Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune Vedtatt i bystyret 7. november 2000 SANDNES KOMMUNE BYPLAN

2 FORORD Sandnes kommune v/ byplansjefen har utarbeidet en plan for hele kommunens arbeid innenfor trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet av en prosjektgruppe med medlemmer fra avdeling for byplan, avdeling for kommunalteknikk, avdeling for opplæring, avdeling for helse, Sandnes sunn by, Sandnes politistasjon og Statens vegvesen Rogaland. Prosjektleder for arbeidet har vært seksjonsleder ved transportplanseksjonen Trygve Valen. Arbeidet er utført av to arbeidsgrupper som er underlagt prosjektgruppen. Disse er arbeidsgruppe for fysiske tiltak og arbeidsgruppe for holdning/atferd. Gruppene har bestått av medlemmer i prosjektgruppen, samt samarbeidspartnere fra ulike organisasjoner/etater. Arbeidet har pågått høsten 1999 og våren Trafikksikkerhetsplanen har vært på høring til berørte parter, og den ble vedtatt i bystyret Rapporten er revidert i henhold til bystyrets vedtak. Sandnes januar 2001 Jan A. Bekkeheien byplansjef Trygve Valen prosjektleder Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG DEL A - Situasjonsbeskrivelse 1. INNLEDNING TRAFIKK OG TRAFIKKSIKKERHET PLANPROSESSEN BAKGRUNN FOR PLANEN ORGANISERING AV ARBEIDET POLITISK BEHANDLING OG RULLERING PLANEN OG DENS INNHOLD EKSISTERENDE PLANER NASJONAL TRANSPORTPLAN FYLKESPLAN FOR ROGALAND FYLKESDELPLAN FOR SAMFERDSEL I ROGALAND HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET I ROGALAND TRANSPORTPLAN FOR NORD-JÆREN KOMMUNEPLAN TRANSPORTPLAN FOR SANDNES (UTARBEIDET 1989) SYKKELPLAN FOR SANDNES (2000) TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I SANDNES KOMMUNE AVDELING FOR BYPLAN AVDELING FOR KOMMUNALTEKNIKK AVDELING FOR OPPLÆRING AVDELING FOR HELSE STATENS VEGVESEN ROGALAND SANDNES POLITISTASJON TRYGG TRAFIKK ROGALAND (T.T) FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG (FTU) ULYKKESSTATISTIKK REGISTRERING AV ULYKKER SITUASJONSBESKRIVELSE VISJON OG MÅL FOR ARBEIDET HVORFOR VISJON OG MÅL FOR ARBEIDET? VISJONEN I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET MÅLFORANKRING TIL EKSISTERENDE PLANER VISJON FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET HOVEDMÅL DELMÅL STRATEGIER INNEN TRAFIKKSIKKERHET HVA ER EN STRATEGI? ORGANISATORISKE / ADMINISTRATIVE TILTAK FYSISKE TILTAK ATFERDSENDRENDE TILTAK HANDLINGSPLAN FOR FYSISKE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK INNLEDNING...33 Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 2

4 8.2 DET FORMELLE GRUNNLAGET STRATEGIER FOR ULIKE TYPER TILTAK HANDLINGSPROGRAM FOR FYSISKE TILTAK SIKKERHET PÅ JERNBANEN I SANDNES KOMMUNE ØKONOMISKE KONSEKVENSER HANDLINGSPLAN FOR ARBEID INNENFOR HOLDNING OG ATFERD INNLEDNING DEFINISJONER STRATEGIER HANDLINGSPROGRAM FOR HOLDNING OG ATFERD ANNET INFORMASJONSARBEID TRAFIKKSIKKERHETSARBEID VED BARNEHAGER OG SKOLER ØKONOMISKE KONSEKVENSER ANSVAR OG OPPFØLGING AV PLANEN FYSISKE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK ARBEID INNENFOR HOLDNING OG ATFERD...54 VEDLEGG VEDLEGG A: ULYKKESPUNKT OG STREKNINGER VEDLEGG B: PRIORITERINGSLISTER FYSISKE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK VEDLEGG C: ANDRE TILTAK VEDLEGG D: KONTAKTER Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 3

5 SAMMENDRAG Trafikksikkerhetsplanen for Sandnes kommune dekker hele kommunens arbeid innenfor trafikksikkerhet. Planen er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe og to arbeidsgrupper. Rapporten som omhandler planen er delt i to hoveddeler; Del A - Situasjonsbeskrivelse (dagens situasjon) og Del B - Det nye trafikksikkerhetsarbeidet (visjon, mål, strategier og tiltak for trafikksikkerhetsarbeidet i tiden fremover). Visjon Kommuneplanens visjon danner grunnlag for arbeidet med planen. I tillegg har vi formulert en egen visjon for kommunens trafikksikkerhetsarbeid: Alle trafikanter skal ferdes trygt og opptre hensynsfullt. Ingen skal bli drept eller alvorlig skadd i trafikken i Sandnes kommune. Ulykkessituasjonen i Sandnes I Sandnes kommune ble 16 personer drept og 1365 skadd i perioden fra 1989 til I perioden fra 1995 til 1998 er 8 personer drept og 512 skadd i trafikken i kommunen Antall ulykker Antall personskader Figur 1: Ulykkesstatistikk for Sandnes kommune De fleste ulykkene med personskade skjer på riks- og fylkesvegnettet, og den mest utsatte aldersgruppen er ungdommer mellom 15 og 24 år. ukjent 1 % Europavei 9 % Riksvei 42 % Fylkesvei 28 % Kommunal vei 20 % Figur 2: Antall ulykker fordelt på vegkategori Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 4

