot menneskerettighetsaktivisters sikkerhet er en trussel mot demokratiet, sier Dahle som håper konferansen vil bidra til å skape større oppmerksomhet omkring situasjonen og hva som må gjøres for å snu utviklingen: Innledere og deltakere på konferansen vil ta del i diskusjoner om hvilke metoder og strategier som foreligger eller kan utvikles med henblikk på å bedre situasjonen. Vi vil også ha et særlig fokus på hvilken rolle Norge kan og bør ha som beskytter av aktivistenes arbeid, avslutter Dahle. Etablert i 1983 Fast underleverandør til Justisdepartementet 15 ansatte 7 statsautoriserte translatører, derav 1 jurist Rutiner for kvalitetssikring Rask levering Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B, Postboks 266 Sentrum 0103 OSLO Telefaks Telefon E-post: anne@apropos-translator.no Internett: 6 november 2004 Advokat bladet

7 Ny asylordning er en gavepakke Asylsøkerne er de eneste som vil lide under det lite gjennomtenkte systemet som innføres fra årsskiftet. Asyladvokatene får ikke mindre arbeid når vi ikke lenger automatisk skal bistå ved ankomst. Det blir nok å gjøre med klagene på avslag, og kynisk sett kan bortfallet av juridisk bistand i første instans bli økonomisk fordelaktig for oss. Tekst og foto: Ola Hesstvedt Man kan ikke nekte folk en advokat som de selv betaler. Da gjelder ikke de offentlige satsene, sier advokat Arild Humlen, som leder lovutvalget for asyl- og utlendingsrett i Advokatforeningen. Han tror at ganske mange som søker asyl i Norge vil ha råd til å betale mange advokattimer til full sats for å få best mulig hjelp. Han tror at myndighetene vil oppleve at overraskende mange kommer til å bruke sin rett til å kreve å få komme i kontakt med en advokat straks. Når personer betaler kroner for å få hjelp til å komme til Norge, er det sannsynlig at de kan klare kroner til av egne eller andres midler til advokatbistand. Lar vi oss engasjere på privat grunnlag, så kan vi ta mer i betaling. Vi kan bruke ordinære timesatser og jobbe så mye vi vil. Kynisk sett en gavepakke til advokatene! De ressurssterke med penger og forbindelser får da fordelen av juridisk bistand straks til å levere en Administrasjonssystem for advokatkontorer Lett å lære Lystbetont å bruke Mer orden Mer komplett enn andre Effektiviserer rutiner Dynamiske maler Informasjon hurtig tilgjengelig For de største og de minste Alle liker Datalex Mer informasjon om Datalex finner du på: Datalex har i mange år vært et uvurderlig administrasjonsverktøy for mange advokatkontorer Datalex bidrar til kraftig effektivisering av alle rutiner, til organisasjonsutvikling og kvalitetssikring av virksomheten Datalex har kunder over hele landet og har vist at systemet dekker administrative rutiner på en suveren måte Saksoppfølging og erfaringsarkiv Time- og omkostningsregnskap Kalender / oppgaveoppfølging Dokumenthåndtering med lynraske fritekstsøk på alle dokumenter Dokumentstyring med maler Integrasjon med Word, Excel og Outlook Bibliotek Komplett regnskap med alle rapporter, purringsrutiner og elektroniske bankrutiner Mulighet for å føre et ubegrenset antall regnskap Bobestyrelse (forvaltning av fordringsmassen og regnskap) Eiendomsforvaltning Dannor as, Postboks 2485, 0202 Oslo Tlf: E-post: office@dannor.no - for en bedre hverdag Advokat bladet november

8 best mulig asylsøknad. Alle de andre må nøye seg med informasjon fra ukvalifiserte rådgivere som ikke har taushetsplikt og som ikke har lov til å besvare de viktigste spørsmålene deres ved ankomst. Sakene deres kan da fort komme på feil spor. Systemet i Norge blir tilfeldig på noe som er livsviktig for mange tusen mennesker, beklager Humlen. ASYL- ADVOKATENE Ingen taushetsplikt Informatørene fra frivillige organisasjoner som tar over rådgivningen etter ankomst kan lett bli lovbrytere, mener den erfarne asyladvokaten. Han har målbåret Advokatforeningens protester mot å vente med advokatbistand til søkerne klager på avslag. Det problematiske ved at saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet selv kan definere hvem som er åpenbart grunnløse asylsøkere utfra skjønn, er blitt tilsidesatt for å øke effektiviteten. Informatørene skal informere individuelt, men har ikke lov til å bevege seg inn i rettshjelpvirksomhet. Da blir det kvakksalveri. Jeg ser ingen forskjell på individuell bistand og rettshjelp overfor mennesker i en så spesiell situasjon som asylsøkerne Den nye ordningen: Klager fra antatt grunnløse asylsøkere: 3 advokattimer. Dublin-sakene der det er aktuelt med tilbakesendelse til EU/EØS-land: 2 advokattimer ved klage og 3 timer til ved utsatt iverksettelse. Andre saker: 5 advokattimer. Hvis det blir personlig møte i Utlendingsnemnda: 5 advokattimer til. Enslige, mindreårige: 3 advokattimer straks, 5 timer i andre instans og mer ved behov. Man vurderer en praksis som legger til rette for raskere, men fortsatt individuell saksbehandling overfor asylsøkere fra land med et stort antall avslag. Prognose for 2005: asylsøkere til Norge. er i rett etter ankomst. De er ikke spesielt opptatt av klima, geografi, norske samfunnsforhold eller hvor de skal bo, og det er ikke veldig mye mer en informatør kan snakke om før han eller hun risikerer å bli lovbryter. Asylsøkerne vil naturligvis vite hva det er viktig å legge vekt på i søknaden om å få opphold. De vil vite hva som er relevant og hva som er mest grunnleggende. Faren for overgrep fra egen familie kan danne grunnlag for asyl. Taushetsplikt Dette er en juridisk