ØKO-EFFEKTIVE MØBLER Miljøindikatorer og dokumentasjon for kontraktsmøbler. Hovedrapport

Transkript

1 ØKO-EFFEKTIVE MØBLER Miljøindikatorer og dokumentasjon for kontraktsmøbler Hovedrapport Annik Magerholm Fet, Global & Local/NTNU Alexander Dahslrud, NTNU Ottar Michelsen, NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, NTNU Rapport nr 1/03, IØT Magnar Skjellum, Helland Møbler AS Marion Emilsen, Hov+Dokka AS 1

2 NTNU Trondheim Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Postadresse: 7491 Trondheim Besøksadresse: A. Getz vei 1 Telefon: Telefaks: Org.nr Tittel: ØKO-EFFEKTIVE MØBLER - Miljøindikatorer og dokumentasjon for kontraktsmøbler - hovedrapport Prosjekt: ØKO-EFFEKTIVE MØBLER - Miljøindikatorer og dokumentasjon for kontraktsmøbler Oppdragsgiver: Forskningsprogram P2005 i regi av NTNU, Industriell Økologi Report no.: IØT 1/03 (Working paper) Project no.: B Dato: Desember 2003 Antall sider: 66 Antall vedlegg: 10, 90 sider Oppdragsgivers ref. : P 2005, Industriell Økologi Signatur: Samarbeidende bedrift: HOV+DOKKA AS, Helland Møbler AS Forfattere: Annik Magerholm Fet Alexander Dahlsrud Ottar Michelsen Ansvarlig: Signatur: Norwegian University of Science and Technology, Helge Gravås Oppsummering: Denne rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet ØKO-EFFEKTIVE MØBLER - Miljøindikatorer og dokumentasjon for kontraktsmøbler. Andre delrapporter fra prosjektet er Teknisk rapport for livsløpsanalyse av stolen Mio IV, fra samarbeidsprosjekt ved HOV+DOKKA AS og Teknisk rapport for livsløpsanalyse av stolen Bris og Teknisk rapport for livsløpsanalyse av stolen Ergo fra samarbeidsprosjekt med Helland Møbler AS. I tillegg til disse to bedriftene har underleverandører til møbelbransjen vært bidragsytere i prosjektet. Begge disse bedriftene produserer møbler for offentlige miljøer (for kontraktsmarkedet). Prosjektleder er professor Annik Magerholm Fet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Prosjektmedarbeidere er vit.ass. Alexander Dahlsrud og dr.ing.student Ottar Michelsen, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU. Rapporten gir en oversikt over det teoretiske rammeverket for forskningen og en gjennomgang av de viktigste begrepene og teoriene som danner grunnlaget for arbeidet. Spesielt er begrepene økoeffektivitet, verdikjeder, indikatorer, livsløpsanalyser og miljøvaredeklarasjoner gitt stor oppmerksomhet. Rapporten gir videre en oversikt over de prosjektaktiviteter som er gjennomført samt de viktigste resultatene som er oppnådd. Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med bedriftene Helland Møbler AS og HOV+DOKKA AS, og det er lagt vekt på at forskningen skal ha en praktisk nytteverdi for bedriftene samtidig som resultatene skal kunne brukes videre i forskning om øko-effektive verdikjeder. I diskusjonsdelen i rapporten er problemstillinger rundt valg av økoeffektivitets indikatorer for verdikjeder vurdert og rapporten gir i siste del en rekke anbefalinger for videreføringsarbeid, både for bransjen, for utvikling av miljøvaredeklarasjoner og formidling av økoeffektivitet og for videre forskningsproblemstillinger inne øko-effektive verdikjeder. Nøkkelord: ØKO-effektivitet, indikatorer, kontraktsmøbler, verdikjeder, miljøvaredeklarasjoner Distribusjon/Tilgang: Åpen 2

3 Innholdsfortegnelse: FORORD OPPSUMMERING DEFINISJONER OG FORKORTELSER 1 INNLEDNING Industriell økologi Forskningsprogrammet P2005 Industriell økologi Prosjektinformasjon og målsetting BEDRIFT- OG CASEPRESENTASJON Helland Møbler AS HOV+DOKKA AS TEORI OG METODER Øko-effektivitet Kategorier Aspekter Indikatorer Verdikjedebegrepet Indikatorer for å uttrykke produktets miljøprestasjon Life Cycle Assessment - LCA Fastsettelse av hensikt og omfang Livsløpsregnskap Livsløpseffektvurderinger Livsløpstolkning Dataprogramvare Verdiskapning Hvordan uttrykke verdien i produktverdikjeden? Miljømerking og miljøvaredeklarasjoner Miljømerking Miljøvaredeklarasjon PROSJEKTAKTIVITETER OG RESULTATER Identifisere krav i markedet samt krav til miljøvaredeklarasjoner for ulike typer møbler Lov om offentlig anskaffelse Miljøinformasjonsloven

4 4.1.3 Produktkontrolloven Utvidet produsentansvar Etablere et samarbeid med utvalgte underleverandører og brukergrupper Systemavgrensninger, beregningsgrunnlag og metoder for øko-effektivitet anvendt på møbler Geografiske avgrensninger Avgrensninger i tid Avgrensninger mot naturen Avgrensninger for systemene ( cut-off kriterier ) Avgrensninger mot andre produkters livsløp Gjennomføre en LCA-analyse av utvalgte produkter og etablere en mal for dette for møbler Klassifisering og karakterisering Normalisering Vekting Konklusjon fra LCA-analysene Utarbeide dokumentasjon for øko-effektive møbler Miljøprestasjoner langs verdikjeden Verdiskapningsindikatorer Øko-effektivitetsindikatorer Miljøvaredeklarasjoner Opplæring i bruk av miljøinformasjon ved produktutvikling og ved markedsføring DISKUSJON AV RESULTATER LCA-analysene Datatilgjengelighet Databaser og analyseverktøy Vekting Muligheter for uthenting av resultater til bruken i prosjektet Valg av indikatorer Begrepsbruken i forskjellige dokumenter Miljøeffektkategorier og miljøprestasjonsindikatorer Valg av verdiskapningsindikatorer for produktverdikjeder Øko-effektivitetesindikatorer Miljøvaredeklarasjoner Fra LCA til MVD MVD for produktserier MVD med øko-effektivitetsindikatorer Møbelfakta og miljøinformasjon Metodiske erfaringer i forhold til prosjektets målsetting Beregning av øko-effektive møbler Betegne og bedømmer øko-effektivitet for møbler Bruk av informasjon i møbelnettverk ANBEFALINGER FOR VIDEREFØRING LCA-analyser og møbeldatabase Miljøvaredeklarasjoner og møbelfakta Forskningsutfordringer og øko-effektive verdikjeder