6 Strategier innenfor trafikksikkerhet Vi har delt strategier innenfor trafikksikkerhet i tre deler: organisatoriske / administrative tiltak fysiske tiltak atferdsendrende tiltak Stikkord for hovedstrategien i det nye trafikksikkerhetsarbeidet er koordinering og ansvarliggjøring. Vi ønsker å ansvarliggjøre hver enkelt innbygger og ulike ressurspersoner innenfor trafikksikkerhet. Dermed har vi satset bredt på å få til et godt fungerende og dynamisk arbeid innenfor holdning og atferd. Innenfor de fysiske trafikksikkerhetstiltakene tar vi stilling til hvordan kommunen velger å forholde seg til ulike typer tiltak. Strategier for fysiske tiltak omfatter bl.a. vegutforming og vegutstyr, fartsreduserende tiltak og vedlikehold. Handlingsplaner Planen presenterer to handlingsprogram for tiltak; handlingsplan for fysiske trafikksikkerhetstiltak og handlingsplan for tiltak rettet mot holdninger og atferd. Handlingsplan for fysiske trafikksikkerhetstiltak Handlingsplanen omhandler strategier for fysiske tiltak og prioriteringslister for ulike prosjekter. De fysiske trafikksikkerhetstiltakene er delt inn i 3 prioriteringsgrupper. Prosjektene i disse gruppene er ikke innbyrdes prioritert. Det er også utarbeidet en prioriteringsliste for de 10 viktigste prosjektene langs skoleveier. Denne listen vil danne grunnlag for søknad om trafikksikkerhetsmidler (tidligere aksjon skolevegmidler). Handlingsplan for arbeid innenfor holdning og atferd Handlingsplanen omfatter strategi for arbeidet innenfor holdning og atferd, konkrete tiltak for organisering og koordinering av trafikksikkerhetsarbeidet og forslag til opplæringsplan for barn i grunnskolen og i barnehagealder. Tiltak innenfor holdning og atferd: Opprettelse av trafikksikkerhetsforum for bl.a synliggjøring av ansvarsforhold innen trafikksikkerhet. Tilrettelegging for trafikkopplæring - årlige 3-timers trafikkseminar - engasjere områdeledere i trafikksikkerhetsarbeidet - trafikksikkerhet som tema i nytt databasesystem ved skolene - rapportering av arbeid innenfor trafikksikkerhet ved skolene / barnehagene Temadag ulykkesforebygging: «Sikkerhet i sentrum» Ulykkesforebyggende mønstring i Vågen 7. Juni Håper på en årlig mønstring med mulighet for tilpassing av tema. Informasjonsprosjekt: «Klipp hekk og busker - tenk trafikksikkerhet!» Brosjyre går ut til hele befolkningen i kommunen med oppfordring til klipping av hekker og busker på egen tomt. Oppfølging med oppfordring til engasjement i nærmiljøet. Forslag til opplæringsplan til bruk i barnehager og skoler, med utgangspunkt i tilbud fra Trygg Trafikk Rogaland. Ansvar og oppfølging av planen Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 5

7 Trafikksikkerhetsarbeidet er avhengig av innsats på mange områder, fra mange ulike aktører. Sandnes kommune har sitt klare ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen, men uten innsats også fra hver enkelt innbygger, trafikantene, lag og foreninger vil trafikksikkerhetsarbeidet miste den mangfoldigheten som trengs for å få et best mulig resultat. Sandnes kommune har sammen med Statens vegvesen Rogaland et klart ansvar for utbedring av vegnettet i kommunen. Prioriteringslistene for de fysiske trafikksikkerhetstiltakene som er presentert i denne planen vil være et redskap for kommunens satsinger innenfor fysiske trafikksikkerhetstiltak. I handlingsprogrammet for holdning og atferd er det skissert flere tiltak og organisatoriske grep. Det er også skissert hvem som har ansvar for at disse tiltakene blir satt ut i livet. I tillegg ligger det et ansvar for gjennomføring av planen også på Sandnes kommunes innbyggere. Vi utfordrer derfor hver enkelt til å sette trafikksikkerhet på dagsorden i sin hverdag, slik at vi kommer nærmere vår visjon om ingen drepte eller alvorlig skadde i trafikken i Sandnes kommune. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 6

8 DEL A Situasjonsbeskrivelse Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 7

9 1. INNLEDNING 1.1 Trafikk og trafikksikkerhet Veg- og trafikksystemet består av 3 komponenter: 1 Trafikantene: Bilførere (alle typer kjøretøy), passasjerer, syklister, fotgjengere i alle aldre. 2 Kjøretøyene: Alle typer motorkjøretøy og sykler. 3 Vegmiljøet: Selve vegen og dens geometriske utforming, kryss, fortau, men også trafikksignaler, skilt, oppmerking mm. Det kreves et godt fungerende samspill mellom disse komponentene for at vi skal få en sikker og effektiv trafikkavvikling. Vi ferdes alle i trafikken fra vi er barn og stort sett hele livet. Vi vil alle til ulike tider være alle typer trafikanter, vi går, sykler, kjører bil, buss, osv. Slik vil vi at det skal det være. Vi skal være aktive og bruke samfunnet og miljøet rundt oss. Myndighetene setter rammer og regler for denne ferdselen gjennom lover og forskrifter. Dersom disse ivaretas, skal vi sikres trygg ferdsel og god avvikling av trafikken. Ulykker skjer likevel på vegene i landet vårt, også i vår kommune. Disse ulykkene fører med seg skader, lidelser og i de verste tilfellene død. Siden starten av 1970-tallet er det blitt satt i verk ulike trafikksikkerhetstiltak. Det er nødvendig med utbedring av vegsystemet, samt informasjon og holdningsarbeid om atferd i trafikken , ,4 M enneske M enneske + kjøretøy 19,2 M enneske + veg 5,9 Veg/omgivels er 2,1 0,4 0,8 Kjøretøy Kjøretøy + veg Kombinasjoner av medvirkende faktorer Alle tre elementer Figur 1.1: Prosentandel medvirkende faktorer ved trafikkulykker (kilde: Elvik, Mysen og Vaa; Trafikksikkerhetshåndboka, 1997) Som figuren over viser, er det i de fleste ulykkene den menneskelige faktoren som er medvirkende årsak ved trafikkulykker. Det er derfor viktig med et bevisst forhold til arbeid innenfor holdning og atferd. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 8

10 Bevisstgjøring av den enkeltes ansvar i trafikken står sentralt i alt trafikksikkerhetsarbeid. Vi er enkeltindivider med ulike roller i trafikkbildet, og som i et samspill skal fungere best mulig slik at trafikkavviklingen blir så sikker som mulig. Dette krever at vi alle drar i samme retning, og at vi alle er bevisst vårt ansvar som trafikanter. Alle kan bidra med egen atferd og holdning til en tryggere ferdsel på vegene. Foruten trafikken på vegnettet omfatter transportarbeidet i Sandnes kommune både tog- og båttrafikk. Jærbanen mellom Egersund og Stavanger trafikkerer gjennom kommunen store deler av døgnet hele året. Vi har en aktiv lokaltrafikk i tillegg til region- og godstogene mellom Stavanger og Kristiansand. Jernbaneverket har ansvar for den skinnegående infrastrukturen i kommunen, mens NSB har ansvaret for trafikken på skinnene. Dette omfatter også ivaretakelse av alle sikkerhetsforhold i tilknytning til togtrafikken. Båttrafikken omfatter ruter mellom Hommersåk og Usken, og mellom Lauvvik og Oanes. Denne planen omfatter trafikksikkerhet på vegnettet i kommunen. Det vil derfor ikke dekke sikkerhetstiltak knyttet til jernbanen eller båttrafikken. Vi vil likevel kort omtale forhold omkring sikkerhet langs jernbanen i Sandnes, i forbindelse med utredning av dobbelspor mellom Sandnes og Stavanger. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 9

