VISJON Meråker skole utvikler elever som er: Trygge Ansvarlige Kunnskapsrike Kreative

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED MERÅKER SKOLE VISJON Meråker skole utvikler elever som er: Trygge Ansvarlige Kunnskapsrike Kreative

2 Innhold i planen VISJON... 1 REKTOR HAR ORDET... 3 FORELDREROLLEN... 4 DEFINISJON AV MOBBING... 5 AVDEKKING AV MOBBING... 6 ÅRLIG UNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN... 6 VAKT OG TILSYNSORDNINGER... 6 KOMMUNIKASJON LÆRER - ELEV - FORESATTE... 6 VED MISTANKE OM MOBBING... 6 PROBLEMLØSING AV MOBBESAKER... 7 SKOLENS PROSEDYRER NÅR MOBBING ER MELDT ELLER AVDEKKET... 7 SAMARBEID MED ANDRE VED MOBBING... 7 ETTERKANTSARBEID - ELEVARBEID... 8 ETTERKANTSARBEID - ORGANISASJON... 8 FOREBYGGING... 8 RELASJON LÆRER/ASSISTENT - ELEV... 8 RELASJON LÆRER/ASSISTENT - TRINN/GRUPPE... 8 RELASJON ELEV - ELEV... 9 RELASJON LÆRER - FORESATTE... 9 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE OPPSTART OPPSTART I GRUPPEN/TRINNET OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE SKOLE,MELLOM TRINN OG SKOLESLAG INSPIRERENDE NÆRMILJØANLEGG VED OG RUNDT SKOLENE KONTINUITET ANSVARSKJEDE ANSVARLIG FOR GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN

3 har ordet Arbeidet mot mobbing har fått sin forankring i lovverket. Med endringer gjeldende fra 1. april 2003 er det tatt inn et kapittel 9a om elevenes skolemiljø. Her nevnes mobbing under paragrafen som omhandler det psykososiale miljøet. Skolens ansvar for å iverksette tiltak mot mobbing, og å følge opp henvendelser om dette, knyttes til forvaltningsloven. Lovendringen følger opp intensjonene i Manifestet mot mobbing som høsten 2002 ble undertegnet av Statsråd, Barneombud, Kommunenes sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen og Utdanningsforbundet. Nulltoleranse mot mobbing er målet. Det er meget viktig for skolen å ha gode prosedyrer for å avdekke mobbing, samt å løse mobbesaker som avdekkes eller meldes. Det forebyggende arbeidet mot mobbing blir både knyttet til det psykososiale miljøet og paragrafen om systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet hos elevene. Meråker skole er godkjent etter "Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler". Årlige spørreundersøkelser gjennom elev-, lærer- og foreldreundersøkelsene forteller skolen om miljøet ved skolen og bidrar til å avdekke mobbing. I tillegg kan slike undersøkelser gi informasjon om hvor på skolen mobbing foregår. Når undersøkelser tas årlig, vil en kunne se om tiltakene som settes i verk virker. Meråker 6. februar 2008 Kjell Mjøsund (rektor) 3

4 Foreldrerollen VIKTIG PART Parallelt med skolens egne tiltak er foreldrene de viktigste støttespillerne i arbeidet mot mobbing. Her snakker vi ikke bare om foreldrene til elever som opplever å bli mobba, men også foreldrene til dem som av en eller annen grunn utpekes som mobbere. Hvis vi skal oppnå noe i anti-mobbearbeidet, er det svært viktig at alle parter deltar. ÅPENHET Sjokket, sinnet og skuffelsen som foreldre opplever når de oppdager at deres barn mobbes eller mobber, må ikke få overskygge viljen til å bistå skolen med å få bukt med problemet. Hvis skolen, som gjerne er arenaen for mobbinga, oppleves som motpart og ikke samarbeidspartner, vil de gode løsningene bli vanskeligere å finne. Derfor er det av avgjørende betydning at skolen er åpen for meldinger og eventuelle reaksjoner fra foreldrene, slik at de føler seg trygge på å ta kontakt når de har noe på hjertet. VIRKEMIDLER Foreldrene har også i sin direkte, daglige kontakt med eget barn et større utvalg av virkemidler enn skolen. Her kan det være snakk om sanksjoner av forskjellig art, men aller helst forsterking av positiv atferd. SNAKKE SAMMEN Skolen gir melding til foreldrene når barna deres mobbes/mobber, men en annen viktig informasjonskilde er samtalen mellom foreldre og barn. Når noe kommer opp, er det viktig at skolen får kjennskap til saken. Ikke alltid er det hensiktsmessig å reagere sporenstreks: Framstillingene til barna er gjerne farga av både sinnsstemning, mangel på full oversikt, gamle konflikter, antipatier og forhåndsfordeling av skyld. Så det er viktig å få alt på bordet, både fra den som føler seg mobba, den som sies å være skyld i det og eventuelle andre før tiltak utformes. SOSIAL TRENING Mobbing er ikke bare en en-til-en handling, men også en (anti-)sosial handling. Det handler altså ikke bare om de som er direkte involvert, også de som står rundt og ikke gjør noe når noen blir mobba, er deltakere i en viss grad. Spørsmål som "Men hva gjorde du da?" og "Hvorfor hjalp du ham/henne ikke?" kan sette i gang viktige samtaler. Dette viser barna at foreldrene bryr seg, og det kan dannes et grunnlag for handling som i sin tur begrenser mobbinga. Verktøy for dette arbeidet utredes vår/høst 2008 og innføres på nyåret