problemstilling innenfor flyktningeretten, og enhver søker som mener seg forfulgt på denne måten trenger råd. Det kan ikke informatøren gi. Informatøren kan gå videre med opplysninger om mistanke om for eksempel deltakelse i en gerilja, noe som kan diskvalifisere for beskyttelse. Helseopplysninger spiller en vesentlige rolle i vurderingen av en søknad, informatøren har ikke taushetsplikt. Det har derimot advokaten, som skal være på klientens side uten forpliktelser overfor myndighetene. Vi orienterte UDI om informantenes problematiske rolle, og svaret vi fikk forundret meg. De sa at de forutsatte at de frivillige organisasjonene selv klarer å trekke opp disse linjene. Det ser ikke jeg at de kan klare, sier Arild Humlen. Papirhjelp Et annet og viktig arbeid som asyladvokatene utfører er å skaffe papirer på klientenes vegne. Ingen forfulgte reiser ut med kompromitterende papirer, slik informasjon må innhentes i ettertid. UDI har ikke noe apparat til å gjøre dette. Det er helt åpent hvem som skal ivareta denne oppgaven fra 1. januar. På meg virker det som om myndighetene har villet fjerne advokatene fra første instans uten å ha et godt alternativ. Negativ omtale av enkeltadvokater som ble beskyldt for å gjøre en for dårlig jobb kan ha forpestet hele synet på asyladvokatbistanden. Muligens var det noe i dette, men hva så med det store flertallet advokater som har gjort en kvalitetsjobb. Tenk på alle som har fått god bistand. Istedenfor å styrke kvaliteten etter kritikken før 2003, får vi nå en nedbygging av noe som er blitt bra. Men dere kommer jo inn i andre instans? Ja, hvis asylsøkeren klager på avslaget, kommer vi inn, og jeg tror at landets ca. 120 asyladvokater får like mye å gjøre som nå. Fra 1. januar 2003 har vi hatt en strukturert og god ordning. Jeg vil si at ordningen har fungert glimrende og akkurat slik asyladvokatene ønsket seg og etterlyste. Vi er ikke fornøyd med stykkprisrammene, men det er en annen sak. Personlig møte med advokat dagen etter ankomst er en rettssikkerhetsgaranti. Nå tar dette slutt, og vi går tilbake til et system som vi ønsket oss vekk fra fordi vi kom altfor sent inn i sakene. Nå skal ingen få bistand straks bortsett fra kategorien sannsynlig enslige under 18 år, og det beklager jeg på det sterkeste, sier han, og fortsetter: Jeg kjenner ikke til at andre land i EØSområdet venter med advokatbistand til andre instans bortsett fra Danmark. Men i Danmark har flyktningehjelpen hatt 60 advokater til å gjøre denne jobben i 20 år, frie advokater kommer inn i andre instans.hvis meningen er å skremme flest mulig fra å søke asyl i Norge, må det være legitimt at andre land gjør det samme. Det er åpenbart at ansvaret i Flyktningekonvensjonen undergraves, sier Arild Humlen. IKKE GLEM REGNSKAPET! HØY KOMPETANSE OG GOD SERVICE HOS VEST ØKONOMISERVICE Tor S. Kildal Autorisert regnskapsfører Statsautorisert revisor Tlf.: mobil: e-post: tor@kildal.no 8 november 2004 Advokat bladet

9 Det skal lønne seg å tilstå Nesten 60 prosent av påtaleavgjorte forbrytelser fører til tilståelsesdom i Sør-Trøndelag, mot ca. 15 prosent i Oslo. For landet som helhet utgjør tilståelsesdom ca. 35 prosent. Seminar om straffesakskjeden Samhandling i straffesakskjeden myte eller realitet? var ett av temaene da noen av landets fremste advokater, påtalemyndighet og politi var samlet på Royal Garden i Trondheim. Arrangør var Domstoladministrasjonen i samarbeide med Justisdepartementet. Justisminister Odd Einar Dørum åpnet seminaret. Også tilståelsesdom var et tema som opptok forsamlingen, samt det frie forsvarervalg et nødvendig hinder for en effektiv saksavikling? Tekst og foto: Greta Dalen STRAFFESAKS- KJEDEN Tallene, som er fra i fjor ble offentliggjort av Riksadvokaten på et seminar om straffesakskjeden i Trondheim, arrangert av Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet. For første halvår i år ser det ut til at det er avsagt flere tilståelsesdommer. Det er en flott jobb som er gjort i Sør-Trøndelag, sier justisminister Odd Einar Dørum og riksadvokat Tor-Aksel Busch i en kommentar til Advokatbladet. I Sør-Trøndelag har en klart å samhandle godt mellom politi, advokater og påtalemyndigheten, det har ført til en relativt høy andel av forenklet pådømmelse, sier assisterende riksadvokat Hans-Petter Jahre. Han understreker imidlertid at det er kan være mange ulike årsaker som gjør at Oslo ikke har flere tilståelsesdommer. De har mye å lære av sørtrønderne, understreker han. Målet fra Riksadvokaten er å få til en enklere og raskere saksbehandling som fører til tilståelsesdom. Nå vil vi gi nærmere instrukser til påtalemyndigheten rundt om i landet om hvordan de skal gå fram for å flere tilståelsesdommer, sier Jahre. Kjent blant de kriminelle Det var en gledelig overraskelse at vi i fjor fikk hele 60 prosent tilståelsesdommer. Vi har satt fokus på samhandling mellom påtalemyndigheten, advokater og politi, forteller tingrettsdommer Tor Langbach. Vi prøver å være proaktive og er ofte i dialog både med politiet og forsvarerne om betydningen av å få en forenklet behandling. Samtidig har vi synliggjort overfor de kriminelle at det skal lønne seg å tilstå. Det er kjent sak blant det kriminelle miljøet i Flott jobb som er gjort, sier justisminister Odd Einar Dørum og riksadvokat Tor-Aksel Busch etter at det er avlagt lere tilståelsesdommer i i Sør-Trøndelag. Trondheim at kan få tilståelsesrabatt. Ved Trondheim Tingrett har vi flere eksempler på at kan ta noen timer fra en