11 2. PLANPROSESSEN 2.1 Bakgrunn for planen I den senere tid er det blitt stadig større vekt på trafikksikkerhet bl.a. på grunn av skolestart for 6-åringer høsten 1997 og en urovekkende økning i ulykkestallene. Ulykkestallene for Sandnes har en utvikling i negativ retning mhp. ulykkestall og antall skadde/drepte i trafikken. I 10 årsperioden fra 1989 til 1998 er 16 personer blitt drept og 1365 personer skadet i trafikken i Sandnes kommune. I lys av ulykkessituasjonen i hele landet vårt, har Statens Vegvesen og Trygg trafikk lansert 0-visjonen; 0 drepte og 0 varig skadde i trafikken i Norge (se side 28). For å kunne operasjonalisere arbeidet mot denne visjonen, er det viktig med innsats på alle administrative nivåer som arbeider med landets sammensatte vegsystem. Derfor er det nødvendig at alle landets kommuner setter trafikksikkerhet på dagsorden for alvor. I dag pågår det trafikksikkerhetsarbeid i flere avdelinger i Sandnes kommune. For å få en helhetlig planlegging og et bedre resultat av dette arbeidet, er det behov for en kommunal trafikksikkerhetsplan. Arbeidet med planen har som utgangspunkt at alle sektorer innen kommunen skal bidra mot et felles mål om bedre trafikksikkerhet. Dette henger også sammen med at Stortinget i februar 1996 vedtok en interpellasjon der «Stortinget ber regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner for trafikksikkerhet, blant annet ved å sette slike handlingsplaner som en forutsetning for å få midler til «Aksjon skoleveg»». Fra og med 2001 vil det være krav om at det foreligger en trafikksikkerhetsplan for de kommuner som søker om statlige trafikksikringsmidler (tidl. Aksjon skoleveimidler). 2.2 Organisering av arbeidet Arbeidet med trafikksikkerhetsplanen har fulgt følgende organisasjonsstruktur: Prosjektgruppe Referansegruppe Arb.gruppe fysiske tiltak Arb.gruppe holdning/atferd Figur 2.1: Organisering av arbeidet Prosjektgruppe Prosjektgruppen har stått for utførelsen av det praktiske planarbeidet. Dette innebærer utarbeidelse av planen og koordinering av arbeidet. Prosjektgruppen er ledet av en prosjektleder og har medlemmer fra kommunens administrasjon og eksterne samarbeidspartnere. Prosjektgruppen har hatt følgende sammensetning: - Prosjektleder: Trygve Valen, byplanavdelingen, seksjonsleder transportplanseksjonen - Statens vegvesen Rogaland v/ Lars Eide Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 10

12 - Sandnes politistasjon v/ Bjart Larsen - Sandnes kommune: byplanavdelingen, transportplanseksjonen v/ Håkon Auglend og Ellen Figved avd. for kommunalteknikk v/sven Tysdal og Mona Stangborli avd. for opplæring v/ Roald Sture Sandnes Sunn by v/ Narve Dolve Arbeidsgruppe fysiske tiltak Arbeidsgruppen er satt sammen av medlemmer i prosjektgruppen fra avdeling for kommunalteknikk, avdeling for byplan og Statens vegvesen Rogaland. Gruppen har utarbeidet en prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak, samt avklaring i forhold til Sandnes kommunes strategier innenfor fysiske tiltak. Arbeidsgruppe holdning/atferd Arbeidsgruppen er satt sammen av medlemmer i prosjektgruppen fra avdeling for byplan, avdeling for opplæring, Sandnes sunn by og Sandnes politistasjon, samt samarbeidspartnere fra Rovik helsestasjon og Trygg Trafikk Rogaland. Arbeidsgruppen har utarbeidet en handlingsplan for det atferdsendrende arbeidet innenfor trafikksikkerhet. Referansegruppe Som støtte for prosjektgruppen har det vært en referansegruppe med medlemmer fra ulike relaterte organisasjoner som SLF (syklistenes landsforening), kjøreskoler og forsikringsselskaper. Det er avholdt et møte med bydelsutvalgenes fellesråd, hvor lederen for hvert bydelsutvalg i kommunen er representert. På møtet ble representantene tatt med i arbeidet gjennom informasjon og diskusjon. 2.3 Politisk behandling og rullering Trafikksikkerhetsplanen får første gangs politisk behandling i utvalg for byutvikling. Deretter blir planen sendt på høring til berørte parter. Det er ønskelig at flest mulig får et eierforhold til planen,og den sendes derfor bredt ut på høring. Planen blir endelig behandlet i utvalg for byutvikling og i bystyret. Planen i sin helhet vil bli rullert ettersom innholdet mister sin relevans. De fysiske trafikksikkerhetstiltakene blir løpende oppjustert og vurdert for endringer. Likevel er det de oppsatte prioriteringslistene som danner grunnlag for kommunens prioriteringer i tiden fremover. 2.4 Planen og dens innhold Rapporten omhandler trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune. Den er delt inn i to hoveddeler: Del A - Situasjonsbeskrivelse Den første delen (kap. 1-5) er en situasjonsbeskrivelse, som omtaler bakgrunn for planen og alt trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Dette omfatter hvilke gjeldende planer vi må forholde oss til, hvilket arbeid som gjøres i dag og ulykkessituasjonen i kommunen. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 11

13 Del B - Det nye trafikksikkerhetsarbeidet Den andre delen (kap. 6-10) omhandler de ideer og planer vi har for trafikksikkerhetsarbeidet i tiden fremover. Vi omtaler visjon og mål, samt strategier for Sandnes kommunes trafikksikkerhetsarbeid. Del B ender opp i to handlingsplaner. Disse er handlingsplan for fysiske trafikksikkerhetstiltak og handlingsplan for arbeid innenfor holdning og atferd. Handlingsplanene tar således for seg arbeid innenfor to hovedområder av trafikksikkerhetsarbeidet; fysiske tiltak og tiltak rettet mot holdning og atferd. Trafikksikkerhetsplanen skal være et redskap for trafikksikkerhetsarbeidet i Sandnes kommune, og kan være til hjelp og inspirasjon for alle aktører innenfor området. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 12

