Januar-juli 1961 Detal j omsetn? ngen i juni 1961

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 7, september 1961 INNHOLD Isrn-.,g utförselsverdi fordelt på varegrupper. Januar-juli 1961 Detal j omsetn? ngen i juni 1961 Lonnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. april 1961 Jordbruksteljinga Yrkestilhove, arbeidskraft, bygningar m.v i Akershus og Oslo Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 8, 1961 Statistisk Seqtralbyrå bes oppgitt soin kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Inn- og utforselsverdi fordelt på varepupper. Januar - Juli Mill.kr. (Forrige manodsmelding ble offentliggjort i SU nr. 32, 1961) Juli Januar - juli Innförsel Utförsel Innförsel Utförsel Matvarer og forstoffer... 70,9 75,6 72,0 68,0 610,6 579,6 557,3 510,0 02. Meierivarer, egg, honning.. 0,1 1,, 5 5,6 6,0 1,5 5,6 51,5 35,2 isk Sild og fisk ,3 0,9 42,9 4.0,6 7,3 5,5 343,6 291, Fiskehermetikk.... 0, 2 0,1 10,5 9,4 1,5 1,6 81,8 86,9 4. Korn og kornvarer... 14,6 14,7 0,4-0,4 178,0 152,0 2,5 3,7 5. Frukt og gronnsa _ er... 17,8 14,8 0,3 0,0 165,3 161,9 2,0 0,9 6. Sukker og sukkervarer ,4 16,8 0,1 0,2 60,9 71,2 0,4 1,1 7. Kaffe, te kakao, krydderier. 17,4 16,4 0, ,3 121,2 0,6 0,8 08. Forstoffer, i.e ,6 0,3 10,0 7,7 52,1 37,1 58,0 68,9 Andre varer ,5 10,1 2,1 3,6 21,7 23,5 16,9 21,2 1. Drikh.val-er og tobakk... 9,7 8,9 0,3 0,7 72,0 49,8 2,7 3,9 2. Ubearb. varer, ikke spiselige unnt. brenselsstoffer. 96,0 99,1 73,9 62,2 692, 5 725,0 632,6 599,1 21. Huder og skinn, uberedte.. 1,1,6 4,3 3,7 14,9 12,9 87,0 88,8 22. Oljefrö ,1 10,6 0,1 65,2 56,9 0,0 0,1 24. Trelast kork... 18,9 23, 5 3,2 2,5 79,2 131,5 31,0 25, RapirMaSSC og papiravfall... 3,2 1,3 40,5 35,6 22,4 18,6 333,4 317,5 26. Tekstilfibrer.... 4,84,82,92,3 60,561,8 28,0 19,8 27. Rå Odningsstoffer og raine7.-aler ,0 8,5 7,7 7,4 51,8 52,9 53,6 54,7 28. Malmcr og metallavfall. 4.7,5 44,1 13,5 7,9 337,2 338,5 93,483, 8 Andre, ubearb. varer.... 5,4 4,7 1,8 2,7 61,3 51,9 6, 2 8,9 3. Brenz.cls3toffer m.y.( 32-35) 71,4 79,8 2,8 23,8 510,5 565,7 9,3 63,3 4 Dyre-og plantefett m.v.,, (41-43 )... 4,0 11,2 13,8 24,2 67,2 46,8 182,1 206,1 5. Kjemikalier ,1 58,2 35,9 43,8 390, ,7 344,4 51. Kjem. r:isteffer og forb ,6 29,1 10,3 8,5 206, 5 189,9 94, 3 88,8 55. Gjödningsstoffer, ikke rå.. 2,1 3,9 18,4 28,0 14,0 16,3 179,8 198,4 56. Plast,reg,en. cellulose og; kurztharpikser... 7,8 8,5 2, ,6 67,1 17,0 26,5 Arldr,a ],,..ktmilc.:1,1;er... 14,6 16,7 4,74,1105,6 133,1 35,6 30, Div. bearb. varer (unnt. skip) 341,5 397,4 235, ,8 3109,9 1719,5 1803,8 64. Papir, papp og arb. herav.. 2,6 4,8 53, ,2 30,7 381,1 405,0 C5. Gam, metervarer, tekstiler. 38,8 39,1 4, ,4 343,7 40,7 45,3 66. Prod.av ikke-met.miner. 10,0 11,0 1,02, 471,3 78,3 10,8 19,4 67. Jern og stal ,9 50,2 44, ,7 410,0 322,5 299,3 66. Ikke j ernh. metaller.. 11,3 13,8 82,877,0111,4 129,9 638,3 649,9 69. Alb. av uedle metaller... 16,8 19,4 5, ,7 143,4 37,1 45, Maskiner cg 72. apparater ,7 142,9 24,6 19,6 883,5 1029,6 154,2 175,4 73. Transp. midler (uten skip). 51,1 60,7 4,4 4,2 329,9 466,9 33,5 42,2 84- Bekledningsvarer ,9 14,2 3,28,9 135,1 151,2 15,9 23, Instrumenter o.l ,9 12,9 0,6 0,4 77,3 91,8 2,9 4,0 Andre varer 27,5 28,4 12,4 13,2 197,3 234,4 82,5 93,9 9. Forski. varer i.e.n. 2 2,7 2,4 4,8 6,6 9,5 22,5 14,0 I alt uten skip ,9 436,9 454,4 5015,9 5492,7 5452,7 1544,6 Skip ,5-188,7 12,3 31,8-949,4 1449,-6-13,3 191,3 I alt ,3 921,6-44:9,-2-486,2 5965, , ,0 3735,9

