Innhold Resolusjon nr. 1: Resolusjon nr. 2: Resolusjon nr. 3: Resolusjon nr. 4: Resolusjon nr. 5: Resolusjon nr. 6: Resolusjon nr.

Transkript

1

2 Innhold Resolusjon nr. : Riktig bruk av IKT gir gode resultater... Resolusjon nr. : Sikre matressursene!... Resolusjon nr. : La yrkesfagelevene lære av de beste!... Resolusjon nr. : Et grunnstøtt grunnstipend... Resolusjon nr. : Felles kamp mot terrorisme... Resolusjon nr. : Mottaks- og oppfølgingssentre i Norge... Resolusjon nr. : Nei til nasjonalt og lokalt tiggeforbud... Resolusjon nr. : Organdonasjon redder liv.... Resolusjon nr. : Støtt menneskerettighetene i okkuperte Vest-Sahara... Resolusjon nr. : Teknisk allmennfag... Resolusjon nr. : Kvalitetssikring av lærebøker... Resolusjon nr. : Kommunalt bestemt kontantstøtte...

3 Fra: Oslo Unge Høyre Resolusjon nr. 0 0 Riktig bruk av IKT gir gode resultater Norge er det eneste landet i verden med et påbud om at skolen skal være digital i alle fag. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en læreplan der digitale ferdigheter er integrert og koblet opp mot læreplanens læringsmål. Resultatet er at digitale ferdigheter skal læres bort av mattelæreren, engelsklæreren, norsklæreren og naturfagslærere. Unge Høyre mener lærerens autoritet i klasserommet er viktig. Men det er ikke lærerens oppgave å være digital politimann. Det er vanskelig for læreren å konkurrere med internett og sosiale medier når de konstant er tilgjengelige og bare noen få millimeter unna undervisningen. Det er ikke moderne undervisning å la elevene fritt sitte og ta notater på hver sin PC. Resultatet blir at elever blir distrahert og får lavere utholdenhet i fagene. Læring kan være morsomt, men det er langsiktig og krever utholdenhet, innsats og konsentrasjon. Skal vi oppnå mest mulig effektiv læring, krever det at elevene vier sin fulle oppmerksomhet til det faglige. Mobiler og PC-er derimot gir rask og distraherende underholdning til utålmodige elever. Unge Høyre mener ar ressursene som går til IKT-satsning i skolen bør brukes der det gir mest læringsutbytte for elevene: Moderne datarom som det er lett å benytte seg av i undervisningen, etterutdanning for lærere innen IKT, og utvikling av digitale læringsplattformer. Ressursene bør derimot ikke brukes til å gi alle elever en skole-pc hver. De digitale verktøyene skal fungere som et supplement til læreren, ikke en erstatning! Unge Høyre vil: Fjerne påbudet om at skolen må være digital i alle fag. Kutte i midler til utdeling av gratis skole-pcer til hver enkelt elev i grunn- og videregående skole og heller prioritere midlene på etter- og videreutdanning av lærere innen IKT.

4 Fra: Mats Kjerstadmo Resolusjon nr. Sikre matressursene! Å sikre matressurser er noe av det viktigste et samfunn kan gjøre. Selv om det ikke er et mål å bli helt selvstendige er det viktig at vi har evnen til å klare oss i tilfelle det skulle bryte ut en krise i Europa. Det er så mangt staten ikke skal bryte inn i, men når det kommer til å sikre goder som mat, må staten sette visse rammer og begrensninger. Selv om det kan ses på som et inngrep i den private eiendomsretten, bør driveplikten bestå. Å fjerne driveplikten vil føre til at mye matjord går til spille, og det er ikke er et alternativ i Norge når vi har så lite av den. Derfor vil Unge Høyre: Opprettholde driveplikten

