Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv

Transkript

1 Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv

2 Publikasjon nr.: FASIT Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett tom 22 kv ISBN EBL Kompetanse AS Etter lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 er det forbudt å mangfoldiggjøre innholdet i denne publikasjonen, helt eller delvis, uten tillatelse av EBL Kompetanse AS. Forbudet gjelder enhver form for mangfoldiggjøring ved trykking, kopiering, stensilering, båndspill, elektronisk o.l.

3 Innhold Sammendrag Innledning Driftsforstyrrelser og planlagte utkoblinger Antall hendelser Antall driftsforstyrrelser og ILE fordelt på utløsende årsak og landsdel Antall driftsforstyrrelser med utløsende årsak om omgivelser fordelt på landsdel ILE med utløsende årsak omgivelser fordelt på landsdel Prosentvis fordeling av antall hendelser over året Prosentvis fordeling av ILE over året Prosentvis fordeling av antall hendelser over uka Prosentvis fordeling av antall hendelser over døgnet Prosentvis fordeling av lengste avbruddsvarighet Feil, reparasjonstid, feilårsaker Antall feil, feilfrekvens og ILE fordelt på anleggsdeler Prosentvis fordeling av antall feil som har ført til driftsforstyrrelser over året Variasjon i midlere reparasjonstid over året Kumulativ fordeling av reparasjontid Fordeling av utløsende årsak for feil under driftsforstyrrelser Prosentvis fordeling av utløsende årsak pr. anleggsdel Prosentvis fordeling av feilbeskrivelse pr. anleggsdel Feil på anleggsdeler, komponenter, typer Feil på kraftledning som har ført til driftsforstyrrelser Feil på fordelingstransformator som har ført til driftsforstyrrelse Feil på PEX-kabel som har ført til driftsforstyrrelser Feil på masse-kabel som har ført til driftsforstyrrelser Feil på effektbryter som har ført til driftsforstyrrelser Feil på lastskillebryter, skillebryter og siklastbryter som har ført til driftsforstyrrelser Grunnlagsdata Deltakende everk Antall anleggsdeler, feil og feilfrekvenser for årene Vedlegg - Definisjoner Aktuelle publikasjoner omslagsside 1

4 Sammendrag Denne publikasjonen inneholder feil- og avbruddsstatistikk (1-22 kv) for Statistikken bygger på FASIT-rapporter innsendt fra det som pr er 75 everk, noen færre enn i 2001, men sammenslåinger gjør at de representerer omtrent en like stor andel av sluttbrukerne som forrige (rekord)år. Årets statistikk viser total ikke levert energi (ILE) på ca MWh for de everk som har bidratt med data. Dette utgjør 0,17 promille av levert energi (LE), en liten nedgang fra 2002 (0,185 promille). Statistikken omfatter kun hendelser (driftsforstyrrelser og planlagte utkoplinger) som har oppstått i fordelingsnettet. Hendelser i regional- og sentralnettet som har medført avbrudd for sluttbrukere i fordelingsnettet dekkes av NVE og Statnett sine statistikker, og er derfor utelatt fra denne publikasjonen fra og med Antall hendelser i fordelingsnettet fordelte seg i 2002 med 50,0% driftsforstyrrelser og 49,9% planlagte utkoplinger. Dette er omtrent samme fordeling som i de senere år. Tendensen med reduksjon av andel ILE pga planlagte utkoplinger har nå flatet ut. 32,4% av all ILE skyldes planlagte utkoplinger mot 31,9% i Tilbake i 1998 var denne andelen 55%. Statistikken viser at det registreres flere langvarige enn kortvarige avbrudd, noe som sannsynligvis kan forklares med dårligere registreringsrutiner for kortvarige avbrudd da NVE ikke pålegger registrering av disse. Rapporten gir også et innblikk i hvordan antall hendelser og ikke levert energi varierer over året. Hyppigheten av kortvarige avbrudd pga driftsforstyrrelser viser store variasjoner over året, og er spesielt høy i perioden juni august med årsak tordenvær og fugl/dyr. Når det gjelder planlagte utkoplinger, er antall rapporter relativt konstant over året, mens ILE er desidert størst i mai og juni, som for mange er revisjonstid. Ser man på variasjoner i antall hendelser over uka, finner man at driftsforstyrrelser fordeler seg forholdsvis jevnt. Planlagte utkoplinger blir sjelden lagt til helg og utføres oftest i arbeidstiden. Gjennomsnittlig lengste avbruddsvarighet er 3 timer og 5 minutter for driftsforstyrrelser og 2 timer og 12 minutter for planlagte utkoplinger, en liten nedgang fra (Lengste avbruddsvarighet er definert som lengste tidsperiode en sluttbruker har avbrudd innenfor en driftsforstyrrelse eller planlagt utkopling). Ser man hvordan feil som har ført til driftsforstyrrelser fordeler seg på ulike anleggsdeler, finner man at de anleggsdeler som bidrar med flest feil i rangert rekkefølge er kraftledninger (3174), fordelin gstransformatorer (1168) og sikring (816). Ser man på ikke levert energi, blir imidlertid sikring neglisjerbar med 0,9%, fordelingstransformatoren utbetydelig med sine 8,1% mot henholdsvis 44,8% og 16,2% for kraftledning og kabel (se figuren). 2

5 Feil på kraftledninger, kabler og fordelingstransformatorer utgjør ca 57% av alle feil som har ført til driftsforstyrrelser. I publikasjonen er det vist hvordan feilfrekvensen for disse tre anleggsdelene varierer mellom ulike landsdeler, og hvordan feilfrekvensen har utviklet seg i perioden I figuren under er det vist hvordan feil på disse tre anleggsdelene fordeler seg over året Statistikken for 2002 viser at omgivelser (torden, vind, snø/is, fugl/dyr, vegetasjon etc.) fortsatt er den dominerende utløsende feilårsak (50% av alle feil). Teknisk utstyr utgjør 12,2% (økende mot tidligere år), mennesker utgjør 5,5% og feil med ukjent årsak utgjør 28,5% (nedgangen i 2001 fortsetter). Figuren nedenfor viser fordeling av utløsende feilårsak. Grunnlaget for innrapporteringen referert anleggsdel: Landsdel Sluttbrukere Transformatorer PEX Massekabel Kraftledning blank Kraftledning BLX (antall) 1-22 kv (antall) 1-22 kv (km) 1-22 kv (km) 1-22 kv (km) 1-22 kv (km) Øst-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Alle EBL Kompetanse, november

