Detaljreguleringsplan for Sarpsborg pukkverk, merknader til offentlig ettersyn.

Transkript

1 Detaljreguleringsplan for Sarpsborg pukkverk, merknader til offentlig ettersyn. Planforslag for Detaljreguleringsplan for Sarpsborg pukkverk lå ute til offentlig ettersyn i perioden Nedenfor er innkomne merknader gjengitt i forkortet utgave og kommentert av rådmannen. Fylkesmannen i Østfold 09/ Fylkesmannen i Østfold ser det som positivt at det utarbeides en samlet plan som styrer bruk og etterbruk av området. Fylkesmannen mener bestemmelsene kunne gått noe lengre i å angi tidsrammer og krav til når avtrapping og revegetering av anlegget skal skje. Fylkesmannen vil også bemerke at tiltak i forhold til avrenning av overflatevann som er tilført finsedimenter og nitrogenforbindelser fra driften i bruddet burde vært mer konkret ivaretatt i bestemmelsene. Konsekvensutredningen gir klart uttrykk for at sedimenteringsbasseng og våtmarksfilter for vann som tilføres Skjebergbekken bør bygges. Dette inngår riktignok i reguleringsbestemmelsenes 5, men er ikke tids- eller rekkefølgebestemt og heller ikke vist i plankartet. Klimaendringer vil kunne føre til hyppigere perioder med store flomtopper, noe som igjen vil kunne forsterke situasjoner der finstoff og forurensinger fra pukkverksdriften virvles opp og transporteres nedover vassdraget. Det er registrert høye forekomster av radon i området. Dette er et tema som i senere tid har vært viet stor oppmerksomhet og ført til skjerpede byggeforskrifter fra Uttak og bruk av sprengte masser er en viktig del av dette som må følges opp i forhold til målinger av radoninnhold og bruksområder for massene. Fylkesmannen vil som faglig råd, peke på at revegetering, oppfølging av radon og særlig overvannshåndtering bør sikres ytterligere i planbestemmelsene. Rådmannens kommentar: Revegetering: på grunn av variasjoner i grunnfjellet er det av driftsmessige årsaker uheldig å sette inn rekkefølgebestemmelser som i for detaljert grad bestemmer uttaksrekkefølgen i bruddet. Det er imidlertid satt inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at den nordligste bruddveggen på et tidlig tidspunkt ferdigstilles og revegeteres ned til 75 m o. h. Dette er den farligste og mest eksponerte delen av bruddet. Ved å ferdigstille veggen ned til 75 m o. h., har en sikret at fjernvirkningen av bruddet raskt dempes, samtidig som tilgang til råstoffet i denne delen av bruddet er sikret. Radon: Radonproblematikken inntreffer ved bruk av masser i og under bygninger, samt situasjoner der pukkdrenerte grøfter fører fram til bygninger. Behovet for avbøtende tiltak som radonsperrer, tetting av rørgjennomføringer, balansert ventilasjonsanlegg, radonbrønner med mer skal sikres gjennom byggeforskriften. Forholdet til radioaktivt innhold i råstoffet er derfor noe som må vurderes ved bruken av massene, ikke ved uttak av masser. Det er i dag usikkerhet rundt målemetoder og fastsetting av grenseverdier mht. innholdet av naturlig radioaktivitet i mineralråstoff. NGU og Statens strålvern samarbeider for å etablere et klassifiserings- og forvaltningssystem som muliggjør en kontroll av massedistribusjonen. Rådmannen kan ikke se at reguleringsplanen vil kunne styre bruken av massene som tas ut. Overflatevann: Det er tatt inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at det innenfor planområdet etableres sedimenteringsbasseng og våtmarksfilter som renser overflatevann fra

2 planomådet før en utvidelse av uttaksområdet kan iverksettes. Plassering og utforming av anlegget er ikke avgrenset i planen, da lokaliseringen vil kunne endre seg over tid. Statens vegvesen 09/ Statens vegvesen reiser av hensyn til trafikksikkerheten en betinget innsigelse mot planforslaget. Innsigelsen tar utgangspunkt i en uheldig geometri og siktforhold i eksisterende kryss mellom atkomstvegen til pukkverket og fylkesveg 536 Skadalsveien. Vegvesenet mener siktforholdene i dette krysset bør utbedres i forbindelse med at trafikken vil øke. Geometrien (stigningsforholdet opp mot fylkesvegen) er det krevende å få gjort noe med, men siktforholdene er relativt enkelt å utbedre. Det bes om at krysset tas opp i bestemmelsene med siktkrav 6 m x 100 m, og at utbedring av siktforholdene tas inn som et rekkefølgekrav, dvs. at