5 DEFINISJON AV MOBBING Med mobbing forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland.) Hovedmålet med hele handlingsplanen og arbeidet for et trygt og godt læringsmiljø kommer til uttrykk gjennom visjonen vår; Meråker skole utvikler elever som er trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative Her ligger grunnlaget for vår nulltoleranse i forhold til mobbing i miljøet vårt. Skolens arbeid for et godt skolemiljø og mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan som er redigert etter følgende hovedpunkter Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet Akkurat så herlig som dette kan vi ha det!! 5

6 AVDEKKING AV MOBBING Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Skolens prosedyrer for jevnlige tiltak som skal avdekke eventuell mobbing av og blant elever. Vi har valgt å framstille planene i tabellform for å lette oversikten. Alle tiltak beskrives kort og ansvarlig person skal være synlig. Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Elevsamtaler Min. 3 samtaler i løpet av året Elevundersøkelsen Gjennomføres i mars-april hvert år. Alle elevene på trinn Vakt og tilsynsordninger Gjennomføres i mars-april hvert år. Gjennomføres i mars-april hvert år, på alle trinn. Legges til vårens trinnforeldremøte, der undersøkelsen gjennomføres i praksis / kontaktlærer Lærerundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Inspeksjonsordninger Felles inspeksjonsplan for hele skolen Inspektør Egen tilsynsplan for 1.trinnet e Zero-punkt-område Forsterket inspeksjon alltid vakt tilstede Ledelsen Kommunikasjon lærer - elev - foresatte Kontaktbok utredes i løpet av våren 2008 Elevsamtaler Kontaktmøter med foreldrene Ved mistanke om mobbing Hver elev sin egen kontaktbok. Følger eleven hver dag. Felter for elev, kontaktlærer og foreldrene. Forsøkes ut på enkelttrinn 3-5 samtaler hvert år 2 grunnleggende samtaler forut for hvert kontaktmøte flere mindre samtaler etter behov Minimum 2 samtaler hvert år / Skjema 9A Kopieres opp og gjøres lett tilgjengelig. Ledelsen Er tilgjengelig under Kvitpermen 6

7 Registrering 1. del av Skjema for enkeltvedtak Mottaker av b.k. Samtale med elev Lærer gjennomfører elevsamtale umiddelb. Samtale foreldre Lærer kontakter foreldre/foresatte Samtale "mobber" Lærer samtaler med mobber Trinnteam Teamet vurderer situasjonen sammen Teamet Info på fellesen orienterer kollegene/ledelsen PROBLEMLØSING AV MOBBESAKER Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Skolens fellesstrategi skal sikre at personale eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Saken meldes Direkte muntlig henvendelse Alle rektor Klargjøring av Lærer samtaler med elev og e saken gjennom samtaler med elever (mobber og offer) og foreldre foreldre/foresatte til de involverte Teamet vurderer saken sammen (Hva med mobberen?) Enkeltvedtak Plan for arbeidet framover fastlegges og sendes foreldre/foresatte. Siste halvdel av skjema 9A fylles ut Husk å opplyse om klageadgangen Personalsamtale Vurdering av egen rolle/holdninger Ledelse Samarbeid med andre ved mobbing Instans Hvordan Ansvar Miljøterapeutene Kobles inn i alle mobbesaker og deltar i vurdering av mulige tiltak Helsesøster, miljøterapeuter skolelege PPT Refleksjonspartnere i faste møter Samtalepartnere for elever Veiledning i den enkelte sak, observasjoner BUP Vurderes i det enkelte tilfelle Foreldre Barnevern Vurderes i det enkelte tilfelle melder Politiet Vurderes i det enkelte tilfelle politiets 7

8 rolle er forebyggende. Etterkantsarbeid - elevarbeid Basisgruppa/klassen Inkluderingssamtale etter samtykke m/barn og foreldre. vurderer om alle involveres eller deler av elevgruppen Samtale med offer Oppfølgingssamtaler Samtale med mobber Oppfølgingssamtaler Enkeltvedtak Oppfølging - bygging av sjølbilde i samarbeid med f.eks. PPT både i forhold til mobber og offer Etterkantsarbeid - organisasjon Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva vi i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Evaluering av det psykososiale miljøet ved skolen FOREBYGGING Elevundersøkelsen på utvalgte trinn Foreldreundersøkelsen Mål: Alle elever skal oppleve et godt skolemiljø Relasjon lærer/assistent - elev Ledelsen En tydelig voksen som eleven kan ha tillit til Samtaler Uformelle når det er behov Elevsamtaler Minimum 3 ganger i året Kontaktboka (Se lenger opp) Korte meldinger hver uke for å følge opp den enkelte. Skolenettets betydning? Kontaktmøtene To ganger i året Relasjon lærer/assistent - trinn/gruppe Den voksne opptrer på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Basisgruppe/klasse/rommøter Uformelle samtaler 8