tilståelse foreligger til det er avsagt en tilståelsesdom. Og da er vi effektiv. Som regel er strafferabatten en tre del, men det står ikke noe i loven om hvor stor rabatten kan gi. Ved å få til en forenklet behandling frigjør vi masse ressurser, understreker Tor Langbach. Må få til samarbeide i Oslo Jeg kan ikke si til mine klienter at det lønner seg å tilstå slik at de får en tilståelsesdom. Vi har ikke den samme samhandling mellom politi, påtalemyndigheten og oss advokater i hovedstaden, sier advokat Frode Sulland. Han understreker imidlertid at kriminalbildet er mer sammensatt i Oslo enn i resten av landet, men det forhindrer ikke at aktøren kan samarbeide bedre, slik at tiltalte i tigerstaden får de samme rettighetene som tiltalte for eksempel i Sør-Trøndelag. Forsikringsmegler og risikorådgiver for advokater Marsh Norway AS Advokat november august bladet

10 Erfaren iransk jurist Jeg synes at både Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatforeningen bør føle et ansvar for en utenlandsk advokat som kommer hit. Et ansvar for å vise meg veien. Jeg er en ubrukt ressurs, sier Ebrahim S. M. Taleghani, som kom til Norge og Hamar fra Iran i 2000 med 20 års juridisk praksis i bagasjen. UTLENDINGER I NORSK JUS Tekst og foto: Ola Hesstvedt Den 48 år gamle iraneren har nettopp fått norsk statsborgerskap, men han kommer ikke videre med sine forhåpninger om å få bruke sin utdannelse og erfaring i sitt nye hjemland. Taleghani viser frem papirer på at han har tatt språkopplæring i norsk med godt resultat. Etter at norskopplæringen var fullført i januar, har jeg dessverre ikke kommet videre. Jeg fikk tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å praktisere iransk og internasjonal rettshjelp i Norge, men det er til liten nytte når det nesten ikke finnes oppdrag. Det bor iranere i Norge, og de fleste er norske statsborgere. Bare fire fem familier bor her i Hamar. Jeg har hatt to tre oppdrag i tingretten i Oslo som sakkyndig på iransk lov og iranske rettsdokumenter. Jeg har også hatt noen oppdrag som persisk tolk. Men ett beskjedent oppdrag i gjennomsnitt per måned er jo ikke nok til å finansiere oppstart av en praksis og utgiftene til et kontor, sier han til Advokatbladet. Ikke flyktning Ebrahim Taleghani kom ikke til Norge som flyktning, han kom hit av kjærlighet. Kjærlighet til en iransk kvinne som reiste til Norge som asylsøker sammen med sin eksmann for 14 år siden. Hun kom til Teheran der jeg arbeidet som advokat for å få tillatelse til skilsmisse og tok kontakt med meg. Vi ble glade i hverandre, og jeg valgte å følge med til Norge der hun hadde sitt arbeid som morsmålslærer og sin tilhørighet til Hamar. Jeg hadde tro på at min bakgrunn ville gi meg muligheter som jurist i Norge, men så langt er jeg FORENEDE TRANSLATØRER A/S Translatørbekreftede oversettelser til og fra engelsk, fransk og tysk av juridisk, kommersielt, teknisk og annet fagstoff. Vi besørger også oversettelser mellom ovennevnte språk og de fleste andre utbredte språk ved kompetente translatørforbindelser i utlandet. Statsautoriserte translatører: PHILIP SHEPHARD ROBERT LOVERING BETTY J. GJESSING MITI MITI MITI ENGELSK ENGELSK ENGELSK GUNHILD BAIER NILSEN MSTF TYSK BENTE HEILL KLEVEN MSTF FRANSK Telefax Kongensgt Oslo Sentralbord post@forenede.no 10 november 2004 Advokat bladet

11 kommer ingen vei blitt skuffet. Taleghani tok juridisk embetseksamen i Iran mens det fremdeles var monarki i landet. Jus i Iran tok seks år, han klarte det på fire og et halvt. Landets lovverk var tuftet på fransk og engelsk rett, studentene leste internasjonal rett, og han synes det er beklagelig at hans utdannelse vurderes som så avvikende i forhold til norske forhold. Kanskje er man litt for strenge i Norge overfor jurister fra fremmede land? undrer han. Etter eksamen arbeidet jeg som dommerfullmektig i Justisdepartementet i to år, deretter var jeg fast dommer og offentlig anklager i forskjellige stillinger i det samme departementet i åtte år. Jeg søkte avskjed og arbeidet i mer enn ni år som førstegradsadvokat i Teheran, og det innebærer at jeg Ebrahim Taleghani kom til Norge med 20 års juristerfaring fra Iran. Han føler seg som en ubrukt ressurs. Advokat bladet november

12 hadde rett til å føre saker i alle rettsinstanser, også i Høyesterett. Frem til november 2001 reiste jeg til Iran for å forsvare klienter en rekke ganger. Da utløp tiden for min,, bevilling i Iran. Han viser frem sin advokatbevilling og en katalog utgitt av den iranske advokatforeningen, der alle iranske advokater for fem år siden står oppført med bilde og vita blant andre ham selv og fjorårets fredsprisvinner, Shirin Ebadi. Jeg kjenner det norske UTLENDINGER I NORSK JUS rettssystemet godt, det har samme oppbygging som det jeg forlot i Iran. En forbrytelse er en forbrytelse overalt. Et drap er et drap. Et ran er et ran. Et bedrageri er et bedrageri. Det er bare strafferammene som er forskjellige. Jeg har hatt en praksis som viser at jeg behersker alle typer saker. Her føler jeg meg som en ubrukt Barn husker traumatiske erfaringer godt over mange år ressurs, og det er kjedelig å vente på en eller annen utvei. Jeg var en veldig aktiv jurist og advokat i Iran, og jeg blir deprimert av lediggangen. Jeg, min kone og vårt barn er jo norske alle tre. Da jeg fikk tillatelsen fra Tilsynsrådet, var jeg full av håp. Etter et praksisår tror jeg at jeg vil klare meg selv. Jeg trenger et praksisår i et juridisk miljø for å bli kjent med juridiske