5 7 LITTERATURHENVISNINGER: VEDLEGG

6 Forord Dette er hovedrapporten i prosjektet ØKO-EFFEKTIVE MØBLER - Miljøindikatorer og dokumentasjon for kontraktsmøbler. Dette er et prosjekt i regi av forskningsprogrammet Økoeffektive verdikjeder, Industriell Økologi som igjen er en del av et strategisk forskningsprogram P2005 i regi av NTNU. Det er for vareproduserende industri. I prosjektet er produktets livsløp i fokus. Et viktig forskningsområde er hvordan metoder for miljøregnskaper, miljørapportering, miljømerking og livsløpsanalyser fungerer i beslutningsprosesser i praksis. Hovedmålet med dette forskningsområdet er å veilede et antall vareproduserende bedrifter i å identifisere behovene for mer radikal tenkning, å utvikle miljøakseptable produkter og prosesser, og å anvende metoder som støtter opp under endring i designpolicy. Dette vil hjelpe bedriftene i å få til kontinuerlige forbedringer på lang sikt, samt å spre informasjon om dette til myndigheter, bransjeorganisasjoner, kunder, interessenter og studenter. Prosjektet har hatt en tidsramme på 3 år og er gjennomført hos bedriftene Helland Møbler AS og HOV+DOKKA AS. I hver av bedriftene er det valgt ut pilotmodeller som er anvendt ved analysene. Resultatene skal imidlertid kunne anvendes generelt for alle typer modeller. I prosjektet er også underleverandører involvert. Arbeidet er koplet til forskningsoppgaver og prosjektoppgaver knyttet til program for Industriell Økologi og til hovedoppgaver og doktorgradsstudium ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og til LCA-laboratoriet ved NTNU. Relevant dokumentasjon fra prosjektet er: Andreassen, T.H., Miljøvaredeklarasjoner (MVDer) og verifisering/sertifisering av slike. Hovedoppgave, Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse, Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU), Trondheim. Brekke, A. & Klæboe, G., En livsløpsvurdering av helsemøbelet Ergo m/vipp. Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU), Trondheim. Dahlsrud, A., Øko-effektive verdikjeder. Hovedoppgave, Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse, Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU), Trondheim. Dahlsrud, A., Praktisk bruk av GaBi 3v2 hva kan det brukes til? Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU), Trondheim. Dahlsrud, A., Fet, A.M., Emilsen, M., Nielsen, M.W., 2002a. Teknisk rapport for livsløpsanalyse av stolen Mio IV. Working paper IØT 2/02. Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU), Trondheim. Dahlsrud, A., Fet, A.M., Skjellum, M., 2002b. Teknisk rapport for livsløpsanalyse av stolen Bris. Working paper IØT 3/02. Institutt for Industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), Norges Teknisk Naturvitenskapelig Universitet (NTNU), Trondheim. Fet, A. M., Eco-efficiency reporting exemplified by case studies, Clean Technology and Environmental Policy, DOI /s z, Volume 5, Number 3-4, October 2003, page , Springer. Michelsen, O., Fet, A. M., Dahlsrud, A.: Measuring eco-efficiency in extended supply chains, paper presented at Industrial Ecology Conference, Barcelona, nov Trondheim, desember 2003 Annik Magerholm Fet prosjektleder 6

7 Oppsummering Begreper som industriell økologi, øko-effektivitet, livsløpsanalyser og miljøvaredeklarasjoner er til dels etablerte begreper innen miljøledelses-forskning. Imidlertid er disse begrepne og deres innhold forholdsvis ukjente i næringslivet. Ved gjennomføringen av dette prosjektet er det lagt vekt på å gi begrepene et innhold, en mening og en praktisk anvendelse i norsk industri. Møbelindustrien er valgt som case for gjennomføringen av prosjektet, og det er sett på norskproduserte konferansestoler som i hovedsak selges på det norske markedet. Prosjektet inngår som et ledd i forskningsaktivitetene under programmet Produktivitet 2005 Industriell økologi for vareproduserende industri. Rapportens kapittel 2 og 3 gir en innføring i begrepene miljøeffektkategorier, miljøaspekter og indikatorer. I prosjektet er det derfor lagt vekt på å benytte en enhetlig bruke av begrepene gjennom hele rapporten. Verdikjedebegrepet er også definert slik det er benyttet i dette prosjektet, samt hvordan verdiskapning og øko-effektivitet kan uttrykkes ved hjelp av verdiskapningsindikatorer og miljøprestasjonsindikatorer. Tilsvarende er det gjort rede for kravene til miljøvaredeklarasjoner i henhold til internasjonale standarder. Hovedtrinnene i prosjektarbeidet er gjenspeilet i inndelingen av kapittel 4 i underkapitler. Krav til miljøinformasjon for møbelprodukter er i hovedsak nedfelt i lovverket; lov om offentlig anskaffelse, miljøinformasjonsloven, produktkontrolloven, samt krav om utvidet produsentansvar. Krav fra kunder gjelder i hovedsak for større kontrakter, krav i privatmarkedet er ikke merkbart. Dette har vært forutsetningen for de modeller som er valgt for analysen og de samarbeider som er etablert for prosjektet. Dette har videre dannet grunnlag for de avgrensninger som er gjort i forbindelse med de livsløpsanalysene som er gjennomført. Resultater fra disse analysene er benyttet for å presentere miljøprofiler for de enkelte produktene. Dette er fyldig dokumentert i egne rapporter. I denne rapporten er resultatene i hovedsak benyttet for å få frem grunnlag for å bestemme hvilke miljøprestasjonsindikatorer som skal benyttes for øko-effektivitets beregninger, samt for å få frem informasjon for bruk i miljøvaredeklarasjoner. Resultatene viser at det er noe uoverensstemmelse mellom det formatet som den nordiske miljømerkeordningen legger opp til og de resultatene en kan trekke direkte ut fra programvaren benyttet i gjennomføringen av livsløpsanalyser i dette prosjketet. For øvrig er det utarbeidet MVDer i henhold til nordiske retningslinjer for de produktene som er analysert, samt forslag til hvordan MVDer for produktserier kan utformes. Det er også laget utkast til grafisk fremstilling av øko-effektivitet for de produktene som er analysert, og det anbefales at det arbeides videre med utformingen og bruk av dette. Prosjektet konkluderer med at arbeidet med etablering av databaser for miljøinformasjon for komponenter som inngår i møbler, bør videreføres i samarbeid med bransjen. Datagrunnlaget som er benyttet i prosjektet er basert i hovedsak på innsamlede data fra underleverandører, men det er også benyttet databasetall der dette var nødvendig. Det er behov for en bedre tilgjengelighet av slike data samt at bruken av disse dataene for å få fem MVDer bør forenkles slik at dette kan bli et praktisk verktøy for bransjen. Videre konkluderer prosjektet med at begrepsbruken vedrørende miljøprestasjonsindikatorer, verdiskapning i verdikjeden og øko-effektivitet bør videre standardiseres for å få en presis forståelse og enhetlig bedømming av informasjon som gjelder produkters miljøprestasjon og øko-effektivitet. Miljøvaredeklarasjoner har i dag et format som er basert på ISO standarden samt på en anbefalt nordisk mal. Det viser seg imidlertid at det er vanskelig å tolke den informasjonen som 7

