Innhold. Høydepunkter. Dette er Hafslund. Administrerende direktør har ordet. Styrets årsberetning. Resultatregnskap. Balanse. Kontantstrømanalyse

Transkript

1 HAFSLUND ÅRSRAPPORT 1999

2 Innhold Høydepunkter Dette er Hafslund Administrerende direktør har ordet Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømanalyse Noter til regnskapet Revisjonsberetning Nøkkeltall konsern Aksjer og aksjonærer Organisasjon og tillitsvalgte Hafslund Produksjon Hafslund Nett Hafslund Markets Hafslund Energi Hafslund Invest Øvrige virksomhetsområder Helse, Miljø og Sikkerhet Adresser Analytisk informasjon se folder bak

3 GJENNOMBRUDD for Hafslunds nettstrategi med industriell samarbeidsavtale med Viken Energinett. DEN FORESLÅTTE FUSJONEN med Elkem Energi vil forsterke Hafslund som et Høydepunkter 1999 børsnotert alternativ i den norske restruktureringen av kraftsektoren, som nå virkelig skyter fart. HAFSLUND har forstreket sin posisjon i sluttbrukermarkedet med kjøpet av ytterligere 33 prosent i Din Energi. FINANSIELLE OMLØPSAKSJER gav en avkastning på 69 prosent. FORTSATT FOKUS på effektivisering og sterkere forretningsmessig orientering i hele organisasjonen.

4 SAMSPILL

5 Teknologien kan aldri temme vannets kretsløp, men låner litt av kretsløpets energi.

6 6 DETTE ER HAFSLUND dette er hafslund Hafslund ASA er et børsnotert energiselskap som kan se tilbake på mer enn 100 års virksomhet innen norsk kraftforsyning. Selskapet ble stiftet i 1898, og har i dag 349 ansatte. Hafslund er organisert i fem virksomhetsområder: Hafslund Produksjon, Hafslund Nett, Hafslund Markets (krafthandel), Hafslund Energi (sluttbrukersalg) og Hafslund Invest. Selskapet har et solid utgangspunkt og den nødvendige finansielle fleksibiliteten for å utnytte de mulighetene det liberaliserte kraftmarkedet gir. Hafslund Produksjon eier og driver ni kraftverk i Norge og fire i USA, med en samlet årlig produksjonskapasitet på 2,9 TWh. Hafslund Nett eier 25 prosent i Viken Energinett AS, samt regionalnettet i Østfold og lokalnettet i Haram kommune. Hafslund Markets er en ledende nordisk aktør innenfor engroshandel og egenhandel med elektrisk kraft, og har i 1999 åpnet krafthandelsvirksomhet i USA og Spania. Gjennom virksomhetsområdet Hafslund Energi har selskapet ambisjoner om å delta i etableringen av et ledende norsk sluttbrukerselskap, gjennom konsolidering, oppkjøp og organisk vekst. Hafslund Invest driver aktiv finansiell forvaltning for å engasjere tilgjengelig kapital, samt øke avkastningen på engasjert kapital innen kjernevirksomheten.

7 7 Hafslund konsernet Nøkkeltall millioner kroner Driftsinntekter Driftsresultat Majoritetens andel av resultat Totale anleggsmidler herav vannfallrettigheter herav varige driftsmidler herav energirelaterte investeringer Totale omløpsmidler herav markedsbaserte aksjer / obligasjoner Egenkapital (ekskl. minoritet) Netto rentebærende gjeld Totalkapital Resultat pr aksje 4,12-1,61 2,62 Aksjekurs A-aksje ,40 48,20 44,50 Aksjekurs B-aksje ,90 32,20 35,30 Se analytisk informasjon side 36 og 37, samt folder bak for ytterligere informasjon

8 8 ADMINISTRERENDE DIREKTØR Hafslund har i 1999 tatt viktige skritt mot målsettingen om å være en aktiv og langsiktig industriell aktør i restruktureringen av kraftbransjen. Kjøpet av Energiselskapet Asker og Bærum Nett sammen med Viken Energinett og den senere sammenslåingen av de to nettselskapene, er et gjennombrudd i arbeidet for å danne ett stort nettselskap i Østlands-området. administrerende direktør har ordet Hafslunds lokalnett i kommunene Skedsmo og Sørum ble ved årsskiftet overdratt til Akershus Nett, og Hafslund ble gjennom Viken Energinett medeier i Akershus Nett. Gjennom disse disposisjonene og samarbeidet med Energiselskapet Buskerud som ble etablert i forbindelse med EAB-kjøpet, er det lagt et godt grunnlag for en industrielt fremtidsrettet nettstruktur på Østlandet. Den foreslåtte avtalen om å slå sammen Hafslund ASA og Elkem Energi vil fordoble produksjonskapasiteten, gi en langt bedre reguleringsgrad på den samlede produksjon og gi selskapet bedre forutsetninger for å realisere sine målsettinger gjennom økt finansiell fleksibilitet. Sammenslåingen vil etablere et børsnotert kraftselskap som vil være et reelt alternativ til Statkraft i den kommende restruktureringen. Både som industriell eier og samarbeidspartner. Vi må legge til grunn at myndighetene ikke har tenkt å la Statkraft overta alle eierandeler som kommer for salg og som omfatter offentlig eid produksjonskapasitet. Dette ville helt klart undergrave intensjonene bak Energilovens konkurranseregime.