3 Detaldongetninten i Iuni 1961 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 32, 1961) Statistisk Sentralbyrås detaljomsetningsindeks viser at verdien av detaljomsetningen var nesten 13 prosent større i juni i år enn i samme måned i fjor. Indekstallene var henholdsvis 143 og 127 (gjennomsnittlig månedsomsetning i ). Ved vurdering av tallene må en være merksam på at juni i år hadde en fridag mer enn juni i fjor. Sammenliknet med juni 1960 økte omsetningen i de fleste bransjer. Økingen var størst for biler og rekvisita (39 prosent). Indekstallet for nærings- og nytelsesmidler var om lag 7 prosent større enn i juni i fjor og tallet for tekstil- og bekledningsvarer 9 prosent større. I gjennomsnitt for første halvår gikk totalindeksen opp fra 113 i 1960 til 122 i 1961, eller med vel 8 prosent. For nærings- og nytelseamidler var stigningen 3,5 prosent og for tekstil- og bekledningsvarer 4 prosent.

4 Indeks over verdien av detaljomsetningen = 100 Januar-juni Juni Mai Juni i 161 Totalindeks.., Nærings- og nytelsesmidler Av dette: Kolonialvarer 123 tf " Landhandlerier It : Bakervarer, mjølk og delikatesser 117 : Kjøtt, pølsevarer, fisk og vilt : Tobakk, sjokolade, frukt og grønnsaker : Vin og brennevin Tekstil- og bekledningsvarer 103 Av dette: Skotøy IfiiAndre tekstil- og bekledningsvarer Møbler og innbo Av dette : Møbler " : Radio og elektrisk utstyr Jernvarer, fargevarer, sportsutstyr m.v Av dette: Jernvarer OOO It : Sportsutstyr Bøker, papir og kortevarer Av dette: Boker 88 IlIt : Papir og kortevarer 91 Annen detaljomsetning Av dette: Bygningsartikler m.v II " : Biler og rekvisita 167 II Maskiner og utstyr 136 II Brenseloljer, bensin og smøreoljer 122 : Kull, koks og ved O Frisører, fotografer og renserier 126 Av dette: Frisører 117 tf t,fotografer