14 3. EKSISTERENDE PLANER Det er flere gjeldende planer både på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå som vil ha relevans for arbeidet med kommunal trafikksikkerhet. Planoversikten nedenfor viser de viktigste planene som tar opp viktige elementer innenfor trafikksikkerhet. Nasjonal transportplan Interkommunale og fylkeskommunale planer Fylkesplan for Rogaland ( ) Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland ( ) Handlingsprogram for trafikksikkerhet i Rogaland ( ) Transportplan for Nord-Jæren ( ) Kommuneplan for Sandnes ( ) Transportplan for Sandnes (1989) Kommunale planer Trafikksikkerhetsplan for Sandnes (2000) Sykkelplan for Sandnes (2000) Figur 2.2: Planoversikt innenfor trafikksikkerhet 3.1 Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan foreligger som Stortingsmelding, og skal opp i Stortinget i februar Det er denne planen som blir retningsgivende for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge i tiden framover. Forslag til Nasjonal transportplan skisserer fire viktige satsingsområder. Et av disse omfatter trafikksikkerhet: «Gjennomføre tiltak som gir markant reduksjon i de alvorligste ulykkene, med en målsetting om færre enn 200 drepte i trafikken innen 2012.» Dette målet har utgangspunkt i nullvisjonen, som blir kort omtalt i planen. Planen legger opp til et sikrere trafikksystem, men understreker at mange må bidra dersom målet om færre enn 200 drepte innen 2012 skal nås. 3.2 Fylkesplan for Rogaland Fylkesplan for Rogaland gir de overordnede rammer og føringer innenfor samferdselspolitikken i Rogaland. Et av hovedmålene i planen er å bidra til å gi en tilfredstillende gjennomføring av person- og godstransport i fylket slik at dette skjer med en høy kvalitet på en sikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk måte. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 13

15 3.3 Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland I fylkesplan for Rogaland ble det forutsatt at det i slutten av perioden skulle utarbeides en helhetlig samferdselsplan for Rogaland. Denne fylkesdelplanen er nå lagt ut til høring. Planen presenterer status og utviklingstrekk for ulykkessituasjonen i fylket, og mål og strategier for det videre trafikksikkerhetsarbeidet. Fylkesdelplanen formulerer et mål om gjennomsnittlig nedgang på 3% i antallet drepte og skadde i vegtrafikken i Rogaland. For å nå dette målet er det valgt ulike strategier: redusere trafikkveksten og overføre trafikk fra bil til miljøvennlige transportformer. evaluere og prioritere vegprosjekter ut fra trafikksikkerhetshensyn gjennomføre prinsippene som er nedfelt i vegvesenets håndbok 017 om differensiert og separert vegnett, rammeplan for avkjørsler og ha en fast og konsekvent håndheving av veglovens 33 om reklameforbud langs offentlig veg. redusere fartsgrenser på veger med høy ulykkesfrekvens og veger med dårlig geometrisk standard. øke kjennskapen til og respekten for trafikkreglene. stimulere til fortsatt stort lokalt engasjement i trafikksikkerhetsarbeidet. 3.4 Handlingsprogram for trafikksikkerhet i Rogaland I vegtrafikklovens 40 a heter det: «Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket.» Det er altså fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Dette ansvaret blir ivaretatt gjennom Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). FTU er et politisk utvalg, og Statens vegvesen er sekretariat for arbeidet i dette utvalget. Oppfølging av vedtak fattet i FTU blir gjort gjennom sekretariatet. FTU har utarbeidet et handlingsprogram for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Det er ment å skulle være et grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet i Rogaland. I vedtaket fra fylkestinget heter det bl.a: «Programmet skal være retningsgivende for fylkeskommunens trafikksikkerhetsarbeid og gi grunnlag for å tilrå og samordne tiltak for trafikksikkerheten i fylket.» Handlingsprogrammet presenterer en rekke ulike trafikksikkerhetstiltak på mange nivå blant mange grupper og organisasjoner i fylket. Målene for trafikksikkerhetsarbeidet i Rogaland er delt inn i : kontroll og overvåking opplæring (fordelt på klassetrinn) ungdom og kjøretøy trafikksikkerhetstiltak på vegnettet informasjon til trafikantene organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i fylket kollektivtransport myke trafikanter Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 14

16 bedrifter / etater FTU har formulerte målsettinger for hver av disse gruppene. 3.5 Transportplan for Nord-Jæren Revidert transportplan for Nord-Jæren har som et viktig mål å tilrettelegge for miljøvennlig og sikker transport. Et av de formulerte delmålene for planen lyder: «Trafikksystemet skal bidra til bedret trafikksikkerhet slik at ulykkene i løpet av planperioden er redusert i samsvar med nasjonale målsettinger og Rogaland fylkes egne trafikksikkerhetsmål.» Planen er delt inn i de strategiske områdene infrastrukturutbygging, drift og arealbruk. Innenfor alle disse områdene er trafikksikkerhet et viktig satsingstema. Stikkord for delmål innenfor trafikksikkerhet er: overføre biltrafikk til overordnet vegnett utbedre ulykkespunkter adskilt gang-/sykkelvegnett trafikkregulering øke vedlikeholdstandard på g/s-vegnett minimalisere konflikt mellom kjørende, gående og syklende 3.6 Kommuneplan Kommuneplanen for Sandnes har et eget kapittel som omhandler kommunikasjon. Her skisseres det utfordringer for planperioden: redusert vekst i transportbehov avlaste sentrum for gjennomgangstrafikk utvikle parkeringstilbudet forbedre framkommelighet for kollektivtrafikk sikker og god kommunikasjon for alle grupper til sentrum god tilgjengelighet for alle grupper til sentrum En annen målsetting er å sikre gående og syklende bekvem og trygg ferdsel i sentrumsgatenettet. Kommuneplanen fokuserer på utviklingen av trygge nærmiljø. I den forbindelse nevnes særlig barn og unges oppvekstvilkår, og det legges vekt på at trafikkårer ikke skal dele opp barns lekeområder. 3.7 Transportplan for Sandnes (utarbeidet 1989) Transportplan for Sandnes er delt i 6 deltema, hvor et av disse omfatter trafikksikring og gang- /og sykkelvegnett. Planen legger opp til et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med vekt på at sykkel kan være et alternativt fremkomstmiddel til bil. Hensikten med utredningen har vært å fremskaffe et grunnlag for målrettet og koordinert innsats for å bedre trafikksikkerheten i Sandnes. Delrapporten danner grunnlag for transportplan for Sandnes. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 15

17 3.8 Sykkelplan for Sandnes (2000) I forbindelse med sykkelbyprosjektet i Sandnes som gikk fra , utarbeidet Sandnes kommune i 1992 en sykkelplan for tilrettelegging for sykkel. Denne planen ble tatt opp til revisjon i 1999, og den reviderte utgaven ble vedtatt i utvalg for byutvikling Planen skal danne grunnlag for prioritering av tiltak, samtidig som den skal være et instrument for kommunens overordnede styring og påvirkning av utviklingen innen sykkeltrafikk. Planen vil være et redskap for å prioritere kommunens innsats i utbyggingen av sykkelveinettet i Sandnes, samt grunnlag for sykkelsatsingen innen transportplanarbeidet. Flere av prosjektene som nevnes i denne planen har elementer av trafikksikkerhet i seg, og vil derfor også være å finne på prioriteringslistene over fysiske tiltak i denne trafikksikkerhetsplanen (se Vedlegg B). Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 16