8 fremkommer i slike MVDer, og det er behov for en bransjevis forenkling og standardisering for å lette bruken av denne type informasjon. For møbler bør dessuten MVDene sees i sammenheng med informasjon som finnes i møbelfakta, og det bør skje en harmonisering av denne informasjonen. Prosjektet har avdekket områder for videre forskning. Dette er gjort rede for i siste del av rapporten som anbefaler videre arbeid med å tilpasse datagrunnlag og miljøinformasjon for møbler, samt på videre forskning inne metodiske, regulatoriske og organisatoriske problemstillinger knyttet til øko-effektivitet langs verdikjeden til produkter. 8

9 Definisjoner og forkortelser Allokering: Fordele inngangsfaktorer til eller utgangsfaktorer fra en enhetsprosess til produktsystemet som undersøkes (ISO 14040,1998). Effektkategori: Klasse som representerer miljøtemaer av viktighet som livsløpsregnskapet kan tilskrives (Jmfr. ISO 14042). Enhetsprosess: Minste del av et produktsystem som data samles fra når det utføres eb livsløpsanalyse (Jmfr. ISO 14040, 1998). Indikator: En indikator er et forenklet uttrykk for komplekse fenomener og koblinger på en form som gjør det mulig å kvantifisere disse. Indikatorer er brukt til å oppnå, lette og fremme kommunikasjon rundt slike fenomener og koblinger, men på en slik måte at deres viktige egenskaper ikke tapes (Jmfr. Gravlien, et al., 2002). Funksjonell enhet: Kvantifisert prestasjon for et produktsystem til bruk som en referanseenhet i en livsløpsvurdering (ISO 14040,1998). Livsløpsanalyse: Sammenstilling og evaluering av inngangsfaktorer, utgangsfaktorer og de potensielle miljøpåvirkningene til et produktsystem gjennom dets livsløp (ISO 14040,1998). Livsløpseffektkategori-indikator: Kvantifiserbar representasjon av en effektkategori. (Jmfr. ISO 14042, 2000). Livsløpseffektvurdering: Fasen i livsløpsvurdering i den hensikt å forstå og evaluere størrelsen og betydningen av et produktsystems potensielle miljøpåvirkninger (ISO 14040,1998). Miljøaspekter: Del av en organisasjons aktiviteter, produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet (ISO 14001, 1996). Miljøprestasjonsindikator: Spesifikt uttrykk som skaffer informasjon om en organisasjons miljøprestasjon (Jmfr. ISO 14031, 1999). Miljøstyringssystem: Den delen av det totale styringssystemet som omfatter organisasjonsstruktur, planleggingsaktiviteter, ansvarsforhold, praksis, prosedyrer, prosesser og ressurser for å utforme, iverksette, oppnå, gjennomgå og holde ved like miljøpolitikken (ISO 14001, 1996). Miljøvaredeklarasjoner: Kvantifisert miljødata for et produkt med fastsatte kategorier for parametere basert på ISO serien av standarder, uten å utelukke ytterligere miljøinformasjon som er angitt i et program for miljødeklarasjon (ISO/TR 14025, 1999). Verdikjede: Verdikjeden beskriver addering av verdi gjennom stadier/nivåer i produksjonsflyten (Dreyer, et al., 2000). Øko-effektivtet: Øko-effektivitet oppnås ved levering av konkuranseprissatte vare og tjeneser, som tilfredstiller menneskets behov og bringer livskvalitet, og samtidig progresivt reduserer 9

10 økolgisk effekt og ressursintensiteten gjennom livsløpet, til minimun et nivå på linje med jordens beregnede bærekraft (Jmfr. WBCSD, 1996) LCA: Fra engelsk life cycle assessment ; norsk livsløpsanalyse LCIA: Fra engelsk life cycle impact assessment ; norsk livsløpseffektanalyse NMIK: Norsk møbel og innredningskontroll MVD: Miljødeklarasjon P2005: Produktivitet

11 1 INNLEDNING 1.1 Industriell økologi Industriell økologi er et utvidet produksjonsbegrep hvor økologiske og økonomiske aspekter skal kombineres for å oppnå øko-effektive løsninger. Dette innebærer at miljømessige betraktninger bør gjøres på langs og på tvers av hele verdikjeden til produkter. For å være konkurransedyktig på lang sikt bør det fokuseres på kravene som ligger noen år frem i tid; å analysere fremtidige behov, sette strategiske mål i henhold til behovene, kvantifisere dagens miljø- og økonomiprestasjoner og måle fremgang gjennom rapportering. Industriell økologi legger vekt på nettverk mellom bedrifter der flere selskaper arbeider sammen for å identifisere og implementere mer øko-effektive totale løsninger. selskaper innen en region samarbeider ved å utveksle ressurser og biprodukter som energi, materialer, avfall, transporttjenester etc. for å redusere de totale miljøbelastningene på omliggende systemer 1.2 Forskningsprogrammet P2005 Industriell økologi Forskningsprogrammet Industriell Økologi er en del av et strategisk forskningsprogram Produktivitet 2005 (P2005) i regi av NTNU for vareproduserende industri. Under kjerneområde 1 Øko-effektive produkter og produksjonssystemer er produktets livsløp i fokus. Et viktig forskningsområde er hvordan metoder for miljøregnskaper, miljørapportering, miljømerking og for livsløpsanalyser (LCA) fungerer i beslutningsprosesser i praksis. Hovedmålet med dette forskningsområdet er: å veilede et antall vareproduserende bedrifter i å identifisere behovene for mer radikal tenkning, å utvikle miljøakseptable produkter og prosesser, og å anvende metoder som støtter opp under endring i design-policy. Dette vil hjelpe bedriftene i å få til kontinuerlige forbedringer på lang sikt, samt å spre informasjon om dette til myndigheter, bransjeorganisasjoner, kunder, interessenter og studenter. Dette prosjektet er en del av forskningsstrategien Øko-effektive verdikjeder der følgende tre forskningsfelt vil ble dekket: Metodiske: Metoder for å kvantifisere øko-effektivitet og å bruke dette med hensyn på produkter, bedrifter og nettverk av bedrifter. Regulatoriske: Myndighetsreguleringer og finansielle instrumenter som pådrivere for utvikling av øko-effektive løsninger i produkt- og produksjonssystemer. Organisatoriske: Bedre organisasjoner / organisasjonslæring og nye måter å lede økoeffektive selskaper og nettverk av selskaper i forhold til produkt- og produksjonsutvikling. I prosjektet er det fokusert på tradisjonell LCA og øko-design aktiviteter innen verdikjeder. Noen viktige forskningsspørsmål er: 11