6 1. Innledning EBL Kompetanse presenterer her feil- og avbruddsstatistikk for 2002 i det norske høyspennings fordelingsnettet (1-22 kv). Årets publikasjon er den fjerde landsstatistikken som er utarbeidet med utgangspunkt i den reviderte FASITspesifikasjonen som ble satt i drift fra 1. januar Nettselskapene har nå fått programvare som hindrer ulovlige og gale registreringer ved hjelp av innebygde kvalitetssikringsrutiner. Dette har medført at vi etter hvert har langt færre feil i registreringene enn tidligere. Fortsatt varierer imidlertid kvaliteten på registreringene en del. Det er stor forskjell på hvor stor vekt de ulike nettselskapene legger på å finne ut av feilårsaken og gjennomføre feilanalyse. Vi ser likevel at innføringen av KILE-ordningen har medført økt fokus på FASIT-registreringen, noe som også bidrar til å bedre kvaliteten på registreringsarbeidet. Etter som Statnett utarbeider statistikk over hendelser som oppstår på høyere spenningsnivå, konsentrerer vi oss i denne statistikken utelukkende om hendelser som har oppstått i høyspennings fordelingsnett (1-22 kv). Som kriterium for utvalg av FASIT-rapporter er benyttet Systemspenning > 1 kv og < 33 kv og Anlegg der hendelsen inntraff = eget anlegg (jfr. FASIT-skjema). For informasjon om feil og avbrudd på høyere spenningsnivå henvises til Statnetts og NVEs statistikker. Statistikkens omfang Statistikken omfatter 75 everk, dvs. 50% av alle everk med sluttbrukere i distribusjonsnett. (Tilsvarende tall for 2001 var 88 everk, 58 % av alle.) Disse selskapene representerer imidlertid så mye som ca 77 % av høyspennings fordelingsnett og 83 % av antall sluttbrukere og levering til disse i distribusjonsnettet. Omfanget er dermed vesentlig større enn i statistikker fra nittenhundretallet og på ca samme nivå som for De deltakende everk fordeler seg etter størrelse slik: Antall kunder Antall totalt Bidratt med data Andel i % Over % % % % % Sum % Geografisk fordeler everkene seg slik: Øst-Norge Antall totalt Bidratt med data Aust-Agder 1 1 Telemark 12 6 Buskerud 16 9 Vestfold 1 1 Oppland 10 6 Hedmark 5 4 Akershus 3 2 Oslo 1 1 Østfold 7 5 Sum Øst-Norge (63%) Vær oppmerksom på at everk som leverer i flere fylker er telt med i hvert fylke. Vest-Norge Antall totalt Bidratt med data Vest-Agder 1 1 Rogaland 7 5 Hordaland 21 8 Sogn og Fjordane 12 5 Sum Vest-Norge (45%) Midt-Norge Antall totalt Bidratt med data Møre og Romsdal 14 6 Sør-Trøndelag 13 7 Nord-Trøndelag 1 1 Sum Midt-Norge (48%) En detaljert oversikt over de everk som har bidratt med data finnes i tabell 5.1. Nord-Norge Antall totaltbidratt med data Nordland Troms 4 3 Finnmark 7 1 Sum Nord-Norge (55%) 4

7 Samordning med andre statistikker Det utarbeides flere statistikker innen norsk eforsyning og det kan være grunn til å poengtere de forskjellige funksjoner disse har. EBL Kompetanse: Siden 1989 har EBL Kompetanse / Enfo hvert år utgitt «Feil- og avbruddsstatistikk for det høyspente fordelingsnett t.o.m. 24 kv» og dette ble fra statistikkåret 1996 ført videre som «FASIT - åååå Feil og avbrudd i høyspennings fordelingsnett t.o.m. 22 kv» Statnett: Statnett er tillagt ansvar for utarbeidelse av landsdekkende statistikk for nett med spenning kv, samt produksjonsenheter med direkte innmating til disse spenningsnivåene. Statistikken er basert på resultater fra feilanalyse som for kv utføres av Statnett, mens den for kv utføres av anleggseierne selv som deretter sender resultatene til Statnett. Statistikkene utgis årlig som «Statnett. Årsstatistikk åååå» NVE: Med utgangspunkt i everkenes innsendte nøkkeltall knyttet til avbrudd, har NVE fra 1995 utarbeidet årsstatistikk «NVE. AVBRUDDSSTATISTIKK åååå» over disse forhold. Statistikkene har forskjellig formål. Det har vist seg nyttig å skille mellom feilstatistikk og avbruddsstatistikk fordi de har et noe forskjellig anvendelsesområde samtidig som de utfyller hverandre. Feilstatistikkene beskriver alle feil i nettet uavhengig av om sluttbruker blir berørt, og den er først og fremst beregnet på nettplanleggere, driftspersonell og andre fagfolk innen elforsyningen. Avbruddsstatistikken er begrenset til de hendelser som fører til avbrudd for sluttbruker, og den gir derfor et mål på hvor pålitelig energileveringen er. Statistikken er mao mer kundeorientert. For å få til en best mulig samordning mellom de forskjellige statistikker er det opprettet en Referansegruppe for feil og avbrudd, som skal være et rådgivende organ for myndigheter og bransjen vedrørende registrering og bruk av data om feil og avbrudd. Som et bidrag til å skape en ryddig og mest mulig entydig språkbruk i forbindelse med statistikkene, ble det i 1998 utgitt et hefte med definisjoner for en del sentrale begreper som brukes i statistikksammenheng (revidert i 2001). Definisjonene som er brukt i denne publikasjonen er hentet fra nevnte hefte, og de mest sentrale er gjengitt i et eget vedlegg. 5

8 2. Driftsforstyrrelser og planlagte utkoplinger FASIT Alle tabeller: Blanke felt skal leses som null. Strek i et felt betyr at det ikke finnes tilstrekkelig datagrunnlag til å angi noen verdi, eventuelt at feltet ikke er relevant. Tabell 2.1 Antall hendelser (FASIT-rapporter) og ILE Antall hendelser Ikke levert energi (ILE) ILE/LE 1) O / OO Antall % MWh % Driftforstyrrelser , ,6 0,118 Ingen avbrudd 147 0, Kortv. avbrudd ,4 30 0,3 0,001 Langv. avbrudd , ,3 0,117 Planlagte utkoblinger , ,4 0,057 Varslede Ikke varslede Kortv. avbrudd 168 1,0 9 0,1 0,000 Langv. avbrudd , ,1 0,052 Kortv. avbrudd 119 0,7 1 Langv. avbrudd , ,3 0,004 Ingen utkobling 7 Annet 0 Alle hendelser , ,0 0,175 1) LE = Levert energi Merk at vi i denne sammenhengen snakker om antall hendelser (driftsforstyrrelse, planlagt utkopling, ingen utkopling eller annet), dvs. antall FASIT-rapporter. Denne statistikken omfatter altså ikke informasjon om antall rapporteringspunkt som er berørt av avbruddene (slik det framgår av NVEs avbruddsstatistikk). Skillet mellom langvarige og kortvarige avbrudd går her på om lengste avbruddsvarighet er større enn eller mindre eller lik 3 minutter. Det kan med andre ord forekomme at noen sluttbrukere opplever et kortvarig avbrudd mens andre opplever et langvarig avbrudd innenfor samme hendelse. Antall hendelser var denne gangen mot i 2001, mens total ILE var 10,5 GWh mot 11,4 GWh i Relativt sett ble det registrert mindre ILE i 2002 enn i Dette framgår av forholdet mellom ikke levert og levert energi (ILE/LE). Av tabellen ser en at dette forholdstallet var 0,175 promille i 2002 mot 0,185 promille i I 2000, 1999, 1998, 1997 og 1996 ble det registrert hhv 0,26, 0,32, 0,27, 0,33 og 0,43 promille ILE i forhold til LE (jfr Figur 2.1). En klar tendens til mindre andel ILE pga planlagte utkoplinger de siste årene har flatet ut og ILE/LE for planlagte utkoplinger ligger fast på ca 0.06 promille. Som i 2001 forårsaket driftsforstyrrelser 68% av ILE og planlagte utkoplinger bare 32%, mot hhv 60% pga driftsforstyrrelser og 40% pga planlagte utkoplinger i Andelen ILE pga driftsforstyrrelser var 60% i 1999, 45 % i 1998, 50% i 1997 og 46% i Dette viser med all tydelighet at nettselskapene nå bestreber seg på å planlegge utkoplinger slik at ILE-mengden begrenses. Figur 2.1 ILE/LE for årene Figur 2.2 Fordeling av antall hendelser 6