9 9 Kraftbransjen preges av økende konsolidering og økt konkurranse, også om eierposisjoner og kunder. Det ble i 1999 gjennomført over 40 transaksjoner til en samlet verdi på 23 milliarder kroner. Stadig flere ser at restruktureringen er nødvendig for å bedre mulighetene til å realisere verdiskapningspotensialet gjennom mer kostnadseffektive bransjestrukturer, nyskaping og en mer forretningsmessig orientering. Med Energiloven ble kraftbransjen en konkurranseutsatt næring, noe som krever endring fra en forvaltningskultur til en forretningskultur. Med åpningen av de nasjonale kraftmarkedene, er vi også en del av internasjonaliseringsprosessen, noe som krever et nordisk og europeisk perspektiv på utviklingen. Analyser som er gjort viser at den norske kraftbransjen har dramatisk dårligere konkurransevilkår enn våre nordiske konkurrenter. Skatte- og avgiftstrykket for norsk kraftproduksjon er det dobbelte av det svenske konkurrenter har og 17 ganger høyere enn i Finland. Hadde norsk treforedlingsindustri hatt like dårlige konkurransevilkår i forhold til svenske og finske konkurrenter som det kraftselskapene har, ville bransjen vært radert ut av markedet. Norsk kraftbransje har fortsatt et betydelig verdiskapningspotensiale. Norge var først ute med dereguleringen og har bygget opp viktig kunnskap om det å drive kraftselskaper som konkurranseutsatt næring. Denne kompetansen kan industrialiseres og eksporteres. Men da må myndighetene ta konsekvensene av sin egen deregulering og gi kraftbransjen rammebetingelser som næringslivet for øvrig. I en EØS-virkelighet innebærer det også rammevilkår som gjør det mulig å konkurrere med utenlandske selskaper. Hafslund har sammen med andre arbeidet for å styrke bransjens arbeid mot myndighetene når det gjelder rammebetingelser. Dette arbeidet må intensiveres i årene som kommer. Sammenslåingen med Elkem Energi vil også styrke Hafslunds posisjon innen engroshandel med kraft og gi Hans Tormod Hansen vekstmuligheter inn mot nye produkter og industrikunder i utvalgte europeiske markeder Innen sluttbrukermarkedet har Hafslund i 1999 kjøpt seg opp i Din Energi, og Hafslund Energi har gjort nyttige erfaringer om organisk vekst gjennom målrettede kampanjer. Sluttbrukermarkedet er fortsatt preget av for små enheter og pressede marginer. Hafslunds målsetting er å bidra til å samle de ulike kundebasene i en stor og slagkraftig enhet, som også kan gå foran når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og tilby kundene nye produkter. Hafslund har fortsatt utfordringer i egen organisasjon med hensyn til kostnadseffektivitet og fokus på verdiskapning. Dette omstillingsarbeidet vil fortsette. Hafslund skal være et selskap som kjennetegnes av konkurransedyktighet, høy kompetanse og evne til nyskaping. Dette er en forutsetning for å gi våre eiere en stabil, langsiktig og konkurransedyktig risikojustert avkastning.

10 DYNAMIKK

11 Elementenes kaotiske dynamikk. Naturens spilleregler setter grenser, men gir uendelige muligheter.

12 12 STYRETS BERETNING Hafslund har som mål å bli det ledende børsnoterte kraftselskap. Økt effektivisering og en sterkere forretningsorientering skal gjøre Hafslund til et konkurransedyktig kraftselskap preget av høy kompetanse og nyskaping. styrets årsberetning Den foreslåtte sammenslåingen av Hafslund ASA og Elkem Energi, samt eierandelen i Viken Energinett og Din Energi, styrker selskapets muligheter til å nå dette målet. På kort sikt ligger det størst potensial i å bidra til dannelsen av et utvidet regionalt nettselskap i Østlandsområdet, med utgangspunkt i eierandelen i Viken Energinett og regionalnettet i Østfold. Gjennom den økte eierandelen i Din Energi er muligheten til å delta i konsolideringen innen kraftomsetning på landsbasis styrket. I 1999 oppnådde Hafslund et resultat før skatt på 633 millioner kroner, mot et negativt resultat på -226 millioner kroner i Resultatet er preget av god avkastning på de finansielle investeringene. Produksjonen i 1999 har vært høyere enn normalt, men kraftprisene har vært tilsvarende lave. Avkastningen på konsernets heleide nettvirksomhet er i tråd med forventningene. Omsetning og resultat Driftsinntektene i 1999 ble millioner kroner, mot millioner kroner i Nedgangen i driftsinntektene fra 1998 skyldes hovedsakelig at Tennant fra 1. juli 1999 ikke lenger konsolideres. Driftsresultatet utgjør 211 millioner kroner, og fordeler seg på virksomhetsområdene som følger: NOK mill Hafslund Produksjon Hafslund Nett Hafslund Markets Hafslund Energi Øvrig/eliminering Sum driftsresultat

13 13 Den underliggende driften har i 1999 vært preget av lave kraftpriser, kostnader tilknyttet etableringen av Hafslund Energi som nasjonal leverandør i sluttbrukermarkedet, og et negativt driftsresultat i den amerikanske krafthandelsvirksomheten. I tillegg reflekterer driftsresultatet under øvrig virksomhet engangsposter knyttet til terminering av kraftkontrakt med Østfold Energi, gevinst ved salg av lokalnettet i kommunene Skedsmo og Sørum, økte pensjonskostnader og et forlik med Statkraft. Resultatet før skatt for konsernet ble i 1999 på 633 millioner kroner, mot et negativt resultat på -226 millioner kroner i Resultat pr. aksje ble 4,12 kroner i 1999, mot -1,61 kroner i Resultat av finansielle poster og andel av resultat fra tilknyttede selskaper ble 422 millioner kroner i 1999, mot -539 millioner kroner i Netto rentekostnader utgjorde 263 millioner kroner, mot 175 millioner kroner i Det er realisert 289 millioner kroner i gevinst og utbytte på omløpsaksjene. Virksomhetsområder Hafslund Produksjon: 2,9 TWh kraftproduksjon Hafslund Nett: 25 prosent eierandel i Viken, og regionalnettet i Østfold. Hafslund Markets: Engros- og egenhandel med elektrisk kraft. Hafslund Energi: 47 prosent i Din Energi, 49 prosent i Kraftinor og heleide kunder. Hafslund Invest: 2,0 milliarder kroner investert i aksjer. Hafslund Produksjon Hafslund arbeider planmessig for å effektivisere driften av egne vannkraftverk gjennom kontinuerlig forbedring av drift og vedlikehold, økt virkningsgrad, samt aktivt søke operativt samarbeid i Glomma-vassdraget. Egenproduksjonen i Norge selges gjennom Hafslund Markets til markedspriser over en veid femårsperiode med en gjennomsnittlig varighet på ca. 2,5 år. Produksjonen i 1999 var 7 prosent høyere enn normalproduksjon, men til lavere oppnådde salgspriser (11,9 øre/ kwh) sammenlignet med fjoråret (12,3 øre/kwh). Markedet forventer i situasjoner med normalår spotkraftpriser i området øre/kwh i den neste fem- til tiårsperioden. Det forventes ingen knapphet på kraft i Norden i den neste femårsperioden. Gjennom datterselskapet Hafslund USA Inc. eier og driver Hafslund tre vannkraftverk og ett flisfyrt verk i USA. Total produksjon ble 163 GWh i 1999, 42 prosent over fjoråret, som hovedsakelig skyldes høyere produksjon i det flisfyrte anlegget i Greenville.Vannkraftverkene har langtidskontrakter på produsert volum til lokale kraftselskaper. Produksjonen i Norge i 1999 ble på GWh, 182 GWh høyere enn normalproduksjon, men 126 GWh lavere enn rekordåret Hafslund Nett Hafslund har ambisjoner om å bli ledende på nettdrift og spille en aktiv rolle i den pågående restruktureringen av norsk nettvirksomhet. Etableringen av Hafslund Alfa er et viktig element i