siktforholdene må være utbedret før nye tiltak kan settes i gang innenfor planområdet. Vegvesenet ønsker videre at det settes inn bestemmelser som kan avbøte en eventuell framtidig distraksjonsfare som kan fremkalles av pukkverksdriften. Rådmannens kommentar: Vegvesenets innsigelse er etter omarbeidelse av planen trukket. Siktforhold: Det er tatt inn rekkefølgebestemmelser som sikrer en utbedring av siktforholdene i krysset før uttaksområdet utvides. Utbedringen vil altså skje før det blir aktuelt med mottak av rene masser. Utbedringen vil kunne innebære fjerning av noe kantvegetasjon samt noe terrengarbeider i skråningen mot E-6. Distraksjonsfare: Utplassering av maskiner på den nordvestre bruddkanten vil i kortere perioder kunne utgjøre en distraksjonsfare. Det samme gjelder støvskyer fra pukkverksdriften. Innsynet av de lavereliggende områdene er i dag begrenset av vegetasjonen øst for bruddet. Denne vegetasjonen vil på sikt bli fyldigere. Rekkefølgebestemmelsene sikrer en snarlig revegetering av det øverste nivået av den aktuelle bruddveggen, samtidig som veggen vil trekkes lenger bak i terrenget. Distraksjonsfaren er begrenset i dag, og vil på sikt bli mindre. Østfold fylkeskommune 09/ Østfold fylkeskommune har følgende merknader til planforslaget: Reguleringsplanen Planen åpner for uttak som vil vare i ca. 80 år med dagens uttakstakt. Vi stiller spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig å regulere for et så langt tidsspenn. Vi viser også til at de nye planbestemmelsene i plan- og bygningsloven er skjerpet mht. gjennomføringstid for private tiltak, jfr. plan- og bygningslovens 12-4 siste ledd. Regulering av store områder som skal gjennomføres over svært lang tid er ikke i samsvar med dette prinsippet. Vi stiller også spørsmålstegn ved om det er nødvendig å gå ut over de grensene som er satt i kommuneplanens arealdel for å dekke et uttak over et så langt og uoverskuelig tidsrom. Med et så stort omfang, og en så lang uttakstid bør planen baseres på etappevis uttak med fortløpende istandsetting av avsluttede områder. Når dette ikke er lagt inn i planen begrunnes dette i kommunens saksframstilling med at berggrunnen i ulike deler av området er egnet til

3 ulike formål, og at det derfor er rasjonelt å ta ut masser flere steder samtidig. Vi har forståelse for at dette er et prinsipp som kan være gunstig for driverne av uttaket, men kan ikke se at dette kan være avgjørende for hvordan kommunen utformer reguleringsplanen. I en slik vurdering må i så fall også andre alternative uttak i regionen tas med i vurderingen. Konsekvensutredningen Pkt 6.7 Naturressurser Etter vår oppfatning bør det regionale behovet og tilgangen på steinmasser kartlegges og beskrives grundigere i konsekvensutredningen. Omtalen av dette temaet er svært kortfattet og lite utdypende, og etter vår oppfatning mangelfull. Vi nevner i denne forbindelse bl.a. at det arbeides med pukkverkplaner i et område bare få km fra planområdet i Lindalen i Fredrikstad kommune. Under naturressurser omtales også den naturlige radioaktiviteten i steinprøver fra pukkverket. Det framgår av denne at massene fra det aktuelle området ikke tilfredsstiller kravet til bygningsmaterialer til innendørs bruk (konsekvensutredningen s. 79). Vi stiller spørsmålstegn ved at dette ikke er fulgt opp videre, for eksempel under "avbøtende tiltak" (s. 114). Under samme avsnitt i konsekvensutredningen nevnes at det arbeides med nye anbefalte grenser for radoninnhold og målinger av dette. Dette er også et element som skulle tilsi tilbakeholdenhet med å regulere området med et så langt tidsperspektiv. Pkt Transport og trafikk Det nevnes på s. 103 at "Unntaksvis kan det forekomme at tomme biler fra Fredrikstad kjører Moltebergveien inn til pukkverket". Av kommunens saksframstilling framgår det at dette er den raskeste vegen til Årumskrysset (E6), og at denne vegen er uegnet for større kjøretøy. Det bør derfor tas inn avbøtende tiltak for å hindre slik uønsket trafikk. Rådmannens kommentar: Planens avgrensning og tidshorisont: Planforslaget åpner for et uttak av masser som med dagens uttakstakt vil vare i ca. 80 år. Uttakstakten vil, innenfor rammene av planen, kunne variere slik at tidshorisonten flyttes. Samfunnet vil også kunne møte episoder