9 Tabell 2.2 Antall driftsforstyrrelser og ILE fordelt på utløsende årsak og landsdel Utløsende årsak Antall driftsforstyrrelser Ikke levert energi Antall % MWh % Omgivelser , ,1 Øst-Norge , ,7 Vest-Norge , ,1 Midt-Norge 466 5, ,0 Nord-Norge 415 4, ,3 Mennesker 478 5, ,7 Øst-Norge 234 2, ,8 Vest-Norge 112 1,3 90 1,3 Midt-Norge 73 0,8 61 0,9 Nord-Norge 59 0,7 51 0,7 Driftspåkjenninger 133 1, ,3 Øst-Norge 46 0,5 75 1,1 Vest-Norge 33 0, ,4 Midt-Norge 16 0,2 8 0,1 Nord-Norge 38 0,4 54 0,8 Konstruksjon/Montasje 154 1, ,1 Øst-Norge 47 0,5 45 0,6 Vest-Norge 40 0, ,5 Midt-Norge 35 0,4 24 0,3 Nord-Norge 32 0,4 43 0,6 Teknisk utstyr , ,3 Øst-Norge 568 6, ,4 Vest-Norge 215 2, ,6 Midt-Norge 115 1, ,5 Nord-Norge 161 1, ,9 Årsak ikke klarlagt , ,2 Øst-Norge , ,8 Vest-Norge 763 8, ,0 Midt-Norge 167 1,9 72 1,0 Nord-Norge 639 7, ,3 Annet 20 0,2 21 0,2 Alle driftsforstyrrelser , ,0 FASIT Med utløsende årsak forstår vi en hendelse eller omstendigheter som fører til svikt på en enhet (anleggsdel), dvs den direkte årsaken til at en feil oppstår. Den dominerende årsaksgruppen er omgivelser, som har forårsaket 50,3% av alle driftsforstyrrelser og 45,1% av ILE. Det er gledelig å se at gruppen årsak ikke klarlagt nå er nede i 28,5% av alle rapportene. Dette tallet har trolig tidligere vært unødvendig stort pga mangelfull registrering. Teknisk utstyr er også en viktig årsak med 12,2%, og den er stigende i forhold til tidligere år. I gruppen annet finner vi årsakene tidligere feil og ingen utløsende årsak. 7

10 Figur 2.3 Antall driftsforstyrrelser fordelt på utløsende årsak Figur 2.4 Forholdet mellom de utløsende årsaker innen de ulike landsdeler Figur 2.5 ILE fordelt på utløsende årsak Tabell 2.3 Antall driftsforstyrrelser med utløsende årsak omgivelser fordelt på landsdel Fylke SUM Tordenvær Vind Snø/is Salt/ forurensing Fugl/dyr Vegetasjon Ikke angitt Annet Øst-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Hvis vi studerer årsaksgruppen omgivelser, finner vi at den utløsende feilårsak som medfører flest feil, er tordenvær (står for 54% av alle feil forårsaket av omgivelser) med fugl/dyr som nummer to (13%). I forhold til 2001 er det vesentlig færre feil som skyldes vegetasjon (9% mot 21%). 8

11 Figur 2.6 Fordeling av driftsforstyrrelser med utløsende årsak omgivelser Tabell 2.4 ILE [MWh] med utløsende årsak omgivelser fordelt på landsdel Fylke SUM Tordenvær Vind Snø/is Salt/forurensing Fugl/dyr Vegetasjon Ikke angitt Annet Øst-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Norge Når det gjelder ILE forårsaket av omgivelser, kommer tordenvær noe bedre ut enn når vi ser på antall driftsforstyrrelser. Dette skyldes at tordenvær ofte medfører forbigående feil med mindre konsekvenser for sluttbrukere enn varige feil. Vegetasjon har derimot en vesentlig høyere andel av ILE enn av antall driftsforstyrrelser. Vi ser for eksempel at mens det er vensentlig flere feil grunnet fugl/dyr enn vegetasjon, er det nesten dobbelt så mye ILE grunnet vegetasjon i forhold til fugl/dyr. Figur 2.7 Fordeling av ILE pga utløsende årsak omgivelser 9

12 Tabell 2.5 Prosentvis fordeling av antall hendelser (FASIT-rapporter) over året Type hendelse Antall hendelser Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Driftsforstyrrelser ,8 6,9 5,7 4,1 5,0 14,2 21,7 12,9 8,1 6,2 3,6 4,7 100 Ingen avbrudd 147 4,8 6,8 2,7 2,0 6,8 9,5 23,1 19,0 10,2 8,2 4,1 2,7 100 Kortv. Avbrudd ,7 5,0 3,1 3,2 4,2 14,4 23,1 20,8 9,8 5,5 3,3 3,0 100 Langv. Avbrudd ,4 7,4 6,5 4,4 5,2 14,2 21,3 10,6 7,7 6,3 3,6 5,3 100 Planl. Utkoblinger ,7 8,7 8,3 9,0 8,1 10,3 7,2 6,8 9,0 9,9 8,3 5,5 100 Varslede Ikke varslede Kortv. Avbrudd 168 8,3 11,3 10,1 11,3 6,5 3,6 11,3 3,6 8,3 14,9 7,1 3,6 100 Langv. Avbrudd ,4 8,7 8,3 9,1 8,5 10,6 6,4 6,7 9,1 10,0 8,9 5,5 100 Kortv. Avbrudd ,0 16,8 4,2 5,0 7,6 9,2 5,9 5,9 10,9 6,7 1,7 5,0 100 Langv. Avbrudd ,6 8,0 8,4 9,0 6,2 10,1 11,6 8,1 8,1 8,7 6,3 5,9 100 Ingen utkobling Annet Alle hendelser ,8 7,8 7,0 6,6 6,6 12,3 14,5 9,9 8,5 8,0 6,0 5,1 100 Fordelingen av planlagte utkoplinger er relativt konstant over året. Kortvarige avbrudd pga driftsforstyrrelser har som vanlig en topp i juli/august (årsak tordenvær og fugl/dyr), og også langvarige avbrudd pga driftsforstyrrelser har en forventet økning om sommeren. En kan også observere at høsten 2002 var rolig, november var faktisk den måned med færrest driftsforstyrrelser med langvarige avbrudd i 2002 (3,6% mot 15,6% i 2001). NB! Denne tabellen viser bare fordeling av antall rapporter og ikke avbruddsomfang. Dette kommer imidlertid fram i neste tabell. Figur 2.8 Fordeling av hendelser over året 10