14 14 STYRETS BERETNING omstillingsarbeidet for større kostnadseffektivitet i nettvirksomheten, noe som har gitt resultater allerede i Alfa skal utvikles videre til en profesjonell og markedsrettet organisasjon med spisskompetanse, og et konkurransedyktig kostnadsnivå på tjenester til nett og produksjon. Hafslund ASA og Viken Energinett kjøpte i 1999 hver 50 prosent av aksjene i Energiselskapet Asker og Bærum Nett for totalt millioner kroner.ved en rettet emisjon 31. desember 1999 fikk Hafslund en 25 prosents eierandel i Viken Energinett. Som oppgjør har Hafslund lagt inn sin eierandel i EAB Nett, lokalnettet i Skedsmo & Sørum (100 prosent), samt et kontantbeløp på 737 millioner kroner.viken Energinett har i tillegg en opsjon på å overta Hafslunds regionalnett i Østfold. Hafslund vil bruke sin eierandel i Viken Energinett til å realisere industrielle løsninger i Oslofjord-området og øke verdiskapningen. Lokalnettet Skedsmo & Sørum ble solgt videre til Akershus Nett den 3. januar 2000, mot at Viken Energinett fikk en eierandel på 12,1 prosent i Akershus Nett. SSE Nett fikk et driftsresultat i 1999 på 11 millioner kroner. Hafslunds regionalnett hadde i 1999 et driftsresultat på 69 millioner kroner, mot 45 millioner kroner i Forbedringen skyldes mer effektiv drift og lavere driftskostnader som følge av etableringen av Hafslund Alfa, samt endrede inntektsrammer. Øvrige nettaktiviteter omfatter lokalnettet i Haram (100 prosent) og 33 prosent i nettselskapene Rygge og Rakkestad. Eierandelene i disse selskapene må ses i sammenheng med den pågående regionale konsolideringen av nettselskaper. Hafslund Markets Hafslund Markets driver engroshandel og egenhandel med elektrisk kraft, håndtering av kraften til Hafslund Produksjon og Hafslund Energi, samt salg av tjenester til energiverk og kraftkrevende industri. Hafslund Markets har også virksomheter i USA, Spania og Tyskland. Hafslund Markets utenlandske aktiviteter skal ses i sammenheng med enhetens virksomhet i NordPoolområdet, da økt samhandel gjør det viktigere å kunne opptre i flere markeder. Denne utviklingen vil skje gradvis i takt med dereguleringen av delmarkedene. Driftsresultatet for Hafslund Markets var i millioner kroner, mot 5 millioner kroner i Resultatet er sterkt påvirket av et negativt driftsresultat på -7,3 millioner dollar knyttet til krafthandelsvirksomheten i USA, noe som skyldes feil posisjonering i forhold til den kaldeste sommeren i California på 60 år.

15 15 Hafslund Energi Hafslund Energi omfatter satsingen innenfor salg og markedsføring av elektrisk kraft mot privatog bedriftsmarkedet. Hafslund har ambisjoner om å delta i etableringen av en sentral aktør i det norske sluttbrukermarkedet. Åpen konkurranse i sluttbrukermarkedet og ny teknologi skaper muligheter for innovasjon og utvikling innenfor flere områder, som nye produkter, nye tjenester og nye distribusjonsformer. Skillelinjer mellom ulike bransjer er i bevegelse, og Hafslund søker verdiskapning gjennom kostnadsreduksjoner ved samordning av kundeporteføljer, samt å øke verdiskapningen gjennom nye produkter og tjenester til kundene. Hafslund Energi økte i 1999 sin egen kundebase fra til kunder. Engrosmarkedet har utviklet seg i retning av et likvid og effektivt marked med seriøse aktører, hvor det er et konkurransefortrinn å ha en profesjonell innkjøpsorganisasjon som Hafslund Markets. Driftsresultatet i 1999 ble -43 millioner kroner, mot -18 millioner kroner i Resultatet preges av oppbyggingen av en sentral markedsenhet, kostnader ved lansering av Hafslund som en nasjonal leverandør av kraft til privat- og bedriftsmarkedet og press på marginer. Stordriftsfordeler er en forutsetning for å lykkes over tid. I 1999 kjøpte Hafslund ytterligere 33 prosent av aksjene i Din Energi med kunder. Eierandelene på 47 prosent i Din Energi og 49 prosent i Kraftinor behandles regnskapsmessig som tilknyttede selskaper. Hafslund Invest Virksomhetsområdet Hafslund Invest hadde ved årets utgang en investeringsportefølje med en bokført verdi på millioner kroner, og et samlet resultat på 697 millioner kroner. De finansielle omløpsaksjene har i 1999 gitt et regnskapsmessig resultat på 646 millioner kroner. Inkludert en urealisert gevinst ved årsskiftet på 229 millioner kroner, utgjør dette en avkastning på 69,2 prosent. Oslo Børs Totalindeks hadde en avkastning på 45,5 prosent i 1999.Aksjene i Saga/Hydro, som i 1998 ble bokført med et urealisert tap på 331 millioner kroner, ble i 1999 tilnærmet realisert med en samlet gevinst mot kostpris på 171 millioner kroner. De finansielle anleggsaksjene, med bokført verdi på millioner kroner pr. 31. desember 1999, ga et resultatbidrag på 55 millioner kroner i Øvrige virksomhetsområder Øvrige virksomhetsområder, bestående av konsernoverhead, Hafslund Alfa, Tensil (frem til 1. juli 1999), Orion Systems, Hafslund Landbruk og Hafslund Hovedgård og allokeringen av engangsposter, hadde et negativt driftsresultat på 71 millioner kroner. Driftsresultatet er reflektert av engangsposter knyttet til gevinst ved salg av Skedsmo & Sørum Nett (19 millioner kroner), førtidspensjonering (-20 millioner kroner) og termineringen av kraftkontrakt med Øsfold Energi (-24 millioner kroner). Hafslund Alfa (etablert som entreprenørvirksomhet pr. 1. januar 1999) fikk et negativt driftsresultat på 9 millioner kroner i 1999.