faguttrykk på norsk, sier Taleghani og håper at noen kan gi ham en praksisplass. I Iran er man glad for å få en praktikant. Man føler ansvar for å vise en jurist veien. Jeg kjenner ikke så mange norske advokater, og advokatkontorene i Hamarområdet har ikke muligheter til å hjelpe meg videre. Aetat betaler praksisår Jeg har tatt kontakt med en rekke advokatfirmaer for å få en plass i et advokatfellesskap uten å lykkes. Jeg har fått garanti for at Aetat betaler min lønn i et praksisår, så utgiftene dekkes, sier Ebrahim Taleghani og håper at noen som leser Advokatbladet i Hamar- og Oslo-området kan tenke seg en praktikant. Taleghani er også interessert i et praksisår i en juridisk avdeling i en offentlig virksomhet, for eksempel i en kommune. I Hamar har advokat Steinar Mageli i Advokatfirmaet Mageli & Co ANS gjort en innsats for ham med kursdeltakelse og besøk i retten. Han har en meget snever tillatelse fra Tilsynsrådet. Vi har ingen plass til ham, og det er svært begrenset hva vi kan hjelpe ham med, sier Steinar Mageli, som er leder i Hedmark krets i Advokatforeningen. Målet e RETT PÅ SAK! Nå kan advokater gå rett på sak og fokusere på juss. Få en enklere hverdag uten å bruke tiden på administrative oppgaver. Visma Business Advokat er en komplett forretningsløsning for store og små advokatvirksomheter. Løsningen er spesielt utviklet for den økonomiske og administrative delen av virksomheten. Få orden på flyten fra første kontakt til evaluering. Effektiv drift og lønnsomhet alt i ett system. Med Visma kan du trygt fokusere på saken. Ring eller se vismasoftware.no/vismabusinessadvokat 12 november 2004 Advokat bladet

13 er en norsk bevilling Ingen pakistansk advokat har hittil åpnet praksis i Norge. Jeg har veldig lyst til å bli den første, sier Waseem Ayub, som foreløpig bare har tillatelse til å praktisere som advokat i pakistansk og internasjonal rett her i Norge. Han håper at han når sitt mål til sommeren. Waseem Ayub har pakistansk advokatbevilling, nå håper han at han snart også får norsk.. Tekst og foto: Ola Hesstvedt Ayub har nå i mer enn to år hatt kontor hos Advokatfirmaet Haugland & Co ANS i Oslo, og i sommer ble den pakistanske advokaten medlem av Advokatforeningen. Han har tillatelse til å yte rettshjelp i pakistansk og internasjonal rett. Etter fem år i Norge, norskundervisning og daglig assistanse for å forstå norsk rett, søker han bevilling som norsk advokatfullmektig. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet skal intervjue ham før han eventuelt får sin bevilling. Jeg er fornøyd med behandlingen jeg har fått, både i Tilsynsrådet og i Advokatforeningen. Jeg tror at jeg skal til intervju i juni eller juli. Jeg er optimistisk, men også engstelig fordi jeg er den første som søker, sier 34 år gamle Waseem Ayub til Advokatbladet. Ser man bort fra familieretten, så er det ikke store forskjeller mellom pakistansk og norsk jus, understreker han. Og den pakistanske lovsamlingen er skrevet på engelsk, ikke på urdu. Dyrt mål Det er dyrt å forsøke å komme gjennom nåløyet. Medlemskapet i Advokatforeningen med forsikringsgaranti koster mye. Det koster å ha kontor, og jeg har ikke hatt mange nok klienter til å få en tilfredsstillende økonomi. Min kone har også pakistansk advokatbevilling. Hun er for tiden hjemme med vår to år gamle sønn, og vi lever meget nøkternt. Jeg har en deltidsjobb i tillegg slik at vi klarer oss. Drømmen vår er at vi skal arbeide sammen som advokater i Norge, sier Ayub. Paret flyktet til Norge i 1999 og ble innvilget asyl på humanitært grunnlag i mai Vi studerte sammen på universitetet i Punjab og arbeidet samme sted som advokatfullmektiger. Men familiene våre nektet oss å gifte oss. Begge skulle gifte seg med en slektning. Familiene hadde brukt mange penger på vår utdannelse, i Pakistan finnes det ingen lånekasse. Da kreves det gjengjeld i form av lydighet. Vi fikk mange trusler fordi vi trosset dem og risikerte anmeldelse og fengsel. Det var ingen annen utvei enn å flykte, og min kone hadde en søster i Norge. Men vi fikk trusler her i Norge også, vi er like redde for hverandres familier her. Vi har lidd mye i dette landet fordi vi har måttet leve så isolert og vært så redde for at noe kunne skje med en av oss. Fremdeles er vi ikke trygge. Vi har studert norsk jus på engelsk på Universitetet i Oslo og jobbet i NOAS og i Oslo Røde Kors. For øvrig har vi gjort oss nesten usynlige, sier Waseem Ayub. To veier til bevilling Med 14 års skolegang, treårig Profesjonell boligutleie M2 Boligutleie er spesialister på utleie av alle typer boliger i Oslo vest og Bærum. Daglig/faglig leder: Ragnhild Misvær Stenbeck, Statsaut.eiendomsmegler MNEF Besøksadresse: Erling Skjalgssonsgt. 23 Telefon: BOLIGUTLEIE Advokat bladet november