5 Fra: Oslo Unge Høyre Resolusjon nr. 0 0 La yrkesfagelevene lære av de beste! En av tre elever dropper ut, eller fullfører ikke, videregående skole. Blant yrkesfagelever er det enda flere som ikke fullfører, og på noen yrkesfaglinjer er andelen over 0 prosent. Unge Høyre mener det er på tide å ta i bruk nye metoder for å satse på yrkesfagelevene, slik at de får motivasjon til å fullføre utdanningen. Flere kommuner arrangerer hvert år sommerskole for elever som vil forbedre karakterer eller bare ha noe ekstra å bryne seg på i sommerferien. Ordningen har vært en stor suksess, og de som benytter seg av tilbudet er fornøyd med mulighetene sommerskolen gir. Unge Høyre ønsker at også yrkesfagelever skal få tilbud om sommerskole. Sommerskolen for yrkesfagelever bør være et praktisk rettet tilbud til yrkesfaglige linjer der elevene får mulighet til å jobbe frivillig for noen utvalgte seriøse aktører. Gjennom denne praksisperioden i sommermånedene får elevene lære av de beste på sitt fagfelt, samtidig som de får nyttige kontakter for arbeidslivet senere. Ved å jobbe gratis i en bedrift vil elevene få innblikk i den arbeidshverdagen de venter seg. Dette kan øke motivasjonen til å fortsette på videregående, og gi elevene erfaring som gjør dem bedre kvalifisert til å få lærlingplasser og faste stillinger i fremtiden. Unge Høyre mener at alle kommuner skal ha mulighet til å opprette et tilbud om sommerskole for yrkesfagelever. Derfor ønsker Unge Høyre at kommunene og de godkjente, seriøse bedriftene som tilbyr sommerskole for yrkesfagelever, skal få dekket sine utgifter av staten. Unge Høyre vil: Oppfordre kommunene til å opprette sommerskole for yrkesfagelever i samarbeid med bedrifter og ledende aktører innen de ulike yrkesfaglige retningene. At staten tilbyr kommunene finansiering av sommerskoletilbud for yrkesfagelever.

6 0 0 0 Til: Unge Høyres landsmøte Fra: Troms Unge Høyre Resolusjon nr. Et grunnstøtt grunnstipend Elever i videregående skole som bor i hjem med særlig svak økonomi mottar et såkalt grunnstipend fra Lånekassen. Stipendet skal jevne ut økonomiske forskjeller og sørge for at alle elever har lik rett til utdanning. Problemet er imidlertid at ca 0 % av elevene nå mottar dette stipendet ifølge Kunnskapsdepartementet og Lånekassen. Samtidig har støtten økt med % på under ti år, og den totale årlige kostnaden for samfunnet er nå på om lag, milliarder kroner. Enda verre er det at mange elever selv sier at de bruker pengene på formål som ikke henger sammen med utdanningen, som for eksempel russetid, alkohol, tobakk, merkeklær og turer på byen. Ifølge Lånekassen er grunnstipendet ment å skulle delvis dekke nødvendige utgifter for elevene. I Norge regnes folk med vedvarende lav inntekt i tre år som fattige. Det finnes ingen offisielt fastsatt definisjon på hva som er slik lav inntekt, men to hoveddefinisjoner brukes ofte: En fra OECD og en fra EU. Lavinntekten tar i begge tilfeller utgangspunkt i medianinntekt etter skatt. I 0 var lavinntektsgrensen for enslig kroner (OECD) og 0 kroner (EU). Arbeidsdepartementet anslår at for kjernefamilien med to voksne og to barn utgjør dette en brutto total lønnsinntekt på 000 (OECD) og 000 (EU) kroner. At elever i videregående skole fra familier med høyere inntekt enn dette skal motta grunnstipend, er vanskelig å forene med at studenter bare ett år etter fullført videregående opplæring kan motta maksimalt 00 i studielån, inkludert stipend ved bestått eksamen. Unge Høyre støtter formålet med grunnstipendet; lik rett til utdanning for alle. Men det kan ikke fortsette slik at av elever i videregående skole skal sies å komme fra hjem med særlig svak økonomi. For at grunnstipendet skal bli mer treffsikkert og bedre tjene sitt formål, må det fastsettes en offisiell fattigdomsdefinisjon i Norge. Denne må deretter brukes ved vurderingen av om det er grunnlag for at eleven skal få utbetalt grunnstipend. Unge Høyre mener: At det må utarbeides en offisielt fastsatt fattigdomsdefinisjon i Norge At grunnstipendet skal være forbeholdt elever fra familier som deretter defineres som fattige At elever som ikke oppfyller vilkårene for å motta grunnstipend kan søke lån fra Lånekassen etter samme regler som i dag