9 Art innføres skoleåret 2008/2009. Egen plan for dette arbeidet synliggjøres og gjennomføres ART - se ovenfor ART - se ovenfor MOT- jfr. politisk vedtak Undervisningsopplegg for å lære sosiale ferdigheter: Empati, kontroll av sinne og impulskontroll Utreder verktøy vår/høst 2008 Ledelsen Ledelsen Relasjon elev - elev Ordensreglene Gjennomgåes hvert år ved skolestart Reaksjonsmåter Felles reaksjonsmåter for de forskjellige aldersgruppene/hovedtrinna Romregler Elevansvar i alle rom - ansvarsoppgaver Hovedtrinnsregler Manifest mot mobbing Fadderordninga Følge hele skoletida Forhindre negativ data-/mobilbruk Nærmiljøskolen Relasjon lærer - foresatte Felles regler for atferd i de enkelte paviljongene. Manifestet gås gjennom i alle klasser om høsten Ta ansvar for de som er mindre gjennom faste årsplaner. U-trinnets rolle? Ta det opp som tema med barna. Kontroller bruken. Se på meldinger og MSN. Du har innsynsrett som foreldre Naturen som arena for felles læring og opplevelser Ledelsen Skolen (holdninger) Foreldrene Kontaktboka/ skolenettet Korte meldinger hver uke for å følge opp den enkelte elev Samtaler ved behov Skolen eller foreldrene tar direkte kontakt med den andre part Positiv språkbruk - jfr språkaksjonen Omtale hverandre gjensidig positivt. Alltid ta det opp direkte hvis det er noe man er misfornøyd med. Foreldre Foreldre Ledelsen Skolens ansatte Foreldrene Kontaktmøter To ganger i året Trinnforeldremøter To ganger i året Foreldrekontakt Storforeldremøter En gang i året FAU/ledelsen 9

10 Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med foreldre/foresatte som gruppe Miljøtiltak Ulike sosiale arrangement for gruppa/trinnet Kontaktforeldre Hele foreldregr. Aktivitetsplan for klassen/trinnet utarbeides hvert år Bursdager Unngå ekskludering av enkeltelever. Utdeling av invitasjoner på skolen kun når alle skal inviteres. Snakk med barna om hvem som er med/ikke er med Foreldrene Trinnforeldremøte To ganger i året. Foreldrene forsøker alltid å være representert Kontaktforeldre Storforeldremøte En gang i året FAU/ledelsen FAU/SU Arbeidsmøter i FAU Møter i SU FAU-leder SU-leder Skolemiljø-utvalget I forkant av SU-møtene. Egen saksliste. Utvidet med en foreldrerepresentant SU-leder OPPSTART Skolestarterne Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse God skolestart Skolens plan Fadderordning Tidsplan med oppstart høsten før skolestart og fram til høsten etter oppstart (egen plan) Fjerdetrinnet er faddere for førstetrinnet Ledelsen, SFO-leder e i 1. og 4. Foreldreskolen 8-timers foreldreskole høsten på 1.trinn /Personalet/KFU Oppstart i gruppen/trinnet Lærerne møter trinnet/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Kunnskapsoverføring Teamsammensetninger må være klart i god Skolens ledelse tid. Bygging av stabile, gode team Overganger mellom barnehage skole,mellom trinn og skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbar og trygg for elevene Infoutveksling Må skje i god tid 10

11 Inspirerende nærmiljøanlegg ved og rundt skolene Positive aktivitetsmuligheter for alle aldersgruppene ved skolen kan være sterkt forebyggende mot mobbing og annen uheldig elevatferd Utarbeidelse av utearealsplan KONTINUITET Helhetlig planlegging som involverer foreldrene, elevene, begge skolene og kommuneledelsen (ene) Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå og at skolens verktøy brukes aktivt. Lærere vet når saker skal meldes videre og hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappa når det er nødvendig. Prosedyrer er utarbeidet ved skolen for dette, som en del av det daglige arbeidet. Ledelsen kan trekkes inn ved ønske/behov. ANSVARLIG FOR GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: Forberedes i styringsgruppa før sommerferien. Legges fram for personalet, FAU, Skolemiljøutvalget og SU ved skolestart Beredskapsgruppa ved Meråker skole: Kjell Mjøsund - Jorun Aase Ringen - Inspektør/NK Knut Johansen - Inspektør Sigrid S. Pedersen - Inspektør Janita/Bente - Miljøterapeuter Lille Merakerli - Spesialpedagog i den aktuelle saken Meråker skole