16 16 STYRETS BERETNING Balanse Konsernet har investert millioner kroner ved erverv av 25 prosent av aksjene i Viken Energinett (inkludert EAB Nett), samt 162 millioner kroner ved kjøp av 33 prosent i Din Energi. Utover dette er det en netto reduksjon i finansielle omløpsaksjer på 965 millioner kroner i løpet av Det er investert totalt 62 millioner kroner i driftsmidler i Hafslund hadde en egenkapitalandel på 32 prosent ved utgangen av året, sammenlignet med 33 prosent ved utgangen av Styret vurderer egenkapitalsituasjonen som tilfredsstillende. Av total gjeld på millioner kroner, var 67 prosent langsiktig. Netto rentebærende gjeld har i 1999 økt med 554 millioner kroner, til millioner kroner pr. 31. desember Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Aksjer og aksjonærforhold Hafslund ASAs aksjekapital er kroner, fordelt på A-aksjer og B-aksjer pålydende 1,- krone. Kursen på Oslo Børs pr. 31. desember 1999 var 48,40 kroner for A-aksjene og 30,90 kroner for B-aksjene. Kursen pr. 31. desember 1998 var 48,20 kroner for A-aksjer og 32,20 kroner for B-aksjer. Den største aksjetransaksjonen i 1999 var Oslo Energi Holdings erverv av aksjer i klasse A fra Statoil. Oslo Energi Holding AS har etter dette 39,6 prosent av A-aksjene og 31,5 prosent av den totale aksjekapitalen i selskapet Organisasjon og personal Pr. 31. desember 1999 var i alt 349 (240 i morselskapet) medarbeidere beskjeftiget i Hafslund, mot 479 (235) året før.virksomhetsområdene Hafslund Markets og Hafslund Energi, samt stabsfunksjonene innen finans og strategi/forretningsutvikling ledes fra Oslo. Produksjon og Nett ledes fra henholdsvis Askim og Sarpsborg. Styret takker alle medarbeidere for god innsats i året som har gått. Helse, miljø og sikkerhet Det ytre miljøet Med unntak av et flisfyrt verk i USA, er Hafslunds kraftproduksjon basert på vannkraft. Vannkraften som energikilde er fornybar og påvirker ikke det ytre miljøet. Selskapet er deltaker i en rekke reguleringer i Glomma og Lågen. Reguleringen av vassdragene er styrt gjennom Glommens og Laagens Brukseierforening, og følger gjeldende lover og planverk i de berørte kommuner. Hafslunds nettvirksomhet, som i hovedsak består av luftstrekk, vektlegger forholdet til det lokale miljøet ved linjestrekk, og har et konstruktivt samarbeid med berørte myndigheter. Selskapet har ingen pålegg fra offentlige myndigheter om forbedringer i forhold til det ytre miljøet.

17 17 Arbeidsmiljø Hafslund har over flere år vektlagt arbeidet med å etablere kontrollerende og forebyggende HMS-systemer, et arbeid som har gitt gode resultater. Det er i løpet av 1999 blitt registrert 2 (4 i 1998) fraværsskader, og sykefraværet har vært på 5,4 prosent (4,9 prosent i 1998). Selskapet har over tid hatt en svært stabil arbeidsstokk, og styret bedømmer arbeidsmiljøet i bedriften som godt. Arbeidsmiljøutvalget har avholdt fire møter i løpet av året. Datasikkerhet Gjennom 1999 ble forberedelsene til overgangen til år 2000 sluttført med en total kartlegging av komponenter og systemer innenfor alle virksomhetsområder i konsernet. Overgangen forløp uten driftsforstyrrelser. Utbytte og disposisjoner Det foreslås overfor generalforsamlingen et ordinært utbytte på 1,20 kroner pr. aksje for 1999.Av årsresultatet på millioner kroner i Hafslund ASA foreslår styret å disponere 139 millioner kroner til utbytte, 11 millioner kroner i avgitt konsernbidrag, og millioner kroner til fri egenkapital. Hafslund ASA har fri egenkapital på millioner kroner pr. 31. desember Omorganisering Hafslund gjennomførte i 1999 en omorganisering av konsernets virksomhet, for å tilfredsstille myndighetenes rammevilkår om å skille monopolbasert virksomhet fra konkurranseutsatt virksomhet. Utsiktene fremover Gjennom 1999 skjøt restruktureringen i kraftbransjen fart. En rekke kommunale og fylkeskommunale eiere ønsker helt eller delvis å realisere sine verdier. Andre ønsker å styrke selskapenes posisjon gjennom fusjoner eller partnerskap med nye eiere. Så langt har Statkraft tatt en ledende posisjon i restruktureringen. For Hafslund var kjøpet av Energiselskapet Asker og Bærum Nett sammen med Viken Energinett, og eierandelen i Viken Energinett, et gjennombrudd i arbeidet med å realisere et regionalt nettselskap i Østlandsområdet. Den foreslåtte sammenslåingen av Hafslund ASA og Elkems kraftaktiviteter vil styrke Hafslund ASAs muligheter til å bygge opp en sterk, børsnotert, norsk aktør i kraftbransjen. Elkems kraftaktiviteter overføres gjeldfrie, og det nye selskapet vil dermed ha økt finansiell løfteevne til å delta ytterligere i den kapitalkrevende restruktureringen av den norske kraftsektoren. Det fusjonerte selskapet vil doble eksisterende produksjonskapasitet. Det nye Hafslund ASA ønsker å videreføre eksisterende strategi innen selskapets virksomhetsområder og ha økt fokus på kostnadsbesparende tiltak. Hafslund ASA ønsker å bruke regionalnettet og minoritetsandelene i nettselskaper aktivt i den videre restruktureringen av nettvirksomheten i Østlandsområdet. Dette vil gjøre det