18 4. TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I SANDNES KOMMUNE I dag pågår det et sammensatt arbeid for trafikksikkerhet i Sandnes kommune. Flere avdelinger i kommunen har ulike måter å nærme seg temaet på. Det foregår også trafikksikkerhetsarbeid på vegnettet i Sandnes som ikke kommunens ansatte står for. Dette skjer i hovedsak i regi av Statens vegvesen Rogaland, Sandnes politistasjon, Trygg Trafikk Rogaland og Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). 4.1 Avdeling for byplan Transportplanseksjonen ved avdeling for byplan har ansvar for trafikk- og transportplanlegging innen Sandnes kommunes ansvarsområde. Seksjonen har ansvar for den faglige vurderingen innen trafikksikring og skilting. Seksjonens ansvarsområde omfatter også utarbeidelse og oppfølging av kommunale planer/utredninger innen samferdselssektoren, og utarbeidelse av reguleringsplaner der trafikk/transport er det viktigste elementet. Transportplanseksjonen driver derfor et utstrakt arbeid med trafikksikkerhet. Arbeidsområder: Kartlegging og analyse av ulykkessituasjonen i Sandnes. Forvaltning av kommunens skiltmyndighet for trafikkskilt. Planlegging av fysiske tiltak. Intern rådgivning innenfor trafikksikkerhet. Regionalt trafikksikkerhetsarbeid, tett samarbeid med Statens vegvesen Rogaland. Prioritering av trafikksikkerhetstiltak. Informasjonsarbeid, gladkontroller for syklister. 4.2Avdeling for kommunalteknikk Avdelingens seksjon for parkering og veg innehar rollen som eier og forvalter av det kommunale vegnettet. Dette omfatter også plasser og kaier. Ansvaret for kommunens drift og vedlikehold av vegnettet og alle nyinvesteringer er denne seksjonens oppgave. Seksjonens hovedmål er bl.a.: «Vegnettet skal til enhver tid ha så god framkommelighet at ulike trafikantgrupper ikke påføres unødige ulemper og kostnader.» Seksjon for vei- og parkering har vært delt inn i tre driftsenheter: Sentrumsdrift: Parkeringsdrift, gågate/torg, gaterenhold og vedlikehold av gatemøblement. I tillegg blir det drevet et servicekontor i parkeringshuset. Trafikkdrift: Reasfaltering, asfaltlapping/reparasjoner, skilting og merking, avsperringer, midlertidige trafikkomlegginger, vintervedlikehold og arbeidsvarsling. Veivedlikehold generelt: drenering, sandfangkummer, kantstein, veikanter, grøfter, kaier, bruer, tunneller, vegetasjon, klargjøring for dekkevedlikehold, gjerder, rekkverk, murer, diverse vintervedlikehold. Seksjonen er etter omorganiseringen også blitt ansvarlig for investeringsbudsjettet innenfor samferdsel, med unntak av støyskjermingstiltak (Miljøpakken). Dette betyr at alle nye tiltak må klareres mot økonomiplanen og gjennomføring skal styres av denne seksjonen. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 17

19 Trafikksikkerhet prioriteres i seksjonen fra planstart, i anleggsfasen og til løpende vedlikehold av vegene. Seksjonen har blant annet overtatt ansvaret for frisikt i kryss og avkjørsler, som er et viktig ledd i trafikksikkerhetsarbeidet. Ansvar for gatebelysning i kommunen, både hva angår planlegging, nyanlegg og drift og vedlikehold er tillagt denne seksjonens økonomiansvar. Seksjonen har ansvar for søknad om trafikksikkerhetsmidler (tidligere Aksjon skoleveimidler). Fysiske tiltak blir utført av seksjonen, enten som resultat av planer utarbeidet på avdeling for byplan, eller som et resultat av selvstendig vurdering av nødvendige tiltak. Det er et kontinuerlig samarbeid mellom seksjon for vei- og parkering og transportplanseksjonen. Tillatelser i.f.m. graving, byggearbeider, arrangementer o.l., m/inngrep i eksisterende trafikkanlegg, forvaltes av vei- parkeringseksjonen. Trafikksikkerhet for alle trafikanter er her viktigste premiss. Vinterdriften er også en viktig faktor i trafikksikkerhetsarbeidet. 4.3 Avdeling for opplæring Arbeidet innenfor trafikksikkerhet ved opplæringssektoren i kommunen, kan deles i tre deler: Arbeid ved avdeling for opplæring Arbeid ved skolene Arbeid i regi av FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) Arbeid ved avdeling for opplæring På kontoret er det ikke satt av ressurser for pedagogisk utviklingsarbeid innenfor trafikksikkerhet. Dette arbeidet skjer ved de ulike skolene. Noe arbeid gjøres likevel innenfor trafikksikkerhet ved avdelingen: Vurdering av trafikkfarlige skoleveier og oppfølging av søknader om skoleskyss. Dette skjer i samarbeid med transportplanseksjonen og skolene Oppfølging av søknader om utbedring av trafikkfarlige forhold på skoleveier Samarbeid med Trygg Trafikk, busselskaper, politiet og Statens vegvesen Rogaland Arbeid ved skolene Det meste av trafikksikkerhetsarbeidet skjer ute ved den enkelte skole. Undervisning innenfor trafikksikkerhet er knyttet opp til læreplan L97. Her foregår det undervisning i det enkelte fag, og ved tverrfaglige prosjekter med trafikksikkerhet som tema. Skolenes samarbeidspartnere: Transportplanseksjonen ved avdeling for byplan, Aksjon skoleveg 1997 Trygg Trafikk Rogaland, materiell til undervisning Statens vegvesen Rogaland, informasjon om refleks- og lysbruk. Politiet, holdningsarbeid Det foregår også et samarbeid mellom enkelte skoler og kollektivselskapene NSB og SOT. Dette samarbeidet har utgangspunkt i skoleskyssordningen og trafikksikkerhet knyttet til henting og bringing av barn. Arbeid i regi av FAU Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 18