14 jusstudium, advokatbevilling og eksamen som ga ham rett til å føre saker for pakistansk lagmannsrett, skulle man tro at Ayub har nok å gjøre som advokat for pakistanere og norsk-pakistanere i Oslo. Det har tatt seg litt opp i det siste, men ikke nok. Med både norsk og pakistansk advokatbevilling kan jeg gjøre mer og ha det pakistanske som spesialområde. Sakene jeg tar nå dreier seg mye om tvangsekteskap, skilsmisser og eiendomsrett. Norge og Pakistan har ingen avtale om skilsmisse, og fylkesmannens godkjennelse anerkjennes ikke så lett der. Jeg bistår også pakistanere med arveproblematikk og rettigheter i Pakistan. De kan lett fratas eiendommer de har krav på, men gjennom samarbeid med advokater i byen der eiendommen befinner seg, kan jeg hevde deres rett. God læring å være en del av et norsk advokatfellesskap? Absolutt, jeg lærer mye om norsk rett av kollegene hver dag. De hjelper meg også med å lære norske fagord og faguttrykk. Jeg har også vært i retten sammen med norske advokater i saker der det er behov for pakistansk ekspertise, sier Waseen Ayub, som har en annen inngang til en norsk advokatbevilling hvis han ikke godkjennes. Min kone og jeg har studert engelsk rett her i Oslo. Pakistan er et Commonwealth-land, og en lov av 1990 i England gir sannsynligvis en advokat med tittelen solicitor direkte adgang til å praktisere i Norge. Jeg har to eksamener i England igjen før jeg kan passere Qualified Lawyer Transfery UTLENDINGER I NORSK JUS Test. Selv om det ikke skulle bli nødvendig for godkjennelse, ønsker jeg å fullføre dette studiet. Men reisen koster jo litt, sier Ayub Viktig og vans Det er en stor utfordring å begynne i et annet land, sier den tyske advokaten Udo Hüschens, som er godt i gang med virksomhet som advokatfullmektig under prinsipalen Anne Rita Meberg i Farsund. Han kunne ha valgt en snarvei til norsk advokatbevilling, men valgte tre års praksis frem til automatisk godkjennelse. Tekst og foto: Ola Hesstvedt Det fristet meg ikke å studere enda mer, sier 32 år gamle Hüschens fra Göttingen. Han er gift med en norsk lege, og paret valgte Norge og Lista kort tid etter at Udo Hüschens hadde fått tysk advokatbevilling etter åtte år med studier og obligatorisk praksis. I henhold til utdanningsordningen i Tyskland har Hüschens fullført to års obligatorisk tjeneste som statsansatt, blant annet som advokat- og dommerfullmektig, før han tok avsluttende eksamen. Jeg var ferdig i november i fjor. Nå er jeg over i et nytt rettssystem, men jussen er overraskende lik. Rettssystemet og juridisk metode er likt, og det er fagspråket også. Men det er det norske språket som er det vanskelige, sier Hüschens på imponerende god sørlandsdialekt. Han har bare praktisert et halvt år som fullmektig i Farsund, men hadde nok en del språktrening hjemme før flytteplanene ble realisert. Hyggelig å få ros, men det er jo slik at en jurist skal beherske språket bedre enn folk flest. Språket er advokatens verktøy, og det må en kunne bruke perfekt. Jeg merker således begrensninger i forhold til mine fremstillingsevner på morsmålet. En advokat må kjenne nyansene og synonymene for å klare å presentere en sak på kanskje syv åtte måter og ikke bare på en. På forhånd trodde jeg at jussen ville være vanskeligere enn språket, men det er omvendt, sier Hüschens til Advokatbladet. Møtt med tillit Advokatkurset i Norge pluss skriftlig og muntlig egnethetsprøve ville trolig gitt Udo Hüschens norsk advokatbevilling straks. Ja, det ville kanskje vært overkommelig med lesing alene og kurs, men jeg tror det er lurere å tilegne seg norsk og norsk rett i praksis. Målet mitt er jo å starte på egenhånd, og da er det viktig å ha et godt grunnlag for å få det til å fungere, ikke minst økonomisk. Jeg er forresten positivt overrasket over hvor lite klientene reagerer på min utenlandske opprinnelse og aksent. Folk stoler åpenbart på tittelen mer enn jeg hadde forventet. Hvorfor skulle jeg gå til en spansk advokat i Tyskland? Prinsipalen min har et godt rykte, og det hjelper vel meg også. Jeg er veldig fornøyd med startfasen. Vanskelig å få en praksisplass? Ja, jeg har skjønt at det ikke er enkelt å få praksisplass, heller ikke for norske jurister. Jeg sendte mange søknader til advokatfirmaer på Sørlandet på et tidspunkt da Russisk rett i Tromsø Barentssekretariatet har gitt kroner til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø for å videreutvikle fakultetets fagtilbud Introduction to Russian Law. Midlene gir oss mulighet til å forsterke vårt tilbud på dette område, sier professor Per Christiansen. Det juridiske fakultet ved UiTø har en samarbeidsavtale med juridisk fakultet ved Pomor statsuniversitet i Arkhangelsk. Ett av tiltakene under dette samarbeid er et introduksjonskurs i russisk rett. Dette tilbudet inngår i fakultetets spesialfagsordning og det omfatter en offentlig- og privatrettslig del, sier Christiansen. Faget gir en alminnelig introduksjon med hovedvekt på Den russiske føderasjons grunnlov og sivillovbok. Men vi ønsker nå å utvide vårt tilbud i forretningsjuridisk retning. Dette er naturlig når en tar hensyn til den stadig økende økonomiske kontakt mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland. Jeg er ikke 14 november 2004 Advokat bladet

15 kelig å bli god i norsk Det å få en tysk advokat å samarbeide med på kontoret åpner for å orientere seg lenger ut enn lille Norge, sier Udo Hüschenss veileder, Anne Rita Meberg. (Foto: Merete Amundsen, Farsunds avis) jeg ennå ikke hadde fått tysk advokatbevilling. Jeg hadde da tittelen assessor, så mange skjønte vel ikke hva det innebar. Forståelig nok brukte ikke alle mye tid på å finne ut av det. Men det løste seg fint for meg, sier Udo Hüschens, som synes at reglene for å oppnå norsk bevilling er greie for en tysk advokat. Jeg fikk greie svar på mine spørsmål både til Tilsynsrådet og til Advokatforeningen da jeg skulle ha min autorisasjon og ble ikke utsatt for det vi tyskere kaller papirkrig. Og din veileder, er hun fornøyd med deg? Det må du spørre henne om, men det tror jeg at hun er. Hvilket stemmer. Advokat Anne Rita Meberg er mer enn godt fornøyd. Jeg har bare positive erfaringer. Det å få en tysk advokat å samarbeide med