5 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. april 1961 Statistisk Sentralbyrå har pr. 1. april 1961 innhentet oppgaver over lønnsforholdene for ansatte i varehandel. Statistikken bygger på oppgaver fra bedrifter i engros- og detaljhandel. Agentur- og kommisjonshandel er ikke med. Tellingen omfatter alle ansatte over 18 år med normal arbeidstid. Unntatt er eiere, direktører, disponenter, familiearbeidskraft uten fast lønn og fast arbeidstid, ansatte vesentlig sysselsatt med reparasjons- og produksjonsvirksomhet og rengjøringshjelp. I alt omfatter statistikken menn og kvinner, tilsammen ansatte. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for voksne menn i alt var kr (Tabell 1.) Av dette beløp var kr kontant loan, kr. 88 provisjon, gratiale etc. og kr. 3 naturallønn. Den gjennomsnittlige overtidsgodtgjørelse pr. måned i 1960 var kr. 29. Overtidsgodtgjørelsen er ikke medregnet i månedsfortjenesten. For voksne kvinner var den gjennomsnittlige månedsfortjeneste kr Kontant lønn var kr. 800, provisjon, gratiale etc. kr. 12 og naturrallønn kr. 3 pr. måned. Overtidsgodtgjørelsen for kvinner var kr. 8 pr. måned. For menn var gjennomsnittsfortjenesten høyest for salgsfunksjonærer med kr. i 746 pr. maned. Kontorfunksjonærene hadde en gjennomsnittsfortjeneste på kr , butikkfunksjonærene kr , lagerfunksjonærene kr og transportarbeiderne kr pr. måned. Av kvinnene hadde kontorfunksjonmrene en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på kr. 952 og butikkfunksjonærene kr Gjennomsnittsfortjenesten var høyere i Oslo enn i landet ellers for samtlige yrkesgrupper bade blant menn og kvinner. Tabell 2 viser månedsfortjenesten etter foretaksstørrelse, yrkesgruppe og de ansattes alder, særskilt for menn og kvinner. Både for menn og kvinner viser gjennomsnittsfortjenesten stigning med foretakets størrelse. Stigningen gjør seg sterkest gjeldende for menn i aldersklassene over 30 år. Tabellen viser også at gjennomsnittsfortjenesten stiger langt sterkere med alderen for kontorfunksjonærer enn for butikkfunksjonærer. Dette gjelder både menn og kvinner. Tabell 3 viser fortjenestestigningen fra 1957 til 1961 og fra 1960 til Fra 30. april 1960 til 1. april 1961 steg fortjenesten for mannlige salgsfunksjonærer med 6,5 prosent, for kontorfunksjonmrer 5,4 prosent og for butikkfunksjonærer 3,5 prosent.

6 For kvinner var fortjenestestigningen i samme tidsrom 3,3 prosent for kontorfunksjonærer og 1,8 Prosent for butikkfunksjonærer. Fra 30. april 1960 til 1. april 1961 var det således en relativt sterkere stigning i gjennomsnittsfortjenesten for menn enn for kvinner i tilsvarende yrkesgrupper. Dette bryter utviklingen i de senere år, men for perioden 30. april april 1961 sett under ett var likevel fortjenestestigningen relativt størst for kvinner. Både for menn og kvinner var det i samme 4-års periode relativt størst stigning i gjennomsnittsfortjenesten for de yngste aldersklasser. Fra 1960 til 1961 var imidlertid forskjellen i fortjenestestigningen for de ulike aldersgrupper mindre utpreget enn tidligere. Nærmere opplysninger am statistikken kan fås ved henvendelse til Statistisk Sentralbyrå, tlf , linje 34.

7 Tabell 1. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel pr. 1. april 1961 og overtidsgodtgjørelse pro måned i 1960 E N N An MaPedsfortienest2_=! ELL1261 Overtids- Provi- Kontant. godt- gjorelse lønn lønn altsoon, gra bale pr. maned etc. Kr. Kr. Kr. Kr. -Kr. Ansatte i alt.. 0 c Oslo _ 38 Landet ellers Kontorfunksjonærer Oslo l o o o o Landet ellers Butikkfunksjonærer Oslo Landet ellers Lagerfunksjonærer Oslo Landet ellers Transportarbeidere Oslo..,., Landet ellers Salgsfunksjonærer Oslo 00QC Landet ellers KVINNER Ansatte i alt Oslo O Landet ellers Kontorfunksjonærer Oslo Landet ellers Butikkfunksjonærer Oslo.... e Landet ellers Lagerfunksjonærer Oslo Landet ellers a

8 Tabell 2. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel pr. 1. april 1961 etter foretaksstorrelse og de ansattes alder MENN Måneds- Månedsfortjeneste i foretak mech An- fortje- 1 _4 50 og satte neste flere ansatte ansatte ansatte ansatte i alt ansatte Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kontorfunksjonærer i alt år ( 665) " " " "... i "... i I' Butikkfunksjonærer i alt år " ow " m.o " " " twooltoosedoo Lagerfunksjonærer i alt år ( 636) " " W " " (1 138) Transportarbeidere i alt år "wow " , " W H " " H Salgsfunksjonærer i alt år (1 094) " " " " " (1 503)

9 Tabell 2 (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel pr. 1. april 1961 etter foretaksstorrelse og de ansattes alder KVINNER Måneds- Månedsfort eneste i foretak medg An- fortje og satte neste flere ansatte ansatte ansatte ansatte i alt ansatte Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kontorfunksjonærer i alt år 0000n oos n it " " " " Butikkfunksjonærer i alt år " 't " " " ,,..., Tabell 3. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel 1957, 1960 og 1961 MENN Ansatte pr. 30.april 1961 Mnedsfort a_fste 'en st e pr. pr. pr apri apri apri Kr. Kr. Kr. Pct. Pct. Kontorfunks jonærer ,9 5,4 Butikkfunksjonærer ,4 3,5 Lagerfunks jonærer ,2 4,3 Transportarbeidere aoc ,9 Salgsfunks jonærer ,5 KVINNER Kontorfunksjonærer ,7 3,3 Butikkfunksjonærer ,2 1,8