20 Foreldrenes arbeidsutvalg jobber aktivt for sikring av barnas skolevei. De samarbeider med skolene, men er i utgangspunktet en selvstendig enhet. Samarbeidet dreier seg i all hovedsak om holdningsskapende arbeid. Utvalget arrangerer også foreldremøter, hvor bl.a. trafikksikkerhet står sentralt. 4.4 Avdeling for helse Avdelingen består av fire seksjoner: forebyggende helsevern fysioterapi/ergoterapi psykiatri legevakt I all hovedsak er det Rovik helsestasjon som står for trafikksikkerhetsarbeidet innenfor helsesektoren. De ulike helsestasjonene i kommunen har delt ulike arbeidsområder seg imellom, slik at hver stasjon har sitt eget felt som de arbeider med. Rovik helsestasjon driver ulykkesforebyggende arbeid. De besøker skoler og holder kampanjer rettet mot både skoleelever og foreldre. 4.5 Statens vegvesen Rogaland Vegkontoret driver et utstrakt arbeid innenfor trafikksikkerhet. Kontoret har en egen trafikksikkerhetsseksjon som arbeider kontinuerlig innefor dette området. En viktig del av dette arbeidet gjøres også innenfor Sandnes kommunes grenser. Arbeidet omfatter i hovedsak: Registrering av ulykkespunkt og -strekninger Automatisk trafikkontroll (ATK) G/S-veg-pakke med kommunen «Aksjon skoleveg»- midler Arbeid innenfor kollektivtrafikk Støyskjerming, miljøpakke Samarbeid med kommunene innenfor sykkelprosjektet Trafikksikkerhetsarbeid ved trafikkstasjonene Vedlikehold av vegnettet ved Bærheim vegstasjon Informasjonsarbeid Generelt trafikksikkerhetsarbeid i daglig virke fartsgrenser, skilting / oppmerking, avkjørselsaker, reguleringsplaner, arealplaner ulike kampanjer, sekretariat for fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) Utsteding av førerkort ved trafikkstasjonen 4.6 Sandnes Politistasjon Rogaland politidistrikt (tidligere Rogaland politikammer) består av 11 driftsenheter, hvor Sandnes politistasjon er en av disse. I tillegg er det to lensmannskontor med kun sivile gjøremål: lensmannen i Sandnes og lensmannen i Egersund. Sandnes politistasjon har ansvarsområde Sandnes kommune. Den er organisert med en administrativ seksjon, en etterforskningsseksjon og en ordensseksjon. Ordensseksjonen er igjen inndelt i et trafikkavsnitt, et forebyggende avsnitt og det største avsnittet: Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 19

21 ordensavsnittet. Ordensavsnittet har ansvaret for all patrulje og vakttjeneste i Sandnes kommune. Trafikkavsnittet har fått et særskilt ansvar for å samordne trafikkarbeidet, slik at det kan søkes å avholde mest mulig trafikkontroller og annet forebyggende trafikkarbeid i distriktet. Listen over gjøremål nedenfor illustrerer mangfoldet av oppgaver: møte i foreninger/lag vedrørende trafikkforbyggende foredrag/samtaler informasjonsarbeid trafikkkontroller (fart, promille, atferd) alene eller sammen med UP, biltilsyn og andre høringsuttalelser til kommune / stat på nye trafikkreguleringer (skilt, mm) delta i aksjoner med smarbeidspartnere som Trygg Trafikk, kommunene og andre føre statistikk for alt utført trafikkarbeid delta sammen med forebyggende avsnitt i opplysende arbeid i skolen organisere/eskortere farlige eller brede/lange transporter på våre veger lage planverk for trafikkavvikling ved større publikumsarrangementer i Sandnes Ved større trafikkproblemer eller større trafikkontroller og aksjoner, hentes personell fra alle driftsenhetene. Det er derfor viktig med en langsiktig planlegging for faste større arrangementer. 4.7 Trygg Trafikk Rogaland (T.T) Trygg Trafikk arbeider for å oppnå den best mulige trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Arbeid i regi av Trygg Trafikk: 1. Gi råd og veiledning om trafikkoppdragelsen i barnehage og skole gjennom utvikling av læremateriell og opplæringstilbud. 2. Påvirke trafikantene til å gjøre de mest trafikksikre valgene gjennom informasjon og opplæring. Trygg Trafikk søker å nå ut til publikum via skriftlige publikasjoner som nettavisa «Trafikken og Vi» og fylkesavisa «Trafikanten», publikums- og medieservice, internett, kampanjer og informasjonsbrosjyrer. 3. Samordne det frivillige og private trafikksikkerhetsarbeidet. 4. Trygg Trafikk har et nært samarbeid med offentlige myndigheter og lovgivere og fungerer som bindeledd og koordinator mellom det frivillige og private trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter. Forholdet til økonomiske bidragsytere og samarbeidspartnere forhindrer likevel ikke at Trygg Trafikk opptrer selvstendig og med integritet i trafikksikkerhetssaker. Organisasjonen skal være pådriver ovenfor begge sider i trafikksikkerhetsarbeidet. 4.8 Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) FTU er et politisk utvalg med fem fylkespolitikere som medlemmer. Vegsjefen dekker sekretariatfunksjonen for utvalget. FTU kan også knytte til seg konsultative medlemmer etter behov, så som f.eks. politiet. Arbeidet i utvalget foregår i møter og ved direkte kontakt med samarbeidspartnere. Den daglige oppfølgingen av utvalgets vedtak foregår i sekretariatet der også Trygg Trafikks fylkessekretær er en viktig medarbeider. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 20

22 FTU utarbeider handlingsprogram som viser de aktiviteter som settes igang (se side 14). I tillegg arbeider FTU med statlige trafikksikringsmidler (tidligere Aksjon skoleveg), høringer og tar ellers initiativ til, eller medvirker i generelt trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 21

23 5. ULYKKESSTATISTIKK 5.1 Registrering av ulykker De ulykkene som skjer på vegnettet i Sandnes kommune, blir registrert på ulike måter. Politirapporterte ulykker Forsikringsmeldte ulykker Registreringer på Sentralsjukehuset i Rogaland Politirapporterte ulykker I vegtrafikkloven går det fram at enhver trafikkulykke med personskade skal bli meldt til politiet. De som er innblandet i uhellet har plikt til å sørge for at politiet får melding om dette snarest mulig. Denne rapporteringen gir den viktigste kilden til informasjon om ulykker med personskade. Figuren nedenfor gir en oversikt over systemet for rapporteringsplikt for trafikkulykker. Ulykker på offentlig trafikkområde Kjøretøy ikke innblandet Kjøretøy innblandet Fotgjengerfallulykker Personskade som er ubetydelig Personskade som er betydelig Ikke definert som trafikkulykke Definert som trafikkulykke Definert som trafikkulykke Ikke rapporteringspliktig Ikke rapporteringspliktig Rapporteringspliktig Figur 5.1: Definisjon på rapporteringspliktig vegtrafikkulykke med personskade.( Kilde: Borger, Fosser, Ingebrigtsen og Sætermo 1995) Kjøretøy omfatter alle motorkjøretøy og sykler. Det innebærer at alle ulykker der sykler er involvert, også der ulykken kun omfatter syklister, er rapporteringspliktige dersom de medfører personskade som ikke er ubetydelig. Med betydelig personskade menes en skade som fører til at det oppsøkes lege. Dette systemet gir ikke en tilstrekkelig registrering av de ulykkene som skjer i tilknytning til vegnettet som omgir oss. En fallulykke blant fotgjengere er ikke rapporteringspliktig, selv om den kan medføre betydelig personskade. Dette kan være uheldig dersom ulykkens årsak kan skrives til forhold på vegen, fysisk utforming av vegen eller tilhørende områder. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 22