12 Hvordan integrerer vi miljøaspekter i informasjonssystemer og utviklingsprosesser langs en verdikjede, for eksempel mellom kunder og underleverandører? Hvordan integrerer vi forskjellige verktøy og metoder i utviklingen av prosesser effektivt, for eksempel miljøstyringssystemer, LCA-metoder, miljøvaredeklarasjoner etc.? Hva er kravene til strukturer og definisjoner som vil hjelpe brukeren til å fokusere på de rette beslutningsområdene, og å gjøre de rette beslutningene i forskjellige faser i en utviklingsprosess / langs produktets livsløp? Hvordan utnytte effekten av asymmetrisk informasjon mellom de forskjellige aktørene langs en verdikjede (kunde selger), og andre relevante interessenter i verdikjeden (finansielle institusjoner, myndigheter etc.)? 1.3 Prosjektinformasjon og målsetting Dette prosjektet er en videreføring av forprosjektet Miljøprestasjonsindikatorer og miljøregnskaper ved møbelproduksjon som ble gjennomført i perioden for fire møbelbedrifter i Stordal kommune i samarbeid med kommuneadministrasjonen (Fet et al, 2000). I forprosjektet ble det avdekket et behov for å kunne utvide miljødokumentasjonen til ikke bare å gjelde produksjonsstedet, men også produktets livsløp, se Figur 1. Råvare Råvare Underleverandør Råvare Underleverandør Produksjon Bruk Avhending Råvare Underleverandør Råvare Figur 1: Illustrasjon av livsløpet til et møbel. Prosjektets mål: Prosjektet skal utarbeide retningslinjer for hvordan beregne, bedømme og betegne økoeffektive møbler, og hvordan bruke denne informasjonen i nettverket mellom leverandør, produsent, markedsfører, kunder, bruker og sluttbehandler av møbler. Følgende prosjektaktiviteter var satt opp i opprinnelig prosjektplan. Prosjektet er gjennomført i henhold til dette: 1. Identifisere krav i markedet samt krav til miljøvaredeklarasjoner for ulike typer møbler. 2. Etablere et samarbeid med utvalgte underleverandører og brukergrupper. 3. Definere systemavgrensninger for analysen samt beregningsgrunnlag og metoder for økoeffektivitet anvendt på møbler. 4. Gjennomføre en LCA-analyse (eventuelt flere screening-lca) av utvalgte produkter og etablere en mal for dette for møbler. 5. Utarbeide dokumentasjon for øko-effektive møbler. 12

13 6. Opplæring i bruk av miljøinformasjon for møbelprodukter i egen produktutvikling og i egen markedsføring. Et forventet resultat fra prosjektet er en veiledning for hvordan beregne øko-effektivitet for møbler og hvordan bruke dette i miljøvaredeklarasjoner og i markedsføring. Prosjektet er gjennomført i perioden Prosjektet har vært finansiert gjennom forskningsprogrammet P2005, gjennom SND og fra deltagende bedrifter. Prosjektet er gjennomført hos bedriftene Helland Møbler AS og Inform Pedro AS / Hov+Dokka AS. I hver av bedriftene er det valgt ut pilotmodeller som er anvendt ved analysene. Resultatene skal imidlertid kunne anvendes generelt for alle typer modeller. I prosjektet er også underleverandører av trevirke, skum, stoff, lim, lakk etc. involvert. Arbeidet er koplet til forskningsoppgaver og prosjektoppgaver knyttet til Program for industriell økologi under forskningsprogrammet P2005 ved NTNU, til hovedoppgaver og doktorgradsstudium ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og til LCAlaboratoriet ved NTNU. Prosjektarbeidet er gjennomført i nært samarbeid med bedriftene. Det er avholdt til sammen 14 møter med bedriftsdeltagerne og 3 seminarer i prosjektperioden. 13

14 2 BEDRIFT- OG CASEPRESENTASJON 2.1 Helland Møbler AS Helland Møbler AS ble grunnlagt i Siden 1960 har bedriften laget møbler for kontraktsmarkedet. Målsettingen har hele tiden vært å skape formsikker design, utvikle fleksible løsninger og holde høy kvalitet. Helland så tidlig nødvendigheten av å samarbeide med profesjonelle designere i utviklingen av produktene, og designkvalitet er i dag et av bedriftens kjennetegn. Kontraktsmarkedet stiller strenge krav til leveringspresisjon, slitestyrke og design. Helland er en av de ledende produsentene av møbler til offentlig miljø i Norge. Bedriftens løsninger har også vist seg konkurransedyktige i utlandet og eksport utgjør nå en betydelig del av omsetningen. Bedriften har 87 ansatte og hadde en omsetning på 80 mill NOK i Eksportandelen er 20 %. Se vedlegg 1 for kontaktpersoner i bedriften. For Helland Møbler AS er det gjennomført LCA-analyser på to produkter, Ergo Høy med vipp (figur 2) og Bris (figur 3). Helsemøbelet Ergo Høy med vipp er et av de mest kompliserte produktene som produseres ved Hellands fabrikker. Dermed vil en analyse av dette produktet avdekke de fleste viktige produktrelaterte miljøaspektene knyttet til Helland Møblers produksjon. Ergo Høy med vipp er en kombinert lene/trille/gyngestol. Den markedsføres i hovedsak mot institusjoner som aldersog sykehjem. Stolen Bris er en lett stol som er tenkt benyttet blant annet i venterom, møterom og kantiner. Stolen har en enkel oppbygning av laminat og stål. Stolen leveres med og uten stopning og den uten stopning leveres med og uten hull i rygg. Stålet leveres pulver epoksybehandlet i flere farger. Stolen vil etter hvert inngå som en del av en større modellfamilie som vil inneholde sofaer i flere størrelser for venterom, flyplasser o.l. Figur 2: Helsemøbelet Ergo Høy med vipp. Figur 3: Stolen Bris 2.2 HOV+DOKKA AS Ved oppstarten av prosjektet deltok bederiften INFORM PEDRO AS. Den hadde sitt hovedsete på Skøyen i Oslo med produksjonsenhet i Stordal. I september 2001 ble bedriften lagt ned og produksjonsutstyr og modeller ble kjøpt av HOV+DOKKA AS, som er en av Norges ledende produsent av kontormøbler. Selskapet hadde i 1998 en omsetning på over 300 millioner kroner. 14