eller perioder med stor etterspørsel etter knuste masser. En kan i dette lyset se på avgrensingen av uttaksområdet som en langsiktig beredskap og forsvarlig sikring av framtidige ressurser som er planlagt på en helhetlig måte. Planprosessen og de etterfølgende arkeologiske utgravingene har vært og vil bli kostbar for titakshaveren. En kunne alternativt ha konsentrert uttaksområdene til avgrensede deler av bruddet. Ved en slik innsnevring av planområdet ville en sannsynligvis ikke ha foretatt de samme grundige undersøkelsene som er gjort gjennom denne reguleringen, ved at tiltaket ikke hadde utløst krav om KU, jf. KU-forskriftene av 2005 og Det må også nevnes at uttaksområde i planforslaget gjennom planprosessen har blitt betydelig innsnevret. Prinsippet med femårige detaljreguleringsplaner er ikke utarbeidet med tanke på store massetak, og er heller ikke ment å omhandle annet enn bygge- og anleggstiltak. En kunne alternativt utarbeidet en områdeplan for massetaket. En områdeplan ville ha blitt identisk med planforslaget, men skal i prinsippet fremmes av det offentlige. Fylkeskommunen ønsker at det stilles rekkefølgekrav som sikrer en etappevis utvidelse av bruddet. Som tidligere nevnt er det av driftsmessige årsaker ønskelig å kunne ta ut masser fra ulike deler av råstoffuttaket på samme tid, da geologien i området ikke er homogen og massene har ulike bruksområder. Det ville kunne være mulig å stille rekkefølgekrav til

4 uttaket, slik at område for område blir revegetert. Markedet kunne alternativt importere masser fra andre råstoffuttak. Dette vil igjen kunne føre til økt transport av tunge masser eller press på andre områder, noe som verken av miljømessige eller ressursmessige hensyn er ønskelig. Det er ingen lokaliteter i nærområdet som peker seg ut som et supplement til eller bedre lokalitet enn Sarpsborg pukkverk. Det er stilt rekkefølgekrav om at den øverste delen av den nordligste veggen skal istandsettes først. Dette av sikkerhetsmessige og estetiske hensyn. Ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel ble det i ett av utkastene vist to utvidelsesretninger. Disse ble illustrert med piler. I vedtatt plan er ikke pilene tatt med. Noe av årsaken er at man på vedtakstidspunktet ikke hadde nødvendig kunnskap om f. eks. kulturminner. Forholdet til kulturminner er avklart gjennom reguleringsprosessen. Mineralloven sikrer at bruddet til enhver tid har en driftsplan, og at det setes av midler til opprydding og istandsetting av området etter endt aktivitet. Pkt 6.7 Naturressurser Dette avsnittet utdypes med bakgrunn i resursbehovet og råstoffsituasjonen i nærområdet og regionen. Trafikk og radioaktivitet Moltbergvegen er en åpen offentlig veg, og en har ikke anledning til å nekte lastebiler å benytte vegen. Trafikkmengden styres imidlertid av akselrestriksjoner. Ulempene trafikken medfører reduseres dermed ved at lastede biler ikke har anledning til å benytte vegen. Regulering av trafikken er uansett et forhold som ligger utenfor reguleringsplanens virkeområde. For radon se rådmannens kommentar til fylkesmannens merknad. Norges vassdrag og 09/ energidirektorat (NVE) Slik planen foreligger, har vi ingen merknader til planen, og vurderer den som tilfredsstillende for våre ansvarsområder. Direktoratet for 09/ mineralforvaltning Et gjennomgående prinsipp er at en vedtatt reguleringsplan med bestemmelser og plankart er juridisk bindende inntil eventuelt nytt vedtak fattes. En driftsplan kan derimot endres over tid av forskjellige årsaker, eksempelvis geotekniske forhold, markedsforhold osv. Etter Direktoratets oppfatning har planforslaget flere elementer som burde høre inn under driftsplanen. På det fremlagte plankartet er det tegnet inn avsluttende paller med pallbredde på 10 meter, også omtalt i konsekvensutredningen. Direktoratet kan ikke akseptere en avsluttende hyllebredde på 10 meter, dersom geotekniske og andre faglige hensyn tilsier at for eksempel 7 meter er tilstrekkelig. Våre beregninger viser at 3 m forskjell i hyllebredde, gitt 15 m pallhøyde i 3 nivå og ca løpermeter uttaksgrense, tilsvarer et tap av byggeråstoff for samfunnet på ca tonn. Direktoratet anbefaler sterkt at av sluttende sikringshyller fjernes fra plankartet og at disse forholdene avklares i driftsplanen.