18 18 STYRETS BERETNING enklere å realisere det verdiskapningspotensiale som ligger i en mer effektiv og rasjonell nettdrift. Etableringen av Hafslund Alfa gir en sterkere forretningsmessig orientering og økt fokus på verdiskapning og kostnadsbesparelser. Hafslund Alfa er et bidrag til å sikre god avkastning i nettog produksjonsvirksomheten. Styret forventer at igangsatte effektiviseringsog rasjonaliseringsprogram skal gi positive effekter på konsernets driftsresultat for år Kraftbransjen i Norge har dårligere rammebetingelser enn det øvrige næringsliv, og betydeligere dårligere enn kraftbransjen i andre nordiske land. For å unngå konkurransevridning, må den norske kraftbransjens rammebetingelser harmoniseres i forhold til andre land i Norden og Europa. Dette er nødvendig for å tiltrekke seg kapital og møte konkurransen om kunder og eierandeler fra utenlandske aktører. Dette gjelder både skatteog avgiftsforhold og konsesjonsbestemmelsene, som er utformet med helt andre rammebetingelser for bransjen. Johan Fredrik Odfjell styrets formann Terje Thon Jens P. Heyerdahl d.y. Styret i Hafslund ASA Per Braadland Oslo, 16. februar 2000 Arne Norheim Terje O. Olsson Tønnes H.Thomstad Hans Tormod Hansen Adm. direktør Finn Kristensen

19 Regnskap

20 20 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap Millioner kroner Hafslund ASA Hafslund konsernet Noter Noter Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 5, Kjøp varer og energi Lønn og andre personalkostnader 7, ,22 Ordinære avskrivninger 21, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat fra tilknyttede selskaper Finansielle inntekter Finansielle kostnader Sum finansielle poster Ordinært resultat før skatt Skattekostnad ordinært resultat Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt Årsresultat Minoritetens andel Majoritetens andel Disponeringer: Utbytte Mottatt/avgitt konsernbidrag Resultat pr. aksje 11 4,12-1,61 2,62

21 21 EIENDELER Millioner kroner Hafslund ASA Hafslund konsernet Balanse BALANSE Noter Noter Vannfallrettigheter Kundeporteføljer Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Andre fordringer 8, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer Markedsbaserte aksjer/obligasjoner Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Avsetning for forpliktelser 8, Langsiktig rentebærende gjeld Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Styret Oslo, 16. februar 2000 Johan Fredrik Odfjell Per Braadland Jens P. Heyerdahl d.y. Finn Kristensen Arne Norheim Styreformann Terje O. Olsson Tønnes H.Thomstad Terje Thon Hans Tormod Hansen adm. direktør

22 22 KONTANTSTRØMANALYSE Kontantstrømanalyse Millioner kroner Hafslund ASA Hafslund konsernet Noter Kontantstrøm fra driften Årsresultat Utsatt skatt Ordinære avskrivninger 21, Andel resultat tilknyttede selskaper, redusert med mottatt utbytte Andre poster uten likviditetsvirkning Endring i kunder, varelager og leverandører Endring i andre driftsmessige poster Netto kontantstrøm til/fra driften Kontantstrøm til investeringer Investert i varige driftsmidler/ immaterielle eiendeler Salg av anleggsaktiva Investert i tilknyttede selskaper Endring i langsiktige investeringer Endring i langsiktige fordringer Netto kontantstrøm til investeringer Kontantstrøm til finansieringsaktiviteter Opptak av langsiktig rentebærende gjeld Endring annen rentebærende gjeld Endring i annen langsiktig gjeld/forpliktelser Utbetalt utbytte Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning pr. 1. januar Likviditetsbeholdning pr. 31. desember