7 Fra: Troms Unge Høyre Resolusjon nr. 0 Felles kamp mot terrorisme Under den forrige borgerlige regjeringen lå man tett opp mot EUs liste over personer og organisasjoner tilknyttet terrorvirksomhet. Denne praksisen forsvant under den rødgrønne regjeringen Med ny regjering trengs det også nytt ankerfeste i antiterrorpolitikken, og ankerfestet burde naturlig nok ligge opp mot våre europeiske naboland og strategiske allierte. Norge er allerede tett alliert med EUs medlemsland både gjennom EØS-avtalen og NATO og felles kamp mot terrorisme er utelukkende positivt. En tilslutning vil stadfeste Norges holdning om at terrorisme ikke under noen omstendigheter kan brukes som virkemiddel for å nå politiske mål. Kampen mot terrorisme må innbefatte tiltak mot terrorens støtteapparat, så som finansieringskilder og organisasjoner som indirekte støtter opp om terrorgrupper. Som et ledd i denne kampen bør Norge innstille alle økonomiske overføringer til myndigheter som lønner personer og organisasjoner tilknyttet terrorvirksomhet, samt kreve garanti fra myndigheter som beviselig har ført slik praksis tidligere. Unge Høyre vil: Slutte seg opp mot EUs liste over personer og organisasjoner tilknyttet terrorvirksomhet. Innstille alle økonomiske overføringer til myndigheter som beviselig lønner personer og organisasjoner tilknyttet terrorvirksomhet.

8 Fra: Troms Unge Høyre Resolusjon nr. 0 0 Mottaks- og oppfølgingssentre i Norge For mange unge er det ikke alltid så lett å vite hvor man skal henvende seg for å få hjelp med sine narkotikaproblemer. Unge er lette offer for narkotika, og veien fra å være rusfri til å bli rusavhengig er kort, mens veien fra å være rusavhengig til å bli rusfri til tider kan være en kamp mot uendeligheten selv. Det er derfor viktig at de unge i samfunnet som sliter med narkotika får tidlig og god behandling, samt en langsiktig individuell oppfølging av helsevesenet. I 00 anslo Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) at rundt 0 personer i alderen 0 år eksperimenterte eller brukte heroin sporadisk. Dette er tall som er bekymringsverdig, og tall som viser at vi har utfordringer når det gjelder ungdom og narkotika. Rusfeltet har over lengre tid vært preget av uklare ansvarsforhold, oppsplittet tjenestetilbud og lite helhetstenkning. Vi trenger en ny rusmiddelpolitikk i Norge..mars 00 oppnevnte den rødgrønne regjeringen Stoltenberg-utvalget. Utvalget fikk i oppdrag å komme med forslag til hvordan de mest rusavhengige i Norge kunne få bedre hjelp fra helsevesenet. Arbeidet til utvalget resulterte i en rapport som inneholdt ulike forslag til forbedring av norsk narkotikapolitikk. Ett av forslagene i rapporten var å etablere mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) over hele landet. Formålet med disse MOsentrene skal være å sikre at rusavhengige får rask hjelp, et godt behandlingstilbud og en langsiktig individuell oppfølging av ett kompetent rusfaglig og tverrfaglig miljø. Dette er et godt forslag for å sikre en sammenhengende og helhetlig rusbehandling for den enkelte, samt å sørge for mer og bedre samhandling mellom de ulike institusjonene og tjenestene. I Norge finnes det ikke noe landsdekkende tilbud med mottakssentre for ungdommer som sliter med narkotika. I Sverige er det allerede opprettet et eget lavterskel ungdomsmottak som er organisert som en del av helsetjenesten. Her kan ungdommer opp til 0 år sammen med sine familier komme døgnet rundt uten henvisning for å få langsiktig hjelp, råd og veiledning. Slike lavterskel ungdomsmottak kan derfor opprettes i Norge som en del av MOsentrene. Det er viktig at ungdommer som sliter med narkotika ikke blir plassert sammen med tunge rusmisbrukere i behandlingsforløpet, men får behandling sammen med jevnaldrende ungdommer. Det er ingenting som tilsier at behovet for slike ungdomsmottak er mindre i Norge enn i Sverige. Unge Høyre mener at: Det må opprettes egne mottaks- og oppfølgingssentre over hele landet som har ansvaret for hele behandlingsforløpet og vurderingsoppgaven. MO-sentrene skal ha et kompetent tverrfaglig og rusfaglig miljø. Det må opprettes egne ungdomsmottak som en del av MO-sentrene.