5 I 3 Rekkefølgebestemmelse, kan pkt. c strykes fordi behandling av en søknad om driftskonsesjon tar den tid som er nødvendig for forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven. Det er etter vår oppfatning lite meningsfullt å ha en juridisk bestemmelse om at slik konsesjon skal foreligge innen ett år etter vedtatt reguleringsplan. Likeledes er det unødvendig å opplyse i samme bestemmelse at mineralloven gir Direktoratet hjemmel til å kreve driftskonsesjon og føre tilsyn. I reguleringsbestemmelsene 5 Bebyggelse, anlegg - steinbrudd, er det i punktene c - f tatt med momenter som vi mener klart hører inn under en driftsplan: Fjerning og deponering av avdekkingsmasser. Høyde-/breddeforhold på den enkelte sikringshylle ved avslutning. Krav til sikring, j f. kap. 8 i mineralloven om drift og sikring. Vi ber derfor om at punktene c f blir tatt ut av bestemmelsene. I 5 k foreslår vi at det settes en avgrensning til en bestemt kotehøyde for mottak av rene masser. Vi vil understreke at Direktoratet ikke anbefaler en skråsprengning av bruddkanten. Erfaringen fra tidligere skråsprengninger viser utrasing/utglidning fra tilstøtende terreng ved sterk nedbør. Den skrå flaten kan dessuten virke som en rutsjebane for dyr og mennesker dersom de skulle befinne seg ved bruddkanten. Rådmannens kommentar Pallbredde: Av landskapsmessige hensyn er det ønskelig med en avtrapping av bruddveggen. På grunn av fallretningen i deler av fjellet, kombinert med sprekkedannelser kan det enkelte plasser være utfordrende å sikre en tilstrekkelig pallbredde hvis breddebestemmelsen blir for knapp. Pallene skal være så brede at en skal kunne komme fram med et kjøretøy for å f. eks. plassere ut rikelig med jordsmonn for revegetering. En god landskapsbehandling er fra planmyndigheten en overordnet forutsetning for tiltaket. Med bakgrunn i usikkerheten rundt strukturen inne i fjellet ble det bestemt en pallbredde på ti meter. I revidert planforslag er denne endret til et breddeintervall på 7-10 meter. Pallbredden kan på denne måten avgjøres gjennom driftsplanen i siste del av driftsperioden, når strukturen i fjellet er bedre kjent. Skråsprengning: Av landskapsmessige årsaker ønskes en skråsprengning av bruddkanten. Sikkerhetsmessig bør det ikke ha så stor betydning om bruddkanten er avrundet eller framstår som et stup. Med tanke på avrenning fra tilstøtende arealer og problemer med utvasking av skråveggen vil dette trolig bare gjelde deler av planområdet. Det meste av de omkringliggende arealene dreneres vekk fra bruddet, med unntak av ett område, der større arealer drenerer mot en myr som ligger nær bruddkanten. Myra vil i dag ha en fordrøyende effekt på eventuelle store nedbørsmengder. Ved en punktering av bassenget vil denne situasjonen kunne endre seg. Friluftsfolket 09/ Blåkollen er det høyeste naturlige punkt et på vestsiden i Skjeberg. Planforslaget viser at Blåkollens høydepunkt ligger innenfor uttaksområdet, og dermed vil gå tapt. Det er snakk om å søke å reise et tårn på 3 til 5m for å komme over eksisterende vegetasjon. Ved nå å benytte seg av det gamle furutreet som er lett å ta seg opp i en høyde på ca 2m, har man en fantastisk utsikt i 360gr. Blåkollen er en rekreasjon for store og små og et mål å gå til for å nyte utsikten, samtidlig bli kjent med områdene hvordan det ser ut fra dette høydepunkt. Når årstiden