23 23 Note 1 Regnskapsprinsipper Konsernregnskapet til Hafslund ASA med datterselskaper er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk. I det følgende refererer Hafslund ASA til morselskapet og Hafslund til Hafslund ASA m/datterselskaper. Noter NOTER Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter Hafslund ASA og selskaper der Hafslund ASA har bestemmende innflytelse.alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper som inngår i konsernregnskapet er eliminert. Det konsoliderte regnskapet er utarbeidet på basis av historisk kost med unntak av vannfallrettigheter som ble oppskrevet til antatt virkelig verdi i tidligere år. Forskjellen mellom kostpris for aksjer i datterselskaper og bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet er lagt til de eiendeler merverdiene knytter seg til. Den delen av overskytende kostpris som ikke kan tillegges oppkjøpte eiendeler og rettigheter, klassifiseres som goodwill og avskrives over forventet økonomisk levetid. Datterselskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, er inkludert i regnskapet fra kjøpstidspunktet eller til salgstidspunktet. Utenlandske datterselskapers resultatregnskap omregnes til norske kroner etter gjennomsnittskurser for året. Balansen omregnes etter kurser på balansedagen. Omregningsdifferanser føres direkte mot egenkapitalen. Investeringer i selskaper hvor Hafslund eier eller kontrollerer fra 20 til 50 prosent av aksjekapitalen, og har betydelig innflytelse samt langsiktig eierinteresse, er behandlet etter egenkapitalmetoden. Etter denne metoden medtas konsernets andel av det tilknyttede selskapets resultat etter skatt, korrigert for avskrivning på merverdi på kjøpstidspunktet, på egen linje i resultatregnskapet. Investeringen inngår i balansen til kostpris korrigert for innarbeidet andel av resultat og mottatt utbytte. Kriterier for inntektsføring Leveringstidspunktet er kriteriet for inntektsføring av driftsinntekter. Klassifisering av balanseposter Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall senere enn et år fra regnskapsårets utløp, er oppført som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld med forfall senere enn ett år etter regnskapsårets utløp er oppført som langsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifisert som kortsiktig. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap for øvrige kundefordringer. Varebeholdning Varebeholdningen beregnet etter FIFO-prinsippet er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og antatt salgspris etter fradrag for salgskostnader. Aksjer og obligasjoner Aksjer og obligasjoner klassifisert som omløpsmidler vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Konsernets beholdninger av henholdsvis aksjer/opsjoner og konvertible obligasjoner styres risikomessig samlet og underlegges en porteføljevurdering, hvor hver av de to porteføljene vurderes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Gevinst og tap fra salg av aksjer og obligasjoner er inkludert i finansielle poster i resultatregnskapet.anskaffelseskost tilordnes etter gjennomsnittlig anskaffelseskost. Langsiktige investeringer i selskaper hvor Hafslund kontrollerer mer enn 20 prosent av eierinteressene, men ikke har bestemmende innflytelse eller langsiktige eierinteresse, er oppført til anskaffelseskost justert for eventuell varig nedgang i verdi. De enkelte investeringer vurderes individuelt. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som finansielle inntekter. Realiserte gevinster eller tap og eventuell nedskrivning på grunn av varig nedgang i verdien, er medtatt i resultatregnskapet under finansielle poster. Se under konsolideringsprinsipper for regnskapsmessig behandling av investeringer i tilknyttede selskaper. Finansielle instrumenter Valutaterminkontrakter vurderes etter laveste verdis prinsipp som en integrert del av konsernets samlede portefølje av finansielle instrumenter og balanseposter i fremmed valuta. Endring i netto urealisert valutatap regnskapsføres som finanskostnad eller -inntekt. Renteswaper benyttes til å endre strukturen på identifiserte underliggende langsiktige lån. Renteelementet periodiseres over løpetiden på kontrakten. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er ført opp i balansen til historisk anskaffelseskost tillagt oppskrivninger og fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.varige driftsmidler avskrives lineært over forventet økonomisk levetid etter følgende avskrivningssatser: Maskiner, inventar, driftsløsøre 8 25 % Bygninger og anlegg 2 5 % Ved salg av anleggsmidler medtas gevinster som driftsinntekter og tap som driftskostnader. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler bestående av vannfallrettigheter, kundeporteføljer og goodwill er oppført i balansen basert på historisk anskaffelseskost tillagt tidligere års oppskrivninger av vannfallrettigheter.vannfallrettigheter i Norge avskrives ikke da det ikke foreligger hjemfallsrett. Goodwill avskrives lineært over forventet økonomisk levetid på det underliggende aktiva. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over følgende avskrivningsperioder: Kundeporteføljer 7,5 år Goodwill 5 10 år

24 24 NOTER Noter Pensjoner og pensjonsforpliktelser Hafslund ASA har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte gjennom Hafslund og Datterselskapers Pensjonskasse.Videre har selskapet pensjonsordning som finansieres direkte over drift. Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til NRS standard for pensjonskostnader. I henhold til denne standard skal selskapets pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av fremtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen. De fremtidige pensjonsytelser er beregnet ut fra estimert lønn på pensjoneringstidspunktet. Pensjonsmidlene er vurdert til antatt markedsverdi på balansedagen. I balansen vises netto pensjonsforpliktelse som langsiktig gjeld og verdi av overfinansiering som finansielt anleggsmiddel. Periodens netto pensjonskostnad inngår i resultatregnskapet under lønn og andre personalkostnader. Estimatavvik som overstiger det høyeste av 10 prosent av pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler, fordeles over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Effekt av endring i pensjonsplaner fordeles over gjenværende opptjeningstid.ved beregning er det lagt til grunn følgende forutsetninger: Forventet avkastning 7,5 % Diskonteringsrente 6,5 % Lønnsregulering 4,0 % Pensjonsregulering 2,0 % Frivillig avgang 1,5 % For pensjonsordninger hvor utenlandske datterselskaper yter et avtalt tilskudd som forvaltes i en separat pensjonssparing (tilskuddsplaner) inngår tilskuddet i lønn og personalkostnader. Beskatning av kraftvirksomhet Utover alminnelig inntektsskatt belastes produksjonsvirksomhet i Norge i tillegg for naturressursskatt og grunnrenteskatt. Naturressursskatten utgjør for ,3 øre pr. gjennomsnittlig produsert kwh siste syv år og kan avregnes mot alminnelig inntektsskatt, eventuelt fremføring til avregning mot fremtidig alminnelig inntektsskatt.videre blir kraftstasjonenes normerte resultat utover beregnet friinntekt belastet en grunnrenteskatt på 27 prosent. Kraftvirksomhet belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi. Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt føres som ordinære skatter. Eiendomsskatt føres som en driftskostnad. Utsatt skatt/utsatt skattefordel/skattekostnad Balanseført utsatt skatt er beregnet etter utligningsmetoden med full avsetning på netto skatteøkende midlertidige forskjeller basert på balansedagens skattesatser og nominelle størrelser. Balanseført utsatt skattefordel knyttet til netto skattereduserende midlertidige forskjeller, underskudd til fremføring og negativ grunnrenteinntekt er basert på en sannsynliggjøring av tilstrekkelig fremtidig inntjening innenfor henholdsvis overskuddsbeskatningen og grunnrentebeskatningen.anvendt faktisk grunnrenteskattesats er estimert basert på ulike estimater for elementene som inngår i grunnrentebeskatningen. Skattekostnaden i resultatregnskapet inkluderer betalbare skatter samt endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel. Utsatt skatt/ utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Kraftkontrakter og egenproduksjon Hafslunds kontraktsportefølje består av kontrakter som krever fysisk levering samt finansielle prissikringsavtaler, futures og opsjoner. De finansielle kontraktene benyttes hovedsakelig som et alternativ til fysiske kontrakter og behandles tilsvarende disse ved kontraktsvurderingen. Hafslund markedsvurderer alle produktgrupper i en portefølje, og alle kjøps- og salgskontrakter porteføljevurderes innenfor uke for uke. Nettoresultatet av porteføljevurderingen og urealisert tap knyttet til ikke lukkede kontraktsposisjoner resultatføres. Urealiserte gevinster fra ikke lukkede posisjoner resultatføres ikke. Endring av regnskapsprinsipper og sammenlignbar regnskapsinformasjon Selskapet har endret enkelte regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven av Følgende endringer er foretatt: Netto utsatt skattefordel er balanseført. Jfr. note 2. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Sammenligningstallene er omarbeidet i henhold til nye prinsipper som følge av ny regnskapslov. Kjøpet av SkanKraft-Gruppen er medtatt med regnskapsmessig virkning fra 1. januar1997.vannkraftanlegget Pontook Hydro i Maine i USA samt selskapene Haram Energi AS og Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble kjøpt med regnskapsmessig virkning fra 1. januar1998 Oppkjøpene er inntatt etter oppkjøpsmetoden. Hafslund UK Holding (Tennant) er fra 1. juli1999 samordnet med Gurta AG/Samid SA og har endret navn til Tensil Ltd. Hafslunds eierandel ble samtidig redusert fra 100 prosent til 46 prosent og inngår fra samme tidspunkt som et tilknyttet selskap i konsernet. Reklassifisering av resultatregnskapet I 1999 har Hafslund endret prinsipp for klassifisering av kraftavtaler knyttet til tradingvirksomheten. I tidligere år ble fysiske kraftavtaler bruttoført i resultatregnskapet, mens finansielle kraftavtaler ble nettoført. Etter endringen nettoføres alle kraftavtaler knyttet til tradingvirksomheten. Sammenligningstallene for 1997 og 1998 er omarbeidet tilsvarende.