på kontoret åpner for å orientere seg lenger ut enn lokalsamfunnet og lille Norge. Jeg får nye impulser. Og Norge er jo på full fart ut i Europa, det er snart ikke en bedrift som ikke berøres av EU-lovgivningen. Da er det selvsagt en fordel med en advokat som kjenner dette rettsområdet inngående, den kompetansen setter jeg stor pris på. Det er også slik at vi har spesielt mange tyske turister på Sørlandet og ikke minst her i Farsund-distriktet. Tyske turister vil av og til ha behov for advokatbistand, for eksempel etter en bilkollisjon. Da er det jo flott å kunne yte ekstraservice på deres eget språk.for øvrig er det jo hyggelig å være to på kontoret, sier advokat Meberg, som drev alene før Udo Hüschens ble ansatt som fullmektig. Var du betenkt da du tok inn en utlending i din praksis? Ja, selvfølgelig var jeg betenkt, jeg visste jo ikke hva og hvor mye som må ytes ekstra. Men han snakker og skriver så godt norsk at dette går over all forventning. Jeg kan absolutt anbefale andre advokater å gjøre noe lignende. Man får en mer fargerik og spennende advokattilværelse av slikt, sier Anne Rita Meberg til Advokatbladet. SØK ETTER ARVINGER TIL DØDSBO Profesjonell bistand med undersøkelser i kildematerialet bl.a. i Riksarkivet og statsarkivene. Dekker hele landet. TERJE GUDBRANDSON Mag. art. Arkivforskning Kristian Augusts gate 19, 0164 Oslo Tel: , Faks: E-post: terje@gudbrandson.no Advokat bladet november

16 Få starter praksis i hjemlandet Vi får mange henvendelser og spørsmål fra jurister i Norge med utdannelse i land utenfor EØS-området. UTLENDINGER I NORSK JUS Dette sier rådgiver Dag Eriksen i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.utenlandske advokater som gis en slik tillatelse av Tilsynsrådet, må på samme måte som personer med norsk advokatbevilling melde oppstart av virksomheten før tillatelsen kan tas i bruk. Det er Tilsynsrådets erfaring at kun et fåtall som får en slik tillatelse velger å starte en virksomhet. Dette kan ha en sammenheng med at det koster penger å starte opp, sier Eriksen til Advokatbladet. De som får en slik tillatelse til å drive rettshjelp må stille sikkerhet, anta revisor og betale bidrag til Tilsynsrådet. Gjør de det, kan de gi råd innen hjemlandets rett og internasjonal rett. Men inntjeningsmulighetene er åpenbart begrenset for mange slik at de ikke tar tillatelsen i bruk. Enkelte av disse søker om tillatelse til å praktisere hjemlandets rett og internasjonal rett i Norge. Hvilke muligheter en utlending har for å skaffe seg norsk advokatbevilling beror på flere forhold, for eksempel søkerens nasjonalitet, fortsetter Dag Eriksen. Nordisk særbehandling Enklest er det for svenske og danske advokater. De som har søkt, har fått norsk bevilling. men først må et sett med vilkår være oppfylt. Årlig er det ikke flere enn fem advokater fra disse nabolandene som søker. Mens danske og svenske advokater særbehandles, må andre advokater fra EØSområdet avlegge en egnethetsprøve ved universitetet. EØS-advokater som ønsker å aktivisere sin bevilling i Norge, har med få unntak de samme rettigheter og plikter som norske advokater. Vi har under fem slike saker i løpet av et år. Det er også åpnet for at jurister fra land utenfor EØS-området kan autoriseres som advokatfullmektiger. Behandlingen av slike saker vil bero på en konkret vurdering av blant annet utdannelsen, juridisk praksis og eventuell tilleggsutdannelse ervervet i Norge, sier rådgiver Dag Eriksen. statsautoriserte translatører har PROFESJONELL JURIDISK OVERSETTELSE bestått legaltrans en krevende og da internasjonalt anerkjent eksamen i I SAMARBEID MED LEGAL LANGUAGE SERVICES (UK) LTD STOCKHOLM - PARIS - FRANKFURT - MADRID - KØBENHAVN - OSLO - NEW YORK skriftlig TRANSLATØRER oversettelse STATSAUTORISERT I MORSMÅL med JURIDISK spesiell EKSAMEN Gunnar Talén norsk-engelsk-norsk norsk Oslo advokat mna, mstf vekt på juridisk, økonomisk/ Alison Sollie norsk-engelsk engelsk Edinburgh ll.b, mstf administrativt og teknisk fagspråk. Mireille Caspari norsk-engelsk-norsk norsk b.a., mstf Statsautoriserte translatører med Russell L. Dees Engelsk Berkeley Attorney-at-law, b.a., j.d., Ph.d. juridisk utdannelse og erfaring Suzanne B-M Riekeles norsk-fransk-norsk Norsk Oslo advokat mna, mstf (fransk artium) borger for utvetydig oversettelse Evelore B. Nordbø norsk-tysk-norsk Tysk Heidelberg mstf av orginalteksten postboks 97 slemdal, 0710 oslo e-post post@legaltrans.no telefon telefaks THE WORLD S LARGEST IN-HOUSE TEAM OF LAWYER-LINGUISTS 16 november 2004 Advokat bladet

17 Bare 47 kan kalle seg høyesterettsadvokat Det finnes utallige eksempler på at advokater er kreative i å markedsføre seg som høyesterettsadvokat uten å ha tittelen, skriver en erfaren pressemann til Advokatbladet og ber om en opplysende artikkel i bladet myntet på journalister som daglig synder med tittelbruken. Tekst og foto: Ola Hesstvedt Vi bidrar gjerne: Ingen som har tatt prøven for Høyesterett etter 1. juli 1978 har rett til å bruke tittelen. De er advokater med møterett for Høyesterett, og den formuleringen er det tillatt å markedsføre. Det er ikke så veldig mange igjen av dem som reserverte seg og fikk beholde retten til å bruke den gamle tittelen. I Advokatforeningens arkivsystem står det oppført 47 advokater som med rette bruker tittelen høyesterettsadvokat 46 menn og en kvinne. Av disse er 31 over 67 år. I denne pensjonistgruppen er 13 aktive medlemmer, de driver altså en eller annen form for praksis. Blant de 16 som er under 67 år er det to som ikke er aktive medlemmer, de antas å ha avsluttet sin praksis. Med forbehold om endringer, det er dermed 27 aktive med tittelen høyesterettsadvokat i bruk i landet. Det var strid forut for endringen av Domstollovens paragraf 220. Og uroen la seg ikke etter loven- Language Power Center Translation dept. Over 80 høyt kvalifiserte fagoversettere. Vi oversetter til og fra alle språk i verden. Ekspressoversettelse vi leverer på dagen. Konfidensielt, rask, profesjonelt med fornuftige priser! Lei av upresise og uforståelige oversettelser? Ring i dag! Medlemstilbud avtale med Den Norske Advokatforeningen. language.power@online.no Fax: Advokat bladet november