15 HOV+DOKKAs kvalitetsprodukter har en sterk posisjon i det norske markedet, samtidig som eksportandelen av salget er økende. Historien til bedriften skriver seg helt tilbake til 1939 da Johan Riise etablerte sin agenturforretning i Sykkylven. I 1957 ble Hov Møbelindustri AS etablert på Hov hvor kontormøbler blir produsert, mens Dokka Møbler AS ble inkludert i gruppen i HOV+DOKKA AS Produksjon Dokka produserer sittemøbler. Selskapet ligger på Dokka, 15 mil nord for Oslo. Det ble etablert i 1948, og kjøpt av Johan Riise & Co AS i HOV+DOKKA AS Produksjon Dokka har 40 ansatte og hadde i 1998 en netto omsetning på omlag 30 millioner kroner. I november 2002 ble bedriften HOV+DOKKA reorganisert og produksjonsenhetene ved Hov og Dokka ble selvstendige virksomheter, mens HOV+DOKKA AS i Oslo fortsetter som salgs- og produktutviklingsledd. Analysen er utført på Mio IV, se Figur 4. Denne stolen er en del av en serie bestående av fire konferansestoler, samt en høy krakk, se Figur 5. Av disse modellene er Mio IV den mest solgte. Hver av disse modellene kan komme i flere varianter, for eksempel med eller uten stopning i rygg og sete, ulike farger på stålbena, ulike trekk over putene, osv. Figur 4: Stolen Mio IV Figur 5: Serien Mio Se vedlegg 1 for kontaktpersoner i bedriften e. 15

16 3 TEORI OG METODER Prosjektet og forskningen er gjennomført i henhold til anerkjente og standardiserte metoder og teorier. De mest sentrale begreper er kort gjort rede for i dette kapitlet med utdypende informasjon i vedlegg til rapporten. 3.1 Øko-effektivitet Det finnes flere definisjoner på øko-effektivitet, se vedlegg 2. I alle definisjonene ligger det et ønske om å skape økte verdier samtidig som en reduserer forurensing og forbruk av ressurser, altså belastningen på miljøet. For å kunne gi et mål på øko-effektiviten, har World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) definert en øko-effektivitetsbrøk (Verfaillie & Bidwell, 2000): Øko effektivitet = Verdien på produkt eller tjeneste Miljøprestasjon 1 Lign. 1 WBCSD har, med utgangspunkt i øko-effektivitetsbrøken ovenfor, utarbeidet retningslinjer for hvordan en skal identifisere øko-effektivitetsindikatorer. Prosessen for å identifisere aktuelle øko-effektivitetsindikatorer er illustrert i Figur 6. Figur 6: WBCSDs rammeverk for øko-effektivitetsindikatorer (Keffer, et al., 2000) 1 Den orginale engelske termen er Environmental influence, men er her oversatt til miljøprestasjon for å få konsistens i begrepsbruken 16

17 3.1.1 Kategorier Rammeverket starter med å identifisere kategorier. Dette er områder av betydning for miljøprestasjonen eller forretningsverdien (Keffer, et al., 2000). WBCSD har identifisert 3 slike kategorier Produktets/Tjenestens verdi Produktets/Tjenestens miljøprestasjon i fremstillingsfasen. Produktets/Tjenestens miljøprestasjon i bruksfasen Aspekter For hver av disse kategoriene er det tilhørende aspekter. Dette er en generell type informasjon for de enkelte kategoriene. Tabell 1 viser hvilke aspekter WBCSD har foreslått for hver kategori Indikatorer Hver av aspektene blir knyttet til en eller flere indikatorer. En indikatorer blir i denne sammenhengen forstått som specific measurements of an individual aspect, that can be used to track and demonstrate performance (Keffer, et al., 2000). For aspektet volum, er antall solgte enheter en mulig indikator. Sammenhengen mellom kategorier, aspekter og indikatorer er vist med noen utvalgt eksempler i Tabell 1. For en mer utfyllende oversikt over foreslåtte kategorier, aspekter og indikatorer, se vedlegg 3. 17

18 Tabell 1: Eksempler på foreslåtte kategorier, aspekter og indikatorer (etter Keffer, et al., 2000) Kategorier Aspekter Indikatorer (utvalg) Produktets/Tjenestens verdi Volum - Antall solgte enheter - Antall ansatte Masse Pengeverdi - Kvantitet solgt (f.eks antall tonn) - Inntekter - Kostnader Funksjon - Produktets levetid Annen potensiell relevant informasjon - Produktpris - Markedsandeler Produktets/Tjenestens Energibruk - GJ brukt miljøprestasjon i Materialbruk - Tonn brukt fremstillingsfasen. Forbruk av naturressurser - Forbruk av vann - Arealbruk Non-product output - Utslipp av drivhusgasser (f.eks. tonn CO 2 ) - Utslipp av forsurende komponenter (f.eks. tonn NO x -ekvivalenter) - Utslipp av ozonnedbrytende komponenter - Utslipp av VOC - Utslipp til land eller vann Uønskede hendelser - Tilfeldig utslipp Produktets/Tjenestens miljøprestasjon i bruk- og Produkt/Service - Egenskaper (f.eks. resirkulerbarhet) avhendingsfasen Emballasjeavfall - Tonn solgt Energibruk - GJ brukt Utslipp i løpet av bruk og avhending - Utslipp til land, van og luft fra bruk og avhending For å utarbeide en øko-effektivitetsindikator, tar rammeverket utgangspunkt i økoeffektivitetsbrøken, Lign.1. Telleren vil bli representert av en indikator for kategorien Produktets/Tjenestens verdi, mens nevneren vil bli representert av en indikator for kategorien Produktets/Tjenestens miljøprestasjon i fremstillingsfasen eller Produktets/Tjenestens miljøprestasjon i bruksfasen. Ved å kombinere verdiene av indikatorene på denne måten, får en kvantifisert øko-effektiviteten. Tre slike øko-effektivitetsindikatorer kan være 18

19 Antall solgte enheter Antall tonn produkt solgt, Tonn CO 2 Tonn NO x, Inntekt GJ brukt Dette gir en mengde med kombinasjonsmuligheter. Alle kombinasjonene vil ikke være like anvendbare for alle deler av næringslivet. Derfor har WBCSD valgt å dele økoeffektivitetsindikatorene inn i 2 typer; de som er generelt anvendbare og de som er næringslivsspesifikke. I forprosjektet til dette prosjektet (Fet og Johansen, 2000) ble formuleringene i Lign. 2 benyttet. Dette var basert på miljøregnskap gjennomført i bedriftene. Verdiskapning Produksjonsvolum Årsomsetning Øko - effektivitet = = Miljøpåvirkning Miljøpåvirkning Miljøpåvirkning = Lign. 2 Det er verdt å merke seg at arbeidet til WBCSD først og fremst er rettet mot det som foregår internt i en bedrift, og ikke mot hele verdikjeden. 3.2 Verdikjedebegrepet Siden prosjektet skal støtte opp under forskningen Øko-effektive verdikjeder, er forståelsen av verdikjedebegrepet sentralt. Verdikjedebegrepet er brukt i mange sammenhenger, men er bare løselig definert. Verdikjedebegrepet har i dag utviklet seg til å måtte forstås å beskrive flyten av varer og råstoff fra leverandører gjennom produksjon og distribusjonskjeder til sluttbrukerne (Dreyer og Kalsaas, 2000). Ved å benytte denne forståelsen, vil en produktverdikjede kunne illustreres som i Figur 7. Andre definisjoner av verdikjedebegrepet er gjort rede for i vedlegg 4. Råvareuttak Produksjon Distribusjon Salg Bruk Slutt-bruk behandling Figur 7: Produktverdikjeden slik den er brukt i denne studien. 3.3 Indikatorer for å uttrykke produktets miljøprestasjon For å kunne kvantifisere produktets øko-effektivitet i verdikjeden etter øko-effektivitetsbrøken, må en kunne uttrykke produktets miljøprestasjon ved hjelp av en indikator. Hensikten med en indikator er å gi relevant informasjon om et ofte komplekst fenomen på en enkel og forståelig måte. En god indikator bør ha følgende egenskaper: være representativ, dvs. viktige egenskaper ved fenomenet blir belyst være lett å tolke for brukerne vise en utvikling over tid ha en grense- eller referanseverdi som den kan sammenlignes mot ha en utforming slik at dataene er rimelig lett tilgjengelige og indikatoren kan oppdateres med faste intervaller 19