25 25 Note 2 Endring av regnskapsprinsipper m.v. Endring av regnskapsprinsipper Med virkning fra 1. januar 1999 innførte Hafslund nye regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven av Virkningen av innarbeidelse av utsatt skattefordel på egenkapitalen og resultatet for årene er vist nedenfor. Noter NOTER Egenkapital Skattekostnad Hafslund ASA Hafslund-konsernet Sammenligningstallene i resultat og balanse er omarbeidet i henhold til nytt prinsipp. Endret prinsipp for behandling av pengeposter i utenlandsk valuta hadde ingen innvirkning på sammenligningstallene. Note 3 Finansiell markedsrisiko Hafslund har en brutto rentebærende gjeld pr. 31. desember 1999 på millioner kroner med en gjennomsnittlig rentebinding på i overkant av 1,4 år. For å redusere risikoen er rentebindingsinstrumentene gjort med de viktigste långiverne og med parallelle løpetider mot de langsiktige lånene. 1 prosent rentestigning vil over tid medføre økning i rentekostnaden på 48 millioner kroner. Avdragsprofilen på lånene søkes fordelt utover tid for å redusere den løpende refinansieringsrisikoen. Hafslund eier og driver fire kraftverk i USA. Disse kraftverkene er delvis finansiert fra Norge i USD ved hjelp av et USD lån tilsvarende 196 millioner kroner og bruk av valutaswaper. Selskapet har således tilnærmet ingen valutarisiko, annet enn øvrig løpende kontantstrøm fra kraftverkene. Hafslund Markets bedriver trading for egen regning og risiko, og samtlige posisjoner vurderes løpende til markedspriser, og virksomheten driver innenfor definerte rammer besluttet av Hafslunds styre. Resultatene vil kunne svinge over tid innenfor de kontrollerte rammene. Hafslund Produksjon selger all kraft gjennom Hafslund Markets over en periode på 5 år og med gjennomsnittlig løpetid på ca. 2,5 år. Disse posisjonene markedsvurderes ikke, men regnskapsføres parallelt med oppnådd produsert volum (sikringsbokføring). Dette reduserer igjen risikoen for svingninger i kraftprisene. Note 4 Enkelttransaksjoner I en ekstraordinær generalforsamling i Viken Energinett AS 20. desember1999 ble Hafslund 25 prosent-eier i selskapet mot et kapitalinnskudd på millioner kroner. Som en del av oppgjøret overførte Hafslund aksjene i det heleide selskapet Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning AS, samt selskapets 50 prosent eierandel i EAB Nett AS ervervet sommeren 1999 for 631 millioner kroner. Investeringen i Viken Energinett AS behandles som et tilknyttet selskap. 1. juli 1999 kjøpte Hafslund 33 prosent av aksjene i Din Energi AS til en samlet kjøpesum på 162 millioner kroner. Hafslund eier med dette 47 prosent i Din Energi AS. Investeringen er fra samme tidspunkt klassifisert som et tilknyttet selskap. Konsernintern omorganisering Konsernet har i 1999 gjennomført omorganisering av konsernets ulike virksomhetsområder for å tilfredsstille vilkår fra myndighetene om et faktisk og reelt skille mellom monopolbasert og konkurranseutsatt virksomhet. Overføringer av aktiva fra Hafslund ASA til nye datterselskaper er gjennomført etter forskrift om konserninterne overføringer. Regnskapsmessige gevinster på millioner kroner er klassifisert som ekstraordinære inntekter i selskapsregnskapet til Hafslund ASA. Gevinstene er tilbakeført i konsernregnskapet. Note 5 Informasjon om virksomhetsområdene Millioner kroner Driftsinntekter Hafslund Produksjon* Hafslund Nett ** Hafslund Markets Hafslund Energi Øvrig / elimineringer*** Sum driftsinntekter

