Behovet for helsetjenester hos familier i barnevernet. hvordan kan vi ivareta det? Wenche P. Dehli, Kristiansand

Transkript

1 Behovet for helsetjenester hos familier i barnevernet hvordan kan vi ivareta det? Wenche P. Dehli, Kristiansand

2 Må han få en diagnose før han kan få hjelp?

3

4 Barnevernet kritiseres, men vi er flere som bærer ansvar for barnevernsbarna Henriette K Sandven Barnevernet gjør faktisk så godt de kan med de ressursene de har, men bærer ikke ansvaret alene. Politikere, myndigheter og helsevesen må komme på banen, og det haster, skriver kronikkforfatteren. Det er nemlig ikke bare barnevernet som svikter, det er det offentlige systemet. Kronikk Aftenposten v/henriette K. Sandven, barne- og ungdomspsykiater, Akershus universitetssykehus

5 Viktige prosjekt men, hva så? Fellestrekk: tid/kontinuitet, koordinering, kvalifisering, lavterskel: Familieambulatoriet Nye mønstre trygg oppvekst Jegersberg gård (re)habiliteringssenter Fellestrekk: koordinert oppfølging: Akutten koordinert ved akutt omsorgssvikt Trøndelag og Kristiansand Barn som pårørende Barn under radaren Wenche P. Dehli, P. Dehli

6 FAMILIEAMBULATORIET I HELSE NORD- TRØNDELAG Hvem blir henviste? ca 6-7 % av alle fødende i Nord Trøndelag ble henvist til teamene i 2016: 487 familier fra Levanger og 218 fra Namsos. 80 % har eller har hatt psykiske plager. Henviste med rusproblemer er en økende gruppe. Tilbudet Teamene tilbyr tett oppfølging i svangerskapet, planlegging av fødsel, ekstra ultralyd, hjemmebesøk, følge til ulike tjenester, koordinering av hjelpetiltak, deltakelse i ansvarsgrupper og foreldreveiledning i grupper (Trygghetssirkelen - COS og Newborn Behavioral Observation NBO). Ved behov får barna får tverrfaglig oppfølging fra fødsel til skolestart, i samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og habiliteringstjenesten for barn (HAB). Foreldre får individuell oppfølging etter fødsel. Erfaringer Det er lav terskel inn til tilbudene og kort tid fra henvendelse til første kontakt. På denne måten oppnår vi å komme til tidlig i svangerskapet, bygge relasjoner og skape trygghet og forutsigbarhet for familiene. Det er også kort vei mellom ulike fagavdelinger i helseforetaket, og mulig for familiene å få faste kontaktpersoner i teamet over tid. Wenche P. Dehli, P. Dehli

7 Sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse Nye mønstre trygg oppvekst Tverrfaglig, koordinert innsats til barnefamilier med lavinntekt Et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt

8 Utfordring Familier som lever med vedvarende lavinntekt opplever er ofte sammensatte problemer. Barna opplever ikke ett problem, men flere samtidig. Svært få tiltak i Norge er helhetlig tiltak (dvs at flere instanser er inne med en koordinert og omfattende innsats mot hele familien.) De fleste tiltakene er såkalte kompenserende tiltak (ferie- eller fritidstilbud, leksehjelp, tilskudd til kjøp av sportsutstyr og aktivitetskort.) Tiltak er i liten grad rettet mot hele familien og bakenforliggende årsaker til at fattigdom går i arv over generasjoner. Det finnes få studier, både nasjonalt og internasjonalt, som har foretatt en grundig evaluering av hvilken effekter koordinerte tjenester har.

9 Ett av fire satsingsområder i folkehelseprogrammet i Agder 11 kommuner i Agder deltar i satsingen: Songdalen, Tvedestrand, Audnedal, Lyngdal, Grimstad, Mandal, Marnardal, Lindesnes, Valle, Bykle og Kristiansand. Kristiansand kommune er ledende aktør. Satsingen er forespeilet 19 millioner til utprøving av modellen over 4 år gjennom Folkehelseprogrammet, i tillegg til tilskuddsmidler fra fylkesmannen og Regionalt forskingsfond Agder. I tillegg deltar Stavanger kommune barn og voksne vil delta i satsingen.

10 Nye mønstre trygg oppvekst En ny og forbedret måte å organisere tjenester på, tilpasset lokale behov og ressurser i kommunene. Målsetning å bryte mønstre hvor lavinntekt og sosiale utfordring overføres fra en generasjon til en annen. Helhetlig og koordinert innsats Familiekoordinator Familiens plan Én kontaktperson inn til tjenesteapparatet Voksne og barn Tett oppfølging over tid Organisert i NAV Folkehelsekoordinator

11 Effektmål Flere familier med levekårsutfordringer får koordinerte tjenester Færre barn i kommunene vokser opp i lavinntekt Mønsteret med negative generasjons-overføringer er brutt: Barn i familiene som deltar i prosjektet gjennomfører videregående skole innenfor normert tid og er i arbeid som voksne.

12 Resultatmål for familien Barn, unge og foreldre i deltakerfamiliene opplever bedre psykisk helse og livskvalitet. Barna deltar i fritidsaktiviteter og sosiale sammenhenger med andre jevnaldrende. Barnas skoleprestasjoner bedres. Antall barn og unge i prosjektet som vokser opp i boliger som er trangbodde eller har dårlig standard er redusert. Barna bor i et stabilt miljø over tid. Foreldrene er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Familienes økonomiske situasjon er oversiktlig, forutsigbar og håndterbar.