20 I forprosjektet ble det valgt et sett med miljøprestasjonsindikatorer for møbelproduksjonsbedrifter innen aspektene innkjøp, energibruk, materialforbruk / materialutnytting og avfall, se Tabell 2. Utvelgelsen av disse ble basert på en kartlegging av produksjonen i bedriftene, samt etter ønske fra lokale myndigheter vedrørende system for avfallsregnskap. Tabell 2: Miljøprestasjonsindikatorer for møbelproduksjon (Fet og Johansen, 2000) Innkjøp: Andel miljømerka produkter i forhold til totale innkjøpte (%) Tall underleverandør med godkjent miljøstyringssystem (EMAS, ISO14001, Miljøfyrtårn) (tall) Energibruk: Elektrisk energiforbruk per år (kwh) Energiforbruk basert på olje og annet brensel (kwh) Samlet energiforbruk per bygningsareal (kwh/m2) Samlet energiforbruk i høve til omsetning (kwh / kr) Materialforbruk/ materialutnytting: Grad av stoffutnytting (%) Svinnprosent hud (%) Avfall: Årlig mengde totalt (tonn) Årlig mengde per årsverk (tonn / årsverk) Årlig mengde per produksjonsvolum (tonn / m3) Årlig mengde per omsetning (tonn / kr) Årlig mengde til gjenvinning per total avfallsmengde (%) Årlig mengde til deponi (tonn) WBCSD har anbefalt en liste på til sammen 5 miljøprestasjonsindikatorer som bør brukes for alle virksomheter (Verfaillie og Bidwell 2000). Dette er indikatorer som gjenspeiler forhold av global betydning og hvor målemetoder og definisjoner er godt anerkjent. I tillegg peker de på to indikatorer som også har global betydning, men hvor definisjoner og målemetoder per i dag ikke er fullgodt utviklet. Disse er gjengitt i Tabell 3. Tabell 3: Globalt anvendbare indikatorer foreslått av WBCSD Globalt anvendbare indikatorer med anerkjent målemetode og definisjon Energibruk Materialforbruk Vannforbruk Utslipp av drivhusgasser Utslipp av ozonnedbrytende gasser Globalt anvendbare indikatorer med ikke fullgode målemetoder og definisjoner Utslipp av forsurende gasser Total avfallsmengde For å beregne produktets miljøprestasjon langs verdikjeden, er det mest naturlig å benytte LCA-metodikk. 3.4 Life Cycle Assessment - LCA En livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment LCA) er et beslutningsstøtteverktøy med potensiell nytteverdi både for offentlige myndigheter og det private næringsliv. I privat sektor kan LCA benyttes som beslutningsgrunnlag i forbindelse med produktutvikling, markedsføring 20

21 og strategisk planlegging. I det offentlige kan resultater fra LCA benyttes for eksempel ved strategisk planlegging. En LCA kan også benyttes som dokumentasjonsgrunnlag for produktets miljøprestasjon. Slik dokumentasjon kan for eksempel være en miljøvaredeklarasjon. Siden LCA kan brukes for å dokumentere den totale miljøprestasjonen til et produkt, kan dette også danne utgangspunkt for beregning av øko-effektiviteten til de aktuelle produktene. Det er utarbeidet flere retningslinjer for hvordan en LCA skal gjennomføres (NS-EN ISO 14040:1997; Lindfors et al., 1995; Guinèe, et al., 2002). Gjennomføringen av en LCA deles inn i 4 trinn (NS-EN ISO 14040:1997), se Figur 8. Fastsettelse av hensikt og omfang Livsløpsregnskap Livsløpstolkning Livsløpseffektvurdering Figur 8: Prosessen for å gjennomføre en LCA Fastsettelse av hensikt og omfang Først skal målet med og omfanget av undersøkelsen defineres. Dette inkluderer definisjon av funksjonen til systemet og dets funksjonelle enhet, systemgrenser, krav til datakvalitet, eventuelle sammenligninger mellom systemer og kritisk gjennomgåelse Livsløpsregnskap Når mål og omfang er definert, skal miljødata for alle aktuelle material- og energistrømmer i systemet innhentes. Det er viktig å dokumentere prosedyrene for datainnsamlingen og de beregningen som ligger til grunn Livsløpseffektvurderinger Livsløpseffektvurderingen konverterer livsløpsregnskapet til indikatorer for produktets miljøprestasjon. ISO skisserer en prosess der de innsamlede data bearbeides i 3 faser; klassifisering, karakterisering og vekting (ISO 14042:1999) Klassifisering: Regnskapsdataene grupperes etter hvilke miljøpåvirkninger de kan forårsake. Dette kan f.eks. være eutrofiering, forsuring, global oppvarming, toksiske effekter. Disse gruppene kalles effektkategorier. Dersom regnskapsdataene kan forårsake flere typer miljøpåvirkninger, kan de oppføres i flere effektkategorier. Karakterisering: Innenfor de enkelte effektkategorien vil de enkelte regnskapsdataene bli knyttet opp mot en karakteriseringsfaktor. Denne faktoren er et relativt mål på det potensielle 21