26 26 NOTER Noter Millioner kroner Driftsresultat Hafslund Produksjon * Hafslund Nett** Hafslund Markets Hafslund Energi Øvrig/elimineringer*** Sum driftsresultat *Tallene er ikke direkte sammenlignbare, da aktiviteten for Hafslund Produksjon og Hafslund Markets frem til 1. april 1997 ble presentert samlet. Fra dette tidspunkt overtok Hafslund Markets forvaltningen av kraftporteføljen og produksjonen, og presenteres under dette virksomhetsområdet. **Endringen i driftsinntektene og driftsresultatet i 1998 for Hafslund Nett skyldes kjøpene av lokalnettene i kommunene Haram, Skedsmo og Sørum med regnskapsmessig virkning fra 1. januar Sammenlignbare tall forutsatt at goodwill- og merverdiavskrivninger fra overtakelsen er belastet med samme beløp som i 1998, ville gitt samlede driftsinntekter og driftsresultat for Hafslund Nett i 1997 på 293 millioner kroner henholdsvis 79 millioner kroner. ***Med virkning fra rapporteres investeringen i Hafslund UK Holding (nå Tensil Ltd) som et tilknyttet selskap. Fra samme tidspunkt ble Hafslunds eierandel redusert fra 100 prosent til nå 46 prosent, som følge av fusjon. Driftsinntekter og driftsresultat er konsolidert for 1. halvår med henholdsvis 410 millioner kroner og 9 millioner kroner. Driftsinntekter for årene 1998 og 1997 er konsolidert med henholdsvis 995 millioner kroner og millioner kroner. Driftsresultat for årene 1998 og 1997 er konsolidert med henholdsvis 29 millioner kroner og 28 millioner kroner. Note 6 Geografisk fordeling av driftsinntektene Millioner kroner Norge USA Storbritannia Øvrig Sum driftsinntekter Note 7 Lønn, godtgjørelser m.m Millioner kroner Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønn og andre personalkostnader Ytelser til ledende ansatte Adm. direktør Styre Bedriftsforsamling Lønn og honorarer Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse Hafslund har lån til følgende ledende ansatte pr. 31. desember 1999: Jomar Eldøy kroner, Arne Erik Kristiansen kroner, Svein Roald Hansen kroner og Knut Øversjøen kroner. Lånene er rentefrie og avdrag over 10 år. Administrerende direktør har 6 måneders oppsigelsestid, og er ved opphør av ansettelsesforholdet på nærmere angitte vilkår berettiget til lønn i 18 måneder etter endt oppsigelsestid. Pensjonsalder er 65 år med rett til å avslutte ansettelsesforholdet med redusert lønn fra fylte 62 år. Kostnadsført revisjonshonorar for Hafslundkonsernet i 1999 var 1,8 millioner kroner (0,3 millioner kroner i Hafslund ASA). I tillegg kommer honorarer for andre tjenester med 1,0 millioner kroner (NOK 0,1 millioner kroner i Hafslund ASA). Konsernet hadde i regnskapsåret 1999 gjennomsnittlig 414 ansatte. Note 8 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Hafslund har for ansatte i de norske virksomhetene pensjonsordninger som gir de ansatte rett til fremtidige pensjonsytelser (ytelsesplaner). Slike pensjonsytelser er normalt basert på opptjeningstid og lønnsnivå ved pensjonsalder. Den vesentligste del av forpliktelsene er dekket i Hafslund ASA og Datterselskapers Pensjonskasse. I tillegg har selskapet udekkede pensjonsplaner som supplerer ytelsene fra de forsikrede ordningene. Estimert aktuarberegnet verdi ved regnskapsavslutningen er benyttet som verdi på pensjonsmidler.verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgaver fra forsikringsselskapet. Påløpte pensjonsforpliktelser er basert på estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Det er i alt 667 personer tilknyttet den forsikrede ordningen og 206 personer tilknyttet den udekkede ordningen.

27 27 Pensjonskostnad Millioner kroner Ytelsesplaner: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Netto amortisering Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad ytelsesplaner (-inntekt) Noter NOTER Tilskuddsplaner: Arbeidsgivers tilskudd Netto pensjonskostnad Pensjonsmidler- og forpliktelser Millioner kroner Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Sum faktisk netto pensjonsmidler (pensjonsforpliktelse) Ikke amortisert avvik fra plan / forutsetning Netto pensjonsmidler (pensjonsforpliktelse) Balanseført netto pensjonsforpliktelse Balanseført netto pensjonsmidler Note 9 Finansinntekter og finanskostnader Millioner kroner Aksjeutbytte Gevinst/tap aksjer og obligasjoner Endring urealisert tap aksjer/obligasjoner Nedskrivning langsiktige investeringer Renteinntekter Rentekostnader Andre finansinntekter/-kostnader Netto finansielle poster I morselskapet er det i 1999 inntektsført 95 millioner kroner i renteinntekter fra andre konsernselskaper. Note 10 Skatter Millioner kroner Ordinært resultat før skatt har følgende fordeling: Norge Utlandet Ordinært resultat før skatt Skattekostnad ordinært resultat består av: Betalbare skatter: Norge Utlandet Sum betalbare skatter Endring utsatt skatt Norge Utlandet Sum endring utsatt skatt Skattekostnad ordinært resultat Det er avsatt 9,5 millioner kroner i grunnrenteskatt for 1999 (14,3 millioner kroner i 1998).

28 28 NOTER Noter Konsern Morselskap Millioner kroner Grunnlag utsatt skatt/utsatt skattefordel: Kortsiktige forskjeller Anleggsmidler Overfinansiert pensjonsordning Påløpte pensjonsforpliktelser Fremførbart underskudd Sum grunnlag utsatt skatt/utsatt skattefordel Sum utsatt skatt *62 * Sum utsatt skattefordel *Gjelder utsatt skatt i USA, beregnet etter en skattesats på 49 prosent. Note 11 Resultat pr. aksje Resultat pr. aksje er beregnet av majoritetens andel av resultat og totalt aksjer. Selskapet har ingen forhold som resulterer i utvanning av resultat pr. aksje. Note 12 Betalingsmidler Av innestående i bank pr. 31. desember 1999 er 2 millioner kroner i konsernet bundne midler knyttet til de ansattes skattetrekk.videre er 78 millioner kroner sikkerhetsstillelse knyttet til handelsvirksomheten i konsernet. Note 13 Kundefordringer og andre fordringer Millioner kroner Kundefordringer Andre fordringer Avsetning for usikre fordringer Sum kundefordringer og andre fordringer Note 14 Konsernmellomværende I morselskapets balanse inngår følgende mellomværende med andre konsernselskaper Balanselinje (millioner kroner) Andre fordringer Kundefordringer og andre fordringer Annen langsiktig gjeld Note 15 Kraftkontrakter og opsjoner Pr. 31. desember 1999 har Hafslund følgende kraftbalanse i Norden: GWh Fysiske kontrakter * Finansielle kontrakter Netto kraftbalanse (-solgt) Urealisert gevinst på 1,7 millioner kroner er ikke regnskapsført, og er et resultat av kontrakter som ikke kan nettes uke for uke. *Konsernet har en evigvarende kontrakt om årlig levering av 167 GWh til Oslo Energi. Kontrakten er medtatt for 5 år i ovennevnte tabell. For årene 2000 og 2001 har konsernets handelsvirksomhet i USA netto kraftbalanse på henholdsvis 143 GWh og 30 GWh.