6 tillater, er det godt egnet å tenne bål for turpølser. Det er flere stier/ veier som fører frem til Blåkollen, på den ene siden er det mulig å kjøre med bil frem til ca 100/l50m fra toppen. Det er ikke store kostnader som skal til for å lage en vei for de som har et handikap. De vil da kunne ha mulighet en til å nyte den praktfulle utsikten. Hensikten med denne merknaden er ikke å stoppe driften av pukkverket, men å kunne utnytte området til felles beste for alle inntresser. Har da et forslag til videre drift: Starte med å ta ut fjellet i nordvestre del og samtidig istandsette bruddkanter og avslutning mot eksisterende terreng i vestre del. Det er også grunnlag for å gå dypere enn slik det er i dag, noe som kan føre til bedre utnyttelse av området den dagen det er slutt på fjellet. Når den delen av steinbruddet er utført vil det gå ca. 30 til 40 år, og da gjøre en ny vurdering før masseuttaket flyttes mot syd. Håper på en miljømessig løsning for alle. Rådmannens kommentar Rådmannen har forståelse for at Blåkollen ønskes bevart lengst mulig, men ser det også som viktig å sikre samfunnets tilgang til mineralråstoff ut fra de foreslåtte driftsvilkårene. Alternativet til å utnytte Blåkollen, er å ta ut massene et annet sted i bruddet eller i nærområdet. For å kunne oppnå samme mengde masse i et lavereliggende område, vil massetaket måtte ekspandere utover større arealer. Fra areal- og ressursøkonomiske hensyn er det derfor rasjonelt å ta ut Blåtoppen. Det hevdes at Blåkollen (112 m o.h.) er det høyeste naturlige punktet på vestsiden i Skjeberg. Dette er ikke tilfellet, da det ligger flere toppunkt i tilsvarende høyde eller høyere i umiddelbar nærhet av Blåkollen. Ca. 300 meter sørvest for Blåkollen ligger en topp (113 m o.h.) som er tilgjenglig fra eksisterende sti, og vil være et naturlig turmål bla. fordi en bygdeborg er lokalisert i området. Det er mulig denne toppen i dag ikke gir like god utsiktfølelse som Blåkollen pga. vegetasjonen. Ut fra flyfoto kan se ut som om forholdene ikke er så ulike. Tolket ut fra kartet vil denne toppen gi bedre sikt sør- og vestover. Blåkollen hindrer i dag sikten nordvestover. Ca. 500 meter nord for Blåkollen ligger også et høydedrag (112 m o.h.) som i dag gir god utsikt østover og nordover mot Sarpsborg. Dette området ligger like nord for stien. Grethe og Jostein Mork 09/ Skadalsveien 375 Gjennom Sarpsborg kommunes hjemmeside er vi blitt kjent med de nye planene for Sarpsborg Pukkverk AS. I saksutskrift for Detaljreguleringsplan fremgår at berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter er varslet pr. brev. Vi trodde vi var nærmeste nabo til pukkverket, men har ikke hørt et ord hverken fra Sarpsborg kommune, Sarpsborg pukkverk

7 AS eller fra Asplan viak. Vår eiendom: 1036/9, ligger like nord for innkjøringen til pukkverket. Vi har ikke eiendomsgrense mot pukkverket, men må vel likevel være som nabo å regne i ordets betydning. På side 85/86 i planbeskrivelsen er 4 naboboliger vurdert i forhold til støy. Her er vi bolig nr. l. Det forundrer oss at en hverken har funnet det nødvendig, eller fornuftig, å ha en samtale med oss, om våre erfaringer, og heller ikke informere oss om planene. Som nabo er det særlig 4 utfordringer som berører oss: Utfordring Støv Støy Rystelser Beskrivelse Vi er utsatt for støv. Med klarvær og vindtrekk fra sørvest er en støvsky mellom oss og pukkverket godt synlig. Det er forståelig at det ikke er problem på E6, men det forringer luftkvaliteten hos oss, og kan ha betydning for klær til tørk og behov for hyppigere husvask. Tiltak med vanning etc. kan sikkert hjelpe. Det vil også hjelpe for veistøv fra inn og utkjøring. Plan side 8 og 94: "Støvproduksjonen er ikke til ulempe for omgivelsene" Hvordan kan en vite det - uten å spørre? Sammen med støv er dette det som plager oss mest. Side 91 viser at gul sone på 55 db, bare ligger m fra vår