18 dringen, og blusset opp igjen midt på 80-tallet i Hans Stenberg-Nilsens formannstid. Representantskapet hadde etter krigen behandlet saken ikke mindre enn ti ganger. Det var atskillig surhet ute og gikk blant dem som besto prøven, men som ikke fikk bruke tittelen som markerte prestasjonen. Ulykkeligvis har det til nå ikke vært mulig å forene de ulike syn. Lovendringen i 1978 hvorved de som deretter fullførte prøven ikke fikk HØYESTERETTS- ADVOKATER tittelen høyesterettsadvokat, har skapt misnøye hos flere, likesom andre er skuffet over at høyesterettsadvokatene i liten utstrekning har vært villige til å begrense/avstå fra å benytte sin tittel, står det i brevet til alle medlemmene i oktober Det såkalte henstillingsvedtaket var en henstilling om å forsere avviklingen av den gamle tittelen. Snart historie Det er liten grunn til at foreningen skal bruke betydelig energi for at denne lille gruppen skal endre sin tittelbruk. Jeg går ut fra at ingen av foreningens medlemmer bruker en tittel de ikke har, svarer Advokatforeningens leder Anders Ryssdal. Jeg synes ikke det er mye feilbruk av tittelen høyesterettsadvokat i mediene. Men det forekommer, også i bøker og andre publikasjoner. Advokater kan kanskje bidra til at journalister ikke bruker feil tittel på dem som bare har ENERGI- OG VASSDRAGSJUS tilbyr kurs i GLB Consulting AS tilbyr etterutdanningskurs i energiog vassdragsjus våren Kurset er tidligere gjennomført i regi av Universitetet i Oslo og følger det samme opplegget som tidligere. Kurset gir en grundig innføring i bl.a. det juridiske regelverk og de forvaltningsprosesser som knytter seg til omsetning og distribusjon av kraft, vannkraftutbygging og vannforvaltning. Kurset kombinerer selvstudium og oppgaveløsning med en avsluttende kurssamling juni 2005 og valgfri eksamen. Påmeldingsfrist: 31. januar Start: primo februar For mer informasjon; se våre hjemmesider: eller henvendelse til: GLB Consulting AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: Faks: e-post: info@glbc.no møterett for Høyesterett. Mitt inntrykk er at det særlig er noen eldre blant journalistene som bruker tittelen feilaktig. Det er ingen veldig stor synd. Anders Ryssdal mener at foreningen håndterte tittelovergangen på en god måte, og han tror ikke at det lenger kan være noe konkurransefortrinn for dem som fortsetter å bruke sin rett til å kalle seg høyesterettsadvokat. Tittelen høyesterettsadvokat er for alle praktiske formål gått ut på dato og gir knapt lenger noe fortrinn i forhold til klienter eller domstoler. Langt de fleste gjenværende må være fra midt i 60-årene og eldre. Det er neppe noe i tidsånden som tilsier at det er en fordel å markere at man er blant de eldste i yrket, mener Ryssdal, som selv er advokat med møterett for Høyesterett. Tittelen tilhører snart historien. At 47 av advokater fremdeles bruker den kan ikke være noe stort problem. En veldig liten prosentandel som stadig minsker, påpeker han. Bør medvirke Det skader sikkert ikke å avslutte med Advokatforskriftens 2.4.1: En advokats reklame skal i form og innhold være saklig og korrekt og følgelig ikke inneholde noe som er uriktig, misvisende eller villedende. ( ) Advokatene bør medvirke til å fremme objektiv informasjon om sitt yrke på en slik måte at dette kommer advokatstanden og det rettssøkende publikum til gode Kan bli Jeg har flere ganger tenkt på å bytte ut tittelen med advokat, men det er ikke kommet til handling, sier høyesterettsadvokat Thorer Ytterbøl i Sarpsborg. Han er bare 56 år og kan fort bli den siste aktive med den gamle tittelen. Jeg har ingen formening om tittelen har vært et konkurransefortrinn for meg, sier Ytterbøl til Advokatbladet. Som den aller siste som besto prøven før betegnelsen møterett for Høyesterett ble den eneste Tror titte Jeg protesterte mot lovendringen i 1978 fordi den var dum. Jeg synes fortsatt at det var dumt og tror at tittelen før eller senere vil gjeninnføres, sier pensjonist og høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn. Han har ikke vært i nærheten av tanken på å forandre tittel. Folk flest bør få vite at en advokat kan gå i Høyesterett. Dette kommer ikke frem i presseomtale av saker, og det er etter min oppfatning et 18 november 2004 Advokat bladet