13 Tabell 2.6 Prosentvis fordeling av ILE over året Type hendelse ILE (MWh) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Driftsforstyrrelser ,6 9,1 9,0 5,2 4,3 9,2 12,0 10,5 6,5 6,9 5,8 10,0 100 Ingen avbrudd Kortv. Avbrudd 30 7,5 8,9 2,5 4,5 3,8 14,6 14,0 10,2 9,2 15,6 4,5 4,7 100 Langv. Avbrudd ,6 9,1 9,0 5,2 4,3 9,2 12,0 10,5 6,5 6,9 5,8 10,0 100 Planl. Utkoblinger ,3 7,6 7,6 8,8 11,0 10,9 5,2 5,8 8,3 11,5 9,2 6,6 100 Varslede Kortv. Avbrudd 9 7,6 5,8 0,7 5,3 9,0 0,5 39,9 0,0 6,4 10,8 9,9 4,1 100 Langv. Avbrudd ,3 7,6 7,8 8,9 11,0 11,2 4,9 6,0 8,1 11,7 9,0 6,6 100 Ikke varslede Kortv. Avbrudd 1 12,4 27,6 2,8 1,3 5,6 27,4 1,1 3,1 6,2 4,6 0,1 7,8 100 Langv. Avbrudd 237 6,5 7,7 6,5 8,0 11,9 6,8 8,9 4,3 11,3 8,8 12,8 6,3 100 Ingen utkobling Annet Alle hendelser ,2 8,7 8,5 6,4 6,5 9,7 9,8 9,0 7,1 8,4 6,9 8,9 100 De mest omfattende avbruddene pga driftsforstyrrelser opptrer i sommer- og vintermånedene, mens vår og høst er roligere årstider. ILE pga planlagte utkoplinger har en liten topp på forsommeren, som i 1996, 1998, 1999, 2000 og 2001 (i 1997 var denne økningen mer moderat). Den relativt store avbruddshyppigheten om sommeren (som framgikk av forrige tabell) har ikke så store utslag på ILE. Dette skyldes et stort antall forbigående feil (tordenvær, fugl/dyr) om sommeren Andel ILE [%] Driftsforstyrrelser Planlagte utkoplinger Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 2.9 Fordeling av ILE over året 11

14 Tabell 2.7 Prosentvis fordeling av antall hendelser (FASIT-rapporter) over uka Type hendelse Antall Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn SUM Driftsforstyrrelser ,1 15,8 16,6 16,0 13,2 12,8 11,5 100 Ingen avbrudd ,3 15,0 16,3 17,7 12,2 7,5 17,0 100 Kortv. Avbrudd ,7 17,2 15,3 14,9 14,4 11,4 12,0 100 Langv. Avbrudd ,9 15,5 16,9 16,2 12,9 13,3 11,3 100 Planl. Utkoblinger ,2 19,9 20,2 21,7 16,3 2,8 2,9 100 Varslede Kortv. Avbrudd ,3 25,6 18,5 17,3 16,7 4,2 0,6 100 Langv. Avbrudd ,8 19,9 20,4 22,3 16,2 2,7 2,8 100 Ikke varslede Kortv. Avbrudd ,7 16,8 17,6 20,2 10,1 2,5 5,0 100 Langv. Avbrudd ,2 19,6 19,6 18,8 17,9 3,3 3,6 100 Ingen utkobling ,3 100 Annet Alle hendelser ,1 17,9 18,4 18,8 14,8 7,8 7,2 100 Mandager skiller seg ikke lengre ut med et høyt antall driftsforstyrrelser med kortvarige avbrudd. Dette kan bety at automatisk gjeninnkopling nå blir registrert på de (helge)dager de inntreffer i stedet for som tidligere på mandag. Ellers er det en påfallende topp av planlate ikke varslede kortvarige avbrudd på mandager. Tabell 2.8 Prosentvis fordeling av antall hendelser (FASIT-rapporter) over døgnet Type hendelse Antall SUM Driftsforstyrrelser ,7 14,8 23,5 21,4 18,9 11,7 100 Ingen avbrudd ,2 17,7 29,3 18,4 19,7 4,8 100 Kortv. Avbrudd ,8 21,3 26,4 18,9 15,7 8,8 100 Langv. Avbrudd ,0 12,9 22,6 22,1 19,8 12,6 100 Planl. Utkoblinger ,8 2,8 62,4 18,0 4,0 7,0 100 Varslede Ikke varslede Kortv. Avbrudd 168 4,2 9,5 49,4 27,4 4,8 4,8 100 Langv. Avbrudd ,4 2,8 64,6 15,4 3,4 7,3 100 Kortv. Avbrudd 119 5,0 5,9 47,1 29,4 2,5 10,1 100 Langv. Avbrudd ,4 2,1 53,3 29,5 7,1 5,5 100 Ingen utkobling Annet Alle hendelser ,8 8,8 42,9 19,7 11,5 9,4 100 De fleste avbrudd pga driftsforstyrrelser inntreffer når aktiviteten i samfunnet er høyest. De fleste avbrudd pga planlagte utkoplinger skjer naturlig nok på hverdager mellom kl 8 og 16 (faktisk så stor andel som 62,4% mellom kl 8 og 12). Igjen må det presiseres at dette ikke sier noe om avbruddenes omfang, kun fordelingen av antall hendelser. 12

15 Tabell 2.9 Prosentvis fordeling av lengste avbruddsvarighet Type hendelse Antall Gj. Snitt min 0-3 min 4-10 min min min 0,5-1 t 1-2 t 2-4 t 4-8 t > 8 t SUM Driftsforstyrrelser ,5 7,3 6,7 5,0 10,6 13,8 14,5 10,9 8,6 100 Planl. Utkoblinger ,3 5,4 7,9 6,9 16,3 21,7 21,9 15,2 1,3 100 Varslede ,3 3,4 5,9 6,0 16,3 23,0 24,4 17,2 1,4 100 Ikke varslede ,3 15,5 18,1 11,1 16,4 14,9 9,4 5,2 1,0 100 Ingen utkobling Annet Alle hendelser ,9 6,4 7,3 5,9 13,5 17,7 18,2 13,1 5,0 100 Lengste avbruddsvarighet er definert som lengste tidsperiode en sluttbruker har avbrudd innenfor en driftsforstyrrelse eller planlagt utkopling. Hvis samme sluttbruker opplever flere avbrudd innenfor samme hendelse beregnes lengste avbruddsvarighet som summen av alle periodene. Datagrunnlaget er her alle FASIT-rapportene, også de som har lengste avbruddsvarighet mindre enn 3 minutter (gjelder ca 13 %, samme andel som i 2001). Det er rapportert 147 driftsforstyrrelser som ikke har medført avbrudd for sluttbruker. Disse er inkludert i «antall 0-3 min». Tabellen viser hvordan antall FASIT-rapporter (i prosent) fordeler seg ut fra verdien på lengste avbruddsvarighet. For eksempel har 21,7 % av alle rapporter av type planlagte utkoplinger lengste avbruddsvarighet mellom 1 og 2 timer. Det er viktig å merke seg at tidsintervallene i tabellen (og figuren) ikke er like lange. Figuren må derfor tolkes med omhu. NB Ulik lengde på tidsintervallene. Figur 2.10 Fordeling av lengste avbruddsvarighet 13