24 Sandnes kommune mottar jevnlig politirapporterte ulykker. Disse blir gjennomgått og danner grunnlag for ulykkesanalyse for Sandnes kommune. Forsikringsmeldte ulykker Hver dag skjer det mindre trafikkuhell i Sandnes kommune. Mange av disse er små uhell uten personskader, og som derfor ikke meldes politiet. Disse uhellene vil veldig ofte føre til større eller mindre materielle skader. Disse blir registrert hos ulike forsikringsselskaper. Norges forsikringsforbund samler alle meldte forsikringsskader fra vegtrafikkuhell i en egen trafikkstatistikkdatabase (TRAST). Her kan ulykker fordeles på kommuner og årstall. I 1998 var det slike forsikringsmeldte ulykker i Sandnes kommune, gjennomsnittlig 12 uhell pr. dag. I 1991 var tilsvarende tall 2.771, gjennomsnittlig 6 uhell pr. dag. Registreringer ved Sentralsjukehuset i Rogaland Ved Sentralsjukehuset i Rogaland er det et skaderegister for blant annet trafikkulykker og sykkelulykker. Her registreres skadegrad, kjønn, alder, vegtype for inntrufne ulykke og åstedskommune. Ulykkene blir ikke stedfestet i nærmere detalj. Det betyr at alle personer som har vært utsatt for en trafikkulykke eller sykkelulykke i Sandnes kommune, og som har oppsøkt legehjelp ved Sentralsjukehuset blir registrert. I 1998 hadde skaderegisteret registrert 160 personskader fra trafikkulykker og 99 personskader fra sykkelulykker i Sandnes. Sandnes legevakt har ikke en tilsvarende ordning. 5.2 Situasjonsbeskrivelse I perioden økte antall drepte og skadde i trafikken nesten i takt med økningen i bilparken og trafikken på vegene. Etter 1970 er denne utviklingen snudd. Dette har sin årsak i økt satsing på trafikksikkerhet. Ulykkesomfanget på landsbasis er blitt redusert til tross for sterk økning i bilhold og trafikk på vegnettet. Likevel skjer det for mange trafikkulykker i landet. Årlig blir omlag 300 personer drept og skadd i trafikken i Norge. I 1998 ble personer skadd og 352 personer drept Antall ulykker Antall personskader Figur 5.2: Ulykkesstatistikk for Norge Ulykkesituasjonen i Sandnes Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 23

25 Den følgende oversikten baserer seg på tall fra politirapporterte personskadeulykker t.o.m I perioden har det i gjennomsnitt vært 100 ulykker med personskade og 128 personskader hvert år Antall ulykker Antall personskader Figur 5.3:Ulykkesstatistikk for Sandnes Hvor skjer ulykkene? I perioden fra 1990 til 1994 skjedde flertallet av ulykkene på riks- og fylkesveier. Denne tendensen ser en også for 4 årsperioden , men andelen av ulykkene som skjer på europaveien og på riksveiene har økt. Samtidig er andelen på fylkesveiene og de kommunale veiene redusert. Ukjent 3 % Ev 5 % ukjent 1 % Ev 9 % Rv 37 % Fv 33 % Rv 42 % Fv 28 % Kv 22 % Kv 20 % Figur 5.4: Trafikkulykker i Sandnes fordelt på vegkategori Statens vegvesen Rogaland registrerer ulykkespunkt og -strekninger på riksvegnettet i kommunen. Ulykkespunkt: strekning på 100m med minst 4 personskadeulykker i løpet av 4 år. Ulykkesstrekning: strekning på inntil 1 km med minst 10 personskadeulykker i løpet av 4 år. Vedlegg A gir en oversikt og en kartframstilling av ulykkespunkt og -strekninger i kommunen. Type ulykker Ulykkene er delt inn i 5 kategorier: Kollisjon: kryssende og motsatt kjøreretning Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 24

26 Utforkjøring: ulykker hvor et kjøretøy er involvert, sjåfør kjører ut av vegbanen. Påkjøring bakfra: ulykker mellom kjøretøy i samme kjøreretning Fotgj. kryss: ulykker hvor fotgjenger krysset kjørebanen Andre: spesielle tilfeller som påkjøring av gjenstander, uhell på parkeringsområde, velt, mm. Antall - % 1995 % 1996 % 1997 % 1998 % Kollisjon Utforkjøring Påkj. bakfra Fotgj. kryss Andre SUM Tabell 5.4: Type ulykker i Sandnes ( ) Tabell 5.4 viser at den mest utbredte ulykkestypen i Sandnes er kollisjon, altså ulykker mellom møtende og kryssende kjøretøy. Samtidig ser en at det har vært en økning i omfanget av påkjøring bakfraulykker. Fotgj. kryss 13 % Andre 9 % Kollisjon 39 % Påkj. bakfra 22 % Utforkjøring 17 % Figur 5.5: Trafikkulykker fordelt på type uhell ( ) Aldersfordeling Det er menn mellom 15 og 24 år som er mest utsatt for trafikkulykker med personskade i Sandnes. For kvinner er det også denne aldersgruppen som skiller seg ut, men antallet ulykker er for disse vesentlig lavere. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 25

27 K M Figur 5.6: Trafikkulykker fordelt på aldersgrupper ( ) Ulykker med myke trafikanter I Sandnes kommune ble 14 fotgjengere og 17 syklister skadet i trafikken i Utviklingen i perioden fra 1992 til 1998 er vist i figur 5 nedenfor. På figuren er det tatt med hele perioden fra 1992 for å vise den tydelige nedgangen i antallet ulykker med fotgjengere Fotgjenger Syklister Figur 5.7: Antall ulykker med fotgjengere og syklister Fotgjengere og syklister har høyere risiko for å bli skadet ved inntrufne ulykker enn personer i bil. Det er derfor viktig å arbeide for en nedgang i ulykker hvor myke trafikanter er involvert. Nøkkelord for ulykkessituasjonen i Sandnes kommune: de alvorlige ulykkene i Sandnes skjer på det statlige vegnettet (europa-, riks- og fylkesveg). unge mennesker er involvert i flertallet av ulykkene. påkjøring bakfraulykker har økt merkbart i perioden fra 1995 til Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 26

28 DEL B Det nye trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 27

29 6. VISJON OG MÅL FOR ARBEIDET 6.1 Hvorfor visjon og mål for arbeidet? Utgangspunktet for vårt målarbeid bygger på følgende målhierarki: VISJON HOVEDMÅL HOVEDMÅL HOVEDMÅL Delmål Delmål Delmål Delmål Delmål Delmål Delmål Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Tiltak Visjon, hovedmål og delmål er gjensidig avhengige av hverandre. En formulert visjon er et ønskelig framtidsbilde som det er enighet om. En slik visjon kan på mange virke uoppnåelig. Det er derfor viktig å dele den inn i målsettinger for trafikksikkerhetsarbeidet. Som direktør i Trygg Trafikk, Leif A. Ellevset har sagt: «Mål og visjon gir gjensidig styrke - En målsetting uten visjon gjør det vanskeligere å samle støtte og skape entusiasme. - En visjon uten målsetting kan bli så høytsvevende at det ikke forplikter. - En visjon og målsetting til sammen vil gi større gjensidig kraft og en mer forpliktende prosess.» visjonen i trafikksikkerhetsarbeidet I næringslivet tar all HMS-arbeidet utgangspunkt i en 0-visjon. Det er ikke akseptabelt at det skjer ulykker på arbeidsplassen. Statoil har helt klare holdninger og forpliktelser i denne sammenheng. Her heter det bl.a.: «Ulykker, skader og de tap som følger av slike hendelser, er ikke akseptable. Alle ulykker og skader kan unngås.» Er det grunn til å akseptere en annen standard for sikkerhet på vegene enn i næringslivet og andre samfunnsområder? Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 28