19 i den siste lovlige for nykommere, har han kanskje et spesielt forhold til det å være høyesterettsadvokat. Jeg var så vidt fylt 30 år da jeg tok prøven i Jeg hadde mine tre saker i februar, april og 11. juni bare 19 dager før reformen trådte i kraft. Senere dette året hadde vi som hadde rett til tittelen i Østfold et møte. Vi var fire fem og fant ut at vi ville fortsette å være høyesterettsadvokater.da debatten var så opphetet om dette i 1985, skrev en lokal advokatstørrelse et brev til oss der det ble påstått at vår tittelbruk var i strid med Advokatforeningens etiske regler. Det var jo ikke sant, og brevet var nok en medvirkende årsak til at jeg fortsatte å bruke tittelen. Det ga grunn til litt stahet, forteller Thorer Ytterbøl. Han blir ikke skremt av at han kan bli den aller siste høyesterettsadvokaten i Norge. Jeg er den yngste, men det kan jo skje noe. Jeg regner med 20 arbeidsår til og vet ikke om jeg bytter tittel til advokat. Høyesterettsadvokat er et tungt og langt ord, men betegnelsen møterett for Høyesterett er jo faktisk enda lenger, påpeker han. Ytterbøl registrerer at journalister i blant bruker den gamle tittelen feilaktig, men synes ikke at det er noen stor journalistsynd. Det som er litt viktigere og synd, er at det er så liten tilgang på prøvesaker for advokater som ønsker å ta prøven, mener høyesterettsadvokaten. len kommer tilbake tap. Det blir som å erstatte tittelen oberst med kamerat med striper og tre stjerner, et argument jeg brukte i debatten for snart 30 år siden, sier 73-åringen i Nittedal. Han tok prøven 33 år gammel i 1965 og skrev i Advokatbladet hvor tåpelig han syntes at endringsforslaget var. Du kan få et argument til som jeg ikke har brukt før: En dommer er en dommer, men aldri i Høyesterett. Der tiltales dommerne alltid som høyesterettsdommer. Alltid. Å si ærede dommer der er meget fornærmende og skjer ikke. I tillegg til at tittelen høyesterettsadvokat i høyeste grad er informativ, så er det også en hyggelig tittel å ha. Den er et fint bevis på hva man har gjort. Den er mer verd enn advokattittelen, og den betyr noe. Den har tyngde. Pensjonist og høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn protesterte mot lovendringen i Det var feil å fjerne tittelen til fordel for et uhensiktsmessig begrep. Møterett for Høyesterett er en meget dårlig erstatning, sier høyesterettsadvokat Tore Sverdrup Engelschiøn, som nå gjerne tilføyer emeritus til tittelen sin når han skriver brev. UTLENDINGSNEMNDAS OMGJØRINGSMULIGHETER SKAL INNSKRENKES Regjeringen foreslår endringer i utlendingers mulighet til å få en ny vurdering av søknaden om opphold i Norge etter at Utlendingsnemnda har fattet vedtak. Regjeringen foreslår videre at Utlendingsnemndas (UNE) adgang til å omgjøre egne, negative vedtak innskrenkes. Bakgrunnen er det store antall omgjøringsanmodninger UNE mottar hvert år. Omgjøring er et ekstraordinært virkemiddel til bruk i unntakstilfeller, men på utlendingsfeltet har situasjonen utviklet seg slik at dette middelet i stadig større grad oppfattes som ordinært. Det går ut over effektiviteten i Utlendingsnemnda og den ordinære klagebehandlingen, sier statsråd Erna Solberg. Etter Regjeringens forslag vil omgjøring til gunst for utlendingen bare skje dersom utlendingen har behov for vern mot forfølgelse eller det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn eller dersom omgjøring er nødvendig som følge av internasjonale forpliktelser. Forslaget endrer imidlertid ikke nemndas plikt til å vurdere alle omgjøringsanmodninger og ta stilling til om de inneholder opplysninger som gir grunn for omgjøring. Er du forberedt på en arkivverden i forandring? Iron Mountain tilbyr et fullstendig utvalg av produkter og tjenester, spesifikt tilpasset ditt program for behandling av arkivmatriale i papir og elektronisk format. Som brobygger mellom fysiske arkiver og nye elektroniske løsninger, kan vi bedre tilgjengelighet og øke sikkerhet samtidig som man reduserer kostnader Ta kontakt i dag for å se på hvilke muligheter ditt firma har! Iron Mountain Norge AS sales@ironmountain.no Telefon Advokat bladet november

20 Ny viktig bok om politiets arbeid i samfunnet POLITILIV Politihistoriske riss og skisser gjennom 260 år Boken Politiliv er gitt ut av Nordisk Kriminalkrønike AS og er den eneste boken i sitt slag i Norge. POLITILIV Jørn-Kr. Jørgensen Politihistoriske riss og skisser gjennom 260 år Boken forteller om hvordan politiet er bygget opp og fungerer i landet vårt. Politiliv har en vesentlig biografisk profil, der mange norske politiledere biograferes i egne kapitler. Boken er rik på illustrasjoner; også bilder som aldri har vært publisert tidligere. PRIS kr. 348,- Nordisk Kriminalkrønike A/S Jørn-Kr. Jørgensen (1954-) er rådgiver knyttet til Oslo politidistrikts informasjonsavdeling (siden 1982) i Politihuset i Oslo. Han har arbeidet som journalist i Norge, USA og Sri Lanka, og har tidligere gitt ut bl.a. bøkene I livets manesje om Cirkus Arnardo (sm.m. Finn Jor), Te med elefanter opplevelsesbilder fra et solskinnsparadis i Det indiske hav, De trodde på en ny dag om norsk politi i konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig (sm.m. E. Dahlin og P.O. Johansen), biografien I grenseland fra en psykiaters liv (sm.m. Nils Retterstøl), Den lengste reisen fragmenter fra en psykoanalyse og Guddommelig kvinnegnist om oberst Othilie Tonnings liv og virksomhet innen Frelsesarmeen i Norge. Jørgensen tok i 2003 initiativet til nyutgivelse av Dag Hammarskjölds bok Veimerker fra 1963 og skrev et forklarende etterord. Han har også skrevet og redigert to bind av bokverket Kriminalitet i Norge, pluss at han har skrevet et 50-talls biografier i Norsk Biografisk Leksikon. Jørgensen er redaktør av Oslo politidistrikts kontakt- og informasjonsorgan, OP-Magasin, og bestyrer Politiutstillingen i Oslo. Han oppgir at han er ustraffet. Politiliv kan kjøpes i din lokale bokhandel, eller direkte fra: Nordisk Kriminalkrønike AS P.B Etterstad 0604 Oslo Telefon Telefaks