13 Resultatmål for tjenestene Utvikle en metode som kan implementeres i ordinær drift. Økt samhandling mellom sektorer i kommunene for å sikre sammenhengende, målrettede tjenester til målgruppen og en effektiv innsats. Gjennom prosjektet skal sektorenes kjennskap til hverandres tjenester og tilbud til målgruppa, også frivillige organisasjoners tilbud, økes.

14 HelseVEL Hovedmål: Utvikle virkningsfull modell for helhetlige og koordinerte tjenester til familier med vedvarende lavinntekt. Delmål 1: Kvantifisere og forstå effekter av innovasjonen Delmål 2: Tilpasse innovasjonen til bruk i kommuner med ulik størrelse og organisering av tjenester. Delmål 3: Identifisere og utvikle elementer som bør inngå i Nye mønstre i ordinær drift.

15 (Re)habilitering! De voksne

16

17 Samarbeidsmodeller ved akutt omsorgssvikt Samordnede tjenester i akuttfasen i Kristiansand Samarbeidsprosjekt mellom Akutt ambulant enhet (AAE)ved ABUP og barneverntjenesten for Kristiandsandsregionen. Startet i 2013 og vil bli avsluttet i Samordnet og behovstilpasset tjeneste til barn og unge og deres familier i akuttfasen. Sentralt i prosjektet er og har vært opphevelsen av taushetsplikten i akutte saker. «Akutten» i Nord-Trøndelag Bufetat, BUP, kommunalt barnevern Samordnet kartlegging og plan for oppfølging av barn/familie «Enplan»

18 Mål i akuttfasen: Barnevernsfaglig undersøkelse OG Helsefaglig utredning i samarbeid, for barn i en akuttfase etter minst ett av lovverkene, der det samtidig er behov for bistand etter det andre lovverket. Gjennom dette skape felles forståelse som grunnlag for videre tiltak, bedre utredningskvalitet, samordnede og velbegrunnede tiltak

19 Er det mulig med dagens lovverk? Grundig gjennomgang av lovverket grunnlag for prosjektet Konklusjon: Dette lar seg gjøre innenfor eksisterende lovverk Men komplisert: Forutsetter at grunnlaget er lagt før samarbeid Forutsetter kunnskaper om lover og forvaltning Vi ser at det er usikkerhet om hvilke rettigheter/muligheter det ene lovverket gir ifht tiltak etter det andre lovverket Eksempel: Løsningen er basert på samtykke Barnevernet kan ikke si ja til helsehjelp uten de har overtatt disse rettighetene fra foreldrene

20 Økonomi?

21 Et tiltak for tidlig avdekking av omsorgssvikt og barnemishandling Wenche P. Dehli, P. Dehli

22 BARN UNDER RADAREN Et tiltak for tidlig avdekking av omsorgssvikt og barnemishandling Når pasienter som har mindreårige barn/er gravide får akutt helsehjelp pga: Suicidforsøk Forgiftninger Alvorlig rusproblematikk Alvorlig psykisk lidelse Skader etter vold Sjekkliste: Spørsmål til hjelp i vurderingen av meldeplikt

23 Barn som pårørende «Når alvorlig sykdom rammer en i familien er barna utsatt. Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne eller hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og barnets utvikling og helse». (Pårørendeveilederen Helsedirektoratet 2017) Nå også i kommunale helse- og sosiale tjenester

24 Kommuner og sykehus på Agder ønsker: Felles revisjon ved alvorlige, uønskede hendelser Revisjon og gjennomgang av årsaksanalysemaler for å identifisere viktige overlappende faktorer i årsaksanalyser mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten.

25

26

27

28 Tør vi gå for 0-visjon? «Ingen opplever alvorlig omsorgssvikt» Etikk: grunntesen om at omsorgssvikt og overgrep er uakseptabelt Vitenskapelighet innebærer at tiltakene skal være basert på forskning og på dokumenterte virkemidler. Ansvarsaspektet viser til hvordan ansvaret skal være fordelt

29 Samarbeid om vern av barn Fra samarbeid om enkelte tjenester til samarbeid om helhetlig tjenestetilbud på alle nivå Strategisk ledere og barnevern- og helsepersonell Operativt ledere og helse- og barnevernpersonell

30 Å lede og arbeide sammen for barnets skyld Strategisk Sette mål, krav og prioritere Organisere fora, faste strukturer og prosesser Differensiere oppgaver, fordele etter kompetanse og egenskaper Samarbeidsområde eget ansvarsområde Operativt Barnets mål Familiens mål resultat/prosesskrav oversikt/rapportering Planlegge, utføre, følge opp Kompetanse må stilles tydelige krav til og verdsettes i tjenestene!

31 Felles forståelse felles møter med politiske utvalg Svikt og svik NOU 2017:12 En gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt ved Orientering om overgrepsmottaket etter overføring til SSHF Kristiansand Ann-Kristin Olsen, leder av utvalget Benedicte Severinsen, seksjonsleder akuttmottak og overgrepsmottak SSHF Barn som pårørende Gunhild B. Lislevand, prosjektleder Helhetlig innstas for barn og unge i Kristiansand Barn som Pårørende Grete Mykstu Schulze koordinator for «Barn som pårørende» BarnsBeste, en nasjonal kompetanseaktør innen fagfeltet barn som pårørende. Satsing mot kommuner Tilbud til Kristiansand kommune om å pilotere E-læring for helsepersonell om barn som pårørende. E.læringen er et oppdrag fra Helsedirektoratet. Siri Gjesdal, leder BarnsBeste Etikk-komiteen Kari Beate Johnsen, lege og leder for etikk-komiteen

32 Tverrsektorielt lederskap = skape sammen

33 Kraft og retning i samarbeid!