22 bidraget de enkelt data har innenfor hver effektkategori. Ved å multiplisere regnskapsdata med den aktuelle karakteriseringsfaktoren, vil en få et mål på bidraget. Til slutt summeres alle bidragene innenfor hver effektkategori. Vekting: De enkelte effektkategoriene kan vektes opp mot hverandre og summeres slik at en oppnår en en-dimensjonal representasjon av miljøpåvirkningene. Det eksisterer ikke noen konsensus for hvordan de ulike effektkategorien skal vektes i forhold til hverandre. ISO anbefaler at en ikke benytter vekting, med mindre det er særlige grunner til det (NS-EN ISO 14040, 1997). For enkelte vektingsmetoder er normalisering en forutsetning for å kunne vekte. Normaliseringen indikerer hvor stor andel en prosess, et produkt eller et livsløp bidrar til i en effektkategori, i forhold til det totale bidraget fra en referanseenhet. Denne referanseenheten kan f.eks. være en borger i ett land, ett land eller et kontinent. De forskjellige metodene for livsløpseffektvurdering vil kunne resultere i ulike typer miljøprestasjonsindikatorer. Dersom resultatet ikke er entydig etter karakteriseringen, må en foreta vekting, enten implisitt eller eksplisitt, dersom en skal kunne foreta en beslutning. Siden ulike vektingsmetoder vil kunne gi høyst ulikt resultat, er det viktig at en setter seg godt inn forutsetningene til de ulike metodene og benytter dem med varsomhet Livsløpstolkning ISO angir at i livsløpstolkningen skal regnskapet og effektvurderingen kombineres (...) i tråd med fastsatt hensikt og omfang for å nå konklusjoner og anbefalinger. Det er gitt mer utfyllende informasjon om LCA i vedlegg Dataprogramvare En LCA krever at store mengder data skal behandles. For å gjøre denne prosessen enklere er det utviklet dataprogrammer for å utføre livsløpsvurderinger. Slik programvare inneholder ulike karakteriseringsfaktorer til bruk i effektvurderingen. Alle innsamlede data kan registreres ved bruk av slike programmer, i tillegg kan beregninger utføres. LCA-programvarer inneholder også databaser med tall fra produksjonsprosesser som for eksempel tilvirkning av stål og plast, ulike transportmetoder og utslipp i forbindelse med avhending. I dette prosjektet er det benytte dataprogrammet GaBi 3v2 (IKP, 1999) 3.5 Verdiskapning Hvordan uttrykke verdien i produktverdikjeden? Kvantifisering av verdien til et produkt eller en tjeneste er komplekst siden verdisettingen ofte er basert på subjektive kriterier. Det som har verdi for en aktør, trenger ikke nødvendigvis ha en tilsvarende verdi for en annen aktør, og det er derfor vanskelig å sette objektive mål for verdiskapning i en verdikjede. I en artikkel i The Antidote online blir det gjort et forsøk på å definere verdi (The Antidote online, 1997). Verdien blir definert gjennom verdiskapningsprosessen. Det hevdes at dette er en tredelt prosess. Alle aktiviteter og materialer som skal til for å produsere et produkt skaper et 22

23 potensial for verdi, men dette potensialet kan ikke måles før produktet blir kjøpt. Likevel er det ikke før produktet blir benyttet at den reelle nytte-/egenverdien kan avgjøres. Tradisjonelt har det også vært liten konsensus om hvordan verdiskapning og økonomiske indikatorer skal utformes og rapporteres (se GRI 2000). Basert på rammeverket til WBCSD, kan et utgangspunkt for måling av verdiskapning være de tre aspektene (Keffer, et al., 2000): produsert volum/produsert masse funksjon pengeverdi I de siste retningslinjene fra GRI (2002) er det imidlertid kun fokusert på monetære indikatorer for å måle økonomisk verdiskapning. Produsert volum / produsert masse som mål for verdiskapning i verdikjeder. Produsert volum eller masse har som referansepunkt at en viss etterspørsel skal bli oppfylt. Øko-effektivitet kan da beregnes ut fra miljøbelastning per produserte volum eller masse. Dette kan brukes i beregninger dersom sluttproduktet er lett definerbart, f.eks. produksjon av rent aluminium. Det er imidlertid mindre hensiktsmessig ved vurdering av verdikjeder for mer komplekse enheter, for eksempel møbler. Funksjon som mål for verdiskapning Produktets verdi kan uttrykkes ved produktets funksjon, dette kan gjøre en sammenligning mellom ulike produktløsniger mer likeverdig. Denne måten å sammenligne ulike produktløsninger på har lange tradisjoner i LCA-miljøer En kontorstol A, med halvparten av levetiden til kontorstol B, vil ved bruk av funksjon som uttrykk på verdien, ha halvparten av verdien til kontorstol B. Ved utvikling av en indikator, vil det være en fordel å lage denne uavhengig av den funksjonelle enheten. En mulig formel for verdi er dermed 1 Produktets verdi i forhold til den funksjonelle enheten = Lign. 3 referansestrøm der referansestrømmen er mengden produkt som må til for å oppfylle den funksjonelle enheten (Dahlsrud 2001). Dersom produktets funksjon er å gi muligheten til å sitte i 10 år, vil den funksjonelle verdien til en stol som varer i 5 år være halvparten av en stol som varer hele 10-års perioden. Benevnelsen her vil være den funksjonelle enheten. Et problem med denne måten å måle verdiskapningen, er at det er vanskelig å bryte ned resultatene for å sammenligne øko-effektiviteten til hvert enkelt ledd i verdikjeden. Pengeverdi som mål på verdiskapning. En monetære indikatore vil muliggjøre en sammenligning av øko-effetiviteten mellom svært ulike ledd i verdikjeden. Pengeverdi har imidlertid også svakheter som verdi-indikator, blant annet er det ikke nødvendigvis en klar sammenheng mellom verdi og pris. Prisen på et produkt reflekterer i hovedsak hva som er lagt inn av arbeids- og kapitalkostnader, og ikke den reelle verdien av råvarer som er importert inn i det økonomiske systemet fra det økologiske systemet 23

24 som omgir dette (Daly, 1997). Dette kan medføre at det som måles som verdiskapning i et økonomisk system, samtidig resulterer i en verdireduksjon av naturens verdi. Dette blir også påpekt av Røine (2000). Basert på det ovenforstående er det funnet mest hensiktsmessig å benytte to indikatorer som mål på produktets verdi i produktverdikjeden. Disse er vist i Tabell 4. Tabell 4: Kategorier, aspekter og indikatorer for verdiskapning i produktets verdikjede. Kategori Aspekter Indikatorer Produktets verdi i Funksjon 1 produktverdikjeden Pengeverdi referansestrøm Pris på produktet levert til kunde 3.6 Miljømerking og miljøvaredeklarasjoner Miljømerking Det finnes en rekke miljømerkeordninger for produkter. For å standardisere dette er ISO serien utarbeidet. I disse standardene defineres tre typer for miljømerking og miljødeklarasjon Type I: Miljømerking Type II: Egendeklarering Type III: Miljøvaredeklarasjon (MVD) Type I: Miljømerking ISO krever at en slik merking skal være frivillig og at kravene skal være basert på livssyklustenkning (ISO 14024:1999). Merkingen skal administreres av en uavhengig part, som også skal kontrollere at kriteriene følges. Et eksempel kan være den nordiske miljømerket Svanen. Type II: Egendeklarering Egendeklarasjon er en miljøpåstand fra produsenten. ISO krever at miljøpåstanden må være verifiserbar, men det er ikke krav til kontroll eller sertifisering (ISO 14021:1999). Type III: Miljøvaredeklarasjon (MVD) 2 ISO/TR gir retningslinjer for miljøvaredeklarasjoner (ISO/TR 14025:1999). Dette er en frivillig deklarasjon som beskriver miljøforhold knyttet til livsløpet til et produkt. Den skal baseres på kvantitative data fra en LCA. Informasjonen skal være objektiv og miljøvaredeklarasjonen (MVD) skal ikke inneholde en vurdering av produktets miljøprestasjon. En slik vurdering overlates til mottakeren. Både LCA en og MVD en skal være gjenstand for 3. parts gjennomgang Miljøvaredeklarasjon Primærfunksjonen til en miljøvaredeklarasjon er å gi miljøinformasjon til en innkjøpsfunksjon. Målet med miljømerker og deklarasjoner er (ISO 14020): 2 Engelsk notasjon: Environmental Product Declaration - EPD 24