16 3. Feil, reparasjonstid, feilårsaker 1) Feilfrekvens er antall feil pr 100 enheter, evt 100 km pr år. FASIT Tabell 3.1 Antall feil som har ført til driftsforstyrrelser, feilfrekvens og ikke levert energi (ILE) fordelt på anleggsdeler Anleggsdel Forbigående feil Varige feil Alle feil Antall anleggsdeler Antall feil Feilfrekvens 1) Antall Feilfrekvens 1) Antall Feilfrekvens 1) ILE feil feil MWh % Kraftledning ,34 (1,94) ,17 (3,60) ,60 (5,54) ,8 Fordelingstransf ,24 (0,19) 944 1,02 (0,74) ,26 (0,93) 577 8,1 Kabel ,06 (0,12) 549 2,22 (2,62) 574 2,32 (2,74) ,2 Effektbryter ,34 (0,22) 35 0,23 (0,29) 92 0,60 (0,51) 126 1,8 Lastskillebryter Skillebryter Siklastbryter ,02 (0,03) 357 0,11 (0,14) 413 0,13 (0,17) 364 5,1 Sikring ,9 Samlesk./føring ,9 Nettstasjon ,7 Statiskfasekomp Avleder ,1 Spenningstrafo ,5 Strømtrafo ,3 Slukkespole ,3 Stasjonsforsyning Fjernstyring ,1 Koblingsutstyr ,2 Måle- og meldes Signaloverføring Datautstyr Brannteknisk.anlegg - Vern ,0 Anleggsdel ikke ident ,4 Systemfeil ,7 Andre anleggsdeler ,0 Totalt ,0 Datagrunnlag: Alle FASIT-rapporter (8702) med type hendelse lik driftsforstyrrelse, og der systemspenning samtidig er mellom 1 og 22 kv. Såkalte inspeksjonsfeil er dermed ikke med, noe som gjelder alle tabeller i resten av rapporten. Grunnen til dette er at relativt få everk gjennomfører registrering av slike feil fullt ut. Varige feil defineres som feil der korrigerende vedlikehold (reparasjon, etc) er nødvendig for at enheten igjen skal fungere som forutsatt. Forbigående feil defineres som feil der korrigerende vedlikehold ikke er nødvendig. En feil benevnes forbigående selv om den kan ha medført langvarig avbrudd. Feil som medfører sikringsskift (uten reparasjon av annen anleggsdel) klassifiseres som forbigående feil, se kommentar nedenfor. Feilfrekvenser er beregnet for de anleggsdeler en har tilgjengelige grunnlagsdata for (antall enheter, antall km). Blanke felt betyr at vedkommende valg ikke er registrert på noen FASIT-rapporter. På grunn av en del uklarheter omkring definisjonen av ulike brytertyper har vi valgt å slå sammen feil på lastskille-, skille- og siklastbryter. Effektbryter er derimot behandlet for seg. Antall feil er omtrent som i 2001 (8656 feil), samtidig som rapporteringsgrunnlaget (levert energi, størrelse 14

17 på nett) som inngår i statistikken også er omtrent likt. Den totale feilfrekvensen er dermed omtrent som i Registreringer innenfor klassen kontrollutstyr (vern, fjernstyring, etc) er økende (fra 65 i 2000, 98 i 2001 til 140 i 2002). Det er imidlertid grunn til å anta at dette tallet fortsatt er for lavt. Det er også i år registrert påfallende få feil på statisk fasekompensator (reaktor og kondensatorbatteri). Dette skyldes sannsynligvis at slike feil sjelden medfører avbrudd for sluttbrukere. Endelig ser det ut til at det er slutt på å registrere varige feil der en ikke har idenitfisert anleggsdelen med feil. Kun 2 ganger er denne feilen gjort mot 35 ganger i 2001 og hele 673 ganger i Det er også denne gangen påfallende mange registreringer på sikring. Her har vi mistanke om at mange av disse skyldes ordinære sikringsbrudd, der sikringen har fungert som forutsatt. Feil på sikringen skal kun fylles ut når det er overveiende sannsynlig at det er feil på selve sikringen, dvs uønsket eller uteblitt utløsning. Figur 3.1 Fordeling av ILE på anleggsdel Anleggsdeler med mindre enn 25 registrerte feil er ikke vist i tabellen. Tabell 3.2 Prosentvis fordeling av antall feil som har ført til driftsforstyrrelser over året Anleggsdel Antall feil Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Kraftledning ,9 8,1 6,2 4,3 5,4 12,7 18,3 12,4 7,0 7,0 3,9 5,8 100 Fordelingstransf ,7 4,1 5,7 2,1 5,4 22,6 34,7 8,0 5,9 4,6 1,5 1,5 100 Kabel 574 8,9 6,8 6,3 7,3 8,0 12,9 9,6 13,2 8,7 6,8 5,6 5,9 100 Effektbryter 92 4,3 6,5 5,4 4,3 2,2 13,0 19,6 19,6 7,6 6,5 4,3 6,5 100 Lastskillebryter ,4 6,3 8,6 5,7 4,6 10,3 15,4 5,1 9,1 7,4 6,9 5,1 100 Skillebryter 197 7,6 6,1 8,6 7,1 5,6 13,7 11,2 8,1 5,6 7,6 6,6 12,2 100 Siklastbryter 41 12,2 7,3 7,3 2,4 12,2 12,2 14,6 12,2 17,1 2,4 100 Sikring 816 3,4 6,3 3,7 2,1 3,6 15,7 34,6 12,9 10,8 3,4 1,7 2,0 100 Samlesk./føring ,2 9,0 4,5 5,1 6,2 7,3 14,6 10,7 11,8 7,3 4,5 3,9 100 Nettstasjon 73 4,1 9,6 8,2 8,2 6,8 11,0 13,7 9,6 9,6 2,7 11,0 5,5 100 Avleder 107 2,8 9,3 4,7 6,5 1,9 7,5 28,0 18,7 8,4 7,5 0,9 3,7 100 Vern 125 4,0 4,0 13,6 5,6 5,6 14,4 11,2 12,8 8,0 10,4 3,2 7,2 100 Anleggsdel ikke ident ,2 6,3 4,2 3,9 4,3 13,1 21,3 18,5 10,7 5,5 3,1 5,0 100 Andre anleggsdeler 163 8,0 10,4 6,7 6,1 4,3 16,0 18,4 9,2 3,7 8,6 6,1 2,5 100 Alle anleggdeler ,7 6,9 5,7 4,1 5,0 14,3 21,8 12,9 8,2 6,2 3,5 4,7 100 En svært stor andel av feil på fordelingstransformator inntreffer om sommeren (65% fra juni til august), noe som for en stor del har sin årsak i tordenvær. Det samme gjelder feil der anleggsdel ikke er identifisert. Vi vil anta at en stor del av de uidentifiserte feilene egentlig er feil på kraftledning. 15

18 Figur 3.2 Fordeling av antall feil (varige og forbigående) over året. Tab ell 3.3 Variasjon i midlere reparasjonstid over året (varige feil) [min.] Anleggsdel Middelverdi for hele året Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Kraftledning Fordelingstransf Kabel Lastskillebryter Skillebryter Sikring Samlesk./føring Avleder Grunnlag for beregning av midlere reparasjonstid er alle feilrapporter med reparasjonstid > 0. Det er registrert 319 reparasjonstider (av 1523 mulige) for kraftledning, 105 (av 944 mulige) for fordelingstransformator og 47 (av 549 mulige) for kabel. Det er kun beregnet midlere reparasjonstid for anleggsdeler med 10 eller flere registreringer (av reparasjonstid), og måneder med 2 eller færre registrerte reparasjonstider på samme anleggsdel er ikke vist i tabellen. Vi har beregnet reparasjonstid for sikring, men vi betviler riktigheten av det store antall varige feil som er registrert på sikring. Da det enkelte måneder er få hendelser, gir noen enkelthendelser med ekstreme verdier stort utslag i midlere reparasjonstid. Tabell 3.4 Kumulativ fordeling av reparasjonstid (minutter) Anleggsdel Mid.verdi St.avvik 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 95 % 100 % Kraftledning Fordelingstrafo Kabel Datagrunnlaget er nøyaktig det samme som i forrige tabell, men her er reparasjonstidene for kraftledning, fordelingstransformator og kabel presentert i en såkalt kumulativ fordeling. Prosentverdiene angir antall feil med kortere reparasjonstid enn den angitte verdien. F eks fører 90 % av alle kraftledningsfeil til reparasjonstid på under 252 min. Det betyr igjen at 10 % av alle kraftledningsfeil medfører lengre reparasjonstid enn dette. Datagrunnlaget for fordelingstransformator og kabel er noe spinkelt med hhv 105 og 47 registrerte reparasjonstider. Vi ser av figur 3.4 at reparasjonstid for kabel gjennomgående er høyere enn for kraftledning. 16