9 Fra: Troms Unge Høyre Resolusjon nr. 0 0 Nei til nasjonalt og lokalt tiggeforbud I 00 ble løsgjengerloven opphevet av et enstemmig Storting. Løsgjengerloven gjorde tigging på offentlig sted forbudt i Norge. Hovedbegrunnelsen for at loven ble opphevet i 00 var at samfunnet burde bruke sosiale tiltak og ikke straff for å unngå at mennesker tigger. Nå vil Høyre-FrP-regjeringen åpne opp for at kommuner som ønsker det skal få lov til å innføre lokale tiggeforbud. Det trekkes ofte frem at tiggingen fører med seg andre former for kriminalitet og at tiggerne er ofre for utnytting og organisert kriminalitet. I tillegg skal et forbud sørge for ro og orden samt sikre innbyggernes behov for trygghet i hverdagen. Unge Høyre mener at tiggeforbud, enten det er nasjonalt eller lokalt, er usosialt, lite prinsipielt og usympatisk. Tigging innebærer i realiteten at et menneske ber et annet menneske om økonomisk hjelp. Å be noen om økonomisk hjelp er en grunnleggende rettighet i et samfunn, som ikke bør straffes. Tigging er ikke løsningen for å få mennesker ut av fattigdom, men de mennesker som ønsker å bruke tigging som en inntekt må få muligheten til det uten å måtte risikere å bli fengslet eller bøtelagt. Problematiseringen av tiggingens påfølgende konsekvenser knytter seg ikke nødvendigvis direkte til tiggingen i seg selv. For eksempel er både forsøpling av det offentlige rom, menneskehandel, utnyttelse og tyveri allerede forbudt. Problemet med et tiggeforbud er at det ikke vil bedre situasjonen for tiggerne. Et tiggeforbud vil videre være vanskelig å håndheve. Om fattige mennesker som tigger blir bøtelagt eller satt i fengsel fordi de ber om hjelp, medfører dette at de mister enda mer av sin inntekt og veien til en kriminell løpebane er kort. I kampen mot fattigdom må målet være å få fattige mennesker inni arbeidslivet slik at de kan få seg et fast levebrød. Politiets ressurser bør rettes mot de virkelige problemene, fremfor å kreve bøter fra lokale rusmisbrukere eller tiggere uten mulighet til å betale. At tigging oppfattes som sjenerende kan ikke være et tilstrekkelig argument til å forby aktiviteten. Selv om synlige tegn på fattigdom fortsatt eksisterer erkjenner Unge Høyre at man ikke kan forby alt man ikke liker. Et tiggeforbud vil ikke fjerne roten til problemet, men kun ramme den svake part, nemlig tiggerne selv. Unge Høyre mener at: Det skal ikke innføres nasjonalt forbud mot tigging i Norge Det skal ikke være adgang for norske kommuner til å innføre lokale tiggeforbud, men kommunene kan iverksette lokale tiltak for å holde kontroll med tiggingen

10 Fra: Troms Unge Høyre Resolusjon nr. 0 Organdonasjon redder liv Stadig flere mennesker trenger livreddende organtransplantasjon. Behovet for transplantasjoner øker på grunn av folkesykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og en økende andel eldre i befolkningen. Målet er at mennesker som trenger det, skal få tilbud om organtransplantasjon. Problemet i dag er at mange potensielle organdonorer ikke donerer fordi det tar for lang tid å finne ut om personen er organdonor eller at de pårørende sier nei. I USA kan man skrive på førerkortet sitt om man er organdonor eller ikke. På denne måten vil alle som dør i trafikken raskt føres til sykehuset for å donere organene sine for å redde andres liv eller heve andre pasienters levestandard. I Norge må man ha et grønt og mykt organdonorkort som lett blir ødelagt og som den avdøde ikke nødvendigvis har på seg til enhver tid. Unge Høyre vil følge eksempelet fra USA slik at bilførere i Norge skal ha muligheten til å ha sin donorstatus merket på førerkortet et kort man stort sett alltid bærer på kropp. Unge Høyre vil: Innføre merket OD (Organdonor) på alle førerkort der føreren ønsker å være organdonor Spørre alle førere som tar førerkort om de ønsker å være organdonor