30 Nullvisjonen er et oppgjør med det tradisjonelle tankegodset innenfor trafikksikkerhet. Visjonen er en tenkt fremtid hvor vegtrafikken ikke fører med seg dødsfall og alvorlige personskader. Tap av liv og helse i vegtrafikken ses på som like grunnleggende uakseptabelt som innenfor flytrafikk, togtrafikk, skipsfart og arbeidsliv. 0-visjonene innenfor trafikksikkerhet lyder: «Ingen drepte eller alvorlig skadde i trafikken» På den måten settes trafikksikkerhet som premiss for fremkommeligheten, og ikke omvendt. 0-visjonen kom inn i norsk trafikksikkerhetsdebatt fra Sverige, hvor den svenske riksdagen har vedtatt denne visjonen som en forpliktende målsetting. Svenskenes 0-visjon for vegtrafikken tar som utgangspunkt at ulykker vil skje, men at de alvorlige ulykkene må forebygges. 0-visjonen fokuserer ikke på selve ulykken, men på konsekvensene av den; at ingen skal bli drept eller varig skadd i trafikken. 6.3 Målforankring til eksisterende planer Sandnes kommune har en kommuneplan som tar for seg hvordan og på hvilke områder kommunen vil arbeide i tiden framover. Kommuneplanen omfatter hele kommunens virke som f.eks. utbygging av nye boligområder og behandling av syke og eldre. Den gjeldende planen er Kommuneplan for Sandnes (se side 15). Kommuneplanens visjon lyder: Sandnes skal fremstå som et aktivt og livskraftig samfunn, - der vekst og utvikling skal bygge på trivsel, sunnhet, trygghet og miljøbevissthet - der drivkraften er nært og aktivt samspill mellom individer, organisasjoner, frivillige, næringsliv og kommunen. Denne visjonen danner grunnlag for det arbeidet som legges ned utover i kommunens administrasjon. Det betyr at den danner grunnlag også for trafikksikkerhetsarbeidet. Kommuneplanen er delt inn i to dybdeområder; sentrumsutvikling og nærmiljøutvikling med særlig vekt på barn og unges oppvekstvilkår. Det legges stor vekt på trygghet og trivsel i innbyggernes nærmiljø. Trygghet og trivsel i nærmiljøet forutsetter at vi alle kan ferdes der. Det forutsetter at mennesker i alle aldre kan bruke sitt nærmiljø på en aktiv måte. Trafikksikkerhet spiller en viktig rolle i dette. Kommunen så vel som hver enkelt innbygger har ansvar for at vi alle føler oss trygge der vi ferdes. Det skal bygges sikre veger hvor vi alle har et felles ansvar for å bevare dem trygge. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 29

31 6.4 Visjon for trafikksikkerhetsarbeidet Med bakgrunn i det som er presentert av kommuneplanens visjon og målsetting, har vi kommet fram til følgende visjon for Sandnes kommunes trafikksikkerhetsarbeid: Alle trafikanter skal ferdes trygt og hensynsfullt. Ingen skal bli drept eller alvorlig skadd i trafikken i Sandnes kommune. På den måten er 0-visjonene tatt inn i Sandnes kommunes trafikksikkerhetsarbeid, samtidig som det settes fokus på den enkeltes ansvar for seg selv og sine medtrafikanter. Å være seg bevisst egen atferd i trafikken er viktig. Med dette er Vegtrafikklovens 3 sentral i vår formulerte visjon. 3 sier: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.» 6.5 Hovedmål De formulerte hovedmålene for trafikksikkerhetsarbeidet i Sandnes kommune følger nedenfor. 1. Innbyggerne i Sandnes kommune skal føle seg trygge i trafikken i sine nærmiljø. Ingen skal føle seg hindret fra å ferdes i trafikken. 2. Det skal legges til rette for engasjement og økt kunnskap omkring trafikksikkerhet i befolkningen. 3. Alle trafikanter skal bevisstgjøres sitt ansvar i trafikken. 4. Sandnes kommune vil arbeide for at vegnettet i kommunen gis en trafikksikker utforming. 5. Trafikksikkerhet skal inn i hele kommunens organisasjon gjennom et godt internt samarbeid. Samtidig skal trafikksikkerhet stå sentralt ved transport i kommunens regi. 6. Sandnes kommune skal være en aktiv initiativtaker og aktør i regionalt og interkommunalt samarbeid omkring trafikksikkerhetsspørsmål. 6.6 Delmål Det er nødvendig å konkretisere hovedmålene i etterprøvbare delmål. På den måten er det lettere å kontrollere om også hovedmålene er oppnådd, og hvor langt på veg vi er mot vår formulerte visjon. Formulerte delmål for arbeidet: For det holdningsskapende arbeidet vil det være en stor oppgave å koordinere det eksisterende arbeidet i kommunen. Vi legger stor vekt på at arbeidet skal være dynamisk og fleksibelt, slik at det hele tiden tilpasses nåsituasjonen og de lokale forhold. Stikkord for delmål innenfor arbeidet er: Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 30

32 Kunnskap Bevisstgjøring Ansvarliggjøring Videre har vi formulert 6 konkrete delmål for trafikksikkerhetsarbeidet i Sandnes kommune. 1. To ulykkespunkt eller -strekninger skal utbedres hvert år i Sandnes. Samtidig skal vi arbeide aktivt for at det ikke oppstår flere ulykkespunkt eller -strekninger. 2. Den økende trenden i antall ulykker skal snus. 3. Redusert skadegrad ved inntrufne ulykker. 4. Trafikksikring av skoleveier skal vektlegges særskilt. Sandnes kommune vil arbeide for at alle får en trafikksikker skolevei. 5. Antall påkjøring bakfraulykker og ulykker med myke trafikanter skal reduseres. 6. Det skal være et tilfredstillende tilbud til myke trafikanter (fortau, G/S-veg). Sandnes kommune skal arbeide for at alle boligområder får et tilfredstillende tilbud som går til bydelssentrum eller til Sandnes sentrum. Trafikksikkerhetsplan for Sandnes kommune 31