10 Jordbruksteljinga 1959 Yrkestilhove, arbeidskraft, bygningar m.v. i Akershus og Oslo Resultata frå Jordbruksteljinga 1959 over eige-.og leigetilhøve, yrkestilhove arbeidskxaft, bygningar mv. i Akershus og Oslo føreligg no frå Statistisk Sentralbyrå. I dette oversynet er oppgåvene for Akershus og Oslo slegne saman. Dette er gjort for å kunna samanlikna resultata frå 1959-teljinga med teljinga i Det tidlegare Aker herad vart også i 1949 tald etter same reglar som i bygdene og vart rekna saman med herada i Akershus. Alle oppgåvene gjeld bruk med over 5 dekar jordbruksareal. Eige- m_leitlebilhove I Akershus og Oslo var det i alt bruk (8 027 i Akershus og 359 i Oslo) med over 5 dekar jordbruksareal i eller 14,3 prosent av desse vart d.rivno av andre enn eigarane (ved pakting, bygsling o.a.). Dessutan var det 190 bruk (23 prosent) der 50,1-99,9 prosent av jordbruksarealet var leigejord og 695 bruk (8,3 prosent) der inntil 50 prosent var leigejord. Det leigde jordbruksarealet var i alt dekar eller 20 prosent av alt jordbruksarealet ved bruk med over 5 dekar. Av dette var dekar ved dei bruka der heile jordbruksarealet var leigejord og dekar ved dei bruka der 50 ) 1-99,9 prosent av jorda var leigd. yrkestilhaveutdani2elarbeidskraft'm.v. Tabell i viser brukarane etter kjønn og sivilstand. Tabell 1. BrukaL7ane etter kjønn og sivilstand Menn Gifte ** **0 eott iposee / Ugifte Epolko ooselpooe eeeee ,9 ) Enkjemenn, separerte, skilde 309 3,72 14,1 Kvinner 560,7 Gifte... 0,7 111 Ugifte ) Enkjer, separerte, skilde 298 3,62 6,1 Upersonlege brukarar (anstaltar m.v ) Talet på brukarar Prosent 1949 Prosent I alt ,0 100,0

11 Av dei mannlege brukarane i 1959 var 12,8 prosent ugifte, 83,2 prosent gifte og 4,0 prosent enkjemenn, separerte eller skilde. Tabell 2 syner aldersfordelinga for mannlege brukarar. Tabell 2. Mannlege brukarar etter alder 1959 Talet på Prosent brukarar 1949 Prosent Under 40 år. oos es000 oe oo ,9 21, år ,4 60 år og eldre I alt O ,0 100, mannlege brukarar hadde gått minst 5 månaders landbruksfagskule. Det. svarar til 24,3 prosent av alle mannlege brukarar i I alt 178X det bruk son. hadde personar med fagutdaning i Det var 25,6 prosent av alle bruk ove7,? 5 dekar kvinnelege ektemakar og brukarar hadde gått minst 5 månaders husmorskule. Det svarar til 26,5 prosent av bruka som var drivne av ektepar eller kvinneleg brukar e I alt var det personar med husmorskule på bruk. Det svarar til prosent av alle bruk over 5 dekar. Tabell 3 viser talet på bruk med personlege brukarar, fordelt etter om dei blir drivne som eine-, hovud- eller attåtyrke. Tabell 3. Yrkestilhøve Talet på Prosent Prosent brukarar Eineyrke 0... e, Hovudyrke Attåtyrke / I alt ,6 50, ,6 19, ,0 100,0 Arbeid utanom bruket er for mannlege brukarar med bruket som attåteller hovudyrke, oppgjeve til i alt dagsverk. Av dette er 29,0 prosent oppgjeve som jord- og skogbruksarbeid, 18,4 prosent i bygg og anlegg, 11,3 prosent i industrien og 8,6 prosent i samferdsel. 17,7 prosent fall på andre yrke, og for 15 prosent er det ikkje gjeve opp kva yrke det gjeld. Tabell 4 gjev eit oversyn over arbeidsstyrken på bruka, rekna i årsverk.