11 Fra: Troms Unge Høyre Resolusjon nr. 0 0 Støtt menneskerettighetene i okkuperte Vest-Sahara FNs operasjon i Vest-Sahara er tause vitner til alvorlige menneskerettighetsovergrep. Men styrken har ikke mandat til å rapportere overgrepene, slik andre FN-tropper innehar. Denne fundamentale mangelen i FN-operasjonens mandat i marokkansk-okkuperte Vest-Sahara må umiddelbart korrigeres.. april 0 framla FNs generalsekretær sin årlige rapport til sikkerhetsrådet. Han ytret bekymring for tortur i marokkanske fengsler og livstidsdommer mot saharawiske aktivister, og tryglet om at menneskerettighetene i Vest-Sahara må overvåkes. «Behovet for en uavhengig, omfattende og permanent overvåkning er akutt», uttaler han. USA, som skriver utkastene til sikkerhetsrådsresolusjonene om Vest-Sahara, tok Ban Ki- Moons appell på ordet. Både USA og Storbritannia jobbet for at overvåkning av menneskerettighetene skal tas med i mandatet. Også saharawienes frigjøringsbevegelse Frente Polisario ønsker en slik endring velkommen. Bare Marokko, og dets nære allierte Frankrike, stritter i mot. Marokko ønsker å beholde muligheten til å undertrykke de saharawiske stemmer som krever sin legitime rett til selvbestemmelse for Vest-Sahara. Mer enn 0 FN-resolusjoner støtter denne retten. Etter spørsmål fra Norge i menneskerettighetsrådet i fjor, uttalte Marokko at de ikke akter å følge internasjonale minstestandarder for registrering av sivilsamfunnsorganisasjoner i Vest-Sahara. Som fast medlem i sikkerhetsrådet, sitter Frankrike på nøkkelen i spørsmålet om FNs involvering i Vest-Sahara. Samtidig som Frankrike snakker høyt om menneskerettigheter i andre sammenhenger, velger de direkte å undergrave menneskerettighetene i okkuperte Vest-Sahara. Hvert år stanser Frankrike forslaget om at FNs operasjon bør få et mandat som lar styrken observere og rapportere på overgrepene i territoriet. Den norske regjeringen har under de rødgrønne hatt ulike meninger om spørsmålet om menneskerettigheter i MINURSO-mandatet. I 0 var man for en slik mandatendring. Unge Høyre mener selvsagt at MINURSO må få et mandat til å rapportere om menneskerettighetsovergrepene i Vest-Sahara, slik FNs generalsekretær, USA, Storbritannia og Frente Polisario krever. I april til neste år skal MINURSO-mandatet opp til ny debatt. Unge Høyre mener Norge må arbeide aktivt fram mot sikkerhetsrådsmøtet for tydelig å uttrykke at FN-operasjonen må få et menneskerettighetsmandat.

12 Unge Høyre ber regjeringen: Arbeide offensivt for at MINURSOs (FN-styrkens) mandat utvides til også å omfatte overvåkning av menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara Kommunisere klart overfor Frankrike at det ikke er akseptabelt å undergrave menneskerettighetene i Vest-Sahara.

13 Fra: Troms Unge Høyre Resolusjon nr. 0 Teknisk allmennfag Teknisk allmennfag (TAF) er et studieprogram på den videregående skole som gir elevene mulighet til å ta fagbrev og samtidig få generell studiekompetanse med fordypning i realfag i løpet av fire år. Studieprogrammet tilbys per dags dato hos få av landets skoler. Tilbudet finnes blant annet på Levanger videregående skole og Verdal videregående skole i Nord- Trøndelag. Tilbakemeldingene både fra elever og bedrifter er gode, og næringslivet, spesielt bygg- og anleggsbransjen ettertrakter flere elever med bakgrunn fra TAF. Teknisk allmennfag er et unikt tilbud som gir eleven en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Elever med bakgrunn fra teknisk allmennfag, fortsetter ofte i høyere utdanning på ingeniørstudier eller andre tekniske studier. Næringslivet etterspør flere ingeniører, og ingeniører som også har yrkesfaglig og mer praktisk rettet utdanning i tillegg, er spesielt ettertraktet. Flere med både teknisk, praktisk og teoretisk bakgrunn vil være med å styrke Norges konkurransekraft. Unge Høyre vil: Styrke og utvide studieprogrammet TAF i videregående skole.