25 ved å kommunisere nøyaktig informasjon om miljøaspekter for produkter og tjenester som kan bekreftes og som ikke er villedende, for å oppmuntre til etterspørsel etter og tilgang til de produktene og tjenestene som forårsaker minst belastning på miljøet og derved stimulerer potensialet for markedsdrevet kontinuerlig miljøforbedring. For å tilstrebe et mest mulig likt sammenligningsgrunnlag, er det avgjørende at systemgrenser, funksjonell enhet og effektkategoriene er like for varer innenfor samme produktgruppe. Dette sikres ved å utvikle produktspesifikke regler for de ulike produktgruppene. I forbindelse med arbeidet for å etablere en norsk og nordisk ordning for MVDer er det utarbeidet et forslag til format for MVDer. Alle eksisterende norske MVDer følger i hovedsak dette formatet. Ut fra forslagene til henholdsvis norsk og nordisk ordning for MVDer ser en at det stilles krav om at en norsk MVD inneholder følgende hoveddeler (Hanssen et al., 2001 og Hanssen et al., 2002): 1. En felles forside 2. Forbruk av ressurser. 3. Utslipp og miljøpåvirkninger. 4. Behandling av avfall fra sluttprodukt 5. Metodiske beslutninger 6. Øvrig informasjon 7. Referanser Se vedlegg 10 for eksempler på MVD er for Bris og Mio IV. 25

26 4 PROSJEKTAKTIVITETER OG RESULTATER Hovedaktivitetene i prosjektet har vært: a) Identifisere krav i markedet samt krav til miljøvaredeklarasjoner for ulike typer møbler b) Etablere et samarbeid med utvalgte underleverandører og brukergrupper c) Definere systemavgrensninger for analysen samt beregningsgrunnlag og metoder for økoeffektivitet anvendt på møbler d) Gjennomføre en LCA-analyse (eventuelt flere screening-lca) av utvalgte produkter og etablere en mal for dette for møbler e) Utarbeide dokumentasjon for øko-effektive møbler f) Opplæring i bruk av miljøinformasjon for møbelprodukter i egen produktutvikling og i egen markedsføring Et forventet resultat fra prosjektet er en veiledning for hvordan beregne øko-effektivitet for møbler og hvordan bruke dette i miljøvaredeklarasjoner og i markedsføring. 4.1 Identifisere krav i markedet samt krav til miljøvaredeklarasjoner for ulike typer møbler En innledende kartlegging av ulike miljømerkingsordninger for møbler er gjennomført. I rapporten Møbler, markedskrav og miljøinformasjon (Klæboe, 2000) gis det en oversikt over aktuelle merke- og dokumentasjonsordninger for møblers miljøprestasjon. Miljøvaredeklarasjoner type III er spesielt behandlet. Med hensyn til markedskrav fantes det lite tilgjengelig informasjon om hvilke kriterier kundene la vekt på ved kjøp av møbler. Rapporten presenterer også resultater fra en spørreundersøkelse der små, norske møbelforhandlere ble bedt om å informere om sine kunders vurderinger ved kjøp av møbler til bruk i offentlig miljø, samt å gi sine synspunkter på hvilken form for miljøinformasjon deres kunder foretrakk. Gjennom spørreundersøkelsen kom det fram at det er en relativt liten andel av profesjonelle innkjøpere som etterspør miljøinformasjon ved salg over disk. Imidlertid mente de fleste av forhandlerne at miljø kom til å bli en langt viktigere konkurransefaktor i framtida, og andelen kunder som etterspør miljøinformasjon ved anbud og større innkjøp er trolig noe høyere. Videre er offentlig innkjøpspolitikk gjennomgått i rapporten Miljøinformasjon og -krav i norsk møbelbransje (Kokkersvold 2000). Miljøinformasjonen som presenteres, må tilpasses målgruppas krav og ønsker. Kravene til MVDer og sertifiseringsordninger for slike er gjort rede for i egen rapport (Andreassen, 2002). Videre er det utarbeidet et forslag til format til MVD for produktserier, se vedlegg 6. Lovverket gir klare føringer til miljøkrav i offentlige innkjøp og for å utarbeide miljøinformasjon for virksomheten eller for virksomhetens produkter. 26

27 4.1.1 Lov om offentlig anskaffelse 3 Hele den offentlige virksomheten er omfattet av dette regelverket for innkjøp. I 6 heter det: Statlige organer ( ) skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det er med andre ord snakk om å ta hensyn til produktenes økonomi og miljøprestasjon. Dermed skulle det ligge godt til rette for at MVDer og øko-effektivitetsindikatorer for produkter kan / bør benyttes som et innkjøpskriterium Miljøinformasjonsloven Odelstingspreposisjon, med forslag til Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet, ble lagt frem høsten 2002 (Ot.prp. nr. 116 ( )) Her heter det 16: a) Enhver har rett til miljøinformasjon fra virkesomhet nevnt i 5 annet ledd om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. b) Rett til miljøinformasjon etter første ledd gjelder også påvirkning på miljøet som følge av produksjon eller distribusjon av produkt utenfor Norges grenser, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. Virksomhet skal rette forespørsel til foregående salgsledd dersom detter er nødvendig for å besvare kravet. Denne odelstingspreposisjonen ble vedtatt av Stortinget 13. februar Produktkontrolloven 4 I Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester, heter det i 1: Lovens formål: Denne lov har til formål å forebygge at produkt medfører helseskade, eller miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemer, forurensning, avfall, eller støy og lignende. Loven har også til formål å forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkt. Loven har videre til formål å forebygge at forbrukertjenester medfører helseskade. Og videre i 5 står: Opplysningsplikt: Enhver plikter etter pålegg av Kongen å gi de opplysninger som er nødvendig for gjennomføring av gjøremål etter loven. Offentlige myndigheter plikter å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Kongen kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Kongen kan kreve at den som tilvirker eller innfører produkt, fremlegger representativ prøve av produktet eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendig for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene ved undersøkelser som nevnt bæres av vedkommende tilvirker eller importør, med mindre Kongen bestemmer at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Kongen kan selv iverksette slike undersøkelser, og kan når 3 Lov om offentlige anskaffelser, Lov Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), Lov