19 Merk forskjellig tidsskala på de to figurene. Eksempel (stiplet linje): 60 % av alle feil på fordelingstransformator har reparasjonstid mindre enn 3 timer og 2 minutter. Figur 3.3 Kumulativ fordeling av reparasjonstid for fordelingstransformator Figur 3.4 Kumulativ fordeling av reparasjonstid for kabel og kraftledning 17

20 Tabell 3.5 Fordeling av utløsende årsak for feil under driftsforstyrrelser Utløsende årsak Forbigående feil Varige feil Alle feil Antall ILE Antall ILE Antall ILE % % % % % % Omgivelser 48,3 36,0 52,6 45,2 50,5 43,3 Torden 26,7 14,2 28,5 16,2 27,6 15,8 Vind 2,5 2,8 4,0 5,0 3,3 4,5 Snø/is 1,7 6,4 3,1 5,8 2,4 5,9 Frost/tele Vann/nedbør/fukt. 0,1 0,5 1,0 1,3 0,6 1,1 Salt/forurensing 0,2 0,4 0,5 0,4 0,3 0,4 Fremmedlegemer 0,4 0,5 0,2 0,4 Fugl/dyr 8,0 4,7 5,2 4,4 6,6 4,5 Vegetasjon 1,6 3,4 7,6 9,6 4,7 8,3 Ras 0,3 0,4 0,2 0,3 Brann/eksplosjon 0,1 0,5 0,1 0,4 0,1 0,4 Ikke angitt 6,8 2,3 1,6 1,1 4,1 1,4 Annet 0,7 0,8 0,2 0,3 0,5 0,4 Mennesker (personale) 2,3 1,9 1,6 1,0 1,9 1,2 Mennesker (innleid personale) 0,2 1,1 0,8 0,5 0,5 0,6 Mennesker (andre) 0,9 1,4 5,1 5,0 3,1 4,2 Feilbetjening 1,5 1,1 0,5 0,4 1,0 0,5 Arbeid/prøving 0,2 0,2 0,4 0,1 0,3 0,2 Trefelling 0,8 2,0 2,8 1,9 1,9 2,0 Graving/sprenging 0,1 0,1 1,5 1,4 0,8 1,1 Anleggsarbeid 0,1 0,6 1,0 1,6 0,6 1,4 Trafikkskade 0,5 0,1 0,2 0,1 Hærverk/sabotasje 0,1 0,3 0,1 0,2 Ikke angitt 0,3 0,1 0,4 0,4 0,3 0,3 Annet 0,3 0,3 0,4 0,2 0,3 0,2 Driftspåkjenninger 0,9 2,6 2,2 3,5 1,5 3,3 Overbelastning 0,3 2,0 0,8 1,0 0,5 1,2 Høy/lav spenning 0,1 0,2 0,5 1,2 0,3 1,0 Vibrasjon Varig lastøkning Ikke angitt 0,3 0,1 0,5 0,7 0,4 0,6 Annet 0,1 0,2 0,4 0,6 0,3 0,5 Teknisk utstyr 2,1 7,0 21,7 27,3 12,2 23,1 Aldring 0,2 0,2 3,4 4,5 1,8 3,6 Slitasje 0,1 0,1 1,0 0,9 0,5 0,7 Korrosjon 0,2 0,4 0,1 0,3 Dårlig kontakt 0,1 2,2 2,5 1,2 2,0 Elektriske utladinger 0,1 0,3 0,9 0,2 0,7 Lekkasje 0,3 0,3 0,2 0,2 Løse deler 0,7 2,0 0,4 1,6 Skadet/defekt del 0,4 1,1 7,8 9,5 4,2 7,8 Sprekk/brudd 0,6 0,3 3,9 3,9 2,3 3,1 Råte Tilsmussing/urenheter 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Blokkering Ikke angitt 0,3 4,2 1,3 1,9 0,8 2,4 Annet 0,2 1,0 0,3 0,5 0,3 0,6 Konstruksjon/montasje m.m 0,8 1,7 2,7 3,7 1,8 3,3 Konstruksjons-/dim.feil 0,1 0,3 0,4 0,2 0,4 Produktsjonsfeil 0,7 0,3 0,4 0,3 Montasjefeil 0,1 0,2 0,7 2,4 0,4 1,9 Feil innst./justering 0,3 0,4 0,6 0,2 0,5 0,3 Mangelfulle instr./rutiner 0,1 0,1 Mangelfullt vedlikehold 0,1 0,1 Utilstrekkelig vern 0,1 0,9 0,1 0,2 Annet 0,1 0,2 0,1 0,1 Ikke angitt 0,1 0,1 0,1 Tidligere feil 0,1 0,1 0,3 0,4 0,2 0,3 Ingen utløsende årsak Årsak ikke klarlagt 44,4 48,2 13,0 13,5 28,3 20,7 SUM

21 Med utløsende årsak menes hendelse eller omstendigheter som fører til svikt på en enhet. Det er kun anledning til å angi 1 utløsende feilårsak pr. FASIT-rapport, men ved samspill av flere årsaker kan det i tillegg angis 1 medvirkende årsak og 1 bakenforliggende årsak. Medvirkende og bakenforliggende årsak er så sjelden utfylt, at vi velger kun å presentere statistikk for utløsende årsak for Ved siden av valget årsak ikke klarlagt, som er angitt på 28,3 % av alle feilrapporter, er det årsaker under hovedgruppe omgivelser som dominerer (spesielt tordenvær, fugl/dyr og vegetasjon). Tabell 3.6 Prosentvis fordeling av utløsende årsak pr. anleggsdel Anleggsdel Antall totalt Omgivelser Mennesker Personell innleid Andre Driftspåkjenn. Tekn. utsyr Konstr./ montasje Tidligere feil Ingen utløsende Ikke klarlagt Kraftledning ,0 1,2 1,0 4,4 0,9 10,4 0,5 0,2 27,5 100 Fordelingstransf ,8 0,5 0,3 1,2 7,9 0,3 0,4 14,6 100 Kabel ,5 2,3 0,5 11,5 3,1 39,4 4,5 0,3 25,8 100 Effektbryter 92 14,1 19,6 2,2 1,1 10,9 4,3 47,8 100 Lastskillebryter ,0 13,1 0,6 0,6 1,1 34,9 5,7 16,0 100 Skillebryter ,3 8,1 0,5 2,0 4,6 41,1 10,7 0,5 10,2 100 Siklastbryter 41 24,4 7,3 58,5 9,8 100 Sikring ,8 0,6 1,7 7,0 0,4 0,1 15,4 100 Samlesk./føring ,4 1,1 0,6 1,7 0,6 20,2 0,6 7,9 100 Nettstasjon 73 32,9 2,7 16,4 1,4 37,0 2,7 6,8 100 Avleder ,9 3,7 20,6 17,8 100 Vern ,4 8,0 0,8 1,6 4,0 14,4 36,0 0,8 24,0 100 Anleggsdel ikke ident. Andre anleggsdeler ,7 1,3 0,2 0,6 0,6 1,5 0,3 0,2 54, ,7 3,7 8,0 3,7 19,6 3,1 23,3 100 Alle anleggdeler ,5 1,9 0,5 3,1 1,5 12,2 1,8 0,2 28,3 100 Tabellen viser hvordan utløsende årsak fordeler seg på de ulike årsaksgruppene for ulike anleggsdeler. Det er kun tatt med anleggsdeler som har minst 25 registrerte feil totalt. Teknisk utstyr er ofte utløsende årsak for brytere og kabler, mens Omgivelser er dominerende årsakskategori for de fleste andre anleggsdeler. Vern er ofte utsatt for konstruksjon/montasjefeil. Andre mennesker er relativt ofte årsak til kabelfeil, og dette skyldes i hovedsak graveskader. Personale er årsak til 19,6% av feil på effektbrytere (30,9% i 2001). Dette dreier seg i hovedsak om feilbetjening. Andelen årsak ikke klarlagt er med 47,8% tilbake på nivå med 2000 (53,8%) etter å ha vært nede i 18,2% for effektbrytere i SUM Figur 3.5 Fordeling av utløsende årsak pr anleggsdel. 19