bolig. Knuseverket er det som høres mest. Siste årene har ikke rystelsene vært så ille. Tidligere var det langt verre. Med salver i nordre del, venter vi en økning. Hvor mye dette blir, er vanskelig å si. Utsyn/utsikt Når fjellrabb med skog i nord står igjen, vil det ikke by på problem. Trafikk En økning som planen beskriver kan aksepteres. Vår hensikt med en merknad til planene, er ikke å legge hindringer for videre aktivitet og utvikling. Vi er absolutt positive til den næringsutvikling som skjer i distriktet og i nærheten. Både sopp/kompostfabrikk og stein industri/pukkverk ønskes en god fremtid. Men vi ønsker, så langt det er mulig, å bli tatt hensyn til som naboer mht. støv og støy. Selv om vi ikke ble varslet og fikk mulighet til å uttale oss, eller påvirke konklusjonene i planen, forventer vi en god dialog om beregningene som konklusjonene bygge r på mht. støy, støv etc., ikke skulle vise seg å stemme med virkeligheten. Rådmannens kommentar. Skadalsveien 375, som ligger på motsatt side av E-6 - om lag 500 meter fra virksomheten, regnes ikke som nabo da flere eiendommer ligger mellom bruddet og den aktuelle eiendommen. Dette er årsaken til at Skadalsveien 375 ikke er blitt varslet om planarbeidene. I ettertid ser både kommunen og Asplan Viak at Skadalsveien 375 i denne spesielle saken burde ha blitt varslet, ikke minst på grunn av erfaringene mht. støv, støy og trafikken til og fra bruddet som vil passere Skadalsveien 375. Vi beklager dette. Som det framgår av planforslaget er eventuelle ulemper for Skadalsveien 375 og tilstøtende områder vurdert gjennom de ulike analysene som er gjort i konsekvensutredningen. Avbøtende tiltak i forhold til støv og støy vil sikres gjennom reguleringsplanen og senere rdriftsplanen. Skadalsveien 375 opplever støv fra pukkverksvirksomheten som en ulempe. Dette vil nevnes i planforslaget som vil bli fremmet for sluttbehandling. Saksbehandler som daglig passerer planområdet har tidvis også observert støvskyer over bruddet. Med framherskende vindretning fra sørvest, vil støvet transporteres mot Skadalsvegen. Det er i planforslaget foreslått avbøtende tiltak som vil hindre støvflukt. Dersom tiltakene ikke virker, bør det settes inn ytterligere avbøtende tiltak. Dersom det er tvil om hvor støvet kommer fra, er det mulig å

8 samle inn og analysere støv. En vil på denne måten kunne skille mellom støv fra bergverksdriften og organisk støv fra naturen/landbruket. E-6 kan være en mulig feilkilde, da trafikken også er en kjent støvkilde. Tilgroing av vegetasjonen rundt bruddets nordre side vil virke mot støvflukten ved at vindstrømmen avtar, og partiklene avsettes i vegetasjonen. Støysituasjonen i bruddet vil variere ettersom hvor produksjonen foregår. På sikt vil deler av den støyende produksjonen legges lavere i terrenget, noe som vil gi en effektiv støyskjerming. Østfold fylkeskommune - 09/ fylkeskonservatoren Riksantikvaren uttaler i brev av at reguleringsplanen kan godkjennes, under forutsetning av at det må foretas en arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene id 52122, og før tiltak etter planen realiseres. Riksantikvaren ber om at følgende tekst tas inn i reguleringsplanens bestemmelser: "Før iverksettingen av tiltak i medhold av reguleringsplanen skal det foretas arkeologisk undersøkelse av de berørte automatisk fredete kulturminner, tre steinalderlokaliteter, id 52122, id og id , i planområdet. Det skal tas kontakt med Østfold fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske undersøkelsen kan fastsettes. Rådmannens kommentar. Riksantikvarens forutsetninger tas til etterretning og innarbeides i planen.