12 Tabell 4. Arbeidsstyrken i årsverk ved bruk med_ over 5 dekar jordbruksareal Menn Kvinner Menn Kvinner Prosentvis endring Menn Kvinner Brukarar og ektemakar Andre familiemedlemer Framande _ 2 81 I alt ,6-19,2-48,5-56,9-32,8-33,2 Arbeidskrafta, rekna i årsverk, er redusert med ein tredjepart sidan oppgåvene kan elles ikkje utan vidare samanliknast med oppgåvene frå skulle arbeid med hogst og framdrift av skogsvyrke til sal haldast utanom oppgåvene. I 1959 skulle slikt arbeid takast med. IlriftsbyEalLE ).-a_z Fylgjande oppstilling viser samla grunnflate på driftsbygningane, fordelt etter byggjeperiodeg Bygd for 't " " etter 1940 _ ML- Prosent 27,7 26,7 26,9 I alt. 2_ , Medels grunnflate pr. bruk med driftsbygning har auka frå 324 m2 i 1949 til 363 m2 i Grunnflata svara til 3,6 m2 pr. dekar jordbruksareal i 1949 og til 3,5 m 2 i For bruk er det gjeve opp at driftsbygningane treng større tilbygg eller hovudreparasjon, og for at dei treng ny driftsbygning. Det er gjeve opp gjødselkjellar eller avertekt gjodselpless på bruk, urinkum på 446 og automatiske drikkekar i fjøset på bruk. Silofôr eller 20 prosent av bruka hadde lagt ned silof6r i I 1948 var det 19 prosent. Rekna som ferdig masse vart det lagt ned m 3 silof6r i 1958 mot i I 1948 vart det nytta konserveringsmiddel til 82 prosent av silomassen, i 1958 til 90 prosent. Våni_rashus Fylgjande oppstilling syner bruka fordelt etter alderen på våningshusa:

13 Talet på bruk Prosent Bygd for ,1 " " ,0 etter 1940 n ,6 Byggjeår ikkje oppgjeve ,2 Utan våningshus alt P0,0,a,... A11,,i11.. Det er gjeve opp at på bruk treng våningshusa større tilbygg eller hovudreparasjon og 894 treng nytt våningshus. Det er gjeve opp bad på bruk, vaskemaskin på 5 007, kjøleskåp på 3 083, mixmaster på 926 og støvsugar på har gjeve opp at dei eig eller leiger fryseboks. Traktortimar,ffretinE_LIaLinflengfroavl Etter oppgåvene til jordbruksteljinga vart det på bruka over 5 dekar nytta traktor i timar siste året. Av dette fall timar på eigne og på leigde traktorar. I 1959 vart det oppgjeve at dekar dyrka jord treng grofting mot dekar i I perioden er det grave 9,7 mill. meter grøfter mot 2,3 mill. i perioden Det er i 1959 oppgjeve 480 vatningsanlegg mot 318 i Arealet som kunne vatnast med anlegga i 1959 var dekar vart det avla 354 tonn engfrø mot 598 tonn i Nærare opplysningar kan ein få ved A venda seg til Statistisk Sentralbyrå, kontoret for Jordbruksteljinga 1959, tlf

14 TilleE til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 82, 1961 Tallene er mottatt i tiden 30/8-5/ og er forelopige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Sverige (tabell 73) Levekostnadsindeks... Kol. H Juli 127 (127R) Storbritannia (tabell 74) Sysselsetting " A Juni 23,8 (23,8) ArbeidslOyse " B August 265 (259) Verdi av utenrfkshandelen a. InnfOrsel... " E a Juli 351 (371) b. UtfOrsel... " E b Juli 323 (330) Reuters ravareindeks, uketall... 28/8-1/9 84 (84) Reuters ravareindeks, månedstall... Tr I August 84 (85) Frankrike (tabell 75) Levekostnadsindeks G Juli 133 (132) Vest-Tyskland (tabell 76) Engrosprisindeks Levekostnadsindeks.... t t H Juli 108 (108) 11 Juli 116 (116) Belgia (tabell 77) Verdi av utenrikshandelen a. InnfOrse l b. UtfOrsel 04104, " D a Juli (17555) " D b Juli (17014) Sambandsstatene (tabell 78) Sysselsetting tt B August (68499) 11 ArbeidslOyse C August 4542 (5140) Detaljomsetning E Juli 18,1 (18,3) Moodys ravareindeks, uketall /8-1/9 91 (91) Moodys ravareindeks, månedstall... it 1 August 91 (90)