22 Tabell 3.7 Prosentvis fordeling av feilbeskrivelse pr. anleggsdel Anleggsdel Antall totalt Materialtekn. feil Mekaniske feil Elektriske feil Andre feil Ikke angitt SUM Kraftledning ,7 2,4 83,2 2,6 9,2 100 Fordelingstransf ,3 4,5 76,9 3,4 12,8 100 Kabel 574 3,0 2,3 86,6 1,2 7,0 100 Effektbryter 92 3,3 35,9 31,5 29,3 100 Lastskillebryter 175 2,3 5,1 63,4 14,9 14,3 100 Skillebryter ,7 11,2 57,4 7,1 8,6 100 Siklastbryter 41 12,2 14,6 56,1 4,9 12,2 100 Sikring 816 3,2 1,5 44,1 9,9 41,3 100 Samlesk./føring 178 6,7 1,7 69,7 7,9 14,0 100 Nettstasjon 73 4,1 26,0 49,3 8,2 12,3 100 Avleder 107 3,7 1,9 83,2 0,9 10,3 100 Vern 125 0,8 0,8 24,8 58,4 15,2 100 Anleggsdel ikke ident ,2 0,3 62,2 10,7 26,5 100 Andre anleggsdeler 163 4,9 3,7 74,2 7,4 9,8 100 Alle anleggdeler ,6 2,7 71,3 6,9 16,5 100 Tabellen viser fordelingen av feilbeskrivelse på ulike anleggsdeler. Kun anleggsdeler med minst 25 registrerte feil totalt er tatt med. 20

23 4. Feil på anleggsdeler, komponenter, typer Tabell 4.1 Feil (sum varige og forbigående) på kraftledning som har ført til driftsforstyrrelser Komponent Blank Belagt (BLX) Hengeledning Totalt ILE Antall % Antall % Antall % Antall % MWh % Mast 23 0,8 25 0,8 25 0,8 Isolator 252 8,3 4 14, , ,3 Faseline , ,6 5 83, , ,2 Toppline 2 0,1 2 0,1 Travers 14 0,5 20 0,6 34 1,1 Bendsel 30 1,0 1 3,6 34 1,1 58 1,8 Klemme 29 1,0 1 3,6 30 0,9 10 0,3 Loop 73 2,4 1 3,6 77 2, ,5 Skjøt 4 0,1 2 7,1 6 0,2 7 0,2 Avspenningshylse Vibrasjonsdemping Gnistgap 14 0,5 1 3,6 16 0,5 31 1,0 Bardun 4 0,1 4 0,1 19 0,6 Forankringsstag 1 1 Fundament 1 1 Jording 6 0,2 6 0,2 3 0,1 Ikke angitt/ukjent ,4 3 10,7 1 16, , ,1 Sum Feilfrekvens 1) (ant/100 km) 6,6 (5,2) 1,5 (1,6) - (-) 6,6 (5,5) Ikke levert energi (%) 98,6 1,2 0,3 100,0 Antall km FASIT ) Feilfrekvens i parentes angir gjennomsnitt for perioden Datagrunnlag: Alle registrerte feil på kraftledning (1-22 kv) der type hendelse er driftsforstyrrelse. Datagrunnlaget er relativt spinkelt for typene belagt (BLX) og hengeledning. Ut fra tallmaterialet som foreligger viser det seg at feilfrekvensen for kraftledning med blank line er markant høyere enn for belagt line. Total feilfrekvens for kraftledning (alle typer) er 6,6 feil/100 km, omtrent som i 2001 (6,7), men noe høyere enn i 2000 (5,5 feil/100 km). Dette er høyere enn tidligere år, noe som kan skyldes at everkene er blitt flinkere til å identifisere anleggsdel kraftledning ved forbigående feil. Andelen Anleggsdel ikke identifisert er nå redusert til 20% fra 36% i 2000 og 27% i Feilfrekvensen for forbigående feil er sannsynligvis for lav. En del everk har dårlige/manglende rutiner på å føre FASIT-rapport for forbigående feil som medfører innkobling ved hjelp av GIK. Det er grunn til å anta at flesteparten av de feil som er registrert under «anleggsdel ikke identifisert» (se tabell 3.1) egentlig burde vært registrert på kraftledning. Hvis så er tilfelle, skulle feilfrekvensen for forbigående feil på kraftledning vært doblet, mens den totale feilfrekvense skulle vært ca 50% høyere (9,8 feil/100 km). Feilfrekvens fordelt på landsdeler er vist i Figur 4.2. Som i de foregående årene finner vi den høyeste verdien i Øst- Norge, men i år er Vest-Norge på samme nivå. Datamaterialet viser at Øst-Norge er representert med km blank kraftledning, Vest-Norge med km, Midt-Norge med 9783 km og Nord-Norge med km. 21

24 Figur 4.1 Feilfrekvens for kraftledning Figur 4.2 Feilfrekvens for kraftledninger fordelt på landsdeler (alle feil) Tabell 4.2 Feil (varige og forbigående) som har ført til driftsforstyrrelser på fordelingstransformator Antall feilrapporter Type transformator Antall % MWh % Olje (eksp. tank) , ,7 Olje (tett utførelse) 47 4,0 17 2,9 Silikonolje 1 0,1 Tørrisolert 2 0,2 1 0,1 SF6 1 0,1 1 0,1 Ikke angitt/ukjent , ,1 Sum , ,0 Feilfrekvens 1) (ant/100 anl.deler) 1,26 (0,93) Antall fordelingstransformatorer ILE 1) Feilfrekvens i parentes angir veid gjennomsnitt for perioden Datagrunnlaget er her alle registrerte feil på fordelingstransformator (primærspenning 1-22 kv) der type hendelse er driftsforstyrrelse. Vi ser at datagrunnlaget er spinkelt for alle typer unntatt olje (eksp.tank). Den relative andelen av ikke angitt type er svært høy. Riktig avkryssing burde her være enkelt i de aller fleste tilfeller. Total feilfrekvens for fordelingstransformator (alle typer) er 1,26 feil/100 enheter, vesentlig høyere enn gjennomsnittet for perioden (se Figur 4.3). Det er ikke samlet inn grunnlagsdata som er detaljert nok til å beregne feilfrekvens for de enkelte transformatortypene. 22