14 Fra: Sogn og Fjordane Unge Høgre Resolusjon nr. 0 Kvalitetssikring av lærebøker I dag er ikkje lærebøker fagleg kvalitetssikra av det offentlege, noko som fører til at det er utgjevarane og forfattarane som vurderer om lærebøkene dekkjer læremåla i læreplanane. Dette er med andre ord ei skjønnsvurdering gjort i kvart enkelt tilfelle utført av ulike personar, som igjen fører til at bøkene har ulik kvalitet. Dette meiner vi er svært uheldig. Tidlegare var bøkene kvalitetssikra av ein komité nedsett av Kunnskapsdepartementet før dei vart utgjevne og kunne takast i bruk. Dette meiner vi sikra ei likare og betre utdanning for elevane fordi bøkene er meir direkte kopla til læreplanane. Det skal ikkje vere slik at elevane i Noreg skal vere avhengige av kvar enkelt forfattar og utgjevar sitt skjønn for å få seg ei god utdanning. Elevar opplev ofte at bøkene ikkje held mål. Nokre gongar opplever faglærarar at dei ikkje kan bestille det beste læremateriellet. For av og til er det ikkje nokon av bøkene dei vurderer som bra nok. Dei må altså ta til takke med å velje den som er minst dårleg. Slik skal det ikkje vere i norsk skule. Vi treng ei kvalitetssikring av læremateriellet for å sikre at elevane våre får best mogeleg utdanning og såleis gjere dei best mogeleg rusta i den stadig meir internasjonale konkurransen. Vi har mange flinke lærarar som gjer sitt beste og dei fortener å ha læreverk som dei kan gjere seg nytte av. Dei skal kunne gjere ein betre jobb med gode læreverk, ikkje ein god jobb trass i dårlege læreverk. Unge Høgre meiner at: Alle lærebøker skal kvalitetssikrast av fagpersonell og Kunnskapsdepartementet før dei kan gjevast ut.

15 Fra: Paul Joakim Sandøy Resolusjon nr. 0 0 Kommunalt bestemt kontantstøtte Kontantstøtten ble innført av Bondevik II-regjeringen med mål om å gi foreldrene reell valgfrihet. Staten bruker hvert år rundt milliarder på å subsidiere barnehagetilbudet, og kontantstøtten er ment å kompensere dem som velger en annen løsning, eller blir tvunget til det på grunn av manglende barnehageplass. De praktiske sidene ved kontantstøtten har blitt grundig debattert de senere årene. For lavtlønte, eller mennesker med utsikt til lave inntekter, kan den utgjøre forskjellen på om det lønner seg å stå i jobb eller ikke, i kombinasjon med andre støtteordninger. Slik sett fungerer kontantstøtten som en pumpe ut av arbeidslivet. Dette er en av stønadene som truer velferdsstatens bærekraft. Innvandrere blir ofte trukket frem i debatten om kontantstøtte. Selv om bildet er nyansert, står innvandrere oftere overfor lavtlønnsyrker enn befolkningen for øvrig. Jobb er nøkkelen til integrering, og det er derfor ingen tvil om at kontantstøtten hemmer integreringen. De prinsipielle sidene ved en statlig kontantstøtte er også problematiske. Barnehagetilbudet er i dag mye større enn da kontantstøtten ble innført, og kommunene har som regel barnehageplass til alle. Kontantstøtten fungerer derfor ikke like mye som et plaster på såret til dem som ikke har fått barnehageplass som tidligere. Dessuten subsidierer ikke staten det å velge bort et velferdsgode på noen andre områder i samfunnet. Det er for eksempel tillat etter opplæringslova med hjemmeundervisning som et alternativ til å gå på skole, uten at staten subsidierer foreldrene som velger det. Likevel kan det tenkes tilfeller hvor kontantstøtte er fornuftig, for eksempel i kommuner med lav barnehagedekning. Det er i slike tilfeller de lokale folkevalgte som er best egnet til å ta beslutningen om kontantstøtten bør innføres for deres innbyggere. En kommunereform må bety mer lokalt selvstyre, og kontantstøtten er et ansvar som kan og bør overlates til kommunene. Unge Høyre vil derfor: Gjøre kontantstøtten til en frivillig kommunal ordning