25 Figur 4.3 Feilfrekvens for fordelingstransformator Figur 4.4 Feilfrekvens for fordelingstransformator fordelt på landsdeler (alle feil) Tabell Feil (sum varige og forbigående) på PEX-kabel som har ført til driftsforstyrrelser Kabel i jord Kabel i vann Kabel i luft Ikke angitt plassering Totalt ILE Komponent Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % MWh % Kabel 78 47,9 4 40,0 1 12, , ,2 Skjøt 29 17, , ,4 Overgangsskjøt 12 7,4 12 6,6 32 7,7 Endeavslutning 16 9, ,0 5 62, , ,2 Kabelsko/klemme 2 1,2 1 10,0 1 12,5 4 2,2 Flere komponenter Ikke angitt/ukjent 26 16,0 1 12, , ,4 Sum , , , , , ,0 Feilfrekvens 1) (ant/100 km) ,1 (2,0) Ikke levert energi (%) 92,6 0,1 1,7 5,6 100,0 Antall km ) Feilfrekvens i parentes angir gjennomsnitt for perioden Feilfrekvens for PEX-kabel er stipulert pga at det på en del feilrapporter ikke er angitt kabeltype. 23

26 Tabell Feil (sum varige og forbigående) på masse-kabel som har ført til driftsforstyrrelser Kabel i jord Kabel i vann Kabel i luft Ikke angitt plassering Totalt ILE Komponent Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % MWh % Kabel 86 56,2 2 25,0 1 50, , ,5 Skjøt 20 13,1 1 12, , ,1 Overgangsskjøt 19 12, ,9 20 7,0 Endeavslutning 12 7,8 3 37,5 1 50, , , ,3 Kabelsko/klemme Flere komponenter Ikke angitt/ukjent 16 10,5 2 25,0 1 9, , ,2 Sum , , , , , ,0 Feilfrekvens 1) (ant/100 km) ,5 (3,7) Ikke levert energi (%) 90,0 6,0 0,4 3,6 100,0 Antall km ) Feilfrekvens i parentes angir gjennomsnitt for perioden Feilfrekvens for masse-kabel er stipulert pga at det på en del feilrapporter ikke er angitt kabeltype. Datagrunnlag: Alle registrerte feil på hhv PEX-kabel og massekabel (1-22 kv) der type hendelse er driftsforstyrrelse. Vi ser at datagrunnlaget er svært spinkelt for plassering i vann og i luft. At nesten alle feil på kabel i luft er på endeavslutningen kan skyldes en misoppfatning om at siden endeavslutningen befinner seg i luft skal kabelens plassering angis som luft. Plasseringen defineres imidlertid av det medium størstedelen av kabelen befinner seg i (f eks vann), og ikke av at feilstedet tilfeldigvis er på en del av kabelen som befinner seg i luft. Som tidligere år er feilfrekvensen for massekabel høyere enn for PEX-kabel (en faktor på 1,75 i 2002, og en faktor på 1,83 for perioden ). Total feilfrekvens for kabel (alle typer) er 2,3 feil/100 km, litt under gjennomsnittet for perioden med 2,7 feil/100 km (se Figur 4.5). Feilfrekvensen for kabel har hatt en klart synkende tendens de siste 10 årene med unntak for Figur 4.5 Feilfrekvens for kabel (alle typer)

27 Figur 4.6 Feilfrekvens for kabel (alle typer) fordelt på landsdeler (sum varige og forbigående feil) Tabell Feil (varige og forbigående) på effektbryter som har ført til driftsforstyrrelser Komponent Oljefattig Trykkluft SF6 SF6-Isolert Vakuum Ikke angitt type Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % MWh % Isolasjon mot jord 1 16,7 1 25,0 1 25,0 3 3,3 2 1,9 Jording Spenningspåkjent del 1 16,7 6 7,9 7 7,6 3 2,1 Drivmekanisme 1 16,7 1 50,0 2 50,0 1 25,0 5 5, ,4 Stativ Fundament Flere komponenter Ikke angitt/ukjent 3 50,0 1 50,0 1 25,0 2 50, , , ,5 Sum 6 100, , , , , ,0 Feilfrekvens (ant/100 anl.deler) Totalt ,60 (0,51) Ikke levert energi (%) 34,5 1,7 17,6 3,3 43,0 100,0 Antall Effektbrytere Datagrunnlag: Alle registrerte feil på effektbryter (1-22 kv) der type hendelse er driftsforstyrrelse. Det er registrert relativt få feil for denne anleggsdelen, og det er i tillegg fortsatt svært mangelfull registrering av type og komponent. 11 av feilene skyldes feilbetjening Total feilfrekvens for effektbryter (alle typer) er 0,57 feil/100 enheter, godt over gjennomsnittet for perioden (0,51). ILE 25

28 Tabell Feil på lastskillebryter, skillebryter og siklastbryter som har ført til driftsforstyrrelser Komponent Lastskillebryter Skillebryter Siklastbryter ILE Antall % Antall % Antall % MWh % Isolasjon mot jord 30 17, , , ,0 Jording 1 0,6 2 1,0 2 4,9 3 0,7 Spenningspåkjent del 41 23, ,2 6 14, ,7 Drivmekanisme 10 5,7 8 4,1 2 4,9 7 1,9 Stativ 1 0,5 1 2,4 1 0,3 Fundament 1 0,5 2 4,9 4 1,1 Flere komponenter 1 0,5 1 0,3 Ikke angitt/ukjent 93 53, , , ,0 Sum , , , ,0 Feilfrekvens (ant/100 anl.deler) 0,13 (0,17) Antall brytere (sum alle 3 typer): Datagrunnlag: Alle registrerte feil på lastskillebryter, skillebryter og siklastbryter (1-22 kv) der type feil er driftsforstyrrelse. Som tidligere nevnt har vi valgt å slå sammen disse brytertypene ved beregning av feilfrekvens. Total feilfrekvens for disse brytertypene er 0,13 feil/100 enheter, en del under gjennomsnittet for perioden (0,17). 26

29 5. Grunnlagsdata 5.1 Grunnlagsdata 2002 Everk Landsdel Levert energi eget nett, 2001 (GWh) Antall sluttbrukere 2001 Grunnlagsdata [år] Effektbryter (antall) Andre brytere (antall) Ford.trafo 1-24 kv (antall) Kabel (km) Kraftledning (km) Agder Energi Vest Askøy Energi Vest Austevoll Kraftlag Vest Ballangen Energi Nord Bindal Kraftlag Nord BKK Nett Vest Bodø Energi Nord Buskerud Kraftnett Øst Bø & Sauherad Energi Øst Dalane Energi Vest Dragefossen Nord Drangedal Everk Øst Eidsiva Energinett Øst Elverum Everk Øst Energi1 (Follo/Røyken) Øst Fauske Lysverk Nord Flesberg Elverk Øst Forsand Elverk Vest FosenKraft Midt Fredrikstad EnergiNett Øst Gauldal Energi Midt Gudbrandsdal Energi Øst Hadeland EnergiNett Øst Haugaland Kraft Vest Helgeland Kraftlag Nord Hemsedal Energi Øst Hurum Energiverk Øst Hålogaland Nord Istad Nett Midt Jæren Everk Vest Kragerø Energi Øst Kvinnherad Energi Vest Lier Everk Øst Lofotkraft Nord Lyse Nett Vest Mjøsnett Øst Narvik Energinett Nord Nesset Kraft Midt Nome Energi Øst Nordmøre Energiverk Midt Nord-Trøndelag Elverk Midt Kabel i jord Kabel i vann PEX 1-24 kv Masse 1-24 kv Blank 1-24